1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
16 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
17 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
18 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
19 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
20 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
21 (på papir, med pen og frimerke for innsending. :).
</p
>
23 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
24 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
25 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
26 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
27 har laget og publisert
28 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
29 kjerneprogram
</a
> som er inneholder mange punkter en kan si seg enig
32 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
33 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
34 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
35 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
36 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
37 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
38 haster med å få gjort.
</p
>
40 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
41 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
42 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
43 andre til å signere er det
44 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
45 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
46 bare å sette igang!
</p
>
51 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
52 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
53 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
54 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
55 <description><p
>I dag fyller
56 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
57 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
58 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
63 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
64 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
65 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
66 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
67 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
68 et flott oppslag om bruken av
69 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
70 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
71 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
72 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
73 vært vellykket.
</p
>
75 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
76 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
77 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
78 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
81 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
82 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
86 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
87 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
88 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
92 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
93 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
94 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
95 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
100 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
103 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
104 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
105 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
106 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
109 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
110 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
111 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
112 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
113 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
115 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
117 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
118 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
119 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
120 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
125 <title>OOXML og standardisering
</title>
126 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
127 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
128 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
129 <description><p
>DIFI har
130 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
131 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
132 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
133 OOXML. I den anledning minnes jeg
134 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
135 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
136 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
137 frie og åpne standarder.
</p
>
139 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
140 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
141 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
142 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
143 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
144 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
145 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
146 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
148 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
149 kommentaren er oppdatert) i følge
150 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
151 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
152 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
153 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
155 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
156 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
157 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
158 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
159 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
160 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
161 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
162 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
163 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
168 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
170 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
171 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
172 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
173 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
174 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
175 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
177 <p
><blockquote
>
178 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
179 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
180 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
181 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
183 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
184 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
185 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
186 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
188 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
189 (og debian-edu-announce) og
190 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
191 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
193 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
194 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
196 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
197 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
199 <p
>Jeg antar du har funnet
200 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
201 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
202 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
203 Skolelinux
</a
>.
</p
>
205 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
207 </blockquote
></p
>
208 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
213 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
216 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
217 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
218 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
219 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
220 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
221 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
222 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
223 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
224 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
225 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
226 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
227 oversettelse.
</p
>
229 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
230 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
231 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
232 "fri bar
"».
</p
>
234 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
236 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
237 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
238 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
239 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
244 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
245 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
246 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
247 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
248 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
249 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
250 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
251 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
252 representanter fikk en norsk utgave av boken
253 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
254 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
255 prioritere utvikling i
256 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
257 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
258 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
259 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
260 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
261 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
262 i debatten.
</p
>
264 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
265 trykking med en av de mange
266 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
267 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
268 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
269 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
270 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
271 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
273 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
274 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
275 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
276 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
277 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
279 <p
>Jeg har satt opp
280 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
281 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
282 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
283 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
284 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
285 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
286 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
287 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
288 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
289 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
290 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
291 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
292 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
293 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
294 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
295 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
297 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
298 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
299 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
300 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
301 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
302 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
303 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
304 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
305 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
306 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
308 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
309 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
310 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
315 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
316 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
317 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
318 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
319 <description><p
>I føljetongen om H
.264
320 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
321 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
322 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
323 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
324 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
326 <p
><blockquote
>
327 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
328 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
329 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
330 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
331 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
333 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
335 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
336 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
338 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
339 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
340 the License is provided as a convenience and for informational
341 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
342 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
344 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
345 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
346 is very easy to search.
</p
>
348 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
349 assistance, please let me know.
</p
>
351 <p
>Kind regards,
</p
>
353 <p
>Sidney A. Wolf
354 <br
>Manager, Global Licensing
355 <br
>MPEG LA
</p
>
356 </blockquote
></p
>
358 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
359 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
360 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
361 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
362 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
364 <p
><blockquote
>
365 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
366 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
367 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
368 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
369 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
371 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
373 <p
>[Sidney Wolf]
374 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
375 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
376 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
377 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
378 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
380 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
381 Internet address of the licensing document was to ensure I could
382 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
383 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
384 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
385 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
386 others to read?
</p
>
388 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
389 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
390 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
392 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
393 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
394 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
395 Norwegian ones on that list.
</p
>
397 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
398 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
400 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
403 <br
>Happy hacking
404 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
405 </blockquote
></p
>
407 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
408 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
409 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
411 <p
><blockquote
>
412 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
413 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
414 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
415 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
416 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
418 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
420 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
422 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
423 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
424 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
425 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
426 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
427 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
428 their further reference.
</p
>
430 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
431 standing on our website according to each program. Due to the large
432 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
433 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
434 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
436 <p
>Kind regards,
</p
>
438 <p
>Sidney A. Wolf
439 <br
>Manager, Global Licensing
440 <br
>MPEG LA
</p
>
441 </blockquote
></p
>
443 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
444 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
445 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
446 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
447 og lokalisere en kopi fra
2007 av
448 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
449 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
450 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
451 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
453 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
456 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
457 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
458 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
459 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
460 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
465 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
467 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
468 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
469 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
470 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
471 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
472 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
473 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
474 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
475 Postjournal
</a
>.
476 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
477 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
478 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
480 <table border=
"1">
481 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
482 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
483 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
484 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
485 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
486 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
487 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
488 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
489 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
490 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
491 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
494 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
495 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
496 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
497 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
498 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
500 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
502 <p
><blockquote
>
503 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
504 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
506 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
507 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
508 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
509 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
513 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
514 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
516 <p
>Hei
</p
>
518 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
519 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
520 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
521 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
522 </blockquote
></p
>
524 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
525 <p
><blockquote
>
526 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
527 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
529 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
530 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
531 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
532 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
533 leveringfrekvens?
</p
>
536 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
537 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
539 <p
>Hei!
</p
>
541 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
542 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
543 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
544 leveringsfrekvens.
</p
>
545 </blockquote
></p
>
547 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
548 <p
><blockquote
>
549 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
550 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
552 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
553 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
554 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
555 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
556 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
560 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
561 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
563 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
564 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
565 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
568 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
571 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
572 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
574 <p
>Hei!
</p
>
576 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
577 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
578 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
579 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
580 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
581 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
582 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
583 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
584 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
585 plass de manglende journalene.
</p
>
587 </blockquote
></p
>
590 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
591 <p
><blockquote
>
592 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
593 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
595 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
596 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
597 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
598 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
599 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
603 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
604 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
606 <p
>Hei,
</p
>
608 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
609 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
610 </blockquote
></p
>
612 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
613 <p
><blockquote
>
614 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
615 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
618 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
619 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
620 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
621 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
622 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
623 leveringfrekvens?
</p
>
627 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
628 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
630 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
632 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
634 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
635 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
636 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
638 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
639 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
640 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
641 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
642 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
644 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
645 </blockquote
></p
>
647 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
648 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
649 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
650 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
655 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
658 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
659 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
660 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
661 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
663 <p
><blockquote
>
664 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
665 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
666 <br
>To: Petter Reinholdtsen
667 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
668 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
669 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
671 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
672 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
673 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
675 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
676 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
677 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
678 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
679 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
680 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
681 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
682 konsesjonen.
</p
>
684 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
685 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
686 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
687 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
689 <p
>Mvh
</p
>
691 <p
>Arve Lindboe
</p
>
694 <br
>Medietilsynet
</p
>
695 </blockquote
></p
>
697 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
698 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
703 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
706 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
707 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
708 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
709 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
710 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
711 forteller historien:
</p
>
715 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
716 sjokoladepåstander
</a
></li
>
718 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
719 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
721 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
722 det helse i hver bit?
</a
></li
>
724 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
725 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
727 </ul
></p
>
729 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
730 Streisand-effekten
</p
>
735 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
738 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
739 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
740 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
741 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
742 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
743 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
745 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
747 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
748 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
749 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
752 <p
><table border=
"1">
753 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
754 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
755 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
756 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
757 <table
></p
>
759 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
760 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
761 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
762 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
763 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
764 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
765 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
766 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
768 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
769 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
770 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
771 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
772 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
773 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
774 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
775 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
776 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
777 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
778 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
783 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
786 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
787 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
788 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
789 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
790 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
791 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
792 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
794 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
795 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
796 som er basert på Silverlight.
</p
>
798 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
799 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
800 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
801 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
802 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
803 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
804 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
805 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
806 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
809 <p
><blockquote
>
811 <p
>From: Petter Reinholdtsen
812 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
813 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
814 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
815 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
817 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
818 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
819 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
820 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
821 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
824 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
826 <p
><blockquote
>
827 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
828 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
829 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
830 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
831 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
832 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
833 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
834 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
835 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
836 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
837 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
838 vil gjelde fram til midten av
2010.
839 </blockquote
></p
>
841 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
842 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
843 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
844 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
845 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
848 <br
>Vennlig hilsen
849 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
850 </blockquote
></p
>
852 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
853 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
855 <p
><blockquote
>
856 <p
>From: post (at) rikstv.no
857 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
858 <br
>To: Petter Reinholdtsen
859 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
861 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
863 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
864 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
865 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
866 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
868 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
869 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
870 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
871 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
873 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
874 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
876 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
878 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
880 <p
>Med vennlig hilsen
881 <br
>Thomas Eikeland
883 <br
>Kundeservice
884 <br
>Telefonnummer:
09595
885 <br
>www.rikstv.no
</p
>
886 </blockquote
></p
>
888 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
889 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
891 <p
><blockquote
>
892 <p
>From: Petter Reinholdtsen
893 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
894 <br
>To: post (at) rikstv.no
895 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
897 <p
>[Thomas Eikeland]
898 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
900 <p
>Takk for svaret.
</p
>
902 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
903 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
904 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
905 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
906 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
908 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
909 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
913 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
914 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
915 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
919 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
920 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
921 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
922 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
924 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
925 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
927 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
928 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
929 etter
2010.
</p
>
932 <br
>Vennlig hilsen
933 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
934 </blockquote
></p
>
936 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
938 <p
><blockquote
>
939 <p
>From: Arthur Garnes
940 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
941 <br
>To: Petter Reinholdtsen
942 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
944 <p
>Hei,
</p
>
946 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
947 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
949 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
950 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
951 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
952 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
953 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
954 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
955 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
956 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
957 kostnadene.
</p
>
959 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
962 <p
>Med vennlig hilsen
963 <br
>Arthur Garnes
964 <br
>Product Manager
</p
>
966 <p
>Mobil: +
47 98234224
967 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
969 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
970 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
972 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
974 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
975 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
976 it contains is confidential and intended only for the right
978 </blockquote
></p
>
980 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
986 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
989 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
990 <description><p
>Tidligere leder av
991 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
992 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
994 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
995 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
996 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
997 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
998 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
999 noen måneder etter at
1000 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
1001 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
1003 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
1005 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
1006 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1007 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1008 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
1009 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1010 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
1012 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
1014 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
1015 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
1016 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
1017 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1018 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1019 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
1020 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1021 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
1022 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
1023 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1024 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
1025 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1026 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1027 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1028 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1031 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1033 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1034 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1035 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1036 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1037 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1038 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1039 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
1040 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1041 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1042 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
1044 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
1046 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1047 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1048 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1049 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
1051 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
1053 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1054 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1055 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1056 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1057 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
1058 flere år finansiert et prosjekt som heter
1059 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
1060 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
1061 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
1063 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1064 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
1066 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
1067 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1068 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
1069 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
1070 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1071 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1072 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1073 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
1078 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
1079 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
1080 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
1081 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
1082 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1083 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
1084 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1085 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
1086 for hele teksten.
</p
>
1088 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
1090 <p
><blockquote
>
1091 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
1093 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
1094 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
1095 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1096 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1097 hele offentlig sektor i
1098 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
1099 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
1100 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1101 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1102 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1103 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
1105 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
1106 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1107 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1108 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1109 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
1110 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1111 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1112 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1113 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1114 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1115 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1116 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1117 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1120 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
1121 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
1123 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1124 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1125 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1126 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1127 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1128 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1129 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1130 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1131 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
1132 </blockquote
></p
>
1134 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1135 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1136 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1137 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
1139 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1140 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
1141 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
1142 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
1148 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
1149 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
1150 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
1151 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
1152 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
1153 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
1155 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
1156 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
1157 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
1159 <p
><blockquote
>
1161 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
1162 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
1163 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
1164 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
1165 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
1167 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1168 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1169 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
1170 vår avtale med Smartcom.
</p
>
1172 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
1174 <p
>Mette Haga Nielsen
1175 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
1177 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
1179 <p
>Informasjonsforvaltning
1181 <p
>Mobil
93 09 83 51
1182 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
1183 </blockquote
></p
>
1185 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1186 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
1187 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1188 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1189 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
1191 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1192 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1193 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1194 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1195 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
1200 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
1201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
1202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
1203 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
1204 <description><p
>Etter at NRK
1205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
1206 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
1207 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
1208 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
1209 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1210 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1211 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
1212 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1213 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1214 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1215 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1216 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
1217 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
1218 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1219 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1220 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1221 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
1222 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1223 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
1225 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
1226 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1229 <p
><blockquote
>
1230 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
1231 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1232 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
1233 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1235 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1238 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
1239 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
1240 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
1241 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
1243 <p
>The postal address is
</p
>
1245 <p
><blockquote
>
1247 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
1250 </blockquote
></p
>
1252 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
1254 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1255 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
1258 <br
>Happy hacking
1259 <br
>Petter Reinholdtsen
1260 </blockquote
></p
>
1262 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
1264 <p
><blockquote
>
1265 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
1266 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
1267 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
1268 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
1269 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1271 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1273 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1274 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
1276 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
1277 technology in your message below, as this technology is commonly used
1278 in the transmission of video content. In that case, please allow me
1279 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1282 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
1283 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
1284 party offering such end products and video to End Users concludes the
1285 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1286 associated with the end products/video they offer.
</p
>
1288 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1289 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
1290 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1291 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1292 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1293 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1294 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
1296 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1297 License for your review. You should receive the License document
1298 within the next few days.
</p
>
1300 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1301 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
1302 portion of our website. For example, you may find our list of
1303 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1305 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
1307 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
1308 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1309 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
1312 <p
>Best regards,
</p
>
1314 <p
>Ryan
</p
>
1316 <p
>Ryan M. Rodriguez
1317 <br
>Licensing Associate
1319 <br
>5425 Wisconsin Avenue
1321 <br
>Chevy Chase, MD
20815
1323 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
1324 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
1325 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
1327 </blockquote
></p
>
1329 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1330 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1331 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
1333 <p
><blockquote
>
1335 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
1336 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1337 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1338 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
1339 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1341 <p
>[Ryan Rodriguez]
1342 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
1344 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
1346 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1347 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
1348 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
1350 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
1351 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1352 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
1353 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1354 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
1356 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1357 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
1358 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
1359 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1360 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
1362 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
1365 <br
>Happy hacking
1366 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
1367 </blockquote
></p
>
1369 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1370 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1371 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
1372 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1373 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1374 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1375 min epost tidsnok.
