blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th November 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Leste nettopp
  32 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
  33 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
  34 fingeravtrykksløsningen de lager:
  35
  36 <blockquote>
  37 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
  38 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
  39 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
  40 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
  41 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
  42 sveiper en innrullert finger over sensoren.
  43 </blockquote>
  44
  45 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
  46 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
  47 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
  48 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
  49 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
  50 som har testet, f.eks.
  51 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
  52 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
  53 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
  54 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
  55 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
  56 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
  57 Arabiske Emirater</a> av at
  58 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
  59 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
  60 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning estimert i
  61 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å tro at det kun er
  62 landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.  Innbyggerne har neppe
  63 mer enn 10 fingre hver...</p>
  64
  65 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
  66 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
  67 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
  68
  69       </div>
  70       <div class="tags">
  71
  72
  73         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
  74
  75
  76       </div>
  77     </div>
  78     <div class="padding"></div>
  79
  80     <div class="entry">
  81       <div class="title">
  82         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
  83       </div>
  84       <div class="date">
  85          5th November 2012
  86       </div>
  87       <div class="body">
  88         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
  89
  90 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
  91 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
  92 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
  93 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
  94 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
  95 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
  96 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
  97 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
  98 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
  99 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 100 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
 101 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
 102 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 103 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 104 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 105
 106 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 107 brukere av FiksGataMi?  Se
 108 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 109 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 110
 111 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
 112 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 113
 114       </div>
 115       <div class="tags">
 116
 117
 118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 119
 120
 121       </div>
 122     </div>
 123     <div class="padding"></div>
 124
 125     <div class="entry">
 126       <div class="title">
 127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
 128       </div>
 129       <div class="date">
 130          2nd November 2012
 131       </div>
 132       <div class="body">
 133         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
 134 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
 135 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
 136 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
 137 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
 138 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
 139 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
 140 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
 141 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
 142 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
 143 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
 144 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
 145 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
 146 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
 147 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
 148 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
 149 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
 150 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
 151 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
 152 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
 153 kanalens begrensede midler.</p>
 154
 155 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
 156 til Frikanalen.  Mens det i
 157 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
 158 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
 159
 160 <blockquote>
 161
 162 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
 163 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
 164 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
 165 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
 166 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
 167 i forbindelse med valg.
 168
 169 </blockquote>
 170
 171 <p>Så har kulturdepartementet
 172 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
 173 all støtte for 2013</a>:</p>
 174
 175 <blockquote>
 176
 177 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
 178 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
 179
 180 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
 181 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
 182 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
 183 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
 184
 185 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
 186 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
 187 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
 188 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
 189
 190 </blockquote>
 191
 192 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
 193 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
 194 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
 195 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
 196
 197 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
 198 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
 199 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
 200 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
 201 annet om «åpne kanaler»:</p>
 202
 203 <blockquote>
 204
 205 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
 206 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
 207 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
 208 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
 209 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
 210 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
 211 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
 212 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
 213 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
 214 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
 215 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
 216 </blockquote>
 217
 218 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
 219 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
 220 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
 221 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
 222 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
 223 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
 224
 225       </div>
 226       <div class="tags">
 227
 228
 229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 230
 231
 232       </div>
 233     </div>
 234     <div class="padding"></div>
 235
 236     <div class="entry">
 237       <div class="title">
 238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
 239       </div>
 240       <div class="date">
 241         17th October 2012
 242       </div>
 243       <div class="body">
 244         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
 245
 246 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 247 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
 248 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
 249 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
 250 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
 251 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
 252 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
 253 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
 254 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
 255 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
 256 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
 257 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
 258 liste og kart er tilgjengelig fra
 259 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 260 wiki</a>.
 261
 262 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
 263 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 264
 265       </div>
 266       <div class="tags">
 267
 268
 269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 270
 271
 272       </div>
 273     </div>
 274     <div class="padding"></div>
 275
 276     <div class="entry">
 277       <div class="title">
 278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
 279       </div>
 280       <div class="date">
 281         17th October 2012
 282       </div>
 283       <div class="body">
 284         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
 285 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
 286 avsnitt nummer to i
 287 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
 288 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
 289 Avsnittet lyder slik:
 290
 291 <blockquote>
 292
 293 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
 294 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
 295 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
 296 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
 297 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
 298 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
 299 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
 300 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
 301 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
 302 skal håndteres og vil avgjøres.»
 303
 304 </blockquote>
 305
 306 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
 307 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
 308 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
 309 Norge).</p>
 310
 311 <blockquote>
 312 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
 313 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
 314 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
 315 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
 316 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
 317 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
 318 </blockquote>
 319
 320 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
 321 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
 322 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
 323 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
 324 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
 325 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
 326 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
 327 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
 328 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
 329 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
 330 sine kunder.</p>
 331
 332 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
 333 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
 334 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
 335 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
 336 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
 337 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
 338 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
 339 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
 340 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
 341 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
 342 dette.</p>
 343
 344       </div>
 345       <div class="tags">
 346
 347
 348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 349
 350
 351       </div>
 352     </div>
 353     <div class="padding"></div>
 354
 355     <div class="entry">
 356       <div class="title">
 357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
 358       </div>
 359       <div class="date">
 360         16th October 2012
 361       </div>
 362       <div class="body">
 363         <p>NRKs program
 364 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
 365 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
 366 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
 367 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
 368 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
 369 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
 370 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
 371
 372 <ul>
 373
 374 <li>
 375 2012-10-25
 376 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
 377
 378 <li>2012-10-18
 379 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
 380
 381 <li>2012-10-16
 382 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
 383 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
 384
 385 <li>2012-10-15
 386 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
 387 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
 388
 389 <li>2012-10-14
 390 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
 391
 392 <li>2012-10-12
 393 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
 394 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
 395
 396 <li>2012-10-12
 397 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
 398 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
 399
 400 <li>2012-10-12
 401 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
 402 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
 403
 404 <li>2012-10-12
 405 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
 406 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
 407 skepsis.no blogg</li>
 408
 409 <li>2012-10-12
 410 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
 411
 412 <li>2012-10-09
 413 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
 414 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
 415
 416 <li>2012-10-09
 417 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
 418 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
 419
 420 <li>2012-10-06
 421 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
 422 NRK-program</a> - rb.no</li>
 423
 424 <li>2012-10-05
 425 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
 426 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
 427
 428 <li>2012-10-05
 429 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
 430 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
 431
 432 <li>2012-10-04
 433 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
 434 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
 435
 436 <li>2012-10-04
 437 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
 438 harselas</a> - aftenposten.no</li>
 439
 440 <li>2012-10-03
 441 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
 442 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
 443
 444 <li>2012-10-01
 445 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
 446 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
 447
 448 <li>2012-09-29
 449 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
 450 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
 451
 452 <li>2012-09-27
 453 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
 454
 455 <li>2012-09-27
 456 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
 457 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
 458
 459 <li>2012-09-27
 460 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
 461 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
 462
 463 <li>2012-09-26
 464 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
 465 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
 466
 467 <li>2012-09-24
 468 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
 469 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
 470
 471 <li>2012-09-24
 472 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
 473 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
 474
 475 <li>2012-09-24
 476 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
 477 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
 478
 479 <li>2012-09-22
 480 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
 481 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
 482
 483 <li>2012-09-22
 484 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
 485 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
 486
 487 <li>2012-09-21
 488 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
 489
 490 <li>2012-09-17
 491 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
 492 som ironi</a> - nrk.no</li>
 493
 494 <li>2012-09-11
 495 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
 496 på helse</a> - dagbladet.no</li>
 497
 498 <li>2012-09-06
 499 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
 500
 501 <li>2012-09-03
 502 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
 503 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
 504
 505 </ul>
 506
 507 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
 508 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
 509 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
 510
 511 <p>Jeg er en stor takk skylding til
 512 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
 513 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
 514 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
 515
 516 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
 517 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
 518 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
 519
 520 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
 521 etter 2012-10-16.</p>
 522
 523       </div>
 524       <div class="tags">
 525
 526
 527         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 528
 529
 530       </div>
 531     </div>
 532     <div class="padding"></div>
 533
 534     <div class="entry">
 535       <div class="title">
 536         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
 537       </div>
 538       <div class="date">
 539         15th October 2012
 540       </div>
 541       <div class="body">
 542         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
 543 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
 544 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
 545 til advokater</a>" forteller at</p>
 546
 547 <p><blockquote>
 548 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
 549 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
 550 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
 551 </blockquote></p>
 552
 553 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
 554 opplever dette?  I følge NRK måtte
 555 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
 556 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
 557 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
 558 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
 559 fortelle.</p>
 560
 561       </div>
 562       <div class="tags">
 563
 564
 565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 566
 567
 568       </div>
 569     </div>
 570     <div class="padding"></div>
 571
 572     <div class="entry">
 573       <div class="title">
 574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
 575       </div>
 576       <div class="date">
 577         14th October 2012
 578       </div>
 579       <div class="body">
 580         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
 581 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
 582 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
 583 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
 584 referert i blant annet
 585 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
 586 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
 587 valgkampstøtte.</p>
 588
 589 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
 590 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
 591 hos
 592 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
 593 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
 594 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
 595 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
 596 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
 597 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
 598 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
 599 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
 600 forslaget selv...</p>
 601
 602 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
 603 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
 604 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
 605 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
 606 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
 607 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
 608 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
 609 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
 610 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
 611 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
 612 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
 613 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
 614 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
 615 systemet.</p>
 616
 617 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
 618 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
 619 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
 620 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
 621 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
 622 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
 623 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
 624 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
 625 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
 626 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
 627 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
 628 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
 629 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
 630 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
 631 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
 632 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
 633 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
 634
 635 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
 636 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
 637 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
 638 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
 639 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
 640
 641 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
 642 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
 643
 644       </div>
 645       <div class="tags">
 646
 647
 648         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 649
 650
 651       </div>
 652     </div>
 653     <div class="padding"></div>
 654
 655     <div class="entry">
 656       <div class="title">
 657         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
 658       </div>
 659       <div class="date">
 660         14th October 2012
 661       </div>
 662       <div class="body">
 663         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
 664 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
 665 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
 666 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
 667 leserinnlegg på nett.</p>
 668
 669 <blockquote>
 670 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
 671 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
 672
 673 <p>Ærede redaktør</p>
 674
 675 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
 676 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
 677 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
 678 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
 679 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
 680 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
 681 billigere skolehverdag.</p>
 682
 683 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
 684 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
 685 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
 686 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
 687 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
 688 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
 689 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
 690 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
 691 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
 692
 693 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
 694 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
 695 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
 696 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
 697 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
 698 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
 699 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
 700 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
 701
 702 <p>Vennlig hilsen
 703 <br>Petter Reinholdtsen
 704 <br>Fri programvareutvikler</p>
 705
 706 <p>Referanser:</p>
 707
 708 <ul>
 709
 710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
 711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
 712
 713 </ul>
 714
 715 </blockquote>
 716
 717 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
 718 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
 719
 720       </div>
 721       <div class="tags">
 722
 723
 724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 725
 726
 727       </div>
 728     </div>
 729     <div class="padding"></div>
 730
 731     <div class="entry">
 732       <div class="title">
 733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
 734       </div>
 735       <div class="date">
 736         13th October 2012
 737       </div>
 738       <div class="body">
 739         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
 740 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
 741 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
 742 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
 743 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
 744 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
 745
 746 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
 747 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
 748 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
 749 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
 750 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
 751 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
 752 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
 753 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
 754
 755 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
 756 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
 757
 758 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
 759 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
 760 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
 761 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
 762 krav!</p>
 763
 764       </div>
 765       <div class="tags">
 766
 767
 768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
 769
 770
 771       </div>
 772     </div>
 773     <div class="padding"></div>
 774
 775     <div class="entry">
 776       <div class="title">
 777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
 778       </div>
 779       <div class="date">
 780         11th October 2012
 781       </div>
 782       <div class="body">
 783         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
 784 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
 785 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
 786 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
 787 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
 788 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
 789 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
 790 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
 791 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
 792 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
 793 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
 794 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
 795 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
 796
 797 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
 798 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
 799 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
 800 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
 801 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
 802 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
 803 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
 804
 805 <p><blockquote>
 806 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
 807 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 808 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 809 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
 810 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 811
 812 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
 813 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
 814 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
 815 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
 816 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
 817 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
 818 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
 819 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
 820 kontanter måtte godtas.</p>
 821
 822 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
 823 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
 824 kontanter.  Se
 825 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
 826 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
 827
 828 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
 829 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
 830 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 831 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 832
 833 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
 834 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
 835 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
 836 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
 837 jeg slipper å ta saken videre.</p>
 838
 839 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 840
 841 <p>--
 842 <br>Vennlig hilsen
 843 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 844 </blockquote></p>
 845
 846 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
 847 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
 848 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
 849 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
 850 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
 851 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
 852 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
 853 raskt første dag etter ferien.</p>
 854
 855 <p><blockquote>
 856 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
 857 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 858 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 859 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 860 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
 861 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 862 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 863 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
 864
 865 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 866
 867 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 868 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 869 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 870 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 871 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 872 z-strimler og lignende.</p>
 873
 874 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 875
 876 <p>Med vennlig hilsen,</p>
 877
 878 <p>Svenn Ole Wiik
 879 <br>rådmann</p>
 880 </blockquote></p>
 881
 882 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
 883 raskt opp med en klargjøring.</p>
 884
 885 <p><blockquote>
 886 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
 887 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 888 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
 889 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
 890 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
 891 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
 892 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
 893 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
 894 <br>  Ballangen?</p>
 895
 896 <p>[Svenn Ole Wiik]
 897 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
 898
 899 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
 900 ferie. :)</p>
 901
 902 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
 903 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
 904 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
 905 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
 906 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
 907 <br>&gt; z-strimler og lignende.
 908 <br>&gt;
 909 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
 910
 911 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
 912 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
 913 spurte om.</p>
 914
 915 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
 916 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
 917 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
 918 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
 919 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
 920
 921 <p>--
 922 <br>Vennlig hilsen
 923 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 924 </blockquote></p>
 925
 926 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
 927 etter at min originale frist var overskredet.</p>
 928
 929 <p><blockquote>
 930 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
 931 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 932 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
 933 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
 934 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
 935 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
 936 <br>  ballangen-helseetat.no
 937 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
 938 <br>        legevakten i Ballangen</p>
 939
 940 <p>Til Ballangen kommune.</p>
 941
 942 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
 943 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
 944
 945 <ol>
 946
 947 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
 948     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
 949     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
 950
 951 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
 952     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
 953     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
 954
 955 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
 956     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
 957     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
 958 </ol>
 959
 960 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
 961 purringen.</p>
 962
 963 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
 964 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
 965 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
 966 om.</p>
 967
 968 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
 969 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
 970 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
 971 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
 972 ulempe.</p>
 973
 974 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
 975
 976 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
 977 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
 978
 979 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
 980
 981 <p>--
 982 <br>Vennlig hilsen
 983 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 984 </blockquote></p>
 985
 986 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
 987 spurt om.</p>
 988
 989 <p><blockquote>
 990 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
 991 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
 992 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 993 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
 994   hos legevakten i Ballangen</p>
 995
 996 <p>Hei!</p>
 997
 998 <p>Eposten er mottatt.</p>
 999
1000 <p>Mvh
1001 <br>Ballangen kommune
1002 <br>H. Pedersen</p>
1003 </blockquote></p>
1004
1005 <p><blockquote>
1006 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
1007 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
1008 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1009 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1010
1011 <p>Hei</p>
1012
1013 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
1014 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
1015
1016 <p>Med vennlig hilsen
1017 <br>Svenn Ole Wiik
1018 </blockquote></p>
1019
1020 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
1021 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
1022 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
1023 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
1024 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
1025 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
1026 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
1027
1028 <p><blockquote>
1029 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
1030 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1031 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1032 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1033 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1034 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1035 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1036 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
1037         hos legevakten i Ballangen</p>
1038
1039 <p>Hei</p>
1040
1041 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
1042 Madeira.</p>
1043
1044 <p>Så til dine spørsmål:</p>
1045
1046 <ol>
1047
1048 <li>Saksreferansen er 11/71.
1049 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1050 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
1051 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
1052 imidlertid meget bra.
1053 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
1054 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
1055 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
1056 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
1057 forlanger å betale kontant).
1058
1059 </ol>
1060
1061 <p>Med vennlig hilsen,</p>
1062
1063 <p>Svenn Ole Wiik
1064 <br>rådmann</p>
1065 </blockquote></p>
1066
1067 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
1068 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
1069
1070 <p><blockquote>
1071 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
1072 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1073 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1074 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
1075 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1076 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1077 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1078 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1079 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
1080
1081 <p>[Svenn Ole Wiik]
1082 <br>&gt; Hei
1083 <br>&gt;
1084 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
1085 <br>&gt;
1086 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
1087 <br>&gt;
1088 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
1089 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
1090 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
1091 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
1092 <br>&gt;    meget bra.
1093
1094 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
1095 opprinnelige henvendelse.</p>
1096
1097 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
1098 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
1099 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
1100 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
1101 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
1102
1103 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
1104 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
1105
1106 <p>--
1107 <br>Vennlig hilsen
1108 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1109 </blockquote></p>
1110
1111 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
1112 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
1113 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
1114 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
1115 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
1116 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
1117 sende til postmottaket i kommunen.</p>
1118
1119 <p><blockquote>
1120 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
1121 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1122 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1123 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1124
1125 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
1126 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
1127
1128 <blockquote>
1129   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1130   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1131   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1132   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1133   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1134   z-strimler og lignende.
1135 </blockquote>
1136
1137 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
1138 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
1139 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
1140
1141 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1142
1143 <p>--
1144 <br>Vennlig hilsen
1145 <br>Petter Reinholdtsen
1146 </blockquote></p>
1147
1148 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
1149 purring.</p>
1150
1151 <p><blockquote>
1152
1153 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
1154 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1155 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1156 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1157
1158 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
1159 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
1160 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
1161 dokumentene?</p>
1162
1163 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
1164
1165 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
1166 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
1167
1168 <p>--
1169 <br>Vennlig hilsen
1170 <br>Petter Reinholdtsen
1171 </blockquote></p>
1172
1173 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
1174 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
1175
1176 <p><blockquote>
1177 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
1178 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1179 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1180 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1181
1182 <p>Hei!</p>
1183
1184 <p>Til orientering:</p>
1185
1186 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1187
1188 <p>Mvh
1189 <br>Ballangen kommune
1190 <br>H. Pedersen</p>
1191 </blockquote></p>
1192
1193 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
1194 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
1195
1196 <p><blockquote>
1197 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
1198 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1199 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1200 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
1201
1202 <p>[H. Pedersen]
1203 <br>&gt; Hei!
1204 <br>&gt;
1205 <br>&gt; Til orientering:
1206 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
1207
1208 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
1209 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
1210
1211 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
1212 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
1213 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
1214 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
1215
1216 <p>--
1217 <br>Vennlig hilsen
1218 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1219 </blockquote></p>
1220
1221 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
1222 henvendelsen lot vente på seg.</p>
1223
1224 <p><blockquote>
1225 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
1226 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1227 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1228 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1229 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
1230         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
1231
1232 <p>Hei!</p>
1233
1234 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
1235
1236 <p>Mvh
1237 <br>H. Pedersen
1238 <br>Ballangen kommune</p>
1239 </blockquote></p>
1240
1241 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
1242 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
1243 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
1244 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
1245 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
1246
1247 <p><blockquote>
1248 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
1249 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1250 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1251 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1252 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
1253
1254 <p>Hei.</p>
1255
1256 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
1257
1258 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
1259 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
1260
1261 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1262 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
1263 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
1264 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
1265 videre nedprioritert.</p>
1266
1267 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1268 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
1269 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
1270 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1271
1272 <p>Med vennlig hilsen</p>
1273
1274 <p>Lillian Sletteng
1275 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1276 </blockquote></p>
1277
1278 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
1279 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
1280
1281 <p><blockquote>
1282 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
1283 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1284 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1285 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
1286 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1287 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
1288
1289 <p>[Lillian Sletteng]
1290 <br>&gt; Hei.
1291 <br>&gt;
1292 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
1293 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
1294 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
1295 <br>&gt;
1296 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
1297 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
1298 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
1299 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
1300 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
1301 <br>&gt;
1302 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
1303 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
1304 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
1305 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
1306
1307 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
1308 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
1309 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
1310
1311 <ul>
1312
1313 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
1314    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
1315    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
1316    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
1317    skriftlig form.</p>
1318
1319 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
1320    rutiner.</li>
1321
1322 </ul>
1323
1324 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
1325 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
1326 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
1327 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
1328 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
1329 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
1330 disse.</p>
1331
1332 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
1333
1334 <ul>
1335
1336 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
1337    betaling når den er utarbeidet.</p>
1338
1339 </ul>
1340
1341 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
1342 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
1343 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
1344 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
1345 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
1346 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
1347 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
1348
1349 <p>--
1350 <br>Vennlig hilsen
1351 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1352 </blockquote></p>
1353
1354 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
1355 spurt om.</p>
1356
1357 <p><blockquote>
1358 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
1359 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
1360 <br>To: pere (at) hungry.com
1361 <br>Subject: sak 11/71</p>
1362
1363 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
1364 svar på din henvendelse</a></p>
1365
1366 <p>Med vennlig hilsen</p>
1367
1368 <p>Lillian Sletteng</p>
1369
1370 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
1371 </blockquote></p>
1372
1373 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
1374 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
1375 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
1376 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
1377 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
1378 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
1379 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
1380
1381 <p><blockquote>
1382 <p>Hei</p>
1383
1384 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
1385
1386 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
1387 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
1388
1389 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
1390 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
1391 betaling.</p>
1392
1393 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
1394 godkjenne dagens rutiner.</p>
1395
1396 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
1397 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
1398
1399 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
1400 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
1401 vedlegg)</p>
1402
1403 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
1404 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
1405 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
1406
1407 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
1408
1409 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
1410
1411 <p>Med vennlig hilsen</p>
1412
1413 <p>Lillian Sletteng
1414 <br>lærling kontorfag</p>
1415 <hr>
1416 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
1417
1418 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
1419
1420 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
1421 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
1422 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
1423 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
1424 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
1425 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
1426 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
1427 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
1428 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
1429 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
1430 skal ikke slås sammen.</p>
1431
1432 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
1433 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
1434
1435 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
1436
1437 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
1438 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
1439 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
1440 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
1441 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
1442 enhver tid innehar hvilke nøkler.
1443
1444 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
1445
1446 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
1447 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
1448 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
1449 ivaretar de økonomiske.</p>
1450 </blockquote></p>
1451
1452 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
1453 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
1454 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
1455 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
1456 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
1457 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
1458 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
1459 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
1460 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
1461
1462 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
1463
1464 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
1465 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
1466 var fortsatt oppslått samme
1467 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
1468 som tidligere.</p>
1469
1470 <p><blockquote>
1471 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
1472 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1473 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1474 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1475
1476 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
1477 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
1478 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
1479
1480 <ul>
1481 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
1482 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
1483    legekontor"
1484 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
1485 </ul>
1486
1487 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
1488 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
1489 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
1490 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
1491 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
1492 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
1493
1494 <p>--
1495 <br>Vennlig hilsen
1496 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1497 </blockquote></p>
1498
1499 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
1500
1501 <p><blockquote>
1502 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
1503 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
1504 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1505 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
1506
1507 <p>Hei!</p>
1508
1509 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
1510 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
1511
1512 Mvh
1513 Ballangen kommune
1514 H: Pedersen
1515 </blockquote></p>
1516
1517 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
1518 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
1519 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
1520 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
1521 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
1522 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
1523 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
1524 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
1525
1526 <p><blockquote>
1527 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
1528 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1529 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1530 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1531 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1532 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1533 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1534 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1535 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1536 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1537
1538 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
1539 kommunens sak 11/71.</p>
1540
1541 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
1542 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
1543 alle innbyggere.</p>
1544
1545 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
1546 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
1547 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
1548 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
1549 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
1550 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
1551 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
1552 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
1553 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
1554
1555 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
1556 sier følgende:</p>
1557 <p><blockquote>
1558   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
1559
1560   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
1561   kommunen.</p>
1562
1563   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
1564   kontanter brukes.</p>
1565
1566   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
1567 </blockquote></p>
1568
1569 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
1570 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
1571 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
1572 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
1573 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
1574 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
1575
1576 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
1577 kommunen:</p>
1578
1579 <ul>
1580
1581 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
1582     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
1583
1584 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
1585     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
1586     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
1587     likhetsprinsippet?</li>
1588
1589 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
1590     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
1591     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
1592     ettermiddagen?</li>
1593
1594 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
1595 regi?</li>
1596
1597 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
1598     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
1599     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
1600     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
1601
1602 </ul>
1603
1604 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1605
1606 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
1607   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
1608   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
1609   til gi svar på mine spørsmål.</p>
1610
1611 <p>--
1612 <br>Vennlig hilsen
1613 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1614 </blockquote></p>
1615
1616 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
1617 følge opp med en ny epost.</p>
1618
1619 <p><blockquote>
1620 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
1621 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1622 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1623 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1624 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1625 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1626 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1627 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1628 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1629 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1630
1631 <p>[Petter Reinholdtsen]
1632 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
1633
1634 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
1635 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
1636
1637 <p>--
1638 <br>Vennlig hilsen
1639 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1640 </blockquote></p>
1641
1642 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
1643 på mine spørsmål.</p>
1644
1645 <p><blockquote>
1646 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
1647 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1648 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1649 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1650         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1651
1652 <p>Hei</p>
1653
1654 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1655 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1656 kan.</p>
1657
1658 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1659 fra oss.</p>
1660
1661 <p>Med vennlig hilsen
1662 <br>Anne Lundberg</p>
1663 </blockquote></p>
1664
1665 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
1666 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
1667
1668 <p><blockquote>
1669 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
1670 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1671 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
1672 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
1673 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
1674 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1675 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1676 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1677 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
1678 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1679         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1680
1681 <p>[Anne Lundberg]
1682 <br>&gt; Hei
1683 <br>&gt;
1684 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
1685 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
1686 <br>&gt; kan.
1687 <br>&gt;
1688 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
1689 <br>&gt; fra oss.
1690 <br>&gt;
1691 <br>&gt; Med vennlig hilsen
1692 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
1693
1694 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
1695 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
1696
1697 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
1698 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
1699
1700 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
1701 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
1702
1703 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
1704 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
1705 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
1706 postjournal.</p>
1707
1708 <p>--
1709 <br>Vennlig hilsen
1710 <br<Petter Reinholdtsen</p>
1711 </blockquote></p>
1712
1713
1714 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
1715
1716 <p><blockquote>
1717 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
1718 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
1719 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1720 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
1721 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
1722 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
1723 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
1724 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
1725 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
1726 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
1727 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
1728         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
1729
1730 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
1731 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
1732 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
1733 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
1734 opp.</p>
1735 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
1736
1737 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
1738
1739 <p>Anne-Rita Nicklasson
1740 <br>Ordfører</p>
1741 </blockquote></p>
1742
1743 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
1744 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
1745
1746       </div>
1747       <div class="tags">
1748
1749
1750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1751
1752
1753       </div>
1754     </div>
1755     <div class="padding"></div>
1756
1757     <div class="entry">
1758       <div class="title">
1759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
1760       </div>
1761       <div class="date">
1762         10th October 2012
1763       </div>
1764       <div class="body">
1765         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
1766 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
1767 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
1768 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
1769 har endret seg siden da.</p>
1770
1771 <p>Alle kan delta.
