blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         21st June 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
  32 NUUG)</em></p>
  33
  34 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
  35 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
  36 et maskinlesbar grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
  37 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
  38 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
  39 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
  40 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
  41 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
  42 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
  43 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
  44 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
  45 behov.</p>
  46
  47 <p>Historisk sett gjorde Noark en veldig bra jobb med overgangen fra
  48 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
  49 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt av vi kan og
  50 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
  51 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
  52 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
  53 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
  54 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
  55 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe svarte bokser
  56 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
  57 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
  58 begynner å ta inn over seg.</p>
  59
  60 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
  61 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
  62 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
  63 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
  64 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
  65 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
  66 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
  67 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
  68 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
  69 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side. Det er i en slik
  70 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
  71 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
  72 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
  73 reduseres.  Tenk at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
  74 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
  75 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
  76 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
  77 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
  78 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom så gir det
  79 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
  80 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
  81 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
  82 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
  83 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
  84 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
  85 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
  86 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det små
  87 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
  88 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
  89 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
  90 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
  91 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
  92 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
  93 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt.</p>
  94
  95 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
  96 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
  97 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
  98 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
  99 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 100 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 101 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 102 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 103 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 104 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 105 arkivkjerne:</p>
 106
 107 <p><blockquote>
 108 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 109 </blockquote></p>
 110
 111 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 112 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 113 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 114 dette.  Det betyr at hvis du lærer dete språket for et system, vil det
 115 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en nye måte å søke i
 116 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 117 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 118 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 119 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 120 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 121 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 122 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 123 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 124 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 125 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 126 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 127 forvaltning.</p>
 128
 129 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre
 130 samvirke.  Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer
 131 at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og
 132 klar.  En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å
 133 kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger
 134 spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker
 135 samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før
 136 spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet
 137 forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til
 138 Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst
 139 offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å
 140 redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det
 141 veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har
 142 sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse
 143 oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i
 144 spesifikasjonen.</p>
 145
 146 <p>Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 147 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 148 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 149 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 150 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 151 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 152 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 153 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 154 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 155 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 156 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan væræ talte!
 157 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 158 uavhengig sjekk.</p>
 159
 160 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 161 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til almenheten.
 162 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 163 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 164 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 165 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 166 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 167 fellesfunksjonalitet.</p.
 168
 169 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 170 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 171 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 172 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 173 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 174 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 175 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men nikita er ikke
 176 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 177 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 178 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 179 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 180 om administrativ oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 181 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 182 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 183 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 184 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 185 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 186 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 187 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 188 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 189 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 190
 191 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 192 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 193 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 194 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 195 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 196 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 197 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 198 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 199 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 200 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 201 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 202 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 203 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 204 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 205 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 206 besøke
 207 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 208 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 209 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 210
 211 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 212 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 213 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 214 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 215 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 216 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 217 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 218 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 219 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 220 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 221 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 222 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 223 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 224
 225 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 226 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 227 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 228 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 229 nettleser på
 230 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 231 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 232 påmelding og arkiv på
 233 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 234 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 235 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 236 github,
 237 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 238
 239 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 240 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 241 til min adresse
 242 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 243
 244       </div>
 245       <div class="tags">
 246
 247
 248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 249
 250
 251       </div>
 252     </div>
 253     <div class="padding"></div>
 254
 255     <div class="entry">
 256       <div class="title">
 257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 258       </div>
 259       <div class="date">
 260          4th June 2019
 261       </div>
 262       <div class="body">
 263         <p>Just 15 days ago,
 264 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
 265 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
 266 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
 267 notified that
 268 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
 269 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
 270 addition to this registration, my
 271 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
 272 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
 273 into the official source of that program (pending a new release), and
 274 I've been told by the team behind
 275 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
 276 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
 277 they plan to release this summer around July.</p>
 278
 279 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
 280 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 281 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
 282
 283 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 284 activities, please send Bitcoin donations to my address
 285 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 286
 287       </div>
 288       <div class="tags">
 289
 290
 291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 292
 293
 294       </div>
 295     </div>
 296     <div class="padding"></div>
 297
 298     <div class="entry">
 299       <div class="title">
 300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
 301       </div>
 302       <div class="date">
 303         22nd May 2019
 304       </div>
 305       <div class="body">
 306         <p>This morning,  a new release of
 307 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 308 Noark 5 core project</a> was
 309 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
 310 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 311 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 312 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
 313 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
 314
 315 <ul>
 316
 317   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
 318   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
 319   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
 320   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
 321    the codebase</li>
 322   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
 323    interface standard</li>
 324   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
 325   <li>Small bug fixes and improvements</li>
 326   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
 327    control can be used when generating links</li>
 328   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
 329   <li>Fix name mapping problem</li>
 330   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
 331    is set true. Requires more work to roll out across entire
 332    application.</li>
 333   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
 334   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
 335   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
 336   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
 337   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
 338   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
 339    X-Forwarded-Port</li>
 340   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
 341    Responsibility Principle</li>
 342   <li>Make package name follow directory structure</li>
 343   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
 344   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
 345   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
 346   <li>Fix wrong tablename</li>
 347   <li>Introduce Service layer tests</li>
 348   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
 349   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
 350   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
 351   <li>Update HQL builder for OData</li>
 352   <li>Update OData search capability from webpage</li>
 353
 354 </ul>
 355
 356 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 357 you, please contact us on IRC
 358 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 359 irc.freenode.net</a>) or email
 360 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 361 mailing list</a>).</p>
 362
 363 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 364 activities, please send Bitcoin donations to my address
 365 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 366
 367       </div>
 368       <div class="tags">
 369
 370
 371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 372
 373
 374       </div>
 375     </div>
 376     <div class="padding"></div>
 377
 378     <div class="entry">
 379       <div class="title">
 380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 381       </div>
 382       <div class="date">
 383         20th May 2019
 384       </div>
 385       <div class="body">
 386         <p>As part of my involvement in the work to
 387 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 388 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 389 spent some time the last few months to try to register a
 390 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 391 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 392 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 393 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 394 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 395 and PRONOM code.</p>
 396
 397 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 398 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 399 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 400 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 401 text based file format for geo-spatial vector information used in
 402 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 403 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 404 specification is available in Norwegian from
 405 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 406 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 407 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 408 basis for the XML based
 409 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 410 Markup Language</a>.</p>
 411
 412 <p>I have so far written
 413 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 414 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 415 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 416 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 417 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 418 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 419 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 420 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 421 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 422 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 423 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 424 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 425 files has been handed out from web sites using the
 426 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 427 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 428
 429 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 430 activities, please send Bitcoin donations to my address
 431 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 432
 433       </div>
 434       <div class="tags">
 435
 436
 437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 438
 439
 440       </div>
 441     </div>
 442     <div class="padding"></div>
 443
 444     <div class="entry">
 445       <div class="title">
 446         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 447       </div>
 448       <div class="date">
 449         25th March 2019
 450       </div>
 451       <div class="body">
 452         <p>As part of my involvement with the
 453 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 454 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 455 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 456 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 457 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 458 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 459 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 460 to the text.</p>
 461
 462 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 463 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 464 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 465 approach make it very hard to track changes using a version control
 466 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 467 based UML format with associated command line free software tools on
 468 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 469 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 470 with git, and command line to be able to run it automatically to
 471 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 472 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 473 license, to contribute.</p>
 474
 475 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 476 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 477 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 478 came across a nice
 479 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 480 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 481 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 482 most promising.  After verifying that the packages
 483 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 484 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 485 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 486 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 487 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 488 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 489 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 490 and there.</p>
 491
 492 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 493 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 494 PlantUML) is available in
 495 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 496 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 497 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 498 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 499 publised PDF.</p>
 500
 501 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 502 keeping metadata about archived documents:</p>
 503
 504 <pre>
 505 @startuml
 506 skinparam classAttributeIconSize 0
 507
 508 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 509 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 510 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 511 !include media/uml-class-klasse.iuml
 512 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 513 !include media/uml-class-mappe.iuml
 514 !include media/uml-class-merknad.iuml
 515 !include media/uml-class-registrering.iuml
 516 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 517 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 518 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 519 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 520 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 521
 522 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 523 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 524 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 525 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 526 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 527 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 528 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 529 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 530 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 531 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 532 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 533 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 534 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 535 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 536 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 537 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 538 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 539 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 540 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 541 @enduml
 542 </pre>
 543
 544 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 545 compact, with little redundant information.  The text expresses
 546 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 547 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 548 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 549 PlantUML too.  Here is the content of
 550 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 551
 552 <pre>
 553 @startuml
 554 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 555   +arkivskaperID : string
 556   +arkivskaperNavn : string
 557   +beskrivelse : string [0..1]
 558 }
 559 @enduml
 560 </pre>
 561
 562 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 563 look like:</p>
 564
 565 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 566
 567 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 568 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 569 statements expanded) can be extracted using for example
 570 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 571 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 572 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 573 attributes.</p>
 574
 575 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 576 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 577 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 578 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 579 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 580 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 581 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 582 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 583
 584 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 585 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 586 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 587 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 588 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 589 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 590
 591 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 592 activities, please send Bitcoin donations to my address
 593 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 594
 595       </div>
 596       <div class="tags">
 597
 598
 599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 600
 601
 602       </div>
 603     </div>
 604     <div class="padding"></div>
 605
 606     <div class="entry">
 607       <div class="title">
 608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 609       </div>
 610       <div class="date">
 611         24th March 2019
 612       </div>
 613       <div class="body">
 614         <p>Yesterday,  a new release of
 615 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 616 Noark 5 core project</a> was
 617 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 618 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 619 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 620 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 621 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 622
 623 <ul>
 624   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 625   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 626   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 627   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 628   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 629   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 630   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 631   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 632    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 633    user if the token is expired.</li>
 634   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 635    hateoas links.</li>
 636   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 637    not properly handled.</li>
 638   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 639   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 640    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 641    and ods.</li>
 642   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 643   <li>Minor bug fixes.</li>
 644
 645 </ul>
 646
 647 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 648 you, please contact us on IRC
 649 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 650 irc.freenode.net</a>) or email
 651 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 652 mailing list</a>).</p>
 653
 654 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 655 activities, please send Bitcoin donations to my address
 656 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 657
 658       </div>
 659       <div class="tags">
 660
 661
 662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 663
 664
 665       </div>
 666     </div>
 667     <div class="padding"></div>
 668
 669     <div class="entry">
 670       <div class="title">
 671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 672       </div>
 673       <div class="date">
 674         11th March 2019
 675       </div>
 676       <div class="body">
 677         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 678 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 679 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 680 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 681 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 682 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 683 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 684