</p
>
1377 <p
><blockquote
>
1379 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
1380 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
1381 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
1382 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
1384 <p
>Thank you for your message.
</p
>
1386 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
1387 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
1388 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1389 mpegla.com)
</p
>
1391 <p
>Best regards,
</p
>
1393 <p
>Ryan
</p
>
1395 <p
>Ryan M. Rodriguez
1396 <br
>Licensing Associate
1397 <br
>MPEG LA
</p
>
1399 </blockquote
></p
>
1401 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1402 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1403 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
1408 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
1409 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
1410 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
1411 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
1412 <description><p
>Den norske
1413 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
1414 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1415 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1416 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1417 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1418 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1419 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1420 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1421 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1422 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1423 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1424 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1425 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1426 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1427 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1428 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1429 forespørsel.
</p
>
1431 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1432 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1433 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
1434 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1435 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
1436 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1437 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1438 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1439 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1440 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1441 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1442 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1443 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1444 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1445 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1446 stor grad ikke skjer.
</p
>
1448 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1449 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1450 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1451 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1452 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1453 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1454 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1455 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1456 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1457 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1458 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1459 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1460 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1461 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1462 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1463 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1464 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
1465 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1466 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
1468 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1469 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1470 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1471 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
1472 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1473 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
1474 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1475 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
1477 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1478 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1479 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1480 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1481 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1482 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1483 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
1484 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
1485 trengs det programører. :)
</p
>
1487 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1488 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1489 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
1490 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1491 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
1496 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
1497 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
1498 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
1499 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
1500 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
1502 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1503 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
1504 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
1506 <p
><blockquote
>
1508 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
1509 avtaler
</strong
></p
>
1511 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
1512 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1513 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1516 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1517 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1518 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1519 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1520 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1521 står følgende:
</p
>
1523 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1524 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1525 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
1526 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1527 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1528 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1529 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
1531 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1532 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
1534 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1535 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1536 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1537 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
1539 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
1541 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
1542 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1543 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
1544 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1545 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1546 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1547 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1548 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1549 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
1550 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
1552 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1553 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1554 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1555 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1556 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
1557 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1558 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1559 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1560 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
1562 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1563 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1564 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1565 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
1567 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1568 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1569 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
1570 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1571 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
1573 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1574 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1575 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1576 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1577 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1578 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
1581 <br
>Dokumentarkivet i NRK
1582 <br
>v/ Elin Brandsrud
1583 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
1584 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
1585 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
1587 </blockquote
></p
>
1590 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
1591 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1592 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1593 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
1594 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
1595 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
1596 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1597 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
1599 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
1600 sendte meg til postjournalen for
1601 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
1603 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
1604 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1605 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
1606 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
1607 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
1608 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
1609 Sourcing Service, også omtalt på
1610 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
1611 Tenders
</a
> og
1612 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
1613 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1614 forespørsel.
</p
>
1616 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1618 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
1619 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
1621 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
1622 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1623 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
1624 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
1625 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
1630 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
1631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
1632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
1633 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
1634 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
1635 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
1636 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
1637 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1639 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
1641 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
1642 Utenriks
</a
> (
11. juni),
1643 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
1644 Reise
</a
> (
22. juni),
1645 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
1647 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
1648 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1649 en kopi av den Østeriske
1650 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
1651 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
1652 Hong Kong (i følge VG). Til og med
1653 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
1654 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1655 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
1656 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
1658 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1659 Norges del er hus i en by beskyttet i
1660 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
1661 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
1662 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1663 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
1664 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
1665 åndsverkloven.
</p
>
1667 <p
>Hallstatt står på
1668 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
1669 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
1670 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1671 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1672 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1678 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
1679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
1680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
1681 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
1682 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1683 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
1684 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
1685 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
1686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
1687 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1688 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1689 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1690 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1691 nødvendig, så har store aktører som
1692 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
1693 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
1694 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1695 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1696 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1697 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1698 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1699 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
1700 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
1702 <p
><blockquote
>
1704 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
1705 <br
>From: Petter Reinholdtsen
1706 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
1707 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
1709 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1710 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
1711 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1712 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
1714 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1715 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1716 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
1717 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
1718 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1719 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
1720 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
1722 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
1723 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
1724 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
1726 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
1727 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
1730 <p
><blockquote
>
1732 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1733 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1734 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1735 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1736 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1737 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1738 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1739 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1740 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1741 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1742 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
1744 </blockquote
></p
>
1746 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
1747 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
1749 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1750 følgende klausul i følge
&lt;URL:
1751 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
1754 <p
><blockquote
>
1756 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1757 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1758 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1759 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1760 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1761 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
1762 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1763 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1764 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1765 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1766 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
1767 </blockquote
></p
>
1769 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1770 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1771 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1772 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
1774 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1775 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1776 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
1777 </blockquote
></p
>
1779 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
1785 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
1786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
1787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
1788 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
1789 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
1790 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
1791 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
1792 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
1793 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
1794 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
1795 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
1796 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
1797 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
1798 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
1799 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
1800 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
1801 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
1802 artikkel om at selgerne av
1803 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
1804 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
1805 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
1806 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
1808 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
1809 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
1810 referanser om temaet, fant jeg et
1811 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
1812 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
1813 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
1814 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
1815 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
1816 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
1817 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
1818 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
1819 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
1820 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
1821 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
1822 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
1823 Norge ekskluderes.
</p
>
1825 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
1826 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
1827 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
1828 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
1829 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
1834 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
1835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
1836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
1837 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
1838 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
1839 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
1840 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
1841 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
1842 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
1844 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
1845 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
1846 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
1847 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1848 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
1849 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1850 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1851 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
1853 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1854 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1855 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
1856 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
1858 <p
><blockquote
>
1860 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
1862 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1863 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1864 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1865 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1866 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
1868 </blockquote
></p
>
1870 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1871 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1872 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
1873 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1874 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
1875 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1876 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
1881 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
1882 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
1883 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
1884 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
1885 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1886 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1887 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1888 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1889 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
1890 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1893 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1894 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
1895 opp
</a
> ved hjelp av
1896 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
1897 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
1898 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
1900 <p
><table border=
"1">
1901 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
1902 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
1903 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
1904 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
1905 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
1906 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
1907 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
1908 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
1909 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
1910 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
1911 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
1912 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
1913 </table
></p
>
1915 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1916 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
1917 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1918 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1919 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
1920 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
1922 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
1923 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
1925 <p
><table border=
"1">
1927 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
1928 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
1929 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
1930 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1931 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1932 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1933 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
1934 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1935 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
1936 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1937 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1938 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1939 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1940 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1941 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
1943 </table
></p
>
1945 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1946 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1947 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1948 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
1950 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1951 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1952 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1953 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
1958 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
1959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
1960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
1961 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
1962 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
1963 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
1964 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
1965 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
1966 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
1967 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
1969 <p
><blockquote
>
1971 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
1972 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
1974 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
1975 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
1976 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
1977 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
1978 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
1979 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
1980 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
1981 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
1982 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
1983 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
1984 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
1985 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
1986 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
1987 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
1988 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
1989 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
1990 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
1991 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
1992 forvaltningslovens krav.
</p
>
1994 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
1995 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
1996 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
1997 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
1998 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
2000 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
2002 </blockquote
></p
>
2004 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2005 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
2010 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
2011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
2012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
2013 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
2014 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2015 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
2016 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2017 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
2018 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
2019 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
2020 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
2022 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2023 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2024 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2025 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
2026 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
2027 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2028 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2031 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2032 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
2033 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2034 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2035 informasjon på som åpne data. Jeg har
2036 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
2037 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
2039 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2040 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2041 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2042 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
2043 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2044 med får en kopi.
</p
>
2049 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
2050 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
2051 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
2052 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
2053 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
2054 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2055 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2056 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2057 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2058 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2063 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
2065 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2066 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
2067 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2068 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
2069 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
2070 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2071 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
2072 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
2073 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2074 området
10-
35, og jeg har startet på
2075 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
2076 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
2078 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
2080 <dd
>I fjor lanserte
2081 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
2082 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
2083 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2084 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
2085 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2086 kan hentes ut ved hjelp av et
2087 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
2088 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
2089 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
2090 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
2094 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
2096 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
2097 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2098 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
2099 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2100 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
2101 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
2103 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
2105 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
2106 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
2107 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
2108 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
2113 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2114 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2115 inn driftstoffpriser hver måned og
2116 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
2117 PDF-format
</a
>.
</p
>
2119 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2120 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2121 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2122 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2123 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2124 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2125 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
2126 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2127 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2128 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2129 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2130 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
2135 <th
>Tjeneste
</th
>
2136 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
2137 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
2138 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
2139 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
2140 <th
>Publisert alle priser
</th
>
2141 <th
>Publisert database
</th
>
2142 <th
>Lands-dekkende
</th
>
2146 <td
>Dinside
</td
>
2147 <td
>(ja)
</td
>
2148 <td
>nei
</td
>
2149 <td
>nei
</td
>
2150 <td
>nei
</td
>
2151 <td
>ja
</td
>
2152 <td
>(ja)
</td
>
2153 <td
>ja
</td
>
2157 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
2158 <td
>nei
</td
>
2159 <td
>ja
</td
>
2160 <td
>(ja)
</td
>
2161 <td
>(ja)
</td
>
2162 <td
>nei
</td
>
2163 <td
>nei
</td
>
2164 <td
>ja
</td
>
2168 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
2169 <td
>ja
</td
>
2170 <td
>ja
</td
>
2171 <td
>nei
</td
>
2172 <td
>nei
</td
>
2173 <td
>nei
</td
>
2174 <td
>nei
</td
>
2175 <td
>ja
</td
>
2179 <td
>bensinpris.net
</td
>
2180 <td
>ja
</td
>
2181 <td
>nei
</td
>
2182 <td
>nei
</td
>
2183 <td
>nei
</td
>
2184 <td
>nei
</td
>
2185 <td
>nei
</td
>
2186 <td
>nei
</td
>
2191 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2192 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2193 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2194 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2195 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
2196 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2197 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
2199 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2200 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2201 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2202 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
2207 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
2208 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
2209 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
2210 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
2211 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2212 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
2213 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2214 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2215 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2216 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2217 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2218 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2219 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
2220 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
2221 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
2222 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2223 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2224 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2226 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
2227 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
2228 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2229 bensinprisene i Norge
2230 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
2231 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2232 bensinstasjoner.
</p
>
2234 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2235 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2236 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2237 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2238 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2239 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
2240 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2241 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2242 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
2247 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
2248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
2249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
2250 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
2251 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
2252 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
2253 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
2254 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2255 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2256 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2257 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
2258 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2259 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2260 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2261 API-dokumentasjon.
</p
>
2263 <p
>Utrolig nok er det i følge
2264 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
2265 Næringsliv
</a
> og
2266 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
2267 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2268 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2269 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
2270 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2271 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
2272 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
2273 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2274 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
2276 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2277 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2278 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
2279 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2280 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2281 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2282 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
2284 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
2286 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
2288 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2289 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2290 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
2291 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
2292 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2293 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
2294 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
2295 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
2296 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
2298 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
2300 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
2302 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
2303 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2304 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2305 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
2306 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2307 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
2309 <p
><pre
>
2310 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
2311 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
2312 &lt;STASJON
&gt;
2313 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
2314 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
2315 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
2316 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
2317 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
2318 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
2319 &lt;/STASJON
&gt;
2320 &lt;STASJON
&gt;
2321 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
2322 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
2323 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
2324 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
2325 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
2326 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
2327 &lt;/STASJON
&gt;
2329 &lt;STASJON
&gt;
2330 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
2331 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
2332 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
2333 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
2334 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
2335 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
2336 &lt;/STASJON
&gt;
2337 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
2338 </pre
></p
>
2340 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
2342 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
2344 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
2345 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2346 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2347 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2348 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
2349 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
2350 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
2351 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
2353 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
2355 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
2357 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2358 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
2359 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
2360 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
2361 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2362 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
2364 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2365 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2366 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
2368 <p
><table
>
2369 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
2370 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
2371 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
2372 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
2373 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
2374 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
2375 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
2376 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
2377 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
2378 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
2379 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
2380 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
2381 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
2382 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
2383 </table
></p
>
2385 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2386 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
2389 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
2391 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
2393 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2394 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
2395 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
2396 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
2398 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
2400 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
2402 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2403 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2404 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
2405 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
2406 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
2411 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
2412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
2413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
2414 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
2415 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2416 standardkatalog v3.1 blitt
2417 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
2418 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
2419 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
2420 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2422 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
2423 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
2424 med sin blinde kone blant annet
2425 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
2426 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
2428 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
2429 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2432 <p
><blockquote
>
2433 <p
>Bruk av fri programvare
2435 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
2436 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
2437 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2438 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2439 universelt utformet.
"</p
>
2441 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2442 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2443 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2444 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2445 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2446 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
2448 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2449 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2450 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2451 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2452 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2453 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2454 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2455 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2456 programvareleverandør/produsent.
</p
>
2458 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2459 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2460 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
2462 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2463 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2464 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2465 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2466 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2467 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2468 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
2470 </blockquote
></p
>
2472 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2473 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2474 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2475 fungerer fint også for blinde.
</p
>
2477 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2478 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
2479 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
2480 utmerket for blinde.
</p
>
2485 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
2486 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
2487 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
2488 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
2489 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
2490 musiker og mannen bak
2491 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
2492 i Rosegarden
</a
>
2493 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
2494 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2495 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
2496 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2497 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2498 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
2500 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
2502 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
2503 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2504 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
2505 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
2506 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
2507 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2508 musikkundervisning.
</p
>
2510 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2511 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
2513 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2514 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2515 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2516 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
2517 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2518 dette operativsystemet.
</p
>
2520 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
2522 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2523 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2524 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2525 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
2527 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
2529 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2530 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
2531 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2532 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2533 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
2535 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
2537 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2538 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
2539 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
2541 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2542 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
2543 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
2544 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
2545 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
2546 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2547 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
2548 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2549 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2550 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2551 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2552 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
2554 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2555 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
2557 <p
>Eksempel:
</p
>
2559 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2560 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2561 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2562 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2563 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2564 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
2566 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2567 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
2568 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
2570 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
2571 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
2572 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
2574 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
2575 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2576 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2577 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2578 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
2579 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2580 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2581 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2583 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
2585 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2586 k3b, openttd og libreoffice.
2588 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2589 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
2591 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2592 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2593 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2599 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
2600 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
2601 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
2602 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
2603 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2604 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
2605 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
2606 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2607 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
2608 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2609 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
2610 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
2612 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
2613 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2614 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2615 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2616 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
2618 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2619 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2620 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2621 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
2622 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
2623 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2624 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
2625 har i dag fokus på Linux.
