blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den &quot;nye&quot; løsningen</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html</guid>
  13                 <pubDate>Mon, 16 Jun 2014 19:20:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
  15 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
  16 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html&quot;&gt;min
  17 oppskrift fra 2011&lt;/a&gt; sluttet å fungere da NRK byttet
  18 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
  19 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
  20 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av youtube-dl.  Støtten i
  21 youtube-dl &lt;a href=&quot;https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980&quot;&gt;kom
  22 inn for 23 dager siden&lt;/a&gt; og
  23 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html&quot;&gt;versjonen i
  24 Debian&lt;/a&gt; fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
  25 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
  26 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
  27 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
  28 nettopp
  29 &lt;a href=&quot;https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980&quot;&gt;problemet til
  30 utviklerne&lt;/a&gt;, og antar de får fikset det snart.&lt;/p&gt;
  31
  32 &lt;p&gt;Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
  33 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting&quot;&gt;USAs
  34 hemmelige avlytting&lt;/a&gt; og
  35 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting&quot;&gt;Selskapene
  36 bak USAs avlytting&lt;/a&gt;, i tillegg til
  37 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden&quot;&gt;intervjuet
  38 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD&lt;/a&gt;.  Anbefaler
  39 alle å se disse, sammen med
  40 &lt;a href=&quot;http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html&quot;&gt;foredraget
  41 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse&lt;/a&gt;, for å forstå mer om
  42 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.&lt;/p&gt;
  43
  44 &lt;p&gt;Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
  45 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug på irc.freenode.net&lt;/a&gt;
  46 for tipsene som fikk meg i mål&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
  47 </description>
  48         </item>
  49
  50         <item>
  51                 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge</title>
  52                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html</link>
  53                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html</guid>
  54                 <pubDate>Fri, 11 Apr 2014 21:30:00 +0200</pubDate>
  55                 <description>&lt;p&gt;For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
  56 &lt;a href=&quot;http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt&quot;&gt;bruk av språkkoder
  57 i Norge&lt;/a&gt;.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
  58 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
  59 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.&lt;/p&gt;
  60
  61 &lt;p&gt;Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
  62 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
  63 locale i parantes):&lt;/p&gt;
  64
  65 &lt;p&gt;&lt;dl&gt;
  66 &lt;dt&gt;nb (nb_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Bokmål i Norge&lt;/dd&gt;
  67 &lt;dt&gt;nn (nn_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Nynorsk i Norge&lt;/dd&gt;
  68 &lt;dt&gt;se (se_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Nordsamisk i Norge&lt;/dd&gt;
  69 &lt;/dl&gt;&lt;/p&gt;
  70
  71 &lt;p&gt;Alle programmer som bruker andre koder bør endres.&lt;/p&gt;
  72
  73 &lt;p&gt;Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
  74 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
  75 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.&lt;/p&gt;
  76
  77 &lt;p&gt;Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
  78 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
  79 som fungerer for alle programmer.&lt;/p&gt;
  80
  81 &lt;p&gt;Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
  82 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
  83 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.&lt;/p&gt;
  84
  85 &lt;p&gt;Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
  86 &quot;norske&quot; språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:&lt;/p&gt;
  87
  88 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
  89 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;norwegian&lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  90 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;bokmål   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  91 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;bokmal   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  92 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;nynorsk  &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nn_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  93 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no       &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  94 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no_NO    &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  95 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no_NY    &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nn_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  96 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;sme_NO   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; se_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  97 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
  98
  99 &lt;p&gt;Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
 100 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
 101 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
 102 språkkoder, der gjør
 103 &lt;a href=&quot;http://www.divvun.no/&quot;&gt;Divvun-prosjektet&lt;/a&gt; en bedre
 104 jobb.&lt;/p&gt;
 105
 106 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 107
 108 &lt;ul&gt;
 109
 110   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html&quot;&gt;RFC 3066 - Tags
 111     for the Identification of Languages&lt;/a&gt; (Erstatter RFC 1766)&lt;/li&gt;
 112
 113   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html&quot;&gt;ISO
 114     639&lt;/a&gt; - Codes for the Representation of Names of Languages&lt;/li&gt;
 115
 116   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf&quot;&gt;ISO
 117     DTR 14652&lt;/a&gt; - locale-standard Specification method for cultural
 118     conventions&lt;/li&gt;
 119
 120   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf&quot;&gt;ISO
 121     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
 122     registry)&lt;/a&gt;,
 123     &lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf&quot;&gt;(nytt
 124     draft)&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
 125
 126   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/&quot;&gt;ISO/IEC
 127     JTC1/SC22/WG20&lt;/a&gt; - Gruppen for i18n-standardisering i ISO&lt;/li&gt;
 128
 129 &lt;ul&gt;
 130 </description>
 131         </item>
 132
 133         <item>
 134                 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</title>
 135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html</link>
 136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html</guid>
 137                 <pubDate>Tue, 8 Apr 2014 11:30:00 +0200</pubDate>
 138                 <description>&lt;p&gt;I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
 139 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
 140 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
 141 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
 142 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet&quot;&gt;en
 143 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK&lt;/a&gt; som jeg tidligere
 144 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html&quot;&gt;har
 145 anbefalt&lt;/a&gt; alle å se.&lt;/p&gt;
 146
 147 &lt;p&gt;Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
 148 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
 149 &lt;a href=&quot;http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&amp;intern=1&quot;&gt;via
 150 mylder&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
 153
 154 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592&quot;&gt;EU-domstolen:
 155 Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - e24.no 2014-04-08
 156
 157 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html&quot;&gt;EU-domstolen:
 158 Datalagringsdirektivet er ulovlig&lt;/a&gt; - aftenposten.no 2014-04-08
 159
 160 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html&quot;&gt;Krever
 161 DLD-stopp i Norge&lt;/a&gt; - aftenposten.no 2014-04-08
 162
 163 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.p4.no/story.aspx?id=566431&quot;&gt;Apenes: - En
 164 gledens dag&lt;/a&gt; - p4.no 2014-04-08
 165
 166 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929&quot;&gt;EU-domstolen:
 167 – Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - nrk.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
 168
 169 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/&quot;&gt;EU-domstolen:
 170 Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - vg.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
 171
 172 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/&quot;&gt;-
 173 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - dagbladet.no
 174 2014-04-08&lt;/li&gt;
 175
 176 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig&quot;&gt;EU-domstolen:
 177 DLD er ugyldig&lt;/a&gt; - digi.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
 178
 179 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150&quot;&gt;European
 180 court declares data retention directive invalid&lt;/a&gt; - irishtimes.com
 181 2014-04-08&lt;/li&gt;
 182
 183 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS&quot;&gt;EU
 184 court rules against requirement to keep data of telecom users&lt;/a&gt; -
 185 reuters.com 2014-04-08&lt;/li&gt;
 186
 187 &lt;/ul&gt;
 188 &lt;/p&gt;
 189
 190 &lt;p&gt;Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
 191 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
 192 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
 193 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
 194 innsats i prosjekter som
 195 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;Freedombox&lt;/a&gt; og
 196 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett&lt;/a&gt; er viktigere enn
 197 noen gang.&lt;/p&gt;
 198
 199 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2014-04-08 12:10&lt;/strong&gt;: Kronerullingen for å
 200 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
 201 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt Personvern&lt;/a&gt;,
 202 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
 203
 204 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
 205 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650&quot;&gt;kun
 206 partinene Høyre og Arbeiderpartiet&lt;/a&gt; som stemte for
 207 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
 208 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
 209 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Holder
 210 de ord&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 211 </description>
 212         </item>
 213
 214         <item>
 215                 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</title>
 216                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html</link>
 217                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html</guid>
 218                 <pubDate>Wed, 26 Mar 2014 09:50:00 +0100</pubDate>
 219                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Foreningen NUUG&lt;/a&gt; melder i natt at
 220 NRK nå har bestemt seg for
 221 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml&quot;&gt;når
 222 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
 223 sendes&lt;/a&gt; (se &lt;a href=&quot;http://www.imdb.com/title/tt2832844/&quot;&gt;IMDB&lt;/a&gt;
 224 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
 225 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
 226 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
 227 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
 228 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
 229 Aftenposten fra i går,
 230 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html&quot;&gt;Autoritær
 231 gjøkunge&lt;/a&gt;, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
 232 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
 233 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
 234 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
 235 i prosjektene &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;dugnadsnett.no&lt;/a&gt;
 236 og &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;FreedomBox&lt;/a&gt; for å
 237 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
 238 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
 239 gjenopprettet balansen.&lt;/p&gt;
 240
 241 &lt;p&gt;Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
 242 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet&quot;&gt;NRKs
 243 side om filmen om datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; om fem dager.  Hold et
 244 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.&lt;/p&gt;
 245 </description>
 246         </item>
 247
 248         <item>
 249                 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
 250                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
 251                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
 252                 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
 253                 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
 254 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
 255 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
 256 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
 257 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
 258 og
 259 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
 260 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
 261 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
 262 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
 263 informasjonen på nytt.  &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
 264 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
 265 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
 266 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
 267 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
 268 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
 269 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
 270 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
 271 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
 272 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
 273 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
 274 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
 275 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
 276 oversettelsen.&lt;/p&gt;
 277
 278 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
 279 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
 280 på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
 281 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
 282 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
 283 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
 284 sette opp tjenesten) på maskinen
 285 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
 286 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
 287 Når tjenesten lanseres vil den hete
 288 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
 289 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
 290 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
 291
 292 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
 293 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
 294 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
 295 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
 296 </description>
 297         </item>
 298
 299         <item>
 300                 <title>Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</title>
 301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</link>
 302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</guid>
 303                 <pubDate>Fri, 7 Mar 2014 15:20:00 +0100</pubDate>
 304                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
 305 NOARK5-løsning
 306 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/&quot;&gt;presentert hos
 307 NUUG&lt;/a&gt; (video
 308 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ&quot;&gt;på youtube
 309 foreløbig&lt;/a&gt;), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 310 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 311 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 312 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 313 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 314 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 315 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 316 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 317 PDF i arkivet).&lt;/p&gt;
 318
 319 &lt;p&gt;Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 320 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 321 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 322 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 323 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 324 &lt;a href=&quot;http://samdok.com/&quot;&gt;SAMDOK&lt;/a&gt;, en gruppe tilknyttet
 325 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 326 noen anbefalinger:
 327
 328 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 329 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
 330
 331 &lt;p&gt;Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 332 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 333 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 334 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 335 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 336 som beskrives på
 337 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&quot;&gt;https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&lt;/a&gt; &amp;gt;?  Mitt
 338 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 339 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 340 behov.&lt;/p&gt;
 341 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 342
 343 &lt;p&gt;Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 344 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 345 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:&lt;/p&gt;
 346
 347 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 348 &lt;p&gt;Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 349 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 350 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 351 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 352 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 353 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 354 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 355 utrekk ved avlevering til depot.&lt;/p&gt;
 356
 357 &lt;p&gt;De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 358 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 359 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 360 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 361 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 362 av obligatoriske krav.&lt;/p&gt;
 363 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 364
 365 &lt;p&gt;Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 366 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 367 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 368 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på &quot;rfc 822
 369 xml&quot;, så finner du aktuelle alternativer).&lt;/p&gt;
 370
 371 &lt;ul&gt;
 372
 373 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.openhealth.org/xmtp/&quot;&gt;XML MIME Transformation
 374 protocol (XMTP)&lt;/a&gt; fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.&lt;/li&gt;
 375
 376 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03&quot;&gt;An
 377 XML format for mail and other messages&lt;/a&gt; utkast fra IETF datert
 378 2001.&lt;/li&gt;
 379
 380 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&quot;&gt;xMail:
 381 E-mail as XML&lt;/a&gt; en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 382 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.&lt;/li&gt;
 383
 384 &lt;/ul&gt;
 385
 386 &lt;p&gt;Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 387 meg en epost hvis du har innspill.&lt;/p&gt;
 388 </description>
 389         </item>
 390
 391         <item>
 392                 <title>Lenker for 2014-02-28</title>
 393                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html</link>
 394                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html</guid>
 395                 <pubDate>Fri, 28 Feb 2014 13:30:00 +0100</pubDate>
 396                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 397 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 398 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 399 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 400 tankevekkende og interessant.&lt;/p&gt;
 401
 402 &lt;ul&gt;
 403
 404 &lt;li&gt;2013-12-21
 405 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/&quot;&gt;-
 406 NSA tenker som Stasi&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
 407
 408 &lt;li&gt;2013-12-19 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/article2732734.ece&quot;&gt;-
 409 Staten har ikke rett til å vite alt om deg&lt;/a&gt; - DN.no&lt;/li&gt;
 410
 411 &lt;li&gt;2013-12-21
 412 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/&quot;&gt;Nye
 413 mål for NSAs spionasje avslørt&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
 414
 415 &lt;li&gt;2013-12-19
 416 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/&quot;&gt;«NSA
 417 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 418 telefonsamtaler»&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
 419
 420 &lt;li&gt;2013-12-18
 421 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/&quot;&gt;Etterretning,
 422 overvåking, frihet og sikkerhet&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
 423
 424 &lt;li&gt;2013-12-17
 425 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444&quot;&gt;Snowden
 426 angriper USA i åpent brev&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 427
 428 &lt;li&gt;2013-12-17
 429 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning&quot;&gt;Rettslig
 430 nederlag for etterretning&lt;/a&gt; - digi.no&lt;/li&gt;
 431
 432 &lt;li&gt;2013-12-21
 433 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/&quot;&gt;Truende
 434 nedkjøling&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
 435
 436 &lt;li&gt;2013-12-20
 437 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html&quot;&gt;Matematikk
 438 og forståelse&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 439
 440 &lt;li&gt;2013-10-20
 441 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106&quot;&gt;Vi
 442 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 443
 444 &lt;li&gt;2013-12-11
 445 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033&quot;&gt;Rotterace
 446 i kloakken&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
 447
 448 &lt;li&gt;2013-12-30
 449 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html&quot;&gt;Åpne
 450 brev og frie tanker&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 451
 452 &lt;li&gt;2014-01-12
 453 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html&quot;&gt;Stopp dagens kunnskapsapartheid!&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 454
 455 &lt;li&gt;2014-01-09
 456 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html&quot;&gt;EU-rapport:
 457 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig&lt;/a&gt; -
 458 aftenposten.no&lt;/li&gt;
 459
 460 &lt;li&gt;2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 461 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori&quot;&gt;Advarer
 462 mot konspirasjonsteori&lt;/a&gt; i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 463 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:&lt;/li&gt;
 464
 465 &lt;li&gt;2014-01-09
 466 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html&quot;&gt;-
 467 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet&lt;/a&gt; -
 468 aftenposten.no&lt;/li&gt;
 469
 470 &lt;li&gt;2014-02-12
 471 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden&quot;&gt;Et
 472 møte med Edward Snowden&lt;/a&gt; - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 473 2015-01-31&lt;/li&gt;
 474
 475 &lt;li&gt;2014-02-17
 476 &lt;a href=&quot;http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/&quot;&gt;Litteraturredaktøren:
 477 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale&lt;/a&gt; -
 478 politiken.dk&lt;/li&gt;
 479
 480 &lt;li&gt;2014-02-21
 481 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html&quot;&gt;Bra å ha en «Storebror»&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 482
 483 &lt;li&gt;2014-02-28
 484 &lt;a href=&quot;http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html&quot;&gt;&quot;Narkotikasiktet
 485 Stortingsmann&quot; - Spillet bak kulissene&lt;/a&gt; - John Christian Eldens
 486 blogg&lt;/li&gt;
 487
 488 &lt;li&gt;2014-02-28
 489 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html&quot;&gt;Heksejakt
 490 på hasjbrukere&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
 491
 492 &lt;/ul&gt;
 493 </description>
 494         </item>
 495
 496         <item>
 497                 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
 498                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
 499                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
 500                 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
 501                 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 502 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
 503 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
 504 alle&lt;/a&gt; har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 505 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 506 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 507 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
 508
 509 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 510 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 511 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 512 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 513 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 514 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 515 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
 516 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 517 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 518 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
 519
 520 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 521 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 522 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 523 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
 524 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
 525 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
 526 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
 527 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
 528 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;.  Så langt er det planlagt over 40
 529 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 530 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 531 likevel.&lt;/p&gt;
 532 </description>
 533         </item>
 534
 535         <item>
 536                 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</title>
 537                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</link>
 538                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</guid>
 539                 <pubDate>Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100</pubDate>
 540                 <description>&lt;p&gt;Jeg
 541 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html&quot;&gt;skrev
 542 i juni om protestene&lt;/a&gt; på planene til min arbeidsplass,
 543 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet i Oslo&lt;/a&gt;, om å gå bort fra
 544 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 545 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 546 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 547 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 548 til de oppslagene som kom i mai.&lt;/p&gt;
 549
 550 &lt;ul&gt;
 551
 552 &lt;li&gt;2013-11-26 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147&quot;&gt;Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet&lt;/a&gt; - versjon2.dk&lt;/li&gt;
 553
 554 &lt;li&gt;2013-11-25
 555   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece&quot;&gt;Microsoft-protest
 556   på Universitetet&lt;/a&gt; - Computerworld&lt;/li&gt;
 557
 558 &lt;li&gt;2013-11-25
 559   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html&quot;&gt;Kjemper
 560   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
 561
 562 &lt;li&gt;2013-11-25
 563   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html&quot;&gt;Utsetter
 564   innføring av nytt e-postsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
 565
 566 &lt;li&gt;2013-05-29
 567   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
 568   nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
 569
 570 &lt;li&gt;2013-05-23
 571   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
 572   innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
 573
 574 &lt;li&gt;2013-05-22
 575   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
 576   vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
 577
 578 &lt;li&gt;2013-05-15
 579   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
 580   må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
 581
 582 &lt;/ul&gt;
 583
 584 &lt;p&gt;Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 585 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 586 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 587 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 588 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 589 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/&quot;&gt;Uniforum&lt;/a&gt; og fortelle om hvor
 590 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 591 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 592 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 593 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 594 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 595 med universitetet.&lt;/p&gt;
 596
 597 &lt;p&gt;Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 598 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 599 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 600 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 601 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 602 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 603 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 604 med &lt;a href==&quot;http://notmuchmail.org&quot;&gt;notmuch&lt;/a&gt;, så jeg håper jeg
 605 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.&lt;/p&gt;
 606
 607 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html&quot;&gt;Underskriftslista
 608 for oss som er mot endringen&lt;/a&gt;, som omtales i artiklene, er fortsatt
 609 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 610 personer som har signert.&lt;/p&gt;
 611 </description>
 612         </item>
 613
 614         <item>
 615                 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
 616                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
 617                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
 618                 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
 619                 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
 620 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
 621 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
 622 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 623 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 624 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 625 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 626 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 627 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 628 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 629 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 630 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 631 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
 632 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 633 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
 634
 635 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 636 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 637 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 638 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 639 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
 640 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 641 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
 642
 643 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
 644 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 645        publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
 646    where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
 647    order by seq desc limit 20
 648 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
 649
 650 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 651 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 652 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 653 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 654 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 655 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 656 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
 657
 658 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 659 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 660 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
 661 søkeordet
 662 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
 663 programvare&lt;/a&gt;&quot;
 664 og søkeordet
 665 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
 666 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 667 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 668 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 669 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
 670 </description>
 671         </item>
 672
 673         <item>
 674                 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</title>
 675                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html</link>
 676                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html</guid>
 677                 <pubDate>Sat, 26 Oct 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
 678                 <description>&lt;p&gt;De siste måneders eksponering av
 679 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html&quot;&gt;den
 680 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 681 hvor sårbare vi er&lt;/a&gt;.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 682 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 683 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 684 påvirke dem.&lt;/p&gt;
 685
 686 &lt;p&gt;For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 687 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;www.stortinget.no&lt;/a&gt; (og
 688 forsåvidt også
 689 &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;),
 690 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 691 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 692 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 693 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 694 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics&quot;&gt;Google
 695 Analytics&lt;/a&gt;, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 696 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 697 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 698 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 699 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 700 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 701 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 702 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 703 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 704 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 705 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 706 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 707 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 708 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 709 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.&lt;/p&gt;
 710
 711 &lt;p&gt;Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 712 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 713 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 714 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 715 over.&lt;/p&gt;
 716 </description>
 717         </item>
 718
 719         <item>
 720                 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</title>
 721                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</link>
 722                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</guid>
 723                 <pubDate>Sun, 8 Sep 2013 20:40:00 +0200</pubDate>
 724                 <description>&lt;p&gt;I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 725 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 726 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 727 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 728 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 729 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 730 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 731 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Datalagringsdirektivet
 732 (DLD)&lt;/a&gt;, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 733 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 734 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 735 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 736 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 737 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 738 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 739 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 740 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 741 Se mer på
 742 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;
 743 og &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 744
 745 &lt;p&gt;Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 746 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 747 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 748 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 749 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 750 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 751 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 752 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 753 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 754 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 755 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 756 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
 757
 758 &lt;p&gt;De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 759 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 760 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 761 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 762 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 763 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 764 basert på informasjon fra mine venner i