 685 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 686 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 687 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 688 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 689 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 690 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 691 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 692 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 693 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 694 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 695 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 696 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 697 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 698
 699 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 700 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 701 gikk igang med å lage noe de kalte
 702 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 703 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 704 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 705 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 706 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 707 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 708 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 709 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 710
 711 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 712 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 714 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 715 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 716 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 717 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 718 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 719
 720 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 721 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 722 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 723 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 724 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 725 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 726 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 727 henvendelsene.</p>
 728
 729 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 730 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 731 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 732 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 733 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 734 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 735 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 736 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 737 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 738 å sikre samhandling.</p>
 739
 740 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 741 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 742 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 743 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 744 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 745 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 746 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 747 spesifikasjonen.</p>
 748
 749 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 750 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 751 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 752 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 753 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 754 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 755 å
 756 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 757 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 758 PDF-utgaven.</p>
 759
 760 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 761 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 762 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 763 Github i andre sammenhenger.</p>
 764
 765 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 766 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 767 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 768 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 769 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 770 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 771 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 772 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 773 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 774 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 775 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 776 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 777 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 778 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 779 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 780 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 781 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 782 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 783 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 784 godkjenning.</p>
 785
 786 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 787 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 788 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 789 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 790 &quot;klones&quot; er
 791 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 792
 793 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 794 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 795 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 796 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 797 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 798 tilgjengelig som utfordring
 799 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 800
 801 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 802 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 803 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 804 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 805 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 806 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 807 MacOSX.</p>
 808
 809 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 810 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 811 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 812 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 813 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 814 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 815 stiller.  Blir du med?</p>
 816
 817 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 818 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 819 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 820 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 821 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 822 innom
 823 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 824 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 825
 826 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 827 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 828 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 829 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 830 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 831 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 832 verktøyet er tilgjengelig fra
 833 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 834 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 835 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 836 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 837 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 838 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 839 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 840 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 841 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 842
 843 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 844 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 845 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 846 enda bedre?</p>
 847
 848       </div>
 849       <div class="tags">
 850
 851
 852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 853
 854
 855       </div>
 856     </div>
 857     <div class="padding"></div>
 858
 859     <div class="entry">
 860       <div class="title">
 861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 862       </div>
 863       <div class="date">
 864          9th December 2018
 865       </div>
 866       <div class="body">
 867         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 868 talk by Scott Helme titled
 869 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 870 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 871 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 872 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 873 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 874 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 875
 876 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 877 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 878 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 879 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 880 from random sites on the Internet, like the one
 881 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 882 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 883
 884 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 885 to take some control over the information leak that occur when
 886 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 887 sites are not using CSP?  It is being
 888 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 889 days, and is supposed by most web browsers</p>
 890
 891 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 892 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 893 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 894 Frikanalen web site soon.</p>
 895
 896 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 897 activities, please send Bitcoin donations to my address
 898 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 899
 900       </div>
 901       <div class="tags">
 902
 903
 904         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 905
 906
 907       </div>
 908     </div>
 909     <div class="padding"></div>
 910
 911     <div class="entry">
 912       <div class="title">
 913         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 914       </div>
 915       <div class="date">
 916          1st November 2018
 917       </div>
 918       <div class="body">
 919         <p>As part of my involvement in
 920 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 921 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 922 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 923 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 924 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 925 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 926 In the process, I had a look at the various attachments included in
 927 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 928 that one of the most common attachment formats do not have
 929 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 930 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 931 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 932 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 933 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 934 would be better if one official MIME type were registered and used
 935 everywhere.</p>
 936
 937 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 938 up the topic on
 939 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 940 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 941 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 942 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 943 to join the discussion?</p>
 944
 945 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 946 activities, please send Bitcoin donations to my address
 947 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 948
 949       </div>
 950       <div class="tags">
 951
 952
 953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 954
 955
 956       </div>
 957     </div>
 958     <div class="padding"></div>
 959
 960     <div class="entry">
 961       <div class="title">
 962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
 963       </div>
 964       <div class="date">
 965         18th October 2018
 966       </div>
 967       <div class="body">
 968         <p>This morning, the new release of the
 969 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 970 Noark 5 core project</a> was
 971 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
 972 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 973 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 974 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
 975 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
 976
 977 <ul>
 978   <li>Fix typos in REL names</li>
 979   <li>Tidy up error message reporting</li>
 980   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
 981   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
 982   <li>Fix error reporting</li>
 983   <li>Code tidy-up</li>
 984   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
 985       race conditions</li>
 986   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
 987   <li>Update methods to make them null-safe</li>
 988   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
 989   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
 990   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
 991   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
 992   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
 993   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
 994   <li>Adding concept description of mail integration</li>
 995   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
 996   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
 997   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
 998   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
 999   <li>Improve parse error reporting.</li>
1000   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1001   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1002   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1003   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1004   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1005   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1006   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1007   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1008   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1009   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1010    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1011   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1012   <li>Updated web GUI:
1013      <ul>
1014        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1015        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1016        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1017        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1018      </ul></li>
1019 </ul>
1020
1021 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1022 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1023 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1024
1025 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1026 you, please contact us on IRC
1027 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1028 irc.freenode.net</a>) or email
1029 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1030 mailing list</a>).</p>
1031
1032 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1033 activities, please send Bitcoin donations to my address
1034 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1035
1036       </div>
1037       <div class="tags">
1038
1039
1040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1041
1042
1043       </div>
1044     </div>
1045     <div class="padding"></div>
1046
1047     <div class="entry">
1048       <div class="title">
1049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1050       </div>
1051       <div class="date">
1052         10th June 2017
1053       </div>
1054       <div class="body">
1055         <p>I am very happy to report that the
1056 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1057 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1058 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1059 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1060 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1061
1062 <ul>
1063
1064  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1065  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1066    correspondencepartInternal</li>
1067  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1068    regualr basis.</li>
1069  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1070  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1071    available via URLs in _links.</li>
1072  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1073  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1074  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1075  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1076  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1077  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1078  <li>Added support for docker container images.</li>
1079  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1080  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1081  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1082  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1083  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1084  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1085  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1086  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1087    style.</li>
1088  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1089  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1090  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1091  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1092    to the official names.</li>
1093  <li>...</li>
1094
1095 </ul>
1096
1097 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1098 on irc.freenode.net) or email
1099 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1100 mailing list).</p>
1101
1102       </div>
1103       <div class="tags">
1104
1105
1106         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1107
1108
1109       </div>
1110     </div>
1111     <div class="padding"></div>
1112
1113     <div class="entry">
1114       <div class="title">
1115         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1116       </div>
1117       <div class="date">
1118          7th June 2017
1119       </div>
1120       <div class="body">
1121         <p><em>This is a copy of
1122 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1123 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1124 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1125 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1126 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1127 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1128
1129 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1130 stored in Noark 5.
1131 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1132 timestamps</a> can be used to verify that some information
1133 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1134 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1135 the documents in the archive.</p>
1136
1137 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1138 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1139 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1140 stamping?</p>
1141
1142 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1143 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1144 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1145 attributes:</p>
1146
1147 <ul>
1148
1149 <li>format -> "RFC3161"
1150 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1151 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1152 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1153
1154 </ul>
1155
1156 <p>This assume a service following
1157 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1158 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1159 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1160 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1161 variants/renderings of a dokument attached to a given
1162 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1163 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1164 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1165 itself.</p>
1166
1167 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1168 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1169 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1170 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1171 compromised.</p>
1172
1173 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1174 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1175 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1176 above).</p>
1177
1178 <p><blockquote><pre>
1179 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1180   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1181       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1182 </pre></blockquote></p>
1183
1184 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1185 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1186
1187 <p><blockquote><pre>
1188 wget -O ca-cert.txt \
1189   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1190 </pre></blockquote></p>
1191
1192 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1193 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1194 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1195 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1196 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1197
1198 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1199
1200 <p><blockquote><pre>
1201 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1202   -CAfile ca-cert.txt -text
1203 </pre></blockquote></p>
1204
1205 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1206 the Noark 5 specification?</p>
1207
1208       </div>
1209       <div class="tags">
1210
1211
1212         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1213
1214
1215       </div>
1216     </div>
1217     <div class="padding"></div>
1218
1219     <div class="entry">
1220       <div class="title">
1221         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1222       </div>
1223       <div class="date">
1224         27th April 2017
1225       </div>
1226       <div class="body">
1227         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1228 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1229 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1230 formater det er greit å arkivere i
1231 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1232 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1233
1234 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1235 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1236 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1237 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1238 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1239 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1240 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1241 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1242 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1243 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1244 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1245 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1246 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1247 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1248
1249 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1250 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1251 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1252
1253 <p><blockquote>
1254
1255   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1256   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1257   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1258   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1259   forskrift).</p>
1260
1261   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1262   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1263   RFC 5322,
1264   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1265   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1266   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1267   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1268
1269 </blockquote></p>
1270
1271 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1272 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1273 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1274 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1275 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1276 fremdriften på web</a>.</p>
1277
1278 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1279   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1280   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1281
1282       </div>
1283       <div class="tags">
1284
1285
1286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1287
1288
1289       </div>
1290     </div>
1291     <div class="padding"></div>
1292
1293     <div class="entry">
1294       <div class="title">
1295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1296       </div>
1297       <div class="date">
1298         19th March 2017
1299       </div>
1300       <div class="body">
1301         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1302 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1303 keeping an electronic archive of government documents.
1304 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1305 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1306 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1307 specification document a REST web service for storing, searching and
1308 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1309 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1310 Unix User Group
1311 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1312 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1313 and hope it can make it possible for the government archives in the
1314 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1315 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1316 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1317 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1318 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1319 itches.</p>
1320
1321 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1322 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1323 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1324 irc.freenode.net</a>) and
1325 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1326 project mailing list</a>.</p>
1327
1328 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1329 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1330 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1331 completed an implementation of a command line tool
1332 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1333 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1334 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1335 files while asking the user to select which one to use if more than
1336 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1337 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1338 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1339 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1340 a test run directly after populating the database with test data using
1341 our API tester:</p>
1342
1343 <p><blockquote><pre>
1344 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1345 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1346 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1347
1348  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1349  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1350 Select which mappe you want (or search term): 0
1351 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1352   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1353   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1354 ~/src//noark5-tester$
1355 </pre></blockquote></p>
1356
1357 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1358 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1359 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1360 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1361
1362 <p>In the project, I have been mostly working on
1363 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1364 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1365 tester currently use
1366 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1367 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1368 operations and objects match the specification, as well as trying to
1369 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1370 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1371 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1372 specification.</p>
1373
1374 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1375 defects we have collected so far while implementing the web service.
