1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged valg
</title>
5 <description>Entries tagged valg
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
13 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
15 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
16 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
18 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
19 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
20 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
21 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
22 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
23 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
24 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
25 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
27 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
28 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
29 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
30 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
31 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
32 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
33 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
36 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
37 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
38 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
39 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
40 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
41 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
42 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
47 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
48 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
49 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
50 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
51 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
52 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
53 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
54 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
55 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
56 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
57 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
58 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
59 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
60 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
61 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
62 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
63 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
64 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
66 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
67 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
68 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
70 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
71 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
72 der valgkomisjonen har valgt
73 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
74 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
75 valgsystemet.
</p
>
77 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
78 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
79 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
80 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
82 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
83 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
84 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
85 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
86 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
87 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
88 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
93 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
94 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
95 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
96 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
97 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
98 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
99 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
100 behandling
</a
> i Stortinget.
101 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
102 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
104 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
109 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
112 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
113 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
114 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
115 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
117 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
118 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
119 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
120 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
121 nettleser over Internet. Slike valg
122 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
123 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
124 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
125 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
127 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
128 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
129 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
130 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
131 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
132 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
133 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
134 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
135 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
136 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
137 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
138 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
139 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
140 kunde/husstand.
</p
>
142 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
143 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
144 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
145 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
146 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
147 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
148 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
149 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
150 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
151 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
152 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
153 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
155 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
156 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
157 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
158 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
159 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
160 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
161 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
162 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
163 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
164 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
165 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
166 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
167 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
168 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
169 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
170 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
175 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
177 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
178 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
179 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
180 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
181 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
182 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
183 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
184 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
185 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
186 hemmelige valg.
</p
>
188 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
189 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
192 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
193 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
194 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
195 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
196 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
197 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
200 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
201 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
202 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
203 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
204 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
205 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
206 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
207 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
208 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
209 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
210 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
211 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
212 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset./p
>
214 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
215 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
216 hindre dette.
</p
>
218 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
219 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
220 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
221 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
223 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
224 County, California hvordan
225 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
226 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
227 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
228 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
229 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
230 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
231 programvare, og tilgjengelig fra
232 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
projects / homepage.git / blob