blog/tags/intervju/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged intervju</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="intervju.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "intervju".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          9th July 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
  32 Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
  33 recently we have not known about any users in Norway's neighbour
  34 country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
  35 this year on the mailing list, asking interesting questions about how
  36 to adjust and scale the just released
  37 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
  38 Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
  39 happy to share his answers with you here.</p>
  40
  41 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  42
  43 <p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
  44 the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
  45 background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
  46 "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
  47 Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
  48 in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
  49 just like to study how humans and technology interact and that is my
  50 perspective when working with IT.</p>
  51
  52 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
  53 project?</strong></p>
  54
  55 I have followed the Skolelinux project for quite some time by
  56 now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
  57 time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
  58 a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
  59 K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
  60 seriously into Skolelinux instead.
  61
  62 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
  63 Edu?</strong></p>
  64
  65 The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
  66 distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
  67 integration tools and so forth already configured, saving an
  68 administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
  69 based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
  70 well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
  71 when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
  72 showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
  73 mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
  74 same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
  75 setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
  76 workstations, because they will be different from the ones used on the
  77 thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
  78 convenient since a school today often need to use a class room
  79 projector showing videos in full screen. That is easily done with a
  80 small integrated media computer running as a diskless workstation. You
  81 have only two installs to update and configure. One for the thin
  82 clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
  83 old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
  84 nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
  85 comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
  86 such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
  87 quicker to update.
  88
  89 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
  90 Edu?</strong></p>
  91
  92 <p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
  93 we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
  94 year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
  95 sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
  96 to be more careful properly testing the updates before you run them in
  97 a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
  98
  99 <p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
 100 install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
 101 distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
 102 That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
 103 Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
 104 to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
 105 support for single-sign on.  That will make the transition to free
 106 software easier, because you can keep the applications you really
 107 need.  No support will make it impossible if you work in a school where
 108 some applications can't be open source. As for us we really need to
 109 run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
 110 education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
 111 by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
 112 education gives the pupils the right of membership there, once they
 113 are done.  This is important if you want to get a job.</p>
 114
 115 <p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
 116 magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
 117 market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
 118 world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
 119 to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
 120 are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
 121 edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
 122 there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
 123
 124 <p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
 125 the radio-journalist part. The year to come we are going to try
 126 Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
 127 Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
 128 tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
 129 program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
 130 studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
 131 want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
 132 things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
 133 have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
 134 fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
 135 one channel to another, which is a thing that you do frequently
 136 because you often find yourself needing to rearrange parts of the
 137 sound file.</p>
 138
 139 <p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
 140 will try.  The problem is the students have certain expectations when
 141 they start an education towards a profession.  So the programs has to
 142 look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
 143 programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
 144 as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
 145 program they learn, because once they start working they still have to
 146 learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
 147 the editing part without to much focus on a specific software.</p>
 148
 149 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 150
 151 <p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
 152 only open source software, and preferably Linux based. When it comes
 153 to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
 154 )</p>
 155
 156 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 157 get schools to use free software?</strong></p>
 158
 159 <p>To get schools to use free software there has to be good open
 160 source software that are windows based, to ease the transition. But
 161 it's also very important that the multimedia support is working
 162 flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
 163 will create problems when it comes to both teachers and
 164 students. Economy are also important for schools, so using thin
 165 clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
 166 idea. It's also important that the open source software works even for
 167 the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
 168 open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
 169 problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
 170 will create a difference in "status" between classes, so a good
 171 support for running windows applications via the thin client (Linux)
 172 desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
 173 level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
 174
 175 <p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
 176 useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
 177 article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
 178 management with Airtime</a>,
 179 <a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
 180 claim to be a Free open source radio automation software and
 181 <a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
 182 be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
 183 useful to the aspiring radio producer.</p>
 184
 185       </div>
 186       <div class="tags">
 187
 188
 189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 190
 191
 192       </div>
 193     </div>
 194     <div class="padding"></div>
 195
 196     <div class="entry">
 197       <div class="title">
 198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
 199       </div>
 200       <div class="date">
 201         30th June 2012
 202       </div>
 203       <div class="body">
 204         <p>Tidligere leder av
 205 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
 206 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
 207 i media og
 208 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
 209 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
 210 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
 211 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
 212 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
 213 noen måneder etter at
 214 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
 215 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
 216
 217 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 218
 219 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
 220 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
 221 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
 222 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
 223 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
 224 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
 225
 226 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 227
 228 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
 229 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
 230 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
 231 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
 232 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
 233 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
 234 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
 235 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
 236 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
 237 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
 238 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
 239 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
 240 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
 241 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
 242 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
 243 Windows.</p>
 244
 245 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 246
 247 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
 248 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
 249 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
 250 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
 251 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
 252 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
 253 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
 254 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
 255 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
 256 forårsaket av "kreative" elever.</p>
 257
 258 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 259
 260 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
 261 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
 262 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
 263 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
 264
 265 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 266
 267 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
 268 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
 269 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
 270 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
 271 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
 272 flere år finansiert et prosjekt som heter
 273 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
 274 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
 275 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
 276
 277 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 278 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 279
 280 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
 281 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
 282 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
 283 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
 284 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
 285 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
 286 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
 287 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
 288
 289       </div>
 290       <div class="tags">
 291
 292
 293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 294
 295
 296       </div>
 297     </div>
 298     <div class="padding"></div>
 299
 300     <div class="entry">
 301       <div class="title">
 302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a>
 303       </div>
 304       <div class="date">
 305         26th June 2012
 306       </div>
 307       <div class="body">
 308         <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
 309 another interview with the people behind
 310 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 311 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
 312 helpers from Spain.  His effort was the reason we added support for
 313 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
 314 Edu, and have all of these available in the recently published
 315 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 316 Squeeze</a> version.</p>
 317
 318 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 319
 320 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
 321 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
 322 ICT in schools</p>
 323
 324 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 325 project?</strong></p>
 326
 327 <p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
 328 project, had been working in parallel for some years, doing very
 329 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
 330 I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
 331
 332 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 333 Edu?</strong></p>
 334
 335 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
 336 really open schema of collaboration and work. I really love the
 337 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
 338 been used everyday inside Debian Edu.</p>
 339
 340 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 341 Edu?</strong></p>
 342
 343 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
 344 economical and technical resources in the different countries don't
 345 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
 346 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
 347 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
 348 technologies in school.</p>
 349
 350 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 351
 352 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
 353 between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
 354 <a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
 355
 356 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 357 get schools to use free software?</strong></p>
 358
 359 <p>I think there is not a single strategy because there are very
 360 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
 361 environments, schools using only workstations, other schools using
 362 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
 363
 364 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
 365 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
 366 universities. So different strategies are needed.</p>
 367
 368 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
 369 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
 370 our forces, I think we should focus as much as possible in free
 371 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
 372 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
 373 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
 374 the schools, devices the students and teachers will take home with
 375 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
 376 working there.</p>
 377
 378       </div>
 379       <div class="tags">
 380
 381
 382         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 383
 384
 385       </div>
 386     </div>
 387     <div class="padding"></div>
 388
 389     <div class="entry">
 390       <div class="title">
 391         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel</a>
 392       </div>
 393       <div class="date">
 394          2nd June 2012
 395       </div>
 396       <div class="body">
 397         <p>Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
 398 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 399 mailing list.  He quickly proved to be a valuable developer, and
 400 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
 401 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 402 Squeeze</a> version.</p>
 403
 404 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 405
 406 <p>My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
 407 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
 408 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