1376 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1377 and we have
1378 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1379 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1380 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1381 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1382 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1383 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1384
1385 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1386 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1387 that want to test the current code base.  The API tester is
1388 implemented in Python.</p>
1389
1390       </div>
1391       <div class="tags">
1392
1393
1394         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1395
1396
1397       </div>
1398     </div>
1399     <div class="padding"></div>
1400
1401     <div class="entry">
1402       <div class="title">
1403         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1404       </div>
1405       <div class="date">
1406         21st February 2017
1407       </div>
1408       <div class="body">
1409         <p>I just noticed
1410 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1411 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1412 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1413 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1414 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1415 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1416 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1417 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1418 have content with no defined interpretation in the standard, which
1419 lead to a question and an idea.</p>
1420
1421 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1422 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1423 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1424 to have such tool available when considering to approve the use of
1425 OOXML.  I'm aware of the
1426 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1427 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1428 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1429 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1430
1431       </div>
1432       <div class="tags">
1433
1434
1435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1436
1437
1438       </div>
1439     </div>
1440     <div class="padding"></div>
1441
1442     <div class="entry">
1443       <div class="title">
1444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1445       </div>
1446       <div class="date">
1447          4th January 2017
1448       </div>
1449       <div class="body">
1450         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1451 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1452 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1453 turning on and off an event set become slower and slower the more
1454 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1455 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1456 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1457 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1458 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1459 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1460 consumption.  The
1461 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1462 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1463 github.  The system is written in Python and depend on
1464 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1465 module</a>.</p>
1466
1467 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1468 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1469 generate a set of new files, one file per component type per year for
1470 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1471 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1472 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1473
1474 <p>This is what a test run can look like:
1475
1476 <p><pre>
1477 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1478 Found 3612 vevents
1479 Found 6 vtodos
1480 Found 2 vjournals
1481 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1482 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1483 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1484 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1485 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1486 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1487 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1488 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1489 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1490 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1491 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1492 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1493 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1494 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1495 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1496 %
1497 </pre></p>
1498
1499 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1500 written with names derived from the original file.  If you are happy
1501 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1502 the the others can be archived or imported as historical calendar
1503 collections.</p>
1504
1505 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1506 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1507 it make sense to split different entry types into separate files or
1508 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1509 interesting, please get in touch. :)</p>
1510
1511 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1512 activities, please send Bitcoin donations to my address
1513 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1514
1515       </div>
1516       <div class="tags">
1517
1518
1519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1520
1521
1522       </div>
1523     </div>
1524     <div class="padding"></div>
1525
1526     <div class="entry">
1527       <div class="title">
1528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1529       </div>
1530       <div class="date">
1531         19th March 2016
1532       </div>
1533       <div class="body">
1534         <p>Back in 2013 I proposed
1535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1536 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1537 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1538 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1539 for name and address, but any format would work.  I did not do
1540 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1541 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1542 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1543
1544 <p>This was the background when I came across a proposal and
1545 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1546 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1547 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1548 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1549 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1550 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1551 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1552 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1553
1554 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1555 {
1556  "vh":500.00,
1557  "vm":0,
1558  "vl":0,
1559  "uqr":1,
1560  "tp":1,
1561  "nme":"Din Leverandør",
1562  "cc":"NO",
1563  "cid":"997912345 MVA",
1564  "iref":"12300001",
1565  "idt":"20151022",
1566  "ddt":"20151105",
1567  "due":2500.0000,
1568  "cur":"NOK",
1569  "pt":"BBAN",
1570  "acc":"17202612345",
1571  "bc":"BIENNOK1",
1572  "adr":"0313 OSLO"
1573 }
1574 </pre></p>
1575
1576 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1577 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1578 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1579 have most of the information needed to handle accounting and payment
1580 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1581 Norway.</p>
1582
1583 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1584 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1585 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1586 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1587 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1588 protection for this format, and that there were no copyright based
1589 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1590 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1591 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1592 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1593 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1594 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1595 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1596 with patents, there is always
1597 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1598 chance of getting sued...</a></p>
1599
1600 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1601 independent standard organization to give others more confidence that
1602 they would participate in the standardization process on equal terms
1603 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1604 to work with banks to try to get more users of the format, and
1605 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1606 they conclude that using an open standard organisation like
1607 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1608 maintain such specification.</p>
1609
1610 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1611 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1612 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1613 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1614 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1615 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1616 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1617 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1618 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1619 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1620 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1621 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1622 provide the payment information.  There is also the
1623 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1624 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1625 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1626 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1627 format on invoices.  I have not been able to track down a
1628 specification for this format, because of my limited language skill
1629 sets.</p>
1630
1631       </div>
1632       <div class="tags">
1633
1634
1635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1636
1637
1638       </div>
1639     </div>
1640     <div class="padding"></div>
1641
1642     <div class="entry">
1643       <div class="title">
1644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1645       </div>
1646       <div class="date">
1647          7th July 2015
1648       </div>
1649       <div class="body">
1650         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1652 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1653 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1654 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1655 does not.</p>
1656
1657 <p>I started by asking for more information about the various
1658 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1659 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1660 did not need a license for streaming H.264 video:
1661
1662 <p><blockquote>
1663
1664 <p>According to
1665 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1666 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1667 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1668 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1669 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1670 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1671
1672 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1673 PDF named
1674 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1675 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1676 fees:</p>
1677
1678 <ul>
1679  <li>Where End User pays for AVC Video
1680   <ul>
1681    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1682      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1683      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1684      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1685
1686    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1687      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1688   </ul></li>
1689
1690  <li>Where remuneration is from other sources
1691   <ul>
1692    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1693      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1694      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1695
1696    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1697      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1698   </ul></li>
1699 </ul>
1700
1701 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1702 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1703 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1704 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1705 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1706 the license terms for AVC/H.264?</p>
1707
1708 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1709 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1710 subscription is required and no payment is required from end users to
1711 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1712 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1713 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1714 access to personalized services?</p>
1715
1716 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1717 Internet.</p>
1718 </blockquote></p>
1719
1720 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1721 with the MPEG LA:</p>
1722
1723 <p><blockquote>
1724 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1725 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1726
1727 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1728 which provides coverage under patents that are essential for use of
1729 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1730 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1731 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1732 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1733 paying the applicable royalties.</p>
1734
1735 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1736 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1737 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1738 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1739 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1740 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1741 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1742 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1743 free online account in order to receive a customized offering of free
1744 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1745 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1746 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1747
1748 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1749 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1750 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1751 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1752 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1753 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1754 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1755
1756 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1757 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1758 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1759 subject to the applicable royalties.</p>
1760
1761 <p>For your reference, I have attached
1762 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1763 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1764 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1765 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1766 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1767 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1768 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1769 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1770 be used for execution.</p>
1771
1772 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1773 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1774 free to contact me directly.</p>
1775 </blockquote></p>
1776
1777 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1778 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1779 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1780 But I still had a few questions:</p>
1781
1782 <p><blockquote>
1783 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1784 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1785 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1786 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1787 typically look similar to this:
1788
1789 <p><blockquote>
1790   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1791   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1792   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1793   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1794   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1795   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1796   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1797   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1798 </blockquote></p>
1799
1800 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1801 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1802 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1803 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1804 MPEG LAs view on this?</p>
1805 </blockquote></p>
1806
1807 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1808 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1809
1810 <p><blockquote>
1811
1812 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1813 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1814 reads:</p>
1815
1816 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1817 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1818 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1819 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1820 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1821 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1822 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1823 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1824
1825 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1826 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1827 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1828 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1829 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1830 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1831 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1832 Product as their own branded AVC Product).</p>
1833
1834 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1835 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1836 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1837 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1838 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1839 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1840 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1841 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1842 Products by the licensed supplier.</p>
1843
1844 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1845 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1846 Norway.</p>
1847
1848 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1849 assistance, just let me know.</p>
1850 </blockquote></p>
1851
1852 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1853 asked for more information:</p>
1854
1855 <p><blockquote>
1856
1857 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1858 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1859 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1860 list available from &lt;URL:
1861 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1862 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1863 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1864 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1865 to that are relevant for Norway?</p>
1866
1867 </blockquote></p>
1868
1869 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1870 in that list:</p>
1871
1872 <p><blockquote>
1873
1874 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1875 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1876 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1877 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1878 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1879 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1880 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1881 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1882 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1883
1884 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1885 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1886 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1887 coverage under the AVC License even if such products or video are
1888 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1889 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1890 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1891 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1892 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1893 Portfolio Patents.</p>
1894 </blockquote></p>
1895
1896 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1897 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1898 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1899 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1900 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1901 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1902 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1903 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1904 the patents are not valid in Norway?</p>
1905
1906       </div>
1907       <div class="tags">
1908
1909
1910         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1911
1912
1913       </div>
1914     </div>
1915     <div class="padding"></div>
1916
1917     <div class="entry">
1918       <div class="title">
1919         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1920       </div>
1921       <div class="date">
1922         10th June 2015
1923       </div>
1924       <div class="body">
1925         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1926 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1927 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1928 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1929 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1930 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1931 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1932 med MPEG LA?":</p>
1933
1934 <p><blockquote>
1935 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1936 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1937 det er behov for en patentavtale med
1938 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1939 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1940 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1941
1942 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1943
1944 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1945 for patentavtale?</p>
1946
1947 <p>I følge en artikkel på
1948 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1949 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1950 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1951 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1952 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1953 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1954 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
1955 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1956 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
1957
1958 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1959 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1960 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1961 med MPEG LA.</p>
1962
1963 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1964 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1965 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
1966 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
1967 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1968 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1969 formatet.</p>
1970
1971 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1972 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1973 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
1974 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
1975 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1976 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
1977
1978 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1979 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1980 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1981 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1982 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1983 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1984 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
1985 </blockquote></p>
1986
1987 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1988 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1989 2015-06-09:</p>
1990
1991 <p><blockquote>
1992 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1993 svare på dette.</p>
1994
1995 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1996 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
1997 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1998 noen patentavtale.</p>
1999
2000 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2001
2002 <p>Med vennlig hilsen
2003 <br>Gunn Helen Berg
2004 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2005
2006 <p>NRK
2007 <br>Strategidivisjonen
2008 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2009 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2010 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2011 </blockquote></p>
2012
2013 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2014 oppfølgerepost tilbake:
2015
2016 <p><blockquote>
2017 <p>[Gunn Helen Berg]
2018 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2019 <br>> kunne svare på dette.</p>
2020
2021 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2022
2023 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2024 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2025 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2026 <br>> patentavtale.
2027 <br>>
2028 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2029
2030 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2031 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2032 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2033 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2034 at NRK trenger en lisens.</p>
2035
2036 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2037 Video" konkret betyr, men i følge en
2038 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2039 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2040 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2041 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2042 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2043 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2044 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2045 pressemeldingen.</p>
2046
2047 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2048 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2049 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2050 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2051 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2052 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2053 sending?</p>
2054
2055 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2056
2057 <ul>
2058
2059 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2060    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2061    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2062    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2063    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2064
2065 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2066    for patentavtale?</li>
2067
2068 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2069    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2070    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2071
2072 </ul>
2073 </blockquote></p>
2074
2075 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2076 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2077 NRK:</p>
2078
2079 <p><blockquote>
2080 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2081
2082 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2083 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2084 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2085 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2086 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2087 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2088 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2089 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2090 ikke av forbrukerne.</p>
2091
2092 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2093
2094 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2095 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2096 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2097 sluttbrukere.</p>
2098
2099 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2100
2101 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2102 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2103 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2104 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2105 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2106 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2107 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2108 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2109 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2110 royalty-bearing.”</p>
2111
2112 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2113 MPEG LA.</p>
2114
2115 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2116 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2117 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2118 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2119 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2120 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2121 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2122 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2123 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2124 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2125
2126 <p>Vennlig hilsen
2127 <br>Geir Børdalen</p>
2128
2129 <p>________________________________________
2130 <br>Geir Børdalen
2131 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2132 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2133 <br>NRK medietjenester
2134 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2135 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2136 <br>nrk.no
2137 </blockquote></p>
2138
2139 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2140 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2141 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2142
2143 <p><blockquote>
2144 <p>[Geir Børdalen]
2145 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2146
2147 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2148 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2149
2150 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2151 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2152 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2153 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2154 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2155 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2156 finnes?<p>
2157
2158 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2159 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2160 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2161 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2162 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2163 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2164 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2165 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2166 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2167
2168 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2169 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2170 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2171 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2172 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2173 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2174 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2175 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2176 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2177 dekker er beskrevet?</p>
2178
2179 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2180 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2181 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2182 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2183 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2184 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2185 gjelder for NRK?</p>
2186 </blockquote></p>
2187
2188 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2189 føljetongen:</p>
2190
2191 <p><blockquote>
2192 <p>Hei igjen</p>
2193
2194 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2195 dessverre ikke gi deg).<p>
2196
2197 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2198 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2199 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2200
2201 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2202 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2203 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2204 ikke var del i dette.</p>
2205
2206 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2207
2208 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2209 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2210 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2211 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2212 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2213 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2214 kommunisert i forrige epost.</p>
2215
2216 <p>Mvh
2217 <br>Geir Børdalen</p>
2218 </blockquote></p>
2219
2220 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2221 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2222 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2223 så langt:</p>
2224
2225 <p><blockquote>
2226 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2227 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2228
2229 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2230 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2231 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2232 dem.</p>
2233
2234 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2235 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2236 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2237 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2238 </blockquote></p>
2239
2240 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2241 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2242 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2243 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2244
2245       </div>
2246       <div class="tags">
2247
2248
2249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2250
2251
2252       </div>
2253     </div>
2254     <div class="padding"></div>
2255
2256     <div class="entry">
2257       <div class="title">
2258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2259       </div>
2260       <div class="date">
2261         16th November 2014
2262       </div>
2263       <div class="body">
2264         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2265 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2266 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2267 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2268 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2269 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2270 innsynsforespørsel fikk tak i
2271 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2272 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2273 Linnestad).</p>
2274
2275 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2276
2277 <p><blockquote>
2278 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2279
2280 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2281 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2282 og FLAC.</p>
2283
2284 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2285 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2286 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2287 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2288 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2289 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2290 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2291 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2292 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2293 enn USA.</p>
2294
2295 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2296 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2297 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2298 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2299 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2300 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2301 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2302 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2303 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2304
2305 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2306 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2307 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2308 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2309 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2310 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2311 avvises.</p>
2312
2313 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2314 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2315 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2316
2317 </blockquote></p>
2318
2319 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2320 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2321 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2322 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2323 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2324 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2325 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2326
2327       </div>
2328       <div class="tags">
2329
2330
2331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2332
2333
2334       </div>
2335     </div>
2336     <div class="padding"></div>
2337
2338     <div class="entry">
2339       <div class="title">
2340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2341       </div>
2342       <div class="date">
2343         25th August 2014
2344       </div>
2345       <div class="body">
2346         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2347 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2348 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2349 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2350 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2351 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2352 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2353 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2354 am not sure.