</p
>
2630 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
2631 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
2632 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
2633 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
2634 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
2635 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
2636 jeg hadde noen kommentarer til
2637 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
2638 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
2639 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
2641 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
2642 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
2644 <p
><blockquote
>
2645 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
2647 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
2648 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
2649 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
2650 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
2651 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
2653 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
2654 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
2655 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
2656 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
2657 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
2658 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
2659 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
2661 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
2662 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
2663 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
2664 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
2665 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
2666 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
2667 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
2668 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
2669 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
2670 </blockquote
></p
>
2675 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
2676 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
2677 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
2678 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
2679 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2680 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
2681 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
2682 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
2683 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2684 høringen. Anbefaler alle å lese våre
2685 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
2686 sider med innspill
</a
>.
</p
>
2691 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
2692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
2693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
2694 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
2695 <description><p
>I
2696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
2697 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
2698 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
2699 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
2700 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
2701 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
2703 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
2704 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
2705 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
2706 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
2707 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
2708 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
2709 git
</a
>.
</p
>
2712 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
2713 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
2714 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
2715 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
2716 til å ta en sniktitt.
</p
>
2721 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
2722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
2723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
2724 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
2725 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
2726 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
2727 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
2728 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
2729 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
2731 <p
><blockquote
>
2733 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
2734 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
2735 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
2736 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
2737 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
2738 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
2739 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
2741 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
2742 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
2743 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
2744 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
2745 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
2749 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
2750 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
2753 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
2754 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
2755 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
2756 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
2757 dialog med informantene.
</p
>
2759 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
2760 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
2761 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
2762 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
2763 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
2764 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
2765 OpenOffice.org.
</p
>
2767 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
2768 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
2769 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
2770 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
2771 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
2772 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
2773 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
2774 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
2775 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
2776 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
2779 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
2780 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
2781 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
2782 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
2783 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
2784 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
2785 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
2786 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
2787 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
2788 </blockquote
></p
>
2790 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
2791 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
2792 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
2793 til DUO...
</p
>
2799 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
2800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
2801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
2802 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
2803 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
2804 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
2805 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
2806 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
2807 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
2812 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
2813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
2814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
2815 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
2816 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
2817 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
2818 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
2819 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
2820 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
2821 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
2822 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
2823 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
2824 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
2825 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
2826 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
2827 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
2829 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
2830 FiksGataMi.
</p
>
2835 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
2836 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
2837 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
2838 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
2839 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
2840 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
2841 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
2843 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
2844 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
2846 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
2848 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
2849 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
2850 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
2851 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
2852 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
2854 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
2855 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
2856 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
2857 Nord-Odal:
</p
>
2859 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
2860 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
2861 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
2862 pengene.
"</blockquote
></p
>
2864 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
2865 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
2866 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
2867 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
2868 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
2869 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
2870 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
2871 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
2873 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
2875 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
2876 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
2877 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
2878 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
2879 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
2880 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
2881 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
2882 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
2884 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
2885 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
2886 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
2887 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
2888 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
2889 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
2890 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
2891 Norge og verden.
</p
>
2893 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
2895 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
2896 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
2898 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
2900 <p
>Knut Yrvin
</p
>
2902 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
2904 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
2905 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
2907 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
2911 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
2912 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
2913 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
2914 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
2915 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
2916 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
2917 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
2919 </ul
></p
>
2924 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
2925 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
2926 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
2927 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
2928 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
2929 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
2930 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
2931 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
2933 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
2935 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
2936 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
2937 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
2938 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
2940 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
2941 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
2942 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
2943 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
2944 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
2945 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
2946 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
2947 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
2949 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
2950 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
2952 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
2953 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
2954 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
2955 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
2956 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
2957 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
2958 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
2959 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
2960 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
2961 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
2962 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
2963 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
2964 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
2965 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
2966 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
2967 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
2968 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
2969 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
2970 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
2971 logistikkproblemer.
</p
>
2973 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
2975 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
2976 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
2977 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
2978 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
2979 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
2980 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
2981 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
2982 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
2983 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
2984 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
2985 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
2986 samarbeid med andre.
2988 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
2989 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
2990 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
2992 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
2994 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
2995 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
2996 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
2997 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
2998 dette for enhver pris.
</p
>
3000 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3001 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3002 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3003 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3004 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3005 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3006 sliter med uansett OS.
</p
>
3008 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3009 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3010 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3011 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
3013 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
3014 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
3015 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3016 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3017 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3018 mer som krydder å regne.
</p
>
3020 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3021 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3022 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3023 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3024 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3025 en jungel å bevege seg i.
</p
>
3027 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3028 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
3029 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3030 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3031 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
3032 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3033 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3034 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3035 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3036 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
3038 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3040 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3041 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3042 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3043 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3044 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3045 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3046 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3047 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3048 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
3049 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3050 Bill G sine produkter.
3052 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3053 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3055 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3056 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3057 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3058 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3059 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3060 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3061 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3062 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3063 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
3068 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
3069 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
3070 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
3071 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 00:
12:
54 GMT
</pubDate>
3072 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
3073 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
3074 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
3076 <p
><blockquote
>
3077 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3079 </blockquote
></p
>
3081 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3082 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3083 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
3084 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
3085 men raskere hester.
</p
>
3088 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
3089 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3090 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3091 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
3092 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
3093 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3094 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
3096 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3097 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
3098 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
3103 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
3104 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
3105 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
3106 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
3107 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3108 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3110 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
3111 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3112 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
3113 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3114 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
3115 2011</a
>, som bruker informasjon fra
3116 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
3117 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3118 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3119 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3120 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3121 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3122 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
3124 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3125 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3126 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
3127 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3128 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
3130 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
3131 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3132 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
3133 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
3134 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3135 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3136 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
3137 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
3139 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3140 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3141 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
3143 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3144 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
3145 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
3146 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
3148 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3149 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
3154 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
3155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
3156 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
3157 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
3158 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3159 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
3160 er tilgjengelige allerede og
3161 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
3162 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3163 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3164 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3165 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3166 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3172 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
3173 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
3174 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
3175 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
3176 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
3177 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
3178 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
3179 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
3180 styremedlem i foreningen
3181 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
3182 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
3183 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3184 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
3185 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3186 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3187 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3188 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
3189 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3192 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3194 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3195 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3196 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3197 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3198 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
3199 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3202 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3204 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
3205 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3206 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3207 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3208 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3209 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3210 admin-siden).
</p
>
3212 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3214 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3215 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3216 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3217 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3218 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3219 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
3221 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3223 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
3224 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3225 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3226 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3227 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3228 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
3229 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
3231 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3233 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
3234 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3235 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3236 alle programarkivene som finnes.
</p
>
3238 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3239 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3241 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3242 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
3243 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3244 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
3245 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3246 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3247 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3248 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3249 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3250 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3251 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3252 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3253 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3254 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3255 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3256 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
3257 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
3258 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
3263 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
3264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
3265 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
3266 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
3267 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3268 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
3269 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
3270 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
3271 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
3272 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3273 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3274 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
3275 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
3277 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
3278 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
3280 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3281 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
3283 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3284 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3285 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
3286 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3287 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
3292 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
3293 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
3294 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
3295 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
3296 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3297 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
3298 overraske over at den så ut til å kjøre
3299 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
3300 Professional
</a
>.
</p
>
3302 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
3304 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3305 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3306 I følge Wikipedia og
3307 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
3308 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
3309 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3310 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
3312 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3313 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
3314 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
3319 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
3320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
3321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
3322 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
3323 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3324 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
3325 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3326 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3327 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
3329 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3331 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
3332 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3333 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
3335 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3337 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3338 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3339 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3340 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
3342 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
3343 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3345 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3346 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
3348 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3350 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3351 løsninger.
</p
>
3353 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3354 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3356 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
3357 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3358 under dette.
</p
>
3363 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
3364 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
3365 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
3366 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
3367 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3368 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
3369 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3370 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
3371 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
3373 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3375 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3376 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3377 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3378 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3379 på like vilkår. Nå er det
3380 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
3381 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3382 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
3384 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3386 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
3387 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3388 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3389 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3390 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3391 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
3392 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
3393 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3394 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
3396 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3397 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3398 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3399 en periode på
5-
6 år.
</p
>
3401 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3402 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3403 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3404 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3405 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3406 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3407 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3408 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3409 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3410 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
3412 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3414 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
3415 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3416 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3417 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
3419 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3420 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3421 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
3422 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3423 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3424 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
3425 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3426 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
3428 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3429 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3430 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3431 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
3432 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
3433 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3434 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
3435 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3438 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3440 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3441 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3442 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3443 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3444 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3445 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
3446 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3447 Foundation.
</p
>
3449 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3450 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3451 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3452 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3453 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3454 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3455 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3456 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
3458 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3459 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3460 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3461 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3462 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3463 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3464 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
3465 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
3467 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3468 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3469 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3470 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3471 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3472 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3473 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
3474 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
3475 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3476 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
3478 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3480 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3481 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3482 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
3483 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
3484 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
3485 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
3487 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3488 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3490 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
3491 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
3492 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
3493 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
3494 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
3495 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
3496 støttetjenester.
</p
>
3498 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3499 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3500 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
3501 selges til kommuner.
</p
>
3506 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
3507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
3508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
3509 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
3510 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3511 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
3512 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
3513 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
3514 Skolen
</a
>.
</p
>
3516 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3518 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
3519 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
3520 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
3522 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3524 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
3525 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
3526 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
3527 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
3528 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
3531 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3533 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
3534 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
3535 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
3536 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
3537 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
3539 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3541 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
3542 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
3543 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
3544 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
3546 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3548 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
3549 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
3550 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
3551 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
3552 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
3553 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
3554 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
3555 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
3557 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3558 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3560 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
3561 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
3562 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
3563 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
3564 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
3565 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
3566 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
3567 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
3568 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
3569 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
3574 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
3575 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
3576 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
3577 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
3578 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3579 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
3580 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
3582 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3584 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
3587 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3589 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
3590 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
3591 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
3592 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
3594 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
3595 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
3596 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
3597 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
3598 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
3599 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
3601 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3603 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
3604 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
3605 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
3606 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
3607 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
3609 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3611 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
3612 versjoner.
</p
>
3614 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
3615 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
3616 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
3617 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
3618 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
3619 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
3620 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
3622 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3624 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
3625 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
3626 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
3628 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
3629 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
3630 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
3631 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
3632 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
3635 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3636 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3638 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
3639 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
3640 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
3641 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
3642 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
3643 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
3646 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
3647 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
3648 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
3649 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
3650 vil ha det.
</p
>
3655 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
3656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
3657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
3658 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
3659 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
3660 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
3661 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
3663 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
3664 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
3665 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
3666 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
3667 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
3668 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
3670 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
3671 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
3672 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
3673 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
3675 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
3676 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
3677 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
3678 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
3679 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
3680 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
3681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
3682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
3683 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
3684 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
3685 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
3686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
3687 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
3688 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
3689 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
3690 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
3691 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
3692 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
3693 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
3694 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
3695 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
3696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
3701 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
3702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
3703 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
3704 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
3705 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
3706 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
3707 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
3708 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
3709 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
3710 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
3712 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3714 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
3715 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
3716 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
3717 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
3718 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
3719 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
3720 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
3721 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
3722 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
3723 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
3725 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3727 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
3728 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
3729 dette ble levert.
</p
>
3731 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3733 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
3734 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
3735 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
3736 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
3737 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
3739 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
3740 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
3741 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
3742 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
3743 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
3744 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
3745 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
3747 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
3748 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
3749 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
3750 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
3751 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
3752 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
3753 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
3755 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
3756 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
3757 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
3758 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
3759 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
3760 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
3761 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
3762 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
3763 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
3764 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
3767 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
3768 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
3769 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
3772 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
3773 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
3774 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
3775 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
3777 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3779 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
3780 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
3781 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
3782 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
3783 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
3784 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
3786 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
3787 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
3788 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
3789 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
3790 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
3791 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
3792 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
3793 på hvilket OS man bruker.
</p
>
3795 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
3796 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
3798 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3800 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
3801 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
3802 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
3803 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
3804 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
3806 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3807 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3809 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
3810 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
3811 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
3812 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
3813 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
3814 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
3815 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
3821 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
3822 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
3823 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
3824 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
3825 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
3827 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
3829 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
3830 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
3831 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
3833 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
3835 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
3836 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
3837 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
3838 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
3839 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
3841 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
3843 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
3844 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
3845 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
3846 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
3847 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
3849 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3851 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
3852 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
3853 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
3854 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
3855 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
3856 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
3857 og foreldre.
</p
>
3859 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
3861 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
3862 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
3863 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
3864 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
3866 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
3868 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
3869 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
3870 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
3871 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
3872 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
3873 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
3874 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
3875 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
3877 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
3879 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
3880 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
3881 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
3882 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
3884 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3885 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
3887 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
3888 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
3890 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
3891 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
3892 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
3893 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
3894 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
3895 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
3896 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
3897 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
3898 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
3899 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
3900 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
3901 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
3902 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
3903 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
3908 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
3909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
3910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
3911 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
3912 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
3913 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
3914 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
3915 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
3916 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
3917 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
3918 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
3919 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
3920 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
3921 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
3923 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
3924 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
3925 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
3926 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
3927 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
3930 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
3931 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
3934 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
3935 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
3936 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
3940 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
3941 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
3942 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
3944 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
3945 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
3947 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
3948 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
3950 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
3951 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
3952 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
3954 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
3955 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
3957 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
3958 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
3961 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
3962 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
3964 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
3965 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
3972 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
3973 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
3974 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
3975 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
3976 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
3977 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
3978 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
3979 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
3980 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
3982 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
3983 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
3984 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
3985 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
3986 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
3987 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
3988 episodene i en serie.
</p
>
3990 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
3991 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
3992 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
3993 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
3994 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
3995 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
3996 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
3997 meningsløs.
</p
>
4002 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
4003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
4004 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
4005 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4006 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4007 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
4008 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4009 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4010 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
4011 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
4012 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4013 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4014 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4015 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
4017 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4018 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4019 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4020 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4021 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4022 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4023 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4024 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4025 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4026 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4027 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4028 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
4030 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4031 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4032 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
4034 <p
><blockquote
>
4036 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4037 To: kontakt@min.kommune.no
4041 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4042 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4043 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4044 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4047 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4048 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4049 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4051 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
4052 andre kommuner og fiksgatami.