 765 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e&quot;&gt;Holder de
 766 Ord&lt;/a&gt; samt &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;.
 767 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:&lt;/p&gt;
 768
 769 &lt;style type=&quot;text/css&quot;&gt;
 770 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 771 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 772 .ukjent { }
 773 &lt;/style&gt;
 774
 775 &lt;table&gt;
 776 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 777
 778 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
 779 &lt;td&gt;Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
 780 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 781
 782 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
 783 &lt;td&gt;Nikolai Astrup (1978), Frogner&lt;/td&gt;
 784 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 785
 786 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;3.&lt;/td&gt;
 787 &lt;td&gt;Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 788 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;
 789
 790 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;4.&lt;/td&gt;
 791 &lt;td&gt;Kristin Vinje (1963), Nordre Aker&lt;/td&gt;
 792 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 793
 794 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;5.&lt;/td&gt;
 795 &lt;td&gt;Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand&lt;/td&gt;
 796 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 797
 798 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;6.&lt;/td&gt;
 799 &lt;td&gt;Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 800 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 801
 802 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;7.&lt;/td&gt;
 803 &lt;td&gt;Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 804 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 805
 806 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;8.&lt;/td&gt;
 807 &lt;td&gt;Frode Helgerud (1950), Frogner&lt;/td&gt;
 808 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 809
 810 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;9.&lt;/td&gt;
 811 &lt;td&gt;Afshan Rafiq (1975), Stovner&lt;/td&gt;
 812 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 813
 814 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;10.&lt;/td&gt;
 815 &lt;td&gt;Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner&lt;/td&gt;
 816 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 817
 818 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;11.&lt;/td&gt;
 819 &lt;td&gt;Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
 820 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 821
 822 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;12.&lt;/td&gt;
 823 &lt;td&gt;John Christian Elden (1967), Ullern&lt;/td&gt;
 824 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 825
 826 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;13.&lt;/td&gt;
 827 &lt;td&gt;Berit Solli (1972), Alna&lt;/td&gt;
 828 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 829
 830 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;14.&lt;/td&gt;
 831 &lt;td&gt;Ola Kvisgaard (1963), Frogner&lt;/td&gt;
 832 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 833
 834 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;15.&lt;/td&gt;
 835 &lt;td&gt;James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 836 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 837
 838 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;16.&lt;/td&gt;
 839 &lt;td&gt;Gülsüm Koc (1987), Stovner&lt;/td&gt;
 840 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 841
 842 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;17.&lt;/td&gt;
 843 &lt;td&gt;Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 844 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 845
 846 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;18.&lt;/td&gt;
 847 &lt;td&gt;Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 848 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 849
 850 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;19.&lt;/td&gt;
 851 &lt;td&gt;Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand&lt;/td&gt;
 852 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 853
 854 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;20.&lt;/td&gt;
 855 &lt;td&gt;Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene&lt;/td&gt;
 856 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 857
 858 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;21.&lt;/td&gt;
 859 &lt;td&gt;Saida R. Begum (1987), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 860 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 861
 862 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;22.&lt;/td&gt;
 863 &lt;td&gt;Torkel Brekke (1970), Nordre Aker&lt;/td&gt;
 864 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 865
 866 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;23.&lt;/td&gt;
 867 &lt;td&gt;Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 868 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 869
 870 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;24.&lt;/td&gt;
 871 &lt;td&gt;Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern&lt;/td&gt;
 872 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 873
 874 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;25.&lt;/td&gt;
 875 &lt;td&gt;Fabian Stang (1955), Frogner&lt;/td&gt;
 876 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 877
 878 &lt;/table&gt;
 879
 880 &lt;p&gt;Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:&lt;/p&gt;
 881
 882 &lt;table&gt;
 883
 884 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
 885
 886 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
 887 &lt;td&gt;Jens Stoltenberg (1959), Frogner&lt;/td&gt;
 888 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 889
 890 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
 891 &lt;td&gt;Hadia Tajik (1983), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 892 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 893
 894 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 3.&lt;/td&gt;
 895 &lt;td&gt;Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker&lt;/td&gt;
 896 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 897
 898 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 4.&lt;/td&gt;
 899 &lt;td&gt;Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 900 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 901
 902 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 5.&lt;/td&gt;
 903 &lt;td&gt;Jan Bøhler (1952), Alna&lt;/td&gt;
 904 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 905
 906 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 6.&lt;/td&gt;
 907 &lt;td&gt;Marit Nybakk (1947), Frogner&lt;/td&gt;
 908 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 909
 910 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 7.&lt;/td&gt;
 911 &lt;td&gt;Truls Wickholm (1978), Sagene&lt;/td&gt;
 912 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 913
 914 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 8.&lt;/td&gt;
 915 &lt;td&gt;Prableen Kaur (1993), Grorud&lt;/td&gt;
 916 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 917
 918 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 9.&lt;/td&gt;
 919 &lt;td&gt;Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
 920 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 921
 922 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 10.&lt;/td&gt;
 923 &lt;td&gt;Inger Helene Vaaten (1975), Grorud&lt;/td&gt;
 924 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 925
 926 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 11.&lt;/td&gt;
 927 &lt;td&gt;Ivar Leveraas (1939), Alna&lt;/td&gt;
 928 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 929
 930 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 12.&lt;/td&gt;
 931 &lt;td&gt;Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
 932 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 933
 934 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 13.&lt;/td&gt;
 935 &lt;td&gt;Olav Tønsberg (1948), Alna&lt;/td&gt;
 936 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 937
 938 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 14.&lt;/td&gt;
 939 &lt;td&gt;Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud&lt;/td&gt;
 940 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 941
 942 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 15.&lt;/td&gt;
 943 &lt;td&gt;Fredrik Mellem (1969), Sagene&lt;/td&gt;
 944 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 945
 946 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 16.&lt;/td&gt;
 947 &lt;td&gt;Brit Axelsen (1945), Stovner&lt;/td&gt;
 948 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 949
 950 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 17.&lt;/td&gt;
 951 &lt;td&gt;Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern&lt;/td&gt;
 952 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 953
 954 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 18.&lt;/td&gt;
 955 &lt;td&gt;Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø&lt;/td&gt;
 956 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 957
 958 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 19.&lt;/td&gt;
 959 &lt;td&gt;Bashe Musse (1965), Grünerløkka&lt;/td&gt;
 960 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 961
 962 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 20.&lt;/td&gt;
 963 &lt;td&gt;Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen&lt;/td&gt;
 964 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 965
 966 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 21.&lt;/td&gt;
 967 &lt;td&gt;Steinar Andersen (1947), Nordstrand&lt;/td&gt;
 968 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 969
 970 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 22.&lt;/td&gt;
 971 &lt;td&gt;Anne Cathrine Berger (1972), Sagene&lt;/td&gt;
 972 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 973
 974 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 23.&lt;/td&gt;
 975 &lt;td&gt;Khalid Mahmood (1959), Østensjø&lt;/td&gt;
 976 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 977
 978 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 24.&lt;/td&gt;
 979 &lt;td&gt;Munir Jaber (1990), Alna&lt;/td&gt;
 980 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 981
 982 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 25.&lt;/td&gt;
 983 &lt;td&gt;Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner&lt;/td&gt;
 984 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 985
 986 &lt;/table&gt;
 987
 988 &lt;p&gt;Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 989 &lt;a href=&quot;http://piratpartiet.no/&quot;&gt;Piratpartiet&lt;/a&gt;.  Hvis de kan bidra
 990 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 991 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 992 hatt så langt.&lt;/p&gt;
 993
 994 </description>
 995         </item>
 996
 997         <item>
 998                 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</title>
 999                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</link>
1000                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</guid>
1001                 <pubDate>Mon, 3 Jun 2013 14:00:00 +0200</pubDate>
1002                 <description>&lt;p&gt;Jeg jobber til daglig ved &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet
1003 i Oslo&lt;/a&gt;, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
1004 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
1005 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
1006 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
1007 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
1008 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
1009 protester og &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/&quot;&gt;en
1010 underskriftskampanje&lt;/a&gt;, initiert av Diana Santos, der så langt 253
1011 personer har signert.  Prosjektet
1012 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/&quot;&gt;NIKE (Ny integrert
1013 kalender/e-post)&lt;/a&gt; ble initiert for å se på mulige løsninger med
1014 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
1015 prosjektet
1016 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/&quot;&gt;NIKE-implementasjon&lt;/a&gt;
1017 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
1018
1019 &lt;p&gt;For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
1020 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:&lt;/p&gt;
1021
1022 &lt;p&gt;Tid: &lt;strong&gt;Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00&lt;/strong&gt;
1023 &lt;br&gt;Sted: &lt;strong&gt;9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1024
1025 &lt;p&gt; Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
1026 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
1027 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
1028 tjent med å selv
1029 &lt;a href=&quot;http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml&quot;&gt;beholde
1030 kontrollen over egen infrastruktur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1031
1032 &lt;p&gt;Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
1033 fått med meg:&lt;/p&gt;
1034
1035 &lt;ul&gt;
1036
1037 &lt;li&gt;2013-05-29
1038   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
1039   nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1040
1041 &lt;li&gt;2013-05-23
1042   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
1043   innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1044
1045
1046 &lt;li&gt;2013-05-22
1047   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
1048   vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1049
1050
1051 &lt;li&gt;2013-05-15
1052   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
1053   må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1054
1055 &lt;/ul&gt;
1056
1057
1058 </description>
1059         </item>
1060
1061         <item>
1062                 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
1063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
1064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
1065                 <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
1066                 <description>&lt;p&gt;En ting
1067 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt; har
1068 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
1069 &lt;a href=&quot;http://linuxstopmotion.org/&quot;&gt;stillbildeanimasjonssystemet
1070 Stopmotion&lt;/a&gt; resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
1071 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
1072 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt; testet hva en
1073 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
1074 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
1075 om et intervju.&lt;/p&gt;
1076
1077 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1078
1079 &lt;p&gt;Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
1080 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
1081 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
1082 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
1083 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
1084 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
1085 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
1086 av store systemer.&lt;/p&gt;
1087
1088 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1089
1090 &lt;p&gt;Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
1091 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
1092 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
1093 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
1094 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
1095 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org&quot;&gt;Raspberry PI&lt;/a&gt;.  Altså en
1096 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
1097 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
1098 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
1099 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
1100 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
1101 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
1102 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
1103 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
1104 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
1105 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
1106 &lt;a href=&quot;http://www.raspbian.org/&quot;&gt;Raspian&lt;/a&gt;. Dette er et
1107 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
1108 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
1109 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
1110 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
1111 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
1112 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
1113 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1114 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1115 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1116 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1117 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1118 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1119 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1120
1121 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1122 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1123 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1124 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1125 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.&lt;/p&gt;
1126
1127 &lt;p&gt;Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1128 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1129 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1130 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1131 &lt;a href=&quot;http://www.berryterminal.com/&quot;&gt;BerryTerminal&lt;/a&gt; for å få til
1132 dette.&lt;/p&gt;
1133
1134 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1135
1136 &lt;p&gt;Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1137 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1138 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1139 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1140 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1141 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1142 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1143 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1144 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1145 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.&lt;/p&gt;
1146
1147 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1148
1149 &lt;p&gt;Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1150 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1151 like stor grad som for eksempel
1152 &lt;a href=&quot;http://www.ubuntu.com&quot;&gt;Ubuntu&lt;/a&gt; sine sider.  Deres side
1153 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1154 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1155 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1156 Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
1157
1158 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1159
1160 &lt;p&gt;Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1161 sentersystemet &lt;a href=&quot;http://xbmc.org/&quot;&gt;XBMC&lt;/a&gt;. Det enorme
1162 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1163 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1164 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1165 scripts.&lt;/p&gt;
1166
1167 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1168 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1169
1170 &lt;p&gt;Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1171 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1172 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1173 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1174 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1175 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1176 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1177 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1178 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1179 betraktelig.&lt;/p&gt;
1180 </description>
1181         </item>
1182
1183         <item>
1184                 <title>Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</title>
1185                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</link>
1186                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</guid>
1187                 <pubDate>Fri, 10 May 2013 18:30:00 +0200</pubDate>
1188                 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer ble jeg
1189 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;gledelig
1190 overrasket&lt;/a&gt; over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1191 bruk av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Oppslaget
1192 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1193 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1194 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1195 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1196 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1197 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf&quot;&gt;lagt
1198 ut notatet&lt;/a&gt; samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1199 der jeg fant notatet som
1200 &lt;a href=&quot;https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&amp;arkivsakid=2013001023&amp;scripturi=/innsyn.aspx&amp;skin=infolink&amp;Mid1=301&amp;&quot;&gt;sak
1201 2013/1023&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1202
1203 &lt;p&gt;Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1204 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1205 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1206 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1207 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)&lt;/p&gt;
1208 </description>
1209         </item>
1210
1211         <item>
1212                 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
1213                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
1214                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
1215                 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
1216                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1217 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1218 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
1219 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
1220 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
1221
1222 &lt;blockquote&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1225
1226 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1227
1228 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1229
1230 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
1231
1232 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1233 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1234 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1235 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
1236
1237 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1238 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1239 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1240 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1241 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1242 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1243 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1244 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1245 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1246 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1247 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1248 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1249 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1250 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
1251
1252 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1253 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1254 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
1255
1256 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1257
1258 &lt;ul&gt;
1259 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
1260 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
1261 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
1262 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
1263 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
1264 &lt;/ul&gt;
1265
1266 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1267
1268 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1269 av tannlege.&lt;/p&gt;
1270
1271 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1272 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
1273
1274 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1275 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
1276 kriterium.&lt;/p&gt;
1277
1278 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1279 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1280
1281 &lt;ul&gt;
1282 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
1283 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
1284 &lt;/ul&gt;
1285
1286 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
1287
1288 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1289 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1290
1291 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
1292
1293 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1294
1295 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1296 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1297 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1298 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1299 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
1300
1301 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1304
1305 &lt;ul&gt;
1306
1307 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
1308 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1309 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1310
1311 &lt;li&gt;Kartdata,
1312 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
1313 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
1314
1315 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
1316 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1317 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1318
1319 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
1320 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
1321
1322 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
1323 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1324
1325 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
1326 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1327
1328 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1329 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1330 &lt;/ul&gt;
1331
1332 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1333
1334 &lt;ul&gt;
1335 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
1336 &lt;/ul&gt;
1337
1338 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1339 &lt;ul&gt;
1340 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
1341 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
1342 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
1343 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
1344 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1345 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
1346 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1347 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
1348 &lt;/ul&gt;
1349
1350 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1351 &lt;ul&gt;
1352 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
1353 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
1354 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
1355 &lt;/ul&gt;
1356
1357 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1358
1359 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
1360
1361 &lt;/blockquote&gt;
1362
1363 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1364 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
1365 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1366 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1367 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1368 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
1369 </description>
1370         </item>
1371
1372         <item>
1373                 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</title>
1374                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</link>
1375                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</guid>
1376                 <pubDate>Mon, 22 Apr 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
1377                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://bitcoin.org/&quot;&gt;Bitcoin&lt;/a&gt; er mye i mediene for
1378 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1379 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=bitcoin&quot;&gt;artikler som omtaler
1380 temaet&lt;/a&gt;, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1381 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1382 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1383 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052&quot;&gt;fått
1384 svar for noen dager siden&lt;/a&gt;.  Jeg bet meg spesielt merke til
1385 følgende formulering fra finansministeren:&lt;/p&gt;
1386
1387 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1388 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1389 at transaksjonene er anonyme.»
1390 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1391
1392 &lt;p&gt;At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1393 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1394 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1395 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1396 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1397 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1398 &lt;a href=&quot;http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241&quot;&gt;via Sikkerhetsbloggen
1399 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet&lt;/a&gt; uttalt følgende:&lt;/p&gt;
1400
1401 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1402 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1403 &lt;a href=&quot;http://arxiv.org/abs/1107.4524&quot;&gt;&lt;em&gt;ikke&lt;/em&gt; er anonymt&lt;/a&gt;,
1404 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1405 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1406
1407 &lt;p&gt;Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1408 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1409 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1410 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1411 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1412 adressen
1413 &lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;.
1414 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1415 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1416 lyset.&lt;/p&gt;
1417
1418 &lt;p&gt;Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1419 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1420 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1421 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1422 planer om en slik minibank (fra
1423 &lt;a href=&quot;http://www.bitcoinatm.com/&quot;&gt;BitcoinATM&lt;/a&gt;), men jeg finner
1424 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.&lt;/p&gt;
1425
1426 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1427 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1428 adresse
1429 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
1430 </description>
1431         </item>
1432
1433         <item>
1434                 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
1435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1437                 <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
1438                 <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
1439 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
1440 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
1441 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1442 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1443 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1444 internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;
1445
1446 &lt;ul&gt;
1447
1448 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1449
1450 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1451
1452 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1453
1454 &lt;/ul&gt;
1455
1456 &lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1457 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1458 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1459 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1460 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1461 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1462 fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;
1463
1464 &lt;ul&gt;
1465
1466 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1467
1468 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1469
1470 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1471
1472 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1473
1474 &lt;/ul&gt;
1475
1476 &lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1477 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1478 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1479 fra katalogen.&lt;/p&gt;
1480 </description>
1481         </item>
1482
1483         <item>
1484                 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
1485                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
1486                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
1487                 <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
1488                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake gikk nyheten om
1489 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia&quot;&gt;Sandy
1490 Island&lt;/a&gt;, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1491 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1492 eksempel at
1493 «&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/&quot;&gt;denne
1494 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten&lt;/a&gt;».  Noe senere begynte
1495 jeg å lese
1496 &lt;a href=&quot;http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken&quot;&gt;historier
1497 om Ruffen&lt;/a&gt; til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1498 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:&lt;/p&gt;
1499
1500 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1501 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1502 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1503 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1504 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1505
1506 &lt;p&gt;Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1507 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1508 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1509 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1510 dermed ikke ser øya. :)&lt;/p&gt;
1511
1512 &lt;p&gt;I følge
1513 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/&quot;&gt;en
1514 senere artikkel i Dagbladet&lt;/a&gt; hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1515 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1516 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1517 historien hvilken ukedag de var innom.&lt;/p&gt;
1518
1519 &lt;p&gt;Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1520 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1521 ut novellen &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/kodemus/&quot;&gt;Kodémus&lt;/a&gt; med
1522 Creative Commons-lisens.&lt;/p&gt;
1523 </description>
1524         </item>
1525
1526         <item>
1527                 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
1528                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
1529                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
1530                 <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
1531                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1532 novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;.  I dag ble
1533 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1534 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;
1535
1536 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1537
1538 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1539
1540 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1541 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1542
1543 &lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1544 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1545 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1546 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1547 samme år.&lt;/p&gt;
1548
1549 &lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1550 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1551 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1552 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;
1553
1554 &lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
1555 leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1556 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1557 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1558 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1559 liker...&quot;&lt;/p&gt;
1560
1561 &lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1562 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1563 tankekors.&lt;/p&gt;
1564
1565 &lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1566 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1567 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;
1568
1569 &lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1570 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1571 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1572 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1573 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1574 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1575 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1576 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1577 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1578 lovlig vis.&lt;/p&gt;
1579
1580 &lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1581 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1582 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1583 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1584 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1585 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1586 til dette.&lt;/p&gt;
1587
1588 &lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1589 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1590 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1591 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1592 individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;
1593
1594 &lt;p&gt;Du finner novellen her:
1595 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1596
1597 &lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1598 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1599 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1600 bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;
1601
1602 &lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;
1603
1604 &lt;p&gt;Thomas Gramstad
1605 &lt;br&gt;thomas@efn.no
1606 &lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;
1607
1608 &lt;hr&gt;
1609
1610 &lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1611 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1612 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1613 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1614 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1615
1616 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1617
1618 &lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1619 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1620 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1621 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1622 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1623 kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
1624 </description>
1625         </item>
1626
1627         <item>
1628                 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
1629                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
1630                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
1631                 <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
1632                 <description>&lt;p&gt;I
1633 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
1634 høring&lt;/a&gt; om
1635 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
1636 for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
1637 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1638 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1639 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1640 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1641 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1642 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1643 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1644 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1645 dokument
1646 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
1647 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1648 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
1649
1650 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1651 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1652 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1653 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1654 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1655
1656 &lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1657 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1658 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1659 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1660 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1661 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1662 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1663 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1664 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1665 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1666 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
1667 fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
1668 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1669 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1670 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1671 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1672 Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
1673
1674 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1675 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1676 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1677 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1678 Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
1679
1680 &lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1681 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1682 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1683 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1684 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1685 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1686 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1687 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1688 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;,
1689 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
1690 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
1691 </description>
1692         </item>
1693
1694         <item>
1695                 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
1696                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
1697                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
1698                 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
1699                 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1700 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
1701 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
1702 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1703 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1704 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1705 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
1706 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1707 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1708 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
1709 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1710
1711 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1712 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
1713
1714 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1715 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1716 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1717 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1718 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1719 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1720 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1721 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1722 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
1723
1724 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1725 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1726 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1727 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1728 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1729 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1730 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1731 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1732 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1733 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
1734 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1735 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
1736 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1737 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1738 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
1739
1740 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1741 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1742 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1743 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1744 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1745 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1746 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1747 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1748 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1749 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1750 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1751 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1752 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1753 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1754 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1755 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1756 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1757 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1758 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
1759
1760 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1761 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1762 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1763 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
1764
1765 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1766 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1767 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1768 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
1769
1770 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1771 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1772 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1773 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1774 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
1775 og
1776 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
1777 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1778 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
1779
1780 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1781 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1782 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
1783
1784 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1785 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1786 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1787 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1788 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1789 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1790 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
1791
1792 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1793 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1794 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1795 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1796 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1797 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1798 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1799 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1800 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1801 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1802 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1803 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
1804
1805 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1806 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1807 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1808 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
1809
1810 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1811 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1812 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
1813
1814 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1815 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1816 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1817 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1818 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1819 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1820 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
1821
1822 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1823 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1824 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
1825
1826 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1827 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1828 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1829 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1830 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1831 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
1832
1833 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1834 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1835 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
1836
1837 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1838
1839 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1840 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
1841 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1842
1843 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1844 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1845 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1846 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1847 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1848 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1849 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1850 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
1851
1852 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
1853 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1854 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1855 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
1856 </description>
1857         </item>
1858
1859         <item>
1860                 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</title>
1861                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</link>
1862                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</guid>
1863                 <pubDate>Sun, 10 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
1864                 <description>&lt;p&gt;Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1865 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1866 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1867 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1868 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1869 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1870 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1871
1872 &lt;ul&gt;
1873
1874   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1293&quot;&gt;Bruk av narkohund i
1875     klasserom – fra vondt til verre&lt;/a&gt; (2013-03-09)&lt;/li&gt;
1876
1877   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1018&quot;&gt;Ulovlig og
1878     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom&lt;/a&gt;
1879     (2012-03-12)&lt;/li&gt;
1880
1881 &lt;/ul&gt;
1882
1883 &lt;p&gt;Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1884 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1885 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1886 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1887 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1888 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1889 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1890 over mange år i Norge.  &lt;/p&gt;
1891 </description>
1892         </item>
1893
1894         <item>
1895                 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
1896                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
1897                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
1898                 <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
1899                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1900 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1901 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
1902 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1903 epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;
1904
1905 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1906
1907 &lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1908 &lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;.  Uno IT er eit lite firma som
1909 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1910 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1911 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1912 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1913 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1914 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1915 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1916 &lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
1917 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1918 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1919 driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;
1920
1921 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1922
1923 &lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1924 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1925 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1926 interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;
1927
1928 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1929
1930 &lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1931 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1932 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1933 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1934 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1935 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1936 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1937 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;
1938
1939 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1940
1941 &lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1942 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1943 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1944 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1945 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1946 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1947 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;
1948
1949 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1950
1951 &lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1952 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1953 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;
1954
1955 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1956 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1957
1958 &lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1959 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1960 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1961 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1962 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1963 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1964 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1965 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1966 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1967 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1968 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1969 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1970 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1971 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1972 mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;
1973
1974 &lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1975 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1976 men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;
1977 </description>
1978         </item>
1979
1980         <item>
1981                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
1982                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
1983                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
1984                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
1985                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
1986 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
1987 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
1988 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
1989 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
1990 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1991 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
1992 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
1993 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1994
1995 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1996 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1997 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1998 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1999 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2000 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2001 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2002 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2003 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2004 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2005 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2006 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2007 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2008 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2009 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2010 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2011 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2012 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2013 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2014 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2015 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2016 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2017 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2018 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2019 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2020 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2021 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2022 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2023 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2024 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2025 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2026 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2027 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2028 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2029 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2030 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2031 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2032 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2033 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2034 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2035 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2036 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2037 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2038 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2039 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2040 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2041 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2042 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2043 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2044 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2045 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2046 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2047 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2048 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2049 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2050 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2051 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2052 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2053 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2054 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2055
2056 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
2057 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
2058 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
2059
2060 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2061 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2062 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2063 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2064 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2065 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2066 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2067 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2068
2069 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2070 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
2071 </description>
2072         </item>
2073
2074         <item>
2075                 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
2076                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
2077                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
2078                 <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
2079                 <description>&lt;p&gt;Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2080 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2081 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2082 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2083 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
2084
2085 &lt;p&gt;Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2086 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2087 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; den (så vidt jeg
2088 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2089 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;innføringen
2090 av datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2091 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2092 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.&lt;/p&gt;
2093
2094 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2095 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
2096 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
2097 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
2098 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2099 </description>
2100         </item>
2101
2102         <item>
2103                 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
2104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
2105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
2106                 <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
2107                 <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2108 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
2109 tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2110 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2111 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2112 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2113 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2114 befolkningen.&lt;/p&gt;
2115
2116 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
2117 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2118 &lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
2119 og
2120 &lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
2121 gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2122 stoppe loven ble
2123 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
2124 2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
2125 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
2126 Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
2127
2128 &lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2129 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2130 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2131 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2132 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2133 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2134 tredje votering.&lt;/p&gt;
2135
2136 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2137 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
2138 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
2139 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
2140 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2141
2142 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
2143 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2144 voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
2145 </description>
2146         </item>
2147
2148         <item>
2149                 <title>Lenker for 2013-01-01</title>
2150                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
2151                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
2152                 <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
2153                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2154 siste måneden.&lt;/p&gt;
2155
2156 &lt;ul&gt;
2157
2158 &lt;li&gt;2012-12-07
2159   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
2160   FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
2161   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2162   Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;
2163
2164 &lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2165   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2166   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2167   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2168   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2169   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2170   håper protestene brer om seg.
2171
2172   &lt;ul&gt;
2173
2174   &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
2175     blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2176
2177   &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
2178     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2179
2180   &lt;li&gt;2012-12-07
2181     &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
2182     alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
2183     holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;
2184
2185   &lt;li&gt;2012-12-08
2186     &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
2187       Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;
2188
2189   &lt;/ul&gt;
2190
2191 &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;
2192
2193 &lt;li&gt;2012-12-11
2194   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;
2195
2196 &lt;li&gt;2012-12-21
2197   &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
2198   Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2199   prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;
2200
2201 &lt;li&gt;2012-05-03
2202   &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
2203   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
2204   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2205   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2206   ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
2207
2208 &lt;li&gt;2012-12-14
2209   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
2210   smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;
2211
2212 &lt;li&gt;2012-12-18
2213   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
2214   krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;
2215
2216
2217 &lt;li&gt;2012-12-17
2218   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
2219   Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2220
2221 &lt;li&gt;2011-01-12
2222   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
2223   uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2224   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;
2225
2226
2227 &lt;li&gt;2012-12-19
2228   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
2229   er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2230
2231 &lt;li&gt;2012-12-25
2232   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
2233   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
2234   Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;
2235
2236 &lt;li&gt;2009-05-04
2237   &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
2238   2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2239   Olav Torvund.&lt;/li&gt;
2240
2241 &lt;/ul&gt;
2242
2243 &lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
2244 </description>
2245         </item>
2246
2247         <item>
2248                 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
2249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
2250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
2251                 <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
2252                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2253 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
2254 er referert på følgende:&lt;/p&gt;
2255
2256 &lt;blockquote&gt;
2257 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2258 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2259 &lt;/blockquote&gt;
2260
2261 &lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2262 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2263 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2264 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
2265 til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2266
2267 &lt;blockquote&gt;
2268 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2269
2270 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2271 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
2272 programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2273
2274 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2275 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2276 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2277 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2278 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2279 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2280 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2281 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2282 enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2283 &lt;/table&gt;
2284 &lt;/blockquote&gt;
2285
2286 &lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2287 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2288 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
2289 href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
2290 fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2291 skriver han følgende:&lt;/p&gt;
2292
2293 &lt;blockquote&gt;
2294 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2295 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2296 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2297 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2298 &lt;/blockquote&gt;
2299
2300 &lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2301 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2302 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2303 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2304 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2305 partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;
2306
2307 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2308 anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
2309 Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2310 med å
2311 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
2312 boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2313 korrekturlesing.&lt;/p&gt;
2314
2315 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
2316 &lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
2317 til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2318 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;
2319
2320 &lt;blockquote&gt;
2321 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2322 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2323 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2324 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2325 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2326 imot enhver reform.
2327 &lt;/blockquote&gt;
2328
2329 &lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
2330 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2331 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2332 publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
2333 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2334 misforståelse.&lt;/p&gt;
2335 </description>
2336         </item>
2337
2338         <item>
2339                 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
2340                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
2341                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
2342                 <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
2343                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2344 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
2345 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2346 (av 429 kommuner).  Siden
2347 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
2348 oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2349 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2350 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2351 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2352 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2353 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2354 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2355 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2356 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2357 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2358 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2359 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
2360
2361 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2362 brukere av FiksGataMi?  Se
2363 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
2364 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
2365
2366 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2367 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2368 </description>
2369         </item>
2370
2371         <item>
2372                 <title>Lenker for 2012-11-28</title>
2373                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
2374                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
2375                 <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
2376                 <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2377 jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;
2378
2379 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
2380
2381 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
2382 Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
2383 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2384 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;
2385
2386 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
2387 is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
2388 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2389 &quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;
2390
2391 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
2392 vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2393 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2394 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;
2395
2396 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
2397 Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
2398 &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
2399 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2400
2401 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
2402 100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
2403 har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;
2404
2405 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
2406 Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2407 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2408 kvalitet.&lt;/li&gt;
2409
2410 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
2411 vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
2412 selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;
2413
2414 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
2415 </description>
2416         </item>
2417
2418         <item>
2419                 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
2420                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
2421                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
2422                 <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
2423                 <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2424 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
2425 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
2426 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2427 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2428 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2429 artikkelen at&lt;/p&gt;
2430
2431 &lt;blockquote&gt;
2432 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2433 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2434 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2435 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2436 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2437 &lt;/blockquote&gt;
2438
2439 &lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2440 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2441 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2442 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2443 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2444 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2445 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2446 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2447 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2448 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2449 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2450 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2451 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2452 (noe de kanskje angret på
2453 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
2454 mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
2455 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2456 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2457 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2458 mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
2459
2460 &lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2461 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2462 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2463 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
2464
2465 &lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2466 problemstillingen i sin bok
2467 &lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
2468 kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
2469 &lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
2470 på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2471 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2472 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2473 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2474 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2475 mange år nå.&lt;/p&gt;
2476 </description>
2477         </item>
2478
2479         <item>
2480                 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
2481                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
2482                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
2483                 <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
2484                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2485 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
2486 om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
2487 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2488 beskjed om at min henvendelse har fått
2489 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
2490 12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2491 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
2492
2493 &lt;blockquote&gt;
2494 &lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2495 &lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
2496 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2497 &lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
2498
2499 &lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
2500
2501 &lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2502 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2503 reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
2504
2505 &lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2506 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2507 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2508 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2509 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2510 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
2511
2512 &lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2513 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2514 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2515 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2516 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2517 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2518 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2519 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
2520
2521 &lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2522 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2523 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2524 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2525 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2526 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2527 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2528 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2529 bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
2530
2531 &lt;p&gt;Mvh
2532 &lt;br&gt;Stig Hornnes
2533 &lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
2534 &lt;/blockquote&gt;
2535
2536 &lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2537 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2538 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2539 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2540 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2541 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2542 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2543 steg.&lt;/p&gt;
2544
2545 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2546 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2547 nøkkel-kryptering, eller
2548 &lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
2549 kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
2550 &lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
2551 matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2552
2553 &lt;blockquote&gt;
2554 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2555 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2556 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2557 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2558 &lt;/blockquote&gt;
2559
2560 &lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2561 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2562 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2563 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2564 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2565 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2566 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2567 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2568 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2569 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
2570 </description>
2571         </item>
2572
2573         <item>
2574                 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
2575                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
2576                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
2577                 <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
2578                 <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
2579 &lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
2580 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2581 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2582 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2583 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
2584 jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2585 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2586 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
2587
2588 &lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
2589 &lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
2590 banker som ikke krever BankID, se
2591 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
2592 liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2593 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2594 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2595 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2596 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2597 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2598 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2599 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2600 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
2601
2602 &lt;p&gt;Når en i tillegg fra
2603 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
2604 i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2605 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2606 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2607 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2608 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2609 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2610 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
2611
2612 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2613 &lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2614 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
2615 &lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
2616 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
2617
2618 &lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2619 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2620 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2621 pressemelding[2].&lt;/p&gt;
2622
2623 &lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
2624 &lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
2625
2626 &lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2627 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2628 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2629 innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
2630
2631 &lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2632 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2633 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2634 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2635 informasjon om meg.&lt;/p&gt;
2636
2637 &lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2638 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2639 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2640 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2641 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2642 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
2643
2644 &lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
2645
2646 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2647 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2648 det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
2649 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2650 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
2651
2652 &lt;p&gt;--
2653 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2654 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2655 &lt;/blockquote&gt;
2656
2657 &lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2658 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
2659
2660 &lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2661 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2662 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2663 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2664 på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
2665 </description>
2666         </item>
2667
2668         <item>
2669                 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
2670                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
2671                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
2672                 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
2673                 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
2674 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
2675 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2676 fingeravtrykksløsningen de lager:
2677
2678 &lt;blockquote&gt;
2679 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2680 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2681 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2682 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2683 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2684 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2685 &lt;/blockquote&gt;
2686
2687 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2688 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2689 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2690 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2691 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2692 som har testet, f.eks.