2355 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2356 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2357 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2358 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2359 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2360 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2361 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2362 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2363 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2364 licenses are.</p>
2365
2366 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2367 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2368 end user</a>
2369 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2370 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2371
2372 <p><blockquote>
2373 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2374 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2375
2376 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2377 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2378 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2379 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2380 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2381 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2382 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2383 use. Additional information including that relating to promotional,
2384 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2385 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2386 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2387 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2388 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2389 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2390 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2391 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2392 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2393 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2394
2395 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2396 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2397
2398 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2399 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2400 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2401 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2402 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2403 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2404 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2405 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2406 </blockquote></p>
2407
2408 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2409 personal or non-commercial purposes.</p>
2410
2411 <p>The Sorenson Media software have
2412 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2413
2414 <p><blockquote>
2415
2416 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2417 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2418 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2419 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2420 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2421 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2422 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2423 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2424 shall be implied for any other use. Additional information including
2425 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2426 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2427 http://www.mpegla.com.</p>
2428
2429 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2430 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2431 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2432 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2433 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2434 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2435 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2436 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2437 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2438 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2439 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2440 additional details.</p>
2441
2442 </blockquote></p>
2443
2444 <p>Some free software like
2445 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2446 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2447 not have any such terms included, so for those, there is no
2448 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2449
2450       </div>
2451       <div class="tags">
2452
2453
2454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2455
2456
2457       </div>
2458     </div>
2459     <div class="padding"></div>
2460
2461     <div class="entry">
2462       <div class="title">
2463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2464       </div>
2465       <div class="date">
2466         26th November 2013
2467       </div>
2468       <div class="body">
2469         <p>Jeg
2470 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2471 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2472 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2473 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2474 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2475 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2476 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2477 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2478
2479 <ul>
2480
2481 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2482
2483 <li>2013-11-25
2484   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2485   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2486
2487 <li>2013-11-25
2488   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2489   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2490
2491 <li>2013-11-25
2492   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2493   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2494
2495 <li>2013-05-29
2496   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2497   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2498
2499 <li>2013-05-23
2500   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2501   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2502
2503 <li>2013-05-22
2504   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2505   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2506
2507 <li>2013-05-15
2508   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2509   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2510
2511 </ul>
2512
2513 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2514 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2515 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2516 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2517 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2518 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2519 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2520 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2521 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2522 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2523 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2524 med universitetet.</p>
2525
2526 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2527 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2528 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2529 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2530 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2531 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2532 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2533 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2534 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2535
2536 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2537 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2538 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2539 personer som har signert.</p>
2540
2541       </div>
2542       <div class="tags">
2543
2544
2545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2546
2547
2548       </div>
2549     </div>
2550     <div class="padding"></div>
2551
2552     <div class="entry">
2553       <div class="title">
2554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2555       </div>
2556       <div class="date">
2557          3rd June 2013
2558       </div>
2559       <div class="body">
2560         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2561 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2562 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2563 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2564 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2565 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2566 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2567 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2568 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2569 personer har signert.  Prosjektet
2570 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2571 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2572 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2573 prosjektet
2574 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2575 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2576
2577 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2578 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2579
2580 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2581 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2582
2583 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2584 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2585 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2586 tjent med å selv
2587 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2588 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2589
2590 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2591 fått med meg:</p>
2592
2593 <ul>
2594
2595 <li>2013-05-29
2596   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2597   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2598
2599 <li>2013-05-23
2600   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2601   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2602
2603
2604 <li>2013-05-22
2605   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2606   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2607
2608
2609 <li>2013-05-15
2610   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2611   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2612
2613 </ul>
2614
2615
2616
2617       </div>
2618       <div class="tags">
2619
2620
2621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2622
2623
2624       </div>
2625     </div>
2626     <div class="padding"></div>
2627
2628     <div class="entry">
2629       <div class="title">
2630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2631       </div>
2632       <div class="date">
2633          9th April 2013
2634       </div>
2635       <div class="body">
2636         <p>For cirka en måned siden
2637 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2638 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2639 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2640 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2641 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2642 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2643
2644 <ul>
2645
2646 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2647
2648 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2649
2650 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2651
2652 </ul>
2653
2654 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2655 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2656 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2657 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2658 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2659 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2660 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2661
2662 <ul>
2663
2664 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2665
2666 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2667
2668 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2669
2670 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2671
2672 </ul>
2673
2674 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2675 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2676 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2677 fra katalogen.</p>
2678
2679       </div>
2680       <div class="tags">
2681
2682
2683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2684
2685
2686       </div>
2687     </div>
2688     <div class="padding"></div>
2689
2690     <div class="entry">
2691       <div class="title">
2692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2693       </div>
2694       <div class="date">
2695         18th March 2013
2696       </div>
2697       <div class="body">
2698         <p>I
2699 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2700 høring</a> om
2701 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2702 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2703 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2704 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2705 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2706 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2707 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2708 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2709 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2710 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2711 dokument
2712 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2713 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2714 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2715
2716 <p><blockquote>
2717 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2718 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2719 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2720 </blockquote></p>
2721
2722 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2723 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2724 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2725 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2726 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2727 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2728 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2729 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2730 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2731 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2732 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2733 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2734 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2735 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2736 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2737 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2738 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2739
2740 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2741 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2742 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2743 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2744 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2745
2746 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2747 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2748 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2749 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2750 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2751 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2752 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2753 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2754 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2755 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2756 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2757
2758       </div>
2759       <div class="tags">
2760
2761
2762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2763
2764
2765       </div>
2766     </div>
2767     <div class="padding"></div>
2768
2769     <div class="entry">
2770       <div class="title">
2771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2772       </div>
2773       <div class="date">
2774         12th February 2013
2775       </div>
2776       <div class="body">
2777         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2778 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2779 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2780 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2781 electronic invoices without an agreement with one of these
2782 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2783 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2784 solution would be to just transfer the invoice information directly
2785 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2786 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2787 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2788 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2789 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2790 content of the code could be anything, but I would go with
2791 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2792 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2793
2794 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2795 information can be included using such extentions.  For example an
2796 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2797 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2798 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2799 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2800 fields:</p>
2801
2802 <p><pre>
2803 X-INVOICE-NUMBER:1
2804 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2805 X-INVOICE-KID:123412341234
2806 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2807 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2808 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2809 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2810 </pre></p>
2811
2812 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2813 answer regarding
2814 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2815 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2816 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2817 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2818
2819 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2820
2821 <p><pre>
2822 BEGIN:VCARD
2823 VERSION:2.1
2824 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2825 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2826 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2827 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2828 REV:20130212T095000Z
2829 X-INVOICE-NUMBER:1
2830 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2831 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2832 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2833 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2834 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2835 END:VCARD
2836 </pre></p>
2837
2838 <p>The resulting QR code created using
2839 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2840 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2841 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2842 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2843 system.</p>
2844
2845 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2846
2847 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2848 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2849 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2850 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2851
2852 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2853 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2854
2855       </div>
2856       <div class="tags">
2857
2858
2859         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2860
2861
2862       </div>
2863     </div>
2864     <div class="padding"></div>
2865
2866     <div class="entry">
2867       <div class="title">
2868         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2869       </div>
2870       <div class="date">
2871         26th October 2012
2872       </div>
2873       <div class="body">
2874         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2875 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2876 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2877 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2878 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2879 is an member organisation for us in Norway interested in free
2880 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2881 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2882 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2883 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2884 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2885 it every time.</p>
2886
2887 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2888 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2889 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2890 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2891 Takes Us Down</a>" (longer version also
2892 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2893 from his own site</a>), where he report what he found when he
2894 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2895 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2896 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2897 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2898 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2899
2900 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2901 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2902 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2903 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2904 article: First the unplanned outage:
2905
2906 <blockquote><pre>
2907 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2908 Severity:    Critical (Unplanned)
2909 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2910 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2911 Duration:    40 minutes
2912 Scope:       Exchange 2003
2913 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2914              a cluster failover.
2915
2916 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2917              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2918 Technician:  [xxx]
2919 </pre></blockquote>
2920
2921 Next the planned outage:
2922
2923 <blockquote><pre>
2924 Subject:     H Building Switch Upgrades
2925 Severity:    Major (Planned)
2926 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2927 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2928 Duration:    10 hours
2929 Scope:       H2 Transport
2930 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2931              stations. We will replace these with newer Catalyst
2932              4510s.
2933 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2934              this work. Afterward, they will have gigabit
2935              connectivity.