4053 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
4054 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4055 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
4057 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4058 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
4060 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4061 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4063 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4064 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4065 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4066 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4067 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4068 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4069 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4070 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4071 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4072 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
4073 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4074 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4075 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4076 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4077 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4078 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4079 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4080 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4081 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4082 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4083 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4084 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4085 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4086 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4087 25. Nissedal kommune,
4088 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
4089 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4090 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4091 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4092 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4093 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4094 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4095 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4096 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4097 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4098 35. Ullensvang Herad,
4099 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
4100 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4101 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4102 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4103 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4104 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4106 </blockquote
></p
>
4108 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4109 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
4110 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
4111 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4112 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4113 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4114 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
4115 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
4116 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4117 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
4122 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
4123 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
4124 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
4125 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
4126 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4127 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
4128 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
4129 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4130 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
4131 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4132 valgsystemet.
</p
>
4137 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
4138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
4139 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
4140 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
4141 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4142 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4143 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
4144 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
4145 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
4146 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4147 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4148 hemmelige valg.
</p
>
4150 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4151 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4154 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4155 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4156 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4157 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4158 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4159 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4162 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4163 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4164 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4165 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4166 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4167 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4168 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4169 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4170 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4171 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4172 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4173 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4174 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
4176 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4177 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4178 hindre dette.
</p
>
4180 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4181 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4182 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4183 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
4185 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4186 County, California hvordan
4187 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
4188 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
4189 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4190 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4191 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4192 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
4193 programvare, og tilgjengelig fra
4194 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
4199 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
4200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
4201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
4202 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
4203 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4204 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4205 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4206 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4207 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
4208 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4209 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
4210 nettsted
</a
>.
</p
>
4212 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4213 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
4214 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
4215 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
4217 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
4219 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4220 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
4221 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
4225 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
4226 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
4228 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
4229 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
4231 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
4232 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
4234 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
4236 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
4237 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
4239 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
4240 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
4243 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
4244 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
4246 </ul
></p
>
4248 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4249 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4250 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
4251 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4252 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
4257 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
4258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
4259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
4260 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4261 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4262 vi ble brått eier av et hus og skal
4263 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
4264 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
4265 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4266 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
4267 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4268 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4269 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
4274 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
4275 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
4276 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
4277 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
4278 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4279 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4280 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
4282 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
4283 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
4284 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
4285 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4286 nettleser over Internet. Slike valg
4287 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
4288 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4289 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4290 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
4292 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
4293 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
4294 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
4295 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4296 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4297 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
4298 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4299 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4300 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
4301 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4302 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4303 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
4304 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4305 kunde/husstand.
</p
>
4307 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4308 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4309 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4310 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4311 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
4312 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4313 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4314 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
4315 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4316 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4317 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4318 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
4320 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
4321 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4322 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
4323 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4324 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4325 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4326 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
4327 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4328 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4329 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4330 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
4331 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4332 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4333 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4334 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4335 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
4340 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
4341 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
4342 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
4343 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
4344 <description><p
>Via
4345 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
4346 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
4347 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
4348 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
4349 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4350 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
4351 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4352 en befinner seg.
</p
>
4354 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4356 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
4357 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
4362 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
4363 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
4364 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
4365 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
4366 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
4367 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
4368 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
4369 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
4370 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
4371 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
4372 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
4373 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
4374 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
4375 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
4377 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
4378 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
4379 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
4380 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
4381 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
4386 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
4387 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
4388 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
4389 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
4390 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
4391 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
4392 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
4393 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
4394 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
4395 registrerer at det i Danmark
4396 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
4397 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
4398 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
4399 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
4400 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
4403 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
4404 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
4405 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
4406 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
4407 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
4408 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
4409 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
4410 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
4411 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
4412 og bør aldri glemmes.
</p
>
4417 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
4418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
4419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
4420 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
4421 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
4422 personer er en tidligere styreleder i
4423 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
4425 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
4427 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4429 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
4430 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
4431 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
4432 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
4435 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4437 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
4438 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
4439 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
4441 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4443 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
4444 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
4445 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
4446 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
4447 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
4448 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
4450 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4452 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
4453 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
4454 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
4455 utfordringer.
</p
>
4457 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
4458 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
4459 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
4460 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
4461 løsningen.
</p
>
4463 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
4464 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
4465 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
4466 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
4467 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
4468 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
4469 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
4471 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
4472 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
4473 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
4474 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
4475 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
4476 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
4477 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
4479 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
4480 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
4481 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
4482 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
4483 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
4484 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
4485 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
4486 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
4487 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
4488 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
4489 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
4490 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
4491 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
4492 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
4493 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
4494 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
4496 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4498 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
4499 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
4500 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
4501 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
4502 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
4503 Kontact, Kopete, Amarok,
4504 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
4505 rsync, backuppc m.m.
</p
>
4507 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4508 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4510 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
4512 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
4513 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
4514 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
4515 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
4516 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
4517 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
4519 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
4520 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
4521 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
4523 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
4524 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
4525 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
4526 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
4527 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
4528 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
4529 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
4530 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
4531 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
4532 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
4533 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
4534 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
4535 sidelinjen.
</p
>
4540 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
4541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
4542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
4543 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
4544 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
4545 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
4546 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
4547 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
4549 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
4550 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
4551 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
4552 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
4553 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
4554 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
4555 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
4556 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
4557 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
4558 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
4559 kriminelt).
</p
>
4561 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
4562 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
4563 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
4564 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
4565 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
4566 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
4567 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
4568 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
4569 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
4570 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
4575 <title>Bombing og skyting
</title>
4576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
4577 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
4578 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
4579 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
4580 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
4581 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
4582 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
4583 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
4584 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
4585 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
4586 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
4587 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
4592 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
4593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
4594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
4595 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
4596 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4597 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
4599 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
4600 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
4601 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
4602 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4603 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
4605 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
4606 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
4607 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4608 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
4609 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4610 datasettene kan brukes.
</p
>
4612 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
4613 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
4614 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
4615 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4616 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
4617 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4618 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
4619 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4620 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4621 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4622 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
4623 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
4625 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4626 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4627 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
4628 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4629 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
4634 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
4635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
4636 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
4637 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
4638 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
4639 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
4640 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
4641 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
4642 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
4643 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
4644 eiendommen.
</p
>
4646 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
4647 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
4648 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
4649 å gjøre et geometrisk søk.
4651 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
4652 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
4654 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
4655 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
4657 <blockquote
><pre
>
4658 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
4659 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
4661 </pre
></blockquote
>
4663 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
4664 eiendom basert på koordinat:
</p
>
4666 <blockquote
><pre
>
4667 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
4668 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
4670 </pre
></blockquote
>
4672 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
4673 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
4674 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
4675 en HTML-side med informasjon:
</p
>
4677 <blockquote
><pre
>
4678 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
4679 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
4680 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
4682 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
4684 </pre
></blockquote
>
4686 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
4687 dokumentert og tilgjengelig på
4688 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
4689 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
4690 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
4691 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
4693 <blockquote
><pre
>
4694 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
4695 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
4698 </pre
></blockquote
>
4700 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
4701 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
4702 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
4703 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
4704 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
4705 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
4706 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
4707 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
4710 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
4711 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
4712 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
4714 <blockquote
><pre
>
4715 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
4718 </pre
></blockquote
>
4720 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
4721 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
4722 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
4723 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
4729 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
4730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
4731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
4732 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
4733 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
4734 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
4735 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
4736 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
4737 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
4738 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
4739 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
4740 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
4741 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
4742 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
4743 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
4744 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
4745 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
4748 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
4749 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
4750 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
4755 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
4756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
4757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
4758 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
4759 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
4760 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
4761 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
4762 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
4763 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
4764 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
4765 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
4766 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
4767 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
4768 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
4769 med FiksGataMi.
</p
>
4771 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
4772 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
4773 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
4774 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
4775 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
4776 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
4777 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
4778 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
4780 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
4781 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
4783 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
4784 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
4785 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
4786 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
4787 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
4788 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
4789 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
4790 relevant informasjon er
4791 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
4792 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
4793 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
4794 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
4795 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
4798 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
4799 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
4800 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
4801 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
4802 forannevnte, eller den polske
4803 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
4805 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4806 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4807 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
4808 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4809 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
4814 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
4815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
4816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
4817 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
4818 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
4819 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
4820 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
4821 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
4822 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
4823 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
4825 <p
><blockquote
>
4826 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
4827 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
4828 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
4829 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
4830 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
4831 ikke ble varslet.
</p
>
4834 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
4835 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
4836 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
4837 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
4838 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
4839 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
4840 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
4841 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
4842 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
4843 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
4844 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
4845 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
4846 trenger den.
</p
>
4848 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
4849 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
4850 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
4851 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
4852 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
4853 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
4854 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
4855 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
4856 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
4857 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
4859 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
4860 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
4861 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
4862 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
4863 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
4864 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
4865 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
4866 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
4871 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
4872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
4873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
4874 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
4875 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
4876 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
4877 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
4878 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
4879 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
4883 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4884 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4885 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4886 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4887 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4888 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4889 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4890 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4891 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4892 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4893 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4894 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4895 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4896 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4897 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4898 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4899 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4900 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4901 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
4905 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
4906 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
4907 tjenesten.
</p
>
4909 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
4910 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
4915 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
4916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
4917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
4918 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
4919 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
4920 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
4922 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
4924 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4926 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
4927 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
4928 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
4929 jeg har noe å bidra med.
</p
>
4931 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4933 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
4934 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
4935 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
4936 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
4937 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
4938 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
4939 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
4940 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
4942 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4944 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
4945 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
4946 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
4947 maskinvare for god ytelse.
</p
>
4949 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4951 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
4952 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
4953 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
4954 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
4955 distribusjoner i tillegg?
</p
>
4957 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4959 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
4960 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
4961 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
4962 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
4963 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
4964 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
4965 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
4967 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4968 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4970 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
4971 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
4972 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
4973 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
4974 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
4975 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
4976 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
4977 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
4978 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
4979 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
4985 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
4986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
4987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
4988 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
4989 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
4990 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
4991 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
4992 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
4993 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
4994 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
4995 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
4997 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
4998 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
4999 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5000 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
5001 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
5003 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
5005 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
5006 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
5008 <p
><blockquote
>
5010 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5011 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5012 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
5014 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5015 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5016 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5017 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5018 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5021 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5022 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
5024 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5025 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5026 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5027 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
5029 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5030 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5031 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5032 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5035 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5036 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5037 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
5039 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5040 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5041 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5042 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5043 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5044 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5045 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5046 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5047 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
5049 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5050 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5051 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5052 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5053 i disse dager.
</p
>
5054 </blockquote
></p
>
5056 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
5057 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
5061 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
5062 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
5063 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5064 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5065 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5066 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5067 uten offentlige debatt.
</li
>
5069 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
5070 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
5071 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5072 datalagringsarkiv.
</li
>
5074 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
5075 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
5076 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5077 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5078 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
5080 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
5081 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
5082 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5083 datalagringsdirektivet.
</li
>
5085 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
5086 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5087 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5088 personvernet.
</li
>
5090 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
5091 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5092 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5093 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
5095 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
5096 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
5097 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5098 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5099 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5100 snakkes om konsekvensen.
5102 </ul
></p
>
5107 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
5108 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
5109 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
5110 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
5111 <description><p
>I
2005 fortalte
5112 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
5113 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5114 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5115 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5116 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5117 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
5118 2005 enn i dag.
</p
>
5120 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5121 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5122 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5123 samfunnet.
</p
>
5125 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5126 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
5130 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
5131 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
5132 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
5134 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
5135 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5136 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5137 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5138 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
5140 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
5141 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5142 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
5144 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
5145 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
5146 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5149 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
5150 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
5151 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5152 situasjon.
</li
>
5154 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
5155 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5156 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5157 demokratiet.
</li
>
5161 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5162 i dag. Ta en titt på
5163 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
5164 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
5169 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
5170 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
5171 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
5172 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
5173 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
5174 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
5175 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
5176 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
5177 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
5178 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
5179 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
5180 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
5181 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
5183 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
5184 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
5185 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
5186 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
5187 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
5188 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
5189 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
5191 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
5192 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
5193 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
5194 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
5195 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
5196 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
5197 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
5199 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
5200 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
5201 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
5202 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
5203 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
5204 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
5205 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
5207 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
5208 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
5209 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
5210 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
5211 offentlige rom.
</p
>
5213 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
5214 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
5215 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
5216 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
5217 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
5218 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
5223 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
5224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
5225 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
5226 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
5227 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
5228 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
5229 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
5230 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
5231 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
5232 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
5233 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
5235 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5237 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
5238 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
5239 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
5241 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5243 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
5244 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
5245 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
5246 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
5247 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
5248 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
5249 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
5250 klientsiden.
</p
>
5252 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
5253 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
5254 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
5255 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
5256 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
5257 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
5259 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
5260 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
5262 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
5263 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
5264 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
5265 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
5266 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
5267 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
5268 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
5269 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
5270 fra ErgoGroup).
</p
>
5272 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
5273 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
5274 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
5275 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
5276 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
5277 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
5278 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
5279 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
5281 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5283 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
5284 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
5285 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
5286 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
5287 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
5288 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
5289 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
5290 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
5291 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
5293 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
5294 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
5295 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
5296 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
5299 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
5300 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
5301 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
5302 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
5303 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
5304 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
5305 interessert i en liten del av den.
</p
>
5307 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
5308 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
5309 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
5310 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
5311 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
5312 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
5314 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5316 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
5317 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
5318 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
5319 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
5320 f.eks. AskiRaski.
</p
>
5322 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
5323 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
5324 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
5326 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5328 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
5329 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
5330 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
5331 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
5332 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
5334 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
5337 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
5338 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
5339 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
5341 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5342 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5344 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
5345 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
5346 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
5347 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
5348 skvettbillig.
</p
>
5350 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
5351 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
5352 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
5353 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
5354 Microsoft-løsning.
</p
>
5356 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
5357 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
5358 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
5359 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
5360 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
5362 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
5363 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
5364 å gjøre det ;-)
</p
>
5369 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
5370 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
5371 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
5372 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
5373 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
5374 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
5375 Jeg la inn to kommentarer på
5376 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
5377 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
5381 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
5382 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
5383 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
5384 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
5385 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
5387 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
5388 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
5389 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
5390 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
5391 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
5392 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
5393 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
5394 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
5395 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
5396 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
5397 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
5399 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
5400 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
5401 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
5402 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
5403 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
5404 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
5405 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
5406 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
5407 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
5408 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
5409 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
5410 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
5411 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
5415 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
5416 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
5417 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
5418 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
5419 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
5420 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
5425 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
5426 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
5427 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
5428 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
5429 <description><p
>Etter mandagens lansering av
5430 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
5431 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
5432 saker er allerede løst, og responstiden til
5433 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
5434 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
5435 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
5437 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
5438 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
5439 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
5440 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
5441 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
5442 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
5443 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
5444 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
5445 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
5446 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
5448 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
5449 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
5450 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
5452 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
5455 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
5456 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
5457 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
5458 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
5459 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
5460 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
5461 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
5462 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
5463 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
5464 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
5469 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
5470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
5471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
5472 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
5473 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
5474 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
5475 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
5476 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
5477 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
5478 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
5479 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
5480 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
5481 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
5482 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
5483 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
5485 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
5486 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
5487 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
5488 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
5489 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
5490 via FiksGatami så langt.