2693 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
2694 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2695 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2696 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2697 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2698 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
2699 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
2700 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
2701 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
2702 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2703 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2704 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2705 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
2706
2707 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2708 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2709 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
2710 </description>
2711         </item>
2712
2713         <item>
2714                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
2715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
2716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
2717                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
2718                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2719
2720 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2721 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
2722 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
2723 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2724 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2725 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2726 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2727 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2728 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2729 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2730 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2731 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2732 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2733 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2734 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
2735
2736 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2737 brukere av FiksGataMi?  Se
2738 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
2739 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
2740
2741 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2742 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2743 </description>
2744         </item>
2745
2746         <item>
2747                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
2748                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
2749                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
2750                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
2751                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
2752 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
2753 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
2754 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
2755 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2756 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2757 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2758 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2759 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2760 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2761 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2762 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2763 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2764 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2765 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2766 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2767 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2768 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2769 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2770 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2771 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
2772
2773 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2774 til Frikanalen.  Mens det i
2775 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
2776 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
2777
2778 &lt;blockquote&gt;
2779
2780 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2781 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2782 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2783 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2784 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2785 i forbindelse med valg.
2786
2787 &lt;/blockquote&gt;
2788
2789 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
2790 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
2791 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2792
2793 &lt;blockquote&gt;
2794
2795 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
2796 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
2797
2798 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2799 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2800 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2801 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
2802
2803 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2804 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2805 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2806 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
2807
2808 &lt;/blockquote&gt;
2809
2810 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2811 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2812 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2813 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
2814
2815 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2816 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2817 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
2818 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2819 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
2820
2821 &lt;blockquote&gt;
2822
2823 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2824 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2825 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2826 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2827 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2828 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2829 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2830 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2831 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2832 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2833 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2834 &lt;/blockquote&gt;
2835
2836 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2837 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
2838 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
2839 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
2840 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
2841 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
2842 </description>
2843         </item>
2844
2845         <item>
2846                 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
2847                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
2848                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
2849                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
2850                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2851
2852 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2853 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 57 kommuner
2854 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
2855 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
2856 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
2857 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
2858 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
2859 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
2860 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
2861 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
2862 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
2863 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
2864 liste og kart er tilgjengelig fra
2865 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
2866 wiki&lt;/a&gt;.
2867
2868 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
2869 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
2870 </description>
2871         </item>
2872
2873         <item>
2874                 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
2875                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
2876                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
2877                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2878                 <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
2879 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
2880 avsnitt nummer to i
2881 «&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
2882 for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
2883 Avsnittet lyder slik:
2884
2885 &lt;blockquote&gt;
2886
2887 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
2888 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
2889 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
2890 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
2891 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
2892 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
2893 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
2894 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
2895 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
2896 skal håndteres og vil avgjøres.»
2897
2898 &lt;/blockquote&gt;
2899
2900 &lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
2901 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
2902 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
2903 Norge).&lt;/p&gt;
2904
2905 &lt;blockquote&gt;
2906 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
2907 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
2908 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
2909 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
2910 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
2911 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
2912 &lt;/blockquote&gt;
2913
2914 &lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
2915 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
2916 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
2917 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
2918 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
2919 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
2920 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
2921 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
2922 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
2923 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
2924 sine kunder.&lt;/p&gt;
2925
2926 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
2927 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
2928 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
2929 &lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
2930 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
2931 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
2932 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
2933 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
2934 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
2935 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
2936 dette.&lt;/p&gt;
2937 </description>
2938         </item>
2939
2940         <item>
2941                 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
2942                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
2943                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
2944                 <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
2945                 <description>&lt;p&gt;NRKs program
2946 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
2947 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
2948 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
2949 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
2950 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
2951 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
2952 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;
2953
2954 &lt;ul&gt;
2955
2956 &lt;li&gt;
2957 2012-10-25
2958 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no
2959
2960 &lt;li&gt;2012-10-18
2961 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
2962
2963 &lt;li&gt;2012-10-16
2964 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
2965 og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
2966
2967 &lt;li&gt;2012-10-15
2968 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
2969 mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
2970
2971 &lt;li&gt;2012-10-14
2972 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
2973
2974 &lt;li&gt;2012-10-12
2975 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
2976 gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
2977
2978 &lt;li&gt;2012-10-12
2979 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
2980 vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
2981
2982 &lt;li&gt;2012-10-12
2983 &lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
2984 mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;
2985
2986 &lt;li&gt;2012-10-12
2987 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
2988 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
2989 skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
2990
2991 &lt;li&gt;2012-10-12
2992 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
2993
2994 &lt;li&gt;2012-10-09
2995 &lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
2996 trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;
2997
2998 &lt;li&gt;2012-10-09
2999 &lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
3000 og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;
3001
3002 &lt;li&gt;2012-10-06
3003 &lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
3004 NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;
3005
3006 &lt;li&gt;2012-10-05
3007 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
3008 nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
3009
3010 &lt;li&gt;2012-10-05
3011 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
3012 eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
3013
3014 &lt;li&gt;2012-10-04
3015 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
3016 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
3017
3018 &lt;li&gt;2012-10-04
3019 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
3020 harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
3021
3022 &lt;li&gt;2012-10-03
3023 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
3024 Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
3025
3026 &lt;li&gt;2012-10-01
3027 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
3028 skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3029
3030 &lt;li&gt;2012-09-29
3031 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
3032 skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
3033
3034 &lt;li&gt;2012-09-27
3035 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
3036
3037 &lt;li&gt;2012-09-27
3038 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
3039 med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3040
3041 &lt;li&gt;2012-09-27
3042 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
3043 Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
3044
3045 &lt;li&gt;2012-09-26
3046 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
3047 «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
3048
3049 &lt;li&gt;2012-09-24
3050 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
3051 Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
3052
3053 &lt;li&gt;2012-09-24
3054 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
3055 er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3056
3057 &lt;li&gt;2012-09-24
3058 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
3059 ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3060
3061 &lt;li&gt;2012-09-22
3062 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
3063 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
3064
3065 &lt;li&gt;2012-09-22
3066 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
3067 Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
3068
3069 &lt;li&gt;2012-09-21
3070 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
3071
3072 &lt;li&gt;2012-09-17
3073 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
3074 som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3075
3076 &lt;li&gt;2012-09-11
3077 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
3078 på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
3079
3080 &lt;li&gt;2012-09-06
3081 &lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;
3082
3083 &lt;li&gt;2012-09-03
3084 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
3085 blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
3086
3087 &lt;/ul&gt;
3088
3089 &lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3090 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3091 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;
3092
3093 &lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
3094 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
3095 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
3096 for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;
3097
3098 &lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3099 behandling.  Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
3100 harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;
3101
3102 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3103 etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
3104 </description>
3105         </item>
3106
3107         <item>
3108                 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
3109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
3110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
3111                 <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
3112                 <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3113 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
3114 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3115 til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;
3116
3117 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3118 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3119 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3120 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3121 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3122
3123 &lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3124 opplever dette?  I følge NRK måtte
3125 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
3126 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;.  Det har
3127 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3128 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3129 fortelle.&lt;/p&gt;
3130 </description>
3131         </item>
3132
3133         <item>
3134                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
3135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
3136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
3137                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
3138                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3139 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3140 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3141 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3142 referert i blant annet
3143 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
3144 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3145 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
3146
3147 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3148 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
3149 hos
3150 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
3151 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3152 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3153 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3154 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3155 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3156 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3157 har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
3158 forslaget selv...&lt;/p&gt;
3159
3160 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
3161 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
3162 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3163 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3164 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
3165 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3166 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3167 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3168 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3169 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
3170 ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
3171 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
3172 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
3173 systemet.&lt;/p&gt;
3174
3175 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3176 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3177 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3178 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3179 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3180 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3181 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3182 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3183 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3184 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3185 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3186 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3187 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3188 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3189 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3190 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3191 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
3192
3193 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3194 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3195 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3196 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3197 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
3198
3199 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3200 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
3201 </description>
3202         </item>
3203
3204         <item>
3205                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
3206                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
3207                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
3208                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
3209                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3210 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
3211 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3212 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3213 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
3214
3215 &lt;blockquote&gt;
3216 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
3217 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
3218
3219 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
3220
3221 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3222 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3223 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3224 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3225 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3226 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3227 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
3228
3229 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3230 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3231 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3232 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3233 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3234 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3235 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3236 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3237 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
3238
3239 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3240 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3241 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3242 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3243 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3244 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3245 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3246 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
3247
3248 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
3249 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3250 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
3251
3252 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
3253
3254 &lt;ul&gt;
3255
3256 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3257 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3258
3259 &lt;/ul&gt;
3260
3261 &lt;/blockquote&gt;
3262
3263 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3264 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
3265 </description>
3266         </item>
3267
3268         <item>
3269                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
3270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
3271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
3272                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
3273                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
3274 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3275 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3276 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3277 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3278 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
3279
3280 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3281 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3282 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3283 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3284 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3285 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3286 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3287 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
3288
3289 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3290 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
3291
3292 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3293 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
3294 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3295 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
3296 krav!&lt;/p&gt;
3297 </description>
3298         </item>
3299
3300         <item>
3301                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
3302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
3303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
3304                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
3305                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3306 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3307 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3308 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3309 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3310 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3311 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3312 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
3313 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3314 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3315 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3316 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3317 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
3318
3319 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3320 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3321 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3322 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3323 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3324 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3325 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
3326
3327 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3328 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3329 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3330 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3331 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
3332 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
3333
3334 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3335 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3336 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3337 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3338 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3339 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3340 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3341 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3342 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
3343
3344 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3345 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3346 kontanter.  Se
3347 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
3348 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
3349
3350 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3351 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3352 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3353 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
3354
3355 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3356 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3357 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3358 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3359 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
3360
3361 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
3362
3363 &lt;p&gt;--
3364 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3365 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3366 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3367
3368 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3369 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3370 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3371 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3372 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3373 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3374 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3375 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
3376
3377 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3378 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3379 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3380 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3381 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3382 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3383 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3384 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3385 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
3386
3387 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
3388
3389 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3390 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3391 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3392 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3393 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3394 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
3397
3398 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
3399
3400 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
3401 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
3402 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3403
3404 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3405 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
3406
3407 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3408 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3409 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3410 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3411 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3412 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
3413 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3414 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3415 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3416 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
3417
3418 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
3419 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
3420
3421 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3422 ferie. :)&lt;/p&gt;
3423
3424 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3425 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3426 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3427 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3428 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3429 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
3430 &lt;br&gt;&amp;gt;
3431 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
3432
3433 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3434 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3435 spurte om.&lt;/p&gt;
3436
3437 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3438 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3439 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3440 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3441 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
3442
3443 &lt;p&gt;--
3444 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3445 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3446 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3447
3448 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3449 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
3450
3451 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3452 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3453 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3454 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3455 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3456 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
3457 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3458 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
3459 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3460 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
3461
3462 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
3463
3464 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3465 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
3466
3467 &lt;ol&gt;
3468
3469 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3470     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3471     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
3472
3473 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3474     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3475     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
3476
3477 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3478     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3479     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
3480 &lt;/ol&gt;
3481
3482 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3483 purringen.&lt;/p&gt;
3484
3485 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3486 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3487 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3488 om.&lt;/p&gt;
3489
3490 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3491 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3492 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3493 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3494 ulempe.&lt;/p&gt;
3495
3496 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
3497
3498 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3499 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
3500
3501 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
3502
3503 &lt;p&gt;--
3504 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3505 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3506 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3507
3508 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3509 spurt om.&lt;/p&gt;
3510
3511 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3512 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3513 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
3514 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3515 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3516   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
3517
3518 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3519
3520 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
3521
3522 &lt;p&gt;Mvh
3523 &lt;br&gt;Ballangen kommune
3524 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
3525 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3526
3527 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3528 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3529 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
3530 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3531 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3532
3533 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3534
3535 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3536 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
3537
3538 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3539 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
3540 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3541
3542 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3543 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3544 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3545 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3546 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3547 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3548 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3549
3550 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3551 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3552 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3553 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3554 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3555 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3556 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3557 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3558 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3559         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
3560
3561 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3562
3563 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3564 Madeira.&lt;/p&gt;
3565
3566 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
3567
3568 &lt;ol&gt;
3569
3570 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
3571 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3572 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3573 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3574 imidlertid meget bra.
3575 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3576 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3577 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3578 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3579 forlanger å betale kontant).
3580
3581 &lt;/ol&gt;
3582
3583 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
3584
3585 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
3586 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
3587 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3588
3589 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3590 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3593 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3594 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3595 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3596 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3597 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
3598 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3599 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3600 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3601 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3602
3603 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
3604 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
3605 &lt;br&gt;&amp;gt;
3606 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3607 &lt;br&gt;&amp;gt;
3608 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
3609 &lt;br&gt;&amp;gt;
3610 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3611 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3612 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3613 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3614 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
3615
3616 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3617 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
3618
3619 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3620 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3621 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3622 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3623 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
3624
3625 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3626 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
3627
3628 &lt;p&gt;--
3629 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3630 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3631 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3632
3633 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3634 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3635 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3636 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3637 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3638 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3639 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
3640
3641 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3642 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3643 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3644 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3645 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3646
3647 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3648 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
3649
3650 &lt;blockquote&gt;
3651   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3652   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3653   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3654   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3655   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3656   z-strimler og lignende.
3657 &lt;/blockquote&gt;
3658
3659 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3660 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3661 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
3662
3663 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
3664
3665 &lt;p&gt;--
3666 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3667 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3668 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3669
3670 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3671 purring.&lt;/p&gt;
3672
3673 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3674
3675 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3676 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3677 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3678 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3679
3680 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3681 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3682 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3683 dokumentene?&lt;/p&gt;
3684
3685 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
3686
3687 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3688 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;--
3691 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3692 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
3693 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3694
3695 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3696 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
3697
3698 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3699 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3700 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
3701 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3702 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3703
3704 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3705
3706 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
3707
3708 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
3709
3710 &lt;p&gt;Mvh
3711 &lt;br&gt;Ballangen kommune
3712 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
3713 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3714
3715 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3716 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
3717
3718 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3719 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3720 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3721 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3722 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3723
3724 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
3725 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
3726 &lt;br&gt;&amp;gt;
3727 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
3728 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
3729
3730 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3731 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
3732
3733 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3734 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3735 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3736 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
3737
3738 &lt;p&gt;--
3739 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3740 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3741 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
3744 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
3745
3746 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3747 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
3748 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
3749 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3750 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3751 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
3752         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
3753
3754 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
3755
3756 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
3757
3758 &lt;p&gt;Mvh
3759 &lt;br&gt;H. Pedersen
3760 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
3761 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3762
3763 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
3764 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
3765 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
3766 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
3767 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
3768
3769 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3770 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
3771 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3772 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3773 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3774 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
3775
3776 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
3777
3778 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
3779
3780 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
3781 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
3782
3783 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3784 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
3785 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
3786 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
3787 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
3788
3789 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3790 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
3791 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
3792 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
3793
3794 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3795
3796 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
3797 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
3798 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3799
3800 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
3801 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
3802
3803 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3804 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
3805 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3806 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
3807 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
3808 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3809 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
3810
3811 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
3812 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
3813 &lt;br&gt;&amp;gt;
3814 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
3815 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
3816 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
3817 &lt;br&gt;&amp;gt;
3818 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
3819 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
3820 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
3821 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
3822 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
3823 &lt;br&gt;&amp;gt;
3824 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
3825 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
3826 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
3827 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
3828
3829 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
3830 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
3831 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
3832
3833 &lt;ul&gt;
3834
3835 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
3836    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
3837    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
3838    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
3839    skriftlig form.&lt;/p&gt;
3840
3841 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
3842    rutiner.&lt;/li&gt;
3843
3844 &lt;/ul&gt;
3845
3846 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
3847 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
3848 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
3849 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
3850 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
3851 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
3852 disse.&lt;/p&gt;
3853
3854 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
3855
3856 &lt;ul&gt;
3857
3858 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
3859    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
3860
3861 &lt;/ul&gt;
3862
3863 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
3864 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
3865 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
3866 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
3867 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
3868 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
3869 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
3870
3871 &lt;p&gt;--
3872 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3873 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3874 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3875
3876 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
3877 spurt om.&lt;/p&gt;
3878
3879 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3880 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
3881 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
3882 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
3883 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
3884
3885 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
3886 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3887
3888 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3889
3890 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
3891
3892 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
3893 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3894
3895 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
3896 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
3897 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
3898 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
3899 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
3900 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
3901 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
3902
3903 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3904 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
3905
3906 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
3907
3908 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
3909 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
3910
3911 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
3912 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
3913 betaling.&lt;/p&gt;
3914
3915 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
3916 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
3917
3918 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
3919 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
3920
3921 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
3922 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
3923 vedlegg)&lt;/p&gt;
3924
3925 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
3926 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
3927 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
3928
3929 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
3930
3931 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
3932
3933 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
3934
3935 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
3936 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
3937 &lt;hr&gt;
3938 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3939
3940 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
3941
3942 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
3943 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
3944 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
3945 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
3946 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
3947 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
3948 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
3949 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
3950 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
3951 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
3952 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
3953
3954 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
3955 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3956
3957 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3958
3959 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
3960 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
3961 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
3962 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
3963 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
3964 enhver tid innehar hvilke nøkler.
3965
3966 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3967
3968 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
3969 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
3970 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
3971 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
3972 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3973
3974 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
3975 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
3976 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
3977 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
3978 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
3979 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
3980 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
3981 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
3982 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
3983
3984 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
3985
3986 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
3987 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
3988 var fortsatt oppslått samme
3989 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
3990 som tidligere.&lt;/p&gt;
3991
3992 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3993 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
3994 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3995 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
3996 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
3997
3998 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
3999 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4000 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
4001
4002 &lt;ul&gt;
4003 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
4004 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
4005    legekontor&quot;
4006 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
4007 &lt;/ul&gt;
4008
4009 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4010 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4011 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4012 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4013 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4014 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
4015
4016 &lt;p&gt;--
4017 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4018 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4019 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4020
4021 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
4022
4023 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4024 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4025 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
4026 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4027 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
4028
4029 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
4030
4031 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
4032 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
4033
4034 Mvh
4035 Ballangen kommune
4036 H: Pedersen
4037 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4038
4039 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4040 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4041 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4042 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4043 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4044 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4045 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4046 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
4047
4048 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4049 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4050 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4051 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4052 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4053 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4054 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4055 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4056 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4057 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4058 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4059
4060 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4061 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
4062
4063 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4064 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4065 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
4066
4067 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4068 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
4069 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
4070 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4071 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4072 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4073 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4074 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4075 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
4076
4077 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4078 sier følgende:&lt;/p&gt;
4079 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4080   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
4081
4082   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4083   kommunen.&lt;/p&gt;
4084
4085   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4086   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
4087
4088   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
4089 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4090
4091 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4092 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4093 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4094 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4095 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4096 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
4097
4098 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4099 kommunen:&lt;/p&gt;
4100
4101 &lt;ul&gt;
4102
4103 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4104     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
4105
4106 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4107     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4108     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4109     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
4110
4111 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4112     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4113     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4114     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
4115
4116 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4117 regi?&lt;/li&gt;
4118
4119 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4120     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4121     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
4122     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
4123
4124 &lt;/ul&gt;
4125
4126 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
4127
4128 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4129   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4130   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4131   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
4132
4133 &lt;p&gt;--
4134 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4135 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4136 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4137
4138 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4139 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
4140
4141 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4142 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4143 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4144 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4145 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4146 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4147 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4148 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4149 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4150 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4151 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4152
4153 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
4154 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
4155
4156 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4157 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4158
4159 &lt;p&gt;--
4160 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4161 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4162 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4163
4164 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4165 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
4166
4167 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4168 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4169 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
4170 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4171 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4172         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4173
4174 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
4175
4176 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4177 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4178 kan.&lt;/p&gt;
4179
4180 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4181 fra oss.&lt;/p&gt;
4182
4183 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
4184 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
4185 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4186
4187 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4188 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
4189
4190 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4191 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4192 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4193 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
4194 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4195 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
4196 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4197 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4198 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4199 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4200 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4201         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4202
4203 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
4204 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
4205 &lt;br&gt;&amp;gt;
4206 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4207 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4208 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
4209 &lt;br&gt;&amp;gt;
4210 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4211 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
4212 &lt;br&gt;&amp;gt;
4213 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
4214 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
4215
4216 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4217 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
4218
4219 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
4220 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
4221
4222 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4223 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
4224
4225 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4226 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4227 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4228 postjournal.&lt;/p&gt;
4229
4230 &lt;p&gt;--
4231 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4232 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4233 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4234
4235
4236 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
4237
4238 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4239 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4240 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4241 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4242 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4243 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
4244 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4245 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4246 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4247 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
4248 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
4249 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4250         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
4251
4252 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4253 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
4254 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
4255 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4256 opp.&lt;/p&gt;
4257 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
4258
4259 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
4260
4261 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
4262 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
4263 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4264
4265 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4266 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
4267 </description>
4268         </item>
4269
4270         <item>
4271                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
4272                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
4273                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
4274                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
4275                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4276 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
4277 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4278 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4279 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
4280
4281 &lt;p&gt;Alle kan delta.
4282 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
4283 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
4284 </description>
4285         </item>
4286
4287         <item>
4288                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
4289                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
4290                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
4291                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
4292                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
4293 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
4294 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4295 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4296 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4297 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4298 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4299 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4300 Vesterålen om at
4301 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
4302 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4303 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4304 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4305 henvendelsen.&lt;/p&gt;
4306
4307 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4308 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4309 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4310 journal-ID):
4311
4312 &lt;table&gt;
4313 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4314 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4315 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4316 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4317 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
4318 &lt;/table&gt;
4319
4320 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4321 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4322 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4323 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4324 med.&lt;/p&gt;
4325 </description>
4326         </item>
4327
4328         <item>
4329                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
4330                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
4331                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
4332                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
4333                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4334 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4335 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4336 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
4337
4338 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
4339
4340 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4341 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4342
4343 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4344 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4345 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
4346
4347 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4348 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4349 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4350 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4351 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4352 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4353 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
4354
4355 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4356  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4357    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4358    Petter Reinholdtsen.
4359 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4360
4361 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4362 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4363 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4364 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
4365
4366 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4367 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4368 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4369 BSD.&lt;/p&gt;
4370
4371 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4372 fra prosjektsidene på
4373 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
4374 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
4375
4376 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4377 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4378 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4379 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4380 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4381 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
4382
4383 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4384 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4385 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4386 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
4387
4388 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4389
4390 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4391 Axel Bojer, prosjektdeltager
4392 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4393 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
4394 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4395
4396 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4397
4398 &lt;ul&gt;
4399
4400 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4401     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4402 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
4403     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4404 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
4405     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4406 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
4407     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
4408     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
4409 &lt;/ul&gt;
4410
4411 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4412
4413 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
4414
4415 &lt;ul&gt;
4416
4417 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4418     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
4419 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4420     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
4421 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4422     control where to install these.&lt;/li&gt;
4423 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4424     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
4425 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4426     updated script.&lt;/li&gt;
4427 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
4428 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4429     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
4430 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4431     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
4432 &lt;/ul&gt;
4433 </description>
4434         </item>
4435
4436         <item>
4437                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
4438                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
4439                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
4440                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
4441                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
4442 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
4443 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4444 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4445 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4446 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
4447
4448 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
4449 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4450 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
4451 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4452 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4453 dag.&lt;/p&gt;
4454 </description>
4455         </item>
4456
4457         <item>
4458                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
4459                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
4460                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
4461                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
4462                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4463 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4464 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4465 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
4466 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
4467 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4468 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4469 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4470 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
4471
4472 &lt;ul&gt;
4473
4474 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
4475 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
4476 2012-09-21&lt;/li&gt;
4477
4478 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
4479 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4480 2012-09-22, basert på
4481 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
4482
4483 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
4484   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4485   2012-09-22.&lt;/li&gt;
4486
4487 &lt;/ul&gt;
4488
4489 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4490 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
4491 </description>
4492         </item>
4493
4494         <item>
4495                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
4496                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
4497                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
4498                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
4499                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4500 Cabinet Office i England ved navn
4501 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
4502 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4503 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4504 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4505 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
4506 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4507 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4508 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4509 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
4510
4511 &lt;blockquote&gt;
4512 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4513   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4514   international development, medicine, and business to identify which
4515   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4516   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
4517
4518 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4519   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
4520 &lt;/blockquote&gt;
4521
4522 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4523 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4524 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4525 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4526 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
4527 </description>
4528         </item>
4529
4530         <item>
4531                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
4532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
4533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
4534                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
4535                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
4536 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
4537 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
4538 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
4539 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
4540 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4541 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
4542 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
4543 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4544 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4545 det.&lt;/p&gt;
4546
4547 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4548 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4549 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4550 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
4551 </description>
4552         </item>
4553
4554         <item>
4555                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
4556                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
4557                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
4558                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
4559                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4560 ute på høring, og
4561 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
4562 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
4563 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4564 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4565 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
4566 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4567 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4568 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
4569
4570 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
4571 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
4572 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
4573 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4574 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4575 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
4576
4577 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4578 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4579 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
4580
4581 &lt;blockquote&gt;
4582 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4583 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4584
4585 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
4586 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
4587 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
4588
4589 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4590 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4591 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4592 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4593 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
4594
4595 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4596 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4597 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
4598 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
4599 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
4600
4601 &lt;ul&gt;
4602
4603 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4604 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4605 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4606 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4607 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4608 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4609 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4610 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
4611
4612 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4613 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4614 gang.&lt;/li&gt;
4615
4616 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4617 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4618 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4619 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4620 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4621 måte.&lt;/li&gt;
4622
4623 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4624 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
4625
4626 &lt;/ul&gt;
4627
4628 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4629 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
4630
4631 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4632 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4633 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4634 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4635 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4636 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4637 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4638 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4639 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4640 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4641 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4642 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4643 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4644 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4645 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
4646 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
4647
4648 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
4649 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
4650 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
4651 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
4652 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
4653 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
4654 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
4655 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
4656 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
4657 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
4658 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
4659 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
4660 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
4661 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
4662 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
4663 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
4664 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
4665 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
4666 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
4667 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
4668 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
4669 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
4670
4671 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4672
4673 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
4674 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
4675 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
4676 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
4677 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
4678 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
4679 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
4680 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
4681 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
4682 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
4683 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
4684 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
4685
4686 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
4687 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
4688 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
4689 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
4690 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
4691
4692 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4693
4694 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
4695 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
4696 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
4697 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
4698 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
4699 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
4700 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
4701 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
4702 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
4703 USA.&lt;/p&gt;
4704
4705 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
4706 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
4707 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
4708 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
4709 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
4710 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
4711 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
4712 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
4713 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
4714 problemene.&lt;/p&gt;
4715
4716 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
4719 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
4720 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
4721 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
4722 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
4723 fri programvare.&lt;/p&gt;
4724
4725 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
4726 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
4727 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
4728 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
4729 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
4730 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
4731 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
4732 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
4733 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
4734 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
4735
4736 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
4737 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
4738 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
4739
4740 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
4741 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
4742 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
4743 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
4744 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
4745 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
4746 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
4747 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
4748 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
4749 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
4750 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
4751 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
4752 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
4753 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
4754 trafikk som den første ikke tar høyde for.
4755
4756 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
4757 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
4758 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
4759 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
4760 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
4761 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
4762
4763 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
4764 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
4765 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
4766 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
4767
4768 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
4769 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
4770 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
4771 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
4772 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
4773 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
4774 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
4775 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
4776 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
4777 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
4778 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
4779 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
4780 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
4781 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
4782
4783 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4784
4785 &lt;ul&gt;
4786
4787 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
4788 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
4789 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
4790 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4791
4792 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
4793 fri programvare
4794 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4795
4796 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
4797 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4798
4799 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
4800 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4801
4802 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
4803 elektroniske valgsystemer må være
4804 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4805
4806 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
4807 elektronisk stemmegivingssystem
4808 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4809
4810 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
4811 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4812
4813 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
4814 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
4815 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
4816 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4817
4818 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
4819 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4820
4821 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
4822 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
4823 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
4824 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4825
4826 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
4827 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
4828 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4829
4830 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
4831 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4832
4833 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
4834 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4835
4836 &lt;/ul&gt;
4837 &lt;/blockquote&gt;
4838
4839 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
4840 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
4841 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
4842 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
4843 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
4844 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
4845 </description>
4846         </item>
4847
4848         <item>
4849                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
4850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
4851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
4852                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
4853                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
4854 Piratparti er
4855 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
4856 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
4857 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
4858 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
4859 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
4860 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
4861
4862 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
4863 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
4864 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
4865 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
4866 har laget og publisert
4867 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
4868 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
4869 i.&lt;/p&gt;
4870
4871 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
4872 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
4873 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
4874 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
4875 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
4876 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
4877 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
4878
4879 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
4880 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
4881 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
4882 andre til å signere er det
4883 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
4884 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
4885 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
4886 </description>
4887         </item>
4888
4889         <item>
4890                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
4891                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
4892                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
4893                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
4894                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
4895 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
4896 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
4897 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
4898 </description>
4899         </item>
4900
4901         <item>
4902                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
4903                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
4904                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
4905                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
4906                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
4907 et flott oppslag om bruken av
4908 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
4909 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
4910 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
4911 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
4912 vært vellykket.&lt;/p&gt;
4913
4914 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
4915 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
4916 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
4917 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
4918
4919 &lt;blockquote&gt;
4920 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
4921   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
4922   Fedreheim.&quot;
4923 &lt;/blockquote&gt;
4924
4925 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
4926 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
4927 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
4928
4929 &lt;blockquote&gt;
4930
4931 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
4932 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
4933 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
4934 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
4935 i nord.&quot;
4936
4937 &lt;/blockquote&gt;
4938
4939 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
4940
4941 &lt;blockquote&gt;
4942 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
4943   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
4944   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
4945   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
4946 &lt;/blockquote&gt;
4947
4948 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
4949 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
4950 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
4951 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
4952 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
4953 via
4954 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4955
4956 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
4957 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
4958 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
4959 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
4960 </description>
4961         </item>
4962
4963         <item>
4964                 <title>OOXML og standardisering</title>
4965                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
4966                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
4967                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
4968                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
4969 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
4970 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
4971 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
4972 OOXML.  I den anledning minnes jeg
4973 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
4974 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
4975 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
4976 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
4977
4978 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
4979 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
4980 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
4981 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
4982 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
4983 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
4984 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
4985 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
4986
4987 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
4988 kommentaren er oppdatert) i følge
4989 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
4990 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
4991 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
4992 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
4993 selv, men ser at
4994 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
4995 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
4996 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
4997 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
4998 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
4999 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5000 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5001 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5002 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
5003 </description>
5004         </item>
5005
5006         <item>
5007                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
5008                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
5009                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
5010                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
5011                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5012 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5013 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5014 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
5015
5016 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5017 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
5018 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5019 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
5020 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5021 medlemsforeningen
5022 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
5023 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5024 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
5025 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5026 epostlisten
5027 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
5028 (og debian-edu-announce) og
5029 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
5030 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5031 planlegges
5032 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
5033 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
5034
5035 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5036 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
5037
5038 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
5039 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
5040 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
5041 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
5042 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5043
5044 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5045 å finne...&lt;/p&gt;
5046 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5047 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
5048 </description>
5049         </item>
5050
5051         <item>
5052                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
5053                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
5054                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
5055                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
5056                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5057 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
5058 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
5059 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5060 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5061 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
5062 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5063 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
5064 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
5065 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5066 oversettelse.&lt;/p&gt;
5067
5068 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5069 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
5070 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
5071 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
5072
5073 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
5074
5075 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5076 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5077 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
5078 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5079 </description>
5080         </item>
5081
5082         <item>
5083                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
5084                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
5085                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
5086                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
5087                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5088 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5089 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5090 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5091 representanter fikk en norsk utgave av boken
5092 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
5093 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5094 prioritere utvikling i
5095 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
5096 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5097 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5098 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5099 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5100 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5101 i debatten.&lt;/p&gt;
5102
5103 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5104 trykking med en av de mange
5105 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
5106 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5107 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5108 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5109 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5110 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
5111 Newth&lt;/a&gt; og
5112 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
5113 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5114 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5115 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
5116 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
5117
5118 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
5119 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
5120 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5121 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5122 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5123 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5124 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5125 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5126 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5127 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5128 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5129 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5130 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5131 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5132 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5133 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5134 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
5135
5136 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5137 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5138 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5139 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5140 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
5141 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5142 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5143 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5144 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5145 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
5146
5147 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5148 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5149 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
5150 </description>
5151         </item>
5152
5153         <item>
5154                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
5155                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
5156                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
5157                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
5158                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
5159 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
5160 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5161 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5162 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5163 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
5164
5165 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5166 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5167 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5168 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5169 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5170 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5171
5172 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
5173
5174 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5175 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
5176
5177 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
5178 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5179 the License is provided as a convenience and for informational
5180 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5181 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
5182
5183 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5184 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5185 is very easy to search.&lt;/p&gt;
5186
5187 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
5188 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
5189
5190 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
5191
5192 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
5193 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
5194 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
5195 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5196
5197 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5198 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5199 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5200 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5201 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
5202
5203 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5204 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5205 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5206 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5207 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5208 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5209
5210 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
5211
5212 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
5213 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5214 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5215 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
5216 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5217 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
5218
5219 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5220 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5221 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5222 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5223 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5224 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5225 others to read?&lt;/p&gt;
5226
5227 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5228 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5229 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
5230
5231 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5232 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5233 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5234 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
5235
5236 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5237 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
5238
5239 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
5240
5241 &lt;p&gt;--
5242 &lt;br&gt;Happy hacking
5243 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5244 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5245
5246 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5247 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5248 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5249
5250 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5251 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5252 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
5253 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5254 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
5255 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
5256
5257 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
5258
5259 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
5260
5261 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
5262 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5263 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5264 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5265 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5266 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5267 their further reference.&lt;/p&gt;
5268
5269 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5270 standing on our website according to each program. Due to the large
5271 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5272 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5273 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
5274
5275 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
5276
5277 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
5278 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
5279 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
5280 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5281
5282 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5283 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5284 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5285 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
5286 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5287 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
5288 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
5289 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5290 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
5291
5292 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5293 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
5294
5295 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5296 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5297 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5298 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
5299 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
5300 </description>
5301         </item>
5302
5303         <item>
5304                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
5305                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
5306                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
5307                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
5308                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5309 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
5310 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
5311 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
5312 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
5313 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
5314 Postjournal&lt;/a&gt;.
5315 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
5316 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5317 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
5318
5319 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
5320 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
5321 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5322 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5323 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5324 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5325 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5326 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5327 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5328 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5329 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5330 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
5331 &lt;/table&gt;
5332
5333 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5334 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5335 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5336 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5337 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
5338
5339 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5340
5341 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5342 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5343 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
5344
5345 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5346 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5347 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5348 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5349
5350 &lt;hr/&gt;
5351
5352 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5353 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
5354
5355 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
5356
5357 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5358 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5359 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5360 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
5361 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5362
5363 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5364 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5365 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5366 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
5367
5368 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5369 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5370 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5371 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5372 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5373
5374 &lt;hr&gt;
5375 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5376 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
5377
5378 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
5379
5380 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5381 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5382 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5383 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
5384 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5385
5386 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5387 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5388 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5389 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
5390
5391 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5392 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5393 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5394 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5395 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5396
5397 &lt;hr/&gt;
5398
5399 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5400 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
5401
5402 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5403 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5404 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5405 gikk tapt.&lt;/p&gt;
5406
5407 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
5408
5409 &lt;hr/&gt;
5410 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5411 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
5412
5413 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
5414
5415 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5416 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5417 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5418 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5419 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5420 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5421 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5422 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5423 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5424 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
5425
5426 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5427
5428
5429 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5430 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5431 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5432 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
5433
5434 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5435 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5436 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5437 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5438 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5439
5440 &lt;hr/&gt;
5441
5442 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5443 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
5444
5445 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
5446
5447 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5448 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
5449 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5450
5451 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5452 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5453 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5454 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
5455
5456
5457 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5458 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5459 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5460 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5461 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5462 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
5463
5464 &lt;hr&gt;
5465
5466 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5467 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
5468
5469 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5470
5471 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
5472
5473 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5474 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5475 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
5476
5477 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5478 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5479 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5480 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5481 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
5482
5483 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
5484 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5485
5486 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5487 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5488 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5489 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
5490 </description>
5491         </item>
5492
5493         <item>
5494                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
5495                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
5496                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
5497                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
5498                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5499 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
5500 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5501
5502 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5503 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5504 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
5505 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
5506 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
5507    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5508 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
5509
5510 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5511 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5512 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
5513
5514 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5515 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5516 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5517 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5518 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5519 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5520 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5521 konsesjonen.&lt;/p&gt;
5522
5523 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5524 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5525 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
5526 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
5527
5528 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
5529
5530 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
5531
5532 &lt;p&gt;rådgiver,
5533 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
5534 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5535
5536 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
5537 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
5538 </description>
5539         </item>
5540
5541         <item>
5542                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
5543                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
5544                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
5545                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
5546                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
5547 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
5548 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
5549 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
5550 forteller historien:&lt;/p&gt;
5551
5552 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5553
5554 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
5555   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5556
5557 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
5558   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5559
5560 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
5561   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5562
5563 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
5564   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5565
5566 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5567
5568 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
5569 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
5570 </description>
5571         </item>
5572
5573         <item>
5574                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
5575                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
5576                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
5577                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
5578                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
5579 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
5580 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
5581 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
5582 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
5583 Bitfactorys
5584 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
5585 og Dinsides
5586 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
5587 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
5588 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
5589 2012:&lt;/p&gt;
5590
5591 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
5592 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5593 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5594 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5595 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5596 &lt;table&gt;
5597
5598 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
5599 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
5600 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
5601 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
5602 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
5603 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
5604 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
5605 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
5606
5607 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
5608 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
5609 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
5610 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
5611 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
5612 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
5613 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
5614 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
5615 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
5616 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
5617 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
5618 </description>
5619         </item>
5620
5621         <item>
5622                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
5623                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
5624                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
5625                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
5626                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
5627 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
5628 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
5629 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
5630 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
5631 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
5632 til å lansere en
5633 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
5634 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
5635 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
5636
5637 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
5638 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
5639 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
5640 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
5641 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
5642 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
5643 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
5644 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
5645 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
5646 langt.&lt;/p&gt;
5647
5648 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5649
5650 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
5651 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
5652 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
5653 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
5654 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
5655
5656 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
5657 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
5658 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
5659 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
5660 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
5661 gratis.&lt;/p&gt;
5662
5663 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
5664
5665 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5666   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
5667   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
5668   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
5669   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
5670   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
5671   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
5672   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
5673   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
5674   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
5675   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
5676   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
5677   vil gjelde fram til midten av 2010.
5678 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5679
5680 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
5681 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
5682 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
5683 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
5684 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
5685
5686 &lt;p&gt;--
5687 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5688 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5689 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5690
5691 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
5692 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
5693
5694 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5695 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
5696 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5697 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
5698 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
5699
5700 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
5701
5702 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
5703 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
5704 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
5705 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
5706
5707 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
5708 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5709 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5710 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
5711
5712 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5713 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5714
5715 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
5716
5717 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
5718
5719 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
5720 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
5721 &lt;br&gt;RiksTV AS
5722 &lt;br&gt;Kundeservice
5723 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
5724 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
5725 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5726
5727 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
5728 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
5729
5730 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5731 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
5732 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
5733 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
5734 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
5735
5736 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
5737 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
5738
5739 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
5740
5741 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
5742 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
5743 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
5744 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
5745 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
5746
5747 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
5748 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
5749
5750 &lt;ul&gt;
5751
5752 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
5753    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
5754    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
5755
5756 &lt;/ul&gt;
5757
5758 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
5759 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
5760 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
5761 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
5762 &lt;br&gt;&amp;gt;
5763 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
5764 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
5765
5766 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
5767 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
5768 etter 2010.&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;p&gt;--
5771 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5772 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5773 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5774
5775 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
5776
5777 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5778 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
5779 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
5780 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
5781 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
5782
5783 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
5784
5785 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
5786 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
5787
5788 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
5789 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
5790 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
5791 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
5792 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
5793 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
5794 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
5795 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
5796 kostnadene.&lt;/p&gt;
5797
5798 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
5799 kontakt.&lt;/p&gt;
5800
5801 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
5802 &lt;br&gt;Arthur Garnes
5803 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
5804
5805 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
5806 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
5807 &lt;br&gt;RiksTV AS
5808 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
5809 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
5810
5811 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
5812
5813 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
5814 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
5815 it contains is confidential and intended only for the right
5816 addressee.&lt;/p&gt;
5817 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5818
5819 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
5820 opp.&lt;/p&gt;
5821 </description>
5822         </item>
5823
5824         <item>
5825                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
5826                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
5827                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
5828                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
5829                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
5830 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
5831 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
5832 i media og
5833 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
5834 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
5835 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
5836 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
5837 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
5838 noen måneder etter at
5839 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
5840 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
5841
5842 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5843
5844 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
5845 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
5846 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
5847 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
5848 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
5849 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
5850
5851 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5852
5853 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
5854 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
5855 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
5856 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
5857 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
5858 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
5859 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
5860 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
5861 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
5862 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
5863 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
5864 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
5865 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
5866 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
5867 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
5868 Windows.&lt;/p&gt;
5869
5870 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5871
5872 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
5873 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
5874 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
5875 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
5876 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
5877 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
5878 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
5879 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
5880 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
5881 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
5882
5883 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5884
5885 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
5886 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
5887 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
5888 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
5889
5890 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5891
5892 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
5893 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
5894 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
5895 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
5896 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
5897 flere år finansiert et prosjekt som heter
5898 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
5899 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
5900 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
5901
5902 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5903 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5904
5905 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
5906 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
5907 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
5908 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
5909 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
5910 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
5911 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
5912 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
5913 </description>
5914         </item>
5915
5916         <item>
5917                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
5918                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
5919                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
5920                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
5921                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
5922 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
5923 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
5924 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
5925 for hele teksten.&lt;/p&gt;
5926
5927 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
5928
5929 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5930 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
5931
5932 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
5933 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
5934 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
5935 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
5936 hele offentlig sektor i
5937 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
5938 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
5939 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
5940 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
5941 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
5942 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
5943
5944 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
5945 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
5946 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
5947 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
5948 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
5949 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
5950 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
5951 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
5952 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
5953 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
5954 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
5955 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
5956 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
5957 best.&lt;/p&gt;
5958
5959 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
5960 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
5961
5962 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
5963 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
5964 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
5965 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
5966 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
5967 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
5968 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
5969 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
5970 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
5971 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5972
5973 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
5974 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
5975 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
5976 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
5977
5978 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
5979 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
5980 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
5981 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
5982
5983 </description>
5984         </item>
5985
5986         <item>
5987                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
5988                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
5989                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
5990                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
5991                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
5992 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
5993 (DSS) på
5994 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
5995 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
5996 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
5997
5998 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5999
6000 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6001 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
6002 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
6003 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
6004 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
6005
6006 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6007 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6008 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6009 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
6010
6011 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
6012
6013 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
6014 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
6015
6016 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
6017
6018 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
6019
6020 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
6021 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
6022 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6023
6024 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6025 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6026 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6027 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6028 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
6029
6030 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6031 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6032 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6033 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6034 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
6035 </description>
6036         </item>
6037
6038         <item>
6039                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
6040                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
6041                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
6042                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
6043                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
6044 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
6045 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
6046 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
6047 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
6048 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6049 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6050 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6051 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6052 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6053 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6054 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6055 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6056 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6057 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6058 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6059 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6060 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6061 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6062 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
6063
6064 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6065 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6066 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
6067
6068 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6069 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6070 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6071 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
6072 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6073
6074 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6075 ask.&lt;/p&gt;
6076
6077 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
6078 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
6079 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6080 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
6081
6082 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
6083
6084 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6085   NRK
6086   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
6087   &lt;br&gt;0340 Oslo
6088   &lt;br&gt;Norway
6089 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6090
6091 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
6092
6093 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6094 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
6095
6096 &lt;p&gt;--
6097 &lt;br&gt;Happy hacking
6098 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
6099 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6100
6101 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
6102
6103 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6104 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6105 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6106 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
6107 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6108 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6109
6110 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
6111
6112 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6113 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
6114
6115 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6116 technology in your message below, as this technology is commonly used
6117 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6118 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6119 License.&lt;/p&gt;
6120
6121 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
6122 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6123 party offering such end products and video to End Users concludes the
6124 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6125 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
6126
6127 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6128 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
6129 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6130 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6131 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6132 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6133 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
6134
6135 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6136 License for your review.  You should receive the License document
6137 within the next few days.&lt;/p&gt;
6138
6139 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6140 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
6141 portion of our website.  For example, you may find our list of
6142 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6143 our website,
6144 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6145
6146 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
6147 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6148 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6149 soon.&lt;/p&gt;
6150
6151 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
6152
6153 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
6154
6155 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
6156 &lt;br&gt;Licensing Associate
6157 &lt;br&gt;MPEG LA
6158 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
6159 &lt;br&gt;Suite 801
6160 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
6161 &lt;br&gt;U.S.A.
6162 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6163 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
6164 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
6165
6166 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6167
6168 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6169 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6170 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
6171
6172 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6173
6174 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6175 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6176 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6177 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
6178 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6179
6180 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
6181 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
6182
6183 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
6184
6185 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6186 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
6187 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
6188
6189 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6190 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6191 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6192 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
6193 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
6194
6195 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6196 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
6197 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6198 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6199 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
6200
6201 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
6202
6203 &lt;p&gt;--
6204 &lt;br&gt;Happy hacking
6205 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6206 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6207
6208 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6209 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6210 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
6211 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6212 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6213 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6214 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
6215
6216 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6217
6218 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6219 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6220 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6221 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6222
6223 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
6224
6225 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6226 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6227 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6228 mpegla.com)&lt;/p&gt;
6229
6230 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
6231
6232 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
6233
6234 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
6235 &lt;br&gt;Licensing Associate
6236 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
6237
6238 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6239
6240 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6241 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6242 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
6243 </description>
6244         </item>
6245
6246         <item>
6247                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
6248                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
6249                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
6250                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
6251                 <description>&lt;p&gt;Den norske
6252 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
6253 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6254 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6255 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6256 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6257 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6258 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6259 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6260 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6261 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6262 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6263 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6264 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6265 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6266 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6267 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6268 forespørsel.&lt;/p&gt;
6269
6270 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6271 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6272 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
6273 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
6274 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6275 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6276 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6277 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6278 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6279 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6280 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6281 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6282 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6283 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6284 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6285 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
6286
6287 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6288 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6289 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6290 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6291 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6292 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6293 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6294 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6295 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6296 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6297 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6298 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6299 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6300 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6301 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6302 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6303 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6304 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6305 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
6306
6307 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6308 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6309 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6310 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6311 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6312 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6313 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
6314 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
6315
6316 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6317 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6318 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6319 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6320 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6321 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6322 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6323 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6324 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
6325
6326 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6327 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6328 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
6329 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6330 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
6331 </description>
6332         </item>
6333
6334         <item>
6335                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
6336                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
6337                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
6338                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
6339                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6340 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
6341 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
6342 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6343 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
6344
6345 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6346
6347 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6348 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6349
6350 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6351 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6352 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6353 H.264».&lt;/p&gt;
6354
6355 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6356 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6357 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6358 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6359 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6360 står følgende:&lt;/p&gt;
6361
6362 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6363 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6364 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6365 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6366 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6367 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6368 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
6369
6370 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6371 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
6372
6373 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6374 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6375 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6376 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
6377
6378 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
6379
6380 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6381 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6382 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
6383 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6384 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6385 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6386 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6387 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6388 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
6389 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
6390
6391 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6392 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6393 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6394 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6395 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6396 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6397 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6398 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6399 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
6400
6401 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6402 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6403 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6404 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
6405
6406 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6407 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6408 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6409 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6410 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
6411
6412 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6413 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6414 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6415 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6416 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6417 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
6418
6419 &lt;p&gt;Med hilsen
6420 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
6421 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
6422 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
6423 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
6424 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
6425
6426 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6427
6428 &lt;p&gt;Svaret kom
6429 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
6430 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
6431 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
6432 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
6433 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
6434 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
6435 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
6436 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
6437
6438 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
6439 sendte meg til postjournalen for
6440 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
6441 og
6442 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
6443 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
6444 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
6445 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
6446 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
6447 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
6448 Sourcing Service, også omtalt på
6449 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
6450 Tenders&lt;/a&gt; og
6451 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
6452 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
6453 forespørsel.&lt;/p&gt;
6454
6455 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
6456 miljøet rundt
6457 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
6458 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
6459 MPEG-LA er
6460 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
6461 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
6462 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
6463 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
6464 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
6465 </description>
6466         </item>
6467
6468         <item>
6469                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
6470                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
6471                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
6472                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
6473                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
6474 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
6475 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
6476 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
6477 De siste dagene har
6478 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
6479 (16. juni),
6480 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
6481 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
6482 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
6483 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
6484 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
6485 (22. juni) og
6486 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
6487 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
6488 en kopi av den Østeriske
6489 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
6490 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
6491 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
6492 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
6493 har hatt en sak i dag i tillegg til en
6494 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
6495 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
6496
6497 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
6498 Norges del er hus i en by beskyttet i
6499 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
6500 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
6501 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
6502 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
6503 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
6504 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
6505
6506 &lt;p&gt;Hallstatt står på
6507 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
6508 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
6509 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
6510 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
6511 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
6512 vil.&lt;/p&gt;
6513 </description>
6514         </item>
6515
6516         <item>
6517                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
6518                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
6519                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
6520                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
6521                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
6522 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
6523 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
6524 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
6525 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
6526 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
6527 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
6528 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
6529 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
6530 nødvendig, så har store aktører som
6531 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
6532 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
6533 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
6534 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
6535 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
6536 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
6537 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
6538 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
6539 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
6540
6541 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6542
6543 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
6544 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
6545 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
6546 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
6547
6548 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
6549 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
6550 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
6551 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
6552
6553 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
6554 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
6555 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
6556 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
6557 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
6558 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
6559 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
6560
6561 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
6562 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
6563 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
6564
6565 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
6566 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
6567 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
6568
6569 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6570
6571   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
6572   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
6573   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
6574   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
6575   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
6576   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
6577   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
6578   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
6579   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
6580   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
6581   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6582
6583 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6584
6585 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
6586 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
6587
6588 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
6589 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
6590 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
6591 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
6592
6593 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6594
6595   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
6596   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
6597   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
6598   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
6599   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
6600   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
6601   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
6602   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
6603   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
6604   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
6605   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
6606 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6607
6608 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
6609 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
6610 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
6611 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
6612
6613 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
6614 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
6615 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
6616 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6617
6618 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
6619 her.&lt;/p&gt;
6620 </description>
6621         </item>
6622
6623         <item>
6624                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
6625                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
6626                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
6627                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
6628                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
6629 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
6630 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
6631 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
6632 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
6633 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
6634 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
6635 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
6636 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
6637 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
6638 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
6639 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
6640 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
6641 artikkel om at selgerne av
6642 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
6643 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
6644 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
6645 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6646
6647 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
6648 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
6649 referanser om temaet, fant jeg et
6650 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
6651 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
6652 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
6653 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
6654 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
6655 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
6656 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
6657 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
6658 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
6659 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
6660 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
6661 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
6662 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
6663
6664 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
6665 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
6666 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
6667 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
6668 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
6669 </description>
6670         </item>
6671
6672         <item>
6673                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
6674                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
6675                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
6676                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
6677                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
6678 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
6679 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
6680 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
6681 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
6682 lager en
6683 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
6684 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
6685 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
6686 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
6687 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
6688 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
6689 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
6690 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
6691
6692 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
6693 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
6694 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
6695 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
6696
6697 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6698
6699 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
6700
6701 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
6702 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
6703 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
6704 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
6705 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
6706
6707 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6708
6709 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
6710 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
6711 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
6712 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
6713 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
6714 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
6715 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
6716 </description>
6717         </item>
6718
6719         <item>
6720                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
6721                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
6722                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
6723                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
6724                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
6725 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
6726 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
6727 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
6728 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
6729 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
6730 etater.&lt;/p&gt;
6731
6732 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
6733 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
6734 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
6735 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
6736 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
6737 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
6738
6739 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
6740 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6741 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6742 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6743 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6744 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6745 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6746 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6747 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6748 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6749 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6750 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6751 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6752 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
6753
6754 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
6755 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
6756 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
6757 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
6758 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
6759 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
6760 dag beregnet fra
6761 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
6762 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
6763
6764 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
6765
6766 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
6767 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6768 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6769 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6770 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6771 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6772 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6773 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6774 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6775 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6776 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6777 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6778 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6779 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6780 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6781
6782 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
6783
6784 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
6785 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
6786 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
6787 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
6788
6789 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
6790 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
6791 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
6792 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
6793 </description>
6794         </item>
6795
6796         <item>
6797                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
6798                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
6799                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
6800                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
6801                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
6802 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
6803 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
6804 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
6805 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
6806 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
6807
6808 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6809
6810 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
6811 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
6812
6813 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
6814 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
6815 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
6816 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
6817 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
6818 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
6819 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
6820 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
6821 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
6822 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
6823 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
6824 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
6825 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
6826 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
6827 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
6828 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
6829 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
6830 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
6831 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
6832
6833 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
6834 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
6835 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
6836 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
6837 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
6838
6839 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
6840
6841 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6842
6843 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
6844 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
6845 </description>
6846         </item>
6847
6848         <item>
6849                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
6850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
6851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
6852                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
6853                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
6854 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
6855 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
6856 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
6857 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
6858 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
6859 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
6860
6861 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
6862 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
6863 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
6864 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
6865 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
6866 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
6867 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
6868 det).&lt;/p&gt;
6869
6870 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
6871 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
6872 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
6873 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
6874 informasjon på som åpne data.  Jeg har
6875 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
6876 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
6877
6878 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
6879 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
6880 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
6881 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
6882 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
6883 med får en kopi.&lt;/p&gt;
6884 </description>
6885         </item>
6886
6887         <item>
6888                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
6889                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
6890                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
6891                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
6892                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
6893 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
6894 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
6895 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
6896 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
6897 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
6898 dag.&lt;/p&gt;
6899
6900 &lt;dl&gt;
6901
6902 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
6903
6904 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
6905 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
6906 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
6907 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
6908 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
6909 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
6910 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
6911 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
6912 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
6913 området 10-35, og jeg har startet på
6914 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
6915 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
6916
6917 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
6918
6919 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
6920 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
6921 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
6922 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
6923 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
6924 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
6925 kan hentes ut ved hjelp av et
6926 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
6927 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
6928 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
6929 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
6930
6931
6932
6933 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
6934
6935 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
6936 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
6937 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
6938 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
6939 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
6940 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
6941
6942 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
6943
6944 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
6945 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
6946 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
6947 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
6948 tiden.&lt;/dd&gt;
6949
6950 &lt;/dl&gt;
6951
6952 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
6953 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
6954 inn driftstoffpriser hver måned og
6955 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
6956 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6957
6958 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
6959 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
6960 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
6961 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
6962 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
6963 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
6964 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
6965 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
6966 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
6967 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
6968 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
6969 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
6970
6971 &lt;table&gt;
6972
6973 &lt;tr&gt;
6974 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
6975 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
6976 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
6977 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
6978 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
6979 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
6980 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
6981 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
6982 &lt;/tr&gt;
6983
6984 &lt;tr&gt;
6985 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
6986 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
6987 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6988 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6989 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6990 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6991 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
6992 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6993 &lt;/tr&gt;
6994
6995 &lt;tr&gt;
6996 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
6997 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
6998 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
6999 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
7000 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
7001 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7002 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7003 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7004 &lt;/tr&gt;
7005
7006 &lt;tr&gt;
7007 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
7008 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7009 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7010 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7011 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7012 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7013 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7014 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7015 &lt;/tr&gt;
7016
7017 &lt;tr&gt;
7018 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
7019 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
7020 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7021 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7022 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7023 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7024 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7025 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
7026 &lt;/tr&gt;
7027
7028 &lt;/table&gt;
7029
7030 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7031 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7032 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7033 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7034 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7035 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7036 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
7037
7038 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7039 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7040 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7041 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
7042 </description>
7043         </item>
7044
7045         <item>
7046                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
7047                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
7048                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
7049                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
7050                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7051 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
7052 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7053 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7054 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7055 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7056 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7057 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7058 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7059 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7060 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
7061 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7062 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7063 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7064 titt på
7065 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
7066 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7067 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7068 bensinprisene i Norge
7069 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
7070 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7071 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
7072
7073 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7074 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7075 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7076 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7077 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7078 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7079 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7080 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7081 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7082 </description>
7083         </item>
7084
7085         <item>
7086                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
7087                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
7088                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
7089                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
7090                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
7091 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
7092 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
7093 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7094 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7095 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7096 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7097 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7098 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7099 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7100 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
7101
7102 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
7103 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
7104 Næringsliv&lt;/a&gt; og
7105 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
7106 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7107 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7108 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7109 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7110 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
7111 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7112 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7113 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
7114
7115 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7116 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7117 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7118 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7119 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7120 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7121 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
7122
7123 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7124
7125 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7126
7127 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7128 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7129 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7130 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7131 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7132 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
7133 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
7134 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
7135 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
7136
7137 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7138
7139 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7140
7141 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7142 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7143 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7144 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7145 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7146 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
7147
7148 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
7149 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
7150 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
7151 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7152 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7153 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7154 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
7155 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7156 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7157 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7158 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7159 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7160 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7161 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7162 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
7163 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7164 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7165 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7166 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7167 [...]