2936 Technician:  [xxx]
2937 </pre></blockquote>
2938
2939 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2940 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2941 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2942 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2943 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2944 format listed above).  There are also other issues with the format
2945 that could be improved, read the article for the details.</p>
2946
2947 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2948 good idea that I would like to get it implemented here at the
2949 university too.  We do register
2950 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2951 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2952 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2953 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2954 for other sites to consider too?</p>
2955
2956       </div>
2957       <div class="tags">
2958
2959
2960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2961
2962
2963       </div>
2964     </div>
2965     <div class="padding"></div>
2966
2967     <div class="entry">
2968       <div class="title">
2969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2970       </div>
2971       <div class="date">
2972          1st October 2012
2973       </div>
2974       <div class="body">
2975         <p>Som jeg
2976 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2977 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2978 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2979 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2980 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2981
2982 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2983 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2984 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2985 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2986 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2987 dag.</p>
2988
2989       </div>
2990       <div class="tags">
2991
2992
2993         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2994
2995
2996       </div>
2997     </div>
2998     <div class="padding"></div>
2999
3000     <div class="entry">
3001       <div class="title">
3002         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3003       </div>
3004       <div class="date">
3005         23rd August 2012
3006       </div>
3007       <div class="body">
3008         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3009 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3010 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3011 revisit the great site
3012 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3013 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3014 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3015
3016       </div>
3017       <div class="tags">
3018
3019
3020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3021
3022
3023       </div>
3024     </div>
3025     <div class="padding"></div>
3026
3027     <div class="entry">
3028       <div class="title">
3029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3030       </div>
3031       <div class="date">
3032         25th July 2012
3033       </div>
3034       <div class="body">
3035         <p>DIFI har
3036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3037 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3038 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3039 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3040 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3041 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3042 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3043 frie og åpne standarder.</p>
3044
3045 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3046 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3047 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3048 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3049 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3050 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3051 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3052 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3053
3054 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3055 kommentaren er oppdatert) i følge
3056 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3057 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3058 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3059 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3060 selv, men ser at
3061 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3062 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3063 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3064 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3065 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3066 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3067 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3068 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3069 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3070
3071       </div>
3072       <div class="tags">
3073
3074
3075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3076
3077
3078       </div>
3079     </div>
3080     <div class="padding"></div>
3081
3082     <div class="entry">
3083       <div class="title">
3084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3085       </div>
3086       <div class="date">
3087          5th July 2012
3088       </div>
3089       <div class="body">
3090         <p>I føljetongen om H.264
3091 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3092 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3093 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3094 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3095 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3096
3097 <p><blockquote>
3098 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3099 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3100 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3101 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3102 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3103
3104 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3105
3106 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3107 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3108
3109 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3110 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3111 the License is provided as a convenience and for informational
3112 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3113 provided by MPEG LA may be used.</p>
3114
3115 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3116 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3117 is very easy to search.</p>
3118
3119 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3120 assistance, please let me know.</p>
3121
3122 <p>Kind regards,</p>
3123
3124 <p>Sidney A. Wolf
3125 <br>Manager, Global Licensing
3126 <br>MPEG LA</p>
3127 </blockquote></p>
3128
3129 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3130 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3131 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3132 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3133 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3134
3135 <p><blockquote>
3136 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3137 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3138 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3139 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3140 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3141
3142 <p>Thank you for your reply.</p>
3143
3144 <p>[Sidney Wolf]
3145 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3146 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3147 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3148 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3149 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3150
3151 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3152 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3153 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3154 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3155 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3156 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3157 others to read?</p>
3158
3159 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3160 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3161 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3162
3163 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3164 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3165 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3166 Norwegian ones on that list.</p>
3167
3168 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3169 <br>&gt; please let me know.</p>
3170
3171 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3172
3173 <p>--
3174 <br>Happy hacking
3175 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3176 </blockquote></p>
3177
3178 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3179 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3180 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3181
3182 <p><blockquote>
3183 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3184 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3185 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3186 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3187 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3188
3189 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3190
3191 <p>Thank you for your reply.</p>
3192
3193 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3194 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3195 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3196 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3197 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3198 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3199 their further reference.</p>
3200
3201 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3202 standing on our website according to each program. Due to the large
3203 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3204 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3205 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3206
3207 <p>Kind regards,</p>
3208
3209 <p>Sidney A. Wolf
3210 <br>Manager, Global Licensing
3211 <br>MPEG LA</p>
3212 </blockquote></p>
3213
3214 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3215 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3216 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3217 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3218 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3219 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3220 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3221 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3222 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3223
3224 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3225 MPEG-LA.</p>
3226
3227 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3228 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3229 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3230 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3231 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3232
3233       </div>
3234       <div class="tags">
3235
3236
3237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3238
3239
3240       </div>
3241     </div>
3242     <div class="padding"></div>
3243
3244     <div class="entry">
3245       <div class="title">
3246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3247       </div>
3248       <div class="date">
3249         29th June 2012
3250       </div>
3251       <div class="body">
3252         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3253 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3254 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3255 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3256 for hele teksten.</p>
3257
3258 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3259
3260 <p><blockquote>
3261 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3262
3263 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3264 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3265 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3266 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3267 hele offentlig sektor i
3268 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3269 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3270 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3271 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3272 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3273 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3274
3275 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3276 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3277 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3278 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3279 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3280 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3281 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3282 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3283 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3284 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3285 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3286 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3287 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3288 best.</p>
3289
3290 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3291 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3292
3293 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3294 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3295 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3296 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3297 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3298 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3299 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3300 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3301 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3302 </blockquote></p>
3303
3304 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3305 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3306 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3307 høringsuttalelser til høringen.</p>
3308
3309 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3311 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3312 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3313
3314
3315       </div>
3316       <div class="tags">
3317
3318
3319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3320
3321
3322       </div>
3323     </div>
3324     <div class="padding"></div>
3325
3326     <div class="entry">
3327       <div class="title">
3328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3329       </div>
3330       <div class="date">
3331         29th June 2012
3332       </div>
3333       <div class="body">
3334         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3335 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3336 (DSS) på
3337 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3338 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3339 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3340
3341 <p><blockquote>
3342
3343 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3344 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3345 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3346 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3347 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3348
3349 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3350 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3351 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3352 vår avtale med Smartcom.</p>
3353
3354 <p>Vennlig hilsen</p>
3355
3356 <p>Mette Haga Nielsen
3357 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3358
3359 <p>Departementenes servicesenter</p>
3360
3361 <p>Informasjonsforvaltning
3362
3363 <p>Mobil 93 09 83 51
3364 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3365 </blockquote></p>
3366
3367 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3368 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3369 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3370 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3371 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3372
3373 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3374 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3375 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3376 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3377 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3378
3379       </div>
3380       <div class="tags">
3381
3382
3383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3384
3385
3386       </div>
3387     </div>
3388     <div class="padding"></div>
3389
3390     <div class="entry">
3391       <div class="title">
3392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3393       </div>
3394       <div class="date">
3395         28th June 2012
3396       </div>
3397       <div class="body">
3398         <p>Etter at NRK
3399 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3400 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3401 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3402 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3403 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3404 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3405 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3406 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3407 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3408 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3409 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3410 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3411 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3412 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3413 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3414 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3415 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3416 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3417 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3418
3419 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3420 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3421 MPEG-LA.</p>
3422
3423 <p><blockquote>
3424 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3425 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3426 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3427 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3428
3429 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3430 ask.</p>
3431
3432 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3433 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3434 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3435 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3436
3437 <p>The postal address is</p>
3438
3439 <p><blockquote>
3440   NRK
3441   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3442   <br>0340 Oslo
3443   <br>Norway
3444 </blockquote></p>
3445
3446 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3447
3448 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3449 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3450
3451 <p>--
3452 <br>Happy hacking
3453 <br>Petter Reinholdtsen
3454 </blockquote></p>
3455
3456 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3457
3458 <p><blockquote>
3459 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3460 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3461 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3462 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3463 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3464
3465 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3466
3467 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3468 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3469
3470 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3471 technology in your message below, as this technology is commonly used
3472 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3473 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3474 License.</p>
3475
3476 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3477 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3478 party offering such end products and video to End Users concludes the
3479 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3480 associated with the end products/video they offer.</p>
3481
3482 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3483 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3484 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3485 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3486 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3487 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3488 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3489
3490 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3491 License for your review.  You should receive the License document
3492 within the next few days.</p>
3493
3494 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3495 can be found under the "Licensees" header within the respective
3496 portion of our website.  For example, you may find our list of
3497 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3498 our website,
3499 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3500
3501 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3502 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3503 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3504 soon.</p>
3505
3506 <p>Best regards,</p>
3507
3508 <p>Ryan</p>
3509
3510 <p>Ryan M. Rodriguez
3511 <br>Licensing Associate
3512 <br>MPEG LA
3513 <br>5425 Wisconsin Avenue
3514 <br>Suite 801
3515 <br>Chevy Chase, MD 20815
3516 <br>U.S.A.
3517 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3518 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3519 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3520
3521 </blockquote></p>
3522
3523 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3524 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3525 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3526
3527 <p><blockquote>
3528
3529 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3530 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3531 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3532 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3533 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3534
3535 <p>[Ryan Rodriguez]
3536 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3537
3538 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3539
3540 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3541 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3542 <br>&gt; within the next few days.</p>
3543
3544 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3545 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3546 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3547 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3548 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3549
3550 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3551 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3552 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3553 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3554 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3555
3556 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3557
3558 <p>--
3559 <br>Happy hacking
3560 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3561 </blockquote></p>
3562
3563 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3564 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3565 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3566 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3567 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3568 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3569 min epost tidsnok.</p>
3570
3571 <p><blockquote>
3572
3573 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3574 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3575 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3576 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3577
3578 <p>Thank you for your message.</p>
3579
3580 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3581 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3582 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3583 mpegla.com)</p>
3584
3585 <p>Best regards,</p>
3586
3587 <p>Ryan</p>
3588
3589 <p>Ryan M. Rodriguez
3590 <br>Licensing Associate
3591 <br>MPEG LA</p>
3592
3593 </blockquote></p>
3594
3595 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3596 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3597 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3598
3599       </div>
3600       <div class="tags">
3601
3602
3603         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3604
3605
3606       </div>
3607     </div>
3608     <div class="padding"></div>
3609
3610     <div class="entry">
3611       <div class="title">
3612         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3613       </div>
3614       <div class="date">
3615         25th June 2012
3616       </div>
3617       <div class="body">
3618         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3619 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3620 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3621 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3622 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3623
3624 <p><blockquote>
3625
3626 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3627 avtaler</strong></p>
3628
3629 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3630 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3631 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3632 H.264».</p>
3633
3634 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3635 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3636 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3637 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3638 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3639 står følgende:</p>
3640
3641 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3642 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3643 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3644 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3645 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3646 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3647 til dato, partar eller liknande.»</p>
3648
3649 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3650 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3651
3652 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3653 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3654 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3655 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3656
3657 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3658
3659 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3660 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3661 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3662 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3663 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3664 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3665 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3666 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3667 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3668 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3669
3670 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3671 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3672 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3673 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3674 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3675 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3676 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3677 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3678 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3679
3680 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3681 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3682 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3683 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3684
3685 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3686 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3687 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3688 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3689 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3690
3691 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3692 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3693 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3694 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3695 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3696 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3697
3698 <p>Med hilsen
3699 <br>Dokumentarkivet i NRK
3700 <br>v/ Elin Brandsrud
3701 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3702 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3703 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3704
3705 </blockquote></p>
3706
3707 <p>Svaret kom
3708 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3709 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3710 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3711 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3712 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3713 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3714 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3715 MPEG-LA eller ikke...</p>
3716
3717 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3718 sendte meg til postjournalen for
3719 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3720 og
3721 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3722 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3723 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3724 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3725 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3726 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3727 Sourcing Service, også omtalt på
3728 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3729 Tenders</a> og
3730 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3731 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3732 forespørsel.</p>
3733
3734 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3735 miljøet rundt
3736 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3737 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3738 MPEG-LA er
3739 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3740 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3741 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3742 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3743 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3744
3745       </div>
3746       <div class="tags">
3747
3748
3749         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3750
3751
3752       </div>
3753     </div>
3754     <div class="padding"></div>
3755
3756     <div class="entry">
3757       <div class="title">
3758         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3759       </div>
3760       <div class="date">
3761         21st June 2012
3762       </div>
3763       <div class="body">
3764         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3765 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3766 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3767 fri og åpen standard</a> i henhold til
3768 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3769 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3770 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3771 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3772 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3773 nødvendig, så har store aktører som
3774 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3775 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3776 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3777 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3778 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3779 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3780 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3781 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3782 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3783
3784 <p><blockquote>
3785
3786 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3787 <br>From: Petter Reinholdtsen
3788 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3789 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3790
3791 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3792 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3793 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3794 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3795
3796 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3797 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3798 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3799 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3800 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3801 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3802 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3803
3804 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3805 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3806 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3807
3808 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3809 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3810 &gt;:</p>
3811
3812 <p><blockquote>
3813
3814   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3815   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3816   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3817   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3818   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3819   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3820   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3821   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3822   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3823   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3824   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3825
3826 </blockquote></p>
3827
3828 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3829 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3830
3831 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3832 følgende klausul i følge &lt;URL:
3833 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3834 &gt;:</p>
3835
3836 <p><blockquote>
3837
3838   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3839   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3840   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3841   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3842   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3843   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3844   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3845   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3846   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3847   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3848   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3849 </blockquote></p>
3850
3851 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3852 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3853 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3854 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3855
3856 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3857 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3858 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3859 </blockquote></p>
3860
3861 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3862 her.</p>
3863
3864       </div>
3865       <div class="tags">
3866
3867
3868         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3869
3870
3871       </div>
3872     </div>
3873     <div class="padding"></div>
3874
3875     <div class="entry">
3876       <div class="title">
3877         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3878       </div>
3879       <div class="date">
3880         26th May 2012
3881       </div>
3882       <div class="body">
3883         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3884 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3885 government.  I just sent him an email to let him know that his
3886 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3887 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3888
3889 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3890 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3891 comment:</p>
3892
3893 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3894 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3895 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3896 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3897 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3898 </blockquote></p>
3899
3900 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3901 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3902 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3903 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3904 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3905 existing document need to be converted from one of the MS Office
3906 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3907 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3908 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3909 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3910 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3911 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3912 of wasted effort.</p>
3913
3914 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3915 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3916 minutes converting to ODF. :)</p>
3917
3918 <p>See
3919 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3920 and
3921 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3922 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3923 </blockquote></p>
3924
3925       </div>
3926       <div class="tags">
3927
3928
3929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3930
3931
3932       </div>
3933     </div>
3934     <div class="padding"></div>
3935
3936     <div class="entry">
3937       <div class="title">
3938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3939       </div>
3940       <div class="date">
3941         21st May 2012
3942       </div>
3943       <div class="body">
3944         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3945 standardkatalog v3.1 blitt
3946 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3947 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3948 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3949 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3950 er
3951 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3952 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3953 med sin blinde kone blant annet
3954 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3955 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3956
3957 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3958 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3959 grunnlag:</p>
3960
3961 <p><blockquote>
3962 <p>Bruk av fri programvare
3963
3964 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3965 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3966 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3967 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3968 universelt utformet."</p>
3969
3970 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3971 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3972 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3973 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3974 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3975 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3976
3977 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3978 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3979 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3980 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3981 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3982 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3983 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3984 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3985 programvareleverandør/produsent.</p>
3986
3987 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3988 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3989 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3990
3991 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3992 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3993 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3994 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3995 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3996 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3997 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3998
3999 </blockquote></p>
4000
4001 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4002 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4003 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4004 fungerer fint også for blinde.</p>
4005
4006 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4007 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4008 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4009 utmerket for blinde.</p>
4010
4011       </div>
4012       <div class="tags">
4013
4014
4015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4016
4017
4018       </div>
4019     </div>
4020     <div class="padding"></div>
4021
4022     <div class="entry">
4023       <div class="title">
4024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4025       </div>
4026       <div class="date">
4027         27th April 2012
4028       </div>
4029       <div class="body">
4030         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4031 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4032 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4033 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4034 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4035 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4036 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4037 sider med innspill</a>.</p>
4038
4039       </div>
4040       <div class="tags">
4041
4042
4043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4044
4045
4046       </div>
4047     </div>
4048     <div class="padding"></div>
4049
4050     <div class="entry">
4051       <div class="title">
4052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4053       </div>
4054       <div class="date">
4055         26th April 2012
4056       </div>
4057       <div class="body">
4058         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4059 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4060 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4061 that the video editor application included with
4062 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4063 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4064 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4065
4066 <p><blockquote>
4067 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4068 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4069 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4070 </blockquote></p>
4071
4072 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4073
4074 <p><blockquote>
4075 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4076 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4077 </blockquote></p>
4078
4079 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4080 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4081 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4082 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4083 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4084 video.  AMR is
4085 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4086 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4087 Wikipedia article require an license agreement with
4088 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4089 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4090 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4091 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4092
4093 <p>I know why I prefer
4094 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4095 standards</a> also for video.</p>
4096
4097       </div>
4098       <div class="tags">
4099
4100
4101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4102
4103
4104       </div>
4105     </div>
4106     <div class="padding"></div>
4107
4108     <div class="entry">
4109       <div class="title">
4110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4111       </div>
4112       <div class="date">
4113         19th April 2012
4114       </div>
4115       <div class="body">
4116         <p>Here in Norway, the
4117 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4118 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4119 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4120 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4121 government.  When the directory was created, the people behind it made
4122 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4123 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4124 to the government.  Free software and non-free software could compete
4125 on the same level.</p>
4126
4127 <p>But recently, some standards with RAND
4128 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4129 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4130 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4131 standard specifications with RAND terms often block free software from
4132 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4133 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4134 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4135 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4136 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4137 definition, users of free software do not need to register their use.