1772 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
1773 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
1774
1775       </div>
1776       <div class="tags">
1777
1778
1779         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1780
1781
1782       </div>
1783     </div>
1784     <div class="padding"></div>
1785
1786     <div class="entry">
1787       <div class="title">
1788         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
1789       </div>
1790       <div class="date">
1791          8th October 2012
1792       </div>
1793       <div class="body">
1794         <p>Et av grunnlagene for
1795 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
1796 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
1797 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
1798 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
1799 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
1800 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
1801 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
1802 Vesterålen om at
1803 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
1804 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
1805 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
1806 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
1807 henvendelsen.</p>
1808
1809 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
1810 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
1811 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
1812 journal-ID):
1813
1814 <table>
1815 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
1816 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
1817 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
1818 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
1819 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
1820 </table>
1821
1822 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
1823 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
1824 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
1825 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
1826 med.</p>
1827
1828       </div>
1829       <div class="tags">
1830
1831
1832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1833
1834
1835       </div>
1836     </div>
1837     <div class="padding"></div>
1838
1839     <div class="entry">
1840       <div class="title">
1841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
1842       </div>
1843       <div class="date">
1844          2nd October 2012
1845       </div>
1846       <div class="body">
1847         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
1848 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
1849 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
1850 det vi sendte ut:</p>
1851
1852 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
1853
1854 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
1855 synonymordliste</strong></p>
1856
1857 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
1858 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
1859 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
1860
1861 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
1862 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
1863 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
1864 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
1865 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
1866 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
1867 som kan bidra i prosjektet.</p>
1868
1869 <p><blockquote>
1870  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
1871    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
1872    Petter Reinholdtsen.
1873 </blockquote></p>
1874
1875 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
1876 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
1877 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
1878 prøvestadiet og meget liten.</p>
1879
1880 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
1881 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
1882 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
1883 BSD.</p>
1884
1885 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
1886 fra prosjektsidene på
1887 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
1888 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
1889
1890 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
1891 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
1892 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
1893 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
1894 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
1895 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
1896
1897 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
1898 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
1899 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
1900 også svært velkomne.</p>
1901
1902 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
1903
1904 <p><blockquote>
1905 Axel Bojer, prosjektdeltager
1906 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
1907 <br>Tlf: +47 954 32 417
1908 </blockquote></p>
1909
1910 <p><strong>Referanser</strong></p>
1911
1912 <ul>
1913
1914 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
1915     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
1916 <li>Samiske korrekturverktøy:
1917     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
1918 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
1919     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
1920 <li>Last ned ordlistene:
1921     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
1922     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
1923 </ul>
1924
1925 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
1926
1927 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
1928
1929 <ul>
1930
1931 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
1932     release often enough to justify three digits.</li>
1933 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
1934     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
1935 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
1936     control where to install these.</li>
1937 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
1938     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
1939 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
1940     updated script.</li>
1941 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
1942 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
1943     allowing words like e-post.</li>
1944 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
1945     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
1946 </ul>
1947
1948       </div>
1949       <div class="tags">
1950
1951
1952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1953
1954
1955       </div>
1956     </div>
1957     <div class="padding"></div>
1958
1959     <div class="entry">
1960       <div class="title">
1961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1962       </div>
1963       <div class="date">
1964          1st October 2012
1965       </div>
1966       <div class="body">
1967         <p>Som jeg
1968 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1969 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1970 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1971 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1972 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1973
1974 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1975 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1976 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1977 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1978 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1979 dag.</p>
1980
1981       </div>
1982       <div class="tags">
1983
1984
1985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1986
1987
1988       </div>
1989     </div>
1990     <div class="padding"></div>
1991
1992     <div class="entry">
1993       <div class="title">
1994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
1995       </div>
1996       <div class="date">
1997         24th September 2012
1998       </div>
1999       <div class="body">
2000         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
2001 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
2002 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
2003 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
2004 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
2005 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
2006 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
2007 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
2008 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
2009
2010 <ul>
2011
2012 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
2013 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
2014 2012-09-21</li>
2015
2016 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
2017 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
2018 2012-09-22, basert på
2019 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
2020
2021 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
2022   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
2023   2012-09-22.</li>
2024
2025 </ul>
2026
2027 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
2028 vi vet hvor vi skal fly.</p>
2029
2030       </div>
2031       <div class="tags">
2032
2033
2034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2035
2036
2037       </div>
2038     </div>
2039     <div class="padding"></div>
2040
2041     <div class="entry">
2042       <div class="title">
2043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
2044       </div>
2045       <div class="date">
2046         20th September 2012
2047       </div>
2048       <div class="body">
2049         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
2050 Cabinet Office i England ved navn
2051 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
2052 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
2053 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
2054 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
2055 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
2056 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
2057 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
2058 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
2059 fra starten av rapporten:</p>
2060
2061 <blockquote>
2062 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
2063   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
2064   international development, medicine, and business to identify which
2065   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
2066   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
2067
2068 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
2069   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
2070 </blockquote>
2071
2072 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
2073 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
2074 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
2075 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
2076 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
2077
2078       </div>
2079       <div class="tags">
2080
2081
2082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
2083
2084
2085       </div>
2086     </div>
2087     <div class="padding"></div>
2088
2089     <div class="entry">
2090       <div class="title">
2091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
2092       </div>
2093       <div class="date">
2094         16th September 2012
2095       </div>
2096       <div class="body">
2097         <p>Veldig morsomt å se at
2098 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
2099 Akershus</a> bruker kart fra
2100 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
2101 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
2102 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
2103 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
2104 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
2105 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
2106 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
2107 det.</p>
2108
2109 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
2110 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
2111 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
2112 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
2113
2114       </div>
2115       <div class="tags">
2116
2117
2118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2119
2120
2121       </div>
2122     </div>
2123     <div class="padding"></div>
2124
2125     <div class="entry">
2126       <div class="title">
2127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
2128       </div>
2129       <div class="date">
2130         11th September 2012
2131       </div>
2132       <div class="body">
2133         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2134 ute på høring, og
2135 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
2136 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
2137 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2138 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2139 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
2140 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2141 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2142 kan ha valg over Internet.</p>
2143
2144 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
2145 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
2146 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
2147 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2148 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2149 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
2150
2151 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2152 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
2153 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
2154
2155 <blockquote>
2156 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2157 stemmegivning</strong></p>
2158
2159 <p>Petter Reinholdtsen
2160 <br>Leder i foreningen NUUG
2161 <br>2006-09-30</p>
2162
2163 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2164 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2165 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2166 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2167 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
2168
2169 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2170 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2171 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
2172 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
2173 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
2174
2175 <ul>
2176
2177 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2178 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2179 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2180 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2181 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2182 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2183 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2184 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
2185
2186 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2187 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2188 gang.</li>
2189
2190 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2191 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2192 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2193 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2194 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2195 måte.</li>
2196
2197 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2198 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
2199
2200 </ul>
2201
2202 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2203 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
2204
2205 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2206 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2207 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2208 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2209 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2210 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2211 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2212 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2213 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2214 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2215 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2216 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2217 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2218 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2219 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2220 kontrolleres på nytt.</p>
2221
2222 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2223 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2224 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2225 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2226 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2227 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2228 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2229 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2230 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2231 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2232 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2233 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2234 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2235 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2236 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2237 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2238 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2239 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2240 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2241 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2242 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2243 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2244
2245 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2246
2247 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2248 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2249 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2250 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2251 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2252 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2253 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2254 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2255 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2256 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2257 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2258 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
2259
2260 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2261 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2262 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2263 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2264 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
2265
2266 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
2267
2268 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2269 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2270 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2271 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2272 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2273 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2274 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2275 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2276 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2277 USA.</p>
2278
2279 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2280 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2281 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2282 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2283 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2284 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2285 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2286 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2287 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2288 problemene.</p>
2289
2290 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
2291
2292 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2293 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2294 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2295 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2296 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2297 fri programvare.</p>
2298
2299 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2300 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2301 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2302 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2303 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2304 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2305 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2306 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2307 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2308 et fri programvaresystem.</p>
2309
2310 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2311 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2312 bør vurderes nøye.</p>
2313
2314 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2315 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
2316 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2317 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2318 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2319 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2320 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2321 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2322 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2323 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2324 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2325 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2326 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2327 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2328 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2329
2330 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2331 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2332 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2333 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2334 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2335 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
2336
2337 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2338 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2339 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2340 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
2341
2342 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2343 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2344 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2345 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2346 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2347 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2348 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2349 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2350 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2351 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2352 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2353 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2354 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2355 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
2356
2357 <p><strong>Referanser</strong></p>
2358
2359 <ul>
2360
2361 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
2362 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
2363 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2364 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
2365
2366 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2367 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
2368
2369 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2370 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
2371
2372 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2373 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
2374
2375 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2376 elektroniske valgsystemer må være
2377 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
2378
2379 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2380 elektronisk stemmegivingssystem
2381 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
2382
2383 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2384 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
2385
2386 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2387 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2388 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2389 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
2390
2391 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
2392 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
2393
2394 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
2395 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
2396 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
2397 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
2398
2399 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2400 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2401 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
2402
2403 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
2404
2405 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
2406
2407 </ul>
2408 </blockquote>
2409
2410 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2411 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
2412 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2413 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
2414 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
2415 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
2416
2417       </div>
2418       <div class="tags">
2419
2420
2421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
2422
2423
2424       </div>
2425     </div>
2426     <div class="padding"></div>
2427
2428     <div class="entry">
2429       <div class="title">
2430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
2431       </div>
2432       <div class="date">
2433         24th August 2012
2434       </div>
2435       <div class="body">
2436         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
2437 Piratparti er
2438 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
2439 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
2440 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
2441 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
2442 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
2443 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
2444
2445 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
2446 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
2447 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
2448 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
2449 har laget og publisert
2450 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
2451 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
2452 i.</p>
2453
2454 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
2455 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
2456 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
2457 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
2458 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
2459 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
2460 haster med å få gjort.</p>
2461
2462 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
2463 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
2464 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
2465 andre til å signere er det
2466 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
2467 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
2468 bare å sette igang!</p>
2469
2470       </div>
2471       <div class="tags">
2472
2473
2474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2475
2476
2477       </div>
2478     </div>
2479     <div class="padding"></div>
2480
2481     <div class="entry">
2482       <div class="title">
2483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
2484       </div>
2485       <div class="date">
2486         16th August 2012
2487       </div>
2488       <div class="body">
2489         <p>I dag fyller
2490 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
2491 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
2492 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
2493
2494       </div>
2495       <div class="tags">
2496
2497
2498         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2499
2500
2501       </div>
2502     </div>
2503     <div class="padding"></div>
2504
2505     <div class="entry">
2506       <div class="title">
2507         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
2508       </div>
2509       <div class="date">
2510         15th August 2012
2511       </div>
2512       <div class="body">
2513         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
2514 et flott oppslag om bruken av
2515 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
2516 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
2517 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
2518 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
2519 vært vellykket.</p>
2520
2521 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
2522 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
2523 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
2524 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
2525
2526 <blockquote>
2527 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
2528   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
2529   Fedreheim."
2530 </blockquote>
2531
2532 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
2533 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
2534 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
2535
2536 <blockquote>
2537
2538 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
2539 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
2540 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
2541 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
2542 i nord."
2543
2544 </blockquote>
2545
2546 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
2547
2548 <blockquote>
2549 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
2550   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
2551   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
2552   grønn IT, miljøvennlig IT."
2553 </blockquote>
2554
2555 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
2556 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
2557 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
2558 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2559 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
2560 via
2561 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
2562
2563 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
2564 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
2565 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
2566 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
2567
2568       </div>
2569       <div class="tags">
2570
2571
2572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2573
2574
2575       </div>
2576     </div>
2577     <div class="padding"></div>
2578
2579     <div class="entry">
2580       <div class="title">
2581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2582       </div>
2583       <div class="date">
2584         25th July 2012
2585       </div>
2586       <div class="body">
2587         <p>DIFI har
2588 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2589 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2590 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2591 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2592 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2593 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2594 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2595 frie og åpne standarder.</p>
2596
2597 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2598 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2599 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2600 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2601 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2602 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2603 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2604 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2605
2606 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2607 kommentaren er oppdatert) i følge
2608 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2609 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2610 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2611 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2612 selv, men ser at
2613 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2614 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2615 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2616 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2617 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2618 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2619 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2620 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2621 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2622
2623       </div>
2624       <div class="tags">
2625
2626
2627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2628
2629
2630       </div>
2631     </div>
2632     <div class="padding"></div>
2633
2634     <div class="entry">
2635       <div class="title">
2636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
2637       </div>
2638       <div class="date">
2639         19th July 2012
2640       </div>
2641       <div class="body">
2642         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
2643 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
2644 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
2645 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
2646
2647 <p><blockquote>
2648 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
2649 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
2650 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
2651 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
2652 medlemsforeningen
2653 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
2654 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
2655 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
2656 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
2657 epostlisten
2658 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
2659 (og debian-edu-announce) og
2660 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
2661 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
2662 planlegges
2663 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
2664 i august</a> og utover høsten.</p>
2665
2666 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
2667 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
2668
2669 <p>Jeg antar du har funnet
2670 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
2671 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
2672 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
2673 Skolelinux</a>.</p>
2674
2675 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
2676 å finne...</p>
2677 </blockquote></p>
2678 <p>Herved gjort. :)</p>
2679
2680       </div>
2681       <div class="tags">
2682
2683
2684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2685
2686
2687       </div>
2688     </div>
2689     <div class="padding"></div>
2690
2691     <div class="entry">
2692       <div class="title">
2693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
2694       </div>
2695       <div class="date">
2696         15th July 2012
2697       </div>
2698       <div class="body">
2699         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2700 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
2701 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
2702 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2703 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
2704 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
2705 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
2706 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
2707 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
2708 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2709 oversettelse.</p>
2710
2711 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2712 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
2713 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
2714 "fri bar"».</p>
2715
2716 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
2717
2718 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2719 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2720 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
2721 lille folder om temaet</a>.</p>
2722
2723       </div>
2724       <div class="tags">
2725
2726
2727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2728
2729
2730       </div>
2731     </div>
2732     <div class="padding"></div>
2733
2734     <div class="entry">
2735       <div class="title">
2736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
2737       </div>
2738       <div class="date">
2739         11th July 2012
2740       </div>
2741       <div class="body">
2742         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2743 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2744 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2745 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2746 representanter fikk en norsk utgave av boken
2747 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
2748 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
2749 prioritere utvikling i
2750 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
2751 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
2752 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2753 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2754 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2755 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2756 i debatten.</p>
2757
2758 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2759 trykking med en av de mange
2760 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
2761 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2762 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2763 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2764 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
2765 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
2766 Newth</a> og
2767 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
2768 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2769 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2770 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
2771 trykketjenester til prosjektet.</p>
2772
2773 <p>Jeg har satt opp
2774 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
2775 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2776 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2777 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2778 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
2779 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2780 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
2781 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2782 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
2783 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2784 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2785 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2786 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2787 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2788 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2789 gjennomføre oversettelsen.</p>
2790
2791 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
2792 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2793 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2794 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2795 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
2796 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2797 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2798 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
2799 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
2800 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
2801
2802 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
2803 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2804 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
2805
2806       </div>
2807       <div class="tags">
2808
2809
2810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2811
2812
2813       </div>
2814     </div>
2815     <div class="padding"></div>
2816
2817     <div class="entry">
2818       <div class="title">
2819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2820       </div>
2821       <div class="date">
2822          5th July 2012
2823       </div>
2824       <div class="body">
2825         <p>I føljetongen om H.264
2826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2827 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2828 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2829 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2830 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2831
2832 <p><blockquote>
2833 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2834 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2835 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2836 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2837 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2838
2839 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2840
2841 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2842 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2843
2844 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2845 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2846 the License is provided as a convenience and for informational
2847 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2848 provided by MPEG LA may be used.</p>
2849
2850 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2851 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2852 is very easy to search.</p>
2853
2854 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2855 assistance, please let me know.</p>
2856
2857 <p>Kind regards,</p>
2858
2859 <p>Sidney A. Wolf
2860 <br>Manager, Global Licensing
2861 <br>MPEG LA</p>
2862 </blockquote></p>
2863
2864 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2865 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2866 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2867 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2868 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2869
2870 <p><blockquote>
2871 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2872 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2873 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2874 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2875 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2876
2877 <p>Thank you for your reply.</p>
2878
2879 <p>[Sidney Wolf]
2880 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2881 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2882 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2883 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2884 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2885
2886 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2887 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2888 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2889 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2890 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2891 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2892 others to read?</p>
2893
2894 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2895 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2896 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2897
2898 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2899 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2900 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2901 Norwegian ones on that list.</p>
2902
2903 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2904 <br>&gt; please let me know.</p>
2905
2906 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2907
2908 <p>--
2909 <br>Happy hacking
2910 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2911 </blockquote></p>
2912
2913 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2914 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2915 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2916
2917 <p><blockquote>
2918 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2919 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2920 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2921 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2922 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2923
2924 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2925
2926 <p>Thank you for your reply.</p>
2927
2928 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2929 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2930 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2931 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2932 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2933 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2934 their further reference.</p>
2935
2936 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2937 standing on our website according to each program. Due to the large
2938 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2939 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2940 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2941
2942 <p>Kind regards,</p>
2943
2944 <p>Sidney A. Wolf
2945 <br>Manager, Global Licensing
2946 <br>MPEG LA</p>
2947 </blockquote></p>
2948
2949 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2950 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2951 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2952 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2953 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2954 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2955 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2956 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2957 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2958
2959 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2960 MPEG-LA.</p>
2961
2962 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2963 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2964 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2965 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2966 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2967
2968       </div>
2969       <div class="tags">
2970
2971
2972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2973
2974
2975       </div>
2976     </div>
2977     <div class="padding"></div>
2978
2979     <div class="entry">
2980       <div class="title">
2981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
2982       </div>
2983       <div class="date">
2984          5th July 2012
2985       </div>
2986       <div class="body">
2987         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2988 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
2989 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
2990 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
2991 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
2992 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
2993 Postjournal</a>.
2994 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
2995 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2996 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
2997
2998 <table border="1">
2999 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
3000 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3001 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3002 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3003 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3004 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
3005 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
3006 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
3007 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
3008 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
3009 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
3010 </table>
3011
3012 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
3013 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
3014 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
3015 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
3016 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
3017
3018 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
3019
3020 <p><blockquote>
3021 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3022 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
3023
3024 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3025 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
3026 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
3027 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3028
3029 <hr/>
3030
3031 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
3032 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
3033
3034 <p>Hei</p>
3035
3036 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
3037 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
3038 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
3039 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
3040 </blockquote></p>
3041
3042 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
3043 <p><blockquote>
3044 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3045 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
3046
3047 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3048 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
3049 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
3050 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
3051 leveringfrekvens?</p>
3052
3053 <hr>
3054 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
3055 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
3056
3057 <p>Hei!</p>
3058
3059 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
3060 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
3061 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
3062 leveringsfrekvens.</p>
3063 </blockquote></p>
3064
3065 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
3066 <p><blockquote>
3067 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3068 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
3069
3070 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
3071 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
3072 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
3073 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
3074 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3075
3076 <hr/>
3077
3078 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3079 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
3080
3081 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
3082 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
3083 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
3084 gikk tapt.</p>
3085
3086 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
3087
3088 <hr/>
3089 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
3090 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
3091
3092 <p>Hei!</p>
3093
3094 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
3095 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
3096 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
3097 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
3098 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
3099 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
3100 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
3101 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
3102 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
3103 plass de manglende journalene.</p>
3104
3105 </blockquote></p>
3106
3107
3108 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
3109 <p><blockquote>
3110 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3111 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
3112
3113 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3114 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3115 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
3116 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
3117 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
3118
3119 <hr/>
3120
3121 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
3122 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
3123
3124 <p>Hei,</p>
3125
3126 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
3127 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
3128 </blockquote></p>
3129
3130 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
3131 <p><blockquote>
3132 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
3133 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3134
3135
3136 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
3137 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
3138 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
3139 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
3140 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
3141 leveringfrekvens?</p>
3142
3143 <hr>
3144
3145 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
3146 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
3147
3148 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
3149
3150 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
3151
3152 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
3153 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
3154 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
3155
3156 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
3157 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
3158 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
3159 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
3160 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
3161
3162 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
3163 </blockquote></p>
3164
3165 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
3166 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
3167 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
3168 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
3169
3170       </div>
3171       <div class="tags">
3172
3173
3174         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3175
3176
3177       </div>
3178     </div>
3179     <div class="padding"></div>
3180
3181     <div class="entry">
3182       <div class="title">
3183         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3184       </div>
3185       <div class="date">
3186          4th July 2012
3187       </div>
3188       <div class="body">
3189         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
3190 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
3191 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
3192
3193 <p><blockquote>
3194 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
3195 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
3196 <br>To: Petter Reinholdtsen
3197 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
3198    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
3199 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
3200
3201 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
3202 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
3203 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
3204
3205 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
3206 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
3207 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
3208 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
3209 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
3210 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
3211 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
3212 konsesjonen.</p>
3213
3214 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
3215 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
3216 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
3217 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
3218
3219 <p>Mvh</p>
3220
3221 <p>Arve Lindboe</p>
3222
3223 <p>rådgiver,
3224 <br>Medietilsynet</p>
3225 </blockquote></p>
3226
3227 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
3228 krypteringen av Frikanalen.</p>
3229
3230       </div>
3231       <div class="tags">
3232
3233
3234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3235
3236
3237       </div>
3238     </div>
3239     <div class="padding"></div>
3240
3241     <div class="entry">
3242       <div class="title">
3243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
3244       </div>
3245       <div class="date">
3246          3rd July 2012
3247       </div>
3248       <div class="body">
3249         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
3250 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
3251 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
3252 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
3253 forteller historien:</p>
3254
3255 <p><ul>
3256
3257 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
3258   sjokoladepåstander</a></li>
3259
3260 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
3261   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
3262
3263 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
3264   det helse i hver bit?</a></li>
3265
3266 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
3267   før du starter som Xocai distributør</a></li>
3268
3269 </ul></p>
3270
3271 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
3272 Streisand-effekten</p>
3273
3274       </div>
3275       <div class="tags">
3276
3277
3278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
3279
3280
3281       </div>
3282     </div>
3283     <div class="padding"></div>
3284
3285     <div class="entry">
3286       <div class="title">
3287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
3288       </div>
3289       <div class="date">
3290          2nd July 2012
3291       </div>
3292       <div class="body">
3293         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
3294 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
3295 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
3296 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
3297 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
3298 Bitfactorys
3299 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
3300 og Dinsides
3301 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
3302 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
3303 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
3304 2012:</p>
3305
3306 <p><table border="1">
3307 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
3308 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
3309 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
3310 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
3311 <table></p>
3312
3313 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
3314 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
3315 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
3316 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
3317 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
3318 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
3319 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
3320 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
3321
3322 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
3323 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
3324 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
3325 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
3326 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
3327 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
3328 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
3329 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
3330 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
3331 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
3332 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
3333
3334       </div>
3335       <div class="tags">
3336
3337
3338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
3339
3340
3341       </div>
3342     </div>
3343     <div class="padding"></div>
3344
3345     <div class="entry">
3346       <div class="title">
3347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
3348       </div>
3349       <div class="date">
3350          1st July 2012
3351       </div>
3352       <div class="body">
3353         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
3354 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
3355 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
3356 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
3357 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
3358 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
3359 til å lansere en
3360 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
3361 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
3362 som er basert på Silverlight.</p>
3363
3364 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
3365 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
3366 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
3367 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
3368 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
3369 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
3370 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
3371 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
3372 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
3373 langt.</p>
3374
3375 <p><blockquote>
3376
3377 <p>From: Petter Reinholdtsen
3378 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
3379 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
3380 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
3381 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
3382
3383 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
3384 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
3385 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
3386 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
3387 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
3388 gratis.</p>
3389
3390 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
3391
3392 <p><blockquote>
3393   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
3394   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
3395   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
3396   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
3397   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
3398   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
3399   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
3400   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
3401   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
3402   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
3403   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
3404   vil gjelde fram til midten av 2010.
3405 </blockquote></p>
3406
3407 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
3408 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
3409 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
3410 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
3411 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
3412
3413 <p>--
3414 <br>Vennlig hilsen
3415 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3416 </blockquote></p>
3417
3418 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
3419 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
3420
3421 <p><blockquote>
3422 <p>From: post (at) rikstv.no
3423 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3424 <br>To: Petter Reinholdtsen
3425 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
3426
3427 <p>Takk for din henvendelse</p>
3428
3429 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
3430 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
3431 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
3432 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
3433
3434 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
3435 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3436 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3437 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
3438
3439 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3440 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
3441
3442 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
3443
3444 <p>Ha en fin dag.</p>
3445
3446 <p>Med vennlig hilsen
3447 <br>Thomas Eikeland
3448 <br>RiksTV AS
3449 <br>Kundeservice
3450 <br>Telefonnummer: 09595
3451 <br>www.rikstv.no</p>
3452 </blockquote></p>
3453
3454 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
3455 fulgte opp med en ny epost:</p>
3456
3457 <p><blockquote>
3458 <p>From: Petter Reinholdtsen
3459 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
3460 <br>To: post (at) rikstv.no
3461 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
3462
3463 <p>[Thomas Eikeland]
3464 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
3465
3466 <p>Takk for svaret.</p>
3467
3468 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
3469 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
3470 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
3471 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
3472 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
3473
3474 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
3475 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
3476
3477 <ul>
3478
3479 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
3480    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
3481    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
3482
3483 </ul>
3484
3485 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
3486 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
3487 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
3488 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
3489 <br>&gt;
3490 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
3491 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
3492
3493 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
3494 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
3495 etter 2010.</p>
3496
3497 <p>--
3498 <br>Vennlig hilsen
3499 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3500 </blockquote></p>
3501
3502 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
3503
3504 <p><blockquote>
3505 <p>From: Arthur Garnes
3506 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
3507 <br>To: Petter Reinholdtsen
3508 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
3509
3510 <p>Hei,</p>
3511
3512 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
3513 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
3514
3515 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3516 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3517 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3518 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3519 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3520 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3521 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3522 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3523 kostnadene.</p>
3524
3525 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3526 kontakt.</p>
3527
3528 <p>Med vennlig hilsen
3529 <br>Arthur Garnes
3530 <br>Product Manager</p>
3531
3532 <p>Mobil:     +47 98234224
3533 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
3534 <br>RiksTV AS
3535 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3536 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
3537
3538 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
3539
3540 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3541 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
3542 it contains is confidential and intended only for the right
3543 addressee.</p>
3544 </blockquote></p>
3545
3546 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3547 opp.</p>
3548
3549       </div>
3550       <div class="tags">
3551
3552
3553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3554
3555
3556       </div>
3557     </div>
3558     <div class="padding"></div>
3559
3560     <div class="entry">
3561       <div class="title">
3562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
3563       </div>
3564       <div class="date">
3565         30th June 2012
3566       </div>
3567       <div class="body">
3568         <p>Tidligere leder av
3569 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
3570 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
3571 i media og
3572 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
3573 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
3574 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
3575 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
3576 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
3577 noen måneder etter at
3578 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
3579 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
3580
3581 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3582
3583 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
3584 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
3585 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
3586 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
3587 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
3588 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
3589
3590 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3591
3592 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
3593 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
3594 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
3595 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
3596 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
3597 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
3598 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
3599 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
3600 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
3601 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
3602 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
3603 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
3604 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
3605 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
3606 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
3607 Windows.</p>
3608
3609 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3610
3611 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
3612 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
3613 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
3614 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
3615 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
3616 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
3617 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
3618 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
3619 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
3620 forårsaket av "kreative" elever.</p>
3621
3622 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3623
3624 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
3625 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
3626 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
3627 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
3628
3629 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3630
3631 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
3632 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
3633 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
3634 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
3635 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
3636 flere år finansiert et prosjekt som heter
3637 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
3638 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
3639 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
3640
3641 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3642 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3643
3644 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
3645 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
3646 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
3647 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
3648 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
3649 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
3650 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
3651 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
3652
3653       </div>
3654       <div class="tags">
3655
3656
3657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3658
3659
3660       </div>
3661     </div>
3662     <div class="padding"></div>
3663
3664     <div class="entry">
3665       <div class="title">
3666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3667       </div>
3668       <div class="date">
3669         29th June 2012
3670       </div>
3671       <div class="body">
3672         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3673 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3674 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3675 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3676 for hele teksten.</p>
3677
3678 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3679
3680 <p><blockquote>
3681 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3682
3683 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3684 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3685 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3686 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3687 hele offentlig sektor i
3688 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3689 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3690 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3691 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3692 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3693 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3694
3695 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3696 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3697 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3698 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3699 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3700 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3701 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3702 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3703 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3704 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3705 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3706 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3707 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3708 best.</p>
3709
3710 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3711 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3712
3713 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3714 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3715 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3716 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3717 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3718 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3719 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3720 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3721 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3722 </blockquote></p>
3723
3724 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3725 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3726 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3727 høringsuttalelser til høringen.</p>
3728
3729 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3730 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3731 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3732 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3733
3734
3735       </div>
3736       <div class="tags">
3737
3738
3739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3740
3741
3742       </div>
3743     </div>
3744     <div class="padding"></div>
3745
3746     <div class="entry">
3747       <div class="title">
3748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3749       </div>
3750       <div class="date">
3751         29th June 2012
3752       </div>
3753       <div class="body">
3754         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3755 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3756 (DSS) på
3757 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3758 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3759 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3760
3761 <p><blockquote>
3762
3763 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3764 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3765 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3766 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3767 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3768
3769 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3770 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3771 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3772 vår avtale med Smartcom.</p>
3773
3774 <p>Vennlig hilsen</p>
3775
3776 <p>Mette Haga Nielsen
3777 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3778
3779 <p>Departementenes servicesenter</p>
3780
3781 <p>Informasjonsforvaltning
3782
3783 <p>Mobil 93 09 83 51
3784 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3785 </blockquote></p>
3786
3787 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3788 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3789 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3790 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3791 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3792
3793 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3794 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3795 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3796 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3797 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3798
3799       </div>
3800       <div class="tags">
3801
3802
3803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3804
3805
3806       </div>
3807     </div>
3808     <div class="padding"></div>
3809
3810     <div class="entry">
3811       <div class="title">
3812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3813       </div>
3814       <div class="date">
3815         28th June 2012
3816       </div>
3817       <div class="body">
3818         <p>Etter at NRK
3819 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3820 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3821 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3822 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3823 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3824 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3825 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3826 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3827 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3828 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3829 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3830 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3831 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3832 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3833 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3834 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3835 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3836 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3837 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3838
3839 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3840 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3841 MPEG-LA.</p>
3842
3843 <p><blockquote>
3844 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3845 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3846 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3847 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3848
3849 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3850 ask.</p>
3851
3852 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3853 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3854 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3855 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3856
3857 <p>The postal address is</p>
3858
3859 <p><blockquote>
3860   NRK
3861   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3862   <br>0340 Oslo
3863   <br>Norway
3864 </blockquote></p>
3865
3866 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3867
3868 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3869 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3870
3871 <p>--
3872 <br>Happy hacking
3873 <br>Petter Reinholdtsen
3874 </blockquote></p>
3875
3876 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3877
3878 <p><blockquote>
3879 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3880 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3881 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3882 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3883 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3884
3885 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3886
3887 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3888 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3889
3890 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3891 technology in your message below, as this technology is commonly used
3892 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3893 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3894 License.</p>
3895
3896 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3897 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3898 party offering such end products and video to End Users concludes the
3899 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3900 associated with the end products/video they offer.</p>
3901
3902 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3903 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3904 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3905 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3906 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3907 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3908 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3909
3910 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3911 License for your review.  You should receive the License document
3912 within the next few days.</p>
3913
3914 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3915 can be found under the "Licensees" header within the respective
3916 portion of our website.  For example, you may find our list of
3917 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3918 our website,
3919 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3920
3921 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3922 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3923 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3924 soon.</p>
3925
3926 <p>Best regards,</p>
3927
3928 <p>Ryan</p>
3929
3930 <p>Ryan M. Rodriguez
3931 <br>Licensing Associate
3932 <br>MPEG LA
3933 <br>5425 Wisconsin Avenue
3934 <br>Suite 801
3935 <br>Chevy Chase, MD 20815
3936 <br>U.S.A.
3937 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3938 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3939 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3940
3941 </blockquote></p>
3942
3943 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3944 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3945 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3946
3947 <p><blockquote>
3948
3949 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3950 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3951 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3952 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3953 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3954
3955 <p>[Ryan Rodriguez]
3956 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3957
3958 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3959
3960 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3961 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3962 <br>&gt; within the next few days.</p>
3963
3964 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3965 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3966 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3967 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3968 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3969
3970 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3971 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3972 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3973 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3974 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3975
3976 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3977
3978 <p>--
3979 <br>Happy hacking
3980 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3981 </blockquote></p>
3982
3983 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3984 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3985 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3986 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3987 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3988 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3989 min epost tidsnok.</p>
3990
3991 <p><blockquote>
3992
3993 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3994 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3995 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3996 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3997
3998 <p>Thank you for your message.</p>
3999
4000 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
4001 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
4002 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
4003 mpegla.com)</p>
4004
4005 <p>Best regards,</p>
4006
4007 <p>Ryan</p>
4008
4009 <p>Ryan M. Rodriguez
4010 <br>Licensing Associate
4011 <br>MPEG LA</p>
4012
4013 </blockquote></p>
4014
4015 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
4016 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
4017 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
4018
4019       </div>
4020       <div class="tags">
4021
4022
4023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4024
4025
4026       </div>
4027     </div>
4028     <div class="padding"></div>
4029
4030     <div class="entry">
4031       <div class="title">
4032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
4033       </div>
4034       <div class="date">
4035         27th June 2012
4036       </div>
4037       <div class="body">
4038         <p>Den norske
4039 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
4040 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
4041 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
4042 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
4043 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
4044 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
4045 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
4046 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
4047 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
4048 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
4049 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
4050 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
4051 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
4052 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
4053 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
4054 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
4055 forespørsel.</p>
4056
4057 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
4058 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
4059 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
4060 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
4061 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
4062 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
4063 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
4064 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
4065 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
4066 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
4067 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
4068 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
4069 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
4070 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
4071 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
4072 stor grad ikke skjer.</p>
4073
4074 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
4075 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
4076 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
4077 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
4078 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
4079 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
4080 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
4081 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
4082 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
4083 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
4084 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
4085 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
4086 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
4087 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
4088 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
4089 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
4090 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
4091 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
4092 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
4093
4094 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
4095 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
4096 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
4097 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
4098 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
4099 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
4100 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
4101 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
4102
4103 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
4104 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
4105 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
4106 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
4107 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
4108 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
4109 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
4110 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
4111 trengs det programører. :)</p>
4112
4113 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
4114 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
4115 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
4116 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
4117 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
4118
4119       </div>
4120       <div class="tags">
4121
4122
4123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4124
4125
4126       </div>
4127     </div>
4128     <div class="padding"></div>
4129
4130     <div class="entry">
4131       <div class="title">
4132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
4133       </div>
4134       <div class="date">
4135         25th June 2012
4136       </div>
4137       <div class="body">
4138         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
4139 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
4140 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
4141 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
4142 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
4143
4144 <p><blockquote>
4145
4146 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
4147 avtaler</strong></p>
4148
4149 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
4150 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
4151 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
4152 H.264».</p>
4153
4154 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
4155 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
4156 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
4157 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
4158 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
4159 står følgende:</p>
4160
4161 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
4162 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
4163 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
4164 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
4165 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
4166 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
4167 til dato, partar eller liknande.»</p>
4168
4169 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
4170 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
4171
4172 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
4173 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
4174 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
4175 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
4176
4177 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
4178
4179 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
4180 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
4181 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
4182 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
4183 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
4184 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
4185 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
4186 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
4187 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
4188 om det nok skal mykje til).»</em></p>
4189
4190 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
4191 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
4192 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
4193 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
4194 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
4195 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
4196 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
4197 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
4198 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
4199
4200 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
4201 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
4202 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
4203 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
4204
4205 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
4206 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
4207 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
4208 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
4209 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
4210
4211 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
4212 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
4213 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
4214 for inneværende og forrige måned ligger ute på
4215 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
4216 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
4217
4218 <p>Med hilsen
4219 <br>Dokumentarkivet i NRK
4220 <br>v/ Elin Brandsrud
4221 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
4222 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
4223 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
4224
4225 </blockquote></p>
4226
4227 <p>Svaret kom
4228 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4229 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4230 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4231 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4232 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4233 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4234 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4235 MPEG-LA eller ikke...</p>
4236
4237 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4238 sendte meg til postjournalen for
4239 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4240 og
4241 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4242 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4243 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4244 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4245 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4246 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4247 Sourcing Service, også omtalt på
4248 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4249 Tenders</a> og
4250 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4251 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4252 forespørsel.</p>
4253
4254 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4255 miljøet rundt
4256 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4257 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4258 MPEG-LA er
4259 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4260 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4261 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4262 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4263 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4264
4265       </div>
4266       <div class="tags">
4267
4268
4269         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4270
4271
4272       </div>
4273     </div>
4274     <div class="padding"></div>
4275
4276     <div class="entry">
4277       <div class="title">
4278         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
4279       </div>
4280       <div class="date">
4281         23rd June 2012
4282       </div>
4283       <div class="body">
4284         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
4285 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
4286 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
4287 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
4288 De siste dagene har
4289 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
4290 (16. juni),
4291 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
4292 Utenriks</a> (11. juni),
4293 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
4294 Reise</a> (22. juni),
4295 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
4296 (22. juni) og
4297 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
4298 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
4299 en kopi av den Østeriske
4300 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
4301 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
4302 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
4303 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
4304 har hatt en sak i dag i tillegg til en
4305 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
4306 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
4307
4308 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
4309 Norges del er hus i en by beskyttet i
4310 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
4311 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
4312 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
4313 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
4314 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
4315 åndsverkloven.</p>
4316
4317 <p>Hallstatt står på
4318 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
4319 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
4320 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
4321 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
4322 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
4323 vil.</p>
4324
4325       </div>
4326       <div class="tags">
4327
4328
4329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
4330
4331
4332       </div>
4333     </div>
4334     <div class="padding"></div>
4335
4336     <div class="entry">
4337       <div class="title">
4338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4339       </div>
4340       <div class="date">
4341         21st June 2012
4342       </div>
4343       <div class="body">
4344         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4345 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4346 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4347 fri og åpen standard</a> i henhold til
4348 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4349 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4350 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4351 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4352 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4353 nødvendig, så har store aktører som
4354 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4355 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4356 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4357 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4358 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4359 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4360 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4361 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4362 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4363
4364 <p><blockquote>
4365
4366 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4367 <br>From: Petter Reinholdtsen
4368 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4369 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4370
4371 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4372 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4373 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4374 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4375
4376 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4377 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4378 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4379 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4380 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4381 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4382 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4383
4384 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4385 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4386 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4387
4388 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4389 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4390 &gt;:</p>
4391
4392 <p><blockquote>
4393
4394   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4395   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4396   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4397   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4398   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4399   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4400   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4401   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4402   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4403   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4404   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4405
4406 </blockquote></p>
4407
4408 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4409 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4410
4411 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4412 følgende klausul i følge &lt;URL:
4413 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4414 &gt;:</p>
4415
4416 <p><blockquote>
4417
4418   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4419   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4420   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4421   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4422   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4423   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4424   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4425   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4426   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4427   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4428   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4429 </blockquote></p>
4430
4431 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4432 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4433 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4434 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4435
4436 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4437 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4438 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4439 </blockquote></p>
4440
4441 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4442 her.</p>
4443
4444       </div>
4445       <div class="tags">
4446
4447
4448         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4449
4450
4451       </div>
4452     </div>
4453     <div class="padding"></div>
4454
4455     <div class="entry">
4456       <div class="title">
4457         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
4458       </div>
4459       <div class="date">
4460         19th June 2012
4461       </div>
4462       <div class="body">
4463         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
4464 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
4465 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
4466 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
4467 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
4468 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
4469 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
4470 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
4471 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
4472 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
4473 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
4474 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
4475 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
4476 artikkel om at selgerne av
4477 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
4478 Sorgenfri</a> i Trondheim også
4479 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
4480 utenlandske selgere</a>.</p>
4481
4482 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
4483 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
4484 referanser om temaet, fant jeg et
4485 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
4486 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
4487 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
4488 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
4489 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
4490 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
4491 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
4492 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
4493 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
4494 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
4495 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
4496 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
4497 Norge ekskluderes.</p>
4498
4499 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
4500 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
4501 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
4502 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
4503 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
4504
4505       </div>
4506       <div class="tags">
4507
4508
4509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4510
4511
4512       </div>
4513     </div>
4514     <div class="padding"></div>
4515
4516     <div class="entry">
4517       <div class="title">
4518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
4519       </div>
4520       <div class="date">
4521         15th June 2012
4522       </div>
4523       <div class="body">
4524         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
4525 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
4526 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
4527 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
4528 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
4529 lager en
4530 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
4531 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
4532 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
4533 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
4534 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
4535 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
4536 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
4537 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
4538
4539 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
4540 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
4541 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
4542 Doffin</a> følgende:</p>
4543
4544 <p><blockquote>
4545
4546 <p>Opphavsrett mv</p>
4547
4548 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
4549 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
4550 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
4551 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
4552 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
4553
4554 </blockquote></p>
4555
4556 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
4557 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
4558 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
4559 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
4560 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
4561 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
4562 informasjonen allerede er publisert.</p>
4563
4564       </div>
4565       <div class="tags">
4566
4567
4568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4569
4570
4571       </div>
4572     </div>
4573     <div class="padding"></div>
4574
4575     <div class="entry">
4576       <div class="title">
4577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
4578       </div>
4579       <div class="date">
4580         10th June 2012
4581       </div>
4582       <div class="body">
4583         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
4584 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
4585 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
4586 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
4587 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
4588 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
4589 etater.</p>
4590
4591 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
4592 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
4593 opp</a> ved hjelp av
4594 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
4595 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
4596 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
4597
4598 <p><table border="1">
4599 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
4600 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
4601 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
4602 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
4603 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
4604 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
4605 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
4606 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
4607 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
4608 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
4609 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
4610 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
4611 </table></p>
4612
4613 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
4614 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
4615 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
4616 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
4617 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
4618 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
4619 dag beregnet fra
4620 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
4621 Scraperwiki-database</a>:</p>
4622
4623 <p><table border="1">
4624
4625 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
4626 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4627 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
4628 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4629 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
4630 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4631 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
4632 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4633 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
4634 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4635 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4636 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
4637 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
4638 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4639 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
4640
4641 </table></p>
4642
4643 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
4644 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
4645 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
4646 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
4647
4648 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
4649 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
4650 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
4651 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
4652
4653       </div>
4654       <div class="tags">
4655
4656
4657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4658
4659
4660       </div>
4661     </div>
4662     <div class="padding"></div>
4663
4664     <div class="entry">
4665       <div class="title">
4666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
4667       </div>
4668       <div class="date">
4669          2nd June 2012
4670       </div>
4671       <div class="body">
4672         <p>Jeg oppdaget nylig en
4673 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
4674 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
4675 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
4676 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
4677 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
4678
4679 <p><blockquote>
4680
4681 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
4682 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
4683
4684 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
4685 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
4686 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
4687 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
4688 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
4689 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
4690 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
4691 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
4692 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
4693 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
4694 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
4695 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
4696 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
4697 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
4698 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
4699 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
4700 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
4701 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
4702 forvaltningslovens krav.</p>
4703
4704 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
4705 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
4706 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
4707 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
4708 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
4709
4710 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
4711
4712 </blockquote></p>
4713
4714 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
4715 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
4716
4717       </div>
4718       <div class="tags">
4719
4720
4721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4722
4723
4724       </div>
4725     </div>
4726     <div class="padding"></div>
4727
4728     <div class="entry">
4729       <div class="title">
4730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
4731       </div>
4732       <div class="date">
4733          1st June 2012
4734       </div>
4735       <div class="body">
4736         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
4737 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
4738 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
4739 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
4740 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
4741 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
4742 som PDF</a> fra DIFI).</p>
4743
4744 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
4745 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
4746 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
4747 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
4748 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
4749 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
4750 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
4751 det).</p>
4752
4753 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
4754 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
4755 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
4756 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
4757 informasjon på som åpne data.  Jeg har
4758 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
4759 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
4760
4761 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
4762 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
4763 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
4764 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
4765 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
4766 med får en kopi.</p>
4767
4768       </div>
4769       <div class="tags">
4770
4771
4772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4773
4774
4775       </div>
4776     </div>
4777     <div class="padding"></div>
4778
4779     <div class="entry">
4780       <div class="title">
4781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
4782       </div>
4783       <div class="date">
4784         31st May 2012
4785       </div>
4786       <div class="body">
4787         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
4788 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
4789 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
4790 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
4791 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
4792 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
4793 dag.</p>
4794
4795 <dl>
4796
4797 <dt>Dinside.no nettside</dt>
4798
4799 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
4800 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
4801 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
4802 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
4803 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
4804 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
4805 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
4806 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
4807 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
4808 området 10-35, og jeg har startet på
4809 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
4810 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
4811
4812 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
4813
4814 <dd>I fjor lanserte
4815 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
4816 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
4817 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
4818 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
4819 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
4820 kan hentes ut ved hjelp av et
4821 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
4822 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
4823 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
4824 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
4825
4826
4827
4828 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
4829
4830 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
4831 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
4832 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
4833 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
4834 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
4835 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
4836
4837 <dt>bensinpris.net</dt>
4838
4839 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
4840 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
4841 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
4842 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
4843 tiden.</dd>
4844
4845 </dl>
4846
4847 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
4848 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
4849 inn driftstoffpriser hver måned og
4850 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
4851 PDF-format</a>.</p>
4852
4853 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
4854 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
4855 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
4856 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
4857 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
4858 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
4859 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
4860 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
4861 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
4862 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
4863 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
4864 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
4865
4866 <table>
4867
4868 <tr>
4869 <th>Tjeneste</th>
4870 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
4871 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
4872 <th>Publisert API for inn-legging</th>
4873 <th>Publisert API for ut-henting</th>
4874 <th>Publisert alle priser</th>
4875 <th>Publisert database</th>
4876 <th>Lands-dekkende</th>
4877 </tr>
4878
4879 <tr>
4880 <td>Dinside</td>
4881 <td>(ja)</td>
4882 <td>nei</td>
4883 <td>nei</td>
4884 <td>nei</td>
4885 <td>ja</td>
4886 <td>(ja)</td>
4887 <td>ja</td>
4888 </tr>
4889
4890 <tr>
4891 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
4892 <td>nei</td>
4893 <td>ja</td>
4894 <td>(ja)</td>
4895 <td>(ja)</td>
4896 <td>nei</td>
4897 <td>nei</td>
4898 <td>ja</td>
4899 </tr>
4900
4901 <tr>
4902 <td>drivstoffpriser.no</td>
4903 <td>ja</td>
4904 <td>ja</td>
4905 <td>nei</td>
4906 <td>nei</td>
4907 <td>nei</td>
4908 <td>nei</td>
4909 <td>ja</td>
4910 </tr>
4911
4912 <tr>
4913 <td>bensinpris.net</td>
4914 <td>ja</td>
4915 <td>nei</td>
4916 <td>nei</td>
4917 <td>nei</td>
4918 <td>nei</td>
4919 <td>nei</td>
4920 <td>nei</td>
4921 </tr>
4922
4923 </table>
4924
4925 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
4926 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
4927 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
4928 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
4929 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
4930 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
4931 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
4932
4933 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
4934 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
4935 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
4936 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
4937
4938       </div>
4939       <div class="tags">
4940
4941
4942         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4943
4944
4945       </div>
4946     </div>
4947     <div class="padding"></div>
4948
4949     <div class="entry">
4950       <div class="title">
4951         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
4952       </div>
4953       <div class="date">
4954         30th May 2012
4955       </div>
4956       <div class="body">
4957         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
4958 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
4959 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
4960 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
4961 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
4962 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
4963 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
4964 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
4965 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
4966 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
4967 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
4968 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
4969 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
4970 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
4971 titt på
4972 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
4973 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
4974 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
4975 bensinprisene i Norge
4976 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
4977 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
4978 bensinstasjoner.</p>
4979
4980 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
4981 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
4982 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
4983 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
4984 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
4985 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
4986 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
4987 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
4988 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
4989
4990       </div>
4991       <div class="tags">
4992
4993
4994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4995
4996
4997       </div>
4998     </div>
4999     <div class="padding"></div>
5000
5001     <div class="entry">
5002       <div class="title">
5003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
5004       </div>
5005       <div class="date">
5006         28th May 2012
5007       </div>
5008       <div class="body">
5009         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
5010 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
5011 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
5012 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
5013 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
5014 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
5015 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
5016 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
5017 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
5018 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
5019 API-dokumentasjon.</p>
5020
5021 <p>Utrolig nok er det i følge
5022 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
5023 Næringsliv</a> og
5024 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
5025 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
5026 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
5027 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
5028 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
5029 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
5030 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
5031 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
5032 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
5033
5034 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
5035 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
5036 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
5037 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
5038 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
5039 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
5040 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
5041
5042 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
5043
5044 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
5045
5046 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
5047 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
5048 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
5049 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
5050 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
5051 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
5052 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
5053 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
5054 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
5055
5056 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
5057
5058 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
5059
5060 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
5061 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
5062 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
5063 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
5064 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
5065 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
5066
5067 <p><pre>
5068 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
5069 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
5070 &lt;STASJON&gt;
5071 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
5072 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
5073 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
5074 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
5075 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
5076 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
5077 &lt;/STASJON&gt;
5078 &lt;STASJON&gt;
5079 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
5080 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
5081 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
5082 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
5083 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
5084 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
5085 &lt;/STASJON&gt;
5086 [...]
5087 &lt;STASJON&gt;
5088 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
5089 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
5090 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
5091 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
5092 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
5093 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
5094 &lt;/STASJON&gt;
5095 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
5096 </pre></p>
5097
5098 <p><b>GetBanStatus</b></p>
5099
5100 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
5101
5102 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
5103 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
5104 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
5105 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
5106 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
5107 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
5108 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
5109 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
5110
5111 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
5112
5113 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
5114
5115 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
5116 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
5117 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
5118 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
5119 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
5120 det skal hentes ut informasjon.</p>
5121
5122 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
5123 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
5124 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
5125
5126 <p><table>
5127 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
5128 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
5129 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
5130 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
5131 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
5132 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
5133 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
5134 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
5135 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
5136 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
5137 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
5138 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
5139 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
5140 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
5141 </table></p>
5142
5143 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
5144 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
5145 disel.</p>
5146
5147 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
5148
5149 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
5150
5151 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
5152 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
5153 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
5154 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
5155
5156 <p><b>AllePriser</b></p>
5157
5158 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
5159
5160 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
5161 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
5162 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
5163 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
5164 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
5165
5166       </div>
5167       <div class="tags">
5168
5169
5170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5171
5172
5173       </div>
5174     </div>
5175     <div class="padding"></div>
5176
5177     <div class="entry">
5178       <div class="title">
5179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
5180       </div>
5181       <div class="date">
5182         21st May 2012
5183       </div>
5184       <div class="body">
5185         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
5186 standardkatalog v3.1 blitt
5187 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
5188 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
5189 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
5190 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
5191 er
5192 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
5193 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
5194 med sin blinde kone blant annet
5195 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
5196 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
5197
5198 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
5199 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
5200 grunnlag:</p>
5201
5202 <p><blockquote>
5203 <p>Bruk av fri programvare
5204
5205 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
5206 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
5207 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
5208 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
5209 universelt utformet."</p>
5210
5211 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
5212 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
5213 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
5214 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
5215 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
5216 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
5217
5218 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
5219 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
5220 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
5221 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
5222 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
5223 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
5224 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
5225 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
5226 programvareleverandør/produsent.</p>
5227
5228 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
5229 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
5230 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
5231
5232 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
5233 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
5234 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
5235 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
5236 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
5237 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
5238 hjelpemiddelprogramvare.</p>
5239
5240 </blockquote></p>
5241
5242 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
5243 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
5244 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
5245 fungerer fint også for blinde.</p>
5246
5247 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
5248 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
5249 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
5250 utmerket for blinde.</p>
5251
5252       </div>
5253       <div class="tags">
5254
5255
5256         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5257
5258
5259       </div>
5260     </div>
5261     <div class="padding"></div>
5262
5263     <div class="entry">
5264       <div class="title">
5265         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
5266       </div>
5267       <div class="date">
5268         20th May 2012
5269       </div>
5270       <div class="body">
5271         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
5272 musiker og mannen bak
5273 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
5274 i Rosegarden</a>
5275 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
5276 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
5277 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
5278 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
5279 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
5280 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
5281
5282 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5283
5284 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
5285 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
5286 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
5287 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
5288 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
5289 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
5290 musikkundervisning.</p>
5291
5292 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
5293 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
5294
5295 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
5296 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
5297 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
5298 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
5299 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
5300 dette operativsystemet.</p>
5301
5302 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5303
5304 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
5305 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
5306 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
5307 Skolelinuxprosjektet.</p>
5308
5309 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5310
5311 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
5312 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
5313 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
5314 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
5315 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
5316
5317 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5318
5319 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
5320 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
5321 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
5322
5323 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
5324 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
5325 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
5326 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
5327 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
5328 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
5329 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
5330 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
5331 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
5332 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
5333 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
5334 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
5335
5336 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
5337 fullført en ønsket oppgave.</p>
5338
5339 <p>Eksempel:</p>
5340
5341 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
5342 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
5343 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
5344 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
5345 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
5346 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
5347
5348 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
5349 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
5350 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
5351
5352 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
5353 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
5354 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
5355
5356 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
5357 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
5358 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
5359 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
5360 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
5361 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
5362 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
5363 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
5364
5365 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5366
5367 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
5368 k3b, openttd og libreoffice.
5369
5370 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5371 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5372
5373 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
5374 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
5375 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
5376 alternativer.
5377
5378       </div>
5379       <div class="tags">
5380
5381
5382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5383
5384
5385       </div>
5386     </div>
5387     <div class="padding"></div>
5388
5389     <div class="entry">
5390       <div class="title">
5391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
5392       </div>
5393       <div class="date">
5394         15th May 2012
5395       </div>
5396       <div class="body">
5397         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
5398 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
5399 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
5400 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
5401 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
5402 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
5403 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
5404 = uinteressant"</a>.</p>
5405
5406 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
5407 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
5408 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
5409 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
5410 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
5411
5412 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
5413 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
5414 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
5415 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
5416 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
5417 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
5418 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
5419 har i dag fokus på Linux.</p>
5420
5421       </div>
5422       <div class="tags">
5423
5424
5425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5426
5427
5428       </div>
5429     </div>
5430     <div class="padding"></div>
5431
5432     <div class="entry">
5433       <div class="title">
5434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
5435       </div>
5436       <div class="date">
5437         11th May 2012
5438       </div>
5439       <div class="body">
5440         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
5441 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
5442 jeg hadde noen kommentarer til
5443 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
5444 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
5445 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
5446 sitater i
5447 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
5448 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
5449
5450 <p><blockquote>
5451 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
5452
5453 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
5454 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
5455 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
5456 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
5457 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
5458
5459 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
5460 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
5461 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
5462 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
5463 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
5464 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
5465 tillatelse fra det offentlige.</p>
5466
5467 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
5468 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
5469 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
5470 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
5471 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
5472 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
5473 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
5474 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
5475 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
5476 </blockquote></p>
5477
5478       </div>
5479       <div class="tags">
5480
5481
5482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5483
5484
5485       </div>
5486     </div>
5487     <div class="padding"></div>
5488
5489     <div class="entry">
5490       <div class="title">
5491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
5492       </div>
5493       <div class="date">
5494         27th April 2012
5495       </div>
5496       <div class="body">
5497         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
5498 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
5499 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
5500 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
5501 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
5502 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
5503 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
5504 sider med innspill</a>.</p>
5505
5506       </div>
5507       <div class="tags">
5508
5509
5510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5511
5512
5513       </div>
5514     </div>
5515     <div class="padding"></div>
5516
5517     <div class="entry">
5518       <div class="title">
5519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
5520       </div>
5521       <div class="date">
5522         22nd April 2012
5523       </div>
5524       <div class="body">
5525         <p>I
5526 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
5527 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
5528 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
5529 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
5530 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
5531 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
5532
5533 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
5534 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
5535 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
5536 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
5537 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
5538 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
5539 git</a>.</p>
5540
5541 <p>På
5542 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
5543 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
5544 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
5545 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
5546 til å ta en sniktitt.</p>
5547
5548       </div>
5549       <div class="tags">
5550
5551
5552         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5553
5554
5555       </div>
5556     </div>
5557     <div class="padding"></div>
5558
5559     <div class="entry">
5560       <div class="title">
5561         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
5562       </div>
5563       <div class="date">
5564         15th April 2012
5565       </div>
5566       <div class="body">
5567         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
5568 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
5569 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
5570 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
5571 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
5572
5573 <p><blockquote>
5574
5575 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
5576 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
5577 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
5578 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
5579 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
5580 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
5581 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
5582
5583 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
5584 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
5585 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
5586 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
5587 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
5588 er:</p>
5589
5590 <ul>
5591 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
5592 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
5593 </ul>
5594
5595 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
5596 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
5597 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
5598 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
5599 dialog med informantene.</p>
5600
5601 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
5602 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
5603 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
5604 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
5605 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
5606 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
5607 OpenOffice.org.</p>
5608
5609 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
5610 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
5611 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
5612 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
5613 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
5614 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
5615 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
5616 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
5617 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
5618 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
5619 formater.</p>
5620
5621 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
5622 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
5623 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
5624 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
5625 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
5626 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
5627 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
5628 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
5629 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
5630 </blockquote></p>
5631
5632 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
5633 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
5634 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
5635 til DUO...</p>
5636
5637
5638       </div>
5639       <div class="tags">
5640
5641
5642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5643
5644
5645       </div>
5646     </div>
5647     <div class="padding"></div>
5648
5649     <div class="entry">
5650       <div class="title">
5651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
5652       </div>
5653       <div class="date">
5654         13th April 2012
5655       </div>
5656       <div class="body">
5657         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
5658 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
5659 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
5660 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
5661 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
5662
5663       </div>
5664       <div class="tags">
5665
5666
5667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5668
5669
5670       </div>
5671     </div>
5672     <div class="padding"></div>
5673
5674     <div class="entry">
5675       <div class="title">
5676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
5677       </div>
5678       <div class="date">
5679         30th March 2012
5680       </div>
5681       <div class="body">
5682         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
5683 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
5684 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
5685 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
5686 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
5687 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
5688 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
5689 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
5690 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
5691 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
5692 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
5693 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
5694
5695 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
5696 FiksGataMi.</p>
5697
5698       </div>
5699       <div class="tags">
5700
5701
5702         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5703
5704
5705       </div>
5706     </div>
5707     <div class="padding"></div>
5708
5709     <div class="entry">
5710       <div class="title">
5711         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
5712       </div>
5713       <div class="date">
5714         30th March 2012
5715       </div>
5716       <div class="body">
5717         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
5718 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
5719 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
5720
5721 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
5722 landsgjennomsnittet</strong></p>
5723
5724 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
5725
5726 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
5727 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
5728 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
5729 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
5730 dårligere enn snittet i landet.</p>
5731
5732 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
5733 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
5734 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
5735 Nord-Odal:</p>
5736
5737 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
5738 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
5739 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
5740 pengene."</blockquote></p>
5741
5742 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
5743 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
5744 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
5745 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
5746 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
5747 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
5748 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
5749 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
5750
5751 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
5752
5753 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
5754 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
5755 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
5756 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
5757 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
5758 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
5759 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
5760 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
5761
5762 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
5763 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
5764 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
5765 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
5766 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
5767 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
5768 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
5769 Norge og verden.</p>
5770
5771 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
5772
5773 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
5774 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
5775
5776 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
5777
5778 <p>Knut Yrvin</p>
5779
5780 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
5781
5782 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
5783 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
5784
5785 <p><strong>Referanser</strong></p>
5786
5787 <p><ul>
5788
5789  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
5790  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
5791  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
5792  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
5793  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
5794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
5795  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
5796
5797 </ul></p>
5798
5799       </div>
5800       <div class="tags">
5801
5802
5803         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5804
5805
5806       </div>
5807     </div>
5808     <div class="padding"></div>
5809
5810     <div class="entry">
5811       <div class="title">
5812         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
5813       </div>
5814       <div class="date">
5815         28th March 2012
5816       </div>
5817       <div class="body">
5818         <p>I serien med intervjuer av folk i
5819 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
5820 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
5821 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
5822
5823 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5824
5825 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
5826 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
5827 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
5828 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
5829
5830 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
5831 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
5832 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
5833 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
5834 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
5835 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
5836 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
5837 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
5838
5839 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
5840 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5841
5842 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
5843 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
5844 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
5845 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
5846 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
5847 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
5848 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
5849 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
5850 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
5851 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
5852 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
5853 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
5854 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
5855 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
5856 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
5857 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
5858 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
5859 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
5860 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
5861 logistikkproblemer.</p>
5862
5863 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5864
5865 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
5866 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
5867 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
5868 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
5869 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
5870 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
5871 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
5872 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
5873 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
5874 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
5875 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
5876 samarbeid med andre.