</p
>
5493 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
5494 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
5495 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
5496 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
5497 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
5498 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
5499 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
5500 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
5501 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
5502 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
5503 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
5504 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
5505 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
5506 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
5507 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
5508 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
5509 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
5510 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
5511 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
5512 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
5513 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
5514 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
5515 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
5518 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
5519 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
5520 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
5521 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
5523 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
5524 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
5525 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
5526 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
5528 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
5529 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
5530 ses kanskje der?
</p
>
5535 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
5536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
5537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
5538 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
5539 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
5540 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
5541 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
5542 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
5544 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5546 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
5547 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
5548 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
5549 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
5551 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
5552 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
5553 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
5554 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
5556 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
5557 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
5559 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5561 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
5562 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
5563 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
5564 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
5567 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5569 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
5570 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
5571 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
5572 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
5573 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
5574 Skolelinux.
</p
>
5576 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5578 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
5579 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
5580 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
5583 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
5584 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
5585 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
5586 departement en jobb å gjøre.
</p
>
5588 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5590 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
5591 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
5592 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
5593 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
5595 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
5596 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
5598 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5599 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5601 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
5602 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
5603 er en god strategi å bruke.
</p
>
5608 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
5609 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
5610 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
5611 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
5612 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
5613 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
5614 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
5616 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
5617 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
5618 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
5619 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
5620 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
5621 kategoriarbeidet.
</p
>
5623 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
5624 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
5625 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
5626 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
5627 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
5628 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
5630 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
5631 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
5632 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
5633 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
5634 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
5636 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
5641 <li
>Hull i veien
</li
>
5642 <li
>Gater/Veier
</li
>
5643 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
5644 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
5645 <li
>Sykkelvei
</li
>
5646 <li
>Glatt vei
</li
>
5647 <li
>Snøbrøyting
</li
>
5648 <li
>Gatelys
</li
>
5649 <li
>Dumpet skrot
</li
>
5650 <li
>Forsøpling
</li
>
5651 <li
>Parkering
</li
>
5652 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
5653 <li
>Hundedritt
</li
>
5654 <li
>Gaterydding
</li
>
5655 <li
>Trafikkskilter
</li
>
5656 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
5657 <li
>Trær
</li
>
5658 <li
>Trafikklys
</li
>
5659 <li
>Park/landskap
</li
>
5660 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
5661 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
5662 <li
>Offentlige toalett
</li
>
5663 <li
>Vannforsyning
</li
>
5664 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
5665 <li
>Oljesøl
</li
>
5666 <li
>Annet
</li
>
5670 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
5671 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
5672 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
5673 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
5674 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
5680 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
5681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
5682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
5683 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
5684 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
5685 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
5686 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
5687 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
5688 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
5689 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
5690 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
5691 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
5692 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
5693 hvor kommunegrensa går.
</p
>
5695 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
5696 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
5697 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
5698 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
5699 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
5702 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
5703 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
5704 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
5705 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
5706 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
5707 informasjon til riktig kommune.
<p
>
5709 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
5711 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
5712 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
5713 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
5714 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
5715 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
5716 fortsettelsen.
</p
>
5721 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
5722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
5723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
5724 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
5725 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
5726 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
5727 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
5728 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
5730 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5732 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
5733 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
5734 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
5735 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
5736 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
5737 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
5738 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
5739 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
5740 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
5741 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
5743 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5745 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
5746 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
5747 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
5748 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
5750 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5752 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
5753 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
5754 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
5757 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
5758 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
5759 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
5760 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
5761 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
5762 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
5763 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
5764 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
5765 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
5766 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
5768 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
5769 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
5770 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
5771 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
5772 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
5773 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
5774 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
5775 som burde fokuseres mer på.
</p
>
5777 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5779 <p
>De største ulempene er:
</p
>
5782 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
5783 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
5784 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
5785 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
5788 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
5789 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
5790 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
5791 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
5792 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
5795 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5797 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
5798 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
5799 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
5800 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
5802 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5803 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5805 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
5806 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
5807 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
5808 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
5813 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
5814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
5815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
5816 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5817 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
5818 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
5819 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
5820 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
5821 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
5824 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
5825 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
5826 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
5827 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
5828 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
5829 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
5831 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
5832 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
5834 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
5835 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
5836 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
5837 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
5838 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
5841 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
5842 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
5843 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
5844 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
5845 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
5846 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
5847 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
5848 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
5849 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
5850 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
5851 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
5854 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
5855 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
5856 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
5857 eller via post.
</p
>
5859 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
5860 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
5861 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
5862 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
5863 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
5868 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
5869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
5870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
5871 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
5872 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
5873 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
5874 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
5875 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
5876 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
5877 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
5878 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
5879 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
5880 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
5881 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
5882 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
5883 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
5884 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
5885 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
5887 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
5888 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
5889 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
5890 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
5891 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
5892 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
5893 for Oslogrensa.
</p
>
5895 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
5896 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
5897 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
5898 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
5899 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
5902 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
5903 kartet tilgjengelig fra
5904 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
5905 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
5906 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
5907 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
5908 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
5909 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
5910 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
5913 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
5914 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
5915 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
5916 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
5917 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
5918 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
5919 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
5921 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
5922 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
5923 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
5924 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
5925 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
5926 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
5927 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
5928 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
5930 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
5931 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
5932 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
5933 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
5934 Oslogrensa krysser vei. De ble
5935 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
5936 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
5937 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
5938 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
5939 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
5942 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
5943 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
5944 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
5945 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
5946 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
5947 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
5948 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
5949 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
5950 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
5951 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
5952 informasjon.
</p
>
5957 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
5958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
5959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
5960 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
5961 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
5962 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
5963 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
5964 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
5966 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5968 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
5969 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
5970 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
5971 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
5972 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
5973 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
5974 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
5975 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
5977 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5979 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
5980 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
5982 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
5983 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
5984 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
5985 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
5987 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5989 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
5990 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
5991 elevene skal jobbe.
</p
>
5993 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5995 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
5996 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
5997 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
5998 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
5999 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
6000 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6001 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6002 og det er synd.
</p
>
6004 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6006 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6007 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6008 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
6009 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
6010 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6011 av maskinvaren.
</p
>
6013 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6014 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6016 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6017 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
6018 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6019 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6020 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
6025 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
6026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
6027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
6028 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6029 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6030 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6031 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6032 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
6035 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6037 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
6038 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6039 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
6040 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
6041 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6042 Universitetet i Oslo.
</p
>
6044 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6046 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
6047 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
6048 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6049 Skulelinux for alvor.
</p
>
6051 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6052 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
6053 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
6054 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6055 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
6056 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
6057 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
6058 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
6059 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
6060 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6061 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6062 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6063 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
6064 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6065 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
6067 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6068 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
6069 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
6071 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6073 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
6075 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6076 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6077 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
6078 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
6079 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
6080 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
6084 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
6085 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
6086 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
6087 og det er lett å utvide med fleire.
6089 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
6090 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
6091 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
6092 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
6093 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
6094 krav til kraftigare tenar heller.
6096 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
6097 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
6098 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
6099 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
6103 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
6104 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
6105 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
6106 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
6107 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
6109 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6111 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
6112 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
6113 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
6114 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
6115 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
6117 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6119 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
6120 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
6121 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
6122 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
6123 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
6125 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6126 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6128 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
6129 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
6130 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
6131 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
6132 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
6133 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
6134 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
6136 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
6137 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
6138 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
6139 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
6140 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
6141 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
6142 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
6143 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
6144 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
6145 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
6146 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
6147 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
6148 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
6149 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
6150 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
6151 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
6152 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
6157 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
6158 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
6159 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
6160 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
6161 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
6162 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
6164 "<a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
86475">Investigation
6165 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
6166 oppsummering:
</p
>
6169 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
6170 to look at the security, both for the user and for the system owner to
6171 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
6172 the RFID standards and it is important to see how the old standards
6173 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
6174 RFID systems that are already in use, which is especially close to
6176 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
6177 in many public transportation systems as ticket and in contactless
6178 access cards. Another example is
6179 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
6180 passports
</a
> which uses a standard which is included in
6181 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
6182 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
6185 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
6186 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
6187 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
6188 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
6189 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
6190 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
6195 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
6196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
6197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
6198 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6199 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
6200 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
6201 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
6202 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
6204 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6206 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
6207 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
6208 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
6209 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
6210 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
6211 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
6212 på skolen.
</p
>
6214 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6216 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
6217 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
6218 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
6219 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
6220 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
6221 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
6223 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6225 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
6226 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
6227 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
6228 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
6229 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
6230 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
6231 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
6232 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
6233 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
6234 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
6235 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
6236 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
6238 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6240 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
6241 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
6242 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
6243 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
6244 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
6245 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
6246 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
6247 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
6248 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
6249 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
6250 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
6251 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
6253 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6255 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
6256 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
6257 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
6258 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
6259 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
6260 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
6261 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
6262 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
6263 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
6264 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
6265 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
6266 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
6268 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6269 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
6271 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
6272 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
6273 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
6274 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
6275 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
6276 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
6277 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
6278 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
6279 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
6280 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
6281 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
6282 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
6283 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
6284 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
6285 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
6286 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
6288 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
6289 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
6294 <title>Radiomerking med RFID
</title>
6295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
6296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
6297 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
6298 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
6299 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
6300 følge med på hvor de beveger seg.
6301 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
6302 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
6303 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
6304 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
6305 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
6306 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
6307 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
6308 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
6309 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
6310 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
6312 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
6313 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
6314 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
6316 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
6317 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
6318 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
6320 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
6321 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
6322 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
6323 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
6324 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
6325 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
6326 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
6327 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
6328 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
6329 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
6331 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
6332 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
6333 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
6334 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
6335 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
6336 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
6339 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
6340 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
6341 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
6342 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
6343 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
6344 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
6345 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
6346 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
6351 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
6352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
6353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
6354 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6355 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
6356 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
6357 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
6358 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
6359 Han er styremedlem i
6360 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
6361 FRISK
</a
>.
</p
>
6363 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6365 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
6366 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
6367 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
6368 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
6369 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
6370 Joomla-installasjoner.
</p
>
6372 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6374 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
6375 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
6377 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
6378 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
6379 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
6380 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
6382 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
6383 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
6384 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
6385 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
6386 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
6387 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
6388 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
6389 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
6390 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
6391 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
6394 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6396 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
6397 enn for andre systemer.
</p
>
6399 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6401 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
6402 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
6405 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
6406 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
6408 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
6409 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
6410 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
6411 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
6413 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6415 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
6416 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
6422 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
6423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
6424 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
6425 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
6426 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
6427 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
6428 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
6429 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
6430 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
6431 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
6432 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
6433 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
6435 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
6436 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
6437 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
6438 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
6439 ansvarlig.
</p
>
6441 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
6442 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
6443 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
6445 <p
><blockquote
><pre
>
6446 Fra: Petter Reinholdtsen
6447 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
6448 Til: info (at) stortinget.no
6449 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6451 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
6452 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
6458 </pre
></blockquote
></p
>
6460 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
6462 <p
><blockquote
><pre
>
6463 From: Postmottak Informasjonshjornet
6464 To: Petter Reinholdtsen
6465 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6466 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
6469 Takk for henvendelsen.
6471 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
6472 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
6473 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
6475 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
6477 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
6478 har vært behandlet i Stortinget.
6480 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
6481 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
6485 Elin B. Relander Tømte
6486 Stortingets Informasjonsseksjon
6491 </pre
></blockquote
></p
>
6493 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
6494 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
6495 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
6496 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
6497 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
6498 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
6503 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
6504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
6505 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
6506 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
6507 <description><p
>Inspirert av
6508 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
6509 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
6510 lyst til å gjøre det samme med folk i
6511 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
6512 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
6513 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
6514 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
6515 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
6517 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
6518 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
6519 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
6520 alltid flere medlemmer, så
6521 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
6522 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
6524 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
6526 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
6527 for tiden bor Trondheim. --
>
6528 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
6530 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
6531 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
6532 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
6533 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
6534 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
6535 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
6536 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
6537 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
6538 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
6540 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
6542 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
6543 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
6544 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
6547 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
6548 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
6551 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
6552 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
6553 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
6554 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
6555 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
6556 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
6557 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
6559 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6561 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
6562 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
6563 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
6564 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
6565 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
6567 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
6569 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
6570 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
6572 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
6574 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
6575 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
6576 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
6577 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
6579 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
6580 Thunderbird og Evolution til e-post,
6582 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
6584 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
6585 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
6586 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
6587 å bli hektet :)
</p
>
6592 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
6593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
6594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
6595 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
6596 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
6597 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
6598 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
6599 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
6600 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
6601 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
6602 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
6604 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
6605 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
6606 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
6607 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
6608 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
6609 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
6610 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
6611 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
6613 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
6618 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
6619 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
6620 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
6621 deg å gjøre det samme
</li
>
6623 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
6624 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
6625 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
6626 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
6627 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
6628 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
6630 <li
>Stopp DLD har fått et
6631 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
6632 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
6633 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
6634 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
6635 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
6637 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
6638 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
6639 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
6640 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
6641 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
6644 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
6645 grunnloven i Tyskland, og
6646 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
6647 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
6648 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
6649 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
6650 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
6651 tyske grunnloven, men ikke den norske.
6653 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
6654 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
6655 liste
</a
> er tilgjengelig fra
6656 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
6657 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
6659 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
6660 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
6661 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
6662 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
6663 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
6664 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
6665 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
6666 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
6667 datatilsynets sider
</a
>.
6669 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
6670 jeg at du tar en titt på
6671 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
6672 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
6679 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
6680 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
6681 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
6682 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
6683 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
6684 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
6685 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
6686 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
6687 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
6688 kameraet tar opp. :)
</p
>
6690 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
6691 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
6692 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
6693 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
6694 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
6695 se hva det er som sendes ut.