4138 So counting users or units is not possible for free software projects.
4139 And given that people will use the software without handing any money
4140 to the author, it is not really economically possible for a free
4141 software author to pay a small amount of money to license the rights
4142 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4143 in these situations is that free software are locked out from
4144 implementing standards with RAND terms.</p>
4145
4146 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4147 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4148 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4149 software developers are working in a global market, it does not really
4150 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4151 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4152 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4153 attention to these issues in the future.</p>
4154
4155 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4156 from Simon Phipps
4157 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4158 Not So Reasonable?</a>).</p>
4159
4160 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4161 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4162 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4163 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4164 can only urge Norwegian users to do the same for
4165 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4166 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4167 It proposes to require video conferencing standards including
4168 specifications with RAND terms.</p>
4169
4170       </div>
4171       <div class="tags">
4172
4173
4174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4175
4176
4177       </div>
4178     </div>
4179     <div class="padding"></div>
4180
4181     <div class="entry">
4182       <div class="title">
4183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4184       </div>
4185       <div class="date">
4186         16th January 2011
4187       </div>
4188       <div class="body">
4189         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4190 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4191 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4192 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4193 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4194 the Wikipedia article on
4195 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4196 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4197 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4198 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4199 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4200 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4201 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4202 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4203 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4204 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4205 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4206 Safari can install plugins to get it.</p>
4207
4208 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4209 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4210 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4211 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4212 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4213 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4214 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4215 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4216 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4217 from last week</a>.</p>
4218
4219 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4220 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4221 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4222 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4223 was without royalties and license terms, check out
4224 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4225 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4226
4227 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4228 available from
4229 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4230 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4231 similar list for WebM nor H.264.</p>
4232
4233 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4234 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4235 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4236 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4237
4238       </div>
4239       <div class="tags">
4240
4241
4242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4243
4244
4245       </div>
4246     </div>
4247     <div class="padding"></div>
4248
4249     <div class="entry">
4250       <div class="title">
4251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4252       </div>
4253       <div class="date">
4254         12th January 2011
4255       </div>
4256       <div class="body">
4257         <p>Today I discovered
4258 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4259 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4260 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4261 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4262 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4263 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4264 to use, I recommend having a look at the essay
4265 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4266 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4267 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4268 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4269 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4270 on the Google announcement is available from
4271 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4272 A good read. :)</p>
4273
4274 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4275 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4276 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4277 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4278 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4279 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4280 browsers support H.264, and others support
4281 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4282 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4283 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4284 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4285 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4286 H.264 to not reach all potential viewers.
4287 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4288 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4289
4290 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4291 promoting H.264, and John Gruber
4292 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4293 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4294 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4295 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4296 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4297
4298 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4299 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4300 argument was covered by Simon Phipps in
4301 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4302 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4303 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4304 browser while still allowing plugins.</p>
4305
4306 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4307 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4308 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4309 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4310 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4311 could use the same video format for both broadcasting and web
4312 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4313
4314 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4315 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4316 present the argument if the change make sense from a business
4317 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4318 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4319 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4320 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4321 Another reason might be that Google want to save money by not having
4322 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4323 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4324 that the Chrome development team simply want to avoid the
4325 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4326 I guess time will tell.</p>
4327
4328 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4329 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4330 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4331
4332       </div>
4333       <div class="tags">
4334
4335
4336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4337
4338
4339       </div>
4340     </div>
4341     <div class="padding"></div>
4342
4343     <div class="entry">
4344       <div class="title">
4345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4346       </div>
4347       <div class="date">
4348         30th December 2010
4349       </div>
4350       <div class="body">
4351         <p>After trying to
4352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4353 Ogg Theora</a> to
4354 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4355 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4356 to be done for more standards and started on a framework for doing
4357 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4358 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4359 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4360 reasonable time frame, I will need help.</p>
4361
4362 <p>If you want to help out with this work, please visit
4363 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4364 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4365 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4366 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4367 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4368 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4369
4370 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4371 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4372
4373       </div>
4374       <div class="tags">
4375
4376
4377         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4378
4379
4380       </div>
4381     </div>
4382     <div class="padding"></div>
4383
4384     <div class="entry">
4385       <div class="title">
4386         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4387       </div>
4388       <div class="date">
4389         27th December 2010
4390       </div>
4391       <div class="body">
4392         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4393 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4394 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4395 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4396 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4397 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4398 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4399 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4400
4401 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4402 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4403 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4404 complete survey.  More definitions are available on the
4405 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4406 page</a>.</p>
4407
4408 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4409 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4410 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4411 framework by stacking the committee drafting the new version with
4412 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4413 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4414 specification on equal terms.</p>
4415
4416 <blockquote>
4417
4418 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4419 and its attendant documents must have in order to be considered an
4420 open standard:</p>
4421
4422 <ul>
4423
4424 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4425 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4426 open decision-making procedure available to all interested parties
4427 (consensus or majority decision etc.).</li>
4428
4429 <li>The standard has been published and the standard specification
4430 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4431 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4432 nominal fee.</li>
4433
4434 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4435 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4436 free basis.</li>
4437
4438 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4439
4440 </ul>
4441 </blockquote>
4442
4443 <p>Another one originates from my friends over at
4444 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4445 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4446 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4447 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4448 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4449 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4450
4451 <blockquote>
4452
4453 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4454
4455 <ol>
4456
4457 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4458 tilgængelig.</li>
4459
4460 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4461 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4462
4463 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4464 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4465
4466 </ol>
4467
4468 </blockquote>
4469
4470 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4471 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4472
4473 <blockquote>
4474
4475 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4476
4477 <ol>
4478
4479 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4480 manner equally available to all parties;</li>
4481
4482 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4483 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4484 Standard themselves;</li>
4485
4486 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4487 any party or in any business model;</li>
4488
4489 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4490 in a process open to the equal participation of competitors and third
4491 parties;</li>
4492
4493 <li>available in multiple complete implementations by competing
4494 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4495 parties.</li>
4496
4497 </ol>
4498
4499 </blockquote>
4500
4501 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4502 its
4503 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4504 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4505
4506 <blockquote>
4507 <p>Creation and Management of an Open Standard
4508
4509 <ul>
4510
4511 <li>Its development and management process must be collaborative and
4512   democratic:
4513
4514          <ul>
4515
4516          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4517             participate and can meet fair and reasonable criteria
4518             imposed by the organization under which it is developed
4519             and managed.</li>
4520
4521          <li>The processes must be documented and, through a known
4522             method, can be changed through input from all
4523             participants.</li>
4524
4525          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4526             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4527
4528          <li>Development and management should strive for consensus,
4529             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4530
4531          <li>The standard specification must be open to extensive
4532             public review at least once in its life-cycle, with
4533             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4534
4535          </ul>
4536
4537 </li>
4538
4539 </ul>
4540
4541 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4542 <ul>
4543
4544 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4545   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4546   implementations to the interface described in the standard without
4547   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4548   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4549
4550 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4551   a technical or economic barriers</li>
4552
4553 <li>Faithful implementations of the standard must
4554   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4555   program to communicate and exchange information with other computer
4556   programs and mutually to use the information which has been
4557   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4558   file formats, protocols, schemas, interface information or
4559   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4560   computer programs and users in all the ways in which they are
4561   intended to function.</li>
4562
4563 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4564   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4565   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4566
4567 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4568   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4569   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4570   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4571   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4572   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4573   patents, published patents, and patent applications. The license is
4574   only for the exact scope of the standard in question.
4575
4576       <ul>
4577
4578       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4579         licensees' patent claims essential to practice that standard
4580         (also known as a reciprocity clause)</li>
4581
4582       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4583         or any other licensee for infringement of patent claims
4584         essential to practice that standard (also known as a
4585         "defensive suspension" clause)</li>
4586
4587       <li> The same licensing terms are available to every potential
4588         licensor</li>
4589
4590       </ul>
4591 </li>
4592
4593 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4594   implementations of that standard under open source licensing terms
4595   or restricted licensing terms</li>
4596
4597 </ul>
4598
4599 </blockquote>
4600
4601 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4602 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4603 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4604 common, and it is not really controversial what properties a open
4605 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4606 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4607 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4608 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4609 Standards.</p>
4610
4611       </div>
4612       <div class="tags">
4613
4614
4615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4616
4617
4618       </div>
4619     </div>
4620     <div class="padding"></div>
4621
4622     <div class="entry">
4623       <div class="title">
4624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4625       </div>
4626       <div class="date">
4627         25th December 2010
4628       </div>
4629       <div class="body">
4630         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4631 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4632
4633 <blockquote>
4634
4635 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4636 as follows:</p>
4637
4638 <ol>
4639
4640 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4641 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4642 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4643
4644 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4645 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4646 open decision-making procedure available to all interested
4647 parties.</li>
4648
4649 <li>The standard has been published and the standard specification
4650 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4651 distribute, and use it freely.</li>
4652
4653 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4654 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4655
4656 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4657
4658 </ol>
4659
4660 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4661 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4662 products based on the standard.</p>
4663 </blockquote>
4664
4665 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4666 and open standard according to this definition.  Here is a short
4667 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4668 topic on the Xiph advocacy mailing list
4669 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4670 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4671 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4672 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4673
4674 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4675
4676 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4677 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4678 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4679 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4680 making free and open protocols and standards available, it is not
4681 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4682 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4683 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4684 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4685 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4686 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4687 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4688 it is possible for a single vendor to take control over the
4689 specification.  But it seem unlikely.</p>
4690
4691 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4692
4693 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4694 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4695 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4696 documentation indicating this.</p>
4697
4698 <p>According to
4699 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4700 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4701 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4702 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4703 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4704 report is correct.</p>
4705
4706 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4707
4708 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4709 container format</a> and both the
4710 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4711 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4712 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4713
4714 <blockquote>
4715
4716 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4717 specifications, whether in private, public, or corporate
4718 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4719 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4720 specification compliance.