 409 by Angela).</p>
 410
 411 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
 412 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
 413 touches free software topics wherever and whenever possible. During
 414 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
 415 becoming an osteopath.</p>
 416
 417 <p>Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
 418 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
 419 introducing free software into schools. The project's name is
 420 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
 421 skills with communication skills.</p>
 422
 423 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 424 project?</strong></p>
 425
 426 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
 427 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
 428 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
 429 people said.  From this impulse we started evaluating other Linux
 430 distributions that target being used for school networks.</p>
 431
 432 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
 433 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
 434 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
 435 went to several events and met people being responsible for marketing
 436 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
 437 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
 438 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
 439 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
 440 the developmental branch of the Debian Edu project itself.</p>
 441
 442 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
 443 people.  People teaching at schools, headmasters, politicians, data
 444 protection experts, other IT professionals.</p>
 445
 446 <p>We came to two conclusions:</p>
 447
 448 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
 449 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
 450 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
 451 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
 452 IT solution.  The requirement to this IT solution is flexibility and
 453 customisability, so that individual adaptations here and there are
 454 possible.  In terms of re-distributing and rolling out such a
 455 standardised IT system for schools (a system that is still to some
 456 degree customisable) there is still a lot of work to do here
 457 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
 458 point.</p>
 459
 460 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
 461 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
 462 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
 463 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
 464 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
 465 tries to provide an approach for this.</p>
 466
 467 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
 468 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
 469 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
 470 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
 471 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
 472 spare time.</p>
 473
 474 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
 475 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
 476 here around has its individual approach of providing IT equipment to
 477 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
 478 non-existent until 2010/2011.</p>
 479
 480 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
 481 class as a learning medium completely. Several reasons for this
 482 avoidance do exist.</p>
 483
 484 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
 485 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
 486 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
 487 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
 488 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
 489 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
 490 and probably a gain for all.</p>
 491
 492 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 493 Edu?</strong></p>
 494
 495 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
 496 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
 497 the different installation scenarios possible (from stand-alone
 498 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
 499 project communication, honest communication within the group of
 500 developers, etc.</p>
 501
 502 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 503 Edu?</strong></p>
 504
 505 <p>Every coin has two sides:</p>
 506
 507 <p>Technically: <a href="http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
 508 #311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
 509 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
 510 should become possible sometime in the near future, one could think
 511 about splitting the very complex package debian-edu-config into
 512 several portions (to make it easier for new developers to
 513 contribute).</p>
 514
 515 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
 516 find out more about the network of people who do the marketing for
 517 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
 518 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
 519 there other groups like that in other countries? How can we bring
 520 these marketing people together (marketing group A with group B and
 521 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
 522 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
 523 there being rather disconnected from the development department of
 524 Debian Edu / Skolelinux.</p>
 525
 526 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 527
 528 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.</p>
 529
 530 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
 531 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
 532 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.</p>
 533
 534 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
 535 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
 536 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
 537 is being integrated in Ubuntu's software center.</p>
 538
 539 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
 540 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
 541 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
 542 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
 543 whiteboard.</p>
 544
 545 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.</p>
 546
 547 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 548 get schools to use free software?</strong></p>
 549
 550 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
 551 enrol people.</p>
 552
 553       </div>
 554       <div class="tags">
 555
 556
 557         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 558
 559
 560       </div>
 561     </div>
 562     <div class="padding"></div>
 563
 564     <div class="entry">
 565       <div class="title">
 566         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html">Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter</a>
 567       </div>
 568       <div class="date">
 569         27th May 2012
 570       </div>
 571       <div class="body">
 572         <p>In 2003, a German teacher showed up on the
 573 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 574 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
 575 up Linux for a (for us at the time) lot of pupils.  His name was Ralf
 576 Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor
 577 since then, helping to make sure the
 578 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
 579 Squeeze</a> release became as good as it is..</p>
 580
 581 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 582
 583 <p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
 584 Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12
 585 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
 586 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
 587 O- or A-level ("Abitur").  For quite as long, I've been taking care of
 588 our computer network.</p>
 589
 590 <p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
 591 spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter
 592 (4 months).</p>
 593
 594 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 595 project?</strong></p>
 596
 597 <p>We had tried different Linux based school servers, when members of
 598 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
 599 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
 600 ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given
 601 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few
 602 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
 603 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others.  For more
 604 than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
 605 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
 606 approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a
 607 locally installed Skolelinux image.  As a consequence, I joined quite
 608 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
 609 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
 610 one more reason to stick to Skolelinux.</p>
 611
 612 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 613 Edu?</strong></p>
 614
 615 <p>Debian driven, you are given all the advantages of a community
 616 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
 617 the network layout, you can easily roll out an entire educational
 618 computer infrastructure, from just one installation media. As only
 619 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
 620 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
 621 labs).  Especially if you run a LTSP thin client server, your
 622 administration costs tend towards zero.</p>
 623
 624 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 625 Edu?</strong></p>
 626
 627 <p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this
 628 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
 629 budget might buy new hardware with components that are not yet
 630 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
 631 office packages or desktop environments.  These schools have the
 632 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
 633 capacity to do so.  Another issue is that Debian release cycles
 634 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
 635 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
 636 within the new setting of the version to come. During this process,
 637 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
 638 i.e. harder to understand for novices.</p>
 639
 640 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 641
 642 <p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
 643 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
 644 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p>
 645
 646 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 647 get schools to use free software?</strong></p>
 648
 649 <p><ol>
 650
 651 <li>Support computer science as regular subject in schools to make
 652 people really "own" their hardware, to make them understand the
 653 difference between proprietary software products, and free software
 654 developing.</li>
 655
 656 <li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools
 657 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
 658 licenses), so schools won't benefit from any savings here. This
 659 privilege is left to private schools which have consequently a large
 660 share among German Skolelinux schools.</li>
 661
 662 <li>Get free software in the seminars where would-be teachers are
 663 trained. In many cases, teachers' software customs are respected by
 664 decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li>
 665
 666 <li>Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses
 667 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
 668 general concept should get expanded to free educational content to be
 669 shared world wide (school books e.g.).</li>
 670
 671 <li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
 672 office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't
 673 need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li>
 674
 675 <li>Talk about the difference between freeware and free software.</li>
 676
 677 <li>Spread free software, or even collections of portable free apps
 678 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
 679 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials.  And
 680 keep sending documents in ODF formats.</li>
 681
 682 </ol></p>
 683
 684       </div>
 685       <div class="tags">
 686
 687
 688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 689
 690
 691       </div>
 692     </div>
 693     <div class="padding"></div>
 694
 695     <div class="entry">
 696       <div class="title">
 697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
 698       </div>
 699       <div class="date">
 700         20th May 2012
 701       </div>
 702       <div class="body">
 703         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
 704 musiker og mannen bak
 705 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
 706 i Rosegarden</a>
 707 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
 708 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
 709 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
 710 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
 711 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
 712 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
 713
 714 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 715
 716 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
 717 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
 718 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
 719 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
 720 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
 721 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
 722 musikkundervisning.</p>
 723
 724 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
 725 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
 726
 727 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
 728 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
 729 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
 730 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
 731 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
 732 dette operativsystemet.</p>
 733
 734 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 735
 736 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
 737 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
 738 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
 739 Skolelinuxprosjektet.</p>
 740
 741 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 742
 743 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
 744 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
 745 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
 746 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
 747 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
 748
 749 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 750
 751 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
 752 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
 753 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
 754
 755 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
 756 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
 757 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
 758 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
 759 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
 760 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
 761 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
 762 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
 763 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
 764 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
 765 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
 766 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
 767
 768 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
 769 fullført en ønsket oppgave.</p>
 770
 771 <p>Eksempel:</p>
 772
 773 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
 774 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
 775 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
 776 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
 777 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
 778 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
 779
 780 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
 781 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
 782 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
 783
 784 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
 785 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
 786 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
 787
 788 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
 789 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
 790 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
 791 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
 792 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
 793 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
 794 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
 795 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
 796
 797 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 798
 799 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
 800 k3b, openttd og libreoffice.
 801
 802 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 803 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 804
 805 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
 806 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
 807 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
 808 alternativer.