</p
>
6697 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
6699 <blockquote
><pre
>
6701 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
6708 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
6713 </pre
></blockquote
>
6715 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
6716 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
6717 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
6718 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
6719 kraftigere scanner. :)
</p
>
6724 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
6725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
6726 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
6727 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
6728 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
6729 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
6730 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
6731 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
6732 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
6733 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
6736 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
6737 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
6739 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
6740 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
6741 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
6742 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
6746 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
6747 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
6748 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
6749 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
6750 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
6751 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
6752 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
6753 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
6754 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
6755 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
6756 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
6757 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
6758 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
6759 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
6761 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
6762 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
6763 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
6764 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
6766 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
6767 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
6768 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
6770 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
6771 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
6776 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
6777 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
6778 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
6779 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
6780 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
6781 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
6782 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
6786 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
6787 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
6788 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
6790 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
6791 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
6794 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
6795 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
6796 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
6797 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
6799 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
6800 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
6801 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
6802 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
6804 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
6808 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
6809 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
6810 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
6811 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
6812 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
6813 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
6815 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
6816 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
6817 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
6818 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
6819 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
6820 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
6821 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
6822 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
6823 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
6824 tilsidesette.
</p
>
6826 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
6827 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
6828 systematisk motarbeidet.
</p
>
6830 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
6831 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
6836 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
6837 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
6840 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
6841 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
6842 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
6845 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
6846 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
6847 perioder.
</li
>
6851 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
6852 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
6853 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
6854 rutine her nå.
</p
>
6858 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
6859 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
6860 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
6861 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
6862 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
6863 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
6864 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
6865 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
6869 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
6871 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
6872 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
6875 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
6878 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
6879 <br
>av captain_obvious
</p
>
6881 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
6882 historien videre?
</p
>
6884 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
6885 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
6886 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
6887 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
6890 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
6893 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
6894 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
6896 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
6897 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
6898 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
6899 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
6900 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
6901 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
6902 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
6903 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
6905 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
6906 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
6907 det vil bare rote til igjen.
</p
>
6909 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
6910 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
6911 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
6912 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
6913 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
6914 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
6915 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
6916 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
6917 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
6918 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
6922 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
6923 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
6924 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
6925 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
6926 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
6927 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
6928 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
6929 bare en bonus.
</li
>
6931 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
6932 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
6933 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
6934 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
6935 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
6936 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
6937 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
6938 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
6939 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
6940 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
6941 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
6942 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
6943 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
6944 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
6945 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
6946 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
6947 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
6948 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
6949 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
6950 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
6951 beste læremester.
</li
>
6955 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
6956 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
6957 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
6958 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
6961 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
6962 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
6963 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
6964 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
6965 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
6966 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
6967 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
6968 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
6969 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
6970 jeg da lære?
"</p
>
6974 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
6975 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
6976 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
6981 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
6982 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
6983 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
6984 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
6985 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
6986 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
6987 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
6988 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
6989 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
6990 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
6991 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
6993 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
6994 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
6995 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
7001 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
7002 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7003 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7004 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
7005 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
7006 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
7007 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
7009 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
7010 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
7011 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
7012 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
7013 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
7015 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
7016 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
7017 legg inn ved å følge instruksene fra
7018 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
7019 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
7020 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
7025 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
7026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
7027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
7028 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
7029 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
7030 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
7031 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
7032 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
7033 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
7035 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
7036 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
7037 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
7038 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
7039 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
7040 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
7041 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
7042 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
7043 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
7044 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
7045 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
7051 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
7052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
7053 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
7054 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
7055 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
7056 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
7058 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
7059 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
7062 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
7063 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
7064 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
7065 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
7066 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
7068 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
7069 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
7070 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
7071 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
7072 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
7073 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
7076 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
7077 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
7078 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
7079 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
7080 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
7081 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
7082 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
7085 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
7086 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
7087 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
7088 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
7089 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
7090 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
7092 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
7093 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
7095 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
7096 hvis du har spørsmål om
<acronym
7097 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
7100 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
7101 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
7102 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
7104 </blockquote
></p
>
7106 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
7107 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
7108 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
7109 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
7110 får snart se om det stemmer.
</p
>
7115 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
7116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
7117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
7118 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
7119 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
7121 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
7122 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
7123 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
7125 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
7126 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
7127 egne valg.
</p
>
7129 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
7130 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
7131 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
7133 <p
><blockquote
>
7134 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
7135 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
7136 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
7137 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
7138 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
7140 </blockquote
></p
>
7142 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
7143 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
7145 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
7146 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
7147 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
7149 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
7150 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
7151 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
7152 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
7153 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
7154 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
7155 lese alle de tre bøkene.
</p
>
7160 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
7161 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
7162 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7163 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
7164 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
7165 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
7166 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
7167 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
7168 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
7169 nå ikke lenger er gyldig (se
7170 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
7171 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
7172 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
7173 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
7174 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
7175 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
7177 <p
>Det er dukket opp kamera på
7178 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
7179 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
7180 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
7181 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
7182 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
7183 kamera finnes på websiden for kartet hos
7184 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
7189 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
7190 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
7191 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
7192 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
7193 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
7194 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
7195 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
7196 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
7197 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
7198 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
7199 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
7201 Selve teksten finner en på bloggen til
7202 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
7204 <p
><blockquote
>
7205 <p
>Copying is not theft.
7206 <br
>Stealing a thing leaves one less left
7207 <br
>Copying it makes one thing more;
7208 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
7210 <p
>Copying is not theft.
7211 <br
>If I copy yours you have it too
7212 <br
>One for me and one for you
7213 <br
>That
's what copies can do
</p
>
7215 <p
>If I steal your bicycle
7216 <br
>you have to take the bus,
7217 <br
>but if I just copy it
7218 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
7220 <p
>Making more of a thing,
7221 <br
>that is what we call
"copying
"
7222 <br
>Sharing ideas with everyone
7223 <br
>That
's why copying
7225 <br
>FUN!
</p
>
7226 </blockquote
></p
>
7228 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
7229 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
7231 <p
><blockquote
>
7232 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
7233 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
7234 <br
>Kopier den og det er ting til.
7235 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
7237 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
7238 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
7239 <br
>En for meg og en for deg.
7240 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
7242 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
7243 <br
>så må du ta bussen,
7244 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
7245 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
7247 <p
>Lage mer av en ting,
7248 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
7249 <br
>Deler ideer med enhver
7250 <br
>Det er derfor kopiering
7252 <br
>MORSOMT!
</p
>
7253 </blockquote
></p
>
7255 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
7256 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
7257 (at) nuug.no.
</p
>
7262 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
7263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
7264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
7265 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
7266 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
7267 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
7268 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
7269 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
7270 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
7271 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
7272 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
7273 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
7275 <p
><blockquote
>
7276 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
7277 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7278 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
7279 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
7281 <p
>Hei.
</p
>
7283 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
7284 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
7285 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
7287 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
7288 søke på i
&lt;URL:
7289 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
7290 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
7292 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
7294 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
7295 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
7297 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
7298 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
7299 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
7300 gjøre egne søk.
</p
>
7302 <p
>Vennlig hilsen,
7304 <br
>Petter Reinholdtsen
7305 </blockquote
></p
>
7307 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
7309 <p
><blockquote
>
7310 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
7311 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
7312 <br
>To: Petter Reinholdtsen
7313 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
7315 <p
>Viser til e-post av
2. november.
7317 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
7318 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
7319 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
7320 personopplysninger.
</p
>
7322 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
7323 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
7325 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
7326 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
7328 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
7330 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
7331 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
7332 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
7335 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
7336 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
7337 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
7338 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
7339 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
7340 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
7342 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
7343 overvåke med kamera, se lenke:
7344 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
7346 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
7347 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
7348 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
7349 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
7350 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
7352 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7354 <p
>Maria Bakke
7355 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
7356 <br
>Datatilsynet
</p
>
7357 </blockquote
></p
>
7359 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
7360 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
7361 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
7362 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
7363 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
7364 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
7365 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
7366 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
7367 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
7368 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
7369 konsekvenser.
</p
>
7371 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
7372 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
7373 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
7374 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
7375 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
7376 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
7377 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
7382 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
7383 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
7384 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
7385 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
7386 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
7387 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
7388 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
7389 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
7393 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
7394 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
7395 XML feature extracts via
7396 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
7397 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
7399 <li
>Geofabric tilbyr
7400 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
7402 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
7403 protobuf binærformat
</a
> og
7404 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
7405 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
7407 <li
>Frikart.no tilbyr
7408 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
7409 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
7411 </ul
></p
>
7413 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
7414 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
7419 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
7420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
7421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
7422 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
7423 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
7424 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
7425 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
7426 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
7427 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
7428 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
7430 <p
><blockquote
>
7431 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
7432 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
7433 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
7434 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
7436 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
7437 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
7438 er å forlede leseren.
</p
>
7440 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
7441 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
7443 <p
>Anbefaler forresten å lese
7444 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
7445 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
7446 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
7447 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
7448 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
7449 opp under.
</p
>
7450 </blockquote
></p
>
7452 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
7455 <p
><blockquote
>
7456 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
7457 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
7458 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
7459 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
7460 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
7462 <p
>Hei Petter.
7463 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
7464 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
7465 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7466 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
7468 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
7469 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7470 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
7472 <p
>Med hilsen,
7473 <br
>-anders
</p
>
7475 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
7476 </blockquote
></p
>
7478 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
7479 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
7480 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
7481 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
7482 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
7484 <p
><blockquote
>
7485 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
7486 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
7487 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
7488 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
7489 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
7490 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
7491 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
7493 <p
>[Anders Hofseth]
7494 <br
>> Hei Petter.
</p
>
7496 <p
>Hei.
</p
>
7498 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
7499 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
7500 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7501 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
7503 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
7504 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
7506 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
7507 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
7508 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
7510 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
7511 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
7512 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
7515 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
7516 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
7517 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
7519 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
7520 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7521 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
7523 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
7524 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
7525 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
7526 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
7527 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
7528 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
7529 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
7531 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
7532 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
7533 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
7535 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
7537 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
7538 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
7540 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
7541 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
7542 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
7543 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
7544 langt på overtid.
</p
>
7546 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
7548 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
7549 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
7550 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
7551 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
7552 ryggraden på plass.
</p
>
7554 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
7556 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
7557 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
7558 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
7561 <p
>Vennlig hilsen,
7563 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7568 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
7569 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
7570 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
7571 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
7572 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
7573 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
7574 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
7575 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
7576 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
7577 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
7578 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
7579 leveranser.
</p
>
7581 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
7582 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
7583 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
7584 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
7585 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
7588 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
7589 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
7590 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
7591 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
7592 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
7593 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
7594 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
7595 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
7596 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
7599 <p
><blockquote
>
7600 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
7601 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
7602 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
7603 når en kobler seg til oppstart via ssh.
7604 </blockquote
></p
>
7606 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
7607 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
7609 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
7610 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
7612 <p
><blockquote
>
7613 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
7614 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
7615 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
7616 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
7617 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
7618 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
7619 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
7620 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
7621 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
7623 </blockquote
></p
>
7625 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
7626 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
7627 nettlesere?
</p
>
7629 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
7630 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
7631 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
7632 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
7633 i anbudsutlysninger?
</p
>
7635 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
7636 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
7637 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
7638 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
7639 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
7644 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
7645 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
7646 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
7647 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
7648 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
7649 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
7650 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
7651 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
7652 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
7653 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
7656 <p
><blockquote
>
7657 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
7658 <br
>From: Petter Reinholdtsen
7659 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
7660 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
7662 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
7663 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
7664 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
7665 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
7667 <p
><blockquote
>
7668 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
7669 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
7670 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
7671 </blockquote
></p
>
7673 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
7674 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
7675 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
7677 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
7680 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
7681 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
7682 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
7683 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
7684 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
7685 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
7686 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
7687 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
7689 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
7690 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
7691 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
7693 <p
>Vennlig hilsen,
7695 <br
>Petter Reinholdtsen
7696 </blockquote
></p
>
7698 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
7700 <p
><blockquote
>
7701 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
7702 <br
>From: Henok Tesfazghi
7703 <br
>To: Petter Reinholdtsen
7704 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
7706 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
7708 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
7709 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
7710 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
7711 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
7712 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
7713 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
7714 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
7715 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
7716 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
7718 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
7719 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
7720 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
7721 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
7722 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
7724 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
7725 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
7726 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
7727 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
7728 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
7729 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
7730 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
7732 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
7733 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
7735 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
7736 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
7739 <p
>Vennlig hilsen
7740 <br
>Henok Tesfazghi
7741 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
7742 </blockquote
></p
>
7744 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
7745 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
7746 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
7751 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
7752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
7753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
7754 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
7755 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
7756 stemmer i debatten.
</p
>
7760 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
7761 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
7762 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
7763 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
7765 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
7766 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
7767 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
7769 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
7770 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
7771 Dagbladet
</li
>
7773 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
7774 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
7776 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
7777 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
7779 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
7780 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
7781 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
7784 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
7785 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
7786 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
7788 </ul
></p
>
7793 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
7794 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
7795 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
7796 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
7797 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
7798 talks
</a
> kringkastet på
7799 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
7800 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
7801 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
7802 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
7804 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
7805 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
7806 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
7807 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
7808 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
7809 undertekster. Registrer deg på
7810 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
7813 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
7814 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
7815 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
7816 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
7817 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
7818 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
7819 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
7820 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
7821 ser i dag ut til å være
7822 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
7823 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
7828 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
7829 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
7830 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
7831 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
7832 <description><p
>Jeg er med i
7833 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
7834 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
7835 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
7836 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
7837 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
7840 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
7841 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
7842 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
7843 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
7845 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
7846 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
7847 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
7848 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
7849 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
7850 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
7851 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
7852 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
7853 2010-
08-
26:
</p
>
7855 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
7856 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
7857 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
7859 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
7860 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
7861 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
7862 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
7863 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
7868 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
7869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
7870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
7871 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
7872 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
7873 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
7874 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
7875 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
7876 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
7877 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
7878 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
7879 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
7881 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
7882 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
7884 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
7885 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
7886 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
7891 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
7892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
7893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
7894 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
7895 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
7896 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
7897 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
7898 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
7899 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
7900 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
7901 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
7903 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
7904 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
7905 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
7907 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
7908 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
7909 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
7910 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
7911 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
7912 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
7913 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
7914 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
7916 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
7917 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
7918 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
7919 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
7920 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
7921 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
7922 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
7923 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
7928 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
7929 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
7930 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
7931 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
7932 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
7933 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
7934 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
7935 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
7936 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
7937 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
7938 som er tilgjengelig på
7939 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
7940 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
7941 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
7943 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
7944 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
7945 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
7946 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
7947 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
7948 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
7949 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
7950 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
7951 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
7952 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
7957 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
7958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
7959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
7960 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
7961 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
7962 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
7963 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
7964 behandling
</a
> i Stortinget.
7965 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
7966 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
7968 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
7973 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
7974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
7975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
7976 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
7977 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
7978 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
7979 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
7981 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
7982 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
7983 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
7984 veldig sans for piloten omtalt i
<a
7985 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
7986 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
7987 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
7988 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
7989 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
7990 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
7991 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
7992 tiltakene.