4721
4722 </blockquote>
4723
4724 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4725 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4726 this is the term:<p>
4727
4728 <blockquote>
4729
4730 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4731 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4732 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4733 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4734 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4735 included on all such copies and derivative works.  However, this
4736 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4737 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4738 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4739 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4740 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4741 translate it into languages other than English.</p>
4742
4743 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4744 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4745 </blockquote>
4746
4747 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4748 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4749 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4750 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4751 requirement for the Digistan definition.</p>
4752
4753 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4754
4755 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4756 Theora format.
4757 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4758 and
4759 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4760 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4761 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4762 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4763 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4764 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4765 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4766 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4767
4768 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4769
4770 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4771
4772 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4773
4774 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4775 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4776 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4777 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4778 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4779 this.</p>
4780
4781 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4782 see if they are free and open standards.</p>
4783
4784       </div>
4785       <div class="tags">
4786
4787
4788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4789
4790
4791       </div>
4792     </div>
4793     <div class="padding"></div>
4794
4795     <div class="entry">
4796       <div class="title">
4797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4798       </div>
4799       <div class="date">
4800         25th December 2010
4801       </div>
4802       <div class="body">
4803         <p>A few days ago
4804 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4805 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4806 2.0 of
4807 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4808 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4809 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4810 Nothing very surprising there, given
4811 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4812 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4813 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4814 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4815 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4816 believe should be used also in the future, alongside
4817 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4818 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4819 standard definition from its content.</p>
4820
4821 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4822 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4823 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4824 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4825 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4826 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4827 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4828 background information about that story is available in
4829 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4830 Linux Journal in 2002.</p>
4831
4832 <blockquote>
4833 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4834 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4835 General Manager of Microsoft Perú</p>
4836
4837 <p>Dear Sir:</p>
4838
4839 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4840
4841 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4842
4843 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4844
4845 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4846
4847 <p>
4848 <ul>
4849 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4850 <li>Permanence of public data. </li>
4851 <li>Security of the State and citizens.</li>
4852 </ul>
4853 </p>
4854
4855 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4856
4857 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4858
4859 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4860
4861 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4862
4863 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4864
4865
4866 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4867 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4868 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4869 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4870 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4871 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4872
4873 </p>
4874
4875 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4876
4877 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4878
4879 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4880
4881 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4882
4883 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4884
4885 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4886
4887 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4888
4889 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4890
4891 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4892
4893 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4894
4895 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4896
4897 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4898
4899 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4900
4901 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4902
4903 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4904
4905 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4906
4907 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4908
4909 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4910
4911 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4912
4913 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4914
4915 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4916
4917 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4918
4919 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4920
4921 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4922
4923 <p>On security:</p>
4924
4925 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4926
4927 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4928
4929 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4930
4931 <p>In respect of the guarantee:</p>
4932
4933 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4934
4935 <p>On Intellectual Property:</p>
4936
4937 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4938
4939 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4940
4941 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4942
4943 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4944
4945 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4946
4947 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
4948
4949 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
4950
4951 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
4952
4953 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
4954
4955 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
4956
4957 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
4958
4959 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
4960
4961 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
4962
4963 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
4964
4965 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
4966
4967 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
4968
4969 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
4970
4971 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
4972
4973 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
4974
4975 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
4976
4977 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
4978
4979 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
4980
4981 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
4982
4983 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
4984
4985 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
4986
4987 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
4988
4989 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
4990
4991 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
4992
4993 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
4994
4995 <p>Cordially,<br>
4996 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
4997 Congressman of the Republic of Perú.</p>
4998 </blockquote>
4999
5000       </div>
5001       <div class="tags">
5002
5003
5004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5005
5006
5007       </div>
5008     </div>
5009     <div class="padding"></div>
5010
5011     <div class="entry">
5012       <div class="title">
5013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5014       </div>
5015       <div class="date">
5016         25th December 2010
5017       </div>
5018       <div class="body">
5019         <p>Half a year ago I
5020 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5021 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5022 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5023 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5024
5025 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5026 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5027 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5028 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5029 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5030 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5031 got such a great test tool available.</p>
5032
5033       </div>
5034       <div class="tags">
5035
5036
5037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5038
5039
5040       </div>
5041     </div>
5042     <div class="padding"></div>
5043
5044     <div class="entry">
5045       <div class="title">
5046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5047       </div>
5048       <div class="date">
5049         30th October 2010
5050       </div>
5051       <div class="body">
5052         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5053 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5054 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5055 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5056 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5057 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5058
5059 <p><blockquote>
5060 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5061 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5062 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5063 nødvendige forkunnskapen."</p>
5064
5065 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5066 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5067 er å forlede leseren.</p>
5068
5069 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5070 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5071
5072 <p>Anbefaler forresten å lese
5073 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5074 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5075 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5076 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5077 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5078 opp under.</p>
5079 </blockquote></p>
5080
5081 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5082 NRKBeta:</p>
5083
5084 <p><blockquote>
5085 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5086 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5087 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5088 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5089 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5090
5091 <p>Hei Petter.
5092 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5093 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5094 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5095 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5096
5097 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5098 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5099 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5100
5101 <p>Med hilsen,
5102 <br>-anders</p>
5103
5104 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5105 </blockquote></p>
5106
5107 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5108 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5109 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5110 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5111 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5112
5113 <p><blockquote>
5114 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5115 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5116 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5117 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5118 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5119 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5120 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5121
5122 <p>[Anders Hofseth]
5123 <br>> Hei Petter.</p>
5124
5125 <p>Hei.</p>
5126
5127 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5128 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5129 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5130 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5131
5132 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5133 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5134
5135 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5136 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5137 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5138
5139 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5140 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5141 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5142 det.</p>
5143
5144 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5145 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5146 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5147
5148 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5149 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5150 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5151
5152 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5153 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5154 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5155 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5156 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5157 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5158 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5159
5160 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5161 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5162 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5163
5164 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5165 titt på
5166 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5167 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5168
5169 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5170 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5171 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5172 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5173 langt på overtid.</p>
5174
5175 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5176
5177 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5178 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5179 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5180 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5181 ryggraden på plass.</p>
5182
5183 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5184
5185 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5186 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5187 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5188 NRK1. :)</p>
5189
5190 <p>Vennlig hilsen,
5191 <br>--
5192 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5193
5194       </div>
5195       <div class="tags">
5196
5197
5198         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5199
5200
5201       </div>
5202     </div>
5203     <div class="padding"></div>
5204
5205     <div class="entry">
5206       <div class="title">
5207         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5208       </div>
5209       <div class="date">
5210         17th October 2010
5211       </div>
5212       <div class="body">
5213         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5214 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5215 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5216 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5217 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5218 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5219 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5220 leveranser.</p>
5221
5222 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5223 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5224 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5225 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5226 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5227 støtter.</p>
5228
5229 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5230 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5231 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5232 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5233 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5234 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5235 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5236 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5237 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5238 fungere:</p>
5239
5240 <p><blockquote>
5241 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5242 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5243 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5244 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5245 </blockquote></p>
5246
5247 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5248 VT100-spesifikasjonen.</p>
5249
5250 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5251 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5252
5253 <p><blockquote>
5254 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5255 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5256 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5257 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5258 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5259 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5260 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5261 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5262 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5263 Opera 9, etc.
5264 </blockquote></p>
5265
5266 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5267 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5268 nettlesere?</p>
5269
5270 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5271 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5272 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5273 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5274 i anbudsutlysninger?</p>
5275
5276 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5277 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5278 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5279 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5280 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5281
5282       </div>
5283       <div class="tags">
5284
5285
5286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5287
5288
5289       </div>
5290     </div>
5291     <div class="padding"></div>
5292
5293     <div class="entry">
5294       <div class="title">
5295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5296       </div>
5297       <div class="date">
5298          9th September 2010
5299       </div>
5300       <div class="body">
5301         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5302 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5303 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5304 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5305 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5306 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5307 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5308 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5309 without asking for permissions that is at risk.