 809
 810       </div>
 811       <div class="tags">
 812
 813
 814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 815
 816
 817       </div>
 818     </div>
 819     <div class="padding"></div>
 820
 821     <div class="entry">
 822       <div class="title">
 823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html">Debian Edu interview: Jürgen Leibner</a>
 824       </div>
 825       <div class="date">
 826         13th May 2012
 827       </div>
 828       <div class="body">
 829         <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
 830 publish another interview with the people behind
 831 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
 832 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
 833 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
 834 details get right before release.
 835
 836 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 837
 838 <p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in
 839 Bielefeld, a town in northern Germany.  I worked nearly 20 years as
 840 certified engineer in the department for plant design and layout of an
 841 international company for machinery and equipment.  Since 2011 I'm a
 842 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
 843 documentations for a steam turbine manufacturer.  From April this year
 844 I will manage the department of technical documentation at a
 845 manufacturer of automation and assembly line engineering.</p>
 846
 847 <p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used
 848 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
 849 home since 2006.</p>
 850
 851 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 852 project?</strong></p>
 853
 854 <p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my
 855 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
 856 middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
 857 him to get them booting. That was seen by the school director and she
 858 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
 859 computers in use. I answered: "Yes".</p>
 860
 861 <p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer
 862 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
 863 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
 864 network. I did my work at school without being payed in my spare time
 865 and with a lot of fun.  About one year later the school was connected
 866 to Internet and a local area network was installed in the school
 867 building.  That was the time to have a server and I knew it must be a
 868 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
 869 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
 870 costs for things like licence and software.  So I searched for a
 871 school server system running under Linux and I found a couple of
 872 people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux
 873 prerelease 32 I first tried out for being used at the school.  I
 874 managed the IT of that school until the municipal authority took over
 875 the IT management and centralised the services for all schools in
 876 Bielefeld in December of 2006.</p>
 877
 878 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 879 Edu?</strong></p>
 880
 881 <p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages
 882 for me as today.</p>
 883
 884 <p>In the past there were advantages like:</p>
 885
 886 <p><ul>
 887
 888 <li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as
 889 they had little money to spent for computers and software.</li>
 890
 891 <li>It has a licence which grands all rights to use it without
 892 cost.</li>
 893
 894 <li>It was more able to fit all requirements of a server system for
 895 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
 896 clients because of it's preconfigured overall concept of being a
 897 infrastructure solution and community for schools, not only a
 898 server</li>
 899
 900 <li>I was able to configure the server to the needs of the
 901 school.</li>
 902
 903 </ul></p>
 904
 905 <p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
 906 came up in this way:</p>
 907
 908 <p><ul>
 909
 910 <li>Most schools here do have money to buy hardware and software
 911 now.</li>
 912
 913 <li>They are today mostly managed from central IT departments which
 914 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
 915 because they are to close to Microsoft ideology.</li>
 916
 917 <li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
 918 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
 919 interfaces used in the past.</li>
 920
 921 <li>It is more modular than in the past and fits even better to the
 922 different needs.</li>
 923
 924 <li>The documentation is usable and gets better every day.</li>
 925
 926 <li>More people than ever before are using Debian Edu all over the
 927 world and so the community, which is an very important part I think,
 928 is sharing knowledge and minds.</li>
 929
 930 <li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
 931 solved today by Debian Edu. </li>
 932
 933 </ul></p>
 934
 935 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 936 Edu?</strong></p>
 937
 938 <p><ul>
 939
 940 <li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
 941 their product portfolio for serving schools with concepts or even
 942 whole municipality areas.</li>
 943
 944 <li>Debian Edu has beside other free and open software projects not
 945 enough lobbyists which promote free and open software to
 946 politicians.</li>
 947
 948 <li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li>
 949
 950 </ul></p>
 951
 952 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 953
 954 <p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
 955 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
 956 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
 957 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
 958 need from the KDE environment.  On console I use newsbeuter, mutt,
 959 screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p>
 960
 961 <p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
 962 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
 963 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
 964 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
 965 and the whole family.  I probably forgot something.</p>
 966
 967 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 968 get schools to use free software?</strong></p>
 969
 970 <p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
 971 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
 972 countries and areas all over the world.</p>
 973
 974       </div>
 975       <div class="tags">
 976
 977
 978         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 979
 980
 981       </div>
 982     </div>
 983     <div class="padding"></div>
 984
 985     <div class="entry">
 986       <div class="title">
 987         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Andreas_Mundt.html">Debian Edu interview: Andreas Mundt</a>
 988       </div>
 989       <div class="date">
 990         15th April 2012
 991       </div>
 992       <div class="body">
 993         <p>Behind <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
 994 Skolelinux</a> there are a lot of people doing the hard work of
 995 setting together all the pieces.  This time I present to you Andreas
 996 Mundt, who have been part of the technical development team several
 997 years.  He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set
 998 up in the recently released
 999 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1000 Edu Squeeze</a> version.</p>
1001
1002 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1003
1004 <p>My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany.  After
1005 studying Physics I spent several years at university doing research in
1006 Quantum Optics.  After that I worked some years in an optics company.
1007 Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started
1008 teaching 10 to 19 years old kids at school.  I teach math, physics,
1009 information technology and science/technology.</p>
1010
1011 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1012 project?</strong></p>
1013
1014 <p>Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu
1015 project because of my interest in education and Debian.  Within the
1016 qualification/training period for the teaching, I started
1017 contributing.</p>
1018
1019 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1020 Edu?</strong></p>
1021
1022 <p>The advantages of Debian Edu are the well known name, the
1023 out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the
1024 Debian Project!</p>
1025
1026 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1027 Edu?</strong></p>
1028
1029 <p>As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its
1030 downside, too.  In my opinion, it is hard to modify and tweak the
1031 setup, if you need or want that.  Further more, it is not easily
1032 possible to upgrade the system to a new release.  It takes much too
1033 long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps
1034 because the number of developers working on the core of the code is
1035 rather small and often busy elsewhere.</p>
1036
1037 <p>The <a href="http://wiki.debian.org/DebianLAN">Debian LAN</a>
1038 project might fill the use case of a more flexible system.</p>
1039
1040 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1041
1042 <p>I am only using non-free software if I am forced to and run Debian
1043 on all my machines.  For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then
1044 mutt and iceweasel for email respectively web browsing.  At school I
1045 have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.</p>
1046
1047 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1048 get schools to use free software?</strong></p>
1049
1050 <p>One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom:
1051 Especially in combination with ignorant government employees and
1052 politicians, this works out great for the "market-leader".  The school
1053 administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor.
1054 Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats.  Even
1055 free browsers do not work for the school administration.  Publishers
1056 of school books provide software only for proprietary platforms.</p>
1057
1058 <p>To change this, political work is very important.  Parts of the
1059 political spectrum have become aware of the problem in the last years.
1060 However it takes quite some time and courageous politicians to 'free'
1061 the system.  There is currently some discussion about "Open Data" and
1062 "Free/Open Standards".  I am not sure if all the involved parties have
1063 a clue about the potential of these ideas, and probably only a
1064 fraction takes them seriously.  However it might slowly make free
1065 software and the philosophy behind it more known and popular.</p>
1066
1067       </div>
1068       <div class="tags">
1069
1070
1071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1072
1073
1074       </div>
1075     </div>
1076     <div class="padding"></div>
1077
1078     <div class="entry">
1079       <div class="title">
1080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Justin_B__Rye.html">Debian Edu interview: Justin B. Rye</a>
1081       </div>
1082       <div class="date">
1083          8th April 2012
1084       </div>
1085       <div class="body">
1086         <p>It take all kind of contributions to create a Linux distribution
1087 like <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>,
1088 and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big
1089 contributor to the
1090 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze">Debian
1091 Edu Squeeze release manual</a>.
1092
1093 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1094
1095 <p>I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has
1096 occasionally been employed as a sysadmin.</p>
1097
1098 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1099 project?</strong></p>
1100
1101 <p>I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user!  The only
1102 reason my name's in the credits for the documentation is that I hang
1103 around on debian-l10n-english waiting for people to mention things
1104 they'd like a native English speaker to proofread...  So I did a sweep
1105 through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of
1106 "localisation".</p>
1107
1108 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1109 Edu?</strong></p>
1110
1111 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1112 Edu?</strong></p>
1113
1114 <p>These questions are too hard for me - I don't use it!  In fact I
1115 had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the
1116 education system.</p>
1117
1118 <p>I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up
1119 as much of my free time as I want and no more, and lets me do
1120 everything I want a computer for without ever forcing me to spend
1121 money on the latest hardware.</p>
1122
1123 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1124
1125 <p>I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the
1126 software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other
1127 words, I use a distinctly retro sort of desktop).</p>
1128
1129 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1130 get schools to use free software?</strong></p>
1131
1132 <p>Well, I don't know.  I suppose I'd be inclined to try reasoning
1133 with the people who make the decisions, but obviously if that worked
1134 you would hardly need a strategy.</p>
1135
1136       </div>
1137       <div class="tags">
1138
1139
1140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1141
1142
1143       </div>
1144     </div>
1145     <div class="padding"></div>
1146
1147     <div class="entry">
1148       <div class="title">
1149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Wolfgang_Schweer.html">Debian Edu interview: Wolfgang Schweer</a>
1150       </div>
1151       <div class="date">
1152          1st April 2012
1153       </div>
1154       <div class="body">
1155         <p>Germany is a core area for the
1156 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
1157 user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang
1158 Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
1159
1160 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1161
1162 <p>I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in
1163 Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school
1164 "<a href="http://www.westfalenkolleg-dortmund.de/">Westfalen-Kolleg
1165 Dortmund</a>", a second chance school.  Here, young adults is given
1166 the opportunity to get further education in order to do the school
1167 examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This
1168 second chance is of value for those who want a better job perspective
1169 or failed to get a higher school examination being teens.</p>
1170
1171 <p>Besides teaching I was involved in developing online courses for a
1172 blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other
1173 information technology related projects. For about ten years I've been
1174 teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my
1175 school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at
1176 the end of April this year.</p>
1177
1178 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1179 project?</strong></p>
1180
1181 <p>The first information about Skolelinux must have come to my
1182 attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server
1183 Project).  At school, we had set up a network at the beginning of 1997
1184 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since
1185 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin
1186 clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of
1187 reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the
1188 Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About
1189 two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only
1190 known to me) system at school by a well known Debian based system:
1191 Skolelinux.</p>
1192
1193 <p>Students and teachers appreciated the new system because of a
1194 better look and feel and an enhanced access to local media on thin
1195 clients.  The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI
1196 was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI
1197 and to easily set up workstations using PXE was of very high value for
1198 the admin teachers.</p>
1199
1200 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1201 Edu?</strong></p>
1202
1203 <p>It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's
1204 Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented!
1205 So it was a perfect choice.</p>
1206
1207 <p>Being open source, there are no license problems and so it's
1208 possible to point teachers and students to programs like
1209 OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp.  It's of
1210 high value to be able to adapt parts of the system to special needs of
1211 a school and to choose where to get support for this.</p>
1212
1213 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1214 Edu?</strong></p>
1215
1216 <p>Nothing yet.</p>
1217
1218 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1219
1220 <p>At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice,
1221 Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF
1222 Annotator).  At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit,
1223 LibreOffice.</p>
1224
1225 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1226 get schools to use free software?</strong></p>
1227
1228 <p>Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But
1229 that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more
1230 interested and hope to get multiplicators that way.</p>
1231
1232       </div>
1233       <div class="tags">
1234
1235
1236         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1237
1238
1239       </div>
1240     </div>
1241     <div class="padding"></div>
1242
1243     <div class="entry">
1244       <div class="title">
1245         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
1246       </div>
1247       <div class="date">
1248         28th March 2012
1249       </div>
1250       <div class="body">
1251         <p>I serien med intervjuer av folk i
1252 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
1253 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
1254 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
1255
1256 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1257
1258 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
1259 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
1260 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
1261 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
1262
1263 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
1264 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
1265 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
1266 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
1267 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
1268 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
1269 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
1270 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
1271
1272 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
1273 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1274
1275 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
1276 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
1277 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
1278 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
1279 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
1280 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
1281 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
1282 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
1283 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
1284 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
1285 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
1286 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
1287 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
1288 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
1289 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
1290 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
1291 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
1292 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
1293 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
1294 logistikkproblemer.</p>
1295
1296 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1297
1298 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
1299 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
1300 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
1301 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
1302 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
1303 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
1304 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
1305 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
1306 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
1307 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
1308 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
1309 samarbeid med andre.
1310
1311 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
1312 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
1313 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
1314
1315 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1316
1317 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
1318 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
1319 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
1320 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
1321 dette for enhver pris.</p>
1322
1323 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
1324 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
1325 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
1326 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
1327 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
1328 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
1329 sliter med uansett OS.</p>
1330
1331 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
1332 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
1333 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
1334 skrivere og annen daglig drift.</p>
1335
1336 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
1337 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
1338 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
1339 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
1340 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
1341 mer som krydder å regne.</p>
1342
1343 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
1344 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
1345 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
1346 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
1347 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
1348 en jungel å bevege seg i.</p>
1349
1350 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
1351 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
1352 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
1353 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
1354 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
1355 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
1356 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
1357 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
1358 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
1359 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
1360
1361 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1362
1363 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
1364 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
1365 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
1366 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
1367 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
1368 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
1369 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
1370 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
1371 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
1372 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
1373 Bill G sine produkter.
1374
1375 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1376 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1377
1378 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
1379 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
1380 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
1381 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
1382 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
1383 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
1384 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
1385 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
1386 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
1387
1388       </div>
1389       <div class="tags">
1390
1391
1392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1393
1394
1395       </div>
1396     </div>
1397     <div class="padding"></div>
1398
1399     <div class="entry">
1400       <div class="title">
1401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__John_Ingleby.html">Debian Edu interview: John Ingleby</a>
1402       </div>
1403       <div class="date">
1404         19th March 2012
1405       </div>
1406       <div class="body">
1407         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux</a>
1408 users are spread all across the globe.  The second inteview after
1409 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">the
1410 Squeeze release</a> was publised is with John Ingleby, a teacher and
1411 long time Linux user in United Kingdom.</p>
1412
1413 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1414
1415 <p>I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings
1416 Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical
1417 author/trainer while my children attended the school, and I also
1418 contributed to the Schoolforge UK community with the aim of
1419 encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six
1420 years ago we had about 50 schools interested in some way, but we
1421 weren't able to convert many of them into sustainable
1422 installations.</p>
1423
1424 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1425 project?</strong></p>
1426
1427 <p>Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in
1428 London which I attended. However at that time our school network had
1429 just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came
1430 along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a
1431 mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as
1432 well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems
1433 have always been rather problematic, and we never built a GUI for the
1434 LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all
1435 these things we decided to try it.</p>
1436
1437 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1438 Edu?</strong></p>
1439
1440 <p>By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart
1441 from that I have always believed in the same "sustainable computing"
1442 goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which
1443 would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and
1444 low-cost IT environment for schools. From my own experience I know
1445 that a part-time person can teach and manage a network of about 25
1446 Linux computers, but it would take much more of my time if we had
1447 proprietary software everywhere.</p>
1448
1449 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1450 Edu?</strong></p>
1451
1452 <p>As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and
1453 how you're organised, and what your procedures are for dealing with
1454 various things such as editing manual pages and so-on. The only
1455 English language mailing list seems to be for developers as well as
1456 users, so my inbox needs heavy pruning each day!</p>
1457
1458 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1459
1460 <p>Besides the software already mentioned at school we use Samba,
1461 OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the
1462 desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I
1463 use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if
1464 that counts...)</p>
1465
1466 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1467 get schools to use free software?</strong></p>
1468
1469 <p>That's a tough question! For very many years UK schools installed
1470 and taught only proprietary software, so that at the highest levels
1471 the notion of "computer" means simply "proprietary office
1472 applications".  However, schools today are experiencing budget
1473 constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows
1474 XP.  At the same time, we have students showing teachers how to use
1475 iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no
1476 longer quite so automatic. What is more, our government at last
1477 realised that we need people with programming skills, so they're
1478 putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the
1479 first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.</p>
1480
1481 <p>I don't really know what strategy is going to get UK schools to use
1482 free software, but building an active community of Skolelinux/Debian
1483 Edu users in this country has to be part of it.</p>
1484
1485       </div>
1486       <div class="tags">
1487
1488
1489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1490
1491
1492       </div>
1493     </div>
1494     <div class="padding"></div>
1495
1496     <div class="entry">
1497       <div class="title">
1498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
1499       </div>
1500       <div class="date">
1501         12th March 2012
1502       </div>
1503       <div class="body">
1504         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
1505 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
1506 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
1507 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
1508 styremedlem i foreningen
1509 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1510 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
1511 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
1512 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
1513 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
1514 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
1515 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
1516 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
1517 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
1518 veien.</p>
1519
1520 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1521
1522 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
1523 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
1524 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
1525 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
1526 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
1527 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
1528 slutten.</p>
1529
1530 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1531
1532 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
1533 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
1534 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
1535 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
1536 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
1537 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
1538 admin-siden).</p>
1539
1540 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1541
1542 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
1543 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
1544 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
1545 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
1546 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
1547 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
1548
1549 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1550
1551 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
1552 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
1553 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
1554 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
1555 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