5877
5878 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
5879 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
5880 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
5881
5882 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5883
5884 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
5885 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
5886 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
5887 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
5888 dette for enhver pris.</p>
5889
5890 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
5891 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
5892 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
5893 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
5894 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
5895 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
5896 sliter med uansett OS.</p>
5897
5898 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
5899 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
5900 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
5901 skrivere og annen daglig drift.</p>
5902
5903 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
5904 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
5905 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
5906 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
5907 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
5908 mer som krydder å regne.</p>
5909
5910 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
5911 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
5912 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
5913 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
5914 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
5915 en jungel å bevege seg i.</p>
5916
5917 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
5918 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
5919 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
5920 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
5921 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
5922 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
5923 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
5924 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
5925 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
5926 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
5927
5928 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5929
5930 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
5931 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
5932 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
5933 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
5934 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
5935 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
5936 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
5937 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
5938 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
5939 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
5940 Bill G sine produkter.
5941
5942 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5943 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5944
5945 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
5946 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
5947 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
5948 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
5949 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
5950 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
5951 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
5952 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
5953 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
5954
5955       </div>
5956       <div class="tags">
5957
5958
5959         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5960
5961
5962       </div>
5963     </div>
5964     <div class="padding"></div>
5965
5966     <div class="entry">
5967       <div class="title">
5968         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
5969       </div>
5970       <div class="date">
5971         27th March 2012
5972       </div>
5973       <div class="body">
5974         <p>Næringsminister Trond Giske er av
5975 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
5976 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
5977
5978 <p><blockquote>
5979 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
5980 større hest”
5981 </blockquote></p>
5982
5983 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
5984 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
5985 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
5986 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
5987 men raskere hester.</p>
5988
5989 <p>I følge
5990 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
5991 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
5992 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
5993 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
5994 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
5995 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
5996 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
5997
5998 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
5999 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
6000 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
6001
6002       </div>
6003       <div class="tags">
6004
6005
6006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6007
6008
6009       </div>
6010     </div>
6011     <div class="padding"></div>
6012
6013     <div class="entry">
6014       <div class="title">
6015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
6016       </div>
6017       <div class="date">
6018         19th March 2012
6019       </div>
6020       <div class="body">
6021         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
6022 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
6023 Et eksempel er
6024 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
6025 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
6026 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
6027 for diskusjonen har vært undersøkelsen
6028 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
6029 2011</a>, som bruker informasjon fra
6030 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
6031 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
6032 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
6033 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
6034 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
6035 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
6036 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
6037
6038 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
6039 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
6040 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
6041 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
6042 bekreftet med offentlige kilder.</p>
6043
6044 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
6045 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
6046 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
6047 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
6048 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
6049 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
6050 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
6051 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
6052
6053 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
6054 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
6055 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
6056
6057 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
6058 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
6059 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
6060 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
6061
6062 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
6063 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
6064
6065       </div>
6066       <div class="tags">
6067
6068
6069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6070
6071
6072       </div>
6073     </div>
6074     <div class="padding"></div>
6075
6076     <div class="entry">
6077       <div class="title">
6078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
6079       </div>
6080       <div class="date">
6081         13th March 2012
6082       </div>
6083       <div class="body">
6084         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
6085 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
6086 er tilgjengelige allerede og
6087 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
6088 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
6089 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
6090 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
6091 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
6092 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
6093 likevel.</p>
6094
6095       </div>
6096       <div class="tags">
6097
6098
6099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6100
6101
6102       </div>
6103     </div>
6104     <div class="padding"></div>
6105
6106     <div class="entry">
6107       <div class="title">
6108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
6109       </div>
6110       <div class="date">
6111         12th March 2012
6112       </div>
6113       <div class="body">
6114         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
6115 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
6116 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
6117 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
6118 styremedlem i foreningen
6119 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6120 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
6121 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
6122 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
6123 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
6124 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
6125 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
6126 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
6127 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
6128 veien.</p>
6129
6130 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6131
6132 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
6133 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
6134 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
6135 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
6136 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
6137 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
6138 slutten.</p>
6139
6140 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6141
6142 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
6143 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
6144 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
6145 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
6146 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
6147 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
6148 admin-siden).</p>
6149
6150 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6151
6152 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
6153 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
6154 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
6155 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
6156 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
6157 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
6158
6159 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6160
6161 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
6162 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
6163 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
6164 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
6165 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
6166 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
6167 sette slike krav til leverandørene.</p>
6168
6169 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6170
6171 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
6172 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
6173 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
6174 alle programarkivene som finnes.</p>
6175
6176 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6177 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6178
6179 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
6180 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
6181 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
6182 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
6183 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
6184 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
6185 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
6186 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
6187 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
6188 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
6189 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
6190 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
6191 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
6192 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
6193 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
6194 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
6195 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
6196 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
6197
6198       </div>
6199       <div class="tags">
6200
6201
6202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6203
6204
6205       </div>
6206     </div>
6207     <div class="padding"></div>
6208
6209     <div class="entry">
6210       <div class="title">
6211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
6212       </div>
6213       <div class="date">
6214          5th March 2012
6215       </div>
6216       <div class="body">
6217         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
6218 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
6219 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
6220 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
6221 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
6222 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
6223 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
6224 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
6225 for folkene i Hamar kommune!</p>
6226
6227 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
6228 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
6229
6230 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
6231 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
6232
6233 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
6234 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
6235 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
6236 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
6237 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
6238
6239       </div>
6240       <div class="tags">
6241
6242
6243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6244
6245
6246       </div>
6247     </div>
6248     <div class="padding"></div>
6249
6250     <div class="entry">
6251       <div class="title">
6252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
6253       </div>
6254       <div class="date">
6255          2nd March 2012
6256       </div>
6257       <div class="body">
6258         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
6259 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
6260 overraske over at den så ut til å kjøre
6261 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
6262 Professional</a>.</p>
6263
6264 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
6265
6266 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
6267 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
6268 I følge Wikipedia og
6269 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
6270 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
6271 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
6272 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
6273
6274 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
6275 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
6276 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
6277
6278       </div>
6279       <div class="tags">
6280
6281
6282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6283
6284
6285       </div>
6286     </div>
6287     <div class="padding"></div>
6288
6289     <div class="entry">
6290       <div class="title">
6291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
6292       </div>
6293       <div class="date">
6294         27th February 2012
6295       </div>
6296       <div class="body">
6297         <p>I serien med intervjuer av folk i
6298 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
6299 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
6300 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
6301 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
6302
6303 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6304
6305 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
6306 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
6307 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
6308
6309 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6310
6311 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
6312 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
6313 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
6314 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
6315
6316 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
6317 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6318
6319 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
6320 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
6321
6322 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6323
6324 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
6325 løsninger.</p>
6326
6327 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6328 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6329
6330 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
6331 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
6332 under dette.</p>
6333
6334       </div>
6335       <div class="tags">
6336
6337
6338         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6339
6340
6341       </div>
6342     </div>
6343     <div class="padding"></div>
6344
6345     <div class="entry">
6346       <div class="title">
6347         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
6348       </div>
6349       <div class="date">
6350         21st February 2012
6351       </div>
6352       <div class="body">
6353         <p>I serien med intervjuer av folk i
6354 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6355 høre fra nyvalgt leder i foreningen
6356 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6357 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
6358
6359 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6360
6361 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
6362 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
6363 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
6364 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
6365 på like vilkår.  Nå er det
6366 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
6367 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
6368 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
6369
6370 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6371
6372 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
6373 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
6374 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
6375 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
6376 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
6377 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
6378 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
6379 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
6380 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
6381
6382 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
6383 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
6384 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
6385 en periode på 5-6 år.</p>
6386
6387 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
6388 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
6389 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
6390 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
6391 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
6392 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
6393 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
6394 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
6395 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
6396 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
6397
6398 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6399
6400 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
6401 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
6402 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
6403 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
6404
6405 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
6406 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
6407 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
6408 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
6409 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
6410 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
6411 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
6412 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
6413
6414 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
6415 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
6416 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
6417 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
6418 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
6419 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
6420 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
6421 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
6422 PC-er.</p>
6423
6424 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6425
6426 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
6427 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
6428 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
6429 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
6430 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
6431 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
6432 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
6433 Foundation.</p>
6434
6435 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
6436 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
6437 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
6438 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
6439 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
6440 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
6441 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
6442 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
6443
6444 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
6445 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
6446 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
6447 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
6448 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
6449 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
6450 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
6451 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
6452
6453 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
6454 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
6455 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
6456 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
6457 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
6458 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
6459 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
6460 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
6461 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
6462 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
6463
6464 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6465
6466 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
6467 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
6468 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
6469 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
6470 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
6471 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
6472
6473 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6474 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6475
6476 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
6477 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
6478 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
6479 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
6480 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
6481 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
6482 støttetjenester.</p>
6483
6484 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
6485 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
6486 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
6487 selges til kommuner.</p>
6488
6489       </div>
6490       <div class="tags">
6491
6492
6493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6494
6495
6496       </div>
6497     </div>
6498     <div class="padding"></div>
6499
6500     <div class="entry">
6501       <div class="title">
6502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
6503       </div>
6504       <div class="date">
6505         18th February 2012
6506       </div>
6507       <div class="body">
6508         <p>I serien med intervjuer av folk i
6509 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
6510 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
6511 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
6512 Skolen</a>.</p>
6513
6514 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6515
6516 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
6517 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
6518 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
6519
6520 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6521
6522 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
6523 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
6524 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
6525 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
6526 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
6527 familien.</p>
6528
6529 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6530
6531 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
6532 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
6533 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
6534 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
6535 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
6536
6537 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6538
6539 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
6540 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
6541 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
6542 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
6543
6544 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6545
6546 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
6547 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
6548 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
6549 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
6550 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
6551 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
6552 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
6553 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
6554
6555 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6556 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6557
6558 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
6559 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
6560 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
6561 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
6562 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
6563 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
6564 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
6565 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
6566 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
6567 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
6568
6569       </div>
6570       <div class="tags">
6571
6572
6573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6574
6575
6576       </div>
6577     </div>
6578     <div class="padding"></div>
6579
6580     <div class="entry">
6581       <div class="title">
6582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
6583       </div>
6584       <div class="date">
6585          7th February 2012
6586       </div>
6587       <div class="body">
6588         <p>I serien med intervjuer av folk i
6589 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
6590 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
6591
6592 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6593
6594 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
6595 mere.</p>
6596
6597 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6598
6599 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
6600 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
6601 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
6602 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
6603
6604 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
6605 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
6606 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
6607 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
6608 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
6609 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
6610
6611 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6612
6613 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
6614 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
6615 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
6616 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
6617 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
6618
6619 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6620
6621 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
6622 versjoner.</p>
6623
6624 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
6625 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
6626 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
6627 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
6628 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
6629 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
6630 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
6631
6632 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6633
6634 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
6635 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
6636 en hel haug andre ved behov :-)</p>
6637
6638 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
6639 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
6640 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
6641 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
6642 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
6643 også.</p>
6644
6645 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6646 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6647
6648 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
6649 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
6650 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
6651 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
6652 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
6653 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
6654 bruker.</p>
6655
6656 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
6657 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
6658 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
6659 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
6660 vil ha det.</p>
6661
6662       </div>
6663       <div class="tags">
6664
6665
6666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6667
6668
6669       </div>
6670     </div>
6671     <div class="padding"></div>
6672
6673     <div class="entry">
6674       <div class="title">
6675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
6676       </div>
6677       <div class="date">
6678         26th January 2012
6679       </div>
6680       <div class="body">
6681         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
6682 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
6683 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
6684
6685 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
6686 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
6687 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
6688 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
6689 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
6690 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
6691
6692 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
6693 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
6694 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
6695 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
6696
6697 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
6698 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
6699 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
6700 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
6701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
6702 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
6703 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
6704 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
6705 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
6706 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
6707 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
6708 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
6709 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
6710 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
6711 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
6712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6713 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
6714 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
6715 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
6716 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
6717 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
6718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
6719
6720       </div>
6721       <div class="tags">
6722
6723
6724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6725
6726
6727       </div>
6728     </div>
6729     <div class="padding"></div>
6730
6731     <div class="entry">
6732       <div class="title">
6733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
6734       </div>
6735       <div class="date">
6736         18th January 2012
6737       </div>
6738       <div class="body">
6739         <p>I serien med intervjuer av folk i
6740 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
6741 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
6742 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
6743 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
6744 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
6745
6746 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6747
6748 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
6749 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
6750 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
6751 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
6752 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
6753 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
6754 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
6755 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
6756 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
6757 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
6758
6759 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6760
6761 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
6762 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
6763 dette ble levert.</p>
6764
6765 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6766
6767 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
6768 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
6769 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
6770 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
6771 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
6772
6773 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
6774 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
6775 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
6776 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
6777 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
6778 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
6779 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
6780
6781 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
6782 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
6783 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
6784 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
6785 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
6786 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
6787 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
6788
6789 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
6790 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
6791 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
6792 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
6793 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
6794 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
6795 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
6796 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
6797 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
6798 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
6799 nå.</p>
6800
6801 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
6802 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
6803 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
6804 oss.</p>
6805
6806 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
6807 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
6808 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
6809 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
6810
6811 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6812
6813 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
6814 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
6815 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
6816 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
6817 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
6818 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
6819
6820 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
6821 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
6822 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
6823 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
6824 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
6825 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
6826 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
6827 på hvilket OS man bruker.</p>
6828
6829 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
6830 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
6831
6832 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6833
6834 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
6835 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
6836 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
6837 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
6838 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
6839
6840 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6841 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6842
6843 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
6844 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
6845 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
6846 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
6847 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
6848 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
6849 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
6850 hjemme.</p>
6851
6852       </div>
6853       <div class="tags">
6854
6855
6856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6857
6858
6859       </div>
6860     </div>
6861     <div class="padding"></div>
6862
6863     <div class="entry">
6864       <div class="title">
6865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
6866       </div>
6867       <div class="date">
6868         11th December 2011
6869       </div>
6870       <div class="body">
6871         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
6872 intervjuer av
6873 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
6874
6875 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
6876 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
6877 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
6878
6879 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6880
6881 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
6882 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
6883 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
6884 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
6885 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
6886
6887 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6888
6889 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
6890 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
6891 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
6892 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
6893 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
6894
6895 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6896
6897 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
6898 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
6899 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
6900 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
6901 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
6902 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
6903 og foreldre.</p>
6904
6905 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6906
6907 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
6908 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
6909 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
6910 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
6911
6912 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6913
6914 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
6915 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
6916 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
6917 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
6918 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
6919 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
6920 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
6921 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
6922 på
6923 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
6924
6925 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
6926 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
6927 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
6928 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
6929
6930 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6931 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6932
6933 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
6934 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
6935
6936 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
6937 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
6938 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
6939 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
6940 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
6941 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
6942 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
6943 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
6944 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
6945 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
6946 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
6947 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
6948 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
6949 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
6950
6951       </div>
6952       <div class="tags">
6953
6954
6955         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6956
6957
6958       </div>
6959     </div>
6960     <div class="padding"></div>
6961
6962     <div class="entry">
6963       <div class="title">
6964         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
6965       </div>
6966       <div class="date">
6967          9th November 2011
6968       </div>
6969       <div class="body">
6970         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
6971 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
6972 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
6973 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
6974 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
6975 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
6976 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
6977 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
6978 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
6979 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
6980
6981 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
6982 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
6983 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
6984 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
6985 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
6986
6987 <p>Besøk
6988 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
6989 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
6990 bidra.</p>
6991
6992 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
6993 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
6994 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
6995
6996 <ul>
6997
6998 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6999   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
7000   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
7001
7002 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
7003   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
7004
7005 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
7006   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
7007
7008 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
7009   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
7010   i foreningen Digitalt Personvern</li>
7011
7012 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
7013   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
7014
7015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
7016   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
7017   blogg</li>
7018
7019 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
7020   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
7021
7022 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
7023   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
7024
7025 </ul>
7026
7027       </div>
7028       <div class="tags">
7029
7030
7031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7032
7033
7034       </div>
7035     </div>
7036     <div class="padding"></div>
7037
7038     <div class="entry">
7039       <div class="title">
7040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
7041       </div>
7042       <div class="date">
7043          5th November 2011
7044       </div>
7045       <div class="body">
7046         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
7047 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
7048 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
7049 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
7050 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
7051
7052 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
7053 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
7054 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
7055 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
7056 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
7057 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
7058 episodene i en serie.</p>
7059
7060 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
7061 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
7062 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
7063 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
7064 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
7065 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
7066 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
7067 meningsløs.</p>
7068
7069       </div>
7070       <div class="tags">
7071
7072
7073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7074
7075
7076       </div>
7077     </div>
7078     <div class="padding"></div>
7079
7080     <div class="entry">
7081       <div class="title">
7082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
7083       </div>
7084       <div class="date">
7085         28th October 2011
7086       </div>
7087       <div class="body">
7088         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
7089 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
7090 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
7091 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
7092 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
7093 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
7094 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
7095 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
7096 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
7097 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
7098
7099 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
7100 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
7101 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
7102 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
7103 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
7104 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
7105 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
7106 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
7107 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
7108 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
7109 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
7110 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
7111
7112 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
7113 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
7114 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
7115
7116 <p><blockquote>
7117 <pre>
7118 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
7119 To: kontakt@min.kommune.no
7120
7121 Hei,
7122
7123 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
7124 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
7125 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
7126 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
7127 kommune-siden.
7128
7129 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
7130 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
7131 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
7132
7133 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
7134 andre kommuner og fiksgatami.
7135 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
7136 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
7137 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
7138
7139 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
7140 overskriften "Min side / Selvbetjening".
7141
7142 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
7143 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
7144
7145    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
7146    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
7147    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
7148    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
7149    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
7150    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
7151    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
7152    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
7153    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
7154   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
7155   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
7156   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
7157   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
7158   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
7159   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
7160   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
7161   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
7162   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
7163   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
7164   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
7165   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
7166   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
7167   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
7168   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
7169   25. Nissedal kommune,
7170       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
7171   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
7172   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
7173   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
7174   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
7175   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
7176   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
7177   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
7178   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
7179   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
7180   35. Ullensvang Herad,
7181       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
7182   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
7183   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
7184   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
7185   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
7186   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
7187 </pre>
7188 </blockquote></p>
7189
7190 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
7191 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
7192 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
7193 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
7194 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
7195 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
7196 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
7197 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
7198 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
7199 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
7200
7201       </div>
7202       <div class="tags">
7203
7204
7205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7206
7207
7208       </div>
7209     </div>
7210     <div class="padding"></div>
7211
7212     <div class="entry">
7213       <div class="title">
7214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
7215       </div>
7216       <div class="date">
7217         14th September 2011
7218       </div>
7219       <div class="body">
7220         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
7221 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
7222 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
7223 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
7224 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
7225 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
7226 valgsystemet.</p>
7227
7228       </div>
7229       <div class="tags">
7230
7231
7232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7233
7234
7235       </div>
7236     </div>
7237     <div class="padding"></div>
7238
7239     <div class="entry">
7240       <div class="title">
7241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
7242       </div>
7243       <div class="date">
7244         13th September 2011
7245       </div>
7246       <div class="body">
7247         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
7248 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
7249 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
7250 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
7251 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
7252 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
7253 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
7254 hemmelige valg.</p>
7255
7256 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
7257 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
7258 meg:</p>
7259
7260 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
7261 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
7262 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
7263 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
7264 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
7265 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
7266 stemmer.</p>
7267
7268 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
7269 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
7270 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
7271 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
7272 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
7273 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
7274 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
7275 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
7276 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
7277 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
7278 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
7279 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
7280 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
7281
7282 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
7283 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
7284 hindre dette.</p>
7285
7286 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
7287 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
7288 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
7289 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
7290
7291 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
7292 County, California hvordan
7293 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
7294 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
7295 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
7296 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
7297 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
7298 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
7299 programvare, og tilgjengelig fra
7300 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
7301
7302       </div>
7303       <div class="tags">
7304
7305
7306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7307
7308
7309       </div>
7310     </div>
7311     <div class="padding"></div>
7312
7313     <div class="entry">
7314       <div class="title">
7315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
7316       </div>
7317       <div class="date">
7318          9th September 2011
7319       </div>
7320       <div class="body">
7321         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
7322 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7323 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7324 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7325 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
7326 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
7327 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
7328 nettsted</a>.</p>
7329
7330 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
7331 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
7332 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
7333 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
7334 og
7335 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
7336
7337 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
7338 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
7339 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
7340
7341 <p><ul>
7342
7343 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
7344   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
7345
7346 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
7347 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
7348
7349 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
7350   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
7351
7352 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
7353
7354 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
7355   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
7356
7357 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
7358   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
7359   2006.</li>
7360
7361 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
7362   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
7363
7364 </ul></p>
7365
7366 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
7367 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
7368 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
7369 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
7370 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
7371
7372       </div>
7373       <div class="tags">
7374
7375
7376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7377
7378
7379       </div>
7380     </div>
7381     <div class="padding"></div>
7382
7383     <div class="entry">
7384       <div class="title">
7385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
7386       </div>
7387       <div class="date">
7388         23rd August 2011
7389       </div>
7390       <div class="body">
7391         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
7392 vi ble brått eier av et hus og skal
7393 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
7394 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
7395 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
7396 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
7397 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
7398 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
7399 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
7400
7401       </div>
7402       <div class="tags">
7403
7404
7405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7406
7407
7408       </div>
7409     </div>
7410     <div class="padding"></div>
7411
7412     <div class="entry">
7413       <div class="title">
7414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
7415       </div>
7416       <div class="date">
7417          7th August 2011
7418       </div>
7419       <div class="body">
7420         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
7421 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
7422 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
7423
7424 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
7425 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
7426 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
7427 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
7428 nettleser over Internet.  Slike valg
7429 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
7430 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
7431 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
7432 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
7433
7434 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
7435 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
7436 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
7437 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
7438 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
7439 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
7440 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
7441 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
7442 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
7443 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
7444 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
7445 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
7446 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
7447 kunde/husstand.</p>
7448
7449 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
7450 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
7451 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
7452 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
7453 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
7454 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
7455 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
7456 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
7457 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
7458 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
7459 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
7460 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
7461
7462 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
7463 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
7464 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
7465 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
7466 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
7467 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
7468 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
7469 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
7470 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
7471 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
7472 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
7473 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
7474 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
7475 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
7476 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
7477 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
7478
7479       </div>
7480       <div class="tags">
7481
7482
7483         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
7484
7485
7486       </div>
7487     </div>
7488     <div class="padding"></div>
7489
7490     <div class="entry">
7491       <div class="title">
7492         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
7493       </div>
7494       <div class="date">
7495          6th August 2011
7496       </div>
7497       <div class="body">
7498         <p>Via
7499 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
7500 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
7501 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
7502 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
7503 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
7504 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
7505 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
7506 en befinner seg.</p>
7507
7508 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
7509 NUUG en
7510 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
7511 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
7512
7513       </div>
7514       <div class="tags">
7515
7516
7517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7518
7519
7520       </div>
7521     </div>
7522     <div class="padding"></div>
7523
7524     <div class="entry">
7525       <div class="title">
7526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
7527       </div>
7528       <div class="date">
7529          2nd August 2011
7530       </div>
7531       <div class="body">
7532         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
7533 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
7534 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
7535 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
7536 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
7537 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
7538 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
7539 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
7540 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
7541 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
7542
7543 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
7544 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
7545 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
7546 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
7547 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
7548
7549       </div>
7550       <div class="tags">
7551
7552
7553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7554
7555
7556       </div>
7557     </div>
7558     <div class="padding"></div>
7559
7560     <div class="entry">
7561       <div class="title">
7562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
7563       </div>
7564       <div class="date">
7565          1st August 2011
7566       </div>
7567       <div class="body">
7568         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
7569 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
7570 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
7571 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
7572 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
7573 registrerer at det i Danmark
7574 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
7575 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
7576 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
7577 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
7578 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
7579 innføres.</p>
7580
7581 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
7582 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
7583 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
7584 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
7585 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
7586 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
7587 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
7588 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
7589 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
7590 og bør aldri glemmes.</p>
7591
7592       </div>
7593       <div class="tags">
7594
7595
7596         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7597
7598
7599       </div>
7600     </div>
7601     <div class="padding"></div>
7602
7603     <div class="entry">
7604       <div class="title">
7605         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
7606       </div>
7607       <div class="date">
7608         27th July 2011
7609       </div>
7610       <div class="body">
7611         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
7612 personer er en tidligere styreleder i
7613 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
7614 fra starten av
7615 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
7616
7617 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7618
7619 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
7620 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
7621 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
7622 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
7623 helhet.</p>
7624
7625 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7626
7627 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
7628 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
7629 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
7630
7631 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7632
7633 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
7634 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
7635 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
7636 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
7637 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
7638 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
7639
7640 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7641
7642 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
7643 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
7644 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
7645 utfordringer.</p>
7646
7647 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
7648 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
7649 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
7650 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
7651 løsningen.</p>
7652
7653 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
7654 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
7655 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
7656 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
7657 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
7658 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
7659 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
7660
7661 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
7662 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
7663 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
7664 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
7665 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
7666 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
7667 utfordring også for andre plattformer.</p>
7668
7669 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
7670 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
7671 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
7672 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
7673 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
7674 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
7675 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
7676 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
7677 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
7678 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
7679 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
7680 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
7681 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
7682 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
7683 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
7684 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
7685
7686 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7687
7688 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
7689 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
7690 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
7691 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
7692 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
7693 Kontact, Kopete, Amarok,
7694 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
7695 rsync, backuppc m.m.</p>
7696
7697 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7698 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7699
7700 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
7701
7702 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
7703 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
7704 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
7705 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
7706 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
7707 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
7708
7709 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
7710 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
7711 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
7712
7713 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
7714 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
7715 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
7716 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
7717 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
7718 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
7719 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
7720 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
7721 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
7722 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
7723 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
7724 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
7725 sidelinjen.</p>
7726
7727       </div>
7728       <div class="tags">
7729
7730
7731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7732
7733
7734       </div>
7735     </div>
7736     <div class="padding"></div>
7737
7738     <div class="entry">
7739       <div class="title">
7740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
7741       </div>
7742       <div class="date">
7743         23rd July 2011
7744       </div>
7745       <div class="body">
7746         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
7747 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
7748 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
7749 jeg kjenner har klart seg.</p>
7750
7751 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
7752 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
7753 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
7754 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
7755 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
7756 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
7757 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
7758 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
7759 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
7760 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
7761 kriminelt).</p>
7762
7763 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
7764 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
7765 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
7766 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
7767 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
7768 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
7769 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
7770 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
7771 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
7772 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
7773
7774       </div>
7775       <div class="tags">
7776
7777
7778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7779
7780
7781       </div>
7782     </div>
7783     <div class="padding"></div>
7784
7785     <div class="entry">
7786       <div class="title">
7787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
7788       </div>
7789       <div class="date">
7790         22nd July 2011
7791       </div>
7792       <div class="body">
7793         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
7794 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
7795 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
7796 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
7797 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
7798 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
7799 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
7800 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
7801 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
7802
7803       </div>
7804       <div class="tags">
7805
7806
7807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7808
7809
7810       </div>
7811     </div>
7812     <div class="padding"></div>
7813
7814     <div class="entry">
7815       <div class="title">
7816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
7817       </div>
7818       <div class="date">
7819         21st July 2011
7820       </div>
7821       <div class="body">
7822         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
7823 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
7824 siden
7825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
7826 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
7827 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
7828 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
7829 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
7830
7831 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
7832 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
7833 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
7834 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
7835 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
7836 datasettene kan brukes.</p>
7837
7838 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
7839 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
7840 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
7841 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
7842 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
7843 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
7844 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
7845 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
7846 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
7847 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
7848 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
7849 men har ikke funnet tid til det.</p>
7850
7851 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
7852 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
7853 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
7854 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
7855 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
7856
7857       </div>
7858       <div class="tags">
7859
7860
7861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7862
7863
7864       </div>
7865     </div>
7866     <div class="padding"></div>
7867
7868     <div class="entry">
7869       <div class="title">
7870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
7871       </div>
7872       <div class="date">
7873         18th June 2011
7874       </div>
7875       <div class="body">
7876         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
7877 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
7878 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
7879 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
7880 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
7881 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
7882 eiendommen.</p>
7883
7884 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
7885 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
7886 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
7887 å gjøre et geometrisk søk.
7888
7889 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
7890 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
7891
7892 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
7893 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
7894
7895 <blockquote><pre>
7896 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
7897 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
7898 %
7899 </pre></blockquote>
7900
7901 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
7902 eiendom basert på koordinat:</p>
7903
7904 <blockquote><pre>
7905 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
7906 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
7907 %
7908 </pre></blockquote>
7909
7910 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
7911 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
7912 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
7913 en HTML-side med informasjon:</p>
7914
7915 <blockquote><pre>
7916 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
7917 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
7918 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
7919     &lt;head>
7920         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
7921 [...]
7922 </pre></blockquote>
7923
7924 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
7925 dokumentert og tilgjengelig på
7926 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
7927 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
7928 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
7929 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
7930
7931 <blockquote><pre>
7932 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
7933   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
7934 [...]
7935 %
7936 </pre></blockquote>
7937
7938 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
7939 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
7940 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
7941 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
7942 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
7943 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
7944 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
7945 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
7946 form.</p>
7947
7948 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
7949 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
7950 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
7951
7952 <blockquote><pre>
7953 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
7954 [...]
7955 %
7956 </pre></blockquote>
7957
7958 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
7959 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
7960 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
7961 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
7962
7963
7964       </div>
7965       <div class="tags">
7966
7967
7968         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7969
7970
7971       </div>
7972     </div>
7973     <div class="padding"></div>
7974
7975     <div class="entry">
7976       <div class="title">
7977         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
7978       </div>
7979       <div class="date">
7980         21st May 2011
7981       </div>
7982       <div class="body">
7983         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
7984 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
7985 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
7986 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
7987 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
7988 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
7989 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
7990 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
7991 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
7992 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
7993 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
7994 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
7995 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
7996 kortene.</p>
7997
7998 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
7999 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
8000 offentlige bør skrinlegges.</p>
8001
8002       </div>
8003       <div class="tags">
8004
8005
8006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8007
8008
8009       </div>
8010     </div>
8011     <div class="padding"></div>
8012
8013     <div class="entry">
8014       <div class="title">
8015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
8016       </div>
8017       <div class="date">
8018         20th May 2011
8019       </div>
8020       <div class="body">
8021         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
8022 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
8023 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
8024 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
8025 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
8026 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
8027 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
8028 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
8029 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
8030 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
8031 med FiksGataMi.</p>
8032
8033 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
8034 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
8035 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
8036 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
8037 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
8038 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
8039 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
8040 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
8041
8042 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
8043 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
8044 skrapeprosjektet
8045 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
8046 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
8047 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
8048 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
8049 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
8050 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
8051 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
8052 relevant informasjon er
8053 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
8054 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
8055 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
8056 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
8057 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
8058
8059 <p>Første
8060 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
8061 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
8062 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
8063 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
8064 forannevnte, eller den polske
8065 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
8066
8067 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8068 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8069 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8070 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8071 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
8072
8073       </div>
8074       <div class="tags">
8075
8076
8077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8078
8079
8080       </div>
8081     </div>
8082     <div class="padding"></div>
8083
8084     <div class="entry">
8085       <div class="title">
8086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
8087       </div>
8088       <div class="date">
8089          4th May 2011
8090       </div>
8091       <div class="body">
8092         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
8093 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
8094 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
8095 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
8096 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
8097 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
8098
8099 <p><blockquote>
8100 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
8101 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
8102 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
8103 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
8104 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
8105 ikke ble varslet.</p>
8106 </blockquote>
8107
8108 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
8109 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
8110 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
8111 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
8112 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
8113 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
8114 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
8115 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
8116 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
8117 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
8118 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
8119 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
8120 trenger den.</p>
8121
8122 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
8123 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
8124 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
8125 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
8126 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
8127 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
8128 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
8129 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
8130 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
8131 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
8132
8133 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
8134 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
8135 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
8136 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
8137 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
8138 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
8139 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
8140 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
8141
8142       </div>
8143       <div class="tags">
8144
8145
8146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8147
8148
8149       </div>
8150     </div>
8151     <div class="padding"></div>
8152
8153     <div class="entry">
8154       <div class="title">
8155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
8156       </div>
8157       <div class="date">
8158         15th April 2011
8159       </div>
8160       <div class="body">
8161         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
8162 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
8163 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
8164 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
8165 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
8166
8167 <ul>
8168
8169   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8170   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
8171   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
8172   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8173   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8174   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
8175   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
8176   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8177   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8178   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
8179   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8180   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8181   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
8182   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
8183   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8184   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
8185   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
8186   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
8187   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
8188
8189 </ul>
8190
8191 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
8192 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
8193 tjenesten.</p>
8194
8195 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
8196 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
8197
8198       </div>
8199       <div class="tags">
8200
8201
8202         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8203
8204
8205       </div>
8206     </div>
8207     <div class="padding"></div>
8208
8209     <div class="entry">
8210       <div class="title">
8211         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
8212       </div>
8213       <div class="date">
8214         10th April 2011
8215       </div>
8216       <div class="body">
8217         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
8218 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
8219 bidragsyter i
8220 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8221
8222 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8223
8224 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
8225 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
8226 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
8227 jeg har noe å bidra med.</p>
8228
8229 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8230
8231 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
8232 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
8233 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
8234 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
8235 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
8236 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
8237 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
8238 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
8239
8240 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8241
8242 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
8243 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
8244 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
8245 maskinvare for god ytelse.</p>
8246
8247 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8248
8249 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
8250 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
8251 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
8252 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
8253 distribusjoner i tillegg?</p>
8254
8255 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8256
8257 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
8258 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
8259 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
8260 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
8261 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
8262 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
8263 og boost-bibliotekene for C++.</p>
8264
8265 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8266 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8267
8268 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
8269 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
8270 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
8271 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
8272 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
8273 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
8274 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
8275 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
8276 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
8277 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
8278 av.</p>
8279
8280       </div>
8281       <div class="tags">
8282
8283
8284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8285
8286
8287       </div>
8288     </div>
8289     <div class="padding"></div>
8290
8291     <div class="entry">
8292       <div class="title">
8293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
8294       </div>
8295       <div class="date">
8296          4th April 2011
8297       </div>
8298       <div class="body">
8299         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
8300 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
8301 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
8302 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
8303 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
8304 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
8305 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
8306
8307 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
8308 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
8309 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
8310 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
8311 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
8312
8313 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
8314 likegodt
8315 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
8316 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
8317
8318 <p><blockquote>
8319
8320 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
8321 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
8322 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
8323
8324 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
8325 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
8326 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
8327 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
8328 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
8329 lommen.</p>
8330
8331 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
8332 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
8333
8334 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
8335 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
8336 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
8337 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
8338
8339 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
8340 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
8341 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
8342 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
8343 noe galt.</p>
8344
8345 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
8346 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
8347 som følger etter og overvåker oss.</p>
8348
8349 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
8350 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
8351 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
8352 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
8353 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
8354 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
8355 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
8356 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
8357 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
8358
8359 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
8360 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
8361 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
8362 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
8363 i disse dager.</p>
8364 </blockquote></p>
8365
8366 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
8367 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
8368
8369 <p><ul>
8370
8371 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
8372   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
8373   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
8374   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
8375   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
8376   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
8377   uten offentlige debatt.</li>
8378
8379 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
8380   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
8381   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
8382   datalagringsarkiv.</li>
8383
8384 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
8385   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
8386   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
8387   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
8388   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
8389
8390 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
8391   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
8392   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
8393   datalagringsdirektivet.</li>
8394
8395 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
8396   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
8397   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
8398   personvernet.</li>
8399
8400 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
8401   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8402   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
8403   innføre datalagringdirektivet.</li>
8404
8405 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
8406   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
8407   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
8408   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
8409   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
8410   snakkes om konsekvensen.
8411
8412 </ul></p>
8413
8414       </div>
8415       <div class="tags">
8416
8417
8418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8419
8420
8421       </div>
8422     </div>
8423     <div class="padding"></div>
8424
8425     <div class="entry">
8426       <div class="title">
8427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
8428       </div>
8429       <div class="date">
8430         30th March 2011
8431       </div>
8432       <div class="body">
8433         <p>I 2005 fortalte
8434 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
8435 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
8436 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
8437 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
8438 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
8439 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
8440 2005 enn i dag.</p>
8441
8442 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
8443 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
8444 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
8445 samfunnet.</p>
8446
8447 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
8448 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
8449
8450 <ul>
8451
8452 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
8453    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
8454    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
8455
8456 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8457   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
8458   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
8459   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
8460   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
8461
8462 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
8463   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
8464   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
8465
8466 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
8467   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
8468   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
8469   dag.</li>
8470
8471 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
8472   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
8473   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
8474   situasjon.</li>
8475
8476 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
8477   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
8478   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
8479   demokratiet.</li>
8480
8481 </ul>
8482
8483 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
8484 i dag.  Ta en titt på
8485 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
8486 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
8487
8488       </div>
8489       <div class="tags">
8490
8491
8492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8493
8494
8495       </div>
8496     </div>
8497     <div class="padding"></div>
8498
8499     <div class="entry">
8500       <div class="title">
8501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
8502       </div>
8503       <div class="date">
8504         28th March 2011
8505       </div>
8506       <div class="body">
8507         <p>Høyre har i dag annonsert at
8508 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
8509 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
8510 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
8511 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
8512 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
8513 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
8514 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
8515 mistenkt for noe kriminelt.</p>
8516
8517 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
8518 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
8519 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
8520 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
8521 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
8522 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
8523 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
8524
8525 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
8526 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
8527 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
8528 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
8529 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
8530 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
8531 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
8532
8533 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
8534 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
8535 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
8536 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
8537 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
8538 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
8539 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
8540
8541 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
8542 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
8543 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
8544 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
8545 offentlige rom.</p>
8546
8547 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
8548 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
8549 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
8550 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8551 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
8552 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8553
8554       </div>
8555       <div class="tags">
8556
8557
8558         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8559
8560
8561       </div>
8562     </div>
8563     <div class="padding"></div>
8564
8565     <div class="entry">
8566       <div class="title">
8567         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
8568       </div>
8569       <div class="date">
8570         28th March 2011
8571       </div>
8572       <div class="body">
8573         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
8574 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
8575 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
8576 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
8577 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
8578 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
8579 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
8580
8581 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8582
8583 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
8584 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
8585 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
8586
8587 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8588
8589 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
8590 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
8591 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
8592 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
8593 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
8594 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
8595 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
8596 klientsiden.</p>
8597
8598 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
8599 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
8600 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
8601 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
8602 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
8603 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
8604
8605 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
8606 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
8607
8608 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
8609 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
8610 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
8611 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
8612 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
8613 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
8614 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
8615 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
8616 fra ErgoGroup).</p>
8617
8618 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
8619 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
8620 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
8621 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
8622 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
8623 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
8624 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
8625 hvordan vi gjør ting :-)</p>
8626
8627 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8628
8629 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
8630 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
8631 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
8632 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
8633 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
8634 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
8635 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
8636 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
8637 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
8638
8639 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
8640 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
8641 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
8642 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
8643 det!</p>
8644
8645 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
8646 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
8647 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
8648 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
8649 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
8650 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
8651 interessert i en liten del av den.</p>
8652
8653 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
8654 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
8655 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
8656 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
8657 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
8658 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
8659
8660 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8661
8662 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
8663 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
8664 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
8665 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
8666 f.eks. AskiRaski.</p>
8667
8668 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
8669 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
8670 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
8671
8672 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8673
8674 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
8675 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
8676 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
8677 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
8678 sluttbrukerprogrammer.</p>
8679
8680 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
8681 osv.</p>
8682
8683 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
8684 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
8685 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
8686
8687 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8688 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8689
8690 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
8691 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
8692 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
8693 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
8694 skvettbillig.</p>
8695
8696 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
8697 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
8698 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
8699 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
8700 Microsoft-løsning.</p>
8701
8702 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
8703 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
8704 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
8705 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
8706 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
8707
8708 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
8709 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
8710 å gjøre det ;-)</p>
8711
8712       </div>
8713       <div class="tags">
8714
8715
8716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8717
8718
8719       </div>
8720     </div>
8721     <div class="padding"></div>
8722
8723     <div class="entry">
8724       <div class="title">
8725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
8726       </div>
8727       <div class="date">
8728         24th March 2011
8729       </div>
8730       <div class="body">
8731         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
8732 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
8733 Jeg la inn to kommentarer på
8734 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
8735 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
8736
8737 <blockquote>
8738
8739 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
8740 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
8741 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
8742 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
8743 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
8744
8745 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
8746 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
8747 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
8748 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
8749 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
8750 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
8751 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
8752 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
8753 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
8754 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
8755 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
8756
8757 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
8758 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
8759 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
8760 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
8761 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
8762 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
8763 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
8764 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
8765 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
8766 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
8767 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
8768 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
8769 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
8770
8771 </blockquote>
8772
8773 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
8774 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
8775 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
8776 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
8777 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
8778 gjenbruk av offentlige data.</p>
8779
8780       </div>
8781       <div class="tags">
8782
8783
8784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8785
8786
8787       </div>
8788     </div>
8789     <div class="padding"></div>
8790
8791     <div class="entry">
8792       <div class="title">
8793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
8794       </div>
8795       <div class="date">
8796          9th March 2011
8797       </div>
8798       <div class="body">
8799         <p>Etter mandagens lansering av
8800 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
8801 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
8802 saker er allerede løst, og responstiden til
8803 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
8804 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
8805 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
8806
8807 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
8808 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
8809 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
8810 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
8811 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
8812 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
8813 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
8814 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
8815 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
8816 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
8817
8818 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
8819 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
8820 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
8821 så vidt jeg kan se
8822 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
8823 til dem!</p>
8824
8825 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
8826 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
8827 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
8828 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
8829 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
8830 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
8831 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
8832 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
8833 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
8834 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
8835
8836       </div>
8837       <div class="tags">
8838
8839
8840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8841
8842
8843       </div>
8844     </div>
8845     <div class="padding"></div>
8846
8847     <div class="entry">
8848       <div class="title">
8849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
8850       </div>
8851       <div class="date">
8852          8th March 2011
8853       </div>
8854       <div class="body">
8855         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
8856 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
8857 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
8858 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
8859 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
8860 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
8861 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
8862 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
8863 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
8864 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
8865 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
8866
8867 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
8868 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
8869 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
8870 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
8871 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
8872 via FiksGatami så langt.</p>
8873
8874 <table>
8875 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
8876 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
8877 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
8878 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
8879 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
8880 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
8881 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
8882 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
8883 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
8884 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
8885 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
8886 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
8887 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
8888 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
8889 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
8890 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
8891 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
8892 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
8893 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
8894 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
8895 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
8896 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
8897 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
8898 </table>
8899
8900 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
8901 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
8902 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
8903 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
8904
8905 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
8906 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
8907 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
8908 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
8909
8910 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
8911 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
8912 ses kanskje der?</p>
8913
8914       </div>
8915       <div class="tags">
8916
8917
8918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8919
8920
8921       </div>
8922     </div>
8923     <div class="padding"></div>
8924
8925     <div class="entry">
8926       <div class="title">
8927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
8928       </div>
8929       <div class="date">
8930         27th February 2011
8931       </div>
8932       <div class="body">
8933         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
8934 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
8935 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
8936 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
8937
8938 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8939
8940 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
8941 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
8942 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
8943 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
8944
8945 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
8946 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
8947 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
8948 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
8949
8950 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
8951 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
8952
8953 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8954
8955 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
8956 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
8957 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
8958 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
8959 etc.</p>
8960
8961 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8962
8963 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
8964 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
8965 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
8966 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
8967 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
8968 Skolelinux.</p>
8969
8970 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8971
8972 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
8973 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
8974 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
8975 Linux.</p>
8976
8977 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
8978 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
8979 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
8980 departement en jobb å gjøre.</p>
8981
8982 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8983
8984 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
8985 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
8986 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
8987 og Joomla som hjemmeside.<p>
8988
8989 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
8990 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
8991
8992 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8993 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8994
8995 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
8996 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
8997 er en god strategi å bruke.</p>
8998
8999       </div>
9000       <div class="tags">
9001
9002
9003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9004
9005
9006       </div>
9007     </div>
9008     <div class="padding"></div>
9009
9010     <div class="entry">
9011       <div class="title">
9012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
9013       </div>
9014       <div class="date">
9015         27th February 2011
9016       </div>
9017       <div class="body">
9018         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
9019 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
9020 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
9021 med at ideen om
9022 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
9023 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
9024 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
9025 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
9026 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
9027 kategoriarbeidet.</p>
9028
9029 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
9030 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
9031 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
9032 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
9033 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
9034 (at) nuug.no</a>.</p>
9035
9036 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
9037 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
9038 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
9039 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
9040 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
9041
9042 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
9043 med:</p>
9044
9045 <ul>
9046
9047   <li>Hull i veien</li>
9048   <li>Gater/Veier</li>
9049   <li>Fortau/gangstier</li>
9050   <li>Veinavn-skilt</li>
9051   <li>Sykkelvei</li>
9052   <li>Glatt vei</li>
9053   <li>Snøbrøyting</li>
9054   <li>Gatelys</li>
9055   <li>Dumpet skrot</li>
9056   <li>Forsøpling</li>
9057   <li>Parkering</li>
9058   <li>Grafitti/tagging</li>
9059   <li>Hundedritt</li>
9060   <li>Gaterydding</li>
9061   <li>Trafikkskilter</li>
9062   <li>Forlatte kjøretøy</li>
9063   <li>Trær</li>
9064   <li>Trafikklys</li>
9065   <li>Park/landskap</li>
9066   <li>Ulovlige oppslag</li>
9067   <li>Buss- og togstopp</li>
9068   <li>Offentlige toalett</li>
9069   <li>Vannforsyning</li>
9070   <li>Tett avløpsrist</li>
9071   <li>Oljesøl</li>
9072   <li>Annet</li>
9073
9074 </ul>
9075
9076 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
9077 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
9078 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
9079 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
9080 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
9081
9082
9083       </div>
9084       <div class="tags">
9085
9086
9087         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9088
9089
9090       </div>
9091     </div>
9092     <div class="padding"></div>
9093
9094     <div class="entry">
9095       <div class="title">
9096         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
9097       </div>
9098       <div class="date">
9099         22nd February 2011
9100       </div>
9101       <div class="body">
9102         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
9103 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
9104 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
9105 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
9106 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
9107 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
9108 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
9109 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
9110 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
9111 hvor kommunegrensa går.</p>
9112
9113 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
9114 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
9115 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
9116 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
9117 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
9118 stemmer.</p
9119
9120 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
9121 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
9122 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
9123 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
9124 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
9125 informasjon til riktig kommune.<p>
9126
9127 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
9128 og
9129 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
9130 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
9131 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
9132 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
9133 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
9134 fortsettelsen.</p>
9135
9136       </div>
9137       <div class="tags">
9138
9139
9140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9141
9142
9143       </div>
9144     </div>
9145     <div class="padding"></div>
9146
9147     <div class="entry">
9148       <div class="title">
9149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
9150       </div>
9151       <div class="date">
9152         16th February 2011
9153       </div>
9154       <div class="body">
9155         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
9156 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
9157 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
9158 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
9159
9160 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9161
9162 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
9163 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
9164 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
9165 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
9166 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
9167 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
9168 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
9169 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
9170 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
9171 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
9172
9173 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9174
9175 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
9176 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
9177 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
9178 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
9179
9180 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9181
9182 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
9183 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
9184 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
9185 på.</p>
9186
9187 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
9188 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
9189 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
9190 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
9191 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
9192 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
9193 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
9194 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
9195 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
9196 samhandling på tvers av grenser.</p>
9197
9198 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
9199 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
9200 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
9201 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
9202 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
9203 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
9204 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
9205 som burde fokuseres mer på.</p>
9206
9207 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9208
9209 <p>De største ulempene er:</p>
9210
9211 <ul>
9212 <li>Mangel på kompetanse</li>
9213 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
9214   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
9215   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
9216 </ul>
9217
9218 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
9219 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
9220 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
9221 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
9222 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
9223 måte.</p>
9224
9225 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9226
9227 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
9228 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
9229 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
9230 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
9231
9232 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9233 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9234
9235 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
9236 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
9237 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
9238 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
9239
9240       </div>
9241       <div class="tags">
9242
9243
9244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9245
9246
9247       </div>
9248     </div>
9249     <div class="padding"></div>
9250
9251     <div class="entry">
9252       <div class="title">
9253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
9254       </div>
9255       <div class="date">
9256         13th February 2011
9257       </div>
9258       <div class="body">
9259         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
9260 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
9261 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
9262 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
9263 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
9264 testing.</p>
9265
9266 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
9267 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
9268 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
9269 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
9270 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
9271 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
9272 tittet også på
9273 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
9274 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
9275
9276 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
9277 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
9278 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
9279 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
9280 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
9281
9282 <table>
9283 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
9284 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
9285 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
9286 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
9287 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
9288 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
9289 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
9290 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
9291 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
9292 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
9293 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
9294 </table>
9295
9296 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
9297 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
9298 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
9299 eller via post.</p>
9300
9301 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
9302 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
9303 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
9304 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
9305 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
9306
9307       </div>
9308       <div class="tags">
9309
9310
9311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9312
9313
9314       </div>
9315     </div>
9316     <div class="padding"></div>
9317
9318     <div class="entry">
9319       <div class="title">
9320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
9321       </div>
9322       <div class="date">
9323          7th February 2011
9324       </div>
9325       <div class="body">
9326         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
9327 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
9328 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
9329 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
9330 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
9331 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
9332 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
9333 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
9334 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
9335 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
9336 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
9337 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
9338 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
9339 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
9340
9341 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
9342 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
9343 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
9344 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
9345 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
9346 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
9347 for Oslogrensa.</p>
9348
9349 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
9350 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
9351 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
9352 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
9353 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
9354 etc.</p>
9355
9356 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
9357 kartet tilgjengelig fra
9358 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
9359 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
9360 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
9361 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
9362 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
9363 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
9364 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
9365 gang.<p>
9366
9367 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
9368 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
9369 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
9370 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
9371 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
9372 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
9373 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
9374
9375 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
9376 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
9377 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
9378 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
9379 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
9380 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
9381 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
9382 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
9383
9384 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
9385 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
9386 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
9387 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
9388 Oslogrensa krysser vei.  De ble
9389 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
9390 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
9391 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
9392 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
9393 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
9394 bedre. :)</p>
9395
9396 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
9397 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
9398 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
9399 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
9400 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
9401 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
9402 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
9403 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
9404 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
9405 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
9406 informasjon.</p>
9407
9408       </div>
9409       <div class="tags">
9410
9411
9412         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9413
9414
9415       </div>
9416     </div>
9417     <div class="padding"></div>
9418
9419     <div class="entry">
9420       <div class="title">
9421         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
9422       </div>
9423       <div class="date">
9424         23rd January 2011
9425       </div>
9426       <div class="body">
9427         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
9428 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9429 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
9430 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
9431
9432 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9433
9434 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
9435 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
9436 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
9437 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
9438 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
9439 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
9440 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
9441 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
9442
9443 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9444
9445 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
9446 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
9447
9448 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
9449 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
9450 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
9451 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
9452
9453 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9454
9455 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
9456 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
9457 elevene skal jobbe.</p>
9458
9459 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9460
9461 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
9462 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
9463 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
9464 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
9465 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
9466 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
9467 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
9468 og det er synd.</p>
9469
9470 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9471
9472 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
9473 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
9474 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
9475 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
9476 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
9477 av maskinvaren.</p>
9478
9479 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9480 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9481
9482 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
9483 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
9484 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
9485 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
9486 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
9487
9488       </div>
9489       <div class="tags">
9490
9491
9492         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9493
9494
9495       </div>
9496     </div>
9497     <div class="padding"></div>
9498
9499     <div class="entry">
9500       <div class="title">
9501         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
9502       </div>
9503       <div class="date">
9504         19th January 2011
9505       </div>
9506       <div class="body">
9507         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
9508 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
9509 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
9510 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
9511 Florø.</p>
9512
9513 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9514
9515 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
9516 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
9517 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
9518 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
9519 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
9520 Universitetet i Oslo.</p>
9521
9522 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9523
9524 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
9525 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
9526 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
9527 Skulelinux for alvor.</p>
9528
9529 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
9530 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
9531 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
9532 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
9533 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
9534 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
9535 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
9536 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
9537 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
9538 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
9539 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
9540 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
9541 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
9542 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
9543 skulle få levert med Skulelinux.</p>
9544
9545 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
9546 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
9547 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
9548
9549 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9550
9551 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
9552
9553 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
9554 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
9555 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
9556 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
9557 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
9558 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
9559
9560 <ul>
9561
9562 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
9563 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
9564 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
9565 og det er lett å utvide med fleire.
9566
9567 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
9568 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
9569 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
9570 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
9571 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
9572 krav til kraftigare tenar heller.
9573
9574 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
9575 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
9576 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
9577 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
9578
9579 </ul>
9580
9581 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
9582 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
9583 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
9584 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
9585 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
9586
9587 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9588
9589 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
9590 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
9591 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
9592 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
9593 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
9594
9595 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9596
9597 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
9598 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
9599 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
9600 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
9601 som passar best til kvar del av jobben.</p>
9602
9603 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9604 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9605
9606 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
9607 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
9608 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
9609 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
9610 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
9611 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
9612 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
9613
9614 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
9615 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
9616 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
9617 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
9618 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
9619 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
9620 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
9621 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
9622 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
9623 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
9624 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
9625 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
9626 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
9627 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
9628 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
9629 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
9630 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
9631
9632       </div>
9633       <div class="tags">
9634
9635
9636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9637
9638
9639       </div>
9640     </div>
9641     <div class="padding"></div>
9642
9643     <div class="entry">
9644       <div class="title">
9645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
9646       </div>
9647       <div class="date">
9648         18th January 2011
9649       </div>
9650       <div class="body">
9651         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
9652 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
9653 med tittelen
9654 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
9655 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
9656 oppsummering:</p>
9657
9658 <blockquote>
9659 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
9660 to look at the security, both for the user and for the system owner to
9661 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
9662 the RFID standards and it is important to see how the old standards
9663 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
9664 RFID systems that are already in use, which is especially close to
9665 NFC. For example is
9666 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
9667 in many public transportation systems as ticket and in contactless
9668 access cards. Another example is
9669 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
9670 passports</a> which uses a standard which is included in
9671 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
9672 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
9673 </blockquote>
9674
9675 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
9676 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
9677 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
9678 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
9679 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
9680 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
9681
9682       </div>
9683       <div class="tags">
9684
9685
9686         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9687
9688
9689       </div>
9690     </div>
9691     <div class="padding"></div>
9692
9693     <div class="entry">
9694       <div class="title">
9695         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
9696       </div>
9697       <div class="date">
9698         16th January 2011
9699       </div>
9700       <div class="body">
9701         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
9702 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
9703 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
9704 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
9705
9706 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9707
9708 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
9709 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
9710 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
9711 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
9712 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
9713 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
9714 på skolen.</p>
9715
9716 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9717
9718 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
9719 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
9720 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
9721 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
9722 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
9723 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
9724
9725 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9726
9727 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
9728 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
9729 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
9730 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
9731 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
9732 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
9733 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
9734 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
9735 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
9736 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
9737 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
9738 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
9739
9740 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9741
9742 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
9743 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
9744 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
9745 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
9746 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
9747 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
9748 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
9749 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
9750 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
9751 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
9752 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
9753 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
9754
9755 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9756
9757 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
9758 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
9759 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
9760 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
9761 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
9762 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
9763 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
9764 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
9765 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
9766 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
9767 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
9768 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
9769
9770 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9771 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9772
9773 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
9774 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
9775 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
9776 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
9777 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
9778 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
9779 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
9780 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
9781 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
9782 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
9783 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
9784 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
9785 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
9786 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
9787 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
9788 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
9789
9790 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
9791 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
9792
9793       </div>
9794       <div class="tags">
9795
9796
9797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9798
9799
9800       </div>
9801     </div>
9802     <div class="padding"></div>
9803
9804     <div class="entry">
9805       <div class="title">
9806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
9807       </div>
9808       <div class="date">
9809         16th January 2011
9810       </div>
9811       <div class="body">
9812         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
9813 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
9814 følge med på hvor de beveger seg.
9815 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
9816 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
9817 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
9818 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
9819 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
9820 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
9821 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
9822 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
9823 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
9824 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
9825
9826 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
9827 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
9828 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
9829
9830 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
9831 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
9832 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
9833 at Ruter sitt
9834 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
9835 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
9836 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
9837 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
9838 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
9839 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
9840 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
9841 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
9842 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
9843 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
9844
9845 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
9846 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
9847 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
9848 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
9849 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
9850 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
9851 avstand.</p>
9852
9853 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
9854 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
9855 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
9856 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
9857 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
9858 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
9859 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
9860 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
9861
9862       </div>
9863       <div class="tags">
9864
9865
9866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
9867
9868
9869       </div>
9870     </div>
9871     <div class="padding"></div>
9872
9873     <div class="entry">
9874       <div class="title">
9875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
9876       </div>
9877       <div class="date">
9878         12th January 2011
9879       </div>
9880       <div class="body">
9881         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
9882 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
9883 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
9884 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
9885 Han er styremedlem i
9886 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
9887 FRISK</a>.</p>
9888
9889 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9890
9891 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
9892 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
9893 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
9894 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
9895 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
9896 Joomla-installasjoner.</p>
9897
9898 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9899
9900 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
9901 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
9902
9903 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
9904 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
9905 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
9906 ny jobb i Narvik kommune.</p>
9907
9908 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
9909 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
9910 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
9911 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
9912 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
9913 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
9914 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
9915 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
9916 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
9917 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
9918 Kubuntu.</p>
9919
9920 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9921
9922 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
9923 enn for andre systemer.</p>
9924
9925 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9926
9927 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
9928 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
9929 plasser.</p>
9930
9931 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
9932 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
9933
9934 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
9935 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
9936 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
9937 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
9938
9939 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9940
9941 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
9942 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
9943 servere.</p>
9944
9945       </div>
9946       <div class="tags">
9947
9948
9949         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9950
9951
9952       </div>
9953     </div>
9954     <div class="padding"></div>
9955
9956     <div class="entry">
9957       <div class="title">
9958         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
9959       </div>
9960       <div class="date">
9961         11th January 2011
9962       </div>
9963       <div class="body">
9964         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
9965 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
9966 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
9967 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
9968 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
9969 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
9970 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
9971 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
9972
9973 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
9974 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
9975 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
9976 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
9977 ansvarlig.</p>
9978
9979 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
9980 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
9981 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
9982
9983 <p><blockquote><pre>
9984 Fra: Petter Reinholdtsen
9985 Sendt: 11. januar 2011 10:42
9986 Til: info (at) stortinget.no
9987 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
9988
9989 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
9990 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
9991 Stortinget?
9992
9993 Vennlig hilsen,
9994 --
9995 Petter Reinholdtsen
9996 </pre></blockquote></p>
9997
9998 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
9999
10000 <p><blockquote><pre>
10001 From: Postmottak Informasjonshjornet
10002 To: Petter Reinholdtsen
10003 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
10004 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
10005
10006 Hei.
10007 Takk for henvendelsen.
10008
10009 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
10010 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
10011 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
10012 funksjon.
10013 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
10014
10015 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
10016 har vært behandlet i Stortinget.
10017
10018 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
10019 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
10020 utskrift.
10021
10022 Med vennlig hilsen
10023 Elin B. Relander Tømte
10024 Stortingets Informasjonsseksjon
10025 tlf 23313596
10026
10027 www.stortinget.no
10028 www.tinget.no
10029 </pre></blockquote></p>
10030
10031 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
10032 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
10033 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
10034 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
10035 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
10036 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
10037
10038       </div>
10039       <div class="tags">
10040
10041
10042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10043
10044
10045       </div>
10046     </div>
10047     <div class="padding"></div>
10048
10049     <div class="entry">
10050       <div class="title">
10051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
10052       </div>
10053       <div class="date">
10054          9th January 2011
10055       </div>
10056       <div class="body">
10057         <p>Inspirert av
10058 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
10059 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
10060 lyst til å gjøre det samme med folk i
10061 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
10062 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
10063 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
10064 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
10065 til Skolelinux-prosjektet.</p>
10066
10067 <p>Først ut er nyvalgt leder i
10068 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
10069 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
10070 alltid flere medlemmer, så
10071 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
10072 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
10073
10074 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10075
10076 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
10077 for tiden bor Trondheim. -->
10078 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
10079
10080 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
10081 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
10082 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
10083 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
10084 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
10085 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
10086 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
10087 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
10088 FRISK sin hjemmeside.</p>
10089
10090 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10091
10092 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
10093 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
10094 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
10095 2003.</p>
10096
10097 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
10098 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
10099 det selv.</p>
10100
10101 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
10102 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
10103 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
10104 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
10105 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
10106 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
10107 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
10108
10109 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10110
10111 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
10112 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
10113 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
10114 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
10115 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
10116
10117 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10118
10119 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
10120 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
10121
10122 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10123
10124 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
10125 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
10126 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
10127 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
10128
10129 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
10130 Thunderbird og Evolution til e-post,
10131
10132 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
10133
10134 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
10135 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
10136 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
10137 å bli hektet :)</p>
10138
10139       </div>
10140       <div class="tags">
10141
10142
10143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10144
10145
10146       </div>
10147     </div>
10148     <div class="padding"></div>
10149
10150     <div class="entry">
10151       <div class="title">
10152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
10153       </div>
10154       <div class="date">
10155          9th January 2011
10156       </div>
10157       <div class="body">
10158         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
10159 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
10160 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
10161 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
10162 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
10163 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
10164 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
10165
10166 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
10167 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
10168 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
10169 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
10170 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
10171 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
10172 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
10173 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
10174
10175 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
10176 mer.</p>
10177
10178 <ul>
10179
10180 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
10181   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
10182   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
10183   deg å gjøre det samme</li>
10184
10185 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
10186   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
10187   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
10188   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
10189   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
10190   av semantisk web</a> kl. 18:30.
10191
10192 <li>Stopp DLD har fått et
10193   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
10194   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
10195   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
10196   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
10197   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
10198
10199 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
10200   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
10201   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
10202   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
10203   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
10204   feil.</li>
10205
10206 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
10207   grunnloven i Tyskland, og
10208   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
10209   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
10210   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
10211   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
10212   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
10213   tyske grunnloven, men ikke den norske.
10214
10215 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
10216   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
10217   liste</a> er tilgjengelig fra
10218   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
10219   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
10220
10221 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
10222   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
10223   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
10224   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
10225   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
10226   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
10227   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
10228   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
10229   datatilsynets sider</a>.
10230
10231 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
10232   jeg at du tar en titt på
10233   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
10234   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
10235
10236 </ul>
10237
10238       </div>
10239       <div class="tags">
10240
10241
10242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10243
10244
10245       </div>
10246     </div>
10247     <div class="padding"></div>
10248
10249     <div class="entry">
10250       <div class="title">
10251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
10252       </div>
10253       <div class="date">
10254          5th January 2011
10255       </div>
10256       <div class="body">
10257         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
10258 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
10259 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
10260 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
10261 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
10262 kameraet tar opp. :)</p>
10263
10264 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
10265 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
10266 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
10267 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
10268 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
10269 se hva det er som sendes ut.</p>
10270
10271 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
10272
10273 <blockquote><pre>
10274 SupraLink
10275 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
10276
10277 default channel [ ]
10278   identity code [ ]
10279
10280 VTQ Videotronik
10281 06268 Querfurt
10282 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
10283 Made in Germany
10284
10285 AC 230V   [strekkode]
10286 max 10W   84230936
10287 </pre></blockquote>
10288
10289 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
10290 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
10291 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
10292 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
10293 kraftigere scanner. :)</p>
10294
10295       </div>
10296       <div class="tags">
10297
10298
10299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10300
10301
10302       </div>
10303     </div>
10304     <div class="padding"></div>
10305
10306     <div class="entry">
10307       <div class="title">
10308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
10309       </div>
10310       <div class="date">
10311          4th January 2011
10312       </div>
10313       <div class="body">
10314         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
10315 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
10316 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
10317 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
10318 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
10319 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
10320
10321 <blockquote>
10322 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10323 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10324
10325 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
10326 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
10327 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
10328 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
10329
10330 <ul>
10331
10332 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
10333 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
10334 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
10335 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
10336 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
10337 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
10338 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
10339 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
10340 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
10341 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
10342 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
10343 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
10344 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
10345 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
10346
10347 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
10348 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
10349 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
10350 som er mulig å fjernstyre.</li>
10351
10352 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
10353 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
10354 bærbare PCer til lærere osv.</li>
10355
10356 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
10357 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
10358 om.</li>
10359
10360 </ul>
10361
10362 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
10363 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
10364 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
10365 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
10366 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
10367 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
10368 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
10369
10370 <ul>
10371
10372 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
10373 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
10374 de horrible tingene begynner å skje. </li>
10375
10376 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
10377 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
10378 dette.</li>
10379
10380 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
10381 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
10382 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
10383 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
10384
10385 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
10386 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
10387 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
10388 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
10389
10390 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
10391
10392 </ul>
10393
10394 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
10395 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
10396 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
10397 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
10398 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
10399 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
10400
10401 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
10402 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
10403 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
10404 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
10405 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
10406 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
10407 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
10408 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
10409 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
10410 tilsidesette. </p>
10411
10412 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
10413 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
10414 systematisk motarbeidet. </p>
10415
10416 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
10417 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
10418 her. </p>
10419
10420 <ul>
10421
10422 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
10423 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
10424 mulig.</li>
10425
10426 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
10427 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
10428 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
10429 skolene.</li>
10430
10431 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
10432 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
10433 perioder.</li>
10434
10435 </ul>
10436
10437 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
10438 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
10439 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
10440 rutine her nå. </p>
10441
10442 <ul>
10443
10444 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
10445 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
10446 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
10447 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
10448 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
10449 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
10450 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
10451 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
10452
10453 </ul>
10454
10455 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
10456
10457 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
10458 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
10459 </blockquote>
10460
10461 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
10462
10463 <blockquote>
10464 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10465 <br>av captain_obvious</p>
10466
10467 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
10468 historien videre?</p>
10469
10470 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
10471 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
10472 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
10473 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
10474 </blockquote>
10475
10476 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
10477
10478 <blockquote>
10479 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
10480 <br>av Inspektør Siri (gjest)
10481
10482 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
10483 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
10484 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
10485 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
10486 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
10487 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
10488 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
10489 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
10490
10491 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
10492 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
10493 det vil bare rote til igjen. </p>
10494
10495 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
10496 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
10497 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
10498 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
10499 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
10500 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
10501 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
10502 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
10503 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
10504 utrolig hva som kommer fram. </p>
10505
10506 <ul>
10507
10508 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
10509 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
10510 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
10511 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
10512 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
10513 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
10514 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
10515 bare en bonus. </li>
10516
10517 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
10518 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
10519 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
10520 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
10521 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
10522 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
10523 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
10524 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
10525 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
10526 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
10527 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
10528 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
10529 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
10530 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
10531 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
10532 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
10533 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
10534 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
10535 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
10536 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
10537 beste læremester. </li>
10538
10539 </ul>
10540
10541 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
10542 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
10543 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
10544 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
10545 ettertid.</p>
10546
10547 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
10548 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
10549 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
10550 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
10551 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
10552 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
10553 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
10554 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
10555 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
10556 jeg da lære?"</p>
10557
10558 </blockquote>
10559
10560 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
10561 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
10562 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
10563
10564       </div>
10565       <div class="tags">
10566
10567
10568         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10569
10570
10571       </div>
10572     </div>
10573     <div class="padding"></div>
10574
10575     <div class="entry">
10576       <div class="title">
10577         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
10578       </div>
10579       <div class="date">
10580          2nd January 2011
10581       </div>
10582       <div class="body">
10583         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
10584 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
10585 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
10586 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
10587 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
10588 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
10589 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
10590 totalt
10591 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
10592 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
10593 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
10594 langt.</p>
10595
10596       </div>
10597       <div class="tags">
10598
10599
10600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10601
10602
10603       </div>
10604     </div>
10605     <div class="padding"></div>
10606
10607     <div class="entry">
10608       <div class="title">
10609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
10610       </div>
10611       <div class="date">
10612         24th December 2010
10613       </div>
10614       <div class="body">
10615         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
10616 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
10617 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
10618 i Norge som
10619 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10620 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
10621 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
10622 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
10623 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
10624
10625 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
10626 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
10627 legg inn ved å følge instruksene fra
10628 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
10629 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
10630 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
10631
10632       </div>
10633       <div class="tags">
10634
10635
10636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10637
10638
10639       </div>
10640     </div>
10641     <div class="padding"></div>
10642
10643     <div class="entry">
10644       <div class="title">
10645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
10646       </div>
10647       <div class="date">
10648         11th December 2010
10649       </div>
10650       <div class="body">
10651         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
10652 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
10653 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
10654 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
10655 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
10656 med tittelen
10657 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
10658 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
10659 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
10660 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
10661 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
10662 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
10663 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
10664 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
10665 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
10666 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
10667 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
10668 kan.</p>
10669
10670       </div>
10671       <div class="tags">
10672
10673
10674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10675
10676
10677       </div>
10678     </div>
10679     <div class="padding"></div>
10680
10681     <div class="entry">
10682       <div class="title">
10683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
10684       </div>
10685       <div class="date">
10686          9th December 2010
10687       </div>
10688       <div class="body">
10689         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
10690 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
10691 følgende
10692 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
10693 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
10694 her.</p>
10695
10696 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
10697 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
10698 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
10699 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
10700 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
10701
10702 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
10703 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
10704 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
10705 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
10706 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
10707 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
10708
10709 <ul>
10710 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
10711 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
10712 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
10713 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
10714 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
10715 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
10716 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
10717 </ul>
10718
10719 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
10720 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
10721 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
10722 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
10723 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
10724 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
10725
10726 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
10727 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
10728
10729 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
10730 hvis du har spørsmål om <acronym
10731 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
10732 gjelde.</p>
10733
10734 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
10735 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
10736 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
10737 den!</p>
10738 </blockquote></p>
10739
10740 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
10741 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
10742 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
10743 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
10744 får snart se om det stemmer.</p>
10745
10746       </div>
10747       <div class="tags">
10748
10749
10750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10751
10752
10753       </div>
10754     </div>
10755     <div class="padding"></div>
10756
10757     <div class="entry">
10758       <div class="title">
10759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
10760       </div>
10761       <div class="date">
10762         23rd November 2010
10763       </div>
10764       <div class="body">
10765         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
10766 <a
10767 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
10768 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
10769 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
10770
10771 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
10772 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
10773 egne valg.</p>
10774
10775 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
10776 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
10777 med Computerworld Norge</A>:</p>
10778
10779 <p><blockquote>
10780 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
10781 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
10782 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
10783 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
10784 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
10785 dette.
10786 </blockquote></p>
10787
10788 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
10789 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
10790 virtuell
10791 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
10792 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
10793 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
10794
10795 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
10796 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
10797 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
10798 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
10799 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
10800 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
10801 lese alle de tre bøkene.</p>
10802
10803       </div>
10804       <div class="tags">
10805
10806
10807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10808
10809
10810       </div>
10811     </div>
10812     <div class="padding"></div>
10813
10814     <div class="entry">
10815       <div class="title">
10816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
10817       </div>
10818       <div class="date">
10819         18th November 2010
10820       </div>
10821       <div class="body">
10822         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
10823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
10824 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
10825 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
10826 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
10827 nå ikke lenger er gyldig (se
10828 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
10829 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
10830 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
10831 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
10832 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
10833 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
10834
10835 <p>Det er dukket opp kamera på
10836 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
10837 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
10838 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
10839 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
10840 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
10841 kamera finnes på websiden for kartet hos
10842 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
10843
10844       </div>
10845       <div class="tags">
10846
10847
10848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10849
10850
10851       </div>
10852     </div>
10853     <div class="padding"></div>
10854
10855     <div class="entry">
10856       <div class="title">
10857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
10858       </div>
10859       <div class="date">
10860         10th November 2010
10861       </div>
10862       <div class="body">
10863         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
10864 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
10865 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
10866 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
10867 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
10868 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
10869 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
10870
10871 Selve teksten finner en på bloggen til
10872 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
10873
10874 <p><blockquote>
10875 <p>Copying is not theft.
10876 <br>Stealing a thing leaves one less left
10877 <br>Copying it makes one thing more;
10878 <br>that's what copying's for.</p>
10879
10880 <p>Copying is not theft.
10881 <br>If I copy yours you have it too
10882 <br>One for me and one for you
10883 <br>That's what copies can do</p>
10884
10885 <p>If I steal your bicycle
10886 <br>you have to take the bus,
10887 <br>but if I just copy it
10888 <br>there's one for each of us!</p>
10889
10890 <p>Making more of a thing,
10891 <br>that is what we call "copying"
10892 <br>Sharing ideas with everyone
10893 <br>That's why copying
10894 <br>is
10895 <br>FUN!</p>
10896 </blockquote></p>
10897
10898 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
10899 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
10900
10901 <p><blockquote>
10902 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10903 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
10904 <br>Kopier den og det er ting til.
10905 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
10906
10907 <p>Kopiering er ikke tyveri.
10908 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
10909 <br>En for meg og en for deg.
10910 <br>Det er det kopier gir oss</p>
10911
10912 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
10913 <br>så må du ta bussen,
10914 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
10915 <br>så får vi hver vår!</p>
10916
10917 <p>Lage mer av en ting,
10918 <br>det er det vi kaller "kopiering".
10919 <br>Deler ideer med enhver
10920 <br>Det er derfor kopiering
10921 <br>er
10922 <br>MORSOMT!</p>
10923 </blockquote></p>
10924
10925 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
10926 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
10927 (at) nuug.no.</p>
10928
10929       </div>
10930       <div class="tags">
10931
10932
10933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10934
10935
10936       </div>
10937     </div>
10938     <div class="padding"></div>
10939
10940     <div class="entry">
10941       <div class="title">
10942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
10943       </div>
10944       <div class="date">
10945          9th November 2010
10946       </div>
10947       <div class="body">
10948         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
10949 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
10950 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
10951 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
10952 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
10953 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
10954 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
10955 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
10956
10957 <p><blockquote>
10958 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
10959 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
10960 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
10961 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
10962
10963 <p>Hei.</p>
10964
10965 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
10966 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
10967 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
10968
10969 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
10970 søke på i &lt;URL:
10971 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
10972 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
10973 &lt;URL:
10974 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
10975
10976 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
10977 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
10978
10979 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
10980 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
10981 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
10982 gjøre egne søk.</p>
10983
10984 <p>Vennlig hilsen,
10985 <br>--
10986 <br>Petter Reinholdtsen
10987 </blockquote></p>
10988
10989 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
10990
10991 <p><blockquote>
10992 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
10993 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
10994 <br>To: Petter Reinholdtsen
10995 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
10996
10997 <p>Viser til e-post av 2. november.
10998
10999 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11000 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11001 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11002 personopplysninger.</p>
11003
11004 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
11005 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
11006
11007 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
11008 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
11009 finner her:
11010 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
11011
11012 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
11013 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
11014 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
11015 opp.</p>
11016
11017 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
11018 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
11019 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
11020 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
11021 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
11022 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
11023
11024 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
11025 overvåke med kamera, se lenke:
11026 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
11027
11028 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
11029 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
11030 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
11031 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
11032 kameraet anmeldes til politiet.</p>
11033
11034 <p>Med vennlig hilsen</p>
11035
11036 <p>Maria Bakke
11037 <br>Juridisk veiledningstjeneste
11038 <br>Datatilsynet</p>
11039 </blockquote></p>
11040
11041 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
11042 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
11043 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
11044 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
11045 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
11046 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
11047 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
11048 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
11049 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
11050 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
11051 konsekvenser.</p>
11052
11053 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
11054 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
11055 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
11056 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
11057 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
11058 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
11059 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
11060
11061       </div>
11062       <div class="tags">
11063
11064
11065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11066
11067
11068       </div>
11069     </div>
11070     <div class="padding"></div>
11071
11072     <div class="entry">
11073       <div class="title">
11074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
11075       </div>
11076       <div class="date">
11077          1st November 2010
11078       </div>
11079       <div class="body">
11080         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
11081 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
11082 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
11083 fribrukskart til sine tjenester:</p>
11084
11085 <p><ul>
11086
11087 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
11088 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
11089 XML feature extracts via
11090 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
11091 nedlastingssider</a>.</li>
11092
11093 <li>Geofabric tilbyr
11094 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
11095 XML</a>,
11096 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
11097 protobuf binærformat</a> og
11098 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
11099 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
11100
11101 <li>Frikart.no tilbyr
11102 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
11103 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
11104
11105 </ul></p>
11106
11107 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
11108 dermed være noe for enhver smak.</p>
11109
11110       </div>
11111       <div class="tags">
11112
11113
11114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11115
11116
11117       </div>
11118     </div>
11119     <div class="padding"></div>
11120
11121     <div class="entry">
11122       <div class="title">
11123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
11124       </div>
11125       <div class="date">
11126         30th October 2010
11127       </div>
11128       <div class="body">
11129         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
11130 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
11131 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
11132 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
11133 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
11134 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
11135
11136 <p><blockquote>
11137 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
11138 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
11139 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
11140 nødvendige forkunnskapen."</p>
11141
11142 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
11143 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
11144 er å forlede leseren.</p>
11145
11146 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
11147 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
11148
11149 <p>Anbefaler forresten å lese
11150 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
11151 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
11152 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
11153 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
11154 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
11155 opp under.</p>
11156 </blockquote></p>
11157
11158 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
11159 NRKBeta:</p>
11160
11161 <p><blockquote>
11162 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11163 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
11164 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11165 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11166 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
11167
11168 <p>Hei Petter.
11169 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
11170 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
11171 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11172 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11173
11174 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
11175 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11176 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11177
11178 <p>Med hilsen,
11179 <br>-anders</p>
11180
11181 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
11182 </blockquote></p>
11183
11184 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
11185 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
11186 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
11187 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
11188 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
11189
11190 <p><blockquote>
11191 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
11192 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
11193 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
11194 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
11195 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
11196 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
11197 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
11198
11199 <p>[Anders Hofseth]
11200 <br>> Hei Petter.</p>
11201
11202 <p>Hei.</p>
11203
11204 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
11205 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
11206 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
11207 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
11208
11209 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
11210 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
11211
11212 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
11213 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
11214 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
11215
11216 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
11217 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
11218 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
11219 det.</p>
11220
11221 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
11222 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
11223 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
11224
11225 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
11226 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
11227 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
11228
11229 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
11230 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
11231 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
11232 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
11233 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
11234 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
11235 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
11236
11237 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
11238 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
11239 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
11240
11241 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
11242 titt på
11243 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
11244 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
11245
11246 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
11247 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
11248 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
11249 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
11250 langt på overtid.</p>
11251
11252 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
11253
11254 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
11255 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
11256 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
11257 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
11258 ryggraden på plass.</p>
11259
11260 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
11261
11262 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
11263 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
11264 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
11265 NRK1. :)</p>
11266
11267 <p>Vennlig hilsen,
11268 <br>--
11269 <br>Petter Reinholdtsen</p>
11270
11271       </div>
11272       <div class="tags">
11273
11274
11275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11276
11277
11278       </div>
11279     </div>
11280     <div class="padding"></div>
11281
11282     <div class="entry">
11283       <div class="title">
11284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
11285       </div>
11286       <div class="date">
11287         17th October 2010
11288       </div>
11289       <div class="body">
11290         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
11291 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
11292 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
11293 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
11294 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
11295 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
11296 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
11297 leveranser.</p>
11298
11299 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
11300 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
11301 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
11302 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
11303 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
11304 støtter.</p>
11305
11306 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
11307 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
11308 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
11309 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
11310 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
11311 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
11312 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
11313 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
11314 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
11315 fungere:</p>
11316
11317 <p><blockquote>
11318 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
11319 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
11320 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
11321 når en kobler seg til oppstart via ssh.
11322 </blockquote></p>
11323
11324 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
11325 VT100-spesifikasjonen.</p>
11326
11327 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
11328 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
11329
11330 <p><blockquote>
11331 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
11332 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
11333 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
11334 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
11335 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
11336 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
11337 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
11338 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
11339 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
11340 Opera 9, etc.
11341 </blockquote></p>
11342
11343 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
11344 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
11345 nettlesere?</p>
11346
11347 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
11348 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
11349 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
11350 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
11351 i anbudsutlysninger?</p>
11352
11353 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
11354 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
11355 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
11356 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
11357 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
11358
11359       </div>
11360       <div class="tags">
11361
11362
11363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11364
11365
11366       </div>
11367     </div>
11368     <div class="padding"></div>
11369
11370     <div class="entry">
11371       <div class="title">
11372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
11373       </div>
11374       <div class="date">
11375         14th October 2010
11376       </div>
11377       <div class="body">
11378         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
11379 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
11380 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
11381 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
11382 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
11383 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
11384 så langt.</p>
11385
11386 <p><blockquote>
11387 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
11388 <br>From: Petter Reinholdtsen
11389 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
11390 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11391
11392 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
11393 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
11394 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
11395 bruksvilkårene[2]:</p>
11396
11397 <p><blockquote>
11398   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
11399   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
11400   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
11401 </blockquote></p>
11402
11403 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
11404 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
11405 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
11406
11407 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
11408 bil?</p>
11409
11410 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
11411 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
11412 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
11413 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
11414 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
11415 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
11416 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
11417 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
11418
11419 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
11420 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
11421 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
11422
11423 <p>Vennlig hilsen,
11424 <br>--
11425 <br>Petter Reinholdtsen
11426 </blockquote></p>
11427
11428 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
11429
11430 <p><blockquote>
11431 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
11432 <br>From: Henok Tesfazghi
11433 <br>To: Petter Reinholdtsen
11434 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
11435
11436 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
11437
11438 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
11439 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
11440 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
11441 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
11442 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
11443 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
11444 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
11445 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
11446 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
11447
11448 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
11449 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
11450 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
11451 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
11452 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
11453
11454 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
11455 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
11456 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
11457 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
11458 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
11459 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
11460 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
11461
11462 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
11463 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
11464 se lenke:
11465 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
11466 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
11467
11468
11469 <p>Vennlig hilsen
11470 <br>Henok Tesfazghi
11471 <br>Rådgiver, Datatilsynet
11472 </blockquote></p>
11473
11474 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
11475 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
11476 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
11477
11478       </div>
11479       <div class="tags">
11480
11481
11482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11483
11484
11485       </div>
11486     </div>
11487     <div class="padding"></div>
11488
11489     <div class="entry">
11490       <div class="title">
11491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
11492       </div>
11493       <div class="date">
11494         14th October 2010
11495       </div>
11496       <div class="body">
11497         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
11498 stemmer i debatten.</p>
11499
11500 <p><ul>
11501
11502 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
11503   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
11504   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
11505   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
11506
11507 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
11508   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
11509   oppdagelsen fra EFN.</li>
11510
11511 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
11512   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
11513   Dagbladet</li>
11514
11515 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
11516   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
11517
11518 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
11519 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
11520
11521 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
11522   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
11523   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
11524   årene.</li>
11525
11526 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
11527   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
11528   Bjørn Remseth i EFN</li>
11529
11530 </ul></p>
11531
11532       </div>
11533       <div class="tags">
11534
11535
11536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11537
11538
11539       </div>
11540     </div>
11541     <div class="padding"></div>
11542
11543     <div class="entry">
11544       <div class="title">
11545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
11546       </div>
11547       <div class="date">
11548          1st October 2010
11549       </div>
11550       <div class="body">
11551         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
11552 talks</a> kringkastet på
11553 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
11554 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
11555 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
11556 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
11557 mine favoritter er
11558 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
11559 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
11560 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
11561 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
11562 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
11563 undertekster.  Registrer deg på
11564 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
11565 dag!</p>
11566
11567 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
11568 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
11569 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
11570 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
11571 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
11572 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
11573 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
11574 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
11575 ser i dag ut til å være
11576 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
11577 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
11578
11579       </div>
11580       <div class="tags">
11581
11582
11583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11584
11585
11586       </div>
11587     </div>
11588     <div class="padding"></div>
11589
11590     <div class="entry">
11591       <div class="title">
11592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
11593       </div>
11594       <div class="date">
11595         23rd September 2010
11596       </div>
11597       <div class="body">
11598         <p>Jeg er med i
11599 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
11600 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
11601 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
11602 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
11603 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
11604 lese.</p>
11605
11606 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
11607 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
11608 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
11609 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
11610 Bilkollektivet.
11611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
11612 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
11613 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
11614 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
11615 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
11616 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
11617 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
11618 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
11619 2010-08-26:</p>
11620
11621 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
11622 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
11623 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
11624
11625 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
11626 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
11627 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
11628 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
11629 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
11630
11631       </div>
11632       <div class="tags">
11633
11634
11635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11636
11637
11638       </div>
11639     </div>
11640     <div class="padding"></div>
11641
11642     <div class="entry">
11643       <div class="title">
11644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11645       </div>
11646       <div class="date">
11647         22nd September 2010
11648       </div>
11649       <div class="body">
11650         <p>For ca. et og et halvt år siden
11651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
11652 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
11653 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
11654 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
11655 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
11656 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
11657 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
11658
11659 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
11660 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
11661 automatisk over i
11662 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
11663 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
11664 OSM-dumpen for Norge.</p>
11665
11666       </div>
11667       <div class="tags">
11668
11669
11670         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11671
11672
11673       </div>
11674     </div>
11675     <div class="padding"></div>
11676
11677     <div class="entry">
11678       <div class="title">
11679         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
11680       </div>
11681       <div class="date">
11682         15th September 2010
11683       </div>
11684       <div class="body">
11685         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
11686 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
11687 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
11688 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
11689 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
11690 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
11691 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
11692
11693 <p>Fant en grei kilde for dette i et
11694 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
11695 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
11696
11697 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
11698 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
11699 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
11700 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
11701 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
11702 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
11703 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
11704 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
11705
11706 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
11707 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
11708 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
11709 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
11710 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
11711 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
11712 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
11713 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
11714
11715       </div>
11716       <div class="tags">
11717
11718
11719         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11720
11721
11722       </div>
11723     </div>
11724     <div class="padding"></div>
11725
11726     <div class="entry">
11727       <div class="title">
11728         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
11729       </div>
11730       <div class="date">
11731          7th September 2010
11732       </div>
11733       <div class="body">
11734         <p>Jeg ble riktig fascinert av
11735 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
11736 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
11737 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
11738 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
11739 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
11740 som er tilgjengelig på
11741 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
11742 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
11743 kan kjøpe for penger får til.</p>
11744
11745 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
11746 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
11747 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
11748 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
11749 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
11750 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
11751 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
11752 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
11753 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
11754 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
11755
11756       </div>
11757       <div class="tags">
11758
11759
11760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11761
11762
11763       </div>
11764     </div>
11765     <div class="padding"></div>
11766
11767     <div class="entry">
11768       <div class="title">
11769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
11770       </div>
11771       <div class="date">
11772         31st August 2010
11773       </div>
11774       <div class="body">
11775         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
11776 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
11777 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
11778 behandling</a> i Stortinget.
11779 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
11780 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
11781
11782 <p>Håper det får flertall.</p>
11783
11784       </div>
11785       <div class="tags">
11786
11787
11788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11789
11790
11791       </div>
11792     </div>
11793     <div class="padding"></div>
11794
11795     <div class="entry">
11796       <div class="title">
11797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
11798       </div>
11799       <div class="date">
11800         28th August 2010
11801       </div>
11802       <div class="body">
11803         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
11804 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
11805 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
11806 nettopp over en
11807 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
11808 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
11809 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
11810 veldig sans for piloten omtalt i <a
11811 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
11812 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
11813 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
11814 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
11815 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
11816 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
11817 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
11818 tiltakene.</p>
11819
11820 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
11821 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
11822 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
11823 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
11824 problemet.</p>
11825
11826 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
11827 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
11828 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
11829 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
11830 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
11831 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
11832
11833       </div>
11834       <div class="tags">
11835
11836
11837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11838
11839
11840       </div>
11841     </div>
11842     <div class="padding"></div>
11843
11844     <div class="entry">
11845       <div class="title">
11846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
11847       </div>
11848       <div class="date">
11849         26th August 2010
11850       </div>
11851       <div class="body">
11852         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
11853 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
11854 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
11855 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
11856 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
11857 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
11858 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
11859 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
11860 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
11861 Løsningen leveres av
11862 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
11863 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
11864 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
11865 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
11866 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
11867 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
11868 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
11869 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
11870 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
11871
11872       </div>
11873       <div class="tags">
11874
11875
11876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11877
11878
11879       </div>
11880     </div>
11881     <div class="padding"></div>
11882
11883     <div class="entry">
11884       <div class="title">
11885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
11886       </div>
11887       <div class="date">
11888         23rd August 2010
11889       </div>
11890       <div class="body">
11891         <p>I Norge pågår en prosess for å
11892 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
11893 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
11894 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
11895 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
11896 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
11897 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
11898 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
11899 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
11900 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
11901 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
11902 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
11903 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
11904 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
11905
11906 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
11907 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
11908 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
11909 etter land.  En
11910 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
11911 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
11912 der valgkomisjonen har valgt
11913 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
11914 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
11915 valgsystemet.</p>
11916
11917 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
11918 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
11919 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
11920 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
11921
11922 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
11923 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
11924 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
11925 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
11926 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
11927 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
11928 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
11929
11930       </div>
11931       <div class="tags">
11932
11933
11934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11935
11936
11937       </div>
11938     </div>
11939     <div class="padding"></div>
11940
11941     <div class="entry">
11942       <div class="title">
11943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
11944       </div>
11945       <div class="date">
11946         21st August 2010
11947       </div>
11948       <div class="body">
11949         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
11950 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
11951 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
11952 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
11953 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
11954 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
11955 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
11956 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
11957 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
11958 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
11959 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
11960 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
11961 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
11962 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
11963 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
11964 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
11965 utgangspunkt i den.</p>
11966
11967 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
11968 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
11969 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
11970 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
11971 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
11972 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
11973 klienten om til en tjener.</p>
11974
11975 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
11976 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
11977 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
11978 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
11979 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
11980 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
11981 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
11982
11983 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
11984 samle notater og referanser på <a
11985 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
11986 der hvis du er nysgjerrig.</p>
11987
11988       </div>
11989       <div class="tags">
11990
11991
11992         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
11993
11994
11995       </div>
11996     </div>
11997     <div class="padding"></div>
11998
11999     <div class="entry">
12000       <div class="title">
12001         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
12002       </div>
12003       <div class="date">
12004         18th August 2010
12005       </div>
12006       <div class="body">
12007         <p>Jeg kjøpte nettopp to
12008 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
12009 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12010 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12011 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12012 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12013 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12014 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12015 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
12016
12017 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12018 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12019 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12020 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12021 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12022 firmwaren. :)</p>
12023
12024 <ul>
12025 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
12026 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
12027 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
12028 </ul>
12029
12030       </div>
12031       <div class="tags">
12032
12033
12034         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
12035
12036
12037       </div>
12038     </div>
12039     <div class="padding"></div>
12040
12041     <div class="entry">
12042       <div class="title">
12043         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
12044       </div>
12045       <div class="date">
12046         22nd July 2010
12047       </div>
12048       <div class="body">
12049         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
12050 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
12051 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
12052 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
12053 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
12054 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
12055 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
12056
12057 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
12058 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
12059 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
12060 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
12061 fornøyd.</p>
12062
12063 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
12064 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
12065 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
12066
12067 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
12068 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
12069 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
12070 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
12071 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
12072
12073       </div>
12074       <div class="tags">
12075
12076
12077         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12078
12079
12080       </div>
12081     </div>
12082     <div class="padding"></div>
12083
12084     <div class="entry">
12085       <div class="title">
12086         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
12087       </div>
12088       <div class="date">
12089          8th July 2010
12090       </div>
12091       <div class="body">
12092         <p>De siste dagene har Aftenposten
12093 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
12094 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
12095 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
12096 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
12097 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
12098 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
12099 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
12100 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
12101 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
12102 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
12103 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
12104 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
12105 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
12106 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
12107 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
12108 Office.</p>
12109
12110 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
12111 offentlig myndighet?</p>
12112
12113       </div>
12114       <div class="tags">
12115
12116
12117         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12118
12119
12120       </div>
12121     </div>
12122     <div class="padding"></div>
12123
12124     <div class="entry">
12125       <div class="title">
12126         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
12127       </div>
12128       <div class="date">
12129         16th June 2010
12130       </div>
12131       <div class="body">
12132         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
12133 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
12134 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
12135 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
12136 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
12137 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
12138 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
12139 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
12140 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
12141 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
12142 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
12143
12144 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
12145 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
12146
12147 <blockquote>
12148 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
12149
12150 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
12151 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
12152 hver enhet.</p>
12153
12154 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
12155 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
12156 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
12157
12158 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
12159 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
12160 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
12161 </blockquote>
12162
12163 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
12164 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
12165 håndheves strengt.</p>
12166
12167       </div>
12168       <div class="tags">
12169
12170
12171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12172
12173
12174       </div>
12175     </div>
12176     <div class="padding"></div>
12177
12178     <div class="entry">
12179       <div class="title">
12180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
12181       </div>
12182       <div class="date">
12183         12th June 2010
12184       </div>
12185       <div class="body">
12186         <p>Veldig glad for å oppdage via
12187 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
12188 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
12189 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
12190 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
12191 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
12192 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
12193 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
12194 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
12195 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
12196 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
12197 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
12198 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
12199 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
12200 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
12201 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
12202 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
12203 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
12204 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
12205 anstrenge oss for å beholde.</p>
12206
12207       </div>
12208       <div class="tags">
12209
12210
12211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12212
12213
12214       </div>
12215     </div>
12216     <div class="padding"></div>
12217
12218     <div class="entry">
12219       <div class="title">
12220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
12221       </div>
12222       <div class="date">
12223          9th June 2010
12224       </div>
12225       <div class="body">
12226         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
12227 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
12228 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
12229 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
12230 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
12231 blygsel:</p>
12232
12233 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
12234 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
12235 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
12236 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
12237 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
12238 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
12239
12240 <p>En <a
12241 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
12242 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
12243 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
12244 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
12245 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
12246 nettet sendte meg til
12247 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
12248 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
12249
12250 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
12251 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
12252 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
12253 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
12254 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
12255
12256 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
12257 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
12258 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
12259 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
12260 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
12261 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
12262 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
12263 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
12264 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
12265
12266 <blockquote>
12267 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
12268 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
12269 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
12270 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
12271 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
12272 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
12273 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
12274 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
12275
12276 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
12277 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
12278 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
12279 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
12280 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
12281 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
12282 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
12283 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
12284 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
12285 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
12286
12287 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
12288 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
12289 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
12290 administrasjon av brukarar.</p>
12291
12292 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
12293 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
12294 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
12295 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
12296 arbeid.</p>
12297 </blockquote>
12298
12299 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
12300 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
12301 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
12302 minner.</p>
12303
12304       </div>
12305       <div class="tags">
12306
12307
12308         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12309
12310
12311       </div>
12312     </div>
12313     <div class="padding"></div>
12314
12315     <div class="entry">
12316       <div class="title">
12317         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
12318       </div>
12319       <div class="date">
12320          2nd June 2010
12321       </div>
12322       <div class="body">
12323         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
12324 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
12325 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
12326 fikset på togproblemene i Norge.</p>
12327
12328 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
12329 effekt på området der?</p>
12330
12331       </div>
12332       <div class="tags">
12333
12334
12335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12336
12337
12338       </div>
12339     </div>
12340     <div class="padding"></div>
12341
12342     <div class="entry">
12343       <div class="title">
12344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
12345       </div>
12346       <div class="date">
12347         21st May 2010
12348       </div>
12349       <div class="body">
12350         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
12351 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
12352 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
12353 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
12354
12355 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
12356 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
12357 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
12358
12359 <pre>
12360 Flytoget Airport Express Train
12361
12362 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
12363 Kategori         : Voksen
12364 Pris             : Nok 170,00
12365 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
12366 Betaling         : Kontant
12367 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
12368 Utstedt:         : 08.05.10
12369 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
12370 Billetttype      : Enkeltbillett
12371
12372 102-1015-100508-48382-01-08
12373 </pre>
12374
12375 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12376 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
12377 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
12378 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
12379 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
12380 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
12381
12382 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
12383 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
12384 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
12385
12386 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
12387
12388 <pre>
12389 Romnummer 727
12390 Hurtigruten
12391 Midnatsol
12392 Reinholdtsen
12393 Petter
12394 Bookingno: SAX69   0742193
12395 Harstad-Bergen
12396 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
12397 Lugar fra Risøyhamn
12398 Kost: FRO=4
12399 </pre>
12400
12401 <p>På selve magnetstripen er innholdet
12402 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
12403 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
12404
12405       </div>
12406       <div class="tags">
12407
12408
12409         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12410
12411
12412       </div>
12413     </div>
12414     <div class="padding"></div>
12415
12416     <div class="entry">
12417       <div class="title">
12418         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
12419       </div>
12420       <div class="date">
12421          6th March 2010
12422       </div>
12423       <div class="body">
12424         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
12425 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
12426 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
12427 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
12428 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
12429 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
12430 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
12431 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
12432
12433 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
12434
12435       </div>
12436       <div class="tags">
12437
12438
12439         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12440
12441
12442       </div>
12443     </div>
12444     <div class="padding"></div>
12445
12446     <div class="entry">
12447       <div class="title">
12448         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
12449       </div>
12450       <div class="date">
12451          3rd March 2010
12452       </div>
12453       <div class="body">
12454         <p>Den norske bokbransjen har
12455 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
12456 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
12457 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
12458 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
12459 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
12460 eller nei.
12461 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
12462 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
12463 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
12464 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
12465 gjerne gjøre for min del.</p>
12466
12467 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
12468 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
12469 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
12470 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
12471 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
12472 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
12473 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
12474
12475 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
12476 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
12477 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
12478 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
12479 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
12480 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
12481 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
12482 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
12483 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
12484 der</a> for å se hva de har.
12485
12486       </div>
12487       <div class="tags">
12488
12489
12490         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12491
12492
12493       </div>
12494     </div>
12495     <div class="padding"></div>
12496
12497     <div class="entry">
12498       <div class="title">
12499         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
12500       </div>
12501       <div class="date">
12502         29th January 2010
12503       </div>
12504       <div class="body">
12505         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
12506 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
12507 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
12508 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
12509
12510 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
12511 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
12512 til artikkelen og
12513 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
12514 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
12515
12516 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
12517 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
12518 platforme.</blockquote></p>
12519
12520 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
12521
12522       </div>
12523       <div class="tags">
12524
12525
12526         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12527
12528
12529       </div>
12530     </div>
12531     <div class="padding"></div>
12532
12533     <div class="entry">
12534       <div class="title">
12535         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
12536       </div>
12537       <div class="date">
12538         30th December 2009
12539       </div>
12540       <div class="body">
12541         <p>Via Slashdot fant jeg en
12542 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
12543 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
12544 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
12545 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
12546 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
12547
12548 <p>Oppdatering: Kom over
12549 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
12550 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
12551 på flyplassene.</p>
12552
12553       </div>
12554       <div class="tags">
12555
12556
12557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12558
12559
12560       </div>
12561     </div>
12562     <div class="padding"></div>
12563
12564     <div class="entry">
12565       <div class="title">
12566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
12567       </div>
12568       <div class="date">
12569         17th December 2009
12570       </div>
12571       <div class="body">
12572         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
12573 av en avgjørelse på årsmøtet i
12574 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
12575 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
12576 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
12577 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
12578 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
12579 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
12580 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
12581 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
12582 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
12583 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
12584 til å arrangere
12585 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
12586 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
12587 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
12588 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
12589 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
12590 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
12591 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
12592 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
12593 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
12594 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
12595 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
12596 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
12597 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
12598 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
12599 Resten er historie. :)</p>
12600
12601       </div>
12602       <div class="tags">
12603
12604
12605         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12606
12607
12608       </div>
12609     </div>
12610     <div class="padding"></div>
12611
12612     <div class="entry">
12613       <div class="title">
12614         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
12615       </div>
12616       <div class="date">
12617          8th December 2009
12618       </div>
12619       <div class="body">
12620         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
12621 TV.  Foredraget om
12622 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
12623 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
12624 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
12625 teksting av video skulle gjøres.</p>
12626
12627 <p>NUUG har vært involvert i
12628 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
12629 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
12630 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
12631
12632 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
12633 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
12634 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
12635 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
12636 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
12637
12638       </div>
12639       <div class="tags">
12640
12641
12642         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12643
12644
12645       </div>
12646     </div>
12647     <div class="padding"></div>
12648
12649     <div class="entry">
12650       <div class="title">
12651         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
12652       </div>
12653       <div class="date">
12654         12th November 2009
12655       </div>
12656       <div class="body">
12657         <p>Dagens
12658 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
12659 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
12660 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
12661 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
12662 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
12663 interesse.</p>
12664
12665 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
12666 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
12667 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
12668 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
12669 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
12670 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
12671 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
12672 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
12673 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
12674 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
12675
12676 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
12677 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
12678 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
12679 nok fortsette å bruke data fra
12680 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
12681 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
12682 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
12683
12684 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
12685 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
12686 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
12687 er ubrukelig til dette.</p>
12688
12689 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
12690 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
12691 nye i stedet</a>.</p>
12692
12693       </div>
12694       <div class="tags">
12695
12696
12697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12698
12699
12700       </div>
12701     </div>
12702     <div class="padding"></div>
12703
12704     <div class="entry">
12705       <div class="title">
12706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
12707       </div>
12708       <div class="date">
12709          6th November 2009
12710       </div>
12711       <div class="body">
12712         <p>Det er svært gledelig å se at
12713 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
12714 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
12715 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
12716 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
12717 behandlet, som har
12718 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
12719 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
12720 Polen.</p>
12721
12722 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
12723 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
12724 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
12725 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
12726 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
12727 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
12728 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
12729 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
12730 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
12731 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
12732 publiserer, ikke noen andre.</p>
12733
12734 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
12735 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
12736
12737       </div>
12738       <div class="tags">
12739
12740
12741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12742
12743
12744       </div>
12745     </div>
12746     <div class="padding"></div>
12747
12748     <div class="entry">
12749       <div class="title">
12750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
12751       </div>
12752       <div class="date">
12753          2nd November 2009
12754       </div>
12755       <div class="body">
12756         <p>Under helgens utviklersamling i
12757 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
12758 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
12759 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
12760 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
12761 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
12762 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
12763 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
12764 hjertelig velkommen til
12765 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
12766 inn</a>. Formålet lyder:</p>
12767
12768 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
12769 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
12770 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
12771 GNU.</blockquote>
12772
12773       </div>
12774       <div class="tags">
12775
12776
12777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12778
12779
12780       </div>
12781     </div>
12782     <div class="padding"></div>
12783
12784     <div class="entry">
12785       <div class="title">
12786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
12787       </div>
12788       <div class="date">
12789         30th October 2009
12790       </div>
12791       <div class="body">
12792         <p>Min hovedbankforbindelse,
12793 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
12794 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
12795 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
12796 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
12797 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
12798 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
12799 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
12800 BankID-avtalen.</p>
12801
12802 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
12803 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
12804 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
12805 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
12806 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
12807 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
12808 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
12809 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
12810 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
12811 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
12812 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
12813 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
12814 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
12815
12816 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
12817 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
12818 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
12819 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
12820 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
12821 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
12822 passord.</p>
12823
12824
12825 <p>I postbankens
12826 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
12827 for BankID</a> står følgende:</p>
12828
12829 <blockquote>
12830   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
12831
12832   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
12833   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
12834   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
12835   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
12836   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
12837   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
12838   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
12839 </blockquote>
12840
12841 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
12842 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
12843 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
12844 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
12845 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
12846 for å få BankID.</p>
12847
12848 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
12849 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
12850 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
12851 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
12852 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
12853 signere avtaler på vegne av meg.</p>
12854
12855 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
12856 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
12857 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
12858 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
12859 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
12860 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
12861 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
12862 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
12863 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
12864
12865 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
12866 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
12867 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
12868 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
12869 begrensing.</p>
12870
12871 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
12872 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
12873 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
12874 nettbankkontroll over egne midler. :(
12875
12876 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
12877 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
12878 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
12879 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
12880 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
12881 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
12882 til BankID-modellen.</p>
12883
12884       </div>
12885       <div class="tags">
12886
12887
12888         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12889
12890
12891       </div>
12892     </div>
12893     <div class="padding"></div>
12894
12895     <div class="entry">
12896       <div class="title">
12897         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
12898       </div>
12899       <div class="date">
12900         10th October 2009
12901       </div>
12902       <div class="body">
12903         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
12904 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
12905 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
12906 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
12907 resultatet fra den rettsaken.</p>
12908
12909 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
12910 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
12911 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
12912 sensur".  Jeg tok en titt på
12913 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
12914 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
12915 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
12916 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
12917 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
12918 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
12919 korrekt sitert.</p>
12920
12921 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
12922 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
12923 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
12924 musikkbransjenes egne tall?  De har
12925 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
12926 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
12927 bruk av musikk.</p>
12928
12929       </div>
12930       <div class="tags">
12931
12932
12933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12934
12935
12936       </div>
12937     </div>
12938     <div class="padding"></div>
12939
12940     <div class="entry">
12941       <div class="title">
12942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
12943       </div>
12944       <div class="date">
12945         23rd September 2009
12946       </div>
12947       <div class="body">
12948         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
12949 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
12950 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
12951 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
12952 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
12953 en
12954 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
12955 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
12956 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
12957 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
12958 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
12959 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
12960 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
12961 papirbøker.</p>
12962
12963 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
12964 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
12965 DRM må anses som et kjøp.</p>
12966
12967       </div>
12968       <div class="tags">
12969
12970
12971         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12972
12973
12974       </div>
12975     </div>
12976     <div class="padding"></div>
12977
12978     <div class="entry">
12979       <div class="title">
12980         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
12981       </div>
12982       <div class="date">
12983         23rd August 2009
12984       </div>
12985       <div class="body">
12986         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
12987 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
12988 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
12989 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
12990 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
12991
12992 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
12993 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
12994 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
12995 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
12996
12997 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
12998 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
12999 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13000 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13001 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13002 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13003 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13004 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
13005
13006 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13007 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13008 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13009 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13010 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13011 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13012 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13013 ikke har sjøkart i båten.</p>
13014
13015 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13016 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13017 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13018 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13019 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13020 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13021 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
13022
13023 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13024 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13025 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13026 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
13027 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
13028
13029 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
13030 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13031 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
13032
13033 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13034 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13035 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
13036 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13037 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13038 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
13039
13040       </div>
13041       <div class="tags">
13042
13043
13044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13045
13046
13047       </div>
13048     </div>
13049     <div class="padding"></div>
13050
13051     <div class="entry">
13052       <div class="title">
13053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
13054       </div>
13055       <div class="date">
13056          9th July 2009
13057       </div>
13058       <div class="body">
13059         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13060 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13061 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13062 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
13063 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
13064 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
13065 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
13066 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13067 UTKAST</a>".</p>
13068
13069 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13070 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13071 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13072 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13073 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13074 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13075 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13076 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13077 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13078 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
13079
13080       </div>
13081       <div class="tags">
13082
13083
13084         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13085
13086
13087       </div>
13088     </div>
13089     <div class="padding"></div>
13090
13091     <div class="entry">
13092       <div class="title">
13093         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
13094       </div>
13095       <div class="date">
13096          6th July 2009
13097       </div>
13098       <div class="body">
13099         <p>Jeg ble glad da regjeringen
13100 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
13101 versjon 2 av
13102 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
13103 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
13104 faktisk var vedtatt etter
13105 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
13106 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13107 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13108 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13109 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13110 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13111 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13112 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13113 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13114 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13115 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13116 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13117 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13118 lyden.</p>
13119
13120 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13121 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13122 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13123 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13124 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13125 mot dette i
13126 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
13127 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
13128
13129 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
13130 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
13131 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13132 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
13133
13134       </div>
13135       <div class="tags">
13136
13137
13138         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13139
13140
13141       </div>
13142     </div>
13143     <div class="padding"></div>
13144
13145     <div class="entry">
13146       <div class="title">
13147         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
13148       </div>
13149       <div class="date">
13150         26th June 2009
13151       </div>
13152       <div class="body">
13153         <p>I
13154 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
13155 sin høringsuttalelse</a> til
13156 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
13157 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
13158 de av seg følgende FUD-perle:</p>
13159
13160 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13161   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13162   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13163   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13164   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13165   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13166   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13167   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13168   standarder."</blockquote></p>
13169
13170 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13171 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13172 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13173 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13174 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
13175 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13176 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
13177
13178 under standardisering via IETF, med
13179 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
13180 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
13181 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13182 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13183 jeg ikke finner tegn til at <a
13184 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
13185 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
13186 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13187 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13188 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13189 til FLAC.</p>
13190
13191 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13192 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13193 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
13194
13195       </div>
13196       <div class="tags">
13197
13198
13199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13200
13201
13202       </div>
13203     </div>
13204     <div class="padding"></div>
13205
13206     <div class="entry">
13207       <div class="title">
13208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
13209       </div>
13210       <div class="date">
13211         17th June 2009
13212       </div>
13213       <div class="body">
13214         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
13215 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13216 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13217 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13218 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13219 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
13220 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
13221 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13222 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13223 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13224 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13225 stemmene har vært oppbevart.</p>
13226
13227 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
13228 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
13229 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13230 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13231 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13232 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13233 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13234 innført.</p>
13235
13236 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13237 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13238 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
13239 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13240 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13241 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13242 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
13243
13244       </div>
13245       <div class="tags">
13246
13247
13248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13249
13250
13251       </div>
13252     </div>
13253     <div class="padding"></div>
13254
13255     <div class="entry">
13256       <div class="title">
13257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
13258       </div>
13259       <div class="date">
13260         19th May 2009
13261       </div>
13262       <div class="body">
13263         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13264 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13265 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13266 uttalelsene som er kommet inn til
13267 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
13268 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
13269 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13270 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13271 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13272 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13273 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13274 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13275 bidrar positivt.</p>
13276
13277       </div>
13278       <div class="tags">
13279
13280
13281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13282
13283
13284       </div>
13285     </div>
13286     <div class="padding"></div>
13287
13288     <div class="entry">
13289       <div class="title">
13290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
13291       </div>
13292       <div class="date">
13293         17th May 2009
13294       </div>
13295       <div class="body">
13296         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13297 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13298 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13299 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13300 dager siden kom
13301 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
13302 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13303 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13304 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
13305 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
13306
13307 <blockquote>
13308 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13309 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13310 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13311 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13312 </blockquote>
13313
13314 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
13315 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
13316 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
13317 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
13318 Copyright Treaty Work?</a></p>
13319
13320 <p>Fant lenkene via <a
13321 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
13322 på Slashdot</a>.</p>
13323
13324       </div>
13325       <div class="tags">
13326
13327
13328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13329
13330
13331       </div>
13332     </div>
13333     <div class="padding"></div>
13334
13335     <div class="entry">
13336       <div class="title">
13337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
13338       </div>
13339       <div class="date">
13340         16th May 2009
13341       </div>
13342       <div class="body">
13343         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13344 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13345 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13346 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13347 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13348 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13349 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13350 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13351 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13352 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13353 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13354 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13355 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13356 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
13357
13358 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
13359 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
13360 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
13361 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
13362 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
13363 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
13364 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
13365 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
13366 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
13367 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
13368 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
13369 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
13370 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
13371 er tilgjengelig i eksporten.</p>
13372
13373 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
13374 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
13375 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
13376 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
13377 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
13378
13379 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
13380 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
13381 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
13382 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
13383 ham.</p>
13384
13385 <p>Høres dette interessant ut, besøk
13386 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
13387 titt.</p>
13388
13389       </div>
13390       <div class="tags">
13391
13392
13393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13394
13395
13396       </div>
13397     </div>
13398     <div class="padding"></div>
13399
13400     <div class="entry">
13401       <div class="title">
13402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
13403       </div>
13404       <div class="date">
13405         16th May 2009
13406       </div>
13407       <div class="body">
13408         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
13409 og
13410 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
13411 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
13412 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
13413 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
13414 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
13415 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
13416 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
13417 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
13418 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
13419 Osloområdet.</p>
13420
13421       </div>
13422       <div class="tags">
13423
13424
13425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
13426
13427
13428       </div>
13429     </div>
13430     <div class="padding"></div>
13431
13432     <div class="entry">
13433       <div class="title">
13434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
13435       </div>
13436       <div class="date">
13437         10th May 2009
13438       </div>
13439       <div class="body">
13440         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
13441 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
13442 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
13443 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
13444 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
13445 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
13446 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
13447 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
13448 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
13449 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
13450 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
13451 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
13452 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
13453 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
13454 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
13455
13456 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
13457 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
13458 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
13459 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
13460 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
13461 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
13462 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
13463 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
13464 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
13465 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
13466 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
13467 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
13468 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
13469 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
13470 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
13471 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
13472 massemarkedet.</p>
13473
13474       </div>
13475       <div class="tags">
13476
13477
13478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13479
13480
13481       </div>
13482     </div>
13483     <div class="padding"></div>
13484
13485     <div class="entry">
13486       <div class="title">
13487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
13488       </div>
13489       <div class="date">
13490          9th May 2009
13491       </div>
13492       <div class="body">
13493         <ul>
13494
13495 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
13496 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
13497 offentligheten.</li>
13498
13499 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
13500 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
13501
13502 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13503 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
13504 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
13505
13506 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
13507 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
13508 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
13509
13510 </ul>
13511
13512       </div>
13513       <div class="tags">
13514
13515
13516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13517
13518
13519       </div>
13520     </div>
13521     <div class="padding"></div>
13522
13523     <div class="entry">
13524       <div class="title">
13525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
13526       </div>
13527       <div class="date">
13528          7th May 2009
13529       </div>
13530       <div class="body">
13531         <p>Kom over
13532 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
13533 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
13534 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
13535 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
13536 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
13537 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
13538 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
13539
13540       </div>
13541       <div class="tags">
13542
13543
13544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13545
13546
13547       </div>
13548     </div>
13549     <div class="padding"></div>
13550
13551     <div class="entry">
13552       <div class="title">
13553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
13554       </div>
13555       <div class="date">
13556          2nd May 2009
13557       </div>
13558       <div class="body">
13559         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
13560 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
13561 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
13562 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
13563 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
13564 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
13565 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
13566 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
13567 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
13568 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
13569 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
13570 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
13571 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
13572 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
13573 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
13574 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
13575 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
13576 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
13577 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
13578 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
13579
13580 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
13581 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
13582 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
13583 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
13584 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
13585 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
13586 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
13587 betydelige.</p>
13588
13589       </div>
13590       <div class="tags">
13591
13592
13593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13594
13595
13596       </div>
13597     </div>
13598     <div class="padding"></div>
13599
13600     <div class="entry">
13601       <div class="title">
13602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
13603       </div>
13604       <div class="date">
13605         26th April 2009
13606       </div>
13607       <div class="body">
13608         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
13609 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
13610 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
13611 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
13612 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
13613 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
13614 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
13615 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
13616 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
13617 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
13618 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
13619 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
13620 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
13621 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
13622 I dag er den 70 år.</p>
13623
13624 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
13625 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
13626 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
13627
13628       </div>
13629       <div class="tags">
13630
13631
13632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13633
13634
13635       </div>
13636     </div>
13637     <div class="padding"></div>
13638
13639     <div class="entry">
13640       <div class="title">
13641         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
13642       </div>
13643       <div class="date">
13644         24th April 2009
13645       </div>
13646       <div class="body">
13647         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
13648 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
13649 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
13650 ting fra noen år tilbake.</p>
13651
13652 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
13653 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
13654 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
13655 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
13656 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
13657 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
13658 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
13659 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
13660 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
13661 Norge AS</a> og
13662 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
13663 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
13664
13665 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
13666 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
13667 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
13668 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
13669 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
13670 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
13671 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
13672
13673       </div>
13674       <div class="tags">
13675
13676
13677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13678
13679
13680       </div>
13681     </div>
13682     <div class="padding"></div>
13683
13684     <div class="entry">
13685       <div class="title">
13686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
13687       </div>
13688       <div class="date">
13689         23rd April 2009
13690       </div>
13691       <div class="body">
13692         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
13693 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
13694 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
13695 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
13696 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
13697 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
13698
13699 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
13700 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
13701 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
13702 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
13703 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
13704 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
13705 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
13706 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
13707 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
13708 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
13709 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
13710 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
13711 som kunde.</p>
13712
13713 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
13714 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
13715 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
13716 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
13717 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
13718 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
13719 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
13720
13721       </div>
13722       <div class="tags">
13723
13724
13725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13726
13727
13728       </div>
13729     </div>
13730     <div class="padding"></div>
13731
13732     <div class="entry">
13733       <div class="title">
13734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
13735       </div>
13736       <div class="date">
13737         23rd April 2009
13738       </div>
13739       <div class="body">
13740         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
13741 melder</a> at
13742 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
13743 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
13744 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
13745 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
13746 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
13747 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
13748 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
13749 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
13750 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
13751 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
13752 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
13753 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
13754 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
13755 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
13756
13757 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
13758 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
13759 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
13760 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
13761
13762 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
13763 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
13764 fortløpende.</p>
13765
13766
13767       </div>
13768       <div class="tags">
13769
13770
13771         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13772
13773
13774       </div>
13775     </div>
13776     <div class="padding"></div>
13777
13778     <div class="entry">
13779       <div class="title">
13780         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
13781       </div>
13782       <div class="date">
13783         21st April 2009
13784       </div>
13785       <div class="body">
13786         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
13787 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
13788 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
13789 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
13790 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
13791 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
13792 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
13793 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
13794 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
13795 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
13796 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
13797 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
13798 i Bush-regjeringen.  Les mer i
13799 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
13800 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
13801 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
13802
13803       </div>
13804       <div class="tags">
13805
13806
13807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13808
13809
13810       </div>
13811     </div>
13812     <div class="padding"></div>
13813
13814     <div class="entry">
13815       <div class="title">
13816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
13817       </div>
13818       <div class="date">
13819         17th April 2009
13820       </div>
13821       <div class="body">
13822         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
13823 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
13824 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
13825 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
13826 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
13827 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
13828 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
13829 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
13830 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
13831 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
13832 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
13833 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
13834 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
13835 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
13836 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
13837 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
13838
13839       </div>
13840       <div class="tags">
13841
13842
13843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13844
13845
13846       </div>
13847     </div>
13848     <div class="padding"></div>
13849
13850     <div class="entry">
13851       <div class="title">
13852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
13853       </div>
13854       <div class="date">
13855         12th April 2009
13856       </div>
13857       <div class="body">
13858         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
13859 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
13860 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
13861 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
13862 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
13863 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
13864 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
13865 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
13866 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
13867 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
13868 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
13869
13870 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
13871 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
13872 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
13873 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
13874 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
13875 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
13876 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
13877 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
13878
13879 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
13880 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
13881 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
13882 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
13883 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
13884 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
13885 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
13886 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
13887 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
13888 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
13889 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
13890 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
13891 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
13892 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
13893 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
13894 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
13895 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
13896 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
13897 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
13898 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
13899 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
13900 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
13901 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
13902 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
13903 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
13904 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
13905 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
13906 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
13907 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
13908 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
13909 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
13910 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
13911
13912       </div>
13913       <div class="tags">
13914
13915
13916         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13917
13918
13919       </div>
13920     </div>
13921     <div class="padding"></div>
13922
13923     <div class="entry">
13924       <div class="title">
13925         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
13926       </div>
13927       <div class="date">
13928         10th April 2009
13929       </div>
13930       <div class="body">
13931         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
13932 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
13933 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
13934 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
13935 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
13936 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
13937 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
13938 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
13939 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
13940
13941 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
13942 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
13943 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
13944 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
13945 rettet mot seg.</p>
13946
13947       </div>
13948       <div class="tags">
13949
13950
13951         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13952
13953
13954       </div>
13955     </div>
13956     <div class="padding"></div>
13957
13958     <div class="entry">
13959       <div class="title">
13960         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
13961       </div>
13962       <div class="date">
13963         28th March 2009
13964       </div>
13965       <div class="body">
13966         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
13967 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
13968 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
13969 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
13970 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
13971 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
13972 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
13973 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
13974 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
13975 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
13976 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
13977 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
13978 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
13979 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
13980 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
13981 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
13982 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
13983 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
13984 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
13985 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
13986 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
13987 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
13988 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
13989 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
13990 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
13991 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
13992
13993 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
13994 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
13995 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
13996 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
13997 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
13998 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
13999 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14000 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14001 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14002 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14003 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14004 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14005 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14006 unngå dette dumme.</p>
14007
14008 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14009 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14010 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14011 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14012 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14013 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14014 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14015 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
14016
14017 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14018 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14019 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14020 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14021 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14022 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14023 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14024 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14025 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14026 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14027 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14028 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14029 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14030 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14031 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14032 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14033 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14034 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14035 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14036 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14037 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14038 den måten.</p>
14039
14040 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14041 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14042 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14043 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14044 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14045 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14046 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14047 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14048 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14049 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14050 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
14051 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
14052 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
14053 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
14054
14055 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14056 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14057 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14058 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14059 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14060 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14061 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14062 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14063 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
14064
14065       </div>
14066       <div class="tags">
14067
14068
14069         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14070
14071
14072       </div>
14073     </div>
14074     <div class="padding"></div>
14075
14076     <div class="entry">
14077       <div class="title">
14078         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
14079       </div>
14080       <div class="date">
14081         27th March 2009
14082       </div>
14083       <div class="body">
14084         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14085 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14086 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14087 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14088 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14089 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
14090 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14091 antagelsene som legges til grunn.</p>
14092
14093 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14094 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14095 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14096 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14097 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14098 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14099 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
14100 middelalderen.</p>
14101
14102 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14103 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14104 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14105 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14106 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14107 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14108 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14109 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14110 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14111 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14112 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14113 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14114 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14115 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14116 dag.</p>
14117
14118 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14119 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14120 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14121 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14122 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14123 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14124 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14125 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14126 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14127 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14128 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14129 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
14130 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14131 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14132 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14133 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14134 og matematikk.</p>
14135
14136 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14137 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14138 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14139 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14140 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14141 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14142 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14143 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14144 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14145 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14146 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14147 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14148 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14149 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14150 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14151 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
14152
14153       </div>
14154       <div class="tags">
14155
14156
14157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
14158
14159
14160       </div>
14161     </div>
14162     <div class="padding"></div>
14163
14164     <div class="entry">
14165       <div class="title">
14166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
14167       </div>
14168       <div class="date">
14169         19th March 2009
14170       </div>
14171       <div class="body">
14172         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14173 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14174 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14175 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14176 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14177 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14178 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14179 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14180 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14181 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14182 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14183 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14184 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14185 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14186 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14187 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14188 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14189 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14190 må strammes skikkelig til før første
14191 utskrift.</p>
14192
14193 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14194 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14195 limingen, som
14196 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
14197 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14198 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14199 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14200 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14201 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14202 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
14203
14204       </div>
14205       <div class="tags">
14206
14207
14208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14209
14210
14211       </div>
14212     </div>
14213     <div class="padding"></div>
14214
14215     <div class="entry">
14216       <div class="title">
14217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
14218       </div>
14219       <div class="date">
14220         15th March 2009
14221       </div>
14222       <div class="body">
14223         <p>Jeg kom over bloggposten
14224 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
14225 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
14226 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14227 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14228 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
14229
14230       </div>
14231       <div class="tags">
14232
14233
14234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14235
14236
14237       </div>
14238     </div>
14239     <div class="padding"></div>
14240
14241     <div class="entry">
14242       <div class="title">
14243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
14244       </div>
14245       <div class="date">
14246         13th March 2009
14247       </div>
14248       <div class="body">
14249         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14250 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14251 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
14252
14253 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14254 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14255 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14256 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14257 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14258 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14259 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14260 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14261 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14262 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14263 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14264 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14265 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14266 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
14267
14268 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14269 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14270 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14271 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14272 publisert offentlig på web.</p>
14273
14274       </div>
14275       <div class="tags">
14276
14277
14278         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14279
14280
14281       </div>
14282     </div>
14283     <div class="padding"></div>
14284
14285     <div class="entry">
14286       <div class="title">
14287         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
14288       </div>
14289       <div class="date">
14290         12th March 2009
14291       </div>
14292       <div class="body">
14293         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14294 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14295 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14296 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14297 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14298 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14299 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14300 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14301 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14302 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14303 delen jeg mangler på denne.</p>
14304
14305 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14306 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14307 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14308 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
14309 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14310 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14311 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14312 beskrevet på
14313 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
14314 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
14315 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14316 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14317 vha. et Google-søk
14318 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
14319 meg</A> om at en nedgradering
14320 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
14321 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14322 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14323 reprap-en kvikner til.</p>
14324
14325       </div>
14326       <div class="tags">
14327
14328
14329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14330
14331
14332       </div>
14333     </div>
14334     <div class="padding"></div>
14335
14336     <div class="entry">
14337       <div class="title">
14338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
14339       </div>
14340       <div class="date">
14341         11th March 2009
14342       </div>
14343       <div class="body">
14344         <p>I går
14345 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
14346 NUUGs videogruppe
14347 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
14348 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
14349 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14350 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14351 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14352 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14353 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14354 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14355 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
14356
14357 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14358 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14359 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14360 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14361 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14362 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
14363
14364 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14365 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14366 religiøst sludder, fra
14367 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
14368 i jerusalem</a> via
14369 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
14370 vinklede nyheter</a> til
14371 <a
14372 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
14373 retorikk</a>, men også fine
14374 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
14375 om redningsselskapet</a> og
14376 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
14377 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14378 er
14379
14380 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
14381 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14382 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
14383
14384       </div>
14385       <div class="tags">
14386
14387
14388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14389
14390
14391       </div>
14392     </div>
14393     <div class="padding"></div>
14394
14395     <div class="entry">
14396       <div class="title">
14397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
14398       </div>
14399       <div class="date">
14400          6th March 2009
14401       </div>
14402       <div class="body">
14403         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14404 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14405 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14406 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
14407 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
14408 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14409 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14410 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14411 i denne sammenhengen.</p>
14412
14413       </div>
14414       <div class="tags">
14415
14416
14417         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14418
14419
14420       </div>
14421     </div>
14422     <div class="padding"></div>
14423
14424     <div class="entry">
14425       <div class="title">
14426         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
14427       </div>
14428       <div class="date">
14429          5th March 2009
14430       </div>
14431       <div class="body">
14432         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14433 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
14434 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14435 å dømme blir det disse 9:</p>
14436
14437 <ul>
14438
14439 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
14440   Jon "maddog" Hall</li>
14441 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
14442 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14443   technology used" med Andy Allan </li>
14444 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
14445 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
14446 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
14447 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
14448   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
14449   JavaBin-miljøet</li>
14450 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
14451 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14452   Trachtenberg</li>
14453
14454 </ul>
14455
14456 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14457 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14458 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14459 stort.</p>
14460
14461       </div>
14462       <div class="tags">
14463
14464
14465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14466
14467
14468       </div>
14469     </div>
14470     <div class="padding"></div>
14471
14472     <div class="entry">
14473       <div class="title">
14474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14475       </div>
14476       <div class="date">
14477         15th February 2009
14478       </div>
14479       <div class="body">
14480         <p>I regi av
14481 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
14482 startet på
14483 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
14484 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
14485 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14486 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14487 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14488 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14489 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14490 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14491 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14492 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14493 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14494 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14495 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
14496 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
14497 automatisk over i spesialkartet.</p>
14498
14499       </div>
14500       <div class="tags">
14501
14502
14503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14504
14505
14506       </div>
14507     </div>
14508     <div class="padding"></div>
14509
14510     <div class="entry">
14511       <div class="title">
14512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
14513       </div>
14514       <div class="date">
14515         15th February 2009
14516       </div>
14517       <div class="body">
14518         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
14519 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
14520 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14521 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14522 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14523 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
14524 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
14525 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14526 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14527 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14528 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14529 <tt>insserv</tt>.</p>
14530
14531       </div>
14532       <div class="tags">
14533
14534
14535         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14536
14537
14538       </div>
14539     </div>
14540     <div class="padding"></div>
14541
14542     <div class="entry">
14543       <div class="title">
14544         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
14545       </div>
14546       <div class="date">
14547         11th February 2009
14548       </div>
14549       <div class="body">
14550         <p>Jeg ble glad for å se under
14551 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
14552 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14553 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14554 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14555 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14556 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14557 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14558 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14559 webserver og komprimert.</p>
14560
14561       </div>
14562       <div class="tags">
14563
14564
14565         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14566
14567
14568       </div>
14569     </div>
14570     <div class="padding"></div>
14571
14572     <div class="entry">
14573       <div class="title">
14574         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
14575       </div>
14576       <div class="date">
14577          3rd February 2009
14578       </div>
14579       <div class="body">
14580         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14581 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14582 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14583 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14584 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14585 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14586 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14587 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
14588
14589 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14590 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14591 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14592 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14593 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14594 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
14595
14596 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14597 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14598 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
14599
14600 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14601 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14602 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14603 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14604 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
14605
14606 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14607 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14608 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14609 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14610 arbeidet.</p>
14611
14612       </div>
14613       <div class="tags">
14614
14615
14616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
14617
14618
14619       </div>
14620     </div>
14621     <div class="padding"></div>
14622
14623     <div class="entry">
14624       <div class="title">
14625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
14626       </div>
14627       <div class="date">
14628          1st February 2009
14629       </div>
14630       <div class="body">
14631         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14632 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
14633 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14634 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14635 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14636 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14637 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14638 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14639 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14640 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14641 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14642 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14643 nå får vi se om noen er enig.</p>
14644
14645       </div>
14646       <div class="tags">
14647
14648
14649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14650
14651
14652       </div>
14653     </div>
14654     <div class="padding"></div>
14655
14656     <div class="entry">
14657       <div class="title">
14658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
14659       </div>
14660       <div class="date">
14661          1st February 2009
14662       </div>
14663       <div class="body">
14664         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14665 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14666 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14667 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14668 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14669 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14670 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14671 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
14672
14673 <p>I dag kom jeg over
14674 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
14675 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
14676 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14677 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14678 forteller videre at noen jobber med å skrive
14679 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
14680 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
14681 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14682 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14683 forretningshemmeligheter framover.</p>
14684
14685       </div>
14686       <div class="tags">
14687
14688
14689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14690
14691
14692       </div>
14693     </div>
14694     <div class="padding"></div>
14695
14696     <div class="entry">
14697       <div class="title">
14698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
14699       </div>
14700       <div class="date">
14701         31st January 2009
14702       </div>
14703       <div class="body">
14704         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14705 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
14706 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
14707 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
14708 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
14709 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
14710 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
14711
14712 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
14713 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
14714 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
14715 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
14716 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
14717 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
14718
14719 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
14720 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
14721 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
14722 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
14723 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
14724 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
14725 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
14726 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
14727
14728 <blockquote>
14729 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
14730
14731 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
14732 som følger:</p>
14733 <ul>
14734 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
14735 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
14736 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
14737 tid.</li>
14738 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
14739 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
14740 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
14741 å delta.</li>
14742 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
14743 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
14744 bruke den uten begresninger.</li>
14745 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
14746 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
14747 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
14748 </ul>
14749 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
14750 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
14751 produkter basert på standarden.</p>
14752 </blockquote>
14753
14754 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
14755
14756       </div>
14757       <div class="tags">
14758
14759
14760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14761
14762
14763       </div>
14764     </div>
14765     <div class="padding"></div>
14766
14767     <div class="entry">
14768       <div class="title">
14769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
14770       </div>
14771       <div class="date">
14772         24th January 2009
14773       </div>
14774       <div class="body">
14775         <p>Kom over
14776 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
14777 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
14778 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
14779 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
14780 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
14781 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
14782 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
14783 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
14784
14785 <p>Innlegget minner meg på
14786 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
14787 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
14788 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
14789 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
14790 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
14791 og
14792 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
14793 oppløsning.</p>
14794
14795       </div>
14796       <div class="tags">
14797
14798
14799         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14800
14801
14802       </div>
14803     </div>
14804     <div class="padding"></div>
14805
14806     <div class="entry">
14807       <div class="title">
14808         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
14809       </div>
14810       <div class="date">
14811         22nd January 2009
14812       </div>
14813       <div class="body">
14814         <p>I går publiserte
14815 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
14816 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
14817 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
14818 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
14819 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
14820 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
14821 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
14822
14823 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
14824 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
14825 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
14826 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
14827
14828       </div>
14829       <div class="tags">
14830
14831
14832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14833
14834
14835       </div>
14836     </div>
14837     <div class="padding"></div>
14838
14839     <div class="entry">
14840       <div class="title">
14841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
14842       </div>
14843       <div class="date">
14844         22nd January 2009
14845       </div>
14846       <div class="body">
14847         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
14848 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
14849 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
14850 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
14851 var involvert i
14852 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
14853 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
14854 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
14855 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
14856 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
14857 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
14858 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
14859 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
14860 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
14861 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
14862 opphavsrettsloven.</p>
14863
14864 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
14865 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
14866 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
14867 slike lesere.</p>
14868
14869 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
14870 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
14871 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
14872 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
14873 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
14874 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
14875 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
14876 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
14877 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
14878 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
14879 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
14880 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
14881 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
14882
14883 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
14884 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
14885 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
14886 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
14887 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
14888 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
14889 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
14890 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
14891 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
14892 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
14893 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
14894 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
14895 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
14896 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
14897 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
14898 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
14899 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
14900
14901 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
14902 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
14903 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
14904 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
14905 innholdet hvis de endres):</p>
14906
14907 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
14908 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
14909 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
14910 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
14911 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
14912 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
14913 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
14914 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
14915 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
14916 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
14917 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
14918 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
14919 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
14920 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
14921 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
14922 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
14923
14924 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
14925 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
14926 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
14927 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
14928 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
14929 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
14930 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
14931 strid med kriteriene for Free Software
14932 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
14933 av FSF</a>,
14934 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
14935 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
14936 publisert i
14937 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
14938 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
14939 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
14940 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
14941 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
14942 og endrer på betingelsene.</p>
14943
14944       </div>
14945       <div class="tags">
14946
14947
14948         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14949
14950
14951       </div>
14952     </div>
14953     <div class="padding"></div>
14954
14955     <div class="entry">
14956       <div class="title">
14957         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
14958       </div>
14959       <div class="date">
14960         15th January 2009
14961       </div>
14962       <div class="body">
14963         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
14964 med en norsk utgave av
14965 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
14966 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
14967 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
14968 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
14969 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
14970 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
14971 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
14972 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
14973 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
14974 til ny funksjonalitet.
14975 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
14976 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
14977 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
14978 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
14979 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
14980 med dem.  Dette blir bra.</p>
14981
14982       </div>
14983       <div class="tags">
14984
14985
14986         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14987
14988
14989       </div>
14990     </div>
14991     <div class="padding"></div>
14992
14993     <div class="entry">
14994       <div class="title">
14995         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
14996       </div>
14997       <div class="date">
14998          8th January 2009
14999       </div>
15000       <div class="body">
15001         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
15002 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15003 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15004 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15005 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15006 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15007 er skammelig.</p>
15008
15009 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15010 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15011 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15012 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15013 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15014 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15015 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15016 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15017 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15018 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15019 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15020 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15021 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15022 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
15023
15024 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15025 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15026 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15027 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15028 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15029 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15030 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15031 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15032 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15033 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15034 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15035 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15036 motsatte er bevist.</p>
15037
15038 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15039 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15040 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15041 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15042 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15043 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15044 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15045 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15046 gangen.</p>
15047
15048 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15049 kontanter for noen dager siden.</p>
15050
15051       </div>
15052       <div class="tags">
15053
15054
15055         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15056
15057
15058       </div>
15059     </div>
15060     <div class="padding"></div>
15061
15062     <div class="entry">
15063       <div class="title">
15064         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
15065       </div>
15066       <div class="date">
15067          2nd January 2009
15068       </div>
15069       <div class="body">
15070         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15071 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15072 i dag.</p>
15073
15074 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15075 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15076 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15077 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15078 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15079 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15080 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15081 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15082 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15083 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15084 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
15085
15086 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15087 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15088 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15089 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15090 bidra med sin kompetanse. :)</p>
15091
15092 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15093 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15094 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15095 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15096 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
15097 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15098 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15099 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15100 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15101 når rammen begynner å ta form.</p>
15102
15103 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15104 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15105 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
15106 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15107 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
15108 påstår det skulle skje i 2008.</p>
15109
15110       </div>
15111       <div class="tags">
15112
15113
15114         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15115
15116
15117       </div>
15118     </div>
15119     <div class="padding"></div>
15120
15121     <div class="entry">
15122       <div class="title">
15123         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
15124       </div>
15125       <div class="date">
15126         26th December 2008
15127       </div>
15128       <div class="body">
15129         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15130 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
15131 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15132 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15133 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15134 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15135 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15136 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15137 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15138 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15139 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15140 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15141 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15142 Kleveland laget i sin tid.</p>
15143
15144 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15145 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15146 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
15147 og
15148 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
15149 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15150 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15151 stavekontrollen.</p>
15152
15153       </div>
15154       <div class="tags">
15155
15156
15157         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
15158
15159
15160       </div>
15161     </div>
15162     <div class="padding"></div>
15163
15164     <div class="entry">
15165       <div class="title">
15166         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
15167       </div>
15168       <div class="date">
15169         17th December 2008
15170       </div>
15171       <div class="body">
15172         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
15173 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
15174 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15175 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15176 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15177 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15178 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15179 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
15180 kildekoden er tilgjengelig fra
15181 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
15182 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15183 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15184 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15185 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15186 "egenutviklet" prosjekt.</p>
15187
15188 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15189 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15190 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15191 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15192 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15193 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15194 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15195 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15196 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15197 <pre><blockquote>&lt;object
15198   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
15199   width="100%"
15200   height="100%"
15201 &gt;</blockquote></pre></p>
15202
15203 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15204 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15205 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15206 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15207 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15208 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15209 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
15210 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
15211 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15212 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15213 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
15214
15215 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15216 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15217 Eclipse-utvidelse i
15218 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
15219 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15220 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15221 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15222 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15223 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15224 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15225 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15226 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15227 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15228 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
15229 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15230 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
15231
15232 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15233 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15234 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15235 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15236 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15237 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15238 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15239 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15240 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15241 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15242 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15243 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15244 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15245 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15246 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15247 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15248 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
15249
15250       </div>
15251       <div class="tags">
15252
15253
15254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15255
15256
15257       </div>
15258     </div>
15259     <div class="padding"></div>
15260
15261     <div class="entry">
15262       <div class="title">
15263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
15264       </div>
15265       <div class="date">
15266         16th December 2008
15267       </div>
15268       <div class="body">
15269         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15270 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
15271 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15272 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15273 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15274 bedre denne gangen.</p>
15275
15276 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
15277 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
15278 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15279 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15280 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15281 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15282 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15283 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15284 jul.</p>
15285
15286       </div>
15287       <div class="tags">
15288
15289
15290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15291
15292
15293       </div>
15294     </div>
15295     <div class="padding"></div>
15296
15297     <div class="entry">
15298       <div class="title">
15299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
15300       </div>
15301       <div class="date">
15302          9th December 2008
15303       </div>
15304       <div class="body">
15305         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15306 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15307 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15308 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
15309
15310 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15311 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15312 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15313 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15314 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15315 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15316 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15317 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15318 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15319 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15320 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15321 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
15322
15323       </div>
15324       <div class="tags">
15325
15326
15327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15328
15329
15330       </div>
15331     </div>
15332     <div class="padding"></div>
15333
15334     <div class="entry">
15335       <div class="title">
15336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
15337       </div>
15338       <div class="date">
15339          2nd December 2008
15340       </div>
15341       <div class="body">
15342         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15343 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15344 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15345 dager, hvis alt går bra.</p>
15346
15347 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15348 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15349 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15350 bort første pakke.</p>
15351
15352       </div>
15353       <div class="tags">
15354
15355
15356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15357
15358
15359       </div>
15360     </div>
15361     <div class="padding"></div>
15362
15363     <div class="entry">
15364       <div class="title">
15365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
15366       </div>
15367       <div class="date">
15368         27th November 2008
15369       </div>
15370       <div class="body">
15371         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15372 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15373 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15374 håpe det går bedre denne gangen.</p>
15375
15376 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15377 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15378 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15379 2009</a> i april, så er det greit.</p>
15380
15381       </div>
15382       <div class="tags">
15383
15384
15385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15386
15387
15388       </div>
15389     </div>
15390     <div class="padding"></div>
15391
15392     <div class="entry">
15393       <div class="title">
15394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
15395       </div>
15396       <div class="date">
15397         26th November 2008
15398       </div>
15399       <div class="body">
15400         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
15401 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
15402 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15403 minnet meg på prosjektet Aros.
15404 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
15405 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15406 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15407 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15408 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
15409
15410       </div>
15411       <div class="tags">
15412
15413
15414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15415
15416
15417       </div>
15418     </div>
15419     <div class="padding"></div>
15420
15421     <div class="entry">
15422       <div class="title">
15423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
15424       </div>
15425       <div class="date">
15426         24th November 2008
15427       </div>
15428       <div class="body">
15429         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15430 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15431 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
15432 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
15433 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
15434 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15435 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15436 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15437 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15438 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15439 hjemmelagede utgaven. :)</p>
15440
15441 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15442 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15443 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15444 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15445 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15446 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15447 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15448 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15449 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
15450
15451       </div>
15452       <div class="tags">
15453
15454
15455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15456
15457
15458       </div>
15459     </div>
15460     <div class="padding"></div>
15461
15462     <div class="entry">
15463       <div class="title">
15464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
15465       </div>
15466       <div class="date">
15467          4th November 2008
15468       </div>
15469       <div class="body">
15470         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15471 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15472 forsøk.</p>
15473
15474       </div>
15475       <div class="tags">
15476
15477
15478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
15479
15480
15481       </div>
15482     </div>
15483     <div class="padding"></div>
15484
15485     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
15486     <div id="sidebar">
15487
15488
15489
15490 <h2>Archive</h2>
15491 <ul>
15492
15493 <li>2012
15494 <ul>
15495
15496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
15497
15498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
15499
15500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
15501
15502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
15503
15504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
15505
15506 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
15507
15508 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
15509
15510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
15511
15512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
15513
15514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
15515
15516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (4)</a></li>
15517
15518 </ul></li>
15519
15520 <li>2011
15521 <ul>
15522
15523 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
15524
15525 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
15526
15527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
15528
15529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
15530
15531 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
15532
15533 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
15534
15535 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
15536
15537 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
15538
15539 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
15540
15541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
15542
15543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
15544
15545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
15546
15547 </ul></li>
15548
15549 <li>2010
15550 <ul>
15551
15552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
15553
15554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
15555
15556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
15557
15558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
15559
15560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
15561
15562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
15563
15564 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
15565
15566 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
15567
15568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
15569
15570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
15571
15572 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
15573
15574 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
15575
15576 </ul></li>
15577
15578 <li>2009
15579 <ul>
15580
15581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
15582
15583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
15584
15585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
15586
15587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
15588
15589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
15590
15591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
15592
15593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
15594
15595 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
15596
15597 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
15598
15599 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
15600
15601 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
15602
15603 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
15604
15605 </ul></li>
15606
15607 <li>2008
15608 <ul>
15609
15610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
15611
15612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
15613
15614 </ul></li>
15615
15616 </ul>
15617
15618
15619
15620 <h2>Tags</h2>
15621 <ul>
15622
15623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
15624
15625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
15626
15627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
15628
15629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (3)</a></li>
15630
15631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
15632
15633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
15634
15635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
15636
15637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (115)</a></li>
15638
15639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
15640
15641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
15642
15643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
15644
15645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (158)</a></li>
15646
15647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (20)</a></li>
15648
15649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
15650
15651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
15652
15653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (9)</a></li>
15654
15655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
15656
15657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
15658
15659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
15660
15661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
15662
15663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
15664
15665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
15666
15667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (212)</a></li>
15668
15669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (148)</a></li>
15670
15671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (6)</a></li>
15672
15673  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
15674
15675  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (37)</a></li>
15676
15677  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (56)</a></li>
15678
15679  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
15680
15681  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
15682
15683  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
15684
15685  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
15686
15687  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
15688
15689  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
15690
15691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
15692
15693  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (25)</a></li>
15694
15695  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
15696
15697  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
15698
15699  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (39)</a></li>
15700
15701  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
15702
15703  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (5)</a></li>
15704
15705  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (11)</a></li>
15706
15707  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
15708
15709  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (35)</a></li>
15710
15711  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
15712
15713  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
15714
15715 </ul>
15716
15717
15718     </div>
15719     <p style="text-align: right">
15720  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
15721 </p>
15722
15723   </body>
15724 </html>