7168 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
7169 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
7170 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
7171 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
7172 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
7173 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
7174 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
7175 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
7176 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
7177 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
7178
7179 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7180
7181 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7182
7183 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7184 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7185 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7186 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7187 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7188 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
7189 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7190 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
7191
7192 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7193
7194 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7195
7196 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7197 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
7198 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
7199 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7200 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7201 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
7202
7203 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7204 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7205 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
7206
7207 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
7208 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
7209 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7210 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7211 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7212 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7213 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7214 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7215 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7216 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7217 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7218 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7219 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7220 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7221 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7222 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
7223
7224 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7225 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7226 disel.&lt;/p&gt;
7227
7228 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7229
7230 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7231
7232 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7233 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
7234 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7235 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
7236
7237 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
7238
7239 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
7240
7241 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7242 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7243 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7244 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
7245 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
7246 </description>
7247         </item>
7248
7249         <item>
7250                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
7251                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
7252                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
7253                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
7254                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7255 standardkatalog v3.1 blitt
7256 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
7257 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
7258 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
7259 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7260 er
7261 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
7262 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7263 med sin blinde kone blant annet
7264 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
7265 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
7266
7267 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
7268 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7269 grunnlag:&lt;/p&gt;
7270
7271 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7272 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
7273
7274 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7275 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
7276 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7277 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7278 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
7279
7280 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7281 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7282 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7283 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7284 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7285 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
7286
7287 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
7288 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
7289 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
7290 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
7291 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
7292 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
7293 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
7294 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
7295 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
7296
7297 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
7298 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
7299 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
7300
7301 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
7302 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
7303 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
7304 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
7305 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
7306 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
7307 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
7308
7309 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7310
7311 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
7312 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
7313 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
7314 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
7315
7316 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
7317 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
7318 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
7319 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
7320 </description>
7321         </item>
7322
7323         <item>
7324                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
7325                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
7326                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
7327                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
7328                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
7329 musiker og mannen bak
7330 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
7331 i Rosegarden&lt;/a&gt;
7332 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
7333 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
7334 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
7335 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
7336 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
7337 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
7338
7339 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7340
7341 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
7342 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
7343 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
7344 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
7345 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
7346 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
7347 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
7348
7349 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
7350 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
7351
7352 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
7353 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
7354 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
7355 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
7356 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
7357 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
7358
7359 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7360
7361 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
7362 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
7363 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
7364 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
7365
7366 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7367
7368 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
7369 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
7370 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
7371 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
7372 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
7373
7374 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7375
7376 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
7377 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
7378 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
7379
7380 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
7381 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
7382 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
7383 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
7384 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
7385 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
7386 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
7387 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
7388 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
7389 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
7390 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
7391 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
7392
7393 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
7394 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
7395
7396 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
7397
7398 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
7399 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
7400 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
7401 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
7402 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
7403 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
7404
7405 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
7406 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
7407 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
7408
7409 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
7410 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
7411 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
7412
7413 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
7414 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
7415 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
7416 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
7417 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
7418 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
7419 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
7420 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
7421
7422 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7423
7424 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
7425 k3b, openttd og libreoffice.
7426
7427 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7428 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7429
7430 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
7431 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
7432 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
7433 alternativer.
7434 </description>
7435         </item>
7436
7437         <item>
7438                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
7439                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
7440                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
7441                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
7442                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
7443 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
7444 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
7445 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
7446 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
7447 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
7448 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
7449 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7450
7451 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
7452 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
7453 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
7454 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
7455 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
7456
7457 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
7458 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
7459 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
7460 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
7461 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
7462 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
7463 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
7464 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
7465 </description>
7466         </item>
7467
7468         <item>
7469                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
7470                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
7471                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
7472                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
7473                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
7474 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
7475 jeg hadde noen kommentarer til
7476 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
7477 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
7478 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
7479 sitater i
7480 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
7481 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
7482
7483 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7484 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
7485
7486 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
7487 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
7488 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
7489 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
7490 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
7491
7492 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
7493 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
7494 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
7495 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
7496 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
7497 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
7498 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
7499
7500 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
7501 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
7502 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
7503 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
7504 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
7505 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
7506 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
7507 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
7508 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7509 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7510 </description>
7511         </item>
7512
7513         <item>
7514                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
7515                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
7516                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
7517                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
7518                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
7519 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
7520 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
7521 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
7522 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
7523 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
7524 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
7525 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7526 </description>
7527         </item>
7528
7529         <item>
7530                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
7531                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
7532                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
7533                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
7534                 <description>&lt;p&gt;I
7535 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
7536 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
7537 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
7538 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
7539 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
7540 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
7541
7542 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
7543 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
7544 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
7545 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
7546 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
7547 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
7548 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7549
7550 &lt;p&gt;På
7551 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
7552 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
7553 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
7554 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
7555 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
7556 </description>
7557         </item>
7558
7559         <item>
7560                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
7561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
7562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
7563                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
7564                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
7565 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
7566 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
7567 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
7568 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
7569
7570 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7571
7572 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
7573 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
7574 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
7575 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
7576 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
7577 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
7578 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
7579
7580 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
7581 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
7582 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
7583 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
7584 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
7585 er:&lt;/p&gt;
7586
7587 &lt;ul&gt;
7588 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
7589 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
7590 &lt;/ul&gt;
7591
7592 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
7593 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
7594 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
7595 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
7596 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
7597
7598 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
7599 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
7600 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
7601 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
7602 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
7603 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
7604 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
7605
7606 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
7607 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
7608 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
7609 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
7610 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
7611 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
7612 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
7613 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
7614 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
7615 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
7616 formater.&lt;/p&gt;
7617
7618 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
7619 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
7620 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
7621 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
7622 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
7623 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
7624 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
7625 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
7626 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
7627 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7628
7629 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
7630 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
7631 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
7632 til DUO...&lt;/p&gt;
7633
7634 </description>
7635         </item>
7636
7637         <item>
7638                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
7639                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
7640                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
7641                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
7642                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
7643 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
7644 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
7645 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
7646 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
7647 </description>
7648         </item>
7649
7650         <item>
7651                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
7652                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
7653                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
7654                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
7655                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
7656 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
7657 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
7658 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
7659 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
7660 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
7661 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
7662 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
7663 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
7664 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
7665 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
7666 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
7667
7668 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
7669 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
7670 </description>
7671         </item>
7672
7673         <item>
7674                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
7675                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
7676                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
7677                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
7678                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
7679 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
7680 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
7681
7682 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
7683 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7684
7685 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
7686
7687 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
7688 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
7689 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
7690 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
7691 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
7692
7693 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
7694 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
7695 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
7696 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
7697
7698 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
7699 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
7700 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
7701 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7702
7703 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
7704 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
7705 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
7706 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
7707 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
7708 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
7709 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
7710 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
7711
7712 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7713
7714 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
7715 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
7716 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
7717 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
7718 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
7719 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
7720 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
7721 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
7722
7723 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
7724 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
7725 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
7726 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
7727 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
7728 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
7729 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
7730 Norge og verden.&lt;/p&gt;
7731
7732 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7733
7734 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
7735 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
7736
7737 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7738
7739 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
7740
7741 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
7742
7743 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
7744 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
7745
7746 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7747
7748 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7749
7750  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7751  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7752  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7753  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7754  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7755  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7756  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
7757
7758 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7759 </description>
7760         </item>
7761
7762         <item>
7763                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
7764                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
7765                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
7766                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
7767                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
7768 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
7769 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
7770 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
7771
7772 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7773
7774 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
7775 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
7776 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
7777 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
7778
7779 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
7780 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
7781 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
7782 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
7783 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
7784 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
7785 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
7786 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
7787
7788 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
7789 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7790
7791 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
7792 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
7793 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
7794 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
7795 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
7796 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
7797 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
7798 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
7799 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
7800 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
7801 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
7802 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
7803 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
7804 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
7805 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
7806 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
7807 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
7808 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
7809 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
7810 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
7811
7812 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7813
7814 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
7815 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
7816 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
7817 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
7818 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
7819 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
7820 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
7821 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
7822 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
7823 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
7824 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7825 samarbeid med andre.
7826
7827 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7828 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7829 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7830
7831 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7832
7833 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7834 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7835 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7836 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7837 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
7838
7839 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7840 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7841 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7842 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7843 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7844 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7845 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
7846
7847 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7848 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7849 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7850 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
7851
7852 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7853 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7854 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7855 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7856 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7857 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
7858
7859 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7860 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7861 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7862 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7863 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7864 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
7865
7866 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7867 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
7868 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7869 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7870 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7871 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7872 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7873 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7874 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7875 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
7876
7877 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7878
7879 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7880 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7881 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7882 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7883 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7884 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7885 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7886 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7887 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7888 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7889 Bill G sine produkter.
7890
7891 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7892 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7893
7894 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7895 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7896 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7897 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7898 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7899 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7900 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7901 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7902 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
7903 </description>
7904         </item>
7905
7906         <item>
7907                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
7908                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
7909                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
7910                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT</pubDate>
7911                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
7912 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
7913 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
7914
7915 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7916 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7917 større hest”
7918 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7919
7920 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7921 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7922 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
7923 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
7924 men raskere hester.&lt;/p&gt;
7925
7926 &lt;p&gt;I følge
7927 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
7928 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
7929 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7930 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7931 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
7932 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7933 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
7934
7935 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7936 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7937 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
7938 </description>
7939         </item>
7940
7941         <item>
7942                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
7943                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
7944                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
7945                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
7946                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7947 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7948 Et eksempel er
7949 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
7950 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7951 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7952 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7953 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
7954 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
7955 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
7956 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7957 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7958 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7959 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7960 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7961 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
7962
7963 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7964 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7965 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7966 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7967 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
7968
7969 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
7970 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7971 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7972 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7973 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7974 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7975 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7976 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
7977
7978 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7979 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7980 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
7981
7982 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7983 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7984 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7985 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
7986
7987 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7988 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
7989 </description>
7990         </item>
7991
7992         <item>
7993                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
7994                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
7995                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
7996                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
7997                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7998 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
7999 er tilgjengelige allerede og
8000 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
8001 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8002 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8003 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8004 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8005 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8006 likevel.&lt;/p&gt;
8007 </description>
8008         </item>
8009
8010         <item>
8011                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
8012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
8013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
8014                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
8015                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
8016 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
8017 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
8018 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
8019 styremedlem i foreningen
8020 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
8021 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
8022 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8023 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
8024 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8025 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8026 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8027 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
8028 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8029 veien.&lt;/p&gt;
8030
8031 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8032
8033 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8034 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8035 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8036 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8037 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8038 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8039 slutten.&lt;/p&gt;
8040
8041 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8042
8043 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8044 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8045 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8046 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8047 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8048 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8049 admin-siden).&lt;/p&gt;
8050
8051 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8052
8053 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8054 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8055 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8056 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8057 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8058 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
8059
8060 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8061
8062 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8063 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8064 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8065 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8066 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8067 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8068 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
8069
8070 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8071
8072 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8073 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8074 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8075 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
8076
8077 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8078 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8079
8080 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8081 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8082 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8083 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8084 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8085 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8086 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8087 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8088 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8089 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8090 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8091 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8092 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8093 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8094 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8095 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
8096 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
8097 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
8098 </description>
8099         </item>
8100
8101         <item>
8102                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
8103                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
8104                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
8105                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
8106                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
8107 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
8108 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
8109 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
8110 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
8111 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
8112 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
8113 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
8114 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
8115
8116 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
8117 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
8118
8119 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
8120 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8121
8122 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
8123 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
8124 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
8125 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
8126 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
8127 </description>
8128         </item>
8129
8130         <item>
8131                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
8132                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
8133                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
8134                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
8135                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
8136 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
8137 overraske over at den så ut til å kjøre
8138 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
8139 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8140
8141 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8142
8143 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
8144 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
8145 I følge Wikipedia og
8146 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
8147 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
8148 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
8149 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
8150
8151 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
8152 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
8153 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8154 </description>
8155         </item>
8156
8157         <item>
8158                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
8159                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
8160                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
8161                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
8162                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8163 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
8164 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
8165 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
8166 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
8167
8168 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8169
8170 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
8171 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
8172 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
8173
8174 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8175
8176 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
8177 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
8178 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
8179 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
8180
8181 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
8182 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8183
8184 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
8185 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
8186
8187 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8188
8189 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
8190 løsninger.&lt;/p&gt;
8191
8192 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8193 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8194
8195 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
8196 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
8197 under dette.&lt;/p&gt;
8198 </description>
8199         </item>
8200
8201         <item>
8202                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
8203                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
8204                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
8205                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
8206                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8207 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
8208 høre fra nyvalgt leder i foreningen
8209 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
8210 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
8211
8212 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8213
8214 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
8215 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
8216 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
8217 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
8218 på like vilkår.  Nå er det
8219 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
8220 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
8221 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
8222
8223 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8224
8225 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
8226 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
8227 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
8228 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
8229 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
8230 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
8231 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
8232 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
8233 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
8234
8235 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
8236 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
8237 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
8238 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
8239
8240 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
8241 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
8242 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
8243 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
8244 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
8245 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
8246 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
8247 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
8248 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
8249 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
8250
8251 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8252
8253 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
8254 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
8255 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
8256 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
8257
8258 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
8259 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
8260 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
8261 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
8262 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
8263 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
8264 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
8265 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
8266
8267 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
8268 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
8269 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
8270 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
8271 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
8272 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
8273 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
8274 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
8275 PC-er.&lt;/p&gt;
8276
8277 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8278
8279 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
8280 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
8281 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
8282 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
8283 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
8284 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
8285 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
8286 Foundation.&lt;/p&gt;
8287
8288 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
8289 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
8290 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
8291 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
8292 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
8293 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
8294 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
8295 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
8296
8297 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
8298 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
8299 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
8300 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
8301 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
8302 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
8303 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
8304 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
8305
8306 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
8307 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
8308 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
8309 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
8310 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
8311 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
8312 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
8313 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
8314 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
8315 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
8316
8317 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8318
8319 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
8320 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
8321 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
8322 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
8323 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
8324 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
8325
8326 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8327 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8328
8329 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
8330 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
8331 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
8332 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
8333 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
8334 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
8335 støttetjenester.&lt;/p&gt;
8336
8337 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
8338 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
8339 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
8340 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
8341 </description>
8342         </item>
8343
8344         <item>
8345                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
8346                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
8347                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
8348                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
8349                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8350 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
8351 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
8352 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
8353 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8354
8355 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8356
8357 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
8358 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
8359 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
8360
8361 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8362
8363 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
8364 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
8365 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
8366 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
8367 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
8368 familien.&lt;/p&gt;
8369
8370 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8371
8372 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
8373 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
8374 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
8375 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
8376 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
8377
8378 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8379
8380 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
8381 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
8382 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
8383 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
8384
8385 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8386
8387 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
8388 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
8389 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
8390 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
8391 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
8392 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
8393 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
8394 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
8395
8396 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8397 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8398
8399 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
8400 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
8401 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
8402 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
8403 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
8404 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
8405 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
8406 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
8407 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
8408 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
8409 </description>
8410         </item>
8411
8412         <item>
8413                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
8414                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
8415                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
8416                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
8417                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8418 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
8419 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
8420
8421 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8422
8423 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
8424 mere.&lt;/p&gt;
8425
8426 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8427
8428 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
8429 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
8430 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
8431 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
8432
8433 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
8434 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
8435 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
8436 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
8437 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
8438 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
8439
8440 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8441
8442 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
8443 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
8444 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
8445 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
8446 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
8447
8448 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8449
8450 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
8451 versjoner.&lt;/p&gt;
8452
8453 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
8454 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
8455 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
8456 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
8457 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
8458 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
8459 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
8460
8461 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8462
8463 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
8464 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
8465 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
8466
8467 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
8468 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
8469 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
8470 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
8471 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
8472 også.&lt;/p&gt;
8473
8474 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8475 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8476
8477 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
8478 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
8479 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
8480 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
8481 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
8482 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
8483 bruker.&lt;/p&gt;
8484
8485 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
8486 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
8487 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
8488 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
8489 vil ha det.&lt;/p&gt;
8490 </description>
8491         </item>
8492
8493         <item>
8494                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
8495                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
8496                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
8497                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
8498                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
8499 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
8500 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
8501
8502 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
8503 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
8504 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
8505 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
8506 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
8507 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
8508
8509 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
8510 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
8511 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
8512 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
8513
8514 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8515 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8516 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8517 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8518 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8519 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8520 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8521 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8522 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8523 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8524 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8525 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8526 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8527 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8528 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8529 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8530 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8531 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8532 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8533 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8534 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
8535 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8536 </description>
8537         </item>
8538
8539         <item>
8540                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
8541                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
8542                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
8543                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
8544                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8545 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
8546 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
8547 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
8548 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
8549 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
8550
8551 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8552
8553 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
8554 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
8555 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
8556 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
8557 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
8558 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
8559 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
8560 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
8561 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
8562 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
8563
8564 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8565
8566 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
8567 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
8568 dette ble levert.&lt;/p&gt;
8569
8570 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8571
8572 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
8573 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
8574 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
8575 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
8576 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
8577
8578 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
8579 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
8580 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
8581 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
8582 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
8583 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
8584 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
8585
8586 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
8587 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
8588 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
8589 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
8590 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
8591 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
8592 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
8593
8594 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
8595 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
8596 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
8597 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
8598 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
8599 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
8600 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
8601 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
8602 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
8603 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
8604 nå.&lt;/p&gt;
8605
8606 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
8607 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
8608 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
8609 oss.&lt;/p&gt;
8610
8611 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
8612 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
8613 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
8614 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
8615
8616 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8617
8618 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
8619 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
8620 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
8621 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
8622 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
8623 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
8624
8625 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
8626 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
8627 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
8628 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
8629 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
8630 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
8631 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
8632 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
8633
8634 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
8635 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
8636
8637 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8638
8639 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
8640 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
8641 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
8642 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
8643 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
8644
8645 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8646 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8647
8648 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
8649 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
8650 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
8651 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
8652 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
8653 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
8654 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
8655 hjemme.&lt;/p&gt;
8656 </description>
8657         </item>
8658
8659         <item>
8660                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
8661                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
8662                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
8663                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
8664                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
8665 intervjuer av
8666 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
8667
8668 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8669 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
8670 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
8671
8672 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8673
8674 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8675 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8676 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8677 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8678 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
8679
8680 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8681
8682 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8683 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8684 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8685 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8686 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
8687
8688 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8689
8690 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8691 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8692 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8693 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8694 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8695 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8696 og foreldre.&lt;/p&gt;
8697
8698 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8699
8700 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8701 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8702 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8703 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
8704
8705 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8706
8707 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8708 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8709 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8710 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8711 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8712 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8713 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8714 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8715 på
8716 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8717
8718 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8719 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8720 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8721 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
8722
8723 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8724 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8725
8726 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8727 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
8728
8729 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8730 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8731 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8732 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8733 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8734 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8735 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8736 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8737 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8738 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8739 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8740 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8741 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8742 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
8743 </description>
8744         </item>
8745
8746         <item>
8747                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
8748                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
8749                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
8750                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
8751                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8752 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8753 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8754 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8755 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8756 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8757 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8758 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8759 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8760 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
8761
8762 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8763 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8764 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8765 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8766 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
8767
8768 &lt;p&gt;Besøk
8769 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
8770 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8771 bidra.&lt;/p&gt;
8772
8773 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8774 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8775 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
8776
8777 &lt;ul&gt;
8778
8779 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
8780   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8781   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
8782
8783 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
8784   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
8785
8786 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
8787   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
8788
8789 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
8790   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8791   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
8792
8793 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
8794   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
8795
8796 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
8797   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
8798   blogg&lt;/li&gt;
8799
8800 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
8801   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
8802
8803 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
8804   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
8805
8806 &lt;/ul&gt;
8807 </description>
8808         </item>
8809
8810         <item>
8811                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
8812                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
8813                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
8814                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
8815                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8816 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8817 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8818 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8819 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
8820
8821 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8822 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
8823 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
8824 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
8825 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
8826 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
8827 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
8828
8829 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
8830 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8831 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8832 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8833 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8834 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
8835 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
8836 meningsløs.&lt;/p&gt;
8837 </description>
8838         </item>
8839
8840         <item>
8841                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
8842                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
8843                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
8844                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
8845                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
8846 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
8847 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8848 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8849 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8850 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8851 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8852 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8853 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8854 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
8855
8856 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8857 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8858 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8859 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8860 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8861 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8862 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8863 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8864 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8865 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8866 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8867 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
8868
8869 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8870 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8871 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
8872
8873 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8874 &lt;pre&gt;
8875 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8876 To: kontakt@min.kommune.no
8877
8878 Hei,
8879
8880 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8881 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8882 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8883 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8884 kommune-siden.
8885
8886 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8887 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8888 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8889
8890 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
8891 andre kommuner og fiksgatami.
8892 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
8893 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8894 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
8895
8896 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8897 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
8898
8899 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8900 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8901
8902    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8903    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8904    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8905    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8906    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8907    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8908    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8909    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8910    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8911   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8912   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8913   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8914   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8915   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8916   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8917   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8918   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8919   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8920   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8921   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8922   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8923   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8924   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8925   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8926   25. Nissedal kommune,
8927       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8928   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8929   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8930   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8931   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8932   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8933   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8934   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8935   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8936   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8937   35. Ullensvang Herad,
8938       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
8939   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8940   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8941   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8942   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8943   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8944 &lt;/pre&gt;
8945 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8946
8947 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8948 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
8949 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8950 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8951 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8952 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8953 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8954 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
8955 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8956 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
8957 </description>
8958         </item>
8959
8960         <item>
8961                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
8962                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
8963                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
8964                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
8965                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8966 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
8967 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
8968 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8969 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8970 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8971 valgsystemet.&lt;/p&gt;
8972 </description>
8973         </item>
8974
8975         <item>
8976                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
8977                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
8978                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
8979                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
8980                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8981 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8982 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
8983 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
8984 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8985 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8986 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8987 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
8988
8989 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8990 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8991 meg:&lt;/p&gt;
8992
8993 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8994 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8995 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8996 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8997 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8998 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8999 stemmer.&lt;/p&gt;
9000
9001 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
9002 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
9003 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
9004 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
9005 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
9006 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
9007 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
9008 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
9009 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
9010 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
9011 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
9012 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
9013 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
9014
9015 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
9016 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
9017 hindre dette.&lt;/p&gt;
9018
9019 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
9020 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
9021 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
9022 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
9023
9024 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
9025 County, California hvordan
9026 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
9027 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
9028 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
9029 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
9030 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
9031 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
9032 programvare, og tilgjengelig fra
9033 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9034 </description>
9035         </item>
9036
9037         <item>
9038                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
9039                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
9040                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
9041                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
9042                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
9043 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9044 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9045 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9046 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
9047 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
9048 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
9049 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9050
9051 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
9052 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
9053 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
9054 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
9055 og
9056 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9057
9058 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
9059 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
9060 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
9061
9062 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9063
9064 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
9065   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
9066
9067 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
9068 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
9069
9070 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
9071   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
9072
9073 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
9074
9075 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
9076   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
9077
9078 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
9079   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
9080   2006.&lt;/li&gt;
9081
9082 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
9083   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
9084
9085 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9086
9087 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
9088 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
9089 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
9090 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
9091 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
9092 </description>
9093         </item>
9094
9095         <item>
9096                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
9097                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
9098                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
9099                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
9100                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
9101 vi ble brått eier av et hus og skal
9102 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
9103 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
9104 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
9105 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
9106 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
9107 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
9108 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
9109 </description>
9110         </item>
9111
9112         <item>
9113                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
9114                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
9115                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
9116                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
9117                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
9118 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
9119 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
9120
9121 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
9122 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
9123 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
9124 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
9125 nettleser over Internet.  Slike valg
9126 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
9127 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
9128 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
9129 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
9130
9131 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
9132 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
9133 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
9134 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
9135 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
9136 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
9137 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
9138 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
9139 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
9140 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
9141 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
9142 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
9143 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
9144 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
9145
9146 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
9147 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
9148 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
9149 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
9150 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
9151 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
9152 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
9153 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
9154 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
9155 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
9156 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
9157 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
9158
9159 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
9160 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
9161 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
9162 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
9163 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
9164 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
9165 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
9166 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
9167 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
9168 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
9169 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
9170 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
9171 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
9172 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
9173 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
9174 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
9175 </description>
9176         </item>
9177
9178         <item>
9179                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
9180                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
9181                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
9182                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
9183                 <description>&lt;p&gt;Via
9184 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
9185 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
9186 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
9187 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
9188 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
9189 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
9190 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
9191 en befinner seg.&lt;/p&gt;
9192
9193 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
9194 NUUG en
9195 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
9196 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
9197 </description>
9198         </item>
9199
9200         <item>
9201                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
9202                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
9203                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
9204                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
9205                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
9206 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
9207 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
9208 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
9209 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
9210 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
9211 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
9212 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
9213 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
9214 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
9215
9216 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
9217 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
9218 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
9219 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
9220 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
9221 </description>
9222         </item>
9223
9224         <item>
9225                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
9226                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
9227                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
9228                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
9229                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
9230 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
9231 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
9232 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
9233 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
9234 registrerer at det i Danmark
9235 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
9236 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
9237 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
9238 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
9239 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
9240 innføres.&lt;/p&gt;
9241
9242 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
9243 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
9244 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
9245 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
9246 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
9247 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
9248 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
9249 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
9250 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
9251 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
9252 </description>
9253         </item>
9254
9255         <item>
9256                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
9257                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
9258                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
9259                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
9260                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
9261 personer er en tidligere styreleder i
9262 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
9263 fra starten av
9264 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
9265
9266 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9267
9268 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
9269 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
9270 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
9271 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
9272 helhet.&lt;/p&gt;
9273
9274 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9275
9276 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
9277 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
9278 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
9279
9280 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9281
9282 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
9283 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
9284 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
9285 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
9286 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
9287 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
9288
9289 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9290
9291 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
9292 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
9293 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
9294 utfordringer.&lt;/p&gt;
9295
9296 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
9297 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
9298 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
9299 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
9300 løsningen.&lt;/p&gt;
9301
9302 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
9303 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
9304 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
9305 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
9306 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
9307 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
9308 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
9309
9310 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
9311 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
9312 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
9313 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
9314 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
9315 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
9316 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
9317
9318 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
9319 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
9320 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
9321 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
9322 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
9323 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
9324 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
9325 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
9326 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
9327 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
9328 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
9329 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
9330 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
9331 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
9332 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
9333 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
9334
9335 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9336
9337 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
9338 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
9339 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
9340 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
9341 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
9342 Kontact, Kopete, Amarok,
9343 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
9344 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
9345
9346 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9347 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9348
9349 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
9350
9351 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
9352 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
9353 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
9354 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
9355 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
9356 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
9357
9358 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
9359 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
9360 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
9361
9362 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
9363 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
9364 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
9365 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
9366 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
9367 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
9368 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
9369 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
9370 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
9371 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
9372 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
9373 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
9374 sidelinjen.&lt;/p&gt;
9375 </description>
9376         </item>
9377
9378         <item>
9379                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
9380                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
9381                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
9382                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
9383                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
9384 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
9385 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
9386 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
9387
9388 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
9389 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
9390 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
9391 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
9392 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
9393 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
9394 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
9395 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
9396 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
9397 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
9398 kriminelt).&lt;/p&gt;
9399
9400 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
9401 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
9402 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
9403 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
9404 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
9405 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
9406 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
9407 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
9408 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
9409 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
9410 </description>
9411         </item>
9412
9413         <item>
9414                 <title>Bombing og skyting</title>
9415                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
9416                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
9417                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
9418                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
9419 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
9420 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
9421 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
9422 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
9423 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
9424 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
9425 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
9426 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
9427 </description>
9428         </item>
9429
9430         <item>
9431                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
9432                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
9433                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
9434                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
9435                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
9436 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
9437 siden
9438 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
9439 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
9440 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
9441 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
9442 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
9443
9444 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
9445 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
9446 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
9447 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
9448 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
9449 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
9450
9451 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
9452 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
9453 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
9454 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
9455 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
9456 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
9457 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
9458 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
9459 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
9460 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
9461 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
9462 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
9463
9464 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9465 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9466 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
9467 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9468 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
9469 </description>
9470         </item>
9471
9472         <item>
9473                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
9474                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
9475                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
9476                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
9477                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9478 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
9479 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9480 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9481 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9482 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9483 eiendommen.&lt;/p&gt;
9484
9485 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9486 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9487 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9488 å gjøre et geometrisk søk.
9489
9490 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9491 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
9492
9493 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9494 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
9495
9496 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9497 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
9498 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
9499 %
9500 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9501
9502 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9503 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
9504
9505 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9506 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
9507 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
9508 %
9509 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9510
9511 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9512 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9513 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9514 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
9515
9516 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9517 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
9518 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
9519 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
9520     &amp;lt;head&gt;
9521         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
9522 [...]
9523 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9524
9525 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9526 dokumentert og tilgjengelig på
9527 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
9528 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9529 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9530 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
9531
9532 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9533 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
9534   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9535 [...]
9536 %
9537 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9538
9539 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9540 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9541 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9542 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9543 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9544 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9545 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9546 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9547 form.&lt;/p&gt;
9548
9549 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9550 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9551 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
9552
9553 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
9554 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
9555 [...]
9556 %
9557 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
9558
9559 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9560 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9561 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9562 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
9563
9564 </description>
9565         </item>
9566
9567         <item>
9568                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
9569                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
9570                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
9571                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
9572                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
9573 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
9574 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
9575 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
9576 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
9577 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
9578 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9579 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9580 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9581 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9582 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9583 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9584 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9585 kortene.&lt;/p&gt;
9586
9587 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9588 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9589 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
9590 </description>
9591         </item>
9592
9593         <item>
9594                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
9595                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
9596                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
9597                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
9598                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9599 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
9600 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
9601 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9602 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9603 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9604 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9605 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9606 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9607 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9608 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
9609
9610 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9611 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9612 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9613 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9614 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9615 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9616 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9617 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
9618
9619 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9620 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9621 skrapeprosjektet
9622 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
9623 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9624 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9625 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9626 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9627 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9628 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9629 relevant informasjon er
9630 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
9631 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9632 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9633 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9634 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
9635
9636 &lt;p&gt;Første
9637 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
9638 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9639 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9640 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9641 forannevnte, eller den polske
9642 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9643
9644 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9645 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9646 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
9647 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9648 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
9649 </description>
9650         </item>
9651
9652         <item>
9653                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
9654                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
9655                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
9656                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
9657                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9658 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
9659 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9660 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9661 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
9662 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
9663
9664 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9665 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
9666 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9667 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9668 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9669 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9670 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
9671 &lt;/blockquote&gt;
9672
9673 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9674 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9675 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9676 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9677 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9678 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9679 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9680 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9681 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9682 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9683 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9684 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9685 trenger den.&lt;/p&gt;
9686
9687 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9688 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9689 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9690 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9691 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9692 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9693 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9694 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9695 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9696 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
9697
9698 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
9699 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9700 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9701 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9702 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9703 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9704 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9705 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
9706 </description>
9707         </item>
9708
9709         <item>
9710                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
9711                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
9712                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
9713                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
9714                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9715 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9716 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9717 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9718 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
9719
9720 &lt;ul&gt;
9721
9722   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9723   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9724   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9725   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9726   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9727   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9728   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9729   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9730   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9731   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9732   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9733   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9734   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9735   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9736   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9737   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9738   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9739   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9740   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
9741
9742 &lt;/ul&gt;
9743
9744 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9745 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9746 tjenesten.&lt;/p&gt;
9747
9748 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9749 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
9750 </description>
9751         </item>
9752
9753         <item>
9754                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
9755                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
9756                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
9757                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
9758                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9759 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
9760 bidragsyter i
9761 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
9762
9763 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9764
9765 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9766 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9767 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9768 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
9769
9770 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9771
9772 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9773 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9774 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9775 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9776 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9777 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9778 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9779 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
9780
9781 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9782
9783 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9784 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9785 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9786 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
9787
9788 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9789
9790 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9791 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9792 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9793 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9794 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
9795
9796 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9797
9798 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9799 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9800 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9801 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9802 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9803 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9804 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
9805
9806 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9807 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9808
9809 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9810 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9811 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9812 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9813 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9814 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9815 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9816 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9817 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9818 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9819 av.&lt;/p&gt;
9820 </description>
9821         </item>
9822
9823         <item>
9824                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
9825                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
9826                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
9827                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
9828                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9829 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9830 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9831 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9832 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9833 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9834 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
9835
9836 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9837 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9838 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9839 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
9840 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9841
9842 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9843 likegodt
9844 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
9845 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
9846
9847 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9848
9849 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9850 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9851 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
9852
9853 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9854 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9855 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9856 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9857 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9858 lommen.&lt;/p&gt;
9859
9860 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9861 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
9862
9863 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9864 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9865 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9866 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
9867
9868 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9869 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9870 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9871 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9872 noe galt.&lt;/p&gt;
9873
9874 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9875 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9876 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
9877
9878 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9879 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9880 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9881 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9882 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9883 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9884 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9885 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9886 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
9887
9888 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9889 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9890 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9891 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9892 i disse dager.&lt;/p&gt;
9893 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9894
9895 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9896 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
9897
9898 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
9899
9900 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
9901   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
9902   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9903   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9904   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9905   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9906   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
9907
9908 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
9909   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
9910   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9911   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
9912
9913 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
9914   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
9915   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9916   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9917   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
9918
9919 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
9920   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
9921   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9922   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
9923
9924 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
9925   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9926   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9927   personvernet.&lt;/li&gt;
9928
9929 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
9930   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9931   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9932   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
9933
9934 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
9935   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
9936   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9937   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9938   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9939   snakkes om konsekvensen.
9940
9941 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
9942 </description>
9943         </item>
9944
9945         <item>
9946                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
9947                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
9948                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
9949                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
9950                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
9951 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
9952 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9953 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9954 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9955 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9956 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9957 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
9958
9959 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9960 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9961 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9962 samfunnet.&lt;/p&gt;
9963
9964 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9965 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
9966
9967 &lt;ul&gt;
9968
9969 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
9970    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
9971    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
9972
9973 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
9974   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9975   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9976   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9977   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
9978
9979 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
9980   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9981   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
9982
9983 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
9984   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
9985   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9986   dag.&lt;/li&gt;
9987
9988 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
9989   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
9990   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9991   situasjon.&lt;/li&gt;
9992
9993 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
9994   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9995   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9996   demokratiet.&lt;/li&gt;
9997
9998 &lt;/ul&gt;
9999
10000 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
10001 i dag.  Ta en titt på
10002 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
10003 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
10004 </description>
10005         </item>
10006
10007         <item>
10008                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
10009                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
10010                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
10011                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
10012                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
10013 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
10014 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
10015 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
10016 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
10017 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
10018 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
10019 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
10020 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
10021
10022 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
10023 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
10024 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
10025 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
10026 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
10027 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
10028 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
10029
10030 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
10031 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
10032 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
10033 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
10034 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
10035 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
10036 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
10037
10038 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
10039 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
10040 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
10041 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
10042 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
10043 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
10044 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
10045
10046 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
10047 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
10048 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
10049 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
10050 offentlige rom.&lt;/p&gt;
10051
10052 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
10053 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
10054 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
10055 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
10056 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
10057 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
10058 </description>
10059         </item>
10060
10061         <item>
10062                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
10063                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
10064                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
10065                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
10066                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
10067 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
10068 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
10069 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
10070 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
10071 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
10072 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
10073
10074 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10075
10076 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
10077 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
10078 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
10079
10080 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10081
10082 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
10083 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
10084 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
10085 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
10086 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
10087 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
10088 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
10089 klientsiden.&lt;/p&gt;
10090
10091 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
10092 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
10093 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
10094 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
10095 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
10096 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
10097
10098 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
10099 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10100
10101 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
10102 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
10103 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
10104 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
10105 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
10106 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
10107 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
10108 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
10109 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
10110
10111 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
10112 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
10113 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
10114 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
10115 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
10116 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
10117 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
10118 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
10119
10120 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10121
10122 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
10123 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
10124 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
10125 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
10126 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
10127 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
10128 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
10129 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
10130 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
10131
10132 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
10133 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
10134 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
10135 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
10136 det!&lt;/p&gt;
10137
10138 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
10139 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
10140 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
10141 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
10142 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
10143 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
10144 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
10145
10146 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
10147 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
10148 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
10149 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
10150 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
10151 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
10152
10153 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10154
10155 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
10156 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
10157 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
10158 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
10159 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
10160
10161 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
10162 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
10163 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
10164
10165 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10166
10167 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
10168 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
10169 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
10170 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
10171 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
10172
10173 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
10174 osv.&lt;/p&gt;
10175
10176 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
10177 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
10178 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
10179
10180 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10181 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10182
10183 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
10184 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
10185 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
10186 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
10187 skvettbillig.&lt;/p&gt;
10188
10189 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
10190 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
10191 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
10192 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
10193 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
10194
10195 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
10196 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
10197 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
10198 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
10199 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
10200
10201 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
10202 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
10203 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
10204 </description>
10205         </item>
10206
10207         <item>
10208                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
10209                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
10210                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
10211                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
10212                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
10213 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
10214 Jeg la inn to kommentarer på
10215 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
10216 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
10217
10218 &lt;blockquote&gt;
10219
10220 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
10221 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
10222 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
10223 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
10224 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
10225
10226 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
10227 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
10228 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
10229 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
10230 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
10231 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
10232 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
10233 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
10234 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
10235 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
10236 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
10237
10238 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
10239 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
10240 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
10241 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
10242 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
10243 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
10244 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
10245 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
10246 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
10247 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
10248 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
10249 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
10250 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
10251
10252 &lt;/blockquote&gt;
10253
10254 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
10255 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
10256 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
10257 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
10258 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
10259 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
10260 </description>
10261         </item>
10262
10263         <item>
10264                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
10265                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
10266                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
10267                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
10268                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
10269 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
10270 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
10271 saker er allerede løst, og responstiden til
10272 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
10273 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
10274 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
10275
10276 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
10277 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
10278 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
10279 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
10280 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
10281 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
10282 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
10283 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
10284 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
10285 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
10286
10287 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
10288 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
10289 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
10290 så vidt jeg kan se
10291 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
10292 til dem!&lt;/p&gt;
10293
10294 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
10295 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
10296 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
10297 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
10298 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
10299 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
10300 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
10301 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
10302 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
10303 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
10304 </description>
10305         </item>
10306
10307         <item>
10308                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
10309                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
10310                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
10311                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
10312                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
10313 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
10314 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
10315 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
10316 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
10317 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
10318 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
10319 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
10320 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
10321 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
10322 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
10323
10324 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
10325 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
10326 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
10327 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
10328 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
10329 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
10330
10331 &lt;table&gt;
10332 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
10333 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10334 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10335 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10336 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10337 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10338 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10339 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10340 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10341 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10342 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10343 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10344 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10345 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10346 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10347 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10348 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10349 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10350 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10351 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10352 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10353 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10354 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10355 &lt;/table&gt;
10356
10357 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10358 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10359 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10360 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
10361
10362 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10363 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
10364 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10365 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
10366
10367 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
10368 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
10369 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
10370 </description>
10371         </item>
10372
10373         <item>
10374                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
10375                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
10376                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
10377                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
10378                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10379 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10380 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
10381 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
10382
10383 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10384
10385 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10386 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10387 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10388 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
10389
10390 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10391 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10392 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10393 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
10394
10395 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10396 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
10397
10398 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10399
10400 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10401 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10402 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10403 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10404 etc.&lt;/p&gt;
10405
10406 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10407
10408 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10409 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10410 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10411 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10412 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10413 Skolelinux.&lt;/p&gt;
10414
10415 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10416
10417 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10418 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10419 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10420 Linux.&lt;/p&gt;
10421
10422 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10423 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10424 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10425 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
10426
10427 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10428
10429 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10430 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10431 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10432 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
10433
10434 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10435 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
10436
10437 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10438 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10439
10440 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10441 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10442 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
10443 </description>
10444         </item>
10445
10446         <item>
10447                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
10448                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
10449                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
10450                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
10451                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
10452 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
10453 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10454 med at ideen om
10455 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
10456 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
10457 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10458 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10459 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10460 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
10461
10462 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10463 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10464 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10465 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10466 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
10467 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10468
10469 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10470 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10471 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
10472 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10473 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
10474
10475 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10476 med:&lt;/p&gt;
10477
10478 &lt;ul&gt;
10479
10480   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
10481   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
10482   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
10483   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
10484   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
10485   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
10486   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
10487   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
10488   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
10489   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
10490   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
10491   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
10492   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
10493   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
10494   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
10495   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
10496   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
10497   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
10498   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
10499   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
10500   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
10501   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
10502   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
10503   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
10504   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
10505   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
10506
10507 &lt;/ul&gt;
10508
10509 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10510 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
10511 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10512 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10513 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
10514
10515 </description>
10516         </item>
10517
10518         <item>
10519                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
10520                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
10521                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
10522                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
10523                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
10524 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
10525 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10526 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10527 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10528 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10529 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10530 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10531 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10532 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
10533
10534 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10535 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
10536 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10537 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10538 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10539 stemmer.&lt;/p
10540
10541 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10542 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10543 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10544 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10545 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10546 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
10547
10548 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10549 og
10550 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
10551 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
10552 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
10553 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10554 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10555 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
10556 </description>
10557         </item>
10558
10559         <item>
10560                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
10561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
10562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
10563                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
10564                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10565 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
10566 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10567 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
10568
10569 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10570
10571 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10572 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10573 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10574 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10575 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10576 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10577 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10578 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10579 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10580 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
10581
10582 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10583
10584 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10585 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10586 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10587 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
10588
10589 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10590
10591 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10592 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10593 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10594 på.&lt;/p&gt;
10595
10596 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10597 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10598 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10599 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10600 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10601 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10602 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10603 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10604 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10605 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
10606
10607 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10608 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10609 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10610 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10611 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10612 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10613 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10614 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
10615
10616 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10617
10618 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
10619
10620 &lt;ul&gt;
10621 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
10622 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10623   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10624   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
10625 &lt;/ul&gt;
10626
10627 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10628 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10629 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10630 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10631 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10632 måte.&lt;/p&gt;
10633
10634 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10635
10636 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10637 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10638 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10639 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
10640
10641 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10642 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10643
10644 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10645 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10646 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10647 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
10648 </description>
10649         </item>
10650
10651         <item>
10652                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
10653                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
10654                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
10655                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
10656                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
10657 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10658 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
10659 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10660 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10661 testing.&lt;/p&gt;
10662
10663 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10664 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10665 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10666 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
10667 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
10668 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
10669 tittet også på
10670 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
10671 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
10672
10673 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10674 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10675 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10676 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10677 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
10678
10679 &lt;table&gt;
10680 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
10681 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10682 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10683 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10684 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10685 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10686 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10687 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10688 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10689 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10690 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
10691 &lt;/table&gt;
10692
10693 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10694 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10695 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10696 eller via post.&lt;/p&gt;
10697
10698 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10699 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10700 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10701 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10702 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
10703 </description>
10704         </item>
10705
10706         <item>
10707                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
10708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
10709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
10710                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
10711                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
10712 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
10713 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10714 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
10715 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10716 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10717 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10718 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10719 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10720 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10721 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10722 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10723 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10724 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
10725
10726 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10727 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10728 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10729 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10730 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10731 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10732 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
10733
10734 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10735 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10736 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10737 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10738 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10739 etc.&lt;/p&gt;
10740
10741 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10742 kartet tilgjengelig fra
10743 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
10744 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10745 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10746 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10747 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10748 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10749 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10750 gang.&lt;p&gt;
10751
10752 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10753 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10754 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10755 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10756 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10757 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10758 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
10759
10760 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10761 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10762 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10763 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10764 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10765 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10766 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
10767 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
10768
10769 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10770 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10771 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10772 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10773 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10774 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
10775 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10776 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10777 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10778 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10779 bedre. :)&lt;/p&gt;
10780
10781 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10782 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10783 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10784 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10785 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10786 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
10787 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
10788 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10789 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10790 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10791 informasjon.&lt;/p&gt;
10792 </description>
10793         </item>
10794
10795         <item>
10796                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
10797                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
10798                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
10799                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
10800                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10801 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
10802 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10803 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
10804
10805 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10806
10807 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10808 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
10809 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
10810 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10811 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
10812 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10813 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10814 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
10815
10816 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10817
10818 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10819 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
10820
10821 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10822 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10823 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10824 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
10825
10826 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10827
10828 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10829 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10830 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
10831
10832 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10833
10834 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10835 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10836 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10837 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10838 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10839 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10840 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10841 og det er synd.&lt;/p&gt;
10842
10843 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10844
10845 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10846 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10847 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10848 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10849 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10850 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
10851
10852 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10853 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10854
10855 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10856 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10857 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10858 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10859 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
10860 </description>
10861         </item>
10862
10863         <item>
10864                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
10865                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
10866                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
10867                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
10868                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10869 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10870 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10871 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
10872 Florø.&lt;/p&gt;
10873
10874 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10875
10876 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10877 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10878 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10879 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10880 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10881 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
10882
10883 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10884
10885 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10886 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10887 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10888 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
10889
10890 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10891 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10892 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10893 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10894 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10895 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10896 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10897 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10898 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10899 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10900 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10901 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10902 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10903 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10904 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
10905
10906 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10907 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10908 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
10909
10910 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10911
10912 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
10913
10914 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10915 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10916 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10917 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10918 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10919 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
10920
10921 &lt;ul&gt;
10922
10923 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10924 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10925 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10926 og det er lett å utvide med fleire.
10927
10928 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10929 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10930 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10931 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10932 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10933 krav til kraftigare tenar heller.
10934
10935 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10936 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10937 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10938 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10939
10940 &lt;/ul&gt;
10941
10942 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10943 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10944 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10945 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10946 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
10947
10948 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10949
10950 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10951 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10952 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10953 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10954 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
10955
10956 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10957
10958 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10959 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10960 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10961 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10962 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
10963
10964 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10965 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10966
10967 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10968 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10969 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10970 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10971 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10972 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10973 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
10974
10975 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10976 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10977 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10978 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10979 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10980 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10981 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10982 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10983 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10984 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10985 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10986 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10987 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10988 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10989 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10990 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10991 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
10992 </description>
10993         </item>
10994
10995         <item>
10996                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
10997                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
10998                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
10999                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
11000                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
11001 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
11002 med tittelen
11003 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
11004 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
11005 oppsummering:&lt;/p&gt;
11006
11007 &lt;blockquote&gt;
11008 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
11009 to look at the security, both for the user and for the system owner to
11010 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
11011 the RFID standards and it is important to see how the old standards
11012 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
11013 RFID systems that are already in use, which is especially close to
11014 NFC. For example is
11015 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
11016 in many public transportation systems as ticket and in contactless
11017 access cards. Another example is
11018 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
11019 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
11020 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
11021 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
11022 &lt;/blockquote&gt;
11023
11024 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
11025 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
11026 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
11027 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
11028 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
11029 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
11030 </description>
11031         </item>
11032
11033         <item>
11034                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
11035                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
11036                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
11037                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11038                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
11039 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
11040 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
11041 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
11042
11043 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11044
11045 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
11046 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
11047 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
11048 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
11049 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
11050 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
11051 på skolen.&lt;/p&gt;
11052
11053 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11054
11055 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
11056 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
11057 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
11058 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
11059 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
11060 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
11061
11062 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11063
11064 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
11065 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
11066 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
11067 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
11068 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
11069 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
11070 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
11071 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
11072 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
11073 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
11074 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
11075 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
11076
11077 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11078
11079 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
11080 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
11081 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
11082 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
11083 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
11084 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
11085 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
11086 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
11087 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
11088 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
11089 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
11090 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
11091
11092 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11093
11094 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
11095 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
11096 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
11097 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
11098 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
11099 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
11100 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
11101 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
11102 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
11103 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
11104 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
11105 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
11106
11107 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11108 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11109
11110 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
11111 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
11112 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
11113 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
11114 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
11115 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
11116 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
11117 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
11118 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
11119 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
11120 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
11121 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
11122 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
11123 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
11124 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
11125 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
11126
11127 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
11128 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
11129 </description>
11130         </item>
11131
11132         <item>
11133                 <title>Radiomerking med RFID</title>
11134                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
11135                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
11136                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
11137                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
11138 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
11139 følge med på hvor de beveger seg.
11140 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
11141 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
11142 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
11143 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
11144 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
11145 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
11146 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
11147 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
11148 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
11149 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
11150
11151 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
11152 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
11153 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
11154
11155 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
11156 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
11157 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
11158 at Ruter sitt
11159 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
11160 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
11161 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
11162 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
11163 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
11164 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
11165 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
11166 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
11167 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
11168 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
11169
11170 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
11171 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
11172 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
11173 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
11174 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
11175 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
11176 avstand.&lt;/p&gt;
11177
11178 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
11179 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
11180 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
11181 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
11182 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
11183 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
11184 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
11185 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
11186 </description>
11187         </item>
11188
11189         <item>
11190                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
11191                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
11192                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
11193                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11194                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11195 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
11196 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11197 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11198 Han er styremedlem i
11199 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
11200 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11201
11202 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11203
11204 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11205 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11206 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11207 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11208 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11209 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
11210
11211 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11212
11213 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11214 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
11215
11216 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11217 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11218 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11219 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
11220
11221 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11222 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11223 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11224 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11225 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11226 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11227 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11228 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11229 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11230 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
11231 Kubuntu.&lt;/p&gt;
11232
11233 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11234
11235 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11236 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
11237
11238 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11239
11240 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11241 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11242 plasser.&lt;/p&gt;
11243
11244 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11245 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
11246
11247 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11248 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11249 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11250 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
11251
11252 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11253
11254 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11255 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11256 servere.&lt;/p&gt;
11257 </description>
11258         </item>
11259
11260         <item>
11261                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
11262                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
11263                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
11264                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
11265                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
11266 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11267 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
11268 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11269 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11270 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11271 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11272 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
11273
11274 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
11275 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
11276 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11277 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11278 ansvarlig.&lt;/p&gt;
11279
11280 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11281 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11282 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
11283
11284 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
11285 Fra: Petter Reinholdtsen
11286 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11287 Til: info (at) stortinget.no
11288 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11289
11290 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11291 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11292 Stortinget?
11293
11294 Vennlig hilsen,
11295 --
11296 Petter Reinholdtsen
11297 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11298
11299 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
11300
11301 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
11302 From: Postmottak Informasjonshjornet
11303 To: Petter Reinholdtsen
11304 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11305 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11306
11307 Hei.
11308 Takk for henvendelsen.
11309
11310 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11311 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11312 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11313 funksjon.
11314 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
11315
11316 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11317 har vært behandlet i Stortinget.
11318
11319 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11320 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11321 utskrift.
11322
11323 Med vennlig hilsen
11324 Elin B. Relander Tømte
11325 Stortingets Informasjonsseksjon
11326 tlf 23313596
11327
11328 www.stortinget.no
11329 www.tinget.no
11330 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11331
11332 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11333 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11334 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11335 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11336 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11337 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11338 </description>
11339         </item>
11340
11341         <item>
11342                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
11343                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
11344                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
11345                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11346                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
11347 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
11348 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11349 lyst til å gjøre det samme med folk i
11350 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
11351 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11352 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11353 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11354 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
11355
11356 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
11357 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
11358 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11359 alltid flere medlemmer, så
11360 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
11361 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
11362
11363 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11364
11365 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11366 for tiden bor Trondheim. --&gt;
11367 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11368
11369 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11370 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
11371 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11372 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11373 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11374 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11375 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
11376 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11377 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
11378
11379 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11380
11381 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11382 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11383 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11384 2003.&lt;/p&gt;
11385
11386 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11387 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11388 det selv.&lt;/p&gt;
11389
11390 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11391 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
11392 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11393 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11394 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11395 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11396 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
11397
11398 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11399
11400 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11401 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11402 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11403 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11404 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
11405
11406 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11407
11408 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11409 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
11410
11411 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11412
11413 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11414 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11415 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11416 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11417
11418 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11419 Thunderbird og Evolution til e-post,
11420
11421 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11422
11423 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11424 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11425 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11426 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
11427 </description>
11428         </item>
11429
11430         <item>
11431                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
11432                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
11433                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
11434                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
11435                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11436 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11437 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11438 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11439 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11440 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11441 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
11442
11443 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11444 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11445 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11446 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11447 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11448 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11449 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11450 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
11451
11452 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11453 mer.&lt;/p&gt;
11454
11455 &lt;ul&gt;
11456
11457 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
11458   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11459   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11460   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
11461
11462 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11463   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
11464   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
11465   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11466   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
11467   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
11468
11469 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
11470   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
11471   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
11472   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11473   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11474   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
11475
11476 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11477   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11478   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11479   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
11480   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
11481   feil.&lt;/li&gt;
11482
11483 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11484   grunnloven i Tyskland, og
11485   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
11486   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
11487   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11488   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11489   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11490   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11491
11492 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11493   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
11494   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
11495   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
11496   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
11497
11498 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11499   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11500   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11501   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11502   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11503   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11504   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
11505   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
11506   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
11507
11508 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11509   jeg at du tar en titt på
11510   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
11511   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
11512
11513 &lt;/ul&gt;
11514 </description>
11515         </item>
11516
11517         <item>
11518                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
11519                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
11520                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
11521                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
11522                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11523 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11524 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11525 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11526 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11527 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
11528
11529 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11530 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11531 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11532 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11533 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11534 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
11535
11536 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
11537
11538 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
11539 SupraLink
11540 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11541
11542 default channel [ ]
11543   identity code [ ]
11544
11545 VTQ Videotronik
11546 06268 Querfurt
11547 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
11548 Made in Germany
11549
11550 AC 230V   [strekkode]
11551 max 10W   84230936
11552 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
11553
11554 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11555 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11556 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11557 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11558 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
11559 </description>
11560         </item>
11561
11562         <item>
11563                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
11564                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
11565                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
11566                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
11567                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
11568 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
11569 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
11570 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
11571 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11572 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
11573
11574 &lt;blockquote&gt;
11575 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
11576 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
11577
11578 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11579 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11580 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11581 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
11582
11583 &lt;ul&gt;
11584
11585 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11586 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11587 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11588 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11589 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11590 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11591 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11592 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11593 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11594 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11595 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11596 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11597 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11598 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
11599
11600 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11601 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11602 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11603 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
11604
11605 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11606 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11607 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
11608
11609 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11610 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11611 om.&lt;/li&gt;
11612
11613 &lt;/ul&gt;
11614
11615 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11616 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11617 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11618 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11619 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11620 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11621 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
11622
11623 &lt;ul&gt;
11624
11625 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11626 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11627 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
11628
11629 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11630 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11631 dette.&lt;/li&gt;
11632
11633 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11634 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11635 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11636 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
11637
11638 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11639 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11640 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11641 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
11642
11643 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11644
11645 &lt;/ul&gt;
11646
11647 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11648 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11649 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11650 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11651 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11652 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
11653
11654 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11655 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11656 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11657 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11658 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11659 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11660 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11661 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11662 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11663 tilsidesette. &lt;/p&gt;
11664
11665 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11666 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11667 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
11668
11669 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11670 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11671 her. &lt;/p&gt;
11672
11673 &lt;ul&gt;
11674
11675 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11676 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11677 mulig.&lt;/li&gt;
11678
11679 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11680 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11681 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11682 skolene.&lt;/li&gt;
11683
11684 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11685 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11686 perioder.&lt;/li&gt;
11687
11688 &lt;/ul&gt;
11689
11690 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11691 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11692 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11693 rutine her nå. &lt;/p&gt;
11694
11695 &lt;ul&gt;
11696
11697 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
11698 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
11699 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
11700 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
11701 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
11702 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
11703 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
11704 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
11705
11706 &lt;/ul&gt;
11707
11708 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
11709
11710 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11711 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
11712 &lt;/blockquote&gt;
11713
11714 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
11715
11716 &lt;blockquote&gt;
11717 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
11718 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
11719
11720 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11721 historien videre?&lt;/p&gt;
11722
11723 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11724 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11725 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11726 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
11727 &lt;/blockquote&gt;
11728
11729 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
11730
11731 &lt;blockquote&gt;
11732 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
11733 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
11734
11735 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11736 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11737 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11738 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11739 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11740 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11741 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11742 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
11743
11744 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11745 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11746 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
11747
11748 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11749 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11750 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11751 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11752 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11753 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11754 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11755 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11756 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11757 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
11758
11759 &lt;ul&gt;
11760
11761 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11762 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11763 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11764 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11765 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11766 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11767 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11768 bare en bonus. &lt;/li&gt;
11769
11770 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11771 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11772 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11773 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11774 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11775 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11776 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11777 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11778 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11779 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11780 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11781 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11782 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
11783 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11784 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11785 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11786 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11787 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11788 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11789 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11790 beste læremester. &lt;/li&gt;
11791
11792 &lt;/ul&gt;
11793
11794 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11795 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11796 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11797 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11798 ettertid.&lt;/p&gt;
11799
11800 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11801 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11802 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11803 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11804 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11805 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11806 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11807 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11808 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11809 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
11810
11811 &lt;/blockquote&gt;
11812
11813 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
11814 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
11815 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
11816 </description>
11817         </item>
11818
11819         <item>
11820                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
11821                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
11822                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
11823                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
11824                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11825 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11826 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11827 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11828 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11829 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
11830 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11831 totalt
11832 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
11833 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11834 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11835 langt.&lt;/p&gt;
11836 </description>
11837         </item>
11838
11839         <item>
11840                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
11841                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
11842                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
11843                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
11844                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11845 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11846 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11847 i Norge som
11848 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
11849 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11850 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11851 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11852 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
11853
11854 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
11855 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11856 legg inn ved å følge instruksene fra
11857 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
11858 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11859 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
11860 </description>
11861         </item>
11862
11863         <item>
11864                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
11865                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
11866                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
11867                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
11868                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
11869 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
11870 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
11871 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
11872 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11873 med tittelen
11874 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
11875 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11876 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
11877 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
11878 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11879 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11880 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11881 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
11882 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
11883 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11884 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11885 kan.&lt;/p&gt;
11886 </description>
11887         </item>
11888
11889         <item>
11890                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
11891                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
11892                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
11893                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
11894                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
11895 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
11896 følgende
11897 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
11898 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11899 her.&lt;/p&gt;
11900
11901 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11902 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
11903 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
11904 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11905 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11906
11907 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11908 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
11909 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11910 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11911 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11912 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
11913
11914 &lt;ul&gt;
11915 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
11916 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
11917 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
11918 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
11919 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
11920 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
11921 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
11922 &lt;/ul&gt;
11923
11924 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11925 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11926 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11927 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11928 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11929 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
11930
11931 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11932 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11933
11934 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
11935 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
11936 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
11937 gjelde.&lt;/p&gt;
11938
11939 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
11940 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
11941 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11942 den!&lt;/p&gt;
11943 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11944
11945 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
11946 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11947 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11948 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11949 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
11950 </description>
11951         </item>
11952
11953         <item>
11954                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
11955                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
11956                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
11957                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
11958                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11959 &lt;a
11960 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
11961 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
11962 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
11963
11964 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11965 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11966 egne valg.&lt;/p&gt;
11967
11968 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11969 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
11970 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
11971
11972 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
11973 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11974 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11975 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11976 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11977 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11978 dette.
11979 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11980
11981 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11982 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11983 virtuell
11984 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
11985 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11986 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
11987
11988 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11989 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
11990 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11991 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11992 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11993 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11994 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
11995 </description>
11996         </item>
11997
11998         <item>
11999                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
12000                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
12001                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
12002                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
12003                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
12004 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
12005 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
12006 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
12007 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
12008 nå ikke lenger er gyldig (se
12009 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
12010 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
12011 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
12012 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
12013 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
12014 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
12015
12016 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
12017 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
12018 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
12019 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
12020 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
12021 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
12022 kamera finnes på websiden for kartet hos
12023 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
12024 </description>
12025         </item>
12026
12027         <item>
12028                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
12029                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
12030                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
12031                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
12032                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
12033 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
12034 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
12035 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
12036 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
12037 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
12038 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
12039
12040 Selve teksten finner en på bloggen til
12041 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
12042
12043 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12044 &lt;p&gt;Copying is not theft.
12045 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
12046 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
12047 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
12048
12049 &lt;p&gt;Copying is not theft.
12050 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
12051 &lt;br&gt;One for me and one for you
12052 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
12053
12054 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
12055 &lt;br&gt;you have to take the bus,
12056 &lt;br&gt;but if I just copy it
12057 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
12058
12059 &lt;p&gt;Making more of a thing,
12060 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
12061 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
12062 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
12063 &lt;br&gt;is
12064 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
12065 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12066
12067 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12068 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
12069
12070 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12071 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
12072 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12073 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
12074 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
12075
12076 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
12077 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12078 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
12079 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
12080
12081 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
12082 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
12083 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
12084 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
12085
12086 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
12087 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
12088 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
12089 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
12090 &lt;br&gt;er
12091 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
12092 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12093
12094 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12095 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12096 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
12097 </description>
12098         </item>
12099
12100         <item>
12101                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
12102                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
12103                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
12104                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
12105                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12106 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12107 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12108 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12109 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12110 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12111 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12112 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
12113
12114 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12115 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12116 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
12117 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
12118 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
12119
12120 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
12121
12122 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12123 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12124 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
12125
12126 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12127 søke på i &amp;lt;URL:
12128 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
12129 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12130 &amp;lt;URL:
12131 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
12132
12133 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12134 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
12135
12136 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12137 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12138 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12139 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
12140
12141 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
12142 &lt;br&gt;--
12143 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
12144 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12145
12146 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
12147
12148 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12149 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12150 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
12151 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
12152 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12153
12154 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
12155
12156 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12157 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12158 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12159 personopplysninger.&lt;/p&gt;
12160
12161 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12162 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
12163
12164 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12165 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12166 finner her:
12167 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12168
12169 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12170 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12171 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12172 opp.&lt;/p&gt;
12173
12174 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12175 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12176 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12177 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12178 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12179 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
12180
12181 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12182 overvåke med kamera, se lenke:
12183 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12184
12185 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12186 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12187 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12188 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12189 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
12190
12191 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
12192
12193 &lt;p&gt;Maria Bakke
12194 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
12195 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
12196 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12197
12198 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12199 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12200 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12201 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12202 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12203 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12204 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12205 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12206 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12207 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12208 konsekvenser.&lt;/p&gt;
12209
12210 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12211 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12212 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12213 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12214 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12215 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12216 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
12217 </description>
12218         </item>
12219
12220         <item>
12221                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
12222                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
12223                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
12224                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
12225                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12226 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12227 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12228 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
12229
12230 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
12231
12232 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12233 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12234 XML feature extracts via
12235 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
12236 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
12237
12238 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
12239 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
12240 XML&lt;/a&gt;,
12241 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
12242 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
12243 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
12244 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
12245
12246 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
12247 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
12248 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
12249
12250 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
12251
12252 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12253 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
12254 </description>
12255         </item>
12256
12257         <item>
12258                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
12259                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
12260                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
12261                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
12262                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12263 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
12264 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
12265 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12266 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
12267 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
12268
12269 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12270 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12271 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12272 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12273 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
12274
12275 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12276 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12277 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
12278
12279 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12280 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
12281
12282 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
12283 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
12284 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12285 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12286 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12287 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12288 opp under.&lt;/p&gt;
12289 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12290
12291 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12292 NRKBeta:&lt;/p&gt;
12293
12294 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12295 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12296 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
12297 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12298 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
12299 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
12300
12301 &lt;p&gt;Hei Petter.
12302 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12303 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12304 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12305 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
12306
12307 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12308 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12309 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
12310
12311 &lt;p&gt;Med hilsen,
12312 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
12313
12314 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
12315 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12316
12317 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12318 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12319 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12320 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12321 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
12322
12323 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12324 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
12325 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12326 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
12327 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
12328 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
12329 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
12330 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
12331
12332 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
12333 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
12334
12335 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
12336
12337 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12338 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12339 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12340 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
12341
12342 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12343 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
12344
12345 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12346 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12347 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
12348
12349 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12350 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12351 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12352 det.&lt;/p&gt;
12353
12354 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12355 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12356 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
12357
12358 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12359 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12360 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
12361
12362 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12363 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12364 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12365 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12366 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12367 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12368 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
12369
12370 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12371 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
12372 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
12373
12374 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
12375 titt på
12376 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
12377 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
12378
12379 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12380 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12381 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12382 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12383 langt på overtid.&lt;/p&gt;
12384
12385 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
12386
12387 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12388 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12389 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12390 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12391 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
12392
12393 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
12394
12395 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12396 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
12397 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
12398 NRK1. :)&lt;/p&gt;
12399
12400 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
12401 &lt;br&gt;--
12402 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
12403 </description>
12404         </item>
12405
12406         <item>
12407                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
12408                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
12409                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
12410                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
12411                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12412 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12413 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12414 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12415 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12416 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12417 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12418 leveranser.&lt;/p&gt;
12419
12420 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12421 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12422 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12423 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12424 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12425 støtter.&lt;/p&gt;
12426
12427 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12428 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12429 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12430 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12431 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12432 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12433 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12434 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12435 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12436 fungere:&lt;/p&gt;
12437
12438 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12439 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12440 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12441 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12442 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12443 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12444
12445 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12446 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
12447
12448 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12449 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
12450
12451 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12452 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12453 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12454 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12455 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12456 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12457 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12458 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12459 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12460 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12461 Opera 9, etc.
12462 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12463
12464 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12465 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12466 nettlesere?&lt;/p&gt;
12467
12468 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12469 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12470 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12471 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12472 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
12473
12474 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12475 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
12476 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12477 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12478 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
12479 </description>
12480         </item>
12481
12482         <item>
12483                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
12484                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
12485                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
12486                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
12487                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12488 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12489 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
12490 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
12491 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
12492 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12493 så langt.&lt;/p&gt;
12494
12495 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12496 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12497 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
12498 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
12499 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12500
12501 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12502 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12503 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12504 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
12505
12506 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12507   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12508   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12509   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12510 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12511
12512 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12513 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12514 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
12515
12516 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12517 bil?&lt;/p&gt;
12518
12519 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12520 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12521 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12522 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12523 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12524 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12525 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12526 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
12527
12528 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
12529 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
12530 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
12531
12532 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
12533 &lt;br&gt;--
12534 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
12535 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12536
12537 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
12538
12539 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
12540 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12541 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
12542 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
12543 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12544
12545 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
12546
12547 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12548 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12549 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12550 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12551 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12552 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12553 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12554 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12555 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
12556
12557 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12558 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12559 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12560 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12561 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
12562
12563 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12564 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12565 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12566 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12567 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12568 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12569 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12570
12571 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12572 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12573 se lenke:
12574 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
12575 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
12576
12577
12578 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
12579 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
12580 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
12581 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12582
12583 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12584 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12585 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
12586 </description>
12587         </item>
12588
12589         <item>
12590                 <title>Links for 2010-10-14</title>
12591                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
12592                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
12593                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
12594                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12595 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
12596
12597 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
12598
12599 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
12600   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
12601   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12602   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
12603
12604 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
12605   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12606   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
12607
12608 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
12609   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
12610   Dagbladet&lt;/li&gt;
12611
12612 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
12613   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
12614
12615 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
12616 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
12617
12618 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
12619   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
12620   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12621   årene.&lt;/li&gt;
12622
12623 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
12624   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12625   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
12626
12627 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
12628 </description>
12629         </item>
12630
12631         <item>
12632                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
12633                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
12634                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
12635                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
12636                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
12637 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
12638 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
12639 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12640 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12641 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12642 mine favoritter er
12643 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
12644 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
12645 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12646 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12647 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12648 undertekster.  Registrer deg på
12649 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
12650 dag!&lt;/p&gt;
12651
12652 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12653 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
12654 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12655 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12656 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12657 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
12658 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
12659 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12660 ser i dag ut til å være
12661 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
12662 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
12663 </description>
12664         </item>
12665
12666         <item>
12667                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
12668                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
12669                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
12670                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
12671                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
12672 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
12673 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12674 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12675 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12676 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12677 lese.&lt;/p&gt;
12678
12679 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12680 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
12681 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12682 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12683 Bilkollektivet.
12684 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
12685 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12686 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12687 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12688 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12689 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12690 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
12691 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
12692 2010-08-26:&lt;/p&gt;
12693
12694 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12695 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12696 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
12697
12698 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12699 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12700 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12701 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12702 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
12703 </description>
12704         </item>
12705
12706         <item>
12707                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
12708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
12709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
12710                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
12711                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
12712 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
12713 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
12714 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
12715 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12716 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12717 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12718 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
12719
12720 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12721 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
12722 automatisk over i
12723 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
12724 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12725 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
12726 </description>
12727         </item>
12728
12729         <item>
12730                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
12731                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
12732                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
12733                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
12734                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12735 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
12736 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
12737 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
12738 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
12739 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12740 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
12741
12742 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
12743 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
12744 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
12745
12746 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12747 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12748 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12749 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12750 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12751 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12752 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12753 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
12754
12755 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12756 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12757 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12758 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12759 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12760 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12761 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12762 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
12763 </description>
12764         </item>
12765
12766         <item>
12767                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
12768                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
12769                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
12770                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
12771                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
12772 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
12773 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12774 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12775 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12776 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12777 som er tilgjengelig på
12778 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
12779 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12780 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
12781
12782 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12783 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12784 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12785 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12786 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
12787 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12788 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12789 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12790 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12791 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
12792 </description>
12793         </item>
12794
12795         <item>
12796                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
12797                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
12798                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
12799                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
12800                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12801 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12802 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
12803 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
12804 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
12805 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
12806
12807 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
12808 </description>
12809         </item>
12810
12811         <item>
12812                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
12813                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
12814                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
12815                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
12816                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12817 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
12818 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
12819 nettopp over en
12820 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
12821 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12822 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12823 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
12824 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
12825 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12826 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12827 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12828 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12829 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12830 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12831 tiltakene.&lt;/p&gt;
12832
12833 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12834 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12835 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12836 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12837 problemet.&lt;/p&gt;
12838
12839 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12840 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12841 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12842 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12843 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12844 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
12845 </description>
12846         </item>
12847
12848         <item>
12849                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
12850                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
12851                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
12852                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
12853                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12854 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
12855 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12856 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12857 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12858 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12859 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12860 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12861 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12862 Løsningen leveres av
12863 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
12864 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
12865 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12866 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12867 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12868 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12869 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12870 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
12871 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
12872 </description>
12873         </item>
12874
12875         <item>
12876                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
12877                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
12878                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
12879                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
12880                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
12881 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
12882 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
12883 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
12884 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
12885 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
12886 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
12887 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
12888 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
12889 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
12890 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
12891 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
12892 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
12893 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
12894
12895 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
12896 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
12897 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
12898 etter land.  En
12899 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
12900 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
12901 der valgkomisjonen har valgt
12902 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
12903 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
12904 valgsystemet.&lt;/p&gt;
12905
12906 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
12907 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
12908 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
12909 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
12910
12911 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
12912 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
12913 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
12914 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
12915 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
12916 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
12917 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
12918 </description>
12919         </item>
12920
12921         <item>
12922                 <title>Robot, reis deg...</title>
12923                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
12924                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
12925                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
12926                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
12927 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
12928 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
12929 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
12930 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
12931 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
12932 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
12933 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
12934 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
12935 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
12936 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
12937 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
12938 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
12939 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
12940 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
12941 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
12942 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
12943
12944 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
12945 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
12946 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
12947 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
12948 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
12949 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
12950 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
12951
12952 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
12953 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
12954 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
12955 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
12956 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
12957 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
12958 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
12959
12960 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
12961 samle notater og referanser på &lt;a
12962 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
12963 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
12964 </description>
12965         </item>
12966
12967         <item>
12968                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
12969                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
12970                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
12971                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
12972                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
12973 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
12974 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
12975 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
12976 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
12977 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
12978 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
12979 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
12980 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
12981
12982 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
12983 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
12984 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
12985 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
12986 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
12987 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
12988
12989 &lt;ul&gt;
12990 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
12991 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
12992 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
12993 &lt;/ul&gt;
12994 </description>
12995         </item>
12996
12997         <item>
12998                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
12999                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
13000                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
13001                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
13002                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13003 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13004 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13005 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13006 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13007 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13008 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
13009
13010 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13011 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13012 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13013 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13014 fornøyd.&lt;/p&gt;
13015
13016 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13017 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13018 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
13019
13020 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13021 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13022 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13023 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13024 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
13025 </description>
13026         </item>
13027
13028         <item>
13029                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
13030                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
13031                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
13032                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
13033                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
13034 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
13035 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
13036 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13037 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13038 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13039 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13040 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13041 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
13042 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13043 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13044 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13045 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13046 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13047 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13048 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13049 Office.&lt;/p&gt;
13050
13051 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13052 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
13053 </description>
13054         </item>
13055
13056         <item>
13057                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
13058                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
13059                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
13060                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
13061                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
13062 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13063 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13064 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13065 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13066 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13067 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13068 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13069 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13070 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13071 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
13072
13073 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
13074 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
13075
13076 &lt;blockquote&gt;
13077 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
13078
13079 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13080 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13081 hver enhet.&lt;/p&gt;
13082
13083 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13084 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13085 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
13086
13087 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13088 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13089 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
13090 &lt;/blockquote&gt;
13091
13092 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13093 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13094 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
13095 </description>
13096         </item>
13097
13098         <item>
13099                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
13100                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
13101                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
13102                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
13103                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
13104 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
13105 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13106 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13107 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13108 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13109 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13110 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13111 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13112 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13113 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13114 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13115 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13116 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13117 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13118 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13119 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13120 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13121 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13122 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
13123 </description>
13124         </item>
13125
13126         <item>
13127                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
13128                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
13129                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
13130                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
13131                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13132 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13133 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13134 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
13135 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
13136 blygsel:&lt;/p&gt;
13137
13138 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13139 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13140 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13141 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13142 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13143 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13144
13145 &lt;p&gt;En &lt;a
13146 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
13147 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13148 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13149 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13150 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13151 nettet sendte meg til
13152 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
13153 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
13154
13155 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13156 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13157 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13158 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13159 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13160
13161 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13162 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13163 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13164 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13165 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13166 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13167 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13168 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13169 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13170
13171 &lt;blockquote&gt;
13172 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13173 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13174 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13175 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13176 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13177 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13178 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13179 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
13180
13181 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13182 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13183 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13184 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13185 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13186 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13187 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13188 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13189 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13190 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
13191
13192 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13193 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13194 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13195 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
13196
13197 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13198 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13199 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13200 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13201 arbeid.&lt;/p&gt;
13202 &lt;/blockquote&gt;
13203
13204 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13205 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13206 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13207 minner.&lt;/p&gt;
13208 </description>
13209         </item>
13210
13211         <item>
13212                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
13213                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
13214                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
13215                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
13216                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13217 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
13218 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13219 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
13220
13221 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13222 effekt på området der?&lt;/p&gt;
13223 </description>
13224         </item>
13225
13226         <item>
13227                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
13228                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
13229                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
13230                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
13231                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13232 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13233 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13234 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
13235
13236 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13237 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13238 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
13239
13240 &lt;pre&gt;
13241 Flytoget Airport Express Train
13242
13243 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13244 Kategori         : Voksen
13245 Pris             : Nok 170,00
13246 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13247 Betaling         : Kontant
13248 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13249 Utstedt:         : 08.05.10
13250 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13251 Billetttype      : Enkeltbillett
13252
13253 102-1015-100508-48382-01-08
13254 &lt;/pre&gt;
13255
13256 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
13257 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
13258 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13259 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13260 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13261 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
13262
13263 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13264 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13265 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
13266
13267 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
13268
13269 &lt;pre&gt;
13270 Romnummer 727
13271 Hurtigruten
13272 Midnatsol
13273 Reinholdtsen
13274 Petter
13275 Bookingno: SAX69   0742193
13276 Harstad-Bergen
13277 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13278 Lugar fra Risøyhamn
13279 Kost: FRO=4
13280 &lt;/pre&gt;
13281
13282 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
13283 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
13284 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
13285 </description>
13286         </item>
13287
13288         <item>
13289                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
13290                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
13291                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
13292                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
13293                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
13294 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13295 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13296 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13297 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13298 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13299 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13300 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
13301
13302 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
13303 </description>
13304         </item>
13305
13306         <item>
13307                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
13308                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
13309                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
13310                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
13311                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
13312 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
13313 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
13314 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
13315 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13316 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13317 eller nei.
13318 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
13319 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13320 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13321 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13322 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
13323
13324 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13325 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13326 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13327 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13328 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13329 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13330 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
13331
13332 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13333 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13334 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13335 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13336 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13337 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
13338 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13339 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13340 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
13341 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
13342 </description>
13343         </item>
13344
13345         <item>
13346                 <title>Danmark går for ODF?</title>
13347                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
13348                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
13349                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
13350                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13351 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
13352 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13353 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
13354
13355 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13356 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13357 til artikkelen og
13358 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
13359 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
13360
13361 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13362 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13363 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13364
13365 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
13366 </description>
13367         </item>
13368
13369         <item>
13370                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
13371                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
13372                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
13373                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
13374                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
13375 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
13376 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
13377 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13378 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13379 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
13380
13381 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
13382 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
13383 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13384 på flyplassene.&lt;/p&gt;
13385 </description>
13386         </item>
13387
13388         <item>
13389                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
13390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
13391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
13392                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
13393                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13394 av en avgjørelse på årsmøtet i
13395 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
13396 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13397 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
13398 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13399 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13400 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13401 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13402 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13403 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13404 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13405 til å arrangere
13406 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
13407 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
13408 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13409 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13410 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13411 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13412 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
13413 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13414 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13415 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13416 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13417 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
13418 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13419 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13420 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
13421 </description>
13422         </item>
13423
13424         <item>
13425                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
13426                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
13427                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
13428                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
13429                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13430 TV.  Foredraget om
13431 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
13432 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13433 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13434 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
13435
13436 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
13437 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
13438 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13439 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
13440
13441 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13442 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13443 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13444 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13445 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
13446 </description>
13447         </item>
13448
13449         <item>
13450                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
13451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
13452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
13453                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
13454                 <description>&lt;p&gt;Dagens
13455 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
13456 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13457 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13458 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13459 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13460 interesse.&lt;/p&gt;
13461
13462 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
13463 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
13464 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13465 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13466 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13467 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13468 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13469 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13470 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13471 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
13472
13473 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13474 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13475 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13476 nok fortsette å bruke data fra
13477 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
13478 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13479 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
13480
13481 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13482 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
13483 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13484 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
13485
13486 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13487 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
13488 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
13489 </description>
13490         </item>
13491
13492         <item>
13493                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
13494                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
13495                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
13496                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
13497                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
13498 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
13499 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
13500 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
13501 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13502 behandlet, som har
13503 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
13504 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
13505 Polen.&lt;/p&gt;
13506
13507 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13508 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13509 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13510 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13511 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13512 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13513 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13514 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13515 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13516 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13517 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
13518
13519 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13520 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
13521 </description>
13522         </item>
13523
13524         <item>
13525                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
13526                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
13527                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
13528                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
13529                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
13530 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
13531 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13532 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13533 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13534 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13535 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13536 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13537 hjertelig velkommen til
13538 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
13539 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
13540
13541 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13542 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13543 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13544 GNU.&lt;/blockquote&gt;
13545 </description>
13546         </item>
13547
13548         <item>
13549                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
13550                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
13551                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
13552                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
13553                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
13554 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
13555 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13556 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
13557 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13558 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13559 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13560 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13561 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
13562
13563 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13564 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13565 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13566 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13567 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13568 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13569 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13570 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13571 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13572 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13573 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13574 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13575 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
13576
13577 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13578 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13579 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13580 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13581 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13582 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13583 passord.&lt;/p&gt;
13584
13585
13586 &lt;p&gt;I postbankens
13587 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
13588 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
13589
13590 &lt;blockquote&gt;
13591   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
13592
13593   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13594   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13595   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13596   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13597   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13598   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13599   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
13600 &lt;/blockquote&gt;
13601
13602 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
13603 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13604 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13605 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13606 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13607 for å få BankID.&lt;/p&gt;
13608
13609 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13610 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13611 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13612 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
13613 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13614 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
13615
13616 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
13617 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13618 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13619 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13620 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
13621 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
13622 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13623 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13624 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
13625
13626 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13627 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13628 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13629 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13630 begrensing.&lt;/p&gt;
13631
13632 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
13633 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
13634 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13635 nettbankkontroll over egne midler. :(
13636
13637 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
13638 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
13639 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
13640 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
13641 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
13642 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
13643 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
13644 </description>
13645         </item>
13646
13647         <item>
13648                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
13649                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
13650                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
13651                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
13652                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
13653 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
13654 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
13655 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
13656 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
13657
13658 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
13659 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
13660 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
13661 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
13662 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
13663 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
13664 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
13665 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
13666 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
13667 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
13668 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
13669
13670 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
13671 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
13672 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
13673 musikkbransjenes egne tall?  De har
13674 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
13675 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
13676 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
13677 </description>
13678         </item>
13679
13680         <item>
13681                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
13682                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
13683                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
13684                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
13685                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
13686 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
13687 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
13688 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
13689 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
13690 en
13691 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
13692 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
13693 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
13694 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
13695 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
13696 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
13697 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
13698 papirbøker.&lt;/p&gt;
13699
13700 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
13701 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
13702 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
13703 </description>
13704         </item>
13705
13706         <item>
13707                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
13708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
13709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
13710                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
13711                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
13712 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
13713 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
13714 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
13715 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
13716
13717 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
13718 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
13719 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
13720 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
13721
13722 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
13723 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
13724 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
13725 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
13726 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
13727 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
13728 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
13729 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
13730
13731 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
13732 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
13733 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
13734 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
13735 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
13736 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
13737 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
13738 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
13739
13740 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
13741 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
13742 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
13743 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
13744 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
13745 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
13746 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
13747
13748 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
13749 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
13750 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
13751 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
13752 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
13753
13754 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
13755 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
13756 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
13757
13758 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
13759 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
13760 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
13761 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
13762 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
13763 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
13764 </description>
13765         </item>
13766
13767         <item>
13768                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
13769                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
13770                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
13771                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
13772                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
13773 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
13774 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
13775 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
13776 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
13777 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
13778 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
13779 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
13780 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
13781
13782 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
13783 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
13784 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
13785 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
13786 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
13787 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
13788 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
13789 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
13790 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
13791 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
13792 </description>
13793         </item>
13794
13795         <item>
13796                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
13797                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
13798                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
13799                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
13800                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
13801 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
13802 versjon 2 av
13803 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
13804 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
13805 faktisk var vedtatt etter
13806 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
13807 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
13808 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
13809 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
13810 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
13811 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
13812 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
13813 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
13814 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
13815 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
13816 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
13817 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
13818 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
13819 lyden.&lt;/p&gt;
13820
13821 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
13822 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
13823 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
13824 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
13825 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
13826 mot dette i
13827 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
13828 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
13829
13830 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
13831 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
13832 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
13833 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
13834 </description>
13835         </item>
13836
13837         <item>
13838                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
13839                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
13840                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
13841                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
13842                 <description>&lt;p&gt;I
13843 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
13844 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
13845 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
13846 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
13847 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
13848
13849 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
13850   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
13851   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
13852   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
13853   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
13854   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
13855   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
13856   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
13857   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13858
13859 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
13860 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
13861 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
13862 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
13863 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
13864 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
13865 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
13866
13867 under standardisering via IETF, med
13868 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
13869 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
13870 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
13871 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
13872 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
13873 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
13874 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
13875 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
13876 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
13877 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
13878 til FLAC.&lt;/p&gt;
13879
13880 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
13881 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
13882 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
13883 </description>
13884         </item>
13885
13886         <item>
13887                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
13888                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
13889                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
13890                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
13891                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
13892 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
13893 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
13894 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
13895 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
13896 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
13897 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
13898 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
13899 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
13900 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
13901 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
13902 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
13903
13904 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
13905 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
13906 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
13907 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
13908 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
13909 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
13910 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
13911 innført.&lt;/p&gt;
13912
13913 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
13914 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
13915 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
13916 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
13917 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
13918 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
13919 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
13920 </description>
13921         </item>
13922
13923         <item>
13924                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
13925                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
13926                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
13927                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
13928                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
13929 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
13930 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
13931 uttalelsene som er kommet inn til
13932 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
13933 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
13934 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
13935 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
13936 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
13937 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
13938 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
13939 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
13940 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
13941 </description>
13942         </item>
13943
13944         <item>
13945                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
13946                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
13947                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
13948                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
13949                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
13950 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
13951 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
13952 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
13953 dager siden kom
13954 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
13955 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
13956 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
13957 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
13958 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
13959
13960 &lt;blockquote&gt;
13961 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
13962 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
13963 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
13964 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
13965 &lt;/blockquote&gt;
13966
13967 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
13968 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
13969 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
13970 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
13971 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
13972
13973 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
13974 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
13975 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
13976 </description>
13977         </item>
13978
13979         <item>
13980                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
13981                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
13982                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
13983                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
13984                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
13985 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
13986 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
13987 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
13988 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
13989 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
13990 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
13991 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
13992 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
13993 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
13994 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
13995 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
13996 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
13997 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
13998
13999 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14000 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14001 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14002 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14003 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14004 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14005 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14006 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14007 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14008 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14009 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14010 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14011 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14012 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
14013
14014 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14015 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14016 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14017 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14018 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
14019
14020 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14021 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14022 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14023 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14024 ham.&lt;/p&gt;
14025
14026 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
14027 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
14028 titt.&lt;/p&gt;
14029 </description>
14030         </item>
14031
14032         <item>
14033                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
14034                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
14035                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
14036                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
14037                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
14038 og
14039 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
14040 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14041 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14042 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14043 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14044 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14045 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14046 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14047 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14048 Osloområdet.&lt;/p&gt;
14049 </description>
14050         </item>
14051
14052         <item>
14053                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
14054                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
14055                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
14056                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
14057                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
14058 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
14059 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14060 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14061 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14062 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14063 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14064 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14065 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14066 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14067 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14068 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14069 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
14070 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14071 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
14072
14073 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14074 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14075 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14076 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14077 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14078 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14079 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
14080 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14081 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14082 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14083 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14084 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14085 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14086 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14087 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
14088 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14089 massemarkedet.&lt;/p&gt;
14090 </description>
14091         </item>
14092
14093         <item>
14094                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
14095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
14096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
14097                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
14098                 <description>&lt;ul&gt;
14099
14100 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
14101 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14102 offentligheten.&lt;/li&gt;
14103
14104 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
14105 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
14106
14107 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
14108 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14109 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
14110
14111 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
14112 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
14113 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
14114
14115 &lt;/ul&gt;
14116 </description>
14117         </item>
14118
14119         <item>
14120                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
14121                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
14122                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
14123                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
14124                 <description>&lt;p&gt;Kom over
14125 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
14126 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14127 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14128 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14129 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14130 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14131 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
14132 </description>
14133         </item>
14134
14135         <item>
14136                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
14137                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
14138                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
14139                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
14140                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
14141 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14142 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14143 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14144 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14145 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14146 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14147 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14148 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14149 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14150 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14151 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14152 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14153 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14154 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14155 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14156 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14157 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14158 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14159 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
14160
14161 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14162 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14163 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14164 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14165 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14166 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14167 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14168 betydelige.&lt;/p&gt;
14169 </description>
14170         </item>
14171
14172         <item>
14173                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
14174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
14175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
14176                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
14177                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14178 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
14179 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
14180 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14181 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14182 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14183 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14184 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14185 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14186 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14187 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14188 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14189 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14190 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14191 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
14192
14193 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
14194 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
14195 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
14196 </description>
14197         </item>
14198
14199         <item>
14200                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
14201                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
14202                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
14203                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
14204                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14205 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14206 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14207 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
14208
14209 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14210 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14211 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14212 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14213 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
14214 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14215 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14216 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14217 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
14218 Norge AS&lt;/a&gt; og
14219 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
14220 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
14221
14222 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
14223 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14224 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
14225 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14226 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14227 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
14228 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
14229 </description>
14230         </item>
14231
14232         <item>
14233                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
14234                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
14235                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
14236                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
14237                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14238 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14239 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14240 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14241 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14242 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
14243
14244 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14245 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14246 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14247 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14248 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14249 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14250 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14251 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14252 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14253 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14254 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14255 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14256 som kunde.&lt;/p&gt;
14257
14258 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14259 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14260 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14261 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14262 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14263 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14264 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
14265 </description>
14266         </item>
14267
14268         <item>
14269                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
14270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
14271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
14272                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
14273                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
14274 melder&lt;/a&gt; at
14275 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
14276 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
14277 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14278 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14279 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14280 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14281 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14282 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14283 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14284 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14285 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14286 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
14287 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
14288 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
14289
14290 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14291 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14292 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14293 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
14294
14295 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14296 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14297 fortløpende.&lt;/p&gt;
14298
14299 </description>
14300         </item>
14301
14302         <item>
14303                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
14304                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
14305                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
14306                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14307                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
14308 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
14309 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14310 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14311 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
14312 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14313 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
14314 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14315 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14316 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14317 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14318 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14319 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14320 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
14321 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
14322 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
14323 </description>
14324         </item>
14325
14326         <item>
14327                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
14328                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
14329                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
14330                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
14331                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14332 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
14333 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14334 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14335 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14336 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14337 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14338 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14339 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14340 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14341 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14342 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14343 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14344 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14345 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14346 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
14347 </description>
14348         </item>
14349
14350         <item>
14351                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
14352                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
14353                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
14354                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14355                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14356 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
14357 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14358 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14359 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14360 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14361 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14362 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14363 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14364 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14365 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
14366
14367 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14368 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14369 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14370 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14371 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14372 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
14373 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
14374 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
14375
14376 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
14377 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
14378 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
14379 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
14380 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
14381 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
14382 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
14383 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
14384 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
14385 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
14386 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
14387 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
14388 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
14389 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
14390 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
14391 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
14392 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
14393 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
14394 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
14395 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
14396 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
14397 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
14398 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
14399 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
14400 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
14401 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
14402 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
14403 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
14404 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
14405 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
14406 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
14407 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
14408 </description>
14409         </item>
14410
14411         <item>
14412                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
14413                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
14414                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
14415                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
14416                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
14417 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
14418 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
14419 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
14420 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
14421 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
14422 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
14423 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
14424 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
14425
14426 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
14427 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
14428 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
14429 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
14430 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
14431 </description>
14432         </item>
14433
14434         <item>
14435                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
14436                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
14437                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
14438                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
14439                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
14440 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
14441 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
14442 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
14443 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
14444 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
14445 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
14446 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
14447 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
14448 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
14449 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
14450 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
14451 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
14452 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
14453 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
14454 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
14455 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
14456 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
14457 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
14458 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
14459 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
14460 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
14461 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
14462 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
14463 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
14464 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
14465
14466 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
14467 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
14468 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
14469 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
14470 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
14471 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
14472 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
14473 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
14474 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
14475 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
14476 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
14477 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
14478 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
14479 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
14480
14481 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
14482 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
14483 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
14484 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
14485 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
14486 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
14487 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
14488 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
14489
14490 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
14491 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
14492 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
14493 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
14494 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
14495 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
14496 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
14497 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
14498 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
14499 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
14500 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
14501 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
14502 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
14503 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
14504 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
14505 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
14506 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
14507 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
14508 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
14509 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
14510 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
14511 den måten.&lt;/p&gt;
14512
14513 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
14514 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
14515 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
14516 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
14517 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
14518 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
14519 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
14520 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
14521 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
14522 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
14523 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
14524 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
14525 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
14526 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
14527
14528 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
14529 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
14530 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
14531 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
14532 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
14533 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
14534 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
14535 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
14536 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
14537 </description>
14538         </item>
14539
14540         <item>
14541                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
14542                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
14543                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
14544                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
14545                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
14546 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
14547 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
14548 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
14549 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
14550 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
14551 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
14552 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
14553
14554 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
14555 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
14556 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
14557 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
14558 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
14559 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
14560 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
14561 middelalderen.&lt;/p&gt;
14562
14563 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
14564 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
14565 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
14566 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
14567 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
14568 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
14569 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
14570 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
14571 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
14572 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
14573 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
14574 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
14575 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
14576 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
14577 dag.&lt;/p&gt;
14578
14579 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
14580 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
14581 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
14582 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
14583 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
14584 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
14585 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
14586 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
14587 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
14588 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
14589 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
14590 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
14591 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
14592 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
14593 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
14594 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
14595 og matematikk.&lt;/p&gt;
14596
14597 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
14598 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
14599 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
14600 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
14601 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
14602 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
14603 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
14604 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
14605 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
14606 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
14607 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
14608 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
14609 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
14610 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
14611 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
14612 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
14613 </description>
14614         </item>
14615
14616         <item>
14617                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
14618                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
14619                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
14620                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
14621                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
14622 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
14623 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
14624 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
14625 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
14626 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
14627 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
14628 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
14629 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
14630 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
14631 har nok kraft til å få hele akslingen til å
14632 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
14633 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
14634 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
14635 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
14636 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
14637 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
14638 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
14639 må strammes skikkelig til før første
14640 utskrift.&lt;/p&gt;
14641
14642 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
14643 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
14644 limingen, som
14645 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
14646 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
14647 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
14648 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
14649 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
14650 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
14651 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
14652 </description>
14653         </item>
14654
14655         <item>
14656                 <title>Avisene i endring</title>
14657                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
14658                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
14659                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
14660                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
14661 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
14662 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
14663 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
14664 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
14665 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
14666 </description>
14667         </item>
14668
14669         <item>
14670                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
14671                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
14672                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
14673                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
14674                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
14675 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
14676 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
14677
14678 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
14679 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
14680 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
14681 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
14682 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
14683 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
14684 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
14685 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
14686 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
14687 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
14688 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
14689 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
14690 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
14691 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
14692
14693 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
14694 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
14695 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
14696 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
14697 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
14698 </description>
14699         </item>
14700
14701         <item>
14702                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
14703                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
14704                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
14705                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
14706                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
14707 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
14708 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
14709 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
14710 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
14711 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
14712 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
14713 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
14714 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
14715 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
14716 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
14717
14718 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
14719 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
14720 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
14721 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
14722 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
14723 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
14724 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
14725 beskrevet på
14726 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
14727 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
14728 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
14729 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
14730 vha. et Google-søk
14731 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
14732 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
14733 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
14734 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
14735 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
14736 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
14737 </description>
14738         </item>
14739
14740         <item>
14741                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
14742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
14743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
14744                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
14745                 <description>&lt;p&gt;I går
14746 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
14747 NUUGs videogruppe
14748 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
14749 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
14750 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
14751 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
14752 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
14753 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
14754 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
14755 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
14756 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
14757
14758 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
14759 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
14760 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
14761 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
14762 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
14763 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
14764
14765 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
14766 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
14767 religiøst sludder, fra
14768 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
14769 i jerusalem&lt;/a&gt; via
14770 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
14771 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
14772 &lt;a
14773 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
14774 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
14775 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
14776 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
14777 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
14778 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
14779 er
14780
14781 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
14782 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
14783 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
14784 </description>
14785         </item>
14786
14787         <item>
14788                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
14789                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
14790                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
14791                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
14792                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
14793 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
14794 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
14795 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
14796 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
14797 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
14798 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
14799 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
14800 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
14801 </description>
14802         </item>
14803
14804         <item>
14805                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
14806                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
14807                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
14808                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
14809                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
14810 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
14811 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
14812 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
14813
14814 &lt;ul&gt;
14815
14816 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
14817   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
14818 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
14819 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
14820   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
14821 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
14822 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
14823 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
14824 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
14825   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
14826   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
14827 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
14828 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
14829   Trachtenberg&lt;/li&gt;
14830
14831 &lt;/ul&gt;
14832
14833 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
14834 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
14835 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
14836 stort.&lt;/p&gt;
14837 </description>
14838         </item>
14839
14840         <item>
14841                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
14842                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
14843                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
14844                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
14845                 <description>&lt;p&gt;I regi av
14846 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
14847 startet på
14848 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
14849 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
14850 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
14851 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
14852 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
14853 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
14854 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
14855 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
14856 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
14857 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
14858 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
14859 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
14860 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
14861 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
14862 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
14863 </description>
14864         </item>
14865
14866         <item>
14867                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
14868                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
14869                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
14870                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
14871                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
14872 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
14873 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
14874 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
14875 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
14876 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
14877 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
14878 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
14879 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
14880 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
14881 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
14882 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
14883 </description>
14884         </item>
14885
14886         <item>
14887                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
14888                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
14889                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
14890                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
14891                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
14892 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
14893 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
14894 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
14895 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
14896 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
14897 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
14898 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
14899 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
14900 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
14901 </description>
14902         </item>
14903
14904         <item>
14905                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
14906                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
14907                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
14908                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
14909                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
14910 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
14911 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
14912 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
14913 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
14914 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
14915 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
14916 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
14917
14918 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
14919 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
14920 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
14921 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
14922 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
14923 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
14924
14925 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
14926 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
14927 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
14928
14929 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
14930 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
14931 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
14932 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
14933 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
14934
14935 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
14936 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
14937 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
14938 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
14939 arbeidet.&lt;/p&gt;
14940 </description>
14941         </item>
14942
14943         <item>
14944                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
14945                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
14946                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
14947                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
14948                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
14949 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
14950 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
14951 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
14952 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
14953 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
14954 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
14955 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
14956 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
14957 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
14958 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
14959 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
14960 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
14961 </description>
14962         </item>
14963
14964         <item>
14965                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
14966                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
14967                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
14968                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
14969                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
14970 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
14971 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
14972 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
14973 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
14974 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
14975 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
14976 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
14977
14978 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
14979 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
14980 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
14981 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
14982 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
14983 forteller videre at noen jobber med å skrive
14984 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
14985 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
14986 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
14987 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
14988 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
14989 </description>
14990         </item>
14991
14992         <item>
14993                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
14994                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
14995                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
14996                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
14997                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
14998 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
14999 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
15000 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
15001 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
15002 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
15003 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
15004
15005 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15006 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15007 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
15008 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15009 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15010 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
15011
15012 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15013 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
15014 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
15015 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
15016 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15017 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15018 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15019 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
15020
15021 &lt;blockquote&gt;
15022 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
15023
15024 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15025 som følger:&lt;/p&gt;
15026 &lt;ul&gt;
15027 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15028 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15029 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15030 tid.&lt;/li&gt;
15031 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15032 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15033 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15034 å delta.&lt;/li&gt;
15035 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15036 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15037 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
15038 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15039 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
15040 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
15041 &lt;/ul&gt;
15042 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15043 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15044 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
15045 &lt;/blockquote&gt;
15046
15047 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
15048 </description>
15049         </item>
15050
15051         <item>
15052                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
15053                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
15054                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
15055                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
15056                 <description>&lt;p&gt;Kom over
15057 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
15058 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
15059 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15060 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15061 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
15062 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
15063 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15064 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
15065
15066 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
15067 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
15068 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
15069 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15070 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15071 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
15072 og
15073 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
15074 oppløsning.&lt;/p&gt;
15075 </description>
15076         </item>
15077
15078         <item>
15079                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
15080                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
15081                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
15082                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
15083                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
15084 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
15085 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
15086 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
15087 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15088 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15089 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15090 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
15091
15092 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15093 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15094 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15095 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
15096 </description>
15097         </item>
15098
15099         <item>
15100                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
15101                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
15102                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
15103                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
15104                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15105 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15106 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15107 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15108 var involvert i
15109 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
15110 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15111 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
15112 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15113 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15114 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15115 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15116 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15117 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15118 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15119 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
15120
15121 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15122 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15123 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15124 slike lesere.&lt;/p&gt;
15125
15126 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15127 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
15128 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15129 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15130 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15131 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15132 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
15133 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
15134 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
15135 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
15136 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
15137 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
15138 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
15139
15140 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
15141 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
15142 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
15143 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
15144 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
15145 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
15146 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
15147 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
15148 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
15149 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
15150 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
15151 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
15152 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
15153 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
15154 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
15155 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
15156 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
15157
15158 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
15159 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
15160 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
15161 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
15162 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
15163
15164 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
15165 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
15166 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
15167 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
15168 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
15169 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
15170 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
15171 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
15172 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
15173 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
15174 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
15175 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
15176 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
15177 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
15178 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
15179 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
15180
15181 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
15182 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
15183 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
15184 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
15185 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
15186 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
15187 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
15188 strid med kriteriene for Free Software
15189 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
15190 av FSF&lt;/a&gt;,
15191 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
15192 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
15193 publisert i
15194 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
15195 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
15196 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
15197 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
15198 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
15199 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
15200
15201 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
15202 har siden jeg skrev denne teksten endret
15203 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
15204 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
15205 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
15206 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
15207 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
15208 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
15209 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
15210 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
15211 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
15212 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
15213 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
15214 database.&lt;/p&gt;
15215 </description>
15216         </item>
15217
15218         <item>
15219                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
15220                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
15221                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
15222                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
15223                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
15224 med en norsk utgave av
15225 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
15226 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
15227 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
15228 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
15229 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
15230 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
15231 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
15232 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
15233 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
15234 til ny funksjonalitet.
15235 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
15236 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
15237 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
15238 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
15239 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
15240 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
15241 </description>
15242         </item>
15243
15244         <item>
15245                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
15246                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
15247                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
15248                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
15249                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
15250 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
15251 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
15252 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
15253 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
15254 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
15255 er skammelig.&lt;/p&gt;
15256
15257 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
15258 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
15259 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
15260 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
15261 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
15262 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
15263 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
15264 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
15265 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
15266 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
15267 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
15268 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
15269 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
15270 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
15271
15272 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
15273 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
15274 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
15275 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
15276 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
15277 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
15278 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
15279 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
15280 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
15281 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
15282 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
15283 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
15284 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
15285
15286 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
15287 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
15288 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
15289 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
15290 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
15291 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
15292 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
15293 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
15294 gangen.&lt;/p&gt;
15295
15296 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
15297 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
15298 </description>
15299         </item>
15300
15301         <item>
15302                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
15303                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
15304                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
15305                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
15306                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
15307 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
15308 i dag.&lt;/p&gt;
15309
15310 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
15311 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
15312 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
15313 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
15314 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
15315 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
15316 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
15317 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
15318 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
15319 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
15320 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
15321
15322 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
15323 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
15324 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
15325 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
15326 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
15327
15328 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
15329 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
15330 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
15331 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
15332 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
15333 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
15334 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
15335 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
15336 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
15337 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
15338
15339 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
15340 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
15341 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
15342 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
15343 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
15344 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
15345 </description>
15346         </item>
15347
15348         <item>
15349                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
15350                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
15351                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
15352                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
15353                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
15354 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
15355 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
15356 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
15357 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
15358 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
15359 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
15360 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
15361 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
15362 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
15363 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
15364 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
15365 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
15366 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
15367
15368 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
15369 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
15370 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
15371 og
15372 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
15373 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
15374 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
15375 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
15376 </description>
15377         </item>
15378
15379         <item>
15380                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
15381                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
15382                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
15383                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
15384                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
15385 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
15386 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
15387 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
15388 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
15389 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
15390 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
15391 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
15392 kildekoden er tilgjengelig fra
15393 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
15394 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
15395 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
15396 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
15397 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
15398 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
15399
15400 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
15401 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
15402 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
15403 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
15404 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
15405 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
15406 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
15407 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
15408 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
15409 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
15410   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
15411   width=&quot;100%&quot;
15412   height=&quot;100%&quot;
15413 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
15414
15415 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
15416 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
15417 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
15418 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
15419 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
15420 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
15421 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
15422 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
15423 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
15424 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
15425 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
15426
15427 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
15428 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
15429 Eclipse-utvidelse i
15430 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
15431 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
15432 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
15433 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
15434 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
15435 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
15436 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
15437 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
15438 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
15439 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
15440 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
15441 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
15442 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
15443
15444 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
15445 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
15446 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
15447 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
15448 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
15449 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
15450 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
15451 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
15452 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
15453 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
15454 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
15455 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
15456 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
15457 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
15458 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
15459 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
15460 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
15461 </description>
15462         </item>
15463
15464         <item>
15465                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
15466                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
15467                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
15468                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
15469                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
15470 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
15471 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
15472 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
15473 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
15474 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
15475
15476 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
15477 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
15478 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
15479 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
15480 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
15481 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
15482 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
15483 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
15484 jul.&lt;/p&gt;
15485 </description>
15486         </item>
15487
15488         <item>
15489                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
15490                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
15491                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
15492                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
15493                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
15494 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
15495 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
15496 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
15497
15498 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
15499 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
15500 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
15501 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
15502 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
15503 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
15504 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
15505 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
15506 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
15507 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
15508 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
15509 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
15510 </description>
15511         </item>
15512
15513         <item>
15514                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
15515                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
15516                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
15517                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
15518                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
15519 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
15520 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
15521 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
15522
15523 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
15524 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
15525 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
15526 bort første pakke.&lt;/p&gt;
15527 </description>
15528         </item>
15529
15530         <item>
15531                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
15532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
15533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
15534                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
15535                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
15536 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
15537 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
15538 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
15539
15540 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
15541 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
15542 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
15543 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
15544 </description>
15545         </item>
15546
15547         <item>
15548                 <title>Amigafolket holder ut</title>
15549                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
15550                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
15551                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
15552                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
15553 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
15554 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
15555 minnet meg på prosjektet Aros.
15556 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
15557 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
15558 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
15559 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
15560 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
15561 </description>
15562         </item>
15563
15564         <item>
15565                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
15566                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
15567                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
15568                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
15569                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
15570 å få min replikator på plass, har jeg som del av
15571 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
15572 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
15573 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
15574 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
15575 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
15576 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
15577 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
15578 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
15579 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
15580
15581 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
15582 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
15583 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
15584 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
15585 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
15586 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
15587 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
15588 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
15589 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
15590 </description>
15591         </item>
15592
15593         <item>
15594                 <title>Tester blog</title>
15595                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
15596                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
15597                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
15598                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
15599 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
15600 forsøk.&lt;/p&gt;
15601 </description>
15602         </item>
15603
15604         </channel>
15605 </rss>