1556 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
1557 sette slike krav til leverandørene.</p>
1558
1559 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1560
1561 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
1562 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
1563 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
1564 alle programarkivene som finnes.</p>
1565
1566 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1567 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1568
1569 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
1570 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
1571 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
1572 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
1573 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
1574 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
1575 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
1576 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
1577 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
1578 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
1579 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
1580 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
1581 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
1582 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
1583 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
1584 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
1585 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
1586 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
1587
1588       </div>
1589       <div class="tags">
1590
1591
1592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1593
1594
1595       </div>
1596     </div>
1597     <div class="padding"></div>
1598
1599     <div class="entry">
1600       <div class="title">
1601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Nigel_Barker.html">Debian Edu interview: Nigel Barker</a>
1602       </div>
1603       <div class="date">
1604          9th March 2012
1605       </div>
1606       <div class="body">
1607         <p>Inspired by <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">the
1608 interview series</a> conducted by Raphael, I started a Norwegian
1609 interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux
1610 community.  This was so popular that I believe it is time to move to a
1611 more international audience.</p>
1612
1613 <p>While <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and
1614 Skolelinux</a> originated in France and Norway, and have most users in
1615 Europe, there are users all around the globe.  One of those far away
1616 from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator
1617 and contributor.  It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to
1618 work out of the box in Japan.  I got him to answer a few questions,
1619 and am happy to share the response with you. :)
1620
1621
1622 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
1623
1624 <p>My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko,
1625 and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT
1626 Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a
1627 teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics,
1628 Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but
1629 I have always had an interest in computers. Another teacher teaches
1630 primary school IT, but apart from that I am the only computer person,
1631 so that means I am the network manager, technician and webmaster,
1632 also, and I help people with their computer problems. I teach python
1633 to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really
1634 appreciate the simplicity of Skolelinux.</p>
1635
1636 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1637 project?</strong></p>
1638
1639 <p>In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a
1640 server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central
1641 samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered
1642 Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I
1643 did various desperate searches for things like "school Linux server"
1644 and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading
1645 there it became clear that Skolelinux was going to solve all my
1646 problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my
1647 previous attempts to install Debian had ended in failure (I used
1648 Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I
1649 downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the
1650 Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and
1651 my school has run a Skolelinux network since Sarge.</p>
1652
1653 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1654 Edu?</strong></p>
1655
1656 <p>For me the integrated setup. This is not just the server, or the
1657 workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured
1658 ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is
1659 designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who
1660 doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian
1661 school. That describes me perfectly if you replace Norway with
1662 Japan.</p>
1663
1664 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1665 Edu?</strong></p>
1666
1667 <p>The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who
1668 have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who
1669 make the desktop beautiful. They create a good impression on people
1670 who don't need to understand how to use any of it, but who might be
1671 important to the school. School administrators or directors, for
1672 instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly
1673 default theme settings. It was my dream a few years back that some
1674 kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and
1675 Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is.  A
1676 second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to
1677 customise something, then suddenly the level of expertise required
1678 multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It
1679 took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups.
1680 I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will
1681 help.</p>
1682
1683 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
1684
1685 <p>Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for
1686 studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux
1687 (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop
1688 still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my
1689 house, that's very useful for the family photos and music.  At school
1690 the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still
1691 have windows). So that means we only use free software all day every
1692 day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are
1693 installed on every computer in school, irrespective of OS.  We also
1694 have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution
1695 and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.</p>
1696
1697 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1698 get schools to use free software?</strong></p>
1699
1700 <p>Current trends are in our favour. Open source is big in industry,
1701 and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the
1702 popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have
1703 to have Microsoft on everything. People complain to me much less about
1704 file formats and Word than they did 5 years ago.  The Edu aspect is
1705 also a selling point. This is all customised for schools. Where is the
1706 Windows-edu, or the Mac-edu?  But of course the main attraction is
1707 budget.The trick is to convince people that the quality is not
1708 compromised when you stop paying and use free software instead. That
1709 is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People
1710 are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser
1711 doesn't play flash, for example.</p>
1712
1713       </div>
1714       <div class="tags">
1715
1716
1717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
1718
1719
1720       </div>
1721     </div>
1722     <div class="padding"></div>
1723
1724     <div class="entry">
1725       <div class="title">
1726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
1727       </div>
1728       <div class="date">
1729         27th February 2012
1730       </div>
1731       <div class="body">
1732         <p>I serien med intervjuer av folk i
1733 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
1734 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
1735 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
1736 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
1737
1738 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1739
1740 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
1741 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
1742 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
1743
1744 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1745
1746 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
1747 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
1748 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
1749 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
1750
1751 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
1752 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1753
1754 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
1755 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
1756
1757 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1758
1759 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
1760 løsninger.</p>
1761
1762 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1763 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1764
1765 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
1766 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
1767 under dette.</p>
1768
1769       </div>
1770       <div class="tags">
1771
1772
1773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1774
1775
1776       </div>
1777     </div>
1778     <div class="padding"></div>
1779
1780     <div class="entry">
1781       <div class="title">
1782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
1783       </div>
1784       <div class="date">
1785         21st February 2012
1786       </div>
1787       <div class="body">
1788         <p>I serien med intervjuer av folk i
1789 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
1790 høre fra nyvalgt leder i foreningen
1791 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1792 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
1793
1794 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1795
1796 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
1797 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
1798 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
1799 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
1800 på like vilkår.  Nå er det
1801 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
1802 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
1803 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
1804
1805 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1806
1807 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
1808 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
1809 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
1810 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
1811 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
1812 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
1813 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
1814 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
1815 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
1816
1817 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
1818 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
1819 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
1820 en periode på 5-6 år.</p>
1821
1822 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
1823 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
1824 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
1825 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
1826 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
1827 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
1828 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
1829 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
1830 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
1831 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
1832
1833 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1834
1835 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
1836 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
1837 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
1838 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
1839
1840 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
1841 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
1842 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
1843 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
1844 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
1845 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
1846 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
1847 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
1848
1849 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
1850 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
1851 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
1852 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
1853 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
1854 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
1855 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
1856 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
1857 PC-er.</p>
1858
1859 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1860
1861 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
1862 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
1863 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
1864 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
1865 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
1866 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
1867 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
1868 Foundation.</p>
1869
1870 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
1871 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
1872 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
1873 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
1874 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
1875 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
1876 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
1877 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
1878
1879 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
1880 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
1881 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
1882 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
1883 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
1884 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
1885 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
1886 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
1887
1888 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
1889 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
1890 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
1891 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
1892 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
1893 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
1894 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
1895 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
1896 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
1897 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
1898
1899 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1900
1901 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
1902 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
1903 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
1904 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
1905 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
1906 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
1907
1908 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1909 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1910
1911 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
1912 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
1913 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
1914 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
1915 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
1916 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
1917 støttetjenester.</p>
1918
1919 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
1920 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
1921 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
1922 selges til kommuner.</p>
1923
1924       </div>
1925       <div class="tags">
1926
1927
1928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1929
1930
1931       </div>
1932     </div>
1933     <div class="padding"></div>
1934
1935     <div class="entry">
1936       <div class="title">
1937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
1938       </div>
1939       <div class="date">
1940         18th February 2012
1941       </div>
1942       <div class="body">
1943         <p>I serien med intervjuer av folk i
1944 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
1945 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
1946 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
1947 Skolen</a>.</p>
1948
1949 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1950
1951 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
1952 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
1953 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
1954
1955 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1956
1957 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
1958 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
1959 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
1960 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
1961 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
1962 familien.</p>
1963
1964 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1965
1966 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
1967 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
1968 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
1969 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
1970 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
1971
1972 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1973
1974 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
1975 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
1976 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
1977 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
1978
1979 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1980
1981 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
1982 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
1983 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
1984 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
1985 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
1986 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
1987 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
1988 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
1989
1990 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1991 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1992
1993 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
1994 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
1995 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
1996 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
1997 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
1998 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
1999 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
2000 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
2001 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
2002 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
2003
2004       </div>
2005       <div class="tags">
2006
2007
2008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2009
2010
2011       </div>
2012     </div>
2013     <div class="padding"></div>
2014
2015     <div class="entry">
2016       <div class="title">
2017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
2018       </div>
2019       <div class="date">
2020          7th February 2012
2021       </div>
2022       <div class="body">
2023         <p>I serien med intervjuer av folk i
2024 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
2025 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
2026
2027 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2028
2029 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
2030 mere.</p>
2031
2032 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2033
2034 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
2035 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
2036 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
2037 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
2038
2039 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
2040 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
2041 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
2042 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
2043 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
2044 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
2045
2046 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2047
2048 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
2049 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
2050 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
2051 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
2052 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
2053
2054 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2055
2056 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
2057 versjoner.</p>
2058
2059 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
2060 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
2061 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
2062 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
2063 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
2064 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
2065 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
2066
2067 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2068
2069 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
2070 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
2071 en hel haug andre ved behov :-)</p>
2072
2073 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
2074 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
2075 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
2076 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
2077 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
2078 også.</p>
2079
2080 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2081 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2082
2083 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
2084 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
2085 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
2086 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
2087 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
2088 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
2089 bruker.</p>
2090
2091 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
2092 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
2093 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
2094 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
2095 vil ha det.</p>
2096
2097       </div>
2098       <div class="tags">
2099
2100
2101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2102
2103
2104       </div>
2105     </div>
2106     <div class="padding"></div>
2107
2108     <div class="entry">
2109       <div class="title">
2110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
2111       </div>
2112       <div class="date">
2113         18th January 2012
2114       </div>
2115       <div class="body">
2116         <p>I serien med intervjuer av folk i
2117 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
2118 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
2119 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
2120 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
2121 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
2122
2123 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2124
2125 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
2126 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
2127 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
2128 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
2129 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
2130 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
2131 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
2132 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
2133 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
2134 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
2135
2136 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2137
2138 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
2139 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
2140 dette ble levert.</p>
2141
2142 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2143
2144 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
2145 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
2146 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
2147 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
2148 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
2149
2150 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
2151 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
2152 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
2153 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
2154 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
2155 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
2156 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
2157
2158 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
2159 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
2160 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
2161 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
2162 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
2163 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
2164 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
2165
2166 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
2167 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
2168 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
2169 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
2170 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
2171 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
2172 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
2173 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
2174 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
2175 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
2176 nå.</p>
2177
2178 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
2179 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
2180 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
2181 oss.</p>
2182
2183 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
2184 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
2185 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
2186 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
2187
2188 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2189
2190 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
2191 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
2192 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
2193 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
2194 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
2195 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
2196
2197 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
2198 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
2199 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
2200 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
2201 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
2202 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
2203 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
2204 på hvilket OS man bruker.</p>
2205
2206 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
2207 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
2208
2209 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2210
2211 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
2212 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
2213 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
2214 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
2215 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
2216
2217 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2218 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2219
2220 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
2221 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
2222 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
2223 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
2224 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
2225 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
2226 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
2227 hjemme.</p>
2228
2229       </div>
2230       <div class="tags">
2231
2232
2233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2234
2235
2236       </div>
2237     </div>
2238     <div class="padding"></div>
2239
2240     <div class="entry">
2241       <div class="title">
2242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
2243       </div>
2244       <div class="date">
2245         11th December 2011
2246       </div>
2247       <div class="body">
2248         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
2249 intervjuer av
2250 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
2251
2252 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
2253 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
2254 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
2255
2256 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2257
2258 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
2259 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
2260 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
2261 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
2262 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
2263
2264 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2265
2266 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
2267 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
2268 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
2269 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
2270 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
2271
2272 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2273
2274 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
2275 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
2276 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
2277 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
2278 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
2279 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
2280 og foreldre.</p>
2281
2282 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2283
2284 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
2285 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
2286 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
2287 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
2288
2289 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2290
2291 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
2292 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
2293 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
2294 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
2295 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
2296 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
2297 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
2298 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
2299 på
2300 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
2301
2302 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
2303 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
2304 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
2305 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
2306
2307 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2308 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2309
2310 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
2311 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
2312
2313 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
2314 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
2315 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
2316 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
2317 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
2318 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
2319 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
2320 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
2321 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
2322 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
2323 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
2324 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
2325 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
2326 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
2327
2328       </div>
2329       <div class="tags">
2330
2331
2332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2333
2334
2335       </div>
2336     </div>
2337     <div class="padding"></div>
2338
2339     <div class="entry">
2340       <div class="title">
2341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
2342       </div>
2343       <div class="date">
2344         27th July 2011
2345       </div>
2346       <div class="body">
2347         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
2348 personer er en tidligere styreleder i
2349 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
2350 fra starten av
2351 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2352
2353 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2354
2355 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
2356 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
2357 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
2358 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
2359 helhet.</p>
2360
2361 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2362
2363 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
2364 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
2365 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
2366
2367 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2368
2369 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
2370 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
2371 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
2372 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
2373 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
2374 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
2375
2376 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2377
2378 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
2379 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
2380 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
2381 utfordringer.</p>
2382
2383 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
2384 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
2385 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
2386 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
2387 løsningen.</p>
2388
2389 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
2390 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
2391 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
2392 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
2393 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
2394 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
2395 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
2396
2397 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
2398 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
2399 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
2400 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
2401 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
2402 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
2403 utfordring også for andre plattformer.</p>
2404
2405 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
2406 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
2407 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
2408 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
2409 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
2410 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
2411 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
2412 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
2413 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
2414 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
2415 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
2416 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
2417 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
2418 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
2419 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
2420 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
2421
2422 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2423
2424 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
2425 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
2426 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
2427 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
2428 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
2429 Kontact, Kopete, Amarok,
2430 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
2431 rsync, backuppc m.m.</p>
2432
2433 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2434 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2435
2436 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
2437
2438 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
2439 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
2440 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
2441 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
2442 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
2443 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
2444
2445 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
2446 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
2447 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
2448
2449 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
2450 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
2451 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
2452 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
2453 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
2454 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
2455 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
2456 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
2457 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
2458 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
2459 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
2460 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
2461 sidelinjen.</p>
2462
2463       </div>
2464       <div class="tags">
2465
2466
2467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2468
2469
2470       </div>
2471     </div>
2472     <div class="padding"></div>
2473
2474     <div class="entry">
2475       <div class="title">
2476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
2477       </div>
2478       <div class="date">
2479         10th April 2011
2480       </div>
2481       <div class="body">
2482         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
2483 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
2484 bidragsyter i
2485 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
2486
2487 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2488
2489 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
2490 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
2491 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
2492 jeg har noe å bidra med.</p>
2493
2494 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2495
2496 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
2497 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
2498 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
2499 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
2500 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
2501 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
2502 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
2503 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
2504
2505 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2506
2507 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
2508 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
2509 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
2510 maskinvare for god ytelse.</p>
2511
2512 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2513
2514 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
2515 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
2516 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
2517 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
2518 distribusjoner i tillegg?</p>
2519
2520 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2521
2522 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
2523 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
2524 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
2525 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
2526 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
2527 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
2528 og boost-bibliotekene for C++.</p>
2529
2530 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2531 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2532
2533 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
2534 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
2535 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
2536 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
2537 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
2538 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
2539 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
2540 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
2541 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
2542 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
2543 av.</p>
2544
2545       </div>
2546       <div class="tags">
2547
2548
2549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2550
2551
2552       </div>
2553     </div>
2554     <div class="padding"></div>
2555
2556     <div class="entry">
2557       <div class="title">
2558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
2559       </div>
2560       <div class="date">
2561         28th March 2011
2562       </div>
2563       <div class="body">
2564         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
2565 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
2566 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
2567 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
2568 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
2569 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
2570 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
2571
2572 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2573
2574 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
2575 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
2576 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
2577
2578 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2579
2580 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
2581 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
2582 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
2583 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
2584 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
2585 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
2586 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
2587 klientsiden.</p>
2588
2589 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
2590 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
2591 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
2592 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
2593 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
2594 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
2595
2596 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
2597 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
2598
2599 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
2600 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
2601 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
2602 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
2603 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
2604 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
2605 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
2606 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
2607 fra ErgoGroup).</p>
2608
2609 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
2610 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
2611 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
2612 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
2613 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
2614 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
2615 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
2616 hvordan vi gjør ting :-)</p>
2617
2618 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2619
2620 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
2621 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
2622 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
2623 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
2624 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
2625 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
2626 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
2627 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
2628 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
2629
2630 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
2631 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
2632 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
2633 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
2634 det!</p>
2635
2636 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
2637 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
2638 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
2639 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
2640 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
2641 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
2642 interessert i en liten del av den.</p>
2643
2644 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
2645 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
2646 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
2647 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
2648 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
2649 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
2650
2651 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2652
2653 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
2654 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
2655 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
2656 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
2657 f.eks. AskiRaski.</p>
2658
2659 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
2660 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
2661 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
2662
2663 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2664
2665 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
2666 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
2667 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
2668 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
2669 sluttbrukerprogrammer.</p>
2670
2671 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
2672 osv.</p>
2673
2674 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
2675 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
2676 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
2677
2678 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2679 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2680
2681 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
2682 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
2683 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
2684 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
2685 skvettbillig.</p>
2686
2687 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
2688 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
2689 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
2690 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
2691 Microsoft-løsning.</p>
2692
2693 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
2694 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
2695 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
2696 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
2697 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
2698
2699 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
2700 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
2701 å gjøre det ;-)</p>
2702
2703       </div>
2704       <div class="tags">
2705
2706
2707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2708
2709
2710       </div>
2711     </div>
2712     <div class="padding"></div>
2713
2714     <div class="entry">
2715       <div class="title">
2716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
2717       </div>
2718       <div class="date">
2719         27th February 2011
2720       </div>
2721       <div class="body">
2722         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
2723 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
2724 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
2725 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
2726
2727 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2728
2729 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
2730 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
2731 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
2732 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
2733
2734 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
2735 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
2736 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
2737 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
2738
2739 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
2740 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
2741
2742 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2743
2744 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
2745 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
2746 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
2747 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
2748 etc.</p>
2749
2750 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2751
2752 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
2753 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
2754 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
2755 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
2756 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
2757 Skolelinux.</p>
2758
2759 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2760
2761 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
2762 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
2763 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
2764 Linux.</p>
2765
2766 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
2767 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
2768 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
2769 departement en jobb å gjøre.</p>
2770
2771 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2772
2773 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
2774 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
2775 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
2776 og Joomla som hjemmeside.<p>
2777
2778 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
2779 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
2780
2781 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2782 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2783
2784 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
2785 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
2786 er en god strategi å bruke.</p>
2787
2788       </div>
2789       <div class="tags">
2790
2791
2792         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2793
2794
2795       </div>
2796     </div>
2797     <div class="padding"></div>
2798
2799     <div class="entry">
2800       <div class="title">
2801         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
2802       </div>
2803       <div class="date">
2804         16th February 2011
2805       </div>
2806       <div class="body">
2807         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
2808 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
2809 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
2810 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
2811
2812 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2813
2814 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
2815 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
2816 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
2817 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
2818 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
2819 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
2820 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
2821 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
2822 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
2823 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
2824
2825 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2826
2827 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
2828 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
2829 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
2830 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
2831
2832 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2833
2834 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
2835 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
2836 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
2837 på.</p>
2838
2839 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
2840 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
2841 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
2842 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
2843 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
2844 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
2845 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
2846 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
2847 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
2848 samhandling på tvers av grenser.</p>
2849
2850 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
2851 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
2852 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
2853 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
2854 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
2855 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
2856 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
2857 som burde fokuseres mer på.</p>
2858
2859 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2860
2861 <p>De største ulempene er:</p>
2862
2863 <ul>
2864 <li>Mangel på kompetanse</li>
2865 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
2866   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
2867   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
2868 </ul>
2869
2870 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
2871 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
2872 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
2873 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
2874 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
2875 måte.</p>
2876
2877 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2878
2879 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
2880 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
2881 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
2882 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
2883
2884 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2885 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2886
2887 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
2888 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
2889 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
2890 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
2891
2892       </div>
2893       <div class="tags">
2894
2895
2896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2897
2898
2899       </div>
2900     </div>
2901     <div class="padding"></div>
2902
2903     <div class="entry">
2904       <div class="title">
2905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
2906       </div>
2907       <div class="date">
2908         23rd January 2011
2909       </div>
2910       <div class="body">
2911         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
2912 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
2913 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
2914 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
2915
2916 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2917
2918 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
2919 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
2920 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
2921 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
2922 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
2923 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
2924 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
2925 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
2926
2927 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2928
2929 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
2930 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
2931
2932 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
2933 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
2934 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
2935 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
2936
2937 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2938
2939 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
2940 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
2941 elevene skal jobbe.</p>
2942
2943 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2944
2945 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
2946 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
2947 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
2948 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
2949 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
2950 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
2951 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
2952 og det er synd.</p>
2953
2954 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2955
2956 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
2957 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
2958 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
2959 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
2960 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
2961 av maskinvaren.</p>
2962
2963 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2964 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2965
2966 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
2967 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
2968 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
2969 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
2970 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
2971
2972       </div>
2973       <div class="tags">
2974
2975
2976         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2977
2978
2979       </div>
2980     </div>
2981     <div class="padding"></div>
2982
2983     <div class="entry">
2984       <div class="title">
2985         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
2986       </div>
2987       <div class="date">
2988         19th January 2011
2989       </div>
2990       <div class="body">
2991         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
2992 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
2993 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
2994 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
2995 Florø.</p>
2996
2997 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2998
2999 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
3000 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
3001 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
3002 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
3003 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
3004 Universitetet i Oslo.</p>
3005
3006 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3007
3008 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
3009 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
3010 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
3011 Skulelinux for alvor.</p>
3012
3013 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
3014 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
3015 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
3016 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
3017 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
3018 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
3019 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
3020 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
3021 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
3022 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
3023 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
3024 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
3025 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
3026 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
3027 skulle få levert med Skulelinux.</p>
3028
3029 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
3030 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
3031 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
3032
3033 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3034
3035 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
3036
3037 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
3038 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
3039 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
3040 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
3041 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
3042 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
3043
3044 <ul>
3045
3046 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
3047 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
3048 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
3049 og det er lett å utvide med fleire.
3050
3051 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
3052 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
3053 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
3054 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
3055 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
3056 krav til kraftigare tenar heller.
3057
3058 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
3059 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
3060 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
3061 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
3062
3063 </ul>
3064
3065 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
3066 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
3067 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
3068 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
3069 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
3070
3071 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3072
3073 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
3074 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
3075 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
3076 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
3077 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
3078
3079 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3080
3081 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
3082 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
3083 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
3084 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
3085 som passar best til kvar del av jobben.</p>
3086
3087 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3088 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3089
3090 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
3091 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
3092 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
3093 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
3094 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
3095 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
3096 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
3097
3098 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
3099 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
3100 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
3101 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
3102 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
3103 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
3104 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
3105 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
3106 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
3107 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
3108 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
3109 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
3110 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
3111 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
3112 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
3113 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
3114 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
3115
3116       </div>
3117       <div class="tags">
3118
3119
3120         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3121
3122
3123       </div>
3124     </div>
3125     <div class="padding"></div>
3126
3127     <div class="entry">
3128       <div class="title">
3129         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
3130       </div>
3131       <div class="date">
3132         16th January 2011
3133       </div>
3134       <div class="body">
3135         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
3136 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
3137 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
3138 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
3139
3140 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3141
3142 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
3143 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
3144 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
3145 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
3146 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
3147 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
3148 på skolen.</p>
3149
3150 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3151
3152 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
3153 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
3154 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
3155 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
3156 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
3157 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
3158
3159 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3160
3161 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
3162 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
3163 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
3164 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
3165 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
3166 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
3167 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
3168 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
3169 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
3170 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
3171 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
3172 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
3173
3174 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3175
3176 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
3177 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
3178 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
3179 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
3180 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
3181 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
3182 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
3183 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
3184 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
3185 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
3186 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
3187 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
3188
3189 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3190
3191 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
3192 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
3193 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
3194 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
3195 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
3196 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
3197 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
3198 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
3199 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
3200 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
3201 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
3202 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
3203
3204 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3205 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3206
3207 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
3208 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
3209 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
3210 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
3211 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
3212 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
3213 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
3214 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
3215 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
3216 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
3217 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
3218 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
3219 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
3220 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
3221 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
3222 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
3223
3224 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
3225 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
3226
3227       </div>
3228       <div class="tags">
3229
3230
3231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3232
3233
3234       </div>
3235     </div>
3236     <div class="padding"></div>
3237
3238     <div class="entry">
3239       <div class="title">
3240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
3241       </div>
3242       <div class="date">
3243         12th January 2011
3244       </div>
3245       <div class="body">
3246         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
3247 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
3248 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
3249 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
3250 Han er styremedlem i
3251 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
3252 FRISK</a>.</p>
3253
3254 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3255
3256 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
3257 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
3258 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
3259 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
3260 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
3261 Joomla-installasjoner.</p>
3262
3263 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3264
3265 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
3266 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
3267
3268 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
3269 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
3270 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
3271 ny jobb i Narvik kommune.</p>
3272
3273 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
3274 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
3275 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
3276 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
3277 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
3278 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
3279 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
3280 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
3281 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
3282 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
3283 Kubuntu.</p>
3284
3285 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3286
3287 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
3288 enn for andre systemer.</p>
3289
3290 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3291
3292 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
3293 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
3294 plasser.</p>
3295
3296 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
3297 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
3298
3299 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
3300 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
3301 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
3302 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
3303
3304 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3305
3306 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
3307 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
3308 servere.</p>
3309
3310       </div>
3311       <div class="tags">
3312
3313
3314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3315
3316
3317       </div>
3318     </div>
3319     <div class="padding"></div>
3320
3321     <div class="entry">
3322       <div class="title">
3323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
3324       </div>
3325       <div class="date">
3326          9th January 2011
3327       </div>
3328       <div class="body">
3329         <p>Inspirert av
3330 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
3331 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
3332 lyst til å gjøre det samme med folk i
3333 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
3334 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
3335 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
3336 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
3337 til Skolelinux-prosjektet.</p>
3338
3339 <p>Først ut er nyvalgt leder i
3340 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
3341 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
3342 alltid flere medlemmer, så
3343 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
3344 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
3345
3346 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3347
3348 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
3349 for tiden bor Trondheim. -->
3350 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
3351
3352 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
3353 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
3354 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
3355 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
3356 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
3357 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
3358 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
3359 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
3360 FRISK sin hjemmeside.</p>
3361
3362 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3363
3364 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
3365 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
3366 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
3367 2003.</p>
3368
3369 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
3370 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
3371 det selv.</p>
3372
3373 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
3374 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
3375 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
3376 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
3377 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
3378 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
3379 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
3380
3381 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3382
3383 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
3384 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
3385 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
3386 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
3387 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
3388
3389 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3390
3391 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
3392 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
3393
3394 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3395
3396 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
3397 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
3398 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
3399 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
3400
3401 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
3402 Thunderbird og Evolution til e-post,
3403
3404 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
3405
3406 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
3407 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
3408 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
3409 å bli hektet :)</p>
3410
3411       </div>
3412       <div class="tags">
3413
3414
3415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3416
3417
3418       </div>
3419     </div>
3420     <div class="padding"></div>
3421
3422     <p style="text-align: right;"><a href="intervju.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
3423     <div id="sidebar">
3424
3425
3426
3427 <h2>Archive</h2>
3428 <ul>
3429
3430 <li>2012
3431 <ul>
3432
3433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
3434
3435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
3436
3437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
3438
3439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
3440
3441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
3442
3443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
3444
3445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
3446
3447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
3448
3449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (3)</a></li>
3450
3451 </ul></li>
3452
3453 <li>2011
3454 <ul>
3455
3456 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
3457
3458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
3459
3460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
3461
3462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
3463
3464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
3465
3466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
3467
3468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
3469
3470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
3471
3472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
3473
3474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
3475
3476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
3477
3478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
3479
3480 </ul></li>
3481
3482 <li>2010
3483 <ul>
3484
3485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
3486
3487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
3488
3489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
3490
3491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
3492
3493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
3494
3495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
3496
3497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
3498
3499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
3500
3501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
3502
3503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
3504
3505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
3506
3507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
3508
3509 </ul></li>
3510
3511 <li>2009
3512 <ul>
3513
3514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
3515
3516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
3517
3518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
3519
3520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
3521
3522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
3523
3524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
3525
3526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
3527
3528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
3529
3530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
3531
3532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
3533
3534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
3535
3536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
3537
3538 </ul></li>
3539
3540 <li>2008
3541 <ul>
3542
3543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
3544
3545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
3546
3547 </ul></li>
3548
3549 </ul>
3550
3551
3552
3553 <h2>Tags</h2>
3554 <ul>
3555
3556  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
3557
3558  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
3559
3560  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
3561
3562  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
3563
3564  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
3565
3566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
3567
3568  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
3569
3570  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
3571
3572  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
3573
3574  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
3575
3576  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
3577
3578  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (149)</a></li>
3579
3580  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
3581
3582  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
3583
3584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
3585
3586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (7)</a></li>
3587
3588  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
3589
3590  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
3591
3592  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
3593
3594  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
3595
3596  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
3597
3598  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (24)</a></li>
3599
3600  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
3601
3602  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
3603
3604  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
3605
3606  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
3607
3608  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
3609
3610  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
3611
3612  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
3613
3614  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
3615
3616  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
3617
3618  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
3619
3620  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
3621
3622  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
3623
3624  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
3625
3626  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
3627
3628  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
3629
3630  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
3631
3632  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
3633
3634  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
3635
3636  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
3637
3638  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
3639
3640  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
3641
3642  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (33)</a></li>
3643
3644  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
3645
3646  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
3647
3648 </ul>
3649
3650
3651     </div>
3652     <p style="text-align: right">
3653  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
3654 </p>
3655
3656   </body>
3657 </html>