</p
>
7994 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
7995 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
7996 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
7997 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
7998 problemet.
</p
>
8000 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
8001 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
8002 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
8003 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
8004 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
8005 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
8010 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
8011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
8012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
8013 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
8014 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
8015 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
8016 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
8017 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
8018 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
8019 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
8020 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
8021 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
8022 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
8023 Løsningen leveres av
8024 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
8025 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
8026 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
8027 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
8028 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
8029 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
8030 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
8031 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
8032 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
8037 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
8038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
8039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
8040 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
8041 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
8042 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
8043 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
8044 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
8045 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
8046 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
8047 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
8048 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
8049 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
8050 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
8051 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
8052 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
8053 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
8054 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
8056 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
8057 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
8058 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
8060 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
8061 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
8062 der valgkomisjonen har valgt
8063 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
8064 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
8065 valgsystemet.
</p
>
8067 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
8068 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
8069 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
8070 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
8072 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
8073 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
8074 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
8075 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
8076 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
8077 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
8078 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
8083 <title>Robot, reis deg...
</title>
8084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
8085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
8086 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
8087 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
8088 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
8089 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
8090 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
8091 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
8092 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
8093 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
8094 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
8095 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
8096 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
8097 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
8098 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
8099 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
8100 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
8101 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
8102 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
8103 utgangspunkt i den.
</p
>
8105 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
8106 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
8107 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
8108 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
8109 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
8110 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
8111 klienten om til en tjener.
</p
>
8113 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
8114 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
8115 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
8116 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
8117 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
8118 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
8119 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
8121 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
8122 samle notater og referanser på
<a
8123 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
8124 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
8129 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
8130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
8131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
8132 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
8133 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
8134 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
8135 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
8136 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
8137 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
8138 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
8139 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
8140 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
8141 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
8143 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
8144 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
8145 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
8146 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
8147 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
8148 firmwaren. :)
</p
>
8151 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
8152 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
8153 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
8159 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
8160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
8161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
8162 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
8163 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
8164 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
8165 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
8166 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
8167 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
8168 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
8169 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
8171 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
8172 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
8173 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
8174 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
8177 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
8178 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
8179 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
8181 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
8182 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
8183 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
8184 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
8185 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
8190 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
8191 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
8192 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
8193 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
8194 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
8195 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
8196 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
8197 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
8198 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
8199 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
8200 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
8201 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
8202 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
8203 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
8204 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
8205 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
8206 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
8207 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
8208 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
8209 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
8212 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
8213 offentlig myndighet?
</p
>
8218 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
8219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
8220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
8221 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
8222 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
8223 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
8224 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
8225 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
8226 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
8227 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
8228 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
8229 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
8230 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
8231 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
8232 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
8234 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
8235 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
8238 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
8240 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
8241 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
8242 hver enhet.
</p
>
8244 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
8245 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
8246 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
8248 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
8249 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
8250 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
8253 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
8254 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
8255 håndheves strengt.
</p
>
8260 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
8261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
8262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
8263 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
8264 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
8265 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
8266 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8267 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8268 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
8269 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8270 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8271 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8272 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8273 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8274 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8275 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8276 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
8277 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8278 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8279 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8280 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8281 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8282 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
8283 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
8288 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
8289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
8290 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
8291 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
8292 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
8293 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8294 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
8295 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
8296 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
8299 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8300 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8301 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8302 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8303 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8304 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
8307 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
8308 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8309 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
8310 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8311 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
8312 nettet sendte meg til
8313 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
8314 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
8316 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8317 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8318 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8319 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8320 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
8322 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8323 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8324 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8325 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8326 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8327 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8328 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8329 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8330 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8333 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
8334 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8335 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8336 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8337 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8338 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8339 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
8340 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
8342 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8343 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8344 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
8345 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8346 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8347 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8348 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8349 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8350 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8351 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
8353 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8354 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8355 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8356 administrasjon av brukarar.
</p
>
8358 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8359 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8360 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8361 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8365 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8366 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
8367 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
8373 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
8374 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
8375 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
8376 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
8377 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
8378 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
8379 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
8380 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
8382 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
8383 effekt på området der?
</p
>
8388 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
8389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
8390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
8391 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
8392 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8393 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
8394 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8395 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
8397 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8398 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8399 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
8402 Flytoget Airport Express Train
8404 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
8407 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
8409 Til - Fra : Oslo Lufthavn
8411 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
8412 Billetttype : Enkeltbillett
8414 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
8417 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
8418 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
8419 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8420 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8421 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8422 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
8424 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8425 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8426 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
8428 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
8436 Bookingno: SAX69
0742193
8438 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
8443 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
8444 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
8445 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
8450 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
8451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
8452 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
8453 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
8454 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
8455 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
8456 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
8457 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
8458 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
8459 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
8460 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
8461 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
8463 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
8468 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
8469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
8470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
8471 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
8472 <description><p
>Den norske bokbransjen har
8473 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
8474 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
8475 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
8476 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8477 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8479 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
8480 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8481 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8482 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8483 gjerne gjøre for min del.
</p
>
8485 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8486 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
8487 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8488 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8489 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8490 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8491 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
8493 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8494 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8495 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8496 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8497 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8498 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
8499 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
8500 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8501 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
8502 der
</a
> for å se hva de har.
8507 <title>Danmark går for ODF?
</title>
8508 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
8509 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
8510 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8511 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8512 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
8513 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8514 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
8516 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8517 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8519 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
8520 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
8522 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8523 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8524 platforme.
</blockquote
></p
>
8526 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
8531 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
8532 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
8533 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
8534 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
8535 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
8536 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
8537 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
8538 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8539 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8540 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
8542 <p
>Oppdatering: Kom over
8543 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
8544 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8545 på flyplassene.
</p
>
8550 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
8551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
8552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
8553 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
8554 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8555 av en avgjørelse på årsmøtet i
8556 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
8557 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8558 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
8559 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8560 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8561 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
8562 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
8563 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8564 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8565 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8567 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
8568 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
8569 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8570 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8571 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8572 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8573 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
8574 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8575 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8576 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
8577 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
8578 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
8579 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8580 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
8581 Resten er historie. :)
</p
>
8586 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
8587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
8588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
8589 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
8590 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8592 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
8593 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8594 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8595 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
8597 <p
>NUUG har vært involvert i
8598 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
8599 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8600 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
8602 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8603 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8604 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
8605 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
8606 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
8611 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
8612 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
8613 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
8614 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
8615 <description><p
>Dagens
8616 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
8617 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8618 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8619 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8620 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8621 interesse.
</p
>
8623 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
8624 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
8625 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8626 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
8627 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8628 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8629 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8630 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
8631 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8632 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
8634 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8635 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8636 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
8637 nok fortsette å bruke data fra
8638 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
8639 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8640 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
8642 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8643 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
8644 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
8645 er ubrukelig til dette.
</p
>
8647 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8648 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
8649 nye i stedet
</a
>.
</p
>
8654 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
8655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
8656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
8657 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
8658 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
8659 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
8660 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
8661 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
8662 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8664 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
8665 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
8668 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8669 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8670 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
8671 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8672 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8673 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
8674 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
8675 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8676 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
8677 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8678 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
8680 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8681 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
8686 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
8687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
8688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
8689 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
8690 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
8691 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
8692 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
8693 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
8694 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
8695 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
8696 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
8697 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
8698 hjertelig velkommen til
8699 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
8700 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
8702 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
8703 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
8704 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
8705 GNU.
</blockquote
>
8710 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
8711 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
8712 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
8713 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
8714 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
8715 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
8716 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
8717 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
8718 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
8719 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
8720 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
8721 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
8722 BankID-avtalen.
</p
>
8724 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
8725 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
8726 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
8727 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
8728 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
8729 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
8730 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
8731 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
8732 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
8733 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
8734 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
8735 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
8736 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
8738 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
8739 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
8740 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
8741 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
8742 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
8743 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
8747 <p
>I postbankens
8748 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
8749 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
8752 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
8754 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
8755 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
8756 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
8757 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
8758 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
8759 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
8760 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
8763 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
8764 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
8765 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
8766 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
8767 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
8768 for å få BankID.
</p
>
8770 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
8771 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
8772 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
8773 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
8774 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
8775 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
8777 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
8778 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
8779 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
8780 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
8781 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
8782 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
8783 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
8784 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
8785 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
8787 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
8788 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
8789 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
8790 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
8791 begrensing.
</p
>
8793 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
8794 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
8795 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
8796 nettbankkontroll over egne midler. :(
8801 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
8802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
8803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
8804 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
8805 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
8806 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
8807 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
8808 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
8809 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
8811 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
8812 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
8813 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
8814 sensur
". Jeg tok en titt på
8815 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
8816 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
8817 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
8818 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
8819 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
8820 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
8821 korrekt sitert.
</p
>
8823 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
8824 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
8825 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
8826 musikkbransjenes egne tall? De har
8827 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
8828 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
8829 bruk av musikk.
</p
>
8834 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
8835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
8836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
8837 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8838 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
8839 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
8840 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
8841 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
8842 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
8844 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
8845 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
8846 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
8847 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
8848 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
8849 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
8850 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
8851 papirbøker.
</p
>
8853 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
8854 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
8855 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
8860 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
8861 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
8862 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
8863 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
8864 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
8865 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
8866 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
8867 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
8868 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
8870 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
8871 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
8872 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
8873 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
8875 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
8876 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
8877 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
8878 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
8879 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
8880 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
8881 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
8882 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
8884 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
8885 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
8886 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
8887 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
8888 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
8889 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
8890 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
8891 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
8893 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
8894 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
8895 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
8896 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
8897 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
8898 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
8899 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
8901 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
8902 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
8903 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
8904 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
8905 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
8907 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
8908 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
8909 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
8911 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
8912 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
8913 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
8914 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
8915 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
8916 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
8921 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
8922 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
8923 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
8924 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
8925 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
8926 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
8927 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
8928 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
8929 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
8930 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
8931 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
8932 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
8933 UTKAST
</a
>".
</p
>
8935 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
8936 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
8937 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
8938 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
8939 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
8940 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
8941 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
8942 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
8943 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
8944 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
8949 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
8950 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
8951 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
8952 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
8953 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
8954 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
8956 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
8957 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
8958 faktisk var vedtatt etter
8959 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
8960 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
8961 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
8962 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
8963 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
8964 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
8965 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
8966 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
8967 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
8968 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
8969 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
8970 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
8971 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
8974 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
8975 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
8976 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
8977 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
8978 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
8980 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
8981 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
8983 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
8984 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
8985 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
8986 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
8991 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
8992 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
8993 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
8994 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
8995 <description><p
>I
8996 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
8997 sin høringsuttalelse
</a
> til
8998 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
8999 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
9000 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
9002 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
9003 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
9004 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
9005 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
9006 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
9007 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
9008 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
9009 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
9010 standarder.
"</blockquote
></p
>
9012 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
9013 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
9014 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
9015 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
9016 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
9017 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
9018 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
9020 under standardisering via IETF, med
9021 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
9022 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
9023 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
9024 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
9025 jeg ikke finner tegn til at
<a
9026 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
9027 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
9028 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
9029 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
9030 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
9033 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
9034 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
9035 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
9040 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
9041 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
9042 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
9043 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
9044 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
9045 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9046 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9047 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9048 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
9049 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
9050 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
9051 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9052 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9053 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9054 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9055 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
9057 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
9058 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
9059 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9060 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9061 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
9062 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9063 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9066 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9067 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9068 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
9069 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9070 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9071 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9072 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
9077 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
9078 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
9079 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
9080 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
9081 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9082 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
9083 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9084 uttalelsene som er kommet inn til
9085 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
9086 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
9087 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9088 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
9089 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9090 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9091 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9092 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9093 bidrar positivt.
</p
>
9098 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
9099 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
9100 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
9101 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
9102 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9103 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9104 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9105 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
9107 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
9108 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9109 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9110 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
9111 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
9114 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
9115 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9116 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9117 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9120 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
9121 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
9122 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
9123 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
9124 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
9126 <p
>Fant lenkene via
<a
9127 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
9128 på Slashdot
</a
>.
</p
>
9133 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
9134 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
9135 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
9136 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
9137 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
9138 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
9139 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
9140 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
9141 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
9142 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
9143 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
9144 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
9145 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
9146 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
9147 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
9148 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
9149 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
9150 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
9152 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
9153 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
9154 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
9155 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
9156 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
9157 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
9158 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
9159 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
9160 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
9161 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
9162 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
9163 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
9164 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
9165 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
9167 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
9168 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
9169 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
9170 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
9171 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
9173 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
9174 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
9175 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
9176 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
9179 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
9180 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
9186 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
9187 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
9188 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
9189 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
9190 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
9192 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
9193 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9194 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
9195 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9196 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
9197 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9198 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
9199 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9200 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9201 Osloområdet.
</p
>
9206 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
9207 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
9208 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
9209 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
9210 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
9211 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
9212 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
9213 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9214 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9215 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9216 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9217 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
9218 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9219 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9220 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9221 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
9222 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
9223 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
9224 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
9226 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
9227 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9228 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
9229 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9230 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9231 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
9232 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
9233 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9234 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
9235 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9236 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
9237 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
9238 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
9239 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
9240 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
9241 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9242 massemarkedet.
</p
>
9247 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
9248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
9249 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
9250 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
9251 <description><ul
>
9253 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
9254 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9255 offentligheten.
</li
>
9257 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
9258 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
9260 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
9261 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9262 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
9264 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
9265 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
9266 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
9273 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
9274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
9275 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
9276 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
9277 <description><p
>Kom over
9278 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
9279 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
9280 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9281 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
9282 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
9283 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
9284 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
9289 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
9290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
9291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
9292 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
9293 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
9294 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9295 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9296 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
9297 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9298 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9299 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9300 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9301 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9302 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
9303 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9304 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9305 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9306 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9307 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
9308 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9309 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
9310 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9311 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
9312 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
9314 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9315 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9316 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9317 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
9318 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9319 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9320 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9321 betydelige.
</p
>
9326 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
9327 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
9328 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
9329 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
9330 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9331 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
9332 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
9333 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9334 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9335 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9336 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
9337 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9338 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9339 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9340 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
9341 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
9342 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
9343 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9344 I dag er den
70 år.
</p
>
9346 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
9347 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
9348 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
9353 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
9354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
9355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
9356 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
9357 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9358 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9359 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
9360 ting fra noen år tilbake.
</p
>
9362 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
9363 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9364 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9365 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9366 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
9367 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9368 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9369 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9370 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
9371 Norge AS
</a
> og
9372 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
9373 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
9375 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
9376 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9377 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
9378 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
9379 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
9380 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
9381 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
9386 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
9387 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
9388 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
9389 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
9390 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
9391 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9392 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9393 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9394 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9395 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
9397 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9398 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9399 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
9400 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9401 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9402 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
9403 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9404 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
9405 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
9406 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
9407 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9408 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9409 som kunde.