5310
5311 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5312 written:</p>
5313
5314 <blockquote>
5315 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5316 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5317 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5318 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5319 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5320
5321 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5322 standard.</p>
5323 </blockquote>
5324
5325 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5326 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5327 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5328 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5329
5330 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5331 read
5332 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5333 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5334 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5335 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5336 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5337 the issue.  The solution is to support the
5338 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5339 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5340 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5341
5342       </div>
5343       <div class="tags">
5344
5345
5346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5347
5348
5349       </div>
5350     </div>
5351     <div class="padding"></div>
5352
5353     <div class="entry">
5354       <div class="title">
5355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5356       </div>
5357       <div class="date">
5358         13th June 2010
5359       </div>
5360       <div class="body">
5361         <p>For those of us caring about document exchange and
5362 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5363 is a great service.  It is to ODF documents what
5364 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5365 pages.</p>
5366
5367 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5368 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5369 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5370 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5371 request to the right people at work, and his request was answered with
5372 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5373 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5374 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5375 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5376 see how the project is doing.</p>
5377
5378 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5379 machine room now is the host for several virtual machines running as
5380 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5381 in 17 different document processing implementation on Linux and
5382 Windows.  This is great.</p>
5383
5384       </div>
5385       <div class="tags">
5386
5387
5388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5389
5390
5391       </div>
5392     </div>
5393     <div class="padding"></div>
5394
5395     <div class="entry">
5396       <div class="title">
5397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5398       </div>
5399       <div class="date">
5400          6th June 2010
5401       </div>
5402       <div class="body">
5403         <p>Via the
5404 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5405 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5406 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5407 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5408 following the standards wars of today.</p>
5409
5410       </div>
5411       <div class="tags">
5412
5413
5414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5415
5416
5417       </div>
5418     </div>
5419     <div class="padding"></div>
5420
5421     <div class="entry">
5422       <div class="title">
5423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5424       </div>
5425       <div class="date">
5426         29th January 2010
5427       </div>
5428       <div class="body">
5429         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5430 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5431 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5432 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5433
5434 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5435 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5436 til artikkelen og
5437 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5438 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5439
5440 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5441 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5442 platforme.</blockquote></p>
5443
5444 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5445
5446       </div>
5447       <div class="tags">
5448
5449
5450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5451
5452
5453       </div>
5454     </div>
5455     <div class="padding"></div>
5456
5457     <div class="entry">
5458       <div class="title">
5459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5460       </div>
5461       <div class="date">
5462         12th August 2009
5463       </div>
5464       <div class="body">
5465         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5466 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5467 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5468 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5469
5470 <table>
5471 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5472 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5473 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5474 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5475 </table>
5476
5477 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5478 got these numbers:</p>
5479
5480 <table>
5481 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5482 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5483 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5484 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5485 </table>
5486
5487 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5488
5489 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5490 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5491 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5492 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5493 search done from a machine here in Norway.</p>
5494
5495
5496 <table>
5497 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5498 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5499 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5500 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5501 </table>
5502
5503 <p>And with 'site:no':
5504
5505 <table>
5506 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5507 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5508 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5509 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5510 </table>
5511
5512 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5513 numbers.</p>
5514
5515       </div>
5516       <div class="tags">
5517
5518
5519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5520
5521
5522       </div>
5523     </div>
5524     <div class="padding"></div>
5525
5526     <div class="entry">
5527       <div class="title">
5528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5529       </div>
5530       <div class="date">
5531          8th August 2009
5532       </div>
5533       <div class="body">
5534         <p>According to <a
5535 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5536 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5537 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5538 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5539 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5540 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5541 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5542 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5543 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5544 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5545
5546 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5547 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5548 seminar this autumn.</p>
5549
5550       </div>
5551       <div class="tags">
5552
5553
5554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5555
5556
5557       </div>
5558     </div>
5559     <div class="padding"></div>
5560
5561     <div class="entry">
5562       <div class="title">
5563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5564       </div>
5565       <div class="date">
5566          9th July 2009
5567       </div>
5568       <div class="body">
5569         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5570 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5571 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5572 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5573 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5574 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5575 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5576 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5577 UTKAST</a>".</p>
5578
5579 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5580 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5581 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5582 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5583 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5584 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5585 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5586 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5587 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5588 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5589
5590       </div>
5591       <div class="tags">
5592
5593
5594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5595
5596
5597       </div>
5598     </div>
5599     <div class="padding"></div>
5600
5601     <div class="entry">
5602       <div class="title">
5603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5604       </div>
5605       <div class="date">
5606          6th July 2009
5607       </div>
5608       <div class="body">
5609         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5610 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5611 versjon 2 av
5612 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5613 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5614 faktisk var vedtatt etter
5615 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5616 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5617 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5618 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5619 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5620 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5621 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5622 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5623 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5624 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5625 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5626 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5627 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5628 lyden.</p>
5629
5630 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5631 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5632 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5633 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5634 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5635 mot dette i
5636 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5637 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5638
5639 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5640 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5641 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5642
5643       </div>
5644       <div class="tags">
5645
5646
5647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5648
5649
5650       </div>
5651     </div>
5652     <div class="padding"></div>
5653
5654     <div class="entry">
5655       <div class="title">
5656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5657       </div>
5658       <div class="date">
5659         26th June 2009
5660       </div>
5661       <div class="body">
5662         <p>I
5663 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5664 sin høringsuttalelse</a> til
5665 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5666 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5667 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5668
5669 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5670   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5671   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5672   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5673   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5674   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5675   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5676   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5677   standarder."</blockquote></p>
5678
5679 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5680 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5681 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5682 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5683 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5684 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5685 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5686
5687 under standardisering via IETF, med
5688 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5689 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5690 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5691 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5692 jeg ikke finner tegn til at <a
5693 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5694 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5695 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5696 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5697 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5698 til FLAC.</p>
5699
5700 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5701 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5702 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5703
5704       </div>
5705       <div class="tags">
5706
5707
5708         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5709
5710
5711       </div>
5712     </div>
5713     <div class="padding"></div>
5714
5715     <div class="entry">
5716       <div class="title">
5717         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5718       </div>
5719       <div class="date">
5720         19th May 2009
5721       </div>
5722       <div class="body">
5723         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5724 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5725 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5726 uttalelsene som er kommet inn til
5727 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5728 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5729 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5730 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5731 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5732 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5733 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5734 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5735 bidrar positivt.</p>
5736
5737       </div>
5738       <div class="tags">
5739
5740
5741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5742
5743
5744       </div>
5745     </div>
5746     <div class="padding"></div>
5747
5748     <div class="entry">
5749       <div class="title">
5750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5751       </div>
5752       <div class="date">
5753         23rd April 2009
5754       </div>
5755       <div class="body">
5756         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5757 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5758 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5759 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5760 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5761 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5762
5763 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5764 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5765 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5766 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5767 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5768 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5769 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5770 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5771 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5772 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5773 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5774 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5775 som kunde.</p>
5776
5777 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5778 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5779 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5780 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5781 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5782 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5783 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5784
5785       </div>
5786       <div class="tags">
5787
5788
5789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5790
5791
5792       </div>
5793     </div>
5794     <div class="padding"></div>
5795
5796     <div class="entry">
5797       <div class="title">
5798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5799       </div>
5800       <div class="date">
5801         30th March 2009
5802       </div>
5803       <div class="body">
5804         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5805 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5806 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5807 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5808 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5809 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5810 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5811 application.</p>
5812
5813 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5814 independently of the server applications.  One can even allow users to
5815 use several different applications as long as they handle the selected
5816 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5817 is recommended and users only get help if they choose to use this
5818 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5819 blocked from doing so.</p>
5820
5821 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5822 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5823 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5824 requirements change.</p>
5825
5826 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5827 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5828 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5829
5830       </div>
5831       <div class="tags">
5832
5833
5834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5835
5836
5837       </div>
5838     </div>
5839     <div class="padding"></div>
5840
5841     <div class="entry">
5842       <div class="title">
5843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5844       </div>
5845       <div class="date">
5846         28th March 2009
5847       </div>
5848       <div class="body">
5849         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5850 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5851 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5852 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5853 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5854 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5855 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5856 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5857 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5858 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5859 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5860 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5861 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5862 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5863 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5864 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5865 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5866 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5867 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5868 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5869 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5870 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5871 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5872 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5873 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5874 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5875
5876 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5877 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5878 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5879 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5880 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5881 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5882 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5883 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5884 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5885 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5886 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5887 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5888 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5889 unngå dette dumme.</p>
5890
5891 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5892 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5893 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5894 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5895 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5896 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5897 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5898 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5899
5900 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5901 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5902 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5903 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5904 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5905 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5906 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5907 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5908 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5909 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5910 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5911 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5912 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5913 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5914 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5915 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5916 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5917 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5918 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5919 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5920 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5921 den måten.</p>
5922
5923 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5924 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5925 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5926 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5927 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5928 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5929 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5930 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5931 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5932 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5933 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5934 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5935 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5936 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5937
5938 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5939 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5940 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5941 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5942 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5943 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5944 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5945 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5946 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5947
5948       </div>
5949       <div class="tags">
5950
5951
5952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5953
5954
5955       </div>
5956     </div>
5957     <div class="padding"></div>
5958
5959     <div class="entry">
5960       <div class="title">
5961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
5962       </div>
5963       <div class="date">
5964         31st January 2009
5965       </div>
5966       <div class="body">
5967         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5968 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
5969 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
5970 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
5971 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
5972 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
5973 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
5974
5975 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5976 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5977 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
5978 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
5979 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5980 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
5981
5982 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5983 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
5984 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
5985 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
5986 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5987 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5988 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
5989 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
5990
5991 <blockquote>
5992 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
5993
5994 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5995 som følger:</p>
5996 <ul>
5997 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5998 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5999 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6000 tid.</li>
6001 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6002 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6003 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6004 å delta.</li>
6005 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6006 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6007 bruke den uten begresninger.</li>
6008 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6009 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6010 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6011 </ul>
6012 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6013 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6014 produkter basert på standarden.</p>
6015 </blockquote>
6016
6017 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6018
6019       </div>
6020       <div class="tags">
6021
6022
6023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6024
6025
6026       </div>
6027     </div>
6028     <div class="padding"></div>
6029
6030     <div class="entry">
6031       <div class="title">
6032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6033       </div>
6034       <div class="date">
6035         22nd January 2009
6036       </div>
6037       <div class="body">
6038         <p>I går publiserte
6039 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6040 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6041 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6042 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6043 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6044 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6045 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6046
6047 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6048 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6049 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6050 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6051
6052       </div>
6053       <div class="tags">
6054
6055
6056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6057
6058
6059       </div>
6060     </div>
6061     <div class="padding"></div>
6062
6063     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6064     <div id="sidebar">
6065
6066
6067
6068 <h2>Archive</h2>
6069 <ul>
6070
6071 <li>2019
6072 <ul>
6073
6074 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6075
6076 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6077
6078 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6079
6080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6081
6082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6083
6084 </ul></li>
6085
6086 <li>2018
6087 <ul>
6088
6089 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6090
6091 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6092
6093 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6094
6095 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6096
6097 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6098
6099 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6100
6101 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6102
6103 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6104
6105 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6106
6107 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6108
6109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6110
6111 </ul></li>
6112
6113 <li>2017
6114 <ul>
6115
6116 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6117
6118 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6119
6120 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6121
6122 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6123
6124 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6125
6126 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6127
6128 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6129
6130 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6131
6132 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6133
6134 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6135
6136 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6137
6138 </ul></li>
6139
6140 <li>2016
6141 <ul>
6142
6143 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6144
6145 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6146
6147 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6148
6149 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6150
6151 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6152
6153 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6154
6155 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6156
6157 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6158
6159 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6160
6161 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6162
6163 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6164
6165 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6166
6167 </ul></li>
6168
6169 <li>2015
6170 <ul>
6171
6172 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
6173
6174 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
6175
6176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
6177
6178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
6179
6180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
6181
6182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
6183
6184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
6185
6186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
6187
6188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
6189
6190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
6191
6192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
6193
6194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
6195
6196 </ul></li>
6197
6198 <li>2014
6199 <ul>
6200
6201 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
6202
6203 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
6204
6205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
6206
6207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
6208
6209 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
6210
6211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
6212
6213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
6214
6215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
6216
6217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
6218
6219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
6220
6221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
6222
6223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
6224
6225 </ul></li>
6226
6227 <li>2013
6228 <ul>
6229
6230 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
6231
6232 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6233
6234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6235
6236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6237
6238 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6239
6240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6241
6242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6243
6244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6245
6246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
6247
6248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
6249
6250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
6251
6252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
6253
6254 </ul></li>
6255
6256 <li>2012
6257 <ul>
6258
6259 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
6260
6261 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
6262
6263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
6264
6265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
6266
6267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
6268
6269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
6270
6271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
6272
6273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
6274
6275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
6276
6277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6278
6279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6280
6281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6282
6283 </ul></li>
6284
6285 <li>2011
6286 <ul>
6287
6288 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6289
6290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6291
6292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6293
6294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6295
6296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6297
6298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6299
6300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6301
6302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6303
6304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6305
6306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6307
6308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6309
6310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6311
6312 </ul></li>
6313
6314 <li>2010
6315 <ul>
6316
6317 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6318
6319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6320
6321 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6322
6323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6324
6325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6326
6327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6328
6329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6330
6331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6332
6333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6334
6335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6336
6337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6338
6339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6340
6341 </ul></li>
6342
6343 <li>2009
6344 <ul>
6345
6346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6347
6348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6349
6350 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6351
6352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6353
6354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6355
6356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6357
6358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6359
6360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6361
6362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6363
6364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6365
6366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6367
6368 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6369
6370 </ul></li>
6371
6372 <li>2008
6373 <ul>
6374
6375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6376
6377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6378
6379 </ul></li>
6380
6381 </ul>
6382
6383
6384
6385 <h2>Tags</h2>
6386 <ul>
6387
6388  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6389
6390  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6391
6392  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6393
6394  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6395
6396  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6397
6398  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6399
6400  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6401
6402  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6403
6404  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6405
6406  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (168)</a></li>
6407
6408  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6409
6410  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6411
6412  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6413
6414  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6415
6416  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (26)</a></li>
6417
6418  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6419
6420  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (406)</a></li>
6421
6422  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6423
6424  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6425
6426  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
6427
6428  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6429
6430  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6431
6432  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6433
6434  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6435
6436  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6437
6438  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (22)</a></li>
6439
6440  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6441
6442  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6443
6444  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6445
6446  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6447
6448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6449
6450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6451
6452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6453
6454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6455
6456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6457
6458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (16)</a></li>
6459
6460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (306)</a></li>
6461
6462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (195)</a></li>
6463
6464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (37)</a></li>
6465
6466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6467
6468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
6469
6470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (108)</a></li>
6471
6472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6473
6474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6475
6476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6477
6478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6479
6480  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
6481
6482  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6483
6484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6485
6486  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6487
6488  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (56)</a></li>
6489
6490  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6491
6492  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6493
6494  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (65)</a></li>
6495
6496  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6497
6498  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6499
6500  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (56)</a></li>
6501
6502  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6503
6504  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6505
6506  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6507
6508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
6509
6510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6511
6512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6513
6514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6515
6516 </ul>
6517
6518
6519     </div>
6520     <p style="text-align: right">
6521  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6522 </p>
6523
6524   </body>
6525 </html>