</p
>
9411 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9412 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9413 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9414 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
9415 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9416 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9417 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
9422 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
9423 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
9424 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
9425 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
9426 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
9428 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
9429 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
9430 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
9431 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
9432 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9433 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9434 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
9435 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
9436 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9437 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
9438 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
9439 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
9440 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
9441 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
9443 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9444 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9445 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
9446 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
9448 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9449 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9450 fortløpende.
</p
>
9456 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
9457 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
9458 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
9459 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9460 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
9461 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
9462 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
9463 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
9464 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
9465 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
9466 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
9467 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
9468 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
9469 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
9470 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
9471 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
9472 i Bush-regjeringen. Les mer i
9473 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
9474 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
9475 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
9480 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
9481 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
9482 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
9483 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9484 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9485 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
9486 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
9487 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
9488 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9489 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9490 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
9491 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9492 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
9493 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9494 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9495 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
9496 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9497 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
9498 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9499 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
9504 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
9505 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
9506 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
9507 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9508 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9509 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
9510 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9511 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9512 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
9513 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9514 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
9515 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9516 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9517 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
9518 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
9520 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9521 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9522 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9523 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
9524 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
9525 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
9526 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9527 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
9529 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
9530 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9531 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9532 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
9533 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
9534 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9535 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9536 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
9537 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
9538 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
9539 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
9540 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9541 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9542 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9543 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
9544 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
9545 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
9546 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
9547 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
9548 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9549 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
9550 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9551 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
9552 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9553 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9554 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
9555 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9556 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9557 til neste gang. En reprap-variant ved navn
9558 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
9559 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9560 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
9565 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
9566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
9567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
9568 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
9569 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
9570 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9571 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
9572 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
9573 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9574 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
9575 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
9576 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
9577 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
9579 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9580 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
9581 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
9582 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
9583 rettet mot seg.
</p
>
9588 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
9589 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
9590 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
9591 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
9592 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9593 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9594 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9595 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9596 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9597 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9598 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9599 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9600 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9601 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9602 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9603 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9604 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9605 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9606 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9607 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9608 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
9609 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9610 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9611 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9612 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9613 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
9614 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9615 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
9616 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9617 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
9619 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
9620 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9621 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
9622 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
9623 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
9624 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9625 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9626 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
9627 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9628 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9629 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9630 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9631 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9632 unngå dette dumme.
</p
>
9634 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9635 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9636 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
9637 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9638 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9639 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
9640 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9641 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
9643 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9644 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9645 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9646 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9647 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
9648 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9649 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9650 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9651 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9652 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9653 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9654 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
9655 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9656 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9657 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9658 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9659 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
9660 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9661 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9662 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9663 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9664 den måten.
</p
>
9666 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9667 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
9668 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9669 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9670 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9671 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
9672 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9673 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
9674 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9675 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
9676 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
9677 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
9678 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
9679 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
9681 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
9682 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
9683 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
9684 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
9685 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
9686 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
9687 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
9688 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
9689 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
9694 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
9695 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
9696 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
9697 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
9698 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
9699 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
9700 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
9701 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
9702 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
9703 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
9704 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
9705 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
9707 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
9708 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
9709 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
9710 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
9711 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
9712 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
9713 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
9714 middelalderen.
</p
>
9716 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
9717 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
9718 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
9719 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
9720 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
9721 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
9722 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
9723 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
9724 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
9725 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
9726 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
9727 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
9728 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
9729 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
9732 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
9733 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
9734 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
9735 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
9736 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
9737 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
9738 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
9739 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
9740 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
9741 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
9742 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
9743 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
9744 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
9745 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
9746 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
9747 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
9748 og matematikk.
</p
>
9750 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
9751 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
9752 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
9753 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
9754 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
9755 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
9756 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
9757 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
9758 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
9759 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
9760 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
9761 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
9762 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
9763 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
9764 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
9765 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
9770 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
9771 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
9772 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
9773 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
9774 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
9775 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
9776 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
9777 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
9778 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
9779 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
9780 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
9781 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
9782 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
9783 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
9784 har nok kraft til å få hele akslingen til å
9785 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
9786 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
9787 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
9788 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
9789 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
9790 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
9791 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
9792 må strammes skikkelig til før første
9795 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
9796 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
9798 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
9799 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
9800 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
9801 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
9802 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
9803 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
9804 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
9809 <title>Avisene i endring
</title>
9810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
9811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
9812 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
9813 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
9814 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
9815 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
9816 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
9817 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
9818 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
9823 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
9824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
9825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
9826 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
9827 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
9828 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
9829 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
9831 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
9832 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
9833 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
9834 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
9835 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
9836 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
9837 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
9838 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
9839 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
9840 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
9841 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
9842 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
9843 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
9844 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
9846 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
9847 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
9848 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
9849 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
9850 publisert offentlig på web.
</p
>
9855 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
9856 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
9857 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
9858 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
9859 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
9860 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
9861 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
9862 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
9863 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
9864 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
9865 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
9866 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
9867 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
9868 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
9869 delen jeg mangler på denne.
</p
>
9871 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
9872 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
9873 enn meg. Jeg fikk i dag testet
9874 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
9875 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
9876 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
9877 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
9879 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
9880 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
9881 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
9882 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
9884 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
9885 meg
</A
> om at en nedgradering
9886 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
9887 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
9888 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
9889 reprap-en kvikner til.
</p
>
9894 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
9895 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
9896 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
9897 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
9898 <description><p
>I går
9899 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
9901 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
9902 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
9903 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
9904 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
9905 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
9906 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
9907 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
9908 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
9909 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
9911 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
9912 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
9913 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
9914 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
9915 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
9916 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
9918 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
9919 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
9920 religiøst sludder, fra
9921 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
9922 i jerusalem
</a
> via
9923 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
9924 vinklede nyheter
</a
> til
9926 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
9927 retorikk
</a
>, men også fine
9928 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
9929 om redningsselskapet
</a
> og
9930 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
9931 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
9934 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
9935 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
9936 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
9941 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
9942 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
9943 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
9944 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
9945 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
9946 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
9947 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
9948 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
9949 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
9950 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
9951 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
9952 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
9953 i denne sammenhengen.
</p
>
9958 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
9959 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
9960 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
9961 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
9962 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
9963 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
9964 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
9965 å dømme blir det disse
9:
</p
>
9969 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
9970 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
9971 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
9972 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
9973 technology used
" med Andy Allan
</li
>
9974 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
9975 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
9976 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
9977 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
9978 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
9979 JavaBin-miljøet
</li
>
9980 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
9981 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
9982 Trachtenberg
</li
>
9986 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
9987 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
9988 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
9994 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
9995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
9996 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
9997 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
9998 <description><p
>I regi av
9999 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
10001 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
10002 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
10003 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
10004 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
10005 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
10006 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
10007 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
10008 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
10009 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
10010 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
10011 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
10012 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
10013 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
10014 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
10015 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
10020 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
10021 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
10022 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
10023 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
10024 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
10025 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
10026 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
10027 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
10028 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
10029 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
10030 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
10031 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
10032 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
10033 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
10034 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
10035 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
10040 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
10041 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
10042 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
10043 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
10044 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
10045 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
10046 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10047 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10048 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10049 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10050 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
10051 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10052 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10053 webserver og komprimert.
</p
>
10058 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
10059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
10060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
10061 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
10062 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
10063 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10064 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
10065 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10066 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10067 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10068 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
10069 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
10071 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10072 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10073 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10074 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10075 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
10076 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
10078 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10079 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10080 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
10082 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10083 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10084 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10085 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
10086 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
10088 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10089 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10090 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10091 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
10092 arbeidet.
</p
>
10097 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
10098 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
10099 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
10100 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
10101 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
10102 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
10103 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
10104 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
10105 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
10106 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
10107 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
10108 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
10109 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
10110 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
10111 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
10112 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
10113 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
10118 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
10119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
10120 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
10121 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
10122 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10123 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
10124 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
10125 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10126 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10127 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10128 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
10129 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
10131 <p
>I dag kom jeg over
10132 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
10133 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
10134 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10135 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
10136 forteller videre at noen jobber med å skrive
10137 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
10138 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
10139 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10140 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10141 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
10146 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
10147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
10148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
10149 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
10150 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10151 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
10152 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
10153 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
10154 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
10155 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
10156 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
10158 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10159 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10160 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
10161 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
10162 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10163 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
10165 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10166 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
10167 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
10168 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
10169 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10170 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10171 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
10172 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
10175 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
10177 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10178 som følger:
</p
>
10180 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10181 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10182 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10184 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10185 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10186 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10187 å delta.
</li
>
10188 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10189 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10190 bruke den uten begresninger.
</li
>
10191 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10192 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
10193 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
10195 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10196 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10197 produkter basert på standarden.
</p
>
10198 </blockquote
>
10200 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
10205 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
10206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
10207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
10208 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
10209 <description><p
>Kom over
10210 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
10211 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
10212 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10213 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10214 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
10215 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
10216 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10217 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
10219 <p
>Innlegget minner meg på
10220 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
10221 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
10222 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
10223 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10224 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
10226 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
10227 oppløsning.
</p
>
10232 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
10233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
10234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
10235 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
10236 <description><p
>I går publiserte
10237 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
10238 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
10239 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
10240 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10241 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
10242 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10243 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
10245 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10246 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10247 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10248 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
10253 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
10254 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
10255 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
10256 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
10257 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
10258 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10259 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10260 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
10262 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
10263 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10264 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
10265 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10266 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
10267 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10268 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10269 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10270 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10271 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10272 opphavsrettsloven.
</p
>
10274 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10275 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10276 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
10277 slike lesere.
</p
>
10279 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10280 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
10281 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10282 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10283 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10284 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
10285 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10286 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10287 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
10288 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10289 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10290 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
10291 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
10293 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10294 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10295 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10296 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10297 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10298 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10299 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10300 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
10301 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10302 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10303 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10304 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
10305 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10306 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10307 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
10308 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10309 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
10311 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10312 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
10313 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
10314 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10315 innholdet hvis de endres):
</p
>
10317 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
10318 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10319 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10320 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10321 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10322 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10323 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10324 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10325 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10326 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10327 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10328 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10329 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10330 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10331 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10332 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
10334 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
10335 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10336 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
10337 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10338 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10339 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10340 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
10341 strid med kriteriene for Free Software
10342 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
10344 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
10345 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10347 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
10348 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10349 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
10350 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10351 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10352 og endrer på betingelsene.
</p
>
10357 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
10358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
10359 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
10360 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
10361 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10362 med en norsk utgave av
10363 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
10364 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
10365 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10366 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
10367 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10368 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10369 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10370 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10371 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10372 til ny funksjonalitet.
10373 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
10374 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10375 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
10376 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10377 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10378 med dem. Dette blir bra.
</p
>
10383 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
10384 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
10385 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
10386 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
10387 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
10388 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
10389 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
10390 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
10391 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
10392 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
10393 er skammelig.
</p
>
10395 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
10396 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
10397 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
10398 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
10399 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
10400 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
10401 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
10402 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
10403 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
10404 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
10405 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
10406 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
10407 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
10408 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
10410 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
10411 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
10412 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
10413 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
10414 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
10415 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
10416 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
10417 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
10418 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
10419 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
10420 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
10421 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
10422 motsatte er bevist.
</p
>
10424 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
10425 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
10426 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
10427 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
10428 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
10429 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
10430 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
10431 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
10434 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
10435 kontanter for noen dager siden.
</p
>
10440 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
10441 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
10442 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
10443 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
10444 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
10445 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
10448 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10449 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
10450 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
10451 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
10452 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10453 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
10454 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10455 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
10456 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10457 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
10458 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
10460 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10461 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10462 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
10463 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10464 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
10466 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10467 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10468 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
10469 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10470 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
10471 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10472 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10473 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
10474 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10475 når rammen begynner å ta form.
</p
>
10477 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
10478 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10479 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
10480 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10481 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
10482 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
10487 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
10488 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
10489 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
10490 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
10491 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
10492 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
10493 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
10494 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
10495 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
10496 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
10497 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
10498 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
10499 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
10500 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
10501 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
10502 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
10503 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
10504 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
10506 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
10507 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
10508 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
10510 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
10511 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
10512 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
10513 stavekontrollen.
</p
>
10518 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
10519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
10520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
10521 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
10522 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
10523 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
10524 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
10525 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10526 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10527 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10528 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
10529 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
10530 kildekoden er tilgjengelig fra
10531 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
10532 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10533 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10534 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10535 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10536 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
10538 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10539 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
10540 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10541 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10542 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
10543 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10544 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10545 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10546 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10547 <pre
><blockquote
>&lt;object
10548 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
10549 width=
"100%
"
10550 height=
"100%
"
10551 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
10553 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10554 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10555 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
10556 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10557 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
10558 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10559 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
10560 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
10561 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10562 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10563 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
10565 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10566 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10567 Eclipse-utvidelse i
10568 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
10569 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10570 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
10571 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10572 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10573 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10574 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
10575 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10576 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10577 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
10578 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
10579 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10580 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
10582 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10583 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10584 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10585 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
10586 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10587 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
10588 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10589 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10590 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10591 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10592 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
10593 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10594 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
10595 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10596 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
10597 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10598 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
10603 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
10604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
10605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
10606 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
10607 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10608 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
10609 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
10610 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10611 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10612 bedre denne gangen.
</p
>
10614 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
10615 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
10616 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
10617 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10618 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
10619 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10620 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
10621 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
10627 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
10628 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
10629 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
10630 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
10631 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10632 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10633 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10634 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
10636 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10637 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10638 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10639 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10640 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
10641 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
10642 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10643 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10644 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10645 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10646 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
10647 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
10652 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
10653 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
10654 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
10655 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
10656 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10657 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10658 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
10659 dager, hvis alt går bra.
</p
>
10661 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
10662 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10663 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10664 bort første pakke.
</p
>
10669 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
10670 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
10671 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
10672 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
10673 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10674 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
10675 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
10676 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
10678 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
10679 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
10680 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
10681 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
10686 <title>Amigafolket holder ut
</title>
10687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
10688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
10689 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
10690 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
10691 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
10692 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
10693 minnet meg på prosjektet Aros.
10694 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
10695 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
10696 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
10697 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
10698 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
10703 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
10704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
10705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
10706 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
10707 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
10708 å få min replikator på plass, har jeg som del av
10709 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
10710 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
10711 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
10712 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
10713 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
10714 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
10715 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
10716 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
10717 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
10719 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
10720 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
10721 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
10722 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
10723 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
10724 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
10725 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
10726 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
10727 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
10732 <title>Tester blog
</title>
10733 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
10734 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
10735 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
10736 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
10737 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob