1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
13 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
15 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
16 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
17 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
18 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
19 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
20 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
21 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
22 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
23 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, opphavsrettens
24 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
25 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
26 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
27 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
28 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
29 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
31 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
32 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
33 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
34 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
35 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
36 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
37 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
38 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
40 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
41 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
42 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
43 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
44 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
45 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
46 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
47 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
48 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
49 kringkastes over det ganske land.
</p
>
51 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
52 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
53 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
54 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
55 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
56 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
57 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
58 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
59 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
60 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
61 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
62 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
63 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
64 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
65 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
67 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
68 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
69 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
70 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
71 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
72 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
73 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
74 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
75 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
76 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
79 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
83 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
84 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
86 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
87 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
89 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
90 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
92 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
93 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
94 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
96 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
97 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
98 <br
>Norsk kunstnerleksikon
100 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
101 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
103 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
104 <br
>Norsk kunstnerleksikon
106 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
107 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
109 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
110 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
112 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
113 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
115 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
116 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
118 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
119 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
121 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
122 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
124 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
125 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
126 <br
>Norsk kunstnerleksikon
127 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
129 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
130 <br
>Norsk kunstnerleksikon
131 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
133 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
134 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
136 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
137 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
139 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
140 <br
>Norsk kunstnerleksikon
142 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
143 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
145 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
146 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
148 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
149 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
151 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
152 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
154 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
155 <br
>Norsk kunstnerleksikon
157 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
158 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
160 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
161 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
163 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
164 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
166 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
167 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
169 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
170 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
172 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
173 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
175 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
176 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
177 <br
>Norsk kunstnerleksikon
178 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
180 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
181 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
183 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
184 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
186 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
187 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
188 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
190 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
191 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
193 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
194 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
196 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
197 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
199 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
200 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
202 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
203 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
205 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
206 <br
>Norsk kunstnerleksikon
208 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
209 <br
>Norsk kunstnerleksikon
211 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
212 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
214 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
215 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
217 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
218 <br
>Norsk kunstnerleksikon
220 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
221 <br
>Norsk kunstnerleksikon
223 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
224 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
226 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
227 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
229 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
230 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
232 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
233 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
235 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
236 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
238 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
239 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
241 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
242 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
244 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
245 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
247 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
248 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
250 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
251 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
253 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
254 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
256 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
257 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
259 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
260 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
261 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
263 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
264 <br
>Norsk kunstnerleksikon
266 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
267 <br
>Norsk kunstnerleksikon
269 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
270 <br
>Norsk kunstnerleksikon
272 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
273 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
275 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
276 <br
>Norsk kunstnerleksikon
278 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
279 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
281 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
282 <br
>Norsk kunstnerleksikon
284 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
285 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
287 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
288 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
289 <br
>Norsk kunstnerleksikon
290 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
292 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
293 <br
>Norsk kunstnerleksikon
295 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
296 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
298 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
299 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
301 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
302 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
304 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
305 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
307 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
308 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
310 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
311 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
313 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
314 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
316 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
317 <br
>Norsk kunstnerleksikon
319 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
320 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
322 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
323 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
325 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
326 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
328 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
329 <br
>Norsk kunstnerleksikon
331 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
332 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
334 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
335 <br
>Norsk kunstnerleksikon
337 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
338 <br
>Norsk kunstnerleksikon
339 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
340 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
342 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
343 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
345 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
346 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
348 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
349 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
353 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
356 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
357 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
359 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
360 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
362 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
363 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
365 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
366 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
368 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
369 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
371 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
372 <br
>Norsk kunstnerleksikon
374 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
375 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
377 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
378 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
380 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
381 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
383 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
384 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
386 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
387 <br
>Norsk kunstnerleksikon
389 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
390 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
392 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
393 <br
>Norsk kunstnerleksikon
394 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
396 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
397 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
399 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
400 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
402 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
403 <br
>Norsk kunstnerleksikon
404 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
406 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
407 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
409 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
410 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
412 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
413 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
415 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
416 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
418 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
419 <br
>Norsk kunstnerleksikon
421 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
422 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
424 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
425 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
427 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
428 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
430 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
431 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
433 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
434 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
435 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
436 <br
>Norsk kunstnerleksikon
438 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
439 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
441 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
442 <br
>Norsk kunstnerleksikon
444 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
445 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
447 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
448 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
450 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
451 <br
>Norsk kunstnerleksikon
453 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
454 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
456 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
457 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
459 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
460 <br
>Norsk kunstnerleksikon
462 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
463 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
465 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
466 <br
>Norsk kunstnerleksikon
468 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
469 <br
>Norsk kunstnerleksikon
471 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
472 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
474 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
475 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
477 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
478 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
480 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
481 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
483 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
484 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
486 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
487 <br
>Norsk kunstnerleksikon
489 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
490 <br
>Norsk kunstnerleksikon
492 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
493 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
495 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
496 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
498 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
499 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
501 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
502 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
504 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
505 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
507 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
508 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
510 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
511 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
513 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
514 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
516 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
517 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
519 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
520 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
522 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
523 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
525 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
526 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
528 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
529 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
531 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
532 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
534 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
535 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
537 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
538 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
540 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
541 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
543 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
544 <br
>Norsk kunstnerleksikon
546 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
547 <br
>Norsk kunstnerleksikon
549 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
550 <br
>Norsk kunstnerleksikon
552 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
553 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
555 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
556 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
558 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
559 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
561 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
562 <br
>Norsk kunstnerleksikon
564 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
565 <br
>Norsk kunstnerleksikon
567 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
568 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
570 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
571 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
573 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
574 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
576 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
577 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
579 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
580 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
582 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
583 <br
>Norsk kunstnerleksikon
585 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
586 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
587 <br
>Norsk kunstnerleksikon
588 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
590 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
591 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
593 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
594 <br
>Norsk kunstnerleksikon
596 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
597 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
599 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
600 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
604 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
607 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
608 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
610 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
611 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
613 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
614 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
616 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
617 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
619 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
620 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
622 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
623 <br
>Norsk kunstnerleksikon
624 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
626 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
627 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
629 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
630 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
632 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
633 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
635 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
636 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
638 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
639 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
641 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
642 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
644 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
645 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
647 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
648 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
650 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
651 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
652 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
654 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
655 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
657 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
658 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
660 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
661 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
663 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
664 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
666 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
667 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
668 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
670 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
671 <br
>Norsk kunstnerleksikon
673 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
674 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
676 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
677 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
679 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
680 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
682 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
683 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
685 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
686 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
688 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
689 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
691 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
692 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
694 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
695 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
697 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
698 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
699 <br
>Norsk kunstnerleksikon
700 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
702 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
703 <br
>Norsk kunstnerleksikon
705 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
706 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
707 <br
>Norsk kunstnerleksikon
709 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
710 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
712 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
713 <br
>Norsk kunstnerleksikon
714 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
716 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
717 <br
>Norsk kunstnerleksikon
719 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
720 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
722 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
723 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
725 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
726 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
728 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
729 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
731 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
732 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
733 <br
>Norsk kunstnerleksikon
734 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
736 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
737 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
739 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
740 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
742 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
743 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
745 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
746 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
748 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
749 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
751 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
752 <br
>Norsk kunstnerleksikon
753 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
755 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
756 <br
>Norsk kunstnerleksikon
758 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
759 <br
>Norsk kunstnerleksikon
761 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
762 <br
>Norsk kunstnerleksikon
763 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
765 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
766 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
768 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
769 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
771 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
772 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
774 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
775 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
777 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
778 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
780 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
781 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
783 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
784 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
786 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
787 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
789 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
790 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
792 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
793 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
795 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
796 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
798 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
799 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
801 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
802 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
804 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
805 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
807 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
808 <br
>Norsk kunstnerleksikon
809 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
811 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
812 <br
>Norsk kunstnerleksikon
814 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
815 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
817 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
818 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
820 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
821 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
822 <br
>Norsk kunstnerleksikon
823 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
825 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
826 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
828 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
829 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
831 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
832 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
834 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
835 <br
>Norsk kunstnerleksikon
837 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
838 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
840 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
841 <br
>Norsk kunstnerleksikon
843 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
844 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
846 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
847 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
849 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
850 <br
>Norsk kunstnerleksikon
852 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
853 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
855 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
856 <br
>Norsk kunstnerleksikon
857 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
859 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
860 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
862 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
863 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
865 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
866 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
868 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
869 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
870 <br
>Norsk kunstnerleksikon
871 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
873 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
874 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
876 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
877 <br
>Norsk kunstnerleksikon
879 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
880 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
882 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
883 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
885 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
886 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
888 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
889 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
891 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
892 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
894 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
895 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
897 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
898 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
900 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
901 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
903 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
904 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
906 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
907 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
909 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
910 <br
>Norsk kunstnerleksikon
912 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
913 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
915 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
916 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
918 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
919 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
921 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
922 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
924 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
925 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
927 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
928 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
930 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
931 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
935 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
938 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
939 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
941 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
942 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
944 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
945 <br
>Norsk kunstnerleksikon
947 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
948 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
950 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
951 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
952 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
954 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
955 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
957 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
958 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
960 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
961 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
963 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
964 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
966 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
967 <br
>Norsk kunstnerleksikon
969 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
970 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
972 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
973 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
974 <br
>Norsk kunstnerleksikon
975 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
977 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
978 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
980 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
981 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
983 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
984 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
986 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
987 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
989 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
990 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
992 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
993 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
995 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
996 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
998 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
999 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1001 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
1002 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1004 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
1005 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1006 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1007 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1009 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
1010 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1012 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
1013 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1015 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
1016 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1018 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
1019 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1021 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
1022 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1024 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
1025 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1027 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
1028 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1030 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
1031 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1033 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
1034 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1036 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
1037 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1039 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
1040 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1041 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1043 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
1044 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1046 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
1047 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1049 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
1050 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1051 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1053 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
1054 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1056 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
1057 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1059 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
1060 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1062 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
1063 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1065 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
1066 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1068 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
1069 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1071 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
1072 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
1074 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
1075 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1077 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
1078 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1080 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
1081 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1083 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
1084 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1085 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1087 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
1088 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1090 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
1091 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1093 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
1094 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
1096 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
1097 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1099 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
1100 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1102 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
1103 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1105 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
1106 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1108 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
1109 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
1111 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
1112 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1114 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
1115 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1117 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
1118 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1120 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
1121 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1123 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
1124 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1126 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
1127 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1129 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
1130 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1132 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
1133 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1135 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
1136 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1138 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
1139 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1141 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
1142 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1144 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
1145 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1147 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
1148 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1150 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
1151 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1153 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
1154 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1156 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
1157 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1159 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
1160 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1162 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
1163 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
1164 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1166 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
1167 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1169 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
1170 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
1171 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1173 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
1174 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1175 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1176 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1178 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
1179 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1180 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1182 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
1183 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1185 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
1186 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1187 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1188 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1190 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
1191 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1193 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
1194 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
1196 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
1197 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1199 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
1200 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
1202 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
1203 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1207 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
1210 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
1211 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1213 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
1214 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1216 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
1217 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1219 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
1220 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1221 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1223 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
1224 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1226 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
1227 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1229 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
1230 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1232 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
1233 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
1235 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
1236 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1238 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
1239 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1241 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
1242 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1244 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
1245 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1247 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
1248 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
1250 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
1251 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1253 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
1254 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1256 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
1257 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1258 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1260 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
1261 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
1262 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1264 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
1265 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1267 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
1268 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1269 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1271 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
1272 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1274 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
1275 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1277 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
1278 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1280 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
1281 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1283 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
1284 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1286 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
1287 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1288 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1289 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1291 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
1292 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1294 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
1295 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1297 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
1298 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1300 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
1301 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1303 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
1304 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1306 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
1307 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1309 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
1310 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1312 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
1313 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1315 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
1316 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
1318 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
1319 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1321 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
1322 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1324 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
1325 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1326 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1328 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
1329 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1331 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
1332 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1334 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
1335 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1337 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
1338 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1340 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
1341 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1343 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
1344 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1346 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
1347 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1349 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
1350 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1352 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
1353 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
1355 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
1356 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1358 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
1359 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1361 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
1362 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
1364 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
1365 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1367 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
1368 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1370 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
1371 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1373 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
1374 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
1376 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
1377 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1378 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1380 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
1381 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1383 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
1384 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1386 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
1387 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1389 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
1390 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1392 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
1393 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
1394 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1396 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
1397 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
1398 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
1400 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
1401 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1403 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
1404 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1406 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
1407 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1408 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1410 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
1411 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1413 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
1414 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1416 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
1417 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1418 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1420 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
1421 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1423 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
1424 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1426 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
1427 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1429 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
1430 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1432 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
1433 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1435 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
1436 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1438 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
1439 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1441 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
1442 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1444 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
1445 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1449 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
1450 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
1451 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
1452 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
1453 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
1458 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
1459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
1460 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
1461 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
1462 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
1463 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
1464 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
1465 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
1466 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
1467 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
1468 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
1469 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
1470 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
1471 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
1472 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
1473 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
1474 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
1475 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
1479 <li
>2014/
2-
1</li
>
1480 <li
>2014/
5-
1</li
>
1481 <li
>2014/
5-
3</li
>
1484 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
1485 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
1486 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
1487 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
1488 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
1489 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
1490 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
1491 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
1492 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
1493 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
1494 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
1495 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
1496 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
1498 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
1499 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
1500 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
1501 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
1502 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
1503 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
1504 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
1505 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
1506 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
1507 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
1508 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
1510 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
1511 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
1512 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
1513 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
1514 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
1515 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
1516 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
1518 <table border=
"1">
1519 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
1520 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
1521 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
1522 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
1523 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
1526 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1527 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
1528 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1529 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1530 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1531 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1532 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
1533 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1534 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1535 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
1536 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1537 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
1538 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1539 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1540 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
1541 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
1542 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
1543 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
1544 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
1545 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1546 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
1547 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
1548 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1549 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1550 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1551 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1552 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1553 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1554 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1555 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1556 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1557 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1558 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1559 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
1560 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1561 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1562 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1563 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1564 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
1565 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1566 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1567 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1568 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1569 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1570 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1571 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1572 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
1573 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1574 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1575 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1576 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
1577 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
1578 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1579 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1580 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
1581 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
1582 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1583 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
1584 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1585 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1586 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1587 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1588 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1589 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
1590 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1591 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
1592 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1593 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
1594 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
1595 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1596 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1597 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
1598 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
1599 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1600 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1601 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1602 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1603 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1604 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1605 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1606 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1607 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1608 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1609 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1610 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1611 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1612 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1613 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1614 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1615 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
1616 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1617 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1618 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1619 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1620 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
1621 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1622 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1623 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1624 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
1625 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1626 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1627 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
1628 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
1629 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1630 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1631 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1632 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1633 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
1634 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
1635 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1636 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1637 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
1638 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1639 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1640 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1641 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1642 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1643 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1647 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
1648 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
1649 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
1650 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
1651 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
1652 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
1657 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
1658 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
1659 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
1660 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1661 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
1662 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
1663 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
1664 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
1665 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
1666 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
1667 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
1668 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
1669 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
1670 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
1671 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
1672 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
1673 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
1674 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
1675 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
1676 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
1678 <table border=
"1">
1679 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
1680 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
1681 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
1683 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
1684 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
1685 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
1686 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
1687 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
1688 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
1689 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
1690 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
1691 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
1692 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
1693 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
1694 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
1695 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
1696 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1697 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
1698 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
1699 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
1700 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
1701 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
1702 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
1703 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1704 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
1705 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
1706 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1707 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
1708 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
1709 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1710 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1711 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
1712 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1713 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1714 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1715 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
1716 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1717 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1718 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1719 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
1720 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1721 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1722 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1723 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1724 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1725 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1726 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1727 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1728 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1729 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1730 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1731 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
1732 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1733 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
1734 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1735 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1736 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1737 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
1738 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1739 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1740 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1741 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1742 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1743 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1744 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1745 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1746 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1747 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1748 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
1749 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1750 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1751 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1752 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1753 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1754 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1755 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1756 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1757 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1758 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1759 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1760 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1761 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1762 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1763 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1764 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1765 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1766 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1767 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1768 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1769 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1770 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
1771 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1772 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1773 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1774 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1775 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
1776 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1777 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1778 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1779 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1780 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1781 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1782 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1783 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1784 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1785 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1786 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1787 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1788 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1789 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1790 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1791 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1792 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1793 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1794 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1795 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1796 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1797 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1798 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1799 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1802 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
1803 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
1804 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
1805 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
1806 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
1807 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
1809 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
1811 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
1812 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
1813 publiserte for tre dager siden.
</p
>
1818 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
1819 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
1820 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
1821 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
1822 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
1823 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
1824 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
1825 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
1826 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
1827 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
1828 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
1829 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
1830 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
1831 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
1832 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
1833 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
1834 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
1835 samt interne notater.
</p
>
1837 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
1838 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
1839 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
1840 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
1841 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
1842 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
1843 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
1846 <table border=
"1">
1847 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
1848 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1849 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1850 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
1852 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1853 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
1854 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
1855 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1856 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
1857 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
1858 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1859 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1860 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
1861 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1862 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1863 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1864 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1865 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1866 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
1867 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1868 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
1869 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1870 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1871 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
1872 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1873 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
1874 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
1875 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1876 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1877 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1878 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1879 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
1880 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1881 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1882 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
1883 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
1884 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1885 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1886 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1887 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1888 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1889 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
1890 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1891 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
1892 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
1893 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1894 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
1895 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
1896 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
1897 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
1898 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1899 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1900 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1901 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1902 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1903 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1904 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
1905 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1906 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1907 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1908 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
1909 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1910 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1911 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1912 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1913 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1914 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1915 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1916 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1917 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1918 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1919 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1920 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
1921 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1922 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1923 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1924 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
1925 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1926 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1927 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1928 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1929 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
1930 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1931 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1932 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
1933 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1934 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1935 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1936 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1937 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
1938 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1939 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
1940 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1941 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1942 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1943 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1944 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1945 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1946 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
1947 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1948 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
1949 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1950 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
1951 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1952 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
1953 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1954 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1955 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1956 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1957 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1958 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1959 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1960 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1961 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1962 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1963 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1964 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1965 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1966 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1967 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1968 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1971 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
1972 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
1973 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
1974 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
1975 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
1976 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
1977 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
1982 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
1983 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
1984 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
1985 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
1986 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
1987 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
1988 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
1989 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
1990 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
1991 oppdatert.
</p
>
1993 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
1994 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
1995 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
1996 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
1997 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
1998 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
1999 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
2001 <table border=
"1">
2002 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
2003 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2004 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2005 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2006 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2007 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2008 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2009 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2010 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2011 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2012 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2013 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2014 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2015 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2016 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2017 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2018 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2019 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2020 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2021 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2022 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2023 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2024 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2025 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2026 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2027 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2028 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2029 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2030 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2031 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2032 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2033 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2034 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2035 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2036 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2037 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2038 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2039 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2040 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2041 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2042 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2043 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2044 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2045 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2046 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2047 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2048 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2049 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2050 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2051 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2052 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2053 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2054 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2055 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2056 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2057 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2058 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2059 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2060 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2061 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2062 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2063 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2064 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2065 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2066 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2067 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2068 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2069 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2070 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2071 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2072 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2073 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2074 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2075 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2076 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2077 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2078 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2079 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2080 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2081 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2082 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
2083 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2084 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2085 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2086 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2087 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2088 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2089 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2090 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2091 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2092 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2093 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2094 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2095 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2096 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2097 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2098 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2099 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2100 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2101 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2102 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2103 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2104 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2105 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2106 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2107 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2108 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
2109 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2110 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2111 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2112 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2113 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2114 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2115 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2116 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2117 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2118 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2119 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
2122 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
2123 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
2124 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
2125 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
2126 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
2127 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
2128 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
2130 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
2131 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
2132 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
2138 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
2139 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
2140 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
2141 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
2142 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
2143 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
2144 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
2145 og ba skolen og Microsoft om
2146 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
2147 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
2148 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
2149 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
2150 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
2151 presentere her.
</p
>
2153 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
2154 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
2156 <p
><blockquote
>
2157 <p
>Oslo kommune
2158 <br
>Utdanningsetaten
2159 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
2161 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
2163 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
2165 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
2166 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
2167 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
2169 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
2171 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
2172 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
2173 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
2174 at ditt barn blir filmet.
</p
>
2176 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
2177 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
2179 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
2181 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
2183 <p
>Merete Hansen
2184 <br
>Rektor
</p
>
2187 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
2190 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
2191 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
2193 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
2194 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
2195 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
2196 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
2200 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
2201 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
2202 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
2203 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
2205 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
2206 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
2207 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
2208 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
2209 vederlag for slik bruk.
</li
>
2211 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
2212 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
2213 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
2215 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
2216 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
2217 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
2218 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
2219 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
2220 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
2222 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
2223 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
2224 foresatt.
</li
>
2228 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
2229 <br
>Dato: ________________________
</p
>
2231 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
2233 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
2234 år)
</strong
></p
>
2236 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
2237 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
2238 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
2240 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
2241 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
2242 </blockquote
></p
>
2246 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
2250 <p
><blockquote
>
2251 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
2252 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
2254 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
2255 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
2256 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
2257 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
2261 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
2262 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
2263 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
2264 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
2266 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
2267 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
2268 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
2269 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
2270 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
2271 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
2272 undervisning av elever.
</li
>
2274 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
2275 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
2276 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
2277 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
2278 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
2279 bloggen].
</li
>
2281 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
2282 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
2283 foresatt.
</li
>
2287 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
2288 <br
>Dato: ________________________
</p
>
2290 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
2292 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
2293 år)
</strong
></p
>
2295 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
2296 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
2297 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
2299 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
2300 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
2301 </blockquote
></p
>
2303 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
2304 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
2305 Heldigvis!
</p
>
2310 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
2311 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
2312 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
2313 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
2314 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
2315 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
2317 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
2319 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
2320 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
2321 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
2322 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
2323 for liten oppmerksomhet.
</p
>
2325 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
2326 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
2327 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
2328 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
2329 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
2330 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
2331 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
2332 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
2333 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
2334 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
2335 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
2336 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
2337 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
2338 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
2339 befolkningen.
</p
>
2341 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
2342 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
2343 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
2344 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
2345 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
2346 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
2347 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
2348 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
2349 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
2350 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
2351 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
2352 ledet både CIA og NSA,
2353 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
2354 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
2356 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
2357 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
2358 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
2360 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
2361 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
2362 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
2363 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
2364 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
2365 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
2368 <p
>Vennlig hilsen
2369 <br
>Petter Reinholdtsen
2370 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
2372 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
2373 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
2374 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
2375 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
2380 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
2381 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
2388 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
2389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
2390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
2391 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
2392 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
2394 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
2395 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
2396 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
2397 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
2398 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
2399 fjor og i år.
</p
>
2401 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
2402 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
2403 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
2404 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
2405 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
2406 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
2407 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
2408 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
2409 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
2411 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
2412 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
2414 <p
><blockquote
>
2415 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
2416 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
2417 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
2418 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
2419 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
2421 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
2422 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
2423 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
2424 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
2425 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
2426 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
2427 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
2428 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
2429 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
2430 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
2431 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
2432 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
2433 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
2434 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
2435 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
2437 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
2438 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
2439 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
2440 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
2441 ettermiddag.
</p
>
2443 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
2444 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
2445 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
2446 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
2447 bruken av opptakene.
</p
>
2449 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
2450 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
2451 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
2452 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
2453 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
2454 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
2455 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
2456 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
2457 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
2458 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
2459 ikke er kommersiell.
</p
>
2461 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
2462 at dette har inntruffet.
</p
>
2464 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
2465 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
2466 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
2467 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
2468 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
2470 </blockquote
></p
>
2472 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
2473 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
2474 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
2475 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
2476 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
2477 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
2478 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
2479 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
2482 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
2483 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
2484 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
2485 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
2486 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
2488 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
2489 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
2490 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
2495 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
2496 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
2497 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
2498 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
2499 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
2500 hemmelighetene sine?
</p
>
2502 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
2503 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
2504 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
2505 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
2506 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
2507 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
2508 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
2509 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
2510 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
2511 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
2512 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
2513 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
2514 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
2515 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
2516 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
2517 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
2518 grunnleggende personverntrening.
</p
>
2520 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
2521 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
2522 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
2524 <p
><blockquote
>
2525 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
2526 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
2527 løpet av elevens deltagelse.»
2528 </blockquote
></p
>
2530 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
2531 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
2532 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
2533 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
2534 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
2535 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
2537 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
2538 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
2539 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
2540 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
2541 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
2542 flere signerer på den.
</p
>
2544 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
2545 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
2546 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
2547 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
2548 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
2549 på livet som bidragsyter her.
</p
>
2554 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
2555 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
2556 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
2557 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
2558 <description><p
>For noen dager siden
2559 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
2560 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
2561 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
2562 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
2563 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
2564 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
2565 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
2566 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
2568 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
2569 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
2570 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
2571 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
2572 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
2573 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
2575 <p
><blockquote
>
2576 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
2577 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
2578 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
2579 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
2580 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
2582 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
2583 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
2584 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
2585 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
2586 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
2587 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
2588 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
2589 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
2590 til filmselskapet.
</p
>
2591 </blockquote
></p
>
2593 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
2594 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
2595 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
2596 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
2597 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
2598 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
2599 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
2601 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
2602 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
2603 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
2604 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
2606 <p
><blockquote
>
2607 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
2608 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
2609 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
2610 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
2611 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
2612 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
2613 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
2614 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
2615 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
2616 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
2617 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
2618 tilgjengeliggjøring.
2619 </blockquote
></p
>
2621 <p
>I følge nettstedet
2622 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
2623 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
2624 æren for denne kortfilmen:
</p
>
2628 <dt
>Regissør
</dt
>
2629 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
2632 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
2633 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
2634 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
2637 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
2641 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
2642 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
2643 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
2644 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
2645 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
2647 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
2648 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
2649 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
2650 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
2651 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
2652 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
2653 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
2655 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
2656 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
2657 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
2658 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
2659 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
2664 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
2665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
2666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
2667 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2668 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2669 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2670 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
2671 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
2672 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2673 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2674 innsynsforespørsel fikk tak i
2675 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
2676 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
2677 Linnestad).
</p
>
2679 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
2681 <p
><blockquote
>
2682 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
2684 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2685 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2688 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2689 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2690 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2691 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
2692 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2693 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2694 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2695 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2696 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2699 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2700 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
2701 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2702 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2703 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2704 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2705 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2706 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2707 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
2709 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2710 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2711 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2712 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
2713 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2714 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2717 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2718 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2719 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
2721 </blockquote
></p
>
2723 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2724 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2725 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2726 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2727 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2728 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
2729 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
2734 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
2735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
2736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
2737 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
2738 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
2739 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
2740 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
2741 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
2742 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
2743 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
2744 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
2746 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
2748 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
2749 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
2750 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
2751 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
2752 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
2754 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
2755 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
2756 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
2757 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
2758 kunne være. De har både
2759 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
2760 datakatalog
</a
> og
2761 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
2762 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
2763 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
2764 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
2765 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
2766 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
2767 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
2769 <blockquote
><pre
>
2773 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
2774 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
2775 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
2776 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
2777 -e
's/:/%
3A/g
'
2782 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
2783 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
2786 for id in $(seq
1 874) ; do
2789 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
2790 srid: \
"WGS84\
"
2797 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
2798 if lookup
"$query
" |
2799 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
2804 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
2809 </pre
></blockquote
>
2811 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
2812 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
2813 aktuelle typer i og rundt skibrua:
2815 <blockquote
><pre
>
2817 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
2819 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
2821 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
2823 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
2825 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
2827 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
2829 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
2831 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
2833 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
2835 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
2837 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
2839 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
2841 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
2843 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
2845 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
2847 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
2849 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
2851 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
2853 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
2855 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
2857 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
2859 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
2861 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
2863 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
2865 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
2867 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
2869 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
2871 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
2873 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
2875 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
2877 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
2879 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
2881 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
2883 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
2885 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
2887 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
2889 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
2891 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
2893 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
2895 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
2897 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
2899 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
2901 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
2903 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
2905 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
2907 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
2909 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
2911 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
2913 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
2915 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
2917 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
2919 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
2921 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
2923 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
2925 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
2927 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
2929 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
2931 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
2933 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
2935 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
2937 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
2938 </pre
></blockquote
>
2940 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
2941 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
2942 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
2943 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
2944 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
2945 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
2946 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
2947 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
2948 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
2949 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
2951 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
2952 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
2953 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
2955 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
2956 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
2958 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
2960 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
2961 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
2962 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
2964 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
2965 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
2966 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
2967 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
2968 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
2969 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
2970 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
2971 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
2972 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
2974 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
2975 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
2976 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
2977 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
2979 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
2980 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
2981 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
2982 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
2983 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
2986 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
2987 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
2989 <p
>Bruksvilkår på bildet er
2990 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
2991 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
2993 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
2994 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
2995 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
3000 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
3001 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
3002 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
3003 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
3004 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
3005 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
3006 lenkesamling.
</p
>
3010 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
3011 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
3012 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
3014 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
3015 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
3017 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
3018 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
3019 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
3020 Norges kornlager.
</li
>
3022 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
3023 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
3024 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
3025 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
3026 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
3027 samfunnet totalt sett.
</li
>
3029 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
3030 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
3031 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
3033 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
3034 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
3035 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
3036 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
3038 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
3039 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
3040 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
3041 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
3042 advokater.
</li
>
3044 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
3045 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
3046 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
3047 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
3048 Ukraina-krisen.
</li
>
3050 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
3051 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
3052 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
3053 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
3055 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
3056 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
3057 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
3060 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
3061 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
3062 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
3063 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
3065 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
3066 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
3067 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
3069 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
3070 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
3071 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
3072 gjelde alles samvittighet.
</li
>
3074 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
3075 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
3076 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
3078 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
3079 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
3080 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
3082 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
3083 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
3084 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
3085 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
3086 myndigheter.
</li
>
3088 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
3089 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
3090 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
3091 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
3093 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
3094 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
3095 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
3096 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
3098 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
3099 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
3100 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
3101 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
3103 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
3104 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
3105 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
3106 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
3108 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
3109 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
3110 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
3112 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
3113 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
3114 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
3115 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
3117 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
3118 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
3119 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
3120 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
3122 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
3123 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
3124 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
3125 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
3126 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
3128 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
3129 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
3130 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
3131 for mange elever.
</li
>
3133 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
3134 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
3135 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
3136 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
3137 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
3138 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
3139 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
3140 database over mistenkte.
</li
>
3142 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
3143 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
3144 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
3146 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
3147 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
3148 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
3149 bli en politistat.
</li
>
3151 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
3152 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
3153 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
3154 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
3157 </ul
></p
>
3162 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
3163 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
3164 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
3165 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
3166 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
3167 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
3168 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
3169 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
3170 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
3171 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
3172 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
3173 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
3174 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
3175 inn for
23 dager siden
</a
> og
3176 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
3177 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
3178 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
3179 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
3180 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
3182 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
3183 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
3185 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
3186 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
3187 hemmelige avlytting
</a
> og
3188 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
3189 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
3190 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
3191 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
3192 alle å se disse, sammen med
3193 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
3194 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
3195 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
3197 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
3198 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
3199 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
3201 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
3202 denne, ble jeg tipset om bloggposten
3203 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
3204 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
3205 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
3206 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
3207 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
3208 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
3209 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
3214 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
3215 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
3216 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
3217 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
3218 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
3219 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
3220 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
3221 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
3222 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
3224 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
3225 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
3226 locale i parantes):
</p
>
3229 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
3230 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
3231 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
3232 </dl
></p
>
3234 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
3236 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
3237 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
3238 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
3240 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
3241 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
3242 som fungerer for alle programmer.
</p
>
3244 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
3245 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
3246 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
3248 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
3249 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
3251 <p
><table
>
3252 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3253 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3254 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3255 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
3256 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3257 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3258 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
3259 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
3260 </table
></p
>
3262 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
3263 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
3264 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
3265 språkkoder, der gjør
3266 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
3269 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
3273 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
3274 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
3276 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
3277 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
3279 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
3280 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
3281 conventions
</li
>
3283 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
3284 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
3285 registry)
</a
>,
3286 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
3287 draft)
</a
></li
>
3289 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
3290 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
3297 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
3298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
3299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
3300 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3301 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
3302 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
3303 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
3304 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
3305 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
3306 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
3307 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
3308 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
3310 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
3311 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
3312 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
3313 mylder
</a
>.
</p
>
3317 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
3318 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
3320 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
3321 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
3323 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
3324 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
3326 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
3327 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
3329 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
3330 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
3332 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
3333 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
3335 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
3336 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
3337 2014-
04-
08</li
>
3339 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
3340 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
3342 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
3343 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
3344 2014-
04-
08</li
>
3346 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
3347 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
3348 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
3353 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
3354 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
3355 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
3356 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
3357 innsats i prosjekter som
3358 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
3359 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
3360 noen gang.
</p
>
3362 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
3363 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
3364 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
3365 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
3367 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
3368 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
3369 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
3370 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
3371 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
3372 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
3373 de ord
</a
>.
</p
>
3378 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
3379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
3380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
3381 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
3382 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
3383 NRK nå har bestemt seg for
3384 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
3385 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
3386 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
3387 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
3388 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
3389 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
3390 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
3391 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
3392 Aftenposten fra i går,
3393 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
3394 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
3395 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
3396 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
3397 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
3398 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
3399 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
3400 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
3401 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
3402 gjenopprettet balansen.
</p
>
3404 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
3405 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
3406 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
3407 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
3412 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
3413 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
3414 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
3415 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
3416 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
3417 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
3418 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
3419 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
3420 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
3422 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
3423 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
3424 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
3425 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
3426 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
3427 mySociety
</a
> har laget tjenesten
3428 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
3429 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
3430 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
3431 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
3432 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
3433 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
3434 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
3435 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
3436 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
3437 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
3438 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
3439 oversettelsen.
</p
>
3441 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
3442 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
3443 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
3444 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
3445 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
3446 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
3447 sette opp tjenesten) på maskinen
3448 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
3449 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
3450 Når tjenesten lanseres vil den hete
3451 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
3452 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
3453 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
3455 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
3456 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
3457 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
3458 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
3463 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
3464 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
3465 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
3466 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
3467 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
3469 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
3470 NUUG
</a
> (video
3471 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
3472 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
3473 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
3474 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
3475 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
3476 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
3477 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
3478 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
3479 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
3480 PDF i arkivet).
</p
>
3482 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
3483 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
3484 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
3485 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
3486 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
3487 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
3488 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
3491 <p
><blockquote
>
3492 <p
>Hei.
</p
>
3494 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
3495 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
3496 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
3497 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
3498 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
3500 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
3501 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
3502 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
3504 </blockquote
></p
>
3506 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
3507 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
3508 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
3510 <p
><blockquote
>
3511 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
3512 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
3513 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
3514 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
3515 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
3516 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
3517 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
3518 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
3520 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
3521 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
3522 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
3523 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
3524 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
3525 av obligatoriske krav.
</p
>
3526 </blockquote
></p
>
3528 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
3529 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
3530 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
3531 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
3532 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
3536 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
3537 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
3539 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
3540 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
3543 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
3544 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
3545 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
3549 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
3550 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
3555 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
3556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
3557 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
3558 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
3559 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
3560 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
3561 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
3562 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
3563 tankevekkende og interessant.
</p
>
3567 <li
>2013-
12-
21
3568 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
3569 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
3571 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
3572 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
3574 <li
>2013-
12-
21
3575 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
3576 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
3578 <li
>2013-
12-
19
3579 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
3580 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
3581 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
3583 <li
>2013-
12-
18
3584 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
3585 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
3587 <li
>2013-
12-
17
3588 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
3589 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
3591 <li
>2013-
12-
17
3592 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
3593 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
3595 <li
>2013-
12-
21
3596 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
3597 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
3599 <li
>2013-
12-
20
3600 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
3601 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3603 <li
>2013-
10-
20
3604 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
3605 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
3607 <li
>2013-
12-
11
3608 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
3609 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
3611 <li
>2013-
12-
30
3612 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
3613 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3615 <li
>2014-
01-
12
3616 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3618 <li
>2014-
01-
09
3619 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
3620 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
3621 aftenposten.no
</li
>
3623 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
3624 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
3625 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
3626 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
3628 <li
>2014-
01-
09
3629 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
3630 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
3631 aftenposten.no
</li
>
3633 <li
>2014-
02-
12
3634 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
3635 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
3636 2015-
01-
31</li
>
3638 <li
>2014-
02-
17
3639 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
3640 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
3641 politiken.dk
</li
>
3643 <li
>2014-
02-
21
3644 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3646 <li
>2014-
02-
28
3647 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
3648 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
3651 <li
>2014-
02-
28
3652 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
3653 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3660 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
3661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
3662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
3663 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
3664 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
3665 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
3666 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
3667 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
3668 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
3669 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
3670 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
3672 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
3673 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
3674 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
3675 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
3676 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
3677 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
3678 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
3679 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
3680 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
3681 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
3683 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
3684 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
3685 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
3686 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
3687 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
3688 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
3689 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
3690 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
3691 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
3692 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
3693 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
3699 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
3700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
3701 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
3702 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
3703 <description><p
>Jeg
3704 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
3705 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
3706 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
3707 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
3708 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
3709 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
3710 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
3711 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
3715 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
3717 <li
>2013-
11-
25
3718 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
3719 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
3721 <li
>2013-
11-
25
3722 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
3723 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
3725 <li
>2013-
11-
25
3726 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
3727 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
3729 <li
>2013-
05-
29
3730 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
3731 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
3733 <li
>2013-
05-
23
3734 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
3735 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
3737 <li
>2013-
05-
22
3738 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
3739 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
3741 <li
>2013-
05-
15
3742 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
3743 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
3747 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
3748 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
3749 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
3750 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
3751 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
3752 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
3753 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
3754 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
3755 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
3756 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
3757 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
3758 med universitetet.
</p
>
3760 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
3761 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
3762 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
3763 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
3764 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
3765 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
3766 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
3767 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
3768 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
3770 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
3771 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
3772 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
3773 personer som har signert.
</p
>
3778 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
3779 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
3780 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
3781 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
3782 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
3783 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
3784 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
3785 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
3786 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
3787 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
3788 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
3789 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
3790 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
3791 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
3792 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
3793 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
3794 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
3795 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
3796 prioritert med det første.
</p
>
3798 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
3799 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
3800 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
3801 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
3802 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
3803 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
3804 "query in SQL
":
</p
>
3806 <p
><pre
>
3807 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
3808 publishdate as pubDate from
'swdata
'
3809 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
3810 order by seq desc limit
20
3811 </pre
></p
>
3813 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
3814 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
3815 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
3816 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
3817 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
3818 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
3819 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
3821 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
3822 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
3823 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
3825 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
3826 programvare
</a
>"
3828 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
3829 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
3830 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
3831 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
3832 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
3837 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
3838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
3839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
3840 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
3841 <description><p
>De siste måneders eksponering av
3842 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
3843 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
3844 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
3845 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
3846 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
3847 påvirke dem.
</p
>
3849 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
3850 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
3852 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
3853 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
3854 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
3855 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
3856 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
3857 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
3858 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
3859 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
3860 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
3861 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
3862 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
3863 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
3864 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
3865 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
3866 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
3867 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
3868 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
3869 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
3870 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
3871 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
3872 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
3874 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
3875 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
3876 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
3877 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
3883 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
3884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
3885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
3886 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
3887 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
3888 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
3889 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
3890 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
3891 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
3892 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
3893 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
3894 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
3895 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
3896 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
3897 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
3898 allerede har innført slik total lagring av borgernes
3899 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
3900 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
3901 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
3902 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
3903 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
3905 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
3906 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
3908 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
3909 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
3910 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
3911 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
3912 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
3913 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
3914 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
3915 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
3916 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
3917 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
3918 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
3919 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
3921 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
3922 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
3923 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
3924 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
3925 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
3926 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
3927 basert på informasjon fra mine venner i
3928 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
3929 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
3930 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
3932 <style type=
"text/css
">
3933 .for {background-color:#F5A9A9;}
3934 .mot {background-color:#A9F5BC;}
3939 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
3941 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
3942 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
3943 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
3945 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
3946 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
3947 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
3949 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
3950 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
3951 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
3953 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
3954 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
3955 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3957 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
3958 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
3959 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3961 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
3962 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
3963 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3965 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
3966 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
3967 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3969 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
3970 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
3971 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3973 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
3974 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
3975 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3977 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
3978 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
3979 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3981 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
3982 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
3983 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3985 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
3986 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
3987 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3989 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
3990 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
3991 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3993 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
3994 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
3995 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
3997 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
3998 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
3999 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4001 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
4002 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
4003 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4005 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
4006 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
4007 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4009 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
4010 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
4011 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4013 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
4014 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
4015 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4017 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
4018 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
4019 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4021 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
4022 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
4023 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4025 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
4026 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
4027 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4029 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
4030 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
4031 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4033 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
4034 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
4035 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4037 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
4038 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
4039 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4043 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
4047 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
4049 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
4050 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
4051 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
4053 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
4054 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
4055 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4057 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
4058 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
4059 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
4061 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
4062 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
4063 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4065 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
4066 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
4067 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4069 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
4070 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
4071 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4073 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
4074 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
4075 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4077 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
4078 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
4079 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4081 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
4082 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
4083 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4085 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
4086 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
4087 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4089 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
4090 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
4091 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4093 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
4094 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
4095 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4097 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
4098 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
4099 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4101 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
4102 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
4103 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4105 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
4106 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
4107 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4109 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
4110 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
4111 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4113 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
4114 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
4115 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4117 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
4118 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
4119 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4121 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
4122 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
4123 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4125 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
4126 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
4127 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4129 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
4130 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
4131 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4133 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
4134 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
4135 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4137 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
4138 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
4139 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4141 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
4142 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
4143 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4145 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
4146 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
4147 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4151 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
4152 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
4153 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
4154 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
4155 hatt så langt.
</p
>
4161 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
4162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
4163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
4164 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
4165 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
4166 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
4167 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
4168 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
4169 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
4170 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
4171 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
4172 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
4173 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
4174 personer har signert. Prosjektet
4175 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
4176 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
4177 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
4179 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
4180 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
4182 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
4183 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
4185 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
4186 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
4188 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
4189 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
4190 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
4192 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
4193 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
4195 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
4196 fått med meg:
</p
>
4200 <li
>2013-
05-
29
4201 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
4202 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4204 <li
>2013-
05-
23
4205 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
4206 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
4209 <li
>2013-
05-
22
4210 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
4211 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4214 <li
>2013-
05-
15
4215 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
4216 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
4225 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
4226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
4227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
4228 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
4229 <description><p
>En ting
4230 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
4231 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
4232 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
4233 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
4234 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
4235 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
4236 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
4237 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
4238 om et intervju.
</p
>
4240 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4242 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
4243 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
4244 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
4245 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
4246 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
4247 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
4248 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
4249 av store systemer.
</p
>
4251 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4253 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
4254 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
4255 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
4256 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
4257 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
4258 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
4259 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
4260 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
4261 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
4262 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
4263 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
4264 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
4265 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
4266 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
4267 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
4268 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
4269 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
4270 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
4271 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
4272 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
4273 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
4274 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
4275 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
4276 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
4277 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
4278 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
4279 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
4280 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
4281 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
4282 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
4284 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
4285 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
4286 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
4287 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
4288 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
4290 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
4291 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
4292 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
4293 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
4294 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
4297 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4299 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
4300 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
4301 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
4302 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
4303 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
4304 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
4305 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
4306 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
4307 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
4308 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
4310 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4312 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
4313 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
4314 like stor grad som for eksempel
4315 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
4316 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
4317 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
4318 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
4319 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
4321 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4323 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
4324 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
4325 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
4326 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
4327 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
4330 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4331 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4333 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
4334 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
4335 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
4336 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
4337 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
4338 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
4339 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
4340 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
4341 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
4342 betraktelig.
</p
>
4347 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
4348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
4349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
4350 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
4351 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
4352 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
4353 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
4354 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
4355 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
4356 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
4357 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
4358 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
4359 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
4360 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
4361 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
4362 der jeg fant notatet som
4363 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
4364 2013/
1023</a
>.
</p
>
4366 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
4367 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
4368 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
4369 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
4370 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
4375 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
4376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
4377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
4378 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
4379 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
4380 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
4381 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
4382 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
4383 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
4387 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
4389 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
4391 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
4393 <p
><em
>Idéen
</em
>
4395 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
4396 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
4397 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
4398 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
4400 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
4401 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
4402 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
4403 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
4404 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
4405 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
4406 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
4407 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
4408 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
4409 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
4410 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
4411 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
4412 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
4413 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
4415 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
4416 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
4417 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
4419 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
4422 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
4423 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
4424 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
4425 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
4426 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
4429 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
4431 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
4432 av tannlege.
</p
>
4434 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
4435 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
4437 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
4438 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
4439 kriterium.
</p
>
4441 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
4442 brukere
</em
></p
>
4445 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
4446 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
4449 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
4451 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
4452 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
4454 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
4456 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
4458 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
4459 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
4460 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
4461 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
4462 hjemme eller jobb.
</p
>
4464 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
4466 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
4470 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
4471 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
4472 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
4475 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
4476 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
4478 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
4479 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
4480 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
4482 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
4483 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
4485 <li
>Kollektivtrafikkkart,
4486 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
4488 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
4489 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
4491 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
4492 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
4495 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
4498 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
4501 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
4503 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
4504 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
4505 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
4506 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
4507 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
4508 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
4509 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
4510 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
4513 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
4515 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
4516 <li
>Forbruker
</li
>
4517 <li
>Økonomi
</li
>
4520 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
4522 <p
>Hele landet
</p
>
4526 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
4527 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
4528 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
4529 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
4530 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
4531 hjemmebanen.
</p
>
4536 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
4537 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
4538 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
4539 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4540 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
4541 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
4542 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
4543 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
4544 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
4545 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
4546 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
4547 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
4548 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
4550 <p
><blockquote
>
4551 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
4552 at transaksjonene er anonyme.»
4553 </blockquote
></p
>
4555 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
4556 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
4557 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
4558 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
4559 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
4560 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
4561 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
4562 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
4564 <p
><blockquote
>
4565 «At [bitcoin] i utgangspunktet
4566 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
4567 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
4568 </blockquote
></p
>
4570 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
4571 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
4572 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
4573 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
4574 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
4576 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
4577 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
4578 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
4581 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
4582 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
4583 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
4584 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
4585 planer om en slik minibank (fra
4586 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
4587 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
4589 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
4590 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
4592 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
4597 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
4598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
4599 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
4600 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4601 <description><p
>For cirka en måned siden
4602 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
4603 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
4604 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
4605 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
4606 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
4607 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
4611 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
4613 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
4615 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
4619 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
4620 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
4621 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
4622 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
4623 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
4624 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
4625 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
4629 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
4631 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
4633 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
4635 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
4639 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
4640 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
4641 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
4642 fra katalogen.
</p
>
4647 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
4648 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
4649 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
4650 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
4651 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
4652 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
4653 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
4654 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
4656 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
4657 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
4659 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
4660 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
4661 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
4663 <p
><blockquote
>
4664 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
4665 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
4666 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
4667 </blockquote
></p
>
4669 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
4670 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
4671 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
4672 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
4673 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
4676 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
4677 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
4678 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
4679 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
4680 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
4682 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
4683 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
4684 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
4685 Creative Commons-lisens.
</p
>
4690 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
4691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
4692 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
4693 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
4694 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
4695 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
4696 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
4697 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
4699 <p
><blockquote
>
4701 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
4703 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
4704 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
4706 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
4707 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
4708 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
4709 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
4712 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
4713 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
4714 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
4715 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
4717 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
4718 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
4719 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
4720 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
4721 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
4722 liker...
"</p
>
4724 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
4725 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
4726 tankekors.
</p
>
4728 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
4729 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
4730 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
4732 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
4733 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
4734 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
4735 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
4736 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
4737 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
4738 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
4739 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
4740 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
4741 lovlig vis.
</p
>
4743 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
4744 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
4745 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
4746 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
4747 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
4748 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
4749 til dette.
</p
>
4751 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
4752 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
4753 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
4754 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
4755 individets frihet og integritet.
</p
>
4757 <p
>Du finner novellen her:
4758 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
4760 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
4761 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
4762 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
4763 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
4765 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
4767 <p
>Thomas Gramstad
4768 <br
>thomas@efn.no
4769 <br
>4817 6875</p
>
4773 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
4774 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
4775 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
4776 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
4777 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
4779 </blockquote
></p
>
4781 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
4782 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
4783 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
4784 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
4785 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
4786 kommersiell bruk.
</p
>
4791 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
4792 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
4793 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
4794 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
4795 <description><p
>I
4796 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
4798 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
4799 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
4800 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
4801 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
4802 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
4803 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
4804 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
4805 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
4806 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
4807 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
4809 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
4810 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
4811 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
4813 <p
><blockquote
>
4814 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
4815 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
4816 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
4817 </blockquote
></p
>
4819 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
4820 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
4821 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
4822 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
4823 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
4824 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
4825 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
4826 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
4827 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
4828 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
4829 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
4830 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
4831 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
4832 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
4833 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
4834 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
4835 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
4837 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
4838 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
4839 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
4840 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
4841 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
4843 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
4844 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
4845 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
4846 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
4847 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
4848 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
4849 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
4850 tre PDFer tilsendt fra FAD,
4851 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
4852 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
4853 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
4858 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
4859 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
4860 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
4861 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
4862 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
4863 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
4864 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
4865 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
4866 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
4867 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
4868 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
4869 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
4870 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
4871 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
4872 med Erik
</a
>.
</p
>
4874 <p
><blockquote
>
4875 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
4877 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
4878 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
4879 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
4880 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
4881 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
4882 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
4883 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
4884 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
4885 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
4887 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
4888 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
4889 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
4890 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
4891 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
4892 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
4893 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
4894 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
4895 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
4896 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
4897 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
4898 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
4899 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
4900 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
4901 avviklingen av deres innslag.
</p
>
4903 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
4904 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
4905 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
4906 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
4907 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
4908 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
4909 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
4910 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
4911 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
4912 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
4913 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
4914 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
4915 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
4916 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
4917 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
4918 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
4919 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
4920 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
4921 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
4923 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
4924 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
4925 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
4926 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
4928 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
4929 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
4930 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
4931 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
4933 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
4934 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
4935 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
4936 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
4937 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
4939 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
4940 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
4941 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
4943 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
4944 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
4945 dagsaktuelt innhold.
</p
>
4947 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
4948 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
4949 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
4950 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
4951 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
4952 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
4953 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
4955 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
4956 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
4957 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
4958 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
4959 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
4960 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
4961 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
4962 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
4963 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
4964 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
4965 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
4966 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
4968 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
4969 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
4970 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
4971 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
4973 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
4974 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
4975 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
4977 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
4978 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
4979 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
4980 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
4981 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
4982 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
4983 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
4985 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
4986 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
4987 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
4989 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
4990 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
4991 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
4992 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
4993 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
4994 søknad/spons innen det.
</p
>
4996 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
4997 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
4998 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
5000 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
5002 <p
>Med vennlig hilsen
5003 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
5004 </blockquote
></p
>
5006 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
5007 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
5008 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
5009 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
5010 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
5011 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
5012 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
5013 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
5015 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
5016 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
5017 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
5018 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
5023 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
5024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
5025 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
5026 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5027 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
5028 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
5029 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
5030 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
5031 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
5032 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
5033 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
5037 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
5038 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
5040 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
5041 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
5042 (
2012-
03-
12)
</li
>
5046 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
5047 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
5048 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
5049 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
5050 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
5051 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
5052 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
5053 over mange år i Norge.
</p
>
5058 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
5059 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
5060 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
5061 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
5062 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
5063 samlet et nytt intervju med en av folkene i
5064 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
5065 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
5066 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
5068 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5070 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
5071 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
5072 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
5073 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
5074 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
5075 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
5076 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
5077 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
5078 har eg hatt i forbindelse med drifting av
5079 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
5080 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
5081 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
5082 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
5084 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5086 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
5087 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
5088 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
5089 interesse for prosjektet.
</p
>
5091 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5093 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
5094 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
5095 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
5096 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
5097 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
5098 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
5099 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
5100 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
5102 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5104 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
5105 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
5106 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
5107 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
5108 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
5109 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
5110 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
5112 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5114 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
5115 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
5116 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
5118 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5119 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5121 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
5122 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
5123 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
5124 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
5125 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
5126 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
5127 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
5128 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
5129 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
5130 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
5131 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
5132 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
5133 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
5134 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
5135 mot desse fagsystema.
</p
>
5137 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
5138 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
5139 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
5144 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
5145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
5146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
5147 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
5148 <description><p
>For et halvt år siden
5149 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
5150 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
5151 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
5152 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
5153 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
5154 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
5155 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
5156 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
5158 <p
><table border=
"1">
5159 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
5160 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
5161 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
5162 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
5163 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
5164 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
5165 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
5166 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
5167 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
5168 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
5169 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
5170 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
5171 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
5172 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
5173 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
5174 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
5175 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
5176 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
5177 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
5178 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
5179 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
5180 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
5181 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
5182 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
5183 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
5184 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
5185 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
5186 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
5187 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
5188 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
5189 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
5190 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
5191 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
5192 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
5193 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
5194 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
5195 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
5196 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
5197 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
5198 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
5199 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
5200 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
5201 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
5202 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
5203 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
5204 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
5205 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
5206 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
5207 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
5208 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
5209 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
5210 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
5211 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
5212 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
5213 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
5214 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
5215 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
5216 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
5217 </table
></p
>
5219 <p
>Her er tilsvarende
5220 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
5221 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
5223 <table border=
"1">
5224 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
5225 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
5226 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
5227 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
5228 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
5229 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
5230 </table
></p
>
5232 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
5233 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
5238 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
5239 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
5240 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
5241 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
5242 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
5243 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
5244 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
5245 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
5246 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
5248 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
5249 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
5250 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
5251 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
5252 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
5253 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
5254 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
5255 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
5257 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
5258 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
5259 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
5260 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
5261 Personvern
</a
>.
</p
>
5266 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
5267 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
5268 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
5269 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
5270 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
5271 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
5272 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
5273 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
5274 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
5275 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
5276 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
5277 befolkningen.
</p
>
5279 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
5280 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
5281 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
5283 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
5284 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
5286 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
5287 2012-
12-
06</a
> (se også
5288 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
5289 Ord
</a
>).
</p
>
5291 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
5292 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
5293 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
5294 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
5295 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
5296 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
5297 tredje votering.
</p
>
5299 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
5300 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
5301 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
5302 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
5303 Personvern
</a
>.
</p
>
5305 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
5306 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
5307 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
5312 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
5313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
5314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
5315 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
5316 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
5317 siste måneden.
</p
>
5321 <li
>2012-
12-
07
5322 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
5323 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
5324 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
5325 Norge de siste månedene.
</li
>
5327 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
5328 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
5329 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
5330 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
5331 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
5332 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
5333 håper protestene brer om seg.
5337 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
5338 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
5340 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
5341 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
5343 <li
>2012-
12-
07
5344 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
5345 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
5346 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
5348 <li
>2012-
12-
08
5349 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
5350 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
5354 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
5356 <li
>2012-
12-
11
5357 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
5359 <li
>2012-
12-
21
5360 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
5361 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
5362 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
5364 <li
>2012-
05-
03
5365 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
5366 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
5367 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
5368 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
5369 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
5371 <li
>2012-
12-
14
5372 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
5373 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
5375 <li
>2012-
12-
18
5376 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
5377 krise av gangen, takk!
</a
>
5380 <li
>2012-
12-
17
5381 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
5382 Et mangehodet monster
</a
></li
>
5384 <li
>2011-
01-
12
5385 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
5386 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
5387 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
5390 <li
>2012-
12-
19
5391 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
5392 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
5394 <li
>2012-
12-
25
5395 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
5396 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
5397 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
5399 <li
>2009-
05-
04
5400 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
5401 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
5402 Olav Torvund.
</li
>
5406 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
5411 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
5412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
5413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
5414 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
5415 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
5416 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
5417 er referert på følgende:
</p
>
5420 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
5421 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
5424 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
5425 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
5426 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
5427 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
5428 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
5431 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
5433 <table border=
"1">
5434 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
5435 programvarepatenter
</td
></tr
>
5437 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
5438 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
5439 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
5440 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
5441 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
5442 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
5443 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
5444 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
5445 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
5449 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
5450 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
5451 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
5452 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
5453 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
5454 skriver han følgende:
</p
>
5457 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
5458 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
5459 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
5460 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
5463 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
5464 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
5465 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
5466 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
5467 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
5468 partiet stiller til valg.
</p
>
5470 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
5471 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
5472 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
5474 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
5475 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
5476 korrekturlesing.
</p
>
5478 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
5479 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
5480 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
5481 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
5484 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
5485 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
5486 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
5487 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
5488 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
5492 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
5493 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
5494 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
5495 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
5496 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
5497 misforståelse.
</p
>
5502 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
5503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
5504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
5505 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5506 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
5507 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
5508 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
5509 (av
429 kommuner). Siden
5510 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
5511 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
5512 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
5513 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
5514 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
5515 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
5516 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
5517 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
5518 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
5519 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
5520 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
5521 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
5522 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
5524 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
5525 brukere av FiksGataMi? Se
5526 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
5527 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
5529 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
5530 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
5535 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
5536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
5537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
5538 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
5539 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
5540 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
5544 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
5545 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
5546 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
5547 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
5549 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
5550 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
5551 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
5552 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
5554 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
5555 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
5556 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
5557 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
5559 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
5560 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
5561 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
5562 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
5564 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
5565 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
5566 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
5568 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
5569 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
5570 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
5571 kvalitet.
</li
>
5573 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
5574 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
5575 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
5577 </ul
></p
>
5582 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
5583 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
5584 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
5585 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
5586 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
5587 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
5588 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
5589 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
5590 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
5591 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
5592 artikkelen at
</p
>
5595 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
5596 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
5597 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
5598 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
5599 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
5602 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
5603 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
5604 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
5605 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
5606 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
5607 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
5608 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
5609 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
5610 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
5611 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
5612 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
5613 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
5614 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
5615 (noe de kanskje angret på
5616 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
5617 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
5618 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
5619 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
5620 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
5621 mediehus nå for tiden.
</p
>
5623 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
5624 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
5625 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
5626 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
5628 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
5629 problemstillingen i sin bok
5630 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
5631 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
5632 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
5633 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
5634 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
5635 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
5636 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
5637 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
5638 mange år nå.
</p
>
5643 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
5644 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
5645 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
5646 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
5647 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
5648 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
5649 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
5650 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
5651 beskjed om at min henvendelse har fått
5652 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
5653 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
5654 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
5657 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
5658 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
5659 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5660 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
5662 <p
>Hei Petter,
</p
>
5664 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
5665 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
5666 reservere seg på denne måten.
</p
>
5668 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
5669 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
5670 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
5671 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
5672 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
5673 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
5675 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
5676 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
5677 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
5678 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
5679 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
5680 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
5681 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
5682 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
5684 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
5685 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
5686 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
5687 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
5688 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
5689 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
5690 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
5691 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
5692 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
5695 <br
>Stig Hornnes
5696 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
5699 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
5700 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
5701 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
5702 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
5703 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
5704 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
5705 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
5708 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
5709 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
5710 nøkkel-kryptering, eller
5711 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
5712 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
5713 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
5714 matematikk.org
</a
>:
</p
>
5717 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
5718 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
5719 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
5720 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
5723 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
5724 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
5725 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
5726 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
5727 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
5728 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
5729 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
5730 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
5731 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
5732 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
5737 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
5738 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
5739 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
5740 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
5741 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
5742 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
5743 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
5744 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
5745 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
5746 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
5747 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
5748 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
5749 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
5751 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
5752 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
5753 banker som ikke krever BankID, se
5754 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
5755 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
5756 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
5757 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
5758 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
5759 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
5760 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
5761 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
5762 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
5763 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
5765 <p
>Når en i tillegg fra
5766 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
5767 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
5768 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
5769 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
5770 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
5771 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
5772 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
5773 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
5775 <p
><blockquote
>
5776 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
5777 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5778 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
5779 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
5781 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
5782 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
5783 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
5784 pressemelding[
2].
</p
>
5786 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
5787 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
5789 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
5790 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
5791 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
5792 innlogging med BankID.
</p
>
5794 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
5795 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
5796 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
5797 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
5798 informasjon om meg.
</p
>
5800 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
5801 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
5802 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
5803 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
5804 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
5805 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
5807 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
5809 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
5810 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
5811 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
5812 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
5813 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
5816 <br
>Vennlig hilsen
5817 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5820 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
5821 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
5823 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
5824 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
5825 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
5826 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
5827 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
5832 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
5833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
5834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
5835 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
5836 <description><p
>Leste nettopp
5837 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
5838 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
5839 fingeravtrykksløsningen de lager:
5842 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
5843 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
5844 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
5845 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
5846 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
5847 sveiper en innrullert finger over sensoren.
5850 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
5851 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
5852 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
5853 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
5854 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
5855 som har testet, f.eks.
5856 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
5857 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
5858 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
5859 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
5860 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
5861 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
5862 Arabiske Emirater
</a
> av at
5863 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
5864 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
5865 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
5866 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
5867 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
5868 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
5870 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
5871 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
5872 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
5877 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
5878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
5879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
5880 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
5881 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
5883 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
5884 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
5885 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
5886 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
5887 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
5888 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
5889 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
5890 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
5891 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
5892 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
5893 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
5894 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
5895 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
5896 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
5897 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
5899 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
5900 brukere av FiksGataMi? Se
5901 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
5902 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
5904 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
5905 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
5910 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
5911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
5912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
5913 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
5914 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
5915 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
5916 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
5917 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
5918 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
5919 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
5920 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
5921 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
5922 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
5923 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
5924 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
5925 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
5926 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
5927 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
5928 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
5929 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
5930 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
5931 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
5932 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
5933 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
5934 kanalens begrensede midler.
</p
>
5936 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
5937 til Frikanalen. Mens det i
5938 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
5939 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
5943 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
5944 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
5945 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
5946 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
5947 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
5948 i forbindelse med valg.
5952 <p
>Så har kulturdepartementet
5953 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
5954 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
5958 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
5959 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
5961 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
5962 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
5963 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
5964 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
5966 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
5967 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
5968 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
5969 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
5973 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
5974 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
5975 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
5976 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
5978 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
5979 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
5980 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
5981 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
5982 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
5986 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
5987 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
5988 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
5989 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
5990 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
5991 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
5992 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
5993 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
5994 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
5995 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
5996 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
5999 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
6000 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
6001 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
6002 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
6003 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
6004 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
6009 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
6010 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
6011 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
6012 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
6013 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
6015 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6016 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
6017 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
6018 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
6019 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
6020 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
6021 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
6022 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
6023 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
6024 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
6025 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
6026 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
6027 liste og kart er tilgjengelig fra
6028 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
6031 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
6032 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
6037 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
6038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
6039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
6040 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
6041 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
6042 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
6044 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
6045 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
6046 Avsnittet lyder slik:
6050 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
6051 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
6052 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
6053 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
6054 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
6055 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
6056 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
6057 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
6058 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
6059 skal håndteres og vil avgjøres.»
6063 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
6064 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
6065 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
6069 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
6070 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
6071 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
6072 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
6073 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
6074 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
6077 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
6078 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
6079 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
6080 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
6081 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
6082 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
6083 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
6084 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
6085 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
6086 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
6087 sine kunder.
</p
>
6089 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
6090 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
6091 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
6092 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
6093 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
6094 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
6095 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
6096 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
6097 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
6098 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
6104 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
6105 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
6106 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
6107 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
6108 <description><p
>NRKs program
6109 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
6110 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
6111 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
6112 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
6113 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
6114 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
6115 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
6121 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
6123 <li
>2012-
10-
18
6124 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6126 <li
>2012-
10-
16
6127 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
6128 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
6130 <li
>2012-
10-
15
6131 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
6132 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
6134 <li
>2012-
10-
14
6135 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6137 <li
>2012-
10-
12
6138 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
6139 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6141 <li
>2012-
10-
12
6142 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
6143 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6145 <li
>2012-
10-
12
6146 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
6147 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
6149 <li
>2012-
10-
12
6150 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
6151 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
6152 skepsis.no blogg
</li
>
6154 <li
>2012-
10-
12
6155 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6157 <li
>2012-
10-
09
6158 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
6159 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
6161 <li
>2012-
10-
09
6162 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
6163 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
6165 <li
>2012-
10-
06
6166 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
6167 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
6169 <li
>2012-
10-
05
6170 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
6171 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6173 <li
>2012-
10-
05
6174 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
6175 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6177 <li
>2012-
10-
04
6178 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
6179 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6181 <li
>2012-
10-
04
6182 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
6183 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6185 <li
>2012-
10-
03
6186 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
6187 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6189 <li
>2012-
10-
01
6190 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
6191 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
6193 <li
>2012-
09-
29
6194 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
6195 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6197 <li
>2012-
09-
27
6198 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6200 <li
>2012-
09-
27
6201 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
6202 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
6204 <li
>2012-
09-
27
6205 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
6206 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
6208 <li
>2012-
09-
26
6209 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
6210 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
6212 <li
>2012-
09-
24
6213 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
6214 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
6216 <li
>2012-
09-
24
6217 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
6218 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
6220 <li
>2012-
09-
24
6221 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
6222 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
6224 <li
>2012-
09-
22
6225 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
6226 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
6228 <li
>2012-
09-
22
6229 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
6230 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
6232 <li
>2012-
09-
21
6233 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
6235 <li
>2012-
09-
17
6236 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
6237 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
6239 <li
>2012-
09-
11
6240 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
6241 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6243 <li
>2012-
09-
06
6244 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
6246 <li
>2012-
09-
03
6247 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
6248 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
6252 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
6253 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
6254 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
6256 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
6257 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
6258 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
6259 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
6261 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
6262 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
6263 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
6265 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
6266 etter
2012-
10-
16.
</p
>
6271 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
6272 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
6273 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
6274 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
6275 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
6276 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
6277 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
6278 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
6280 <p
><blockquote
>
6281 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
6282 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
6283 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
6284 </blockquote
></p
>
6286 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
6287 opplever dette? I følge NRK måtte
6288 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
6289 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
6290 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
6291 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
6297 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
6298 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
6299 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
6300 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6301 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
6302 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
6303 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
6304 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
6305 referert i blant annet
6306 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
6307 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
6308 valgkampstøtte.
</p
>
6310 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
6311 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
6313 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
6314 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
6315 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
6316 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
6317 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
6318 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
6319 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
6320 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
6321 forslaget selv...
</p
>
6323 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
6324 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
6325 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
6326 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
6327 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
6328 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
6329 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
6330 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
6331 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
6332 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
6333 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
6334 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
6335 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
6338 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
6339 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
6340 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
6341 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
6342 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
6343 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
6344 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
6345 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
6346 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
6347 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
6348 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
6349 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
6350 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
6351 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
6352 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
6353 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
6354 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
6356 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
6357 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
6358 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
6359 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
6360 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
6362 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
6363 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
6368 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
6369 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
6370 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
6371 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
6372 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
6373 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
6374 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
6375 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
6376 leserinnlegg på nett.
</p
>
6379 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
6380 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
6382 <p
>Ærede redaktør
</p
>
6384 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
6385 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
6386 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
6387 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
6388 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
6389 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
6390 billigere skolehverdag.
</p
>
6392 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
6393 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
6394 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
6395 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
6396 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
6397 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
6398 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
6399 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
6400 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
6402 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
6403 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
6404 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
6405 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
6406 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
6407 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
6408 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
6409 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
6411 <p
>Vennlig hilsen
6412 <br
>Petter Reinholdtsen
6413 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
6415 <p
>Referanser:
</p
>
6419 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
6420 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
6426 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
6427 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
6432 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
6433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
6434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
6435 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
6436 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
6437 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
6438 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
6439 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
6440 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
6441 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
6443 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
6444 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
6445 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
6446 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
6447 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
6448 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
6449 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
6450 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
6452 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
6453 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
6455 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
6456 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
6457 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
6458 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
6464 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
6465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
6466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
6467 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
6468 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
6469 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
6470 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
6471 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
6472 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
6473 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
6474 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
6475 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
6476 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
6477 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
6478 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
6479 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
6480 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
6482 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
6483 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
6484 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
6485 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
6486 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
6487 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
6488 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
6490 <p
><blockquote
>
6491 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
6492 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6493 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6494 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
6495 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
6497 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
6498 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
6499 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
6500 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
6501 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
6502 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
6503 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
6504 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
6505 kontanter måtte godtas.
</p
>
6507 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
6508 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
6510 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
6511 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
6513 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
6514 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
6515 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
6516 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
6518 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
6519 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
6520 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
6521 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
6522 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
6524 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
6527 <br
>Vennlig hilsen
6528 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6529 </blockquote
></p
>
6531 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
6532 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
6533 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
6534 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
6535 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
6536 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
6537 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
6538 raskt første dag etter ferien.
</p
>
6540 <p
><blockquote
>
6541 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
6542 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
6543 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
6544 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6545 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
6546 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6547 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
6548 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
6550 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
6552 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
6553 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
6554 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
6555 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
6556 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
6557 z-strimler og lignende.
</p
>
6559 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
6561 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
6563 <p
>Svenn Ole Wiik
6564 <br
>rådmann
</p
>
6565 </blockquote
></p
>
6567 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
6568 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
6570 <p
><blockquote
>
6571 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
6572 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6573 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
6574 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
6575 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
6576 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6577 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
6578 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
6579 <br
> Ballangen?
</p
>
6581 <p
>[Svenn Ole Wiik]
6582 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
6584 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
6587 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
6588 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
6589 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
6590 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
6591 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
6592 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
6594 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
6596 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
6597 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
6598 spurte om.
</p
>
6600 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
6601 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
6602 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
6603 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
6604 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
6607 <br
>Vennlig hilsen
6608 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6609 </blockquote
></p
>
6611 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
6612 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
6614 <p
><blockquote
>
6615 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
6616 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6617 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6618 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
6619 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
6620 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
6621 <br
> ballangen-helseetat.no
6622 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
6623 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
6625 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
6627 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
6628 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
6632 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
6633 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
6634 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
6636 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
6637 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
6638 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
6640 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
6641 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
6642 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
6645 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
6646 purringen.
</p
>
6648 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
6649 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
6650 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
6653 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
6654 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
6655 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
6656 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
6659 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
6661 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
6662 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
6664 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
6667 <br
>Vennlig hilsen
6668 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6669 </blockquote
></p
>
6671 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
6674 <p
><blockquote
>
6675 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
6676 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
6677 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6678 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
6679 hos legevakten i Ballangen
</p
>
6681 <p
>Hei!
</p
>
6683 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
6686 <br
>Ballangen kommune
6687 <br
>H. Pedersen
</p
>
6688 </blockquote
></p
>
6690 <p
><blockquote
>
6691 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
6692 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
6693 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6694 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
6696 <p
>Hei
</p
>
6698 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
6699 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
6701 <p
>Med vennlig hilsen
6702 <br
>Svenn Ole Wiik
6703 </blockquote
></p
>
6705 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
6706 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
6707 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
6708 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
6709 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
6710 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
6711 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
6713 <p
><blockquote
>
6714 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
6715 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
6716 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6717 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
6718 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6719 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6720 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6721 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
6722 hos legevakten i Ballangen
</p
>
6724 <p
>Hei
</p
>
6726 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
6729 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
6733 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
6734 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
6735 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
6736 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
6737 imidlertid meget bra.
6738 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
6739 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
6740 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
6741 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
6742 forlanger å betale kontant).
6746 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
6748 <p
>Svenn Ole Wiik
6749 <br
>rådmann
</p
>
6750 </blockquote
></p
>
6752 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
6753 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
6755 <p
><blockquote
>
6756 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
6757 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6758 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6759 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
6760 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
6761 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6762 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6763 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6764 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
6766 <p
>[Svenn Ole Wiik]
6767 <br
>&gt; Hei
6769 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
6771 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
6773 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
6774 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
6775 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
6776 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
6777 <br
>&gt; meget bra.
6779 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
6780 opprinnelige henvendelse.
</p
>
6782 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
6783 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
6784 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
6785 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
6786 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
6788 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
6789 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
6792 <br
>Vennlig hilsen
6793 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6794 </blockquote
></p
>
6796 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
6797 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
6798 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
6799 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
6800 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
6801 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
6802 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
6804 <p
><blockquote
>
6805 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
6806 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6807 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6808 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6810 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
6811 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
6814 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
6815 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
6816 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
6817 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
6818 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
6819 z-strimler og lignende.
6822 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
6823 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
6824 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
6826 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
6829 <br
>Vennlig hilsen
6830 <br
>Petter Reinholdtsen
6831 </blockquote
></p
>
6833 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
6836 <p
><blockquote
>
6838 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
6839 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6840 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6841 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6843 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
6844 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
6845 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
6846 dokumentene?
</p
>
6848 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
6850 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
6851 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
6854 <br
>Vennlig hilsen
6855 <br
>Petter Reinholdtsen
6856 </blockquote
></p
>
6858 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
6859 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
6861 <p
><blockquote
>
6862 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
6863 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
6864 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6865 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6867 <p
>Hei!
</p
>
6869 <p
>Til orientering:
</p
>
6871 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
6874 <br
>Ballangen kommune
6875 <br
>H. Pedersen
</p
>
6876 </blockquote
></p
>
6878 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
6879 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
6881 <p
><blockquote
>
6882 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
6883 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6884 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6885 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6887 <p
>[H. Pedersen]
6888 <br
>&gt; Hei!
6890 <br
>&gt; Til orientering:
6891 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
6893 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
6894 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
6896 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
6897 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
6898 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
6899 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
6902 <br
>Vennlig hilsen
6903 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6904 </blockquote
></p
>
6906 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
6907 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
6909 <p
><blockquote
>
6910 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
6911 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
6912 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6913 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
6914 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
6915 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
6917 <p
>Hei!
</p
>
6919 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
6922 <br
>H. Pedersen
6923 <br
>Ballangen kommune
</p
>
6924 </blockquote
></p
>
6926 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
6927 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
6928 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
6929 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
6930 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
6932 <p
><blockquote
>
6933 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
6934 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
6935 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
6936 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
6937 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
6939 <p
>Hei.
</p
>
6941 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
6943 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
6944 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
6946 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
6947 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
6948 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
6949 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
6950 videre nedprioritert.
</p
>
6952 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
6953 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
6954 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
6955 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
6957 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
6959 <p
>Lillian Sletteng
6960 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
6961 </blockquote
></p
>
6963 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
6964 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
6966 <p
><blockquote
>
6967 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
6968 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6969 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
6970 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
6971 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
6972 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
6974 <p
>[Lillian Sletteng]
6975 <br
>&gt; Hei.
6977 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
6978 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
6979 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
6981 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
6982 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
6983 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
6984 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
6985 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
6987 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
6988 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
6989 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
6990 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
6992 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
6993 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
6994 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
6998 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
6999 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
7000 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
7001 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
7002 skriftlig form.
</p
>
7004 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
7009 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
7010 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
7011 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
7012 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
7013 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
7014 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
7017 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
7021 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
7022 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
7026 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
7027 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
7028 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
7029 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
7030 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
7031 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
7032 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
7035 <br
>Vennlig hilsen
7036 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7037 </blockquote
></p
>
7039 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
7042 <p
><blockquote
>
7043 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
7044 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
7045 <br
>To: pere (at) hungry.com
7046 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
7048 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
7049 svar på din henvendelse
</a
></p
>
7051 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7053 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
7055 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
7056 </blockquote
></p
>
7058 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
7059 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
7060 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
7061 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
7062 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
7063 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
7064 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
7066 <p
><blockquote
>
7067 <p
>Hei
</p
>
7069 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
7071 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
7072 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
7074 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
7075 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
7078 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
7079 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
7081 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
7082 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
7084 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
7085 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
7088 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
7089 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
7090 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
7092 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
7094 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
7096 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7098 <p
>Lillian Sletteng
7099 <br
>lærling kontorfag
</p
>
7101 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
7103 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
7105 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
7106 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
7107 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
7108 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
7109 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
7110 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
7111 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
7112 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
7113 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
7114 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
7115 skal ikke slås sammen.
</p
>
7117 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
7118 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
7120 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
7122 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
7123 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
7124 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
7125 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
7126 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
7127 enhver tid innehar hvilke nøkler.
7129 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
7131 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
7132 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
7133 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
7134 ivaretar de økonomiske.
</p
>
7135 </blockquote
></p
>
7137 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
7138 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
7139 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
7140 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
7141 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
7142 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
7143 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
7144 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
7145 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
7147 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
7149 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
7150 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
7151 var fortsatt oppslått samme
7152 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
7153 som tidligere.
</p
>
7155 <p
><blockquote
>
7156 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
7157 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7158 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7159 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
7161 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
7162 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
7163 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
7166 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
7167 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
7169 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
7172 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
7173 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
7174 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
7175 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
7176 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
7177 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
7180 <br
>Vennlig hilsen
7181 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7182 </blockquote
></p
>
7184 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
7186 <p
><blockquote
>
7187 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
7188 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7189 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7190 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
7192 <p
>Hei!
</p
>
7194 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
7195 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
7200 </blockquote
></p
>
7202 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
7203 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
7204 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
7205 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
7206 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
7207 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
7208 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
7209 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
7211 <p
><blockquote
>
7212 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
7213 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7214 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7215 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
7216 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7217 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7218 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7219 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
7220 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7221 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7223 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
7224 kommunens sak
11/
71.
</p
>
7226 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
7227 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
7228 alle innbyggere.
</p
>
7230 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
7231 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
7232 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
7233 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
7234 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
7235 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
7236 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
7237 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
7238 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
7240 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
7241 sier følgende:
</p
>
7242 <p
><blockquote
>
7243 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
7245 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
7248 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
7249 kontanter brukes.
</p
>
7251 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
7252 </blockquote
></p
>
7254 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
7255 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
7256 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
7257 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
7258 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
7259 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
7261 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
7266 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
7267 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
7269 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
7270 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
7271 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
7272 likhetsprinsippet?
</li
>
7274 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
7275 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
7276 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
7277 ettermiddagen?
</li
>
7279 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
7282 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
7283 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
7284 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
7285 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
7289 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
7291 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
7292 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
7293 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
7294 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
7297 <br
>Vennlig hilsen
7298 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7299 </blockquote
></p
>
7301 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
7302 følge opp med en ny epost.
</p
>
7304 <p
><blockquote
>
7305 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
7306 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7307 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7308 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
7309 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7310 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7311 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7312 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
7313 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7314 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7316 <p
>[Petter Reinholdtsen]
7317 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
7319 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
7320 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
7323 <br
>Vennlig hilsen
7324 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7325 </blockquote
></p
>
7327 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
7328 på mine spørsmål.
</p
>
7330 <p
><blockquote
>
7331 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
7332 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
7333 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7334 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
7335 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7337 <p
>Hei
</p
>
7339 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
7340 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
7343 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
7346 <p
>Med vennlig hilsen
7347 <br
>Anne Lundberg
</p
>
7348 </blockquote
></p
>
7350 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
7351 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
7353 <p
><blockquote
>
7354 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
7355 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7356 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
7357 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
7358 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
7359 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7360 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7361 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
7362 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7363 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
7364 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7366 <p
>[Anne Lundberg]
7367 <br
>&gt; Hei
7369 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
7370 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
7371 <br
>&gt; kan.
7373 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
7374 <br
>&gt; fra oss.
7376 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
7377 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
7379 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
7380 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
7382 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
7383 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
7385 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
7386 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
7388 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
7389 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
7390 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
7391 postjournal.
</p
>
7394 <br
>Vennlig hilsen
7395 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
7396 </blockquote
></p
>
7399 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
7401 <p
><blockquote
>
7402 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
7403 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
7404 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7405 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7406 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
7407 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
7408 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7409 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
7410 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
7411 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
7412 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
7413 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7415 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
7416 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
7417 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
7418 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
7420 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
7422 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
7424 <p
>Anne-Rita Nicklasson
7425 <br
>Ordfører
</p
>
7426 </blockquote
></p
>
7428 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
7429 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
7434 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
7435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
7436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
7437 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7438 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
7439 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
7440 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
7441 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
7442 har endret seg siden da.
</p
>
7444 <p
>Alle kan delta.
7445 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
7446 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
7451 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
7452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
7453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
7454 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
7455 <description><p
>Et av grunnlagene for
7456 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
7457 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
7458 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
7459 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
7460 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
7461 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
7462 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
7464 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
7465 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
7466 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
7467 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
7468 henvendelsen.
</p
>
7470 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
7471 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
7472 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
7476 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
7477 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
7478 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
7479 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
7480 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
7483 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
7484 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
7485 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
7486 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
7492 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
7493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
7494 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
7495 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
7496 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
7497 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
7498 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
7499 det vi sendte ut:
</p
>
7501 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
7503 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
7504 synonymordliste
</strong
></p
>
7506 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
7507 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
7508 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
7510 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
7511 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
7512 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
7513 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
7514 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
7515 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
7516 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
7518 <p
><blockquote
>
7519 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
7520 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
7521 Petter Reinholdtsen.
7522 </blockquote
></p
>
7524 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
7525 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
7526 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
7527 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
7529 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
7530 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
7531 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
7534 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
7535 fra prosjektsidene på
7536 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
7537 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
7539 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
7540 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
7541 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
7542 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
7543 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
7544 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
7546 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
7547 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
7548 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
7549 også svært velkomne.
</p
>
7551 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
7553 <p
><blockquote
>
7554 Axel Bojer, prosjektdeltager
7555 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
7556 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
7557 </blockquote
></p
>
7559 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
7563 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
7564 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
7565 <li
>Samiske korrekturverktøy:
7566 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
7567 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
7568 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
7569 <li
>Last ned ordlistene:
7570 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
7571 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
7574 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
7576 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
7580 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
7581 release often enough to justify three digits.
</li
>
7582 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
7583 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
7584 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
7585 control where to install these.
</li
>
7586 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
7587 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
7588 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
7589 updated script.
</li
>
7590 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
7591 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
7592 allowing words like e-post.
</li
>
7593 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
7594 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
7600 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
7601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
7602 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
7603 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
7604 <description><p
>Som jeg
7605 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
7606 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
7607 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
7608 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
7609 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
7611 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
7612 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
7613 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
7614 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
7615 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
7621 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
7622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
7623 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
7624 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
7625 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
7626 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
7627 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
7628 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
7629 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
7630 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
7631 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
7632 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
7633 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
7637 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
7638 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
7639 2012-
09-
21</li
>
7641 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
7642 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
7643 2012-
09-
22, basert på
7644 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
7646 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
7647 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
7648 2012-
09-
22.
</li
>
7652 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
7653 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
7658 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
7659 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
7660 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
7661 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7662 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
7663 Cabinet Office i England ved navn
7664 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
7665 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
7666 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
7667 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
7668 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
7669 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
7670 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
7671 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
7672 fra starten av rapporten:
</p
>
7675 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
7676 wheather a policy is working. They are now used extensively in
7677 international development, medicine, and business to identify which
7678 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
7679 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
7681 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
7682 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
7685 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
7686 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
7687 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
7688 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
7689 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
7694 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
7695 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
7696 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
7697 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
7698 <description><p
>Veldig morsomt å se at
7699 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
7700 Akershus
</a
> bruker kart fra
7701 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
7702 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
7703 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
7704 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
7705 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
7706 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
7707 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
7710 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
7711 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
7712 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
7713 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
7718 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
7719 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
7720 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
7721 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
7722 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
7724 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
7725 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
7726 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
7727 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
7728 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
7729 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
7730 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
7731 kan ha valg over Internet.
</p
>
7733 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
7734 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
7735 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
7736 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
7737 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
7738 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
7740 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
7741 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
7742 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
7745 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
7746 stemmegivning
</strong
></p
>
7748 <p
>Petter Reinholdtsen
7749 <br
>Leder i foreningen NUUG
7750 <br
>2006-
09-
30</p
>
7752 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
7753 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
7754 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
7755 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
7756 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
7758 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
7759 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
7760 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
7761 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
7762 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
7766 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
7767 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
7768 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
7769 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
7770 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
7771 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
7772 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
7773 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
7775 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
7776 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
7779 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
7780 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
7781 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
7782 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
7783 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
7786 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
7787 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
7791 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
7792 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
7794 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
7795 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
7796 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
7797 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
7798 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
7799 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
7800 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
7801 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
7802 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
7803 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
7804 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
7805 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
7806 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
7807 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
7808 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
7809 kontrolleres på nytt.
</p
>
7811 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
7812 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
7813 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
7814 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
7815 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
7816 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
7817 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
7818 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
7819 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
7820 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
7821 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
7822 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
7823 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
7824 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
7825 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
7826 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
7827 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
7828 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
7829 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
7830 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
7831 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
7832 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
7834 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
7836 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
7837 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
7838 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
7839 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
7840 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
7841 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
7842 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
7843 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
7844 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
7845 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
7846 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
7847 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
7849 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
7850 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
7851 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
7852 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
7853 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
7855 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
7857 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
7858 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
7859 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
7860 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
7861 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
7862 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
7863 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
7864 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
7865 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
7868 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
7869 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
7870 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
7871 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
7872 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
7873 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
7874 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
7875 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
7876 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
7877 problemene.
</p
>
7879 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
7881 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
7882 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
7883 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
7884 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
7885 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
7886 fri programvare.
</p
>
7888 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
7889 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
7890 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
7891 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
7892 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
7893 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
7894 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
7895 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
7896 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
7897 et fri programvaresystem.
</p
>
7899 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
7900 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
7901 bør vurderes nøye.
</p
>
7903 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
7904 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
7905 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
7906 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
7907 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
7908 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
7909 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
7910 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
7911 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
7912 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
7913 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
7914 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
7915 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
7916 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
7917 trafikk som den første ikke tar høyde for.
7919 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
7920 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
7921 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
7922 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
7923 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
7924 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
7926 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
7927 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
7928 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
7929 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
7931 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
7932 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
7933 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
7934 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
7935 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
7936 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
7937 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
7938 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
7939 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
7940 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
7941 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
7942 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
7943 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
7944 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
7946 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
7950 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
7951 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
7952 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
7953 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
7955 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
7957 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
7959 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
7960 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
7962 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
7963 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
7965 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
7966 elektroniske valgsystemer må være
7967 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
7969 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
7970 elektronisk stemmegivingssystem
7971 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
7973 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
7974 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
7976 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
7977 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
7978 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
7979 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
7981 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
7982 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
7984 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
7985 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
7986 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
7987 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
7989 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
7990 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
7991 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
7993 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
7994 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
7996 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
7997 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
8002 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
8003 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
8004 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
8005 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
8006 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
8007 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
8012 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
8013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
8014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
8015 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8016 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
8018 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
8019 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
8020 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
8021 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
8022 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
8023 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
8025 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
8026 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
8027 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
8028 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
8029 har laget og publisert
8030 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
8031 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
8034 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
8035 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
8036 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
8037 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
8038 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
8039 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
8040 haster med å få gjort.
</p
>
8042 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
8043 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
8044 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
8045 andre til å signere er det
8046 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
8047 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
8048 bare å sette igang!
</p
>
8053 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
8054 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
8055 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
8056 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
8057 <description><p
>I dag fyller
8058 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
8059 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
8060 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
8065 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
8066 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
8067 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
8068 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
8069 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
8070 et flott oppslag om bruken av
8071 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
8072 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
8073 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
8074 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
8075 vært vellykket.
</p
>
8077 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
8078 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
8079 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
8080 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
8083 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
8084 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
8088 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
8089 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
8090 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
8094 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
8095 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
8096 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
8097 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
8102 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
8105 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
8106 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
8107 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
8108 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
8111 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
8112 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
8113 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
8114 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
8115 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
8117 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
8119 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
8120 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
8121 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
8122 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
8127 <title>OOXML og standardisering
</title>
8128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
8129 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
8130 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
8131 <description><p
>DIFI har
8132 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
8133 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
8134 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
8135 OOXML. I den anledning minnes jeg
8136 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
8137 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
8138 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
8139 frie og åpne standarder.
</p
>
8141 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
8142 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
8143 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
8144 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
8145 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
8146 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
8147 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
8148 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
8150 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
8151 kommentaren er oppdatert) i følge
8152 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
8153 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
8154 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
8155 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
8157 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
8158 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
8159 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
8160 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
8161 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
8162 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
8163 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
8164 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
8165 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
8170 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
8171 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
8172 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
8173 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
8174 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
8175 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
8176 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
8177 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
8179 <p
><blockquote
>
8180 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
8181 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
8182 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
8183 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
8185 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
8186 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
8187 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
8188 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
8190 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
8191 (og debian-edu-announce) og
8192 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
8193 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
8195 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
8196 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
8198 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
8199 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
8201 <p
>Jeg antar du har funnet
8202 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
8203 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
8204 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
8205 Skolelinux
</a
>.
</p
>
8207 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
8208 å finne...
</p
>
8209 </blockquote
></p
>
8210 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
8215 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
8216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
8217 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
8218 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
8219 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
8220 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
8221 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
8222 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
8223 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
8224 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
8225 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
8226 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
8227 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
8228 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
8229 oversettelse.
</p
>
8231 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
8232 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
8233 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
8234 "fri bar
"».
</p
>
8236 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
8238 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
8239 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
8240 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
8241 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
8246 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
8247 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
8248 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
8249 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
8250 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
8251 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
8252 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
8253 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
8254 representanter fikk en norsk utgave av boken
8255 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
8256 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
8257 prioritere utvikling i
8258 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
8259 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
8260 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
8261 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
8262 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
8263 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
8264 i debatten.
</p
>
8266 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
8267 trykking med en av de mange
8268 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
8269 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
8270 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
8271 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
8272 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
8273 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
8275 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
8276 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
8277 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
8278 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
8279 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
8281 <p
>Jeg har satt opp
8282 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
8283 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
8284 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
8285 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
8286 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
8287 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
8288 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
8289 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
8290 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
8291 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
8292 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
8293 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
8294 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
8295 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
8296 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
8297 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
8299 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
8300 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
8301 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
8302 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
8303 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
8304 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
8305 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
8306 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
8307 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
8308 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
8310 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
8311 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
8312 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
8317 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
8318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
8319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
8320 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
8321 <description><p
>I føljetongen om H
.264
8322 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
8323 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
8324 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
8325 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
8326 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
8328 <p
><blockquote
>
8329 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
8330 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
8331 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8332 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
8333 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
8335 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
8337 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
8338 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
8340 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
8341 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
8342 the License is provided as a convenience and for informational
8343 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
8344 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
8346 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
8347 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
8348 is very easy to search.
</p
>
8350 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
8351 assistance, please let me know.
</p
>
8353 <p
>Kind regards,
</p
>
8355 <p
>Sidney A. Wolf
8356 <br
>Manager, Global Licensing
8357 <br
>MPEG LA
</p
>
8358 </blockquote
></p
>
8360 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
8361 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
8362 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
8363 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
8364 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
8366 <p
><blockquote
>
8367 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
8368 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8369 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
8370 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
8371 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
8373 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
8375 <p
>[Sidney Wolf]
8376 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
8377 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
8378 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
8379 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
8380 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
8382 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
8383 Internet address of the licensing document was to ensure I could
8384 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
8385 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
8386 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
8387 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
8388 others to read?
</p
>
8390 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
8391 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
8392 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
8394 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
8395 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
8396 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
8397 Norwegian ones on that list.
</p
>
8399 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
8400 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
8402 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
8405 <br
>Happy hacking
8406 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8407 </blockquote
></p
>
8409 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
8410 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
8411 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
8413 <p
><blockquote
>
8414 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
8415 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
8416 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8417 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
8418 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
8420 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
8422 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
8424 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
8425 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
8426 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
8427 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
8428 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
8429 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
8430 their further reference.
</p
>
8432 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
8433 standing on our website according to each program. Due to the large
8434 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
8435 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
8436 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
8438 <p
>Kind regards,
</p
>
8440 <p
>Sidney A. Wolf
8441 <br
>Manager, Global Licensing
8442 <br
>MPEG LA
</p
>
8443 </blockquote
></p
>
8445 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
8446 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
8447 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
8448 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
8449 og lokalisere en kopi fra
2007 av
8450 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
8451 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
8452 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
8453 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
8455 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
8458 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
8459 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
8460 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
8461 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
8462 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
8467 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
8468 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
8469 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
8470 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
8471 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
8472 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
8473 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
8474 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
8475 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
8476 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
8477 Postjournal
</a
>.
8478 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
8479 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
8480 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
8482 <table border=
"1">
8483 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
8484 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
8485 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
8486 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
8487 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
8488 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
8489 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
8490 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
8491 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
8492 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
8493 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
8496 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
8497 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
8498 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
8499 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
8500 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
8502 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
8504 <p
><blockquote
>
8505 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
8506 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
8508 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
8509 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
8510 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
8511 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
8515 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
8516 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
8518 <p
>Hei
</p
>
8520 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
8521 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
8522 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
8523 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
8524 </blockquote
></p
>
8526 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
8527 <p
><blockquote
>
8528 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
8529 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
8531 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
8532 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
8533 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
8534 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
8535 leveringfrekvens?
</p
>
8538 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
8539 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
8541 <p
>Hei!
</p
>
8543 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
8544 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
8545 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
8546 leveringsfrekvens.
</p
>
8547 </blockquote
></p
>
8549 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
8550 <p
><blockquote
>
8551 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
8552 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
8554 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
8555 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
8556 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
8557 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
8558 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
8562 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
8563 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
8565 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
8566 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
8567 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
8568 gikk tapt.
</p
>
8570 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
8573 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
8574 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
8576 <p
>Hei!
</p
>
8578 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
8579 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
8580 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
8581 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
8582 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
8583 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
8584 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
8585 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
8586 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
8587 plass de manglende journalene.
</p
>
8589 </blockquote
></p
>
8592 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
8593 <p
><blockquote
>
8594 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
8595 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
8597 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
8598 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
8599 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
8600 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
8601 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
8605 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
8606 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
8608 <p
>Hei,
</p
>
8610 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
8611 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
8612 </blockquote
></p
>
8614 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
8615 <p
><blockquote
>
8616 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
8617 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
8620 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
8621 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
8622 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
8623 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
8624 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
8625 leveringfrekvens?
</p
>
8629 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
8630 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
8632 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
8634 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
8636 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
8637 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
8638 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
8640 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
8641 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
8642 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
8643 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
8644 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
8646 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
8647 </blockquote
></p
>
8649 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
8650 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
8651 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
8652 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
8657 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
8658 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
8659 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
8660 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
8661 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
8662 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
8663 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
8665 <p
><blockquote
>
8666 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
8667 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
8668 <br
>To: Petter Reinholdtsen
8669 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
8670 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
8671 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
8673 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
8674 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
8675 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
8677 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
8678 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
8679 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
8680 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
8681 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
8682 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
8683 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
8684 konsesjonen.
</p
>
8686 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
8687 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
8688 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
8689 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
8691 <p
>Mvh
</p
>
8693 <p
>Arve Lindboe
</p
>
8696 <br
>Medietilsynet
</p
>
8697 </blockquote
></p
>
8699 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
8700 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
8705 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
8706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
8707 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
8708 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
8709 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
8710 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
8711 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
8712 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
8713 forteller historien:
</p
>
8717 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
8718 sjokoladepåstander
</a
></li
>
8720 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
8721 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
8723 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
8724 det helse i hver bit?
</a
></li
>
8726 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
8727 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
8729 </ul
></p
>
8731 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
8732 Streisand-effekten
</p
>
8737 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
8738 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
8739 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
8740 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
8741 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
8742 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
8743 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
8744 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
8745 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
8747 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
8749 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
8750 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
8751 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
8754 <table border=
"1">
8755 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
8756 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
8757 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
8758 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
8761 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
8762 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
8763 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
8764 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
8765 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
8766 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
8767 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
8768 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
8770 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
8771 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
8772 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
8773 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
8774 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
8775 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
8776 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
8777 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
8778 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
8779 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
8780 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
8785 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
8786 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
8787 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
8788 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
8789 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
8790 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
8791 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
8792 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
8793 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
8794 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
8796 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
8797 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
8798 som er basert på Silverlight.
</p
>
8800 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
8801 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
8802 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
8803 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
8804 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
8805 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
8806 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
8807 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
8808 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
8811 <p
><blockquote
>
8813 <p
>From: Petter Reinholdtsen
8814 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
8815 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
8816 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
8817 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
8819 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
8820 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
8821 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
8822 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
8823 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
8826 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
8828 <p
><blockquote
>
8829 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
8830 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
8831 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
8832 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
8833 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
8834 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
8835 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
8836 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
8837 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
8838 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
8839 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
8840 vil gjelde fram til midten av
2010.
8841 </blockquote
></p
>
8843 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
8844 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
8845 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
8846 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
8847 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
8850 <br
>Vennlig hilsen
8851 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8852 </blockquote
></p
>
8854 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
8855 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
8857 <p
><blockquote
>
8858 <p
>From: post (at) rikstv.no
8859 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
8860 <br
>To: Petter Reinholdtsen
8861 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
8863 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
8865 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
8866 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
8867 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
8868 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
8870 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
8871 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
8872 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
8873 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
8875 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
8876 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
8878 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
8880 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
8882 <p
>Med vennlig hilsen
8883 <br
>Thomas Eikeland
8885 <br
>Kundeservice
8886 <br
>Telefonnummer:
09595
8887 <br
>www.rikstv.no
</p
>
8888 </blockquote
></p
>
8890 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
8891 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
8893 <p
><blockquote
>
8894 <p
>From: Petter Reinholdtsen
8895 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
8896 <br
>To: post (at) rikstv.no
8897 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
8899 <p
>[Thomas Eikeland]
8900 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
8902 <p
>Takk for svaret.
</p
>
8904 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
8905 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
8906 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
8907 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
8908 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
8910 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
8911 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
8915 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
8916 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
8917 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
8921 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
8922 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
8923 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
8924 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
8926 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
8927 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
8929 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
8930 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
8931 etter
2010.
</p
>
8934 <br
>Vennlig hilsen
8935 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8936 </blockquote
></p
>
8938 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
8940 <p
><blockquote
>
8941 <p
>From: Arthur Garnes
8942 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
8943 <br
>To: Petter Reinholdtsen
8944 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
8946 <p
>Hei,
</p
>
8948 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
8949 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
8951 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
8952 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
8953 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
8954 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
8955 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
8956 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
8957 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
8958 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
8959 kostnadene.
</p
>
8961 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
8964 <p
>Med vennlig hilsen
8965 <br
>Arthur Garnes
8966 <br
>Product Manager
</p
>
8968 <p
>Mobil: +
47 98234224
8969 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
8971 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
8972 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
8974 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
8976 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
8977 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
8978 it contains is confidential and intended only for the right
8979 addressee.
</p
>
8980 </blockquote
></p
>
8982 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
8988 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
8989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
8990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
8991 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
8992 <description><p
>Tidligere leder av
8993 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
8994 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
8996 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
8997 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
8998 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
8999 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
9000 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
9001 noen måneder etter at
9002 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
9003 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
9005 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9007 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
9008 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
9009 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
9010 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
9011 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
9012 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
9014 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9016 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
9017 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
9018 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
9019 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
9020 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
9021 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
9022 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
9023 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
9024 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
9025 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
9026 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
9027 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
9028 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
9029 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
9030 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
9033 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9035 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
9036 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
9037 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
9038 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
9039 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
9040 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
9041 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
9042 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
9043 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
9044 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
9046 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9048 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
9049 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
9050 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
9051 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
9053 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9055 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
9056 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
9057 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
9058 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
9059 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
9060 flere år finansiert et prosjekt som heter
9061 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
9062 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
9063 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
9065 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9066 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9068 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
9069 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
9070 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
9071 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
9072 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
9073 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
9074 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
9075 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
9080 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
9081 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
9082 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
9083 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
9084 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
9085 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
9086 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
9087 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
9088 for hele teksten.
</p
>
9090 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
9092 <p
><blockquote
>
9093 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
9095 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
9096 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
9097 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
9098 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
9099 hele offentlig sektor i
9100 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
9101 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
9102 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
9103 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
9104 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
9105 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
9107 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
9108 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
9109 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
9110 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
9111 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
9112 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
9113 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
9114 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
9115 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
9116 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
9117 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
9118 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
9119 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
9122 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
9123 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
9125 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
9126 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
9127 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
9128 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
9129 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
9130 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
9131 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
9132 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
9133 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
9134 </blockquote
></p
>
9136 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
9137 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
9138 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
9139 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
9141 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
9142 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
9143 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
9144 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
9150 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
9151 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
9152 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
9153 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
9154 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
9155 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
9157 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
9158 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
9159 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
9161 <p
><blockquote
>
9163 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
9164 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
9165 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
9166 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
9167 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
9169 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
9170 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
9171 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
9172 vår avtale med Smartcom.
</p
>
9174 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
9176 <p
>Mette Haga Nielsen
9177 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
9179 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
9181 <p
>Informasjonsforvaltning
9183 <p
>Mobil
93 09 83 51
9184 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
9185 </blockquote
></p
>
9187 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
9188 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
9189 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
9190 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
9191 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
9193 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
9194 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
9195 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
9196 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
9197 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
9202 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
9203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
9204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
9205 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9206 <description><p
>Etter at NRK
9207 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
9208 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
9209 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
9210 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
9211 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
9212 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
9213 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
9214 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
9215 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
9216 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
9217 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
9218 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
9219 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
9220 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
9221 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
9222 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
9223 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
9224 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
9225 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
9227 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
9228 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
9231 <p
><blockquote
>
9232 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
9233 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9234 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
9235 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9237 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
9240 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
9241 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
9242 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
9243 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
9245 <p
>The postal address is
</p
>
9247 <p
><blockquote
>
9249 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
9252 </blockquote
></p
>
9254 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
9256 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
9257 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
9260 <br
>Happy hacking
9261 <br
>Petter Reinholdtsen
9262 </blockquote
></p
>
9264 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
9266 <p
><blockquote
>
9267 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
9268 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
9269 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
9270 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
9271 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9273 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9275 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
9276 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
9278 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
9279 technology in your message below, as this technology is commonly used
9280 in the transmission of video content. In that case, please allow me
9281 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
9284 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
9285 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
9286 party offering such end products and video to End Users concludes the
9287 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
9288 associated with the end products/video they offer.
</p
>
9290 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
9291 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
9292 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
9293 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
9294 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
9295 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
9296 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
9298 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
9299 License for your review. You should receive the License document
9300 within the next few days.
</p
>
9302 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
9303 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
9304 portion of our website. For example, you may find our list of
9305 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
9307 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
9309 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
9310 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
9311 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
9314 <p
>Best regards,
</p
>
9316 <p
>Ryan
</p
>
9318 <p
>Ryan M. Rodriguez
9319 <br
>Licensing Associate
9321 <br
>5425 Wisconsin Avenue
9323 <br
>Chevy Chase, MD
20815
9325 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
9326 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
9327 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
9329 </blockquote
></p
>
9331 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
9332 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
9333 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
9335 <p
><blockquote
>
9337 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
9338 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9339 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9340 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
9341 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9343 <p
>[Ryan Rodriguez]
9344 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9346 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
9348 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
9349 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
9350 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
9352 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
9353 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
9354 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
9355 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
9356 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
9358 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
9359 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
9360 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
9361 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
9362 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
9364 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
9367 <br
>Happy hacking
9368 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9369 </blockquote
></p
>
9371 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
9372 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
9373 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
9374 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
9375 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
9376 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
9377 min epost tidsnok.
</p
>
9379 <p
><blockquote
>
9381 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
9382 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9383 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9384 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9386 <p
>Thank you for your message.
</p
>
9388 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
9389 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
9390 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
9391 mpegla.com)
</p
>
9393 <p
>Best regards,
</p
>
9395 <p
>Ryan
</p
>
9397 <p
>Ryan M. Rodriguez
9398 <br
>Licensing Associate
9399 <br
>MPEG LA
</p
>
9401 </blockquote
></p
>
9403 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
9404 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
9405 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
9410 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
9411 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
9412 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
9413 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9414 <description><p
>Den norske
9415 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
9416 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
9417 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
9418 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
9419 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
9420 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
9421 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
9422 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
9423 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
9424 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
9425 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
9426 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
9427 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
9428 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
9429 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
9430 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
9431 forespørsel.
</p
>
9433 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
9434 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
9435 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
9436 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
9437 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
9438 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
9439 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
9440 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
9441 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
9442 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
9443 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
9444 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
9445 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
9446 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
9447 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
9448 stor grad ikke skjer.
</p
>
9450 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
9451 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
9452 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
9453 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
9454 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
9455 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
9456 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
9457 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
9458 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
9459 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
9460 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
9461 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
9462 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
9463 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
9464 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
9465 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
9466 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
9467 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
9468 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
9470 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
9471 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
9472 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
9473 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
9474 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
9475 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
9476 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
9477 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
9479 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
9480 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
9481 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
9482 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
9483 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
9484 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
9485 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
9486 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
9487 trengs det programører. :)
</p
>
9489 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
9490 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
9491 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
9492 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
9493 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
9498 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
9499 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
9500 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
9501 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
9502 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
9503 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
9504 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
9505 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
9506 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
9508 <p
><blockquote
>
9510 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
9511 avtaler
</strong
></p
>
9513 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
9514 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
9515 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
9518 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
9519 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
9520 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
9521 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
9522 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
9523 står følgende:
</p
>
9525 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
9526 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
9527 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
9528 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
9529 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
9530 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
9531 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
9533 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
9534 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
9536 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
9537 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
9538 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
9539 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
9541 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
9543 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
9544 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
9545 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
9546 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
9547 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
9548 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
9549 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
9550 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
9551 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
9552 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
9554 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
9555 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
9556 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
9557 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
9558 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
9559 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
9560 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
9561 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
9562 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
9564 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
9565 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
9566 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
9567 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
9569 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
9570 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
9571 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
9572 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
9573 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
9575 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
9576 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
9577 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
9578 for inneværende og forrige måned ligger ute på
9579 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
9580 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
9583 <br
>Dokumentarkivet i NRK
9584 <br
>v/ Elin Brandsrud
9585 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
9586 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
9587 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
9589 </blockquote
></p
>
9592 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
9593 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
9594 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
9595 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
9596 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
9597 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
9598 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
9599 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
9601 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
9602 sendte meg til postjournalen for
9603 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
9605 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
9606 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
9607 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
9608 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
9609 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
9610 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
9611 Sourcing Service, også omtalt på
9612 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
9613 Tenders
</a
> og
9614 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
9615 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
9616 forespørsel.
</p
>
9618 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
9620 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
9621 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
9623 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
9624 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
9625 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
9626 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
9627 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
9632 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
9633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
9634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
9635 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
9636 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
9637 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
9638 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
9639 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
9641 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
9643 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
9644 Utenriks
</a
> (
11. juni),
9645 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
9646 Reise
</a
> (
22. juni),
9647 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
9649 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
9650 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
9651 en kopi av den Østeriske
9652 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
9653 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
9654 Hong Kong (i følge VG). Til og med
9655 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
9656 har hatt en sak i dag i tillegg til en
9657 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
9658 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
9660 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
9661 Norges del er hus i en by beskyttet i
9662 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
9663 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
9664 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
9665 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
9666 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
9667 åndsverkloven.
</p
>
9669 <p
>Hallstatt står på
9670 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
9671 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
9672 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
9673 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
9674 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
9680 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
9681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
9682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
9683 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
9684 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
9685 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
9686 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
9687 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
9688 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
9689 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
9690 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
9691 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
9692 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
9693 nødvendig, så har store aktører som
9694 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
9695 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
9696 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
9697 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
9698 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
9699 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
9700 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
9701 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
9702 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
9704 <p
><blockquote
>
9706 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
9707 <br
>From: Petter Reinholdtsen
9708 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
9709 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
9711 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
9712 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
9713 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
9714 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
9716 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
9717 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
9718 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
9719 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
9720 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
9721 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
9722 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
9724 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
9725 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
9726 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
9728 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
9729 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
9732 <p
><blockquote
>
9734 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
9735 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
9736 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
9737 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
9738 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
9739 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
9740 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
9741 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
9742 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
9743 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
9744 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
9746 </blockquote
></p
>
9748 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
9749 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
9751 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
9752 følgende klausul i følge
&lt;URL:
9753 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
9756 <p
><blockquote
>
9758 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
9759 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
9760 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
9761 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
9762 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
9763 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
9764 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
9765 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
9766 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
9767 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
9768 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
9769 </blockquote
></p
>
9771 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
9772 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
9773 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
9774 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
9776 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
9777 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
9778 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
9779 </blockquote
></p
>
9781 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
9787 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
9788 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
9789 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
9790 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9791 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
9792 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
9793 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
9794 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
9795 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
9796 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
9797 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
9798 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
9799 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
9800 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
9801 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
9802 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
9803 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
9804 artikkel om at selgerne av
9805 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
9806 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
9807 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
9808 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
9810 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
9811 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
9812 referanser om temaet, fant jeg et
9813 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
9814 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
9815 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
9816 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
9817 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
9818 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
9819 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
9820 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
9821 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
9822 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
9823 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
9824 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
9825 Norge ekskluderes.
</p
>
9827 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
9828 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
9829 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
9830 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
9831 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
9836 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
9837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
9838 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
9839 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
9840 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
9841 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
9842 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
9843 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
9844 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
9846 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
9847 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
9848 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
9849 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
9850 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
9851 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
9852 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
9853 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
9855 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
9856 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
9857 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
9858 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
9860 <p
><blockquote
>
9862 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
9864 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
9865 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
9866 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
9867 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
9868 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
9870 </blockquote
></p
>
9872 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
9873 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
9874 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
9875 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
9876 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
9877 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
9878 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
9883 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
9884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
9885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
9886 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
9887 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
9888 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
9889 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
9890 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
9891 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
9892 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
9895 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
9896 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
9897 opp
</a
> ved hjelp av
9898 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
9899 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
9900 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
9902 <p
><table border=
"1">
9903 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
9904 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
9905 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
9906 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
9907 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
9908 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
9909 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
9910 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
9911 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
9912 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
9913 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
9914 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
9915 </table
></p
>
9917 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
9918 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
9919 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
9920 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
9921 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
9922 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
9924 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
9925 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
9927 <p
><table border=
"1">
9929 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
9930 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
9931 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
9932 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
9933 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
9934 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
9935 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
9936 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
9937 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
9938 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
9939 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
9940 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
9941 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
9942 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
9943 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
9945 </table
></p
>
9947 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
9948 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
9949 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
9950 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
9952 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
9953 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
9954 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
9955 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
9960 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
9961 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
9962 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
9963 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
9964 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
9965 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
9966 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
9967 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
9968 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
9969 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
9971 <p
><blockquote
>
9973 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
9974 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
9976 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
9977 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
9978 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
9979 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
9980 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
9981 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
9982 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
9983 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
9984 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
9985 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
9986 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
9987 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
9988 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
9989 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
9990 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
9991 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
9992 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
9993 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
9994 forvaltningslovens krav.
</p
>
9996 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
9997 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
9998 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
9999 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
10000 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
10002 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
10004 </blockquote
></p
>
10006 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
10007 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
10012 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
10013 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
10014 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
10015 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10016 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
10017 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
10018 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
10019 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
10020 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
10021 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
10022 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
10024 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
10025 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
10026 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
10027 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
10028 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
10029 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
10030 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
10033 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
10034 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
10035 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
10036 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
10037 informasjon på som åpne data. Jeg har
10038 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
10039 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
10041 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
10042 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
10043 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
10044 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
10045 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
10046 med får en kopi.
</p
>
10051 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
10052 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
10053 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
10054 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10055 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
10056 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
10057 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
10058 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
10059 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
10060 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
10065 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
10067 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
10068 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
10069 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
10070 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
10071 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
10072 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
10073 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
10074 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
10075 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
10076 området
10-
35, og jeg har startet på
10077 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
10078 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
10080 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
10082 <dd
>I fjor lanserte
10083 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
10084 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
10085 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
10086 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
10087 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
10088 kan hentes ut ved hjelp av et
10089 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
10090 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
10091 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
10092 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
10096 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
10098 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
10099 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
10100 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
10101 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
10102 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
10103 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
10105 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
10107 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
10108 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
10109 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
10110 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
10115 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
10116 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
10117 inn driftstoffpriser hver måned og
10118 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
10119 PDF-format
</a
>.
</p
>
10121 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
10122 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
10123 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
10124 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
10125 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
10126 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
10127 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
10128 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
10129 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
10130 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
10131 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
10132 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
10137 <th
>Tjeneste
</th
>
10138 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
10139 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
10140 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
10141 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
10142 <th
>Publisert alle priser
</th
>
10143 <th
>Publisert database
</th
>
10144 <th
>Lands-dekkende
</th
>
10148 <td
>Dinside
</td
>
10149 <td
>(ja)
</td
>
10150 <td
>nei
</td
>
10151 <td
>nei
</td
>
10152 <td
>nei
</td
>
10153 <td
>ja
</td
>
10154 <td
>(ja)
</td
>
10155 <td
>ja
</td
>
10159 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
10160 <td
>nei
</td
>
10161 <td
>ja
</td
>
10162 <td
>(ja)
</td
>
10163 <td
>(ja)
</td
>
10164 <td
>nei
</td
>
10165 <td
>nei
</td
>
10166 <td
>ja
</td
>
10170 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
10171 <td
>ja
</td
>
10172 <td
>ja
</td
>
10173 <td
>nei
</td
>
10174 <td
>nei
</td
>
10175 <td
>nei
</td
>
10176 <td
>nei
</td
>
10177 <td
>ja
</td
>
10181 <td
>bensinpris.net
</td
>
10182 <td
>ja
</td
>
10183 <td
>nei
</td
>
10184 <td
>nei
</td
>
10185 <td
>nei
</td
>
10186 <td
>nei
</td
>
10187 <td
>nei
</td
>
10188 <td
>nei
</td
>
10193 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
10194 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
10195 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
10196 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
10197 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
10198 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
10199 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
10201 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
10202 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
10203 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
10204 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
10209 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
10210 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
10211 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
10212 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
10213 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
10214 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
10215 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
10216 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
10217 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
10218 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
10219 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
10220 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
10221 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
10222 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
10223 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
10224 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
10225 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
10226 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
10228 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
10229 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
10230 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
10231 bensinprisene i Norge
10232 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
10233 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
10234 bensinstasjoner.
</p
>
10236 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
10237 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
10238 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
10239 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
10240 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
10241 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
10242 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
10243 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
10244 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
10249 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
10250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
10251 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
10252 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
10253 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
10254 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
10255 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
10256 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
10257 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
10258 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
10259 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
10260 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
10261 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
10262 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
10263 API-dokumentasjon.
</p
>
10265 <p
>Utrolig nok er det i følge
10266 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
10267 Næringsliv
</a
> og
10268 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
10269 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
10270 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
10271 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
10272 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
10273 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
10274 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
10275 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
10276 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
10278 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
10279 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
10280 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
10281 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
10282 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
10283 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
10284 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
10286 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
10288 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
10290 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
10291 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
10292 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
10293 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
10294 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
10295 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
10296 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
10297 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
10298 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
10300 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
10302 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
10304 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
10305 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
10306 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
10307 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
10308 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
10309 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
10311 <p
><pre
>
10312 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
10313 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
10314 &lt;STASJON
&gt;
10315 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
10316 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
10317 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
10318 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
10319 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
10320 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
10321 &lt;/STASJON
&gt;
10322 &lt;STASJON
&gt;
10323 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
10324 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
10325 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
10326 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
10327 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
10328 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
10329 &lt;/STASJON
&gt;
10331 &lt;STASJON
&gt;
10332 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
10333 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
10334 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
10335 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
10336 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
10337 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
10338 &lt;/STASJON
&gt;
10339 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
10340 </pre
></p
>
10342 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
10344 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
10346 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
10347 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
10348 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
10349 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
10350 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
10351 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
10352 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
10353 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
10355 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
10357 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
10359 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
10360 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
10361 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
10362 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
10363 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
10364 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
10366 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
10367 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
10368 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
10370 <p
><table
>
10371 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
10372 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
10373 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
10374 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
10375 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
10376 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
10377 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
10378 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
10379 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
10380 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
10381 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
10382 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
10383 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
10384 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
10385 </table
></p
>
10387 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
10388 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
10391 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
10393 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
10395 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
10396 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
10397 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
10398 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
10400 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
10402 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
10404 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
10405 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
10406 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
10407 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
10408 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
10413 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
10414 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
10415 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
10416 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
10417 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
10418 standardkatalog v3.1 blitt
10419 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
10420 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
10421 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
10422 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
10424 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
10425 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
10426 med sin blinde kone blant annet
10427 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
10428 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
10430 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
10431 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
10432 grunnlag:
</p
>
10434 <p
><blockquote
>
10435 <p
>Bruk av fri programvare
10437 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
10438 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
10439 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
10440 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
10441 universelt utformet.
"</p
>
10443 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
10444 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
10445 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
10446 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
10447 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
10448 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
10450 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
10451 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
10452 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
10453 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
10454 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
10455 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
10456 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
10457 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
10458 programvareleverandør/produsent.
</p
>
10460 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
10461 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
10462 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
10464 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
10465 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
10466 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
10467 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
10468 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
10469 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
10470 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
10472 </blockquote
></p
>
10474 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
10475 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
10476 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
10477 fungerer fint også for blinde.
</p
>
10479 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
10480 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
10481 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
10482 utmerket for blinde.
</p
>
10487 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
10488 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
10489 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
10490 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
10491 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
10492 musiker og mannen bak
10493 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
10494 i Rosegarden
</a
>
10495 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
10496 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
10497 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
10498 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
10499 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
10500 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
10502 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10504 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
10505 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
10506 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
10507 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
10508 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
10509 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
10510 musikkundervisning.
</p
>
10512 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
10513 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
10515 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
10516 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
10517 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
10518 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
10519 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
10520 dette operativsystemet.
</p
>
10522 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10524 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
10525 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
10526 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
10527 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
10529 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10531 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
10532 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
10533 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
10534 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
10535 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
10537 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10539 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
10540 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
10541 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
10543 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
10544 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
10545 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
10546 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
10547 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
10548 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
10549 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
10550 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
10551 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
10552 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
10553 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
10554 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
10556 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
10557 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
10559 <p
>Eksempel:
</p
>
10561 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
10562 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
10563 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
10564 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
10565 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
10566 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
10568 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
10569 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
10570 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
10572 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
10573 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
10574 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
10576 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
10577 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
10578 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
10579 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
10580 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
10581 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
10582 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
10583 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
10585 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10587 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
10588 k3b, openttd og libreoffice.
10590 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10591 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10593 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
10594 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
10595 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
10601 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
10602 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
10603 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
10604 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
10605 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
10606 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
10607 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
10608 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
10609 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
10610 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
10611 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
10612 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
10614 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
10615 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
10616 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
10617 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
10618 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
10620 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
10621 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
10622 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
10623 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
10624 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
10625 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
10626 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
10627 har i dag fokus på Linux.
</p
>
10632 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
10633 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
10634 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
10635 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
10636 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
10637 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
10638 jeg hadde noen kommentarer til
10639 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
10640 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
10641 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
10643 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
10644 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
10646 <p
><blockquote
>
10647 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
10649 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
10650 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
10651 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
10652 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
10653 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
10655 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
10656 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
10657 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
10658 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
10659 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
10660 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
10661 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
10663 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
10664 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
10665 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
10666 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
10667 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
10668 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
10669 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
10670 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
10671 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
10672 </blockquote
></p
>
10677 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
10678 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
10679 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
10680 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
10681 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
10682 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
10683 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
10684 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
10685 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
10686 høringen. Anbefaler alle å lese våre
10687 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
10688 sider med innspill
</a
>.
</p
>
10693 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
10694 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
10695 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
10696 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
10697 <description><p
>I
10698 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
10699 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
10700 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
10701 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
10702 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
10703 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
10705 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
10706 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
10707 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
10708 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
10709 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
10710 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
10711 git
</a
>.
</p
>
10714 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
10715 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
10716 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
10717 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
10718 til å ta en sniktitt.
</p
>
10723 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
10724 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
10725 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
10726 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
10727 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
10728 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
10729 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
10730 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
10731 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
10733 <p
><blockquote
>
10735 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
10736 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
10737 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
10738 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
10739 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
10740 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
10741 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
10743 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
10744 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
10745 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
10746 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
10747 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
10751 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
10752 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
10755 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
10756 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
10757 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
10758 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
10759 dialog med informantene.
</p
>
10761 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
10762 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
10763 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
10764 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
10765 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
10766 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
10767 OpenOffice.org.
</p
>
10769 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
10770 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
10771 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
10772 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
10773 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
10774 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
10775 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
10776 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
10777 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
10778 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
10779 formater.
</p
>
10781 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
10782 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
10783 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
10784 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
10785 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
10786 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
10787 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
10788 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
10789 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
10790 </blockquote
></p
>
10792 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
10793 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
10794 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
10795 til DUO...
</p
>
10801 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
10802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
10803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
10804 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
10805 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
10806 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
10807 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
10808 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
10809 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
10814 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
10815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
10816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
10817 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10818 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
10819 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
10820 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
10821 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
10822 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
10823 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
10824 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
10825 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
10826 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
10827 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
10828 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
10829 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
10831 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
10832 FiksGataMi.
</p
>
10837 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
10838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
10839 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
10840 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10841 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
10842 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
10843 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
10845 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
10846 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
10848 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
10850 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
10851 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
10852 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
10853 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
10854 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
10856 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
10857 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
10858 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
10859 Nord-Odal:
</p
>
10861 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
10862 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
10863 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
10864 pengene.
"</blockquote
></p
>
10866 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
10867 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
10868 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
10869 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
10870 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
10871 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
10872 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
10873 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
10875 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
10877 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
10878 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
10879 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
10880 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
10881 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
10882 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
10883 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
10884 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
10886 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
10887 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
10888 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
10889 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
10890 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
10891 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
10892 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
10893 Norge og verden.
</p
>
10895 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
10897 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
10898 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
10900 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
10902 <p
>Knut Yrvin
</p
>
10904 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
10906 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
10907 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
10909 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
10911 <p
><ul
>
10913 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
10914 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
10915 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
10916 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
10917 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
10918 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
10919 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
10921 </ul
></p
>
10926 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
10927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
10928 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
10929 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
10930 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
10931 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
10932 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
10933 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
10935 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10937 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
10938 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
10939 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
10940 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
10942 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
10943 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
10944 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
10945 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
10946 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
10947 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
10948 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
10949 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
10951 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
10952 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10954 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
10955 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
10956 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
10957 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
10958 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
10959 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
10960 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
10961 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
10962 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
10963 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
10964 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
10965 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
10966 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
10967 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
10968 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
10969 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
10970 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
10971 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
10972 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
10973 logistikkproblemer.
</p
>
10975 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10977 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
10978 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
10979 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
10980 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
10981 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
10982 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
10983 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
10984 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
10985 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
10986 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
10987 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
10988 samarbeid med andre.
10990 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
10991 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
10992 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
10994 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10996 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
10997 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
10998 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
10999 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
11000 dette for enhver pris.
</p
>
11002 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
11003 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
11004 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
11005 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
11006 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
11007 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
11008 sliter med uansett OS.
</p
>
11010 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
11011 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
11012 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
11013 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
11015 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
11016 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
11017 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
11018 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
11019 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
11020 mer som krydder å regne.
</p
>
11022 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
11023 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
11024 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
11025 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
11026 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
11027 en jungel å bevege seg i.
</p
>
11029 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
11030 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
11031 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
11032 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
11033 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
11034 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
11035 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
11036 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
11037 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
11038 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
11040 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11042 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
11043 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
11044 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
11045 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
11046 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
11047 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
11048 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
11049 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
11050 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
11051 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
11052 Bill G sine produkter.
11054 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11055 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11057 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
11058 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
11059 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
11060 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
11061 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
11062 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
11063 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
11064 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
11065 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
11070 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
11071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
11072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
11073 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
11074 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
11075 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
11076 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
11078 <p
><blockquote
>
11079 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
11081 </blockquote
></p
>
11083 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
11084 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
11085 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
11086 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
11087 men raskere hester.
</p
>
11090 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
11091 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
11092 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
11093 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
11094 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
11095 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
11096 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
11098 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
11099 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
11100 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
11105 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
11106 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
11107 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
11108 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
11109 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
11110 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
11112 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
11113 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
11114 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
11115 for diskusjonen har vært undersøkelsen
11116 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
11117 2011</a
>, som bruker informasjon fra
11118 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
11119 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
11120 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
11121 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
11122 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
11123 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
11124 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
11126 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
11127 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
11128 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
11129 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
11130 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
11132 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
11133 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
11134 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
11135 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
11136 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
11137 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
11138 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
11139 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
11141 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
11142 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
11143 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
11145 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
11146 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
11147 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
11148 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
11150 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
11151 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
11156 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
11157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
11158 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
11159 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
11160 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
11161 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
11162 er tilgjengelige allerede og
11163 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
11164 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
11165 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
11166 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
11167 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
11168 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
11174 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
11175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
11176 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
11177 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
11178 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
11179 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
11180 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
11181 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
11182 styremedlem i foreningen
11183 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11184 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
11185 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
11186 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
11187 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
11188 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
11189 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
11190 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
11191 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
11194 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11196 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
11197 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
11198 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
11199 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
11200 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
11201 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
11204 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11206 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
11207 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
11208 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
11209 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
11210 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
11211 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
11212 admin-siden).
</p
>
11214 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11216 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
11217 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
11218 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
11219 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
11220 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
11221 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
11223 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11225 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
11226 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
11227 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
11228 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
11229 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
11230 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
11231 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
11233 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11235 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
11236 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
11237 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
11238 alle programarkivene som finnes.
</p
>
11240 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11241 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11243 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
11244 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
11245 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
11246 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
11247 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
11248 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
11249 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
11250 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
11251 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
11252 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
11253 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
11254 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
11255 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
11256 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
11257 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
11258 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
11259 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
11260 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
11265 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
11266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
11267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
11268 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
11269 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
11270 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
11271 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
11272 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
11273 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
11274 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
11275 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
11276 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
11277 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
11279 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
11280 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
11282 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
11283 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
11285 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
11286 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
11287 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
11288 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
11289 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
11294 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
11295 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
11296 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
11297 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
11298 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
11299 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
11300 overraske over at den så ut til å kjøre
11301 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
11302 Professional
</a
>.
</p
>
11304 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
11306 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
11307 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
11308 I følge Wikipedia og
11309 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
11310 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
11311 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
11312 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
11314 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
11315 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
11316 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
11321 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
11322 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
11323 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
11324 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
11325 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11326 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
11327 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
11328 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
11329 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
11331 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11333 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
11334 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
11335 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
11337 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11339 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
11340 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
11341 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
11342 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
11344 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
11345 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11347 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
11348 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
11350 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11352 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
11353 løsninger.
</p
>
11355 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11356 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11358 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
11359 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
11360 under dette.
</p
>
11365 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
11366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
11367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
11368 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
11369 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11370 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
11371 høre fra nyvalgt leder i foreningen
11372 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11373 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
11375 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11377 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
11378 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
11379 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
11380 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
11381 på like vilkår. Nå er det
11382 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
11383 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
11384 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
11386 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11388 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
11389 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
11390 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
11391 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
11392 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
11393 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
11394 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
11395 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
11396 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
11398 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
11399 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
11400 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
11401 en periode på
5-
6 år.
</p
>
11403 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
11404 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
11405 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
11406 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
11407 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
11408 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
11409 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
11410 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
11411 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
11412 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
11414 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11416 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
11417 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
11418 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
11419 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
11421 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
11422 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
11423 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
11424 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
11425 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
11426 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
11427 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
11428 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
11430 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
11431 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
11432 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
11433 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
11434 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
11435 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
11436 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
11437 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
11440 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11442 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
11443 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
11444 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
11445 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
11446 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
11447 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
11448 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
11449 Foundation.
</p
>
11451 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
11452 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
11453 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
11454 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
11455 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
11456 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
11457 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
11458 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
11460 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
11461 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
11462 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
11463 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
11464 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
11465 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
11466 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
11467 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
11469 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
11470 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
11471 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
11472 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
11473 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
11474 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
11475 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
11476 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
11477 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
11478 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
11480 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11482 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
11483 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
11484 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
11485 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
11486 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
11487 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
11489 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11490 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11492 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
11493 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
11494 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
11495 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
11496 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
11497 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
11498 støttetjenester.
</p
>
11500 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
11501 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
11502 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
11503 selges til kommuner.
</p
>
11508 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
11509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
11510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
11511 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
11512 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11513 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
11514 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
11515 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11516 Skolen
</a
>.
</p
>
11518 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11520 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
11521 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
11522 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
11524 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11526 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
11527 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
11528 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
11529 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
11530 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
11531 familien.
</p
>
11533 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11535 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
11536 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
11537 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
11538 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
11539 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
11541 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11543 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
11544 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
11545 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
11546 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
11548 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11550 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
11551 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
11552 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
11553 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
11554 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
11555 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
11556 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
11557 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
11559 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11560 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11562 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
11563 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
11564 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
11565 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
11566 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
11567 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
11568 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
11569 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
11570 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
11571 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
11576 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
11577 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
11578 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
11579 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
11580 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11581 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
11582 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
11584 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11586 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
11589 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11591 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
11592 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
11593 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
11594 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
11596 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
11597 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
11598 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
11599 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
11600 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
11601 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
11603 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11605 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
11606 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
11607 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
11608 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
11609 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
11611 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11613 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
11614 versjoner.
</p
>
11616 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
11617 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
11618 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
11619 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
11620 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
11621 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
11622 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
11624 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11626 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
11627 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
11628 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
11630 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
11631 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
11632 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
11633 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
11634 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
11637 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11638 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11640 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
11641 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
11642 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
11643 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
11644 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
11645 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
11648 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
11649 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
11650 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
11651 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
11652 vil ha det.
</p
>
11657 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
11658 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
11659 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
11660 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
11661 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
11662 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
11663 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
11665 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
11666 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
11667 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
11668 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
11669 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
11670 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
11672 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
11673 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
11674 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
11675 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
11677 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
11678 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
11679 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
11680 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
11681 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
11682 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
11683 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
11684 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
11685 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
11686 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
11687 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
11688 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
11689 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
11690 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
11691 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
11692 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
11693 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
11694 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
11695 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
11696 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
11697 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
11698 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
11703 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
11704 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
11705 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
11706 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
11707 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11708 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
11709 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
11710 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
11711 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
11712 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
11714 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11716 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
11717 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
11718 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
11719 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
11720 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
11721 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
11722 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
11723 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
11724 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
11725 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
11727 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11729 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
11730 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
11731 dette ble levert.
</p
>
11733 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11735 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
11736 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
11737 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
11738 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
11739 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
11741 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
11742 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
11743 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
11744 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
11745 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
11746 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
11747 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
11749 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
11750 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
11751 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
11752 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
11753 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
11754 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
11755 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
11757 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
11758 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
11759 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
11760 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
11761 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
11762 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
11763 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
11764 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
11765 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
11766 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
11769 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
11770 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
11771 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
11774 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
11775 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
11776 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
11777 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
11779 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11781 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
11782 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
11783 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
11784 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
11785 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
11786 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
11788 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
11789 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
11790 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
11791 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
11792 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
11793 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
11794 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
11795 på hvilket OS man bruker.
</p
>
11797 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
11798 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
11800 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11802 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
11803 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
11804 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
11805 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
11806 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
11808 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11809 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11811 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
11812 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
11813 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
11814 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
11815 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
11816 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
11817 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
11823 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
11824 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
11825 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
11826 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
11827 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
11829 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
11831 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
11832 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
11833 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
11835 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11837 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
11838 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
11839 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
11840 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
11841 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
11843 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11845 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
11846 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
11847 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
11848 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
11849 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
11851 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11853 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
11854 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
11855 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
11856 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
11857 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
11858 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
11859 og foreldre.
</p
>
11861 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11863 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
11864 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
11865 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
11866 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
11868 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11870 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
11871 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
11872 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
11873 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
11874 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
11875 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
11876 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
11877 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
11879 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
11881 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
11882 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
11883 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
11884 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
11886 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11887 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11889 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
11890 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
11892 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
11893 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
11894 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
11895 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
11896 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
11897 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
11898 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
11899 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
11900 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
11901 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
11902 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
11903 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
11904 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
11905 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
11910 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
11911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
11912 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
11913 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
11914 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
11915 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
11916 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
11917 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
11918 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
11919 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
11920 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
11921 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
11922 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
11923 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
11925 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
11926 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
11927 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
11928 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
11929 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
11932 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
11933 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
11936 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
11937 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
11938 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
11942 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
11943 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
11944 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
11946 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
11947 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
11949 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
11950 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
11952 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
11953 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
11954 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
11956 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
11957 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
11959 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
11960 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
11963 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
11964 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
11966 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
11967 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
11974 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
11975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
11976 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
11977 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
11978 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
11979 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
11980 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
11981 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
11982 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
11984 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
11985 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
11986 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
11987 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
11988 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
11989 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
11990 episodene i en serie.
</p
>
11992 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
11993 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
11994 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
11995 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
11996 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
11997 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
11998 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
11999 meningsløs.
</p
>
12004 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
12005 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
12006 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
12007 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12008 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
12009 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
12010 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
12011 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
12012 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
12013 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
12014 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
12015 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
12016 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
12017 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
12019 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
12020 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
12021 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
12022 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
12023 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
12024 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
12025 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
12026 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
12027 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
12028 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
12029 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
12030 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
12032 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
12033 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
12034 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
12036 <p
><blockquote
>
12038 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
12039 To: kontakt@min.kommune.no
12043 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
12044 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
12045 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
12046 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
12049 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
12050 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
12051 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
12053 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
12054 andre kommuner og fiksgatami.
12055 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
12056 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
12057 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
12059 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
12060 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
12062 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
12063 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
12065 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
12066 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
12067 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
12068 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
12069 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
12070 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
12071 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
12072 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
12073 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
12074 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
12075 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
12076 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
12077 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
12078 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
12079 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
12080 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
12081 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
12082 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
12083 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
12084 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
12085 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
12086 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
12087 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
12088 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
12089 25. Nissedal kommune,
12090 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
12091 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
12092 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
12093 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
12094 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
12095 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
12096 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
12097 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
12098 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
12099 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
12100 35. Ullensvang Herad,
12101 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
12102 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
12103 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
12104 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
12105 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
12106 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
12108 </blockquote
></p
>
12110 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
12111 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
12112 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
12113 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
12114 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
12115 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
12116 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
12117 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
12118 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
12119 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
12124 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
12125 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
12126 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
12127 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
12128 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
12129 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
12130 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
12131 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
12132 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
12133 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
12134 valgsystemet.
</p
>
12139 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
12140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
12141 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
12142 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
12143 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
12144 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
12145 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
12146 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
12147 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
12148 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
12149 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
12150 hemmelige valg.
</p
>
12152 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
12153 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
12156 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
12157 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
12158 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
12159 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
12160 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
12161 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
12164 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
12165 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
12166 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
12167 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
12168 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
12169 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
12170 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
12171 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
12172 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
12173 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
12174 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
12175 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
12176 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
12178 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
12179 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
12180 hindre dette.
</p
>
12182 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
12183 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
12184 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
12185 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
12187 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
12188 County, California hvordan
12189 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
12190 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
12191 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
12192 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
12193 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
12194 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
12195 programvare, og tilgjengelig fra
12196 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
12201 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
12202 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
12203 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
12204 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12205 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
12206 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12207 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12208 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12209 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
12210 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
12211 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
12212 nettsted
</a
>.
</p
>
12214 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
12215 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
12216 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
12217 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
12219 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
12221 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
12222 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
12223 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
12225 <p
><ul
>
12227 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
12228 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
12230 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
12231 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
12233 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
12234 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
12236 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
12238 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
12239 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
12241 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
12242 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
12245 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
12246 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
12248 </ul
></p
>
12250 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
12251 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
12252 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
12253 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
12254 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
12259 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
12260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
12261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
12262 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
12263 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
12264 vi ble brått eier av et hus og skal
12265 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
12266 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
12267 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
12268 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
12269 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
12270 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
12271 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
12276 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
12277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
12278 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
12279 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12280 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
12281 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
12282 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
12284 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
12285 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
12286 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
12287 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
12288 nettleser over Internet. Slike valg
12289 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
12290 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
12291 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
12292 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
12294 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
12295 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
12296 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
12297 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
12298 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
12299 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
12300 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
12301 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
12302 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
12303 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
12304 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
12305 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
12306 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
12307 kunde/husstand.
</p
>
12309 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
12310 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
12311 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
12312 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
12313 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
12314 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
12315 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
12316 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
12317 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
12318 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
12319 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
12320 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
12322 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
12323 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
12324 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
12325 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
12326 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
12327 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
12328 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
12329 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
12330 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
12331 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
12332 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
12333 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
12334 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
12335 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
12336 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
12337 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
12342 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
12343 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
12344 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
12345 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
12346 <description><p
>Via
12347 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
12348 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
12349 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
12350 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
12351 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
12352 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
12353 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
12354 en befinner seg.
</p
>
12356 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
12358 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
12359 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
12364 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
12365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
12366 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
12367 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
12368 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
12369 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
12370 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
12371 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
12372 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
12373 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
12374 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
12375 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
12376 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
12377 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
12379 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
12380 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
12381 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
12382 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
12383 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
12388 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
12389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
12390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
12391 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
12392 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
12393 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
12394 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
12395 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
12396 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
12397 registrerer at det i Danmark
12398 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
12399 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
12400 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
12401 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
12402 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
12403 innføres.
</p
>
12405 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
12406 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
12407 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
12408 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
12409 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
12410 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
12411 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
12412 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
12413 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
12414 og bør aldri glemmes.
</p
>
12419 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
12420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
12421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
12422 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
12423 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
12424 personer er en tidligere styreleder i
12425 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
12427 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
12429 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12431 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
12432 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
12433 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
12434 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
12437 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12439 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
12440 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
12441 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
12443 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12445 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
12446 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
12447 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
12448 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
12449 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
12450 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
12452 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12454 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
12455 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
12456 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
12457 utfordringer.
</p
>
12459 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
12460 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
12461 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
12462 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
12463 løsningen.
</p
>
12465 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
12466 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
12467 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
12468 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
12469 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
12470 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
12471 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
12473 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
12474 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
12475 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
12476 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
12477 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
12478 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
12479 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
12481 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
12482 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
12483 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
12484 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
12485 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
12486 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
12487 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
12488 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
12489 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
12490 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
12491 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
12492 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
12493 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
12494 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
12495 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
12496 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
12498 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12500 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
12501 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
12502 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
12503 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
12504 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
12505 Kontact, Kopete, Amarok,
12506 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
12507 rsync, backuppc m.m.
</p
>
12509 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12510 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12512 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
12514 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
12515 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
12516 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
12517 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
12518 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
12519 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
12521 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
12522 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
12523 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
12525 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
12526 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
12527 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
12528 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
12529 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
12530 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
12531 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
12532 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
12533 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
12534 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
12535 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
12536 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
12537 sidelinjen.
</p
>
12542 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
12543 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
12544 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
12545 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
12546 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
12547 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
12548 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
12549 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
12551 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
12552 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
12553 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
12554 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
12555 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
12556 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
12557 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
12558 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
12559 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
12560 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
12561 kriminelt).
</p
>
12563 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
12564 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
12565 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
12566 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
12567 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
12568 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
12569 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
12570 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
12571 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
12572 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
12577 <title>Bombing og skyting
</title>
12578 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
12579 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
12580 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
12581 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
12582 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
12583 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
12584 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
12585 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
12586 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
12587 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
12588 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
12589 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
12594 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
12595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
12596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
12597 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
12598 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
12599 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
12601 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
12602 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
12603 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
12604 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
12605 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
12607 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
12608 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
12609 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
12610 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
12611 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
12612 datasettene kan brukes.
</p
>
12614 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
12615 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
12616 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
12617 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
12618 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
12619 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
12620 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
12621 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
12622 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
12623 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
12624 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
12625 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
12627 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12628 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12629 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
12630 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12631 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
12636 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
12637 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
12638 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
12639 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
12640 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
12641 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
12642 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
12643 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
12644 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
12645 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
12646 eiendommen.
</p
>
12648 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
12649 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
12650 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
12651 å gjøre et geometrisk søk.
12653 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
12654 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
12656 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
12657 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
12659 <blockquote
><pre
>
12660 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
12661 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
12663 </pre
></blockquote
>
12665 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
12666 eiendom basert på koordinat:
</p
>
12668 <blockquote
><pre
>
12669 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
12670 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
12672 </pre
></blockquote
>
12674 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
12675 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
12676 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
12677 en HTML-side med informasjon:
</p
>
12679 <blockquote
><pre
>
12680 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
12681 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
12682 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
12684 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
12686 </pre
></blockquote
>
12688 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
12689 dokumentert og tilgjengelig på
12690 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
12691 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
12692 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
12693 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
12695 <blockquote
><pre
>
12696 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
12697 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
12700 </pre
></blockquote
>
12702 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
12703 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
12704 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
12705 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
12706 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
12707 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
12708 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
12709 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
12712 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
12713 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
12714 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
12716 <blockquote
><pre
>
12717 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
12720 </pre
></blockquote
>
12722 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
12723 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
12724 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
12725 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
12731 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
12732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
12733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
12734 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
12735 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
12736 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
12737 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
12738 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
12739 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
12740 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
12741 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
12742 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
12743 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
12744 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
12745 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
12746 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
12747 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
12750 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
12751 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
12752 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
12757 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
12758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
12759 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
12760 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
12761 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
12762 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
12763 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
12764 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
12765 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
12766 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
12767 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
12768 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
12769 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
12770 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
12771 med FiksGataMi.
</p
>
12773 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
12774 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
12775 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
12776 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
12777 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
12778 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
12779 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
12780 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
12782 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
12783 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
12785 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
12786 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
12787 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
12788 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
12789 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
12790 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
12791 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
12792 relevant informasjon er
12793 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
12794 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
12795 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
12796 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
12797 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
12800 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
12801 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
12802 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
12803 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
12804 forannevnte, eller den polske
12805 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
12807 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12808 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12809 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
12810 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12811 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
12816 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
12817 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
12818 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
12819 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
12820 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
12821 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
12822 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
12823 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
12824 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
12825 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
12827 <p
><blockquote
>
12828 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
12829 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
12830 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
12831 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
12832 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
12833 ikke ble varslet.
</p
>
12834 </blockquote
>
12836 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
12837 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
12838 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
12839 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
12840 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
12841 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
12842 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
12843 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
12844 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
12845 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
12846 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
12847 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
12848 trenger den.
</p
>
12850 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
12851 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
12852 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
12853 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
12854 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
12855 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
12856 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
12857 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
12858 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
12859 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
12861 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
12862 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
12863 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
12864 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
12865 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
12866 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
12867 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
12868 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
12873 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
12874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
12875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
12876 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
12877 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
12878 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
12879 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
12880 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
12881 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
12885 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12886 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12887 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12888 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12889 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12890 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12891 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12892 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12893 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12894 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12895 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12896 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12897 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12898 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12899 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12900 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12901 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12902 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12903 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
12907 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
12908 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
12909 tjenesten.
</p
>
12911 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
12912 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
12917 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
12918 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
12919 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
12920 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12921 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
12922 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
12924 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
12926 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12928 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
12929 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
12930 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
12931 jeg har noe å bidra med.
</p
>
12933 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12935 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
12936 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
12937 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
12938 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
12939 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
12940 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
12941 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
12942 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
12944 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12946 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
12947 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
12948 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
12949 maskinvare for god ytelse.
</p
>
12951 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12953 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
12954 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
12955 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
12956 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
12957 distribusjoner i tillegg?
</p
>
12959 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12961 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
12962 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
12963 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
12964 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
12965 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
12966 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
12967 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
12969 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12970 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12972 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
12973 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
12974 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
12975 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
12976 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
12977 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
12978 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
12979 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
12980 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
12981 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
12987 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
12988 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
12989 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
12990 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
12991 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
12992 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
12993 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
12994 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
12995 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
12996 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
12997 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
12999 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
13000 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
13001 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
13002 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
13003 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
13005 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
13007 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
13008 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
13010 <p
><blockquote
>
13012 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
13013 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
13014 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
13016 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
13017 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
13018 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
13019 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
13020 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
13023 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
13024 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
13026 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
13027 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
13028 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
13029 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
13031 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
13032 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
13033 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
13034 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
13035 noe galt.
</p
>
13037 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
13038 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
13039 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
13041 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
13042 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
13043 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
13044 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
13045 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
13046 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
13047 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
13048 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
13049 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
13051 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
13052 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
13053 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
13054 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
13055 i disse dager.
</p
>
13056 </blockquote
></p
>
13058 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
13059 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
13061 <p
><ul
>
13063 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
13064 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
13065 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
13066 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
13067 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
13068 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
13069 uten offentlige debatt.
</li
>
13071 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
13072 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
13073 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
13074 datalagringsarkiv.
</li
>
13076 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
13077 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
13078 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
13079 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
13080 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
13082 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
13083 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
13084 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
13085 datalagringsdirektivet.
</li
>
13087 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
13088 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
13089 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
13090 personvernet.
</li
>
13092 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
13093 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13094 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
13095 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
13097 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
13098 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
13099 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
13100 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
13101 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
13102 snakkes om konsekvensen.
13104 </ul
></p
>
13109 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
13110 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
13111 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
13112 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
13113 <description><p
>I
2005 fortalte
13114 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
13115 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
13116 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
13117 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
13118 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
13119 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
13120 2005 enn i dag.
</p
>
13122 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
13123 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
13124 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
13125 samfunnet.
</p
>
13127 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
13128 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
13132 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
13133 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
13134 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
13136 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
13137 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13138 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
13139 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
13140 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
13142 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
13143 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
13144 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
13146 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
13147 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
13148 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
13151 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
13152 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
13153 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
13154 situasjon.
</li
>
13156 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
13157 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
13158 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
13159 demokratiet.
</li
>
13163 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
13164 i dag. Ta en titt på
13165 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
13166 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
13171 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
13172 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
13173 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
13174 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
13175 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
13176 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
13177 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
13178 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
13179 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
13180 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
13181 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
13182 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
13183 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
13185 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
13186 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
13187 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
13188 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
13189 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
13190 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
13191 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
13193 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
13194 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
13195 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
13196 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
13197 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
13198 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
13199 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
13201 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
13202 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
13203 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
13204 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
13205 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
13206 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
13207 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
13209 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
13210 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
13211 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
13212 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
13213 offentlige rom.
</p
>
13215 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
13216 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
13217 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
13218 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
13219 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
13220 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
13225 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
13226 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
13227 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
13228 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
13229 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
13230 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
13231 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
13232 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
13233 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
13234 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
13235 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
13237 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13239 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
13240 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
13241 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
13243 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13245 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
13246 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
13247 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
13248 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
13249 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
13250 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
13251 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
13252 klientsiden.
</p
>
13254 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
13255 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
13256 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
13257 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
13258 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
13259 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
13261 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
13262 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
13264 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
13265 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
13266 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
13267 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
13268 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
13269 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
13270 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
13271 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
13272 fra ErgoGroup).
</p
>
13274 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
13275 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
13276 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
13277 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
13278 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
13279 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
13280 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
13281 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
13283 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13285 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
13286 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
13287 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
13288 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
13289 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
13290 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
13291 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
13292 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
13293 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
13295 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
13296 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
13297 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
13298 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
13301 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
13302 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
13303 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
13304 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
13305 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
13306 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
13307 interessert i en liten del av den.
</p
>
13309 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
13310 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
13311 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
13312 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
13313 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
13314 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
13316 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13318 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
13319 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
13320 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
13321 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
13322 f.eks. AskiRaski.
</p
>
13324 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
13325 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
13326 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
13328 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13330 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
13331 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
13332 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
13333 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
13334 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
13336 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
13339 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
13340 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
13341 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
13343 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13344 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13346 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
13347 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
13348 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
13349 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
13350 skvettbillig.
</p
>
13352 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
13353 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
13354 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
13355 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
13356 Microsoft-løsning.
</p
>
13358 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
13359 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
13360 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
13361 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
13362 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
13364 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
13365 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
13366 å gjøre det ;-)
</p
>
13371 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
13372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
13373 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
13374 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
13375 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
13376 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
13377 Jeg la inn to kommentarer på
13378 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
13379 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
13383 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
13384 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
13385 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
13386 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
13387 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
13389 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
13390 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
13391 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
13392 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
13393 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
13394 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
13395 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
13396 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
13397 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
13398 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
13399 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
13401 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
13402 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
13403 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
13404 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
13405 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
13406 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
13407 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
13408 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
13409 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
13410 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
13411 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
13412 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
13413 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
13415 </blockquote
>
13417 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
13418 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
13419 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
13420 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
13421 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
13422 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
13427 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
13428 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
13429 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
13430 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
13431 <description><p
>Etter mandagens lansering av
13432 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
13433 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
13434 saker er allerede løst, og responstiden til
13435 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
13436 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
13437 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
13439 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
13440 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
13441 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
13442 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
13443 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
13444 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
13445 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
13446 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
13447 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
13448 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
13450 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
13451 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
13452 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
13454 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
13457 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
13458 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
13459 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
13460 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
13461 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
13462 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
13463 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
13464 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
13465 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
13466 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
13471 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
13472 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
13473 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
13474 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
13475 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
13476 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
13477 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
13478 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
13479 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
13480 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
13481 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
13482 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
13483 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
13484 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
13485 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
13487 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
13488 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
13489 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
13490 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
13491 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
13492 via FiksGatami så langt.
</p
>
13495 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
13496 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
13497 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
13498 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
13499 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
13500 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
13501 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
13502 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
13503 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
13504 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
13505 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
13506 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
13507 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
13508 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
13509 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
13510 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
13511 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
13512 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
13513 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
13514 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
13515 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
13516 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
13517 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
13520 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
13521 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
13522 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
13523 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
13525 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
13526 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
13527 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
13528 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
13530 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
13531 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
13532 ses kanskje der?
</p
>
13537 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
13538 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
13539 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
13540 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
13541 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
13542 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13543 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
13544 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
13546 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13548 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
13549 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
13550 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
13551 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
13553 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
13554 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
13555 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
13556 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
13558 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
13559 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
13561 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13563 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
13564 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
13565 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
13566 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
13569 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13571 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
13572 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
13573 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
13574 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
13575 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
13576 Skolelinux.
</p
>
13578 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13580 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
13581 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
13582 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
13585 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
13586 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
13587 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
13588 departement en jobb å gjøre.
</p
>
13590 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13592 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
13593 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
13594 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
13595 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
13597 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
13598 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
13600 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13601 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13603 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
13604 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
13605 er en god strategi å bruke.
</p
>
13610 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
13611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
13612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
13613 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
13614 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
13615 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
13616 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
13618 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
13619 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
13620 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
13621 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
13622 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
13623 kategoriarbeidet.
</p
>
13625 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
13626 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
13627 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
13628 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
13629 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
13630 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
13632 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
13633 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
13634 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
13635 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
13636 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
13638 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
13643 <li
>Hull i veien
</li
>
13644 <li
>Gater/Veier
</li
>
13645 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
13646 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
13647 <li
>Sykkelvei
</li
>
13648 <li
>Glatt vei
</li
>
13649 <li
>Snøbrøyting
</li
>
13650 <li
>Gatelys
</li
>
13651 <li
>Dumpet skrot
</li
>
13652 <li
>Forsøpling
</li
>
13653 <li
>Parkering
</li
>
13654 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
13655 <li
>Hundedritt
</li
>
13656 <li
>Gaterydding
</li
>
13657 <li
>Trafikkskilter
</li
>
13658 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
13659 <li
>Trær
</li
>
13660 <li
>Trafikklys
</li
>
13661 <li
>Park/landskap
</li
>
13662 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
13663 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
13664 <li
>Offentlige toalett
</li
>
13665 <li
>Vannforsyning
</li
>
13666 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
13667 <li
>Oljesøl
</li
>
13668 <li
>Annet
</li
>
13672 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
13673 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
13674 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
13675 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
13676 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
13682 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
13683 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
13684 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
13685 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
13686 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
13687 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
13688 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
13689 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
13690 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
13691 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
13692 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
13693 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
13694 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
13695 hvor kommunegrensa går.
</p
>
13697 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
13698 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
13699 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
13700 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
13701 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
13704 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
13705 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
13706 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
13707 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
13708 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
13709 informasjon til riktig kommune.
<p
>
13711 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
13713 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
13714 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
13715 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
13716 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
13717 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
13718 fortsettelsen.
</p
>
13723 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
13724 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
13725 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
13726 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13727 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13728 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
13729 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
13730 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
13732 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13734 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
13735 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
13736 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
13737 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
13738 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
13739 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
13740 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
13741 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
13742 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
13743 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
13745 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13747 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
13748 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
13749 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
13750 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
13752 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13754 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
13755 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
13756 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
13759 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
13760 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
13761 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
13762 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
13763 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
13764 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
13765 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
13766 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13767 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13768 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
13770 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13771 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13772 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13773 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13774 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13775 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13776 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13777 som burde fokuseres mer på.
</p
>
13779 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13781 <p
>De største ulempene er:
</p
>
13784 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
13785 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13786 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13787 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
13790 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13791 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13792 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13793 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13794 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13797 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13799 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
13800 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13801 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
13802 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
13804 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13805 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13807 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
13808 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13809 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13810 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
13815 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
13816 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
13817 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
13818 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
13819 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
13820 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13821 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
13822 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13823 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13826 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13827 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13828 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
13829 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
13830 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
13831 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
13833 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
13834 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
13836 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13837 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
13838 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13839 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
13840 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
13843 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
13844 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
13845 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
13846 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
13847 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
13848 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
13849 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
13850 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
13851 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
13852 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
13853 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
13856 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
13857 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
13858 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
13859 eller via post.
</p
>
13861 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
13862 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
13863 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
13864 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
13865 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
13870 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
13871 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
13872 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
13873 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
13874 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
13875 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
13876 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
13877 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
13878 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
13879 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
13880 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
13881 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
13882 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
13883 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
13884 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
13885 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
13886 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
13887 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
13889 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
13890 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
13891 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
13892 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
13893 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
13894 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
13895 for Oslogrensa.
</p
>
13897 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
13898 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
13899 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
13900 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
13901 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
13904 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
13905 kartet tilgjengelig fra
13906 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
13907 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
13908 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
13909 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
13910 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
13911 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
13912 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
13915 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
13916 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
13917 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
13918 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
13919 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
13920 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
13921 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
13923 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
13924 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
13925 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
13926 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
13927 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
13928 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
13929 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
13930 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
13932 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
13933 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
13934 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
13935 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
13936 Oslogrensa krysser vei. De ble
13937 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
13938 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
13939 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
13940 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
13941 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
13942 bedre. :)
</p
>
13944 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
13945 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
13946 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
13947 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
13948 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
13949 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
13950 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
13951 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
13952 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
13953 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
13954 informasjon.
</p
>
13959 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
13960 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
13961 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
13962 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13963 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
13964 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
13965 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
13966 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
13968 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13970 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
13971 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
13972 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
13973 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
13974 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
13975 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
13976 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
13977 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
13979 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13981 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
13982 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
13984 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
13985 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
13986 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
13987 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
13989 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13991 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
13992 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
13993 elevene skal jobbe.
</p
>
13995 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13997 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
13998 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
13999 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
14000 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
14001 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
14002 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
14003 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
14004 og det er synd.
</p
>
14006 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14008 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
14009 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
14010 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
14011 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
14012 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
14013 av maskinvaren.
</p
>
14015 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14016 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14018 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
14019 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
14020 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
14021 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
14022 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
14027 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
14028 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
14029 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
14030 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14031 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
14032 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
14033 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
14034 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
14037 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14039 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
14040 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
14041 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
14042 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
14043 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
14044 Universitetet i Oslo.
</p
>
14046 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14048 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
14049 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
14050 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
14051 Skulelinux for alvor.
</p
>
14053 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
14054 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
14055 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
14056 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
14057 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
14058 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
14059 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
14060 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
14061 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
14062 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
14063 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
14064 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
14065 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
14066 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
14067 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
14069 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
14070 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
14071 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
14073 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14075 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
14077 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
14078 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
14079 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
14080 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
14081 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
14082 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
14086 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
14087 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
14088 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
14089 og det er lett å utvide med fleire.
14091 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
14092 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
14093 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
14094 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
14095 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
14096 krav til kraftigare tenar heller.
14098 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
14099 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
14100 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
14101 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
14105 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
14106 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
14107 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
14108 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
14109 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
14111 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14113 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
14114 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
14115 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
14116 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
14117 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
14119 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14121 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
14122 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
14123 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
14124 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
14125 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
14127 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14128 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14130 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
14131 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
14132 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
14133 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
14134 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
14135 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
14136 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
14138 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
14139 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
14140 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
14141 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
14142 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
14143 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
14144 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
14145 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
14146 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
14147 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
14148 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
14149 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
14150 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
14151 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
14152 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
14153 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
14154 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
14159 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
14160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
14161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
14162 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
14163 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
14164 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
14166 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
14167 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
14168 oppsummering:
</p
>
14171 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
14172 to look at the security, both for the user and for the system owner to
14173 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
14174 the RFID standards and it is important to see how the old standards
14175 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
14176 RFID systems that are already in use, which is especially close to
14177 NFC. For example is
14178 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
14179 in many public transportation systems as ticket and in contactless
14180 access cards. Another example is
14181 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
14182 passports
</a
> which uses a standard which is included in
14183 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
14184 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
14185 </blockquote
>
14187 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
14188 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
14189 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
14190 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
14191 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
14192 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
14194 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
14195 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
14200 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
14201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
14202 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
14203 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14204 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
14205 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
14206 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
14207 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
14209 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14211 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
14212 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
14213 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
14214 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
14215 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
14216 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
14217 på skolen.
</p
>
14219 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14221 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
14222 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
14223 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
14224 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
14225 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
14226 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
14228 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14230 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
14231 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
14232 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
14233 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
14234 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
14235 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
14236 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
14237 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
14238 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
14239 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
14240 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
14241 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
14243 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14245 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
14246 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
14247 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
14248 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
14249 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
14250 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
14251 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
14252 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
14253 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
14254 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
14255 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
14256 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
14258 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14260 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
14261 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
14262 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
14263 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
14264 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
14265 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
14266 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
14267 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
14268 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
14269 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
14270 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
14271 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
14273 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14274 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14276 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
14277 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
14278 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
14279 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
14280 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
14281 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
14282 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
14283 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
14284 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
14285 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
14286 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
14287 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
14288 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
14289 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
14290 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
14291 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
14293 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
14294 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
14299 <title>Radiomerking med RFID
</title>
14300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
14301 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
14302 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
14303 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
14304 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
14305 følge med på hvor de beveger seg.
14306 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
14307 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
14308 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
14309 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
14310 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
14311 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
14312 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
14313 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
14314 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
14315 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
14317 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
14318 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
14319 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
14321 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
14322 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
14323 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
14325 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
14326 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
14327 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
14328 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
14329 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
14330 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
14331 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
14332 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
14333 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
14334 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
14336 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
14337 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
14338 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
14339 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
14340 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
14341 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
14344 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
14345 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
14346 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
14347 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
14348 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
14349 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
14350 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
14351 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
14356 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
14357 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
14358 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
14359 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14360 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
14361 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
14362 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
14363 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
14364 Han er styremedlem i
14365 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
14366 FRISK
</a
>.
</p
>
14368 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14370 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
14371 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
14372 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
14373 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
14374 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
14375 Joomla-installasjoner.
</p
>
14377 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14379 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
14380 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
14382 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
14383 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
14384 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
14385 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
14387 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
14388 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
14389 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
14390 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
14391 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
14392 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
14393 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
14394 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
14395 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
14396 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
14399 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14401 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
14402 enn for andre systemer.
</p
>
14404 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14406 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
14407 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
14410 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
14411 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
14413 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
14414 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
14415 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
14416 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
14418 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14420 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
14421 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
14427 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
14428 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
14429 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
14430 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
14431 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
14432 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
14433 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
14434 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
14435 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
14436 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
14437 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
14438 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
14440 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
14441 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
14442 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
14443 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
14444 ansvarlig.
</p
>
14446 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
14447 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
14448 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
14450 <p
><blockquote
><pre
>
14451 Fra: Petter Reinholdtsen
14452 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
14453 Til: info (at) stortinget.no
14454 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14456 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
14457 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
14462 Petter Reinholdtsen
14463 </pre
></blockquote
></p
>
14465 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
14467 <p
><blockquote
><pre
>
14468 From: Postmottak Informasjonshjornet
14469 To: Petter Reinholdtsen
14470 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14471 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
14474 Takk for henvendelsen.
14476 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
14477 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
14478 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
14480 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
14482 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
14483 har vært behandlet i Stortinget.
14485 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
14486 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
14490 Elin B. Relander Tømte
14491 Stortingets Informasjonsseksjon
14496 </pre
></blockquote
></p
>
14498 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
14499 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
14500 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
14501 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
14502 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
14503 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
14508 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
14509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
14510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
14511 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14512 <description><p
>Inspirert av
14513 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
14514 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
14515 lyst til å gjøre det samme med folk i
14516 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
14517 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
14518 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
14519 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
14520 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
14522 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
14523 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
14524 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
14525 alltid flere medlemmer, så
14526 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
14527 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
14529 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14531 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
14532 for tiden bor Trondheim. --
>
14533 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
14535 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
14536 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
14537 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
14538 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
14539 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
14540 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
14541 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
14542 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
14543 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
14545 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14547 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
14548 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
14549 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
14552 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
14553 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
14554 det selv.
</p
>
14556 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
14557 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
14558 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
14559 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
14560 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
14561 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
14562 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
14564 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14566 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
14567 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
14568 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
14569 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
14570 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
14572 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14574 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
14575 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
14577 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14579 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
14580 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
14581 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
14582 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
14584 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
14585 Thunderbird og Evolution til e-post,
14587 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
14589 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
14590 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
14591 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
14592 å bli hektet :)
</p
>
14597 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
14598 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
14599 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
14600 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
14601 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
14602 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
14603 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
14604 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
14605 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
14606 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
14607 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
14609 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
14610 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
14611 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
14612 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
14613 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
14614 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
14615 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
14616 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
14618 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
14623 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
14624 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
14625 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
14626 deg å gjøre det samme
</li
>
14628 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
14629 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
14630 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
14631 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
14632 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
14633 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
14635 <li
>Stopp DLD har fått et
14636 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
14637 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14638 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
14639 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14640 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
14642 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14643 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
14644 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14645 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
14646 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
14649 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14650 grunnloven i Tyskland, og
14651 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
14652 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
14653 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14654 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14655 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14656 tyske grunnloven, men ikke den norske.
14658 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14659 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
14660 liste
</a
> er tilgjengelig fra
14661 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
14662 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
14664 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14665 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
14666 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14667 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14668 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14669 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14670 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
14671 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
14672 datatilsynets sider
</a
>.
14674 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14675 jeg at du tar en titt på
14676 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
14677 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
14684 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
14685 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
14686 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
14687 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
14688 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14689 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
14690 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14691 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
14692 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
14693 kameraet tar opp. :)
</p
>
14695 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14696 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
14697 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14698 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14699 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14700 se hva det er som sendes ut.
</p
>
14702 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
14704 <blockquote
><pre
>
14706 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
14708 default channel [ ]
14713 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
14716 AC
230V [strekkode]
14718 </pre
></blockquote
>
14720 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14721 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
14722 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
14723 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
14724 kraftigere scanner. :)
</p
>
14729 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
14730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
14731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
14732 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
14733 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14734 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
14735 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14736 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
14737 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
14738 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
14741 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
14742 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
14744 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14745 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
14746 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
14747 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
14751 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14752 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14753 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14754 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14755 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14756 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14757 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14758 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
14759 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14760 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14761 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
14762 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14763 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14764 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
14766 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14767 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14768 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14769 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
14771 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14772 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14773 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
14775 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14776 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14781 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14782 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14783 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14784 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14785 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14786 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14787 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
14791 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14792 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14793 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
14795 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14796 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14799 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14800 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14801 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14802 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
14804 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14805 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14806 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14807 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
14809 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14813 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14814 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14815 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
14816 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14817 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14818 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
14820 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14821 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14822 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14823 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14824 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14825 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14826 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14827 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14828 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14829 tilsidesette.
</p
>
14831 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14832 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14833 systematisk motarbeidet.
</p
>
14835 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14836 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14841 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14842 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14845 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14846 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14847 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
14848 skolene.
</li
>
14850 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
14851 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
14852 perioder.
</li
>
14856 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
14857 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
14858 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
14859 rutine her nå.
</p
>
14863 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
14864 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
14865 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
14866 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
14867 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
14868 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
14869 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
14870 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
14874 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
14876 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
14877 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
14878 </blockquote
>
14880 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
14883 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
14884 <br
>av captain_obvious
</p
>
14886 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
14887 historien videre?
</p
>
14889 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
14890 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
14891 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
14892 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
14893 </blockquote
>
14895 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
14898 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
14899 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
14901 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
14902 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
14903 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
14904 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
14905 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
14906 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
14907 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
14908 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
14910 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
14911 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
14912 det vil bare rote til igjen.
</p
>
14914 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
14915 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
14916 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
14917 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
14918 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
14919 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
14920 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
14921 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
14922 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
14923 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
14927 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
14928 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
14929 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
14930 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
14931 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
14932 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
14933 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
14934 bare en bonus.
</li
>
14936 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
14937 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
14938 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
14939 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
14940 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
14941 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
14942 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
14943 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
14944 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
14945 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
14946 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
14947 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
14948 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
14949 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
14950 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
14951 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
14952 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
14953 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
14954 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
14955 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
14956 beste læremester.
</li
>
14960 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
14961 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
14962 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
14963 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
14964 ettertid.
</p
>
14966 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
14967 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
14968 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
14969 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
14970 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
14971 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
14972 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
14973 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
14974 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
14975 jeg da lære?
"</p
>
14977 </blockquote
>
14979 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
14980 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
14981 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
14986 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
14987 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
14988 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
14989 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
14990 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
14991 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
14992 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
14993 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
14994 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
14995 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
14996 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
14998 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
14999 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
15000 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
15006 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
15007 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
15008 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15009 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
15010 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
15011 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
15012 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
15014 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
15015 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
15016 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
15017 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
15018 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
15020 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
15021 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
15022 legg inn ved å følge instruksene fra
15023 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
15024 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
15025 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
15030 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
15031 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
15032 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
15033 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
15034 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
15035 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
15036 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
15037 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
15038 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
15040 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
15041 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
15042 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
15043 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
15044 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
15045 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
15046 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
15047 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
15048 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
15049 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
15050 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
15056 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
15057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
15058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
15059 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
15060 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
15061 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
15063 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
15064 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
15067 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
15068 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
15069 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
15070 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
15071 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
15073 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
15074 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
15075 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
15076 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
15077 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
15078 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
15081 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
15082 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
15083 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
15084 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
15085 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
15086 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
15087 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
15090 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
15091 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
15092 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
15093 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
15094 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
15095 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
15097 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
15098 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
15100 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
15101 hvis du har spørsmål om
<acronym
15102 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
15105 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
15106 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
15107 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
15109 </blockquote
></p
>
15111 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
15112 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
15113 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
15114 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
15115 får snart se om det stemmer.
</p
>
15120 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
15121 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
15122 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
15123 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
15124 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
15126 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
15127 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
15128 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
15130 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
15131 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
15132 egne valg.
</p
>
15134 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
15135 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
15136 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
15138 <p
><blockquote
>
15139 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
15140 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
15141 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
15142 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
15143 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
15145 </blockquote
></p
>
15147 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
15148 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
15150 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
15151 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
15152 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
15154 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
15155 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
15156 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
15157 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
15158 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
15159 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
15160 lese alle de tre bøkene.
</p
>
15165 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
15166 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
15167 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15168 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
15169 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
15170 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
15171 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
15172 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
15173 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
15174 nå ikke lenger er gyldig (se
15175 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
15176 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
15177 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
15178 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
15179 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
15180 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
15182 <p
>Det er dukket opp kamera på
15183 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
15184 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
15185 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
15186 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
15187 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
15188 kamera finnes på websiden for kartet hos
15189 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
15194 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
15195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
15196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
15197 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
15198 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
15199 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
15200 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
15201 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
15202 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
15203 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
15204 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
15206 Selve teksten finner en på bloggen til
15207 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
15209 <p
><blockquote
>
15210 <p
>Copying is not theft.
15211 <br
>Stealing a thing leaves one less left
15212 <br
>Copying it makes one thing more;
15213 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
15215 <p
>Copying is not theft.
15216 <br
>If I copy yours you have it too
15217 <br
>One for me and one for you
15218 <br
>That
's what copies can do
</p
>
15220 <p
>If I steal your bicycle
15221 <br
>you have to take the bus,
15222 <br
>but if I just copy it
15223 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
15225 <p
>Making more of a thing,
15226 <br
>that is what we call
"copying
"
15227 <br
>Sharing ideas with everyone
15228 <br
>That
's why copying
15230 <br
>FUN!
</p
>
15231 </blockquote
></p
>
15233 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
15234 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
15236 <p
><blockquote
>
15237 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
15238 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
15239 <br
>Kopier den og det er ting til.
15240 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
15242 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
15243 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
15244 <br
>En for meg og en for deg.
15245 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
15247 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
15248 <br
>så må du ta bussen,
15249 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
15250 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
15252 <p
>Lage mer av en ting,
15253 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
15254 <br
>Deler ideer med enhver
15255 <br
>Det er derfor kopiering
15257 <br
>MORSOMT!
</p
>
15258 </blockquote
></p
>
15260 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
15261 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
15262 (at) nuug.no.
</p
>
15267 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
15268 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
15269 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
15270 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
15271 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
15272 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
15273 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
15274 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
15275 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
15276 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
15277 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
15278 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
15280 <p
><blockquote
>
15281 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
15282 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
15283 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
15284 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
15286 <p
>Hei.
</p
>
15288 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
15289 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
15290 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
15292 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
15293 søke på i
&lt;URL:
15294 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
15295 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
15297 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
15299 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
15300 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
15302 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
15303 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
15304 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
15305 gjøre egne søk.
</p
>
15307 <p
>Vennlig hilsen,
15309 <br
>Petter Reinholdtsen
15310 </blockquote
></p
>
15312 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
15314 <p
><blockquote
>
15315 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
15316 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
15317 <br
>To: Petter Reinholdtsen
15318 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
15320 <p
>Viser til e-post av
2. november.
15322 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15323 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15324 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15325 personopplysninger.
</p
>
15327 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
15328 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
15330 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
15331 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
15333 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
15335 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
15336 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
15337 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
15340 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
15341 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
15342 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
15343 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
15344 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
15345 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
15347 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
15348 overvåke med kamera, se lenke:
15349 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
15351 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
15352 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
15353 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
15354 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
15355 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
15357 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
15359 <p
>Maria Bakke
15360 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
15361 <br
>Datatilsynet
</p
>
15362 </blockquote
></p
>
15364 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
15365 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
15366 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
15367 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
15368 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
15369 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
15370 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
15371 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
15372 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
15373 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
15374 konsekvenser.
</p
>
15376 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
15377 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
15378 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
15379 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
15380 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
15381 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
15382 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
15387 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
15388 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
15389 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15390 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
15391 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
15392 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
15393 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
15394 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
15396 <p
><ul
>
15398 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
15399 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
15400 XML feature extracts via
15401 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
15402 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
15404 <li
>Geofabric tilbyr
15405 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
15407 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
15408 protobuf binærformat
</a
> og
15409 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
15410 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
15412 <li
>Frikart.no tilbyr
15413 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
15414 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
15416 </ul
></p
>
15418 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
15419 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
15424 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
15425 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
15426 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
15427 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
15428 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
15429 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
15430 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
15431 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
15432 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
15433 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
15435 <p
><blockquote
>
15436 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
15437 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
15438 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
15439 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
15441 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
15442 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
15443 er å forlede leseren.
</p
>
15445 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
15446 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
15448 <p
>Anbefaler forresten å lese
15449 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
15450 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
15451 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
15452 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
15453 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
15454 opp under.
</p
>
15455 </blockquote
></p
>
15457 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
15460 <p
><blockquote
>
15461 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
15462 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
15463 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
15464 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
15465 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
15467 <p
>Hei Petter.
15468 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
15469 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
15470 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15471 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
15473 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
15474 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15475 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
15477 <p
>Med hilsen,
15478 <br
>-anders
</p
>
15480 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
15481 </blockquote
></p
>
15483 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
15484 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
15485 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
15486 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
15487 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
15489 <p
><blockquote
>
15490 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
15491 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
15492 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
15493 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
15494 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
15495 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
15496 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
15498 <p
>[Anders Hofseth]
15499 <br
>> Hei Petter.
</p
>
15501 <p
>Hei.
</p
>
15503 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15504 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15505 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15506 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
15508 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
15509 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
15511 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15512 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15513 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
15515 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15516 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15517 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15520 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15521 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15522 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
15524 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15525 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15526 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
15528 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15529 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15530 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
15531 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
15532 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15533 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15534 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
15536 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15537 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
15538 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
15540 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
15542 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
15543 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
15545 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15546 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15547 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15548 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15549 langt på overtid.
</p
>
15551 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
15553 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15554 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15555 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15556 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15557 ryggraden på plass.
</p
>
15559 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
15561 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15562 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
15563 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
15566 <p
>Vennlig hilsen,
15568 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
15573 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
15574 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
15575 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
15576 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
15577 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15578 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15579 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15580 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
15581 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15582 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15583 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15584 leveranser.
</p
>
15586 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15587 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
15588 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
15589 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
15590 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15593 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15594 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15595 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
15596 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15597 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15598 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15599 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15600 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15601 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15604 <p
><blockquote
>
15605 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15606 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15607 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15608 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15609 </blockquote
></p
>
15611 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15612 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
15614 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15615 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
15617 <p
><blockquote
>
15618 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15619 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15620 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15621 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15622 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15623 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
15624 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
15625 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15626 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
15628 </blockquote
></p
>
15630 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15631 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15632 nettlesere?
</p
>
15634 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15635 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15636 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
15637 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15638 i anbudsutlysninger?
</p
>
15640 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
15641 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
15642 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
15643 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
15644 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
15649 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
15650 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
15651 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
15652 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
15653 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15654 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15655 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
15656 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
15657 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
15658 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
15659 så langt.
</p
>
15661 <p
><blockquote
>
15662 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
15663 <br
>From: Petter Reinholdtsen
15664 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
15665 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15667 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
15668 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15669 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15670 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
15672 <p
><blockquote
>
15673 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15674 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15675 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15676 </blockquote
></p
>
15678 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
15679 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
15680 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
15682 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15685 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15686 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15687 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
15688 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15689 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15690 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15691 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15692 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
15694 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
15695 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
15696 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
15698 <p
>Vennlig hilsen,
15700 <br
>Petter Reinholdtsen
15701 </blockquote
></p
>
15703 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
15705 <p
><blockquote
>
15706 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
15707 <br
>From: Henok Tesfazghi
15708 <br
>To: Petter Reinholdtsen
15709 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15711 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
15713 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15714 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15715 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15716 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15717 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15718 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15719 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15720 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15721 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
15723 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15724 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15725 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15726 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15727 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
15729 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15730 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
15731 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15732 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15733 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15734 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
15735 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
15737 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15738 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15740 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
15741 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
15744 <p
>Vennlig hilsen
15745 <br
>Henok Tesfazghi
15746 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
15747 </blockquote
></p
>
15749 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15750 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15751 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
15756 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
15757 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
15758 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
15759 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
15760 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
15761 stemmer i debatten.
</p
>
15763 <p
><ul
>
15765 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
15766 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
15767 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15768 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
15770 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
15771 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15772 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
15774 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
15775 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
15776 Dagbladet
</li
>
15778 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
15779 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
15781 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
15782 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
15784 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
15785 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
15786 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15789 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
15790 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15791 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
15793 </ul
></p
>
15798 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
15799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
15800 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
15801 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
15802 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
15803 talks
</a
> kringkastet på
15804 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
15805 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15806 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15807 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
15809 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
15810 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
15811 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15812 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
15813 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15814 undertekster. Registrer deg på
15815 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
15818 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15819 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
15820 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15821 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15822 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15823 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
15824 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
15825 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
15826 ser i dag ut til å være
15827 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
15828 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
15833 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
15834 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
15835 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
15836 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
15837 <description><p
>Jeg er med i
15838 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
15839 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
15840 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15841 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15842 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
15845 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15846 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
15847 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
15848 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
15850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
15851 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
15852 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
15853 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
15854 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
15855 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
15856 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
15857 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
15858 2010-
08-
26:
</p
>
15860 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
15861 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
15862 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
15864 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
15865 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
15866 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
15867 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
15868 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
15873 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
15874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
15875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
15876 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
15877 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
15878 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
15879 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
15880 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
15881 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
15882 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
15883 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
15884 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
15886 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
15887 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
15889 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
15890 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
15891 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
15896 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
15897 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
15898 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
15899 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
15900 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
15901 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
15902 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
15903 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
15904 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
15905 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
15906 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
15908 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
15909 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
15910 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
15912 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
15913 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
15914 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
15915 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
15916 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
15917 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
15918 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
15919 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
15921 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
15922 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
15923 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
15924 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
15925 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
15926 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
15927 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
15928 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
15933 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
15934 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
15935 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
15936 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
15937 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
15938 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
15939 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
15940 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
15941 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
15942 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
15943 som er tilgjengelig på
15944 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
15945 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
15946 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
15948 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
15949 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
15950 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
15951 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
15952 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
15953 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
15954 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
15955 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
15956 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
15957 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
15962 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
15963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
15964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
15965 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
15966 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
15967 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
15968 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
15969 behandling
</a
> i Stortinget.
15970 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
15971 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
15973 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
15978 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
15979 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
15980 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
15981 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
15982 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
15983 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
15984 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
15986 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
15987 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
15988 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
15989 veldig sans for piloten omtalt i
<a
15990 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
15991 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
15992 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
15993 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
15994 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
15995 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
15996 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
15997 tiltakene.
</p
>
15999 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
16000 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
16001 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
16002 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
16003 problemet.
</p
>
16005 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
16006 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
16007 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
16008 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
16009 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
16010 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
16015 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
16016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
16017 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
16018 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
16019 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
16020 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
16021 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
16022 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
16023 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
16024 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
16025 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
16026 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
16027 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
16028 Løsningen leveres av
16029 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
16030 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
16031 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
16032 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
16033 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
16034 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
16035 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
16036 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
16037 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
16042 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
16043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
16044 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
16045 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
16046 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
16047 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
16048 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
16049 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
16050 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
16051 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
16052 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
16053 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
16054 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
16055 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
16056 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
16057 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
16058 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
16059 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
16061 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
16062 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
16063 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
16065 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
16066 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
16067 der valgkomisjonen har valgt
16068 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
16069 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
16070 valgsystemet.
</p
>
16072 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
16073 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
16074 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
16075 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
16077 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
16078 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
16079 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
16080 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
16081 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
16082 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
16083 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
16088 <title>Robot, reis deg...
</title>
16089 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
16090 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
16091 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
16092 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
16093 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
16094 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
16095 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
16096 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
16097 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
16098 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
16099 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
16100 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
16101 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
16102 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
16103 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
16104 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
16105 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
16106 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
16107 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
16108 utgangspunkt i den.
</p
>
16110 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
16111 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
16112 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
16113 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
16114 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
16115 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
16116 klienten om til en tjener.
</p
>
16118 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
16119 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
16120 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
16121 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
16122 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
16123 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
16124 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
16126 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
16127 samle notater og referanser på
<a
16128 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
16129 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
16134 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
16135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
16136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
16137 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
16138 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
16139 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
16140 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
16141 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
16142 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
16143 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
16144 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
16145 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
16146 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
16148 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
16149 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
16150 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
16151 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
16152 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
16153 firmwaren. :)
</p
>
16156 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
16157 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
16158 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
16164 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
16165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
16166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
16167 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
16168 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
16169 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
16170 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
16171 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
16172 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
16173 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
16174 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
16176 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
16177 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
16178 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
16179 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
16182 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
16183 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
16184 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
16186 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
16187 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
16188 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
16189 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
16190 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
16195 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
16196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
16197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
16198 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
16199 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
16200 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
16201 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
16202 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
16203 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
16204 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
16205 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
16206 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
16207 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
16208 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
16209 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
16210 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
16211 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
16212 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
16213 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
16214 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
16217 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
16218 offentlig myndighet?
</p
>
16223 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
16224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
16225 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
16226 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
16227 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
16228 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
16229 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
16230 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
16231 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
16232 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
16233 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
16234 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
16235 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
16236 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
16237 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
16239 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
16240 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
16243 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
16245 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
16246 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
16247 hver enhet.
</p
>
16249 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
16250 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
16251 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
16253 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
16254 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
16255 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
16256 </blockquote
>
16258 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
16259 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
16260 håndheves strengt.
</p
>
16265 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
16266 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
16267 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
16268 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
16269 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
16270 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
16271 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
16272 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
16273 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
16274 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
16275 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
16276 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
16277 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16278 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16279 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16280 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16281 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
16282 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16283 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16284 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16285 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16286 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16287 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
16288 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
16293 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
16294 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
16295 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
16296 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
16297 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
16298 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16299 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
16300 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
16301 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
16304 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16305 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16306 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16307 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16308 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16309 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
16312 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
16313 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16314 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
16315 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16316 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
16317 nettet sendte meg til
16318 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
16319 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
16321 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16322 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16323 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16324 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16325 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
16327 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16328 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16329 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16330 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16331 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16332 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16333 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16334 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16335 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16338 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
16339 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16340 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16341 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16342 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16343 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16344 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
16345 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
16347 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16348 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16349 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
16350 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16351 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16352 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16353 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16354 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16355 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16356 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
16358 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16359 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16360 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16361 administrasjon av brukarar.
</p
>
16363 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16364 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16365 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16366 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16368 </blockquote
>
16370 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16371 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
16372 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
16378 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
16379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
16380 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
16381 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
16382 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16383 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
16384 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16385 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
16387 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16388 effekt på området der?
</p
>
16393 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
16394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
16395 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
16396 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
16397 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16398 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
16399 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16400 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
16402 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16403 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16404 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
16407 Flytoget Airport Express Train
16409 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
16412 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
16414 Til - Fra : Oslo Lufthavn
16415 Utstedt: :
08.05.10
16416 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
16417 Billetttype : Enkeltbillett
16419 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
16422 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
16423 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
16424 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16425 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16426 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16427 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
16429 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16430 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16431 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
16433 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
16441 Bookingno: SAX69
0742193
16443 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
16444 Lugar fra Risøyhamn
16448 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
16449 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
16450 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
16455 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
16456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
16457 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
16458 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
16459 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
16460 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16461 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16462 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16463 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16464 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16465 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16466 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
16468 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
16473 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
16474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
16475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
16476 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
16477 <description><p
>Den norske bokbransjen har
16478 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
16479 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
16480 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
16481 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16482 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16484 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
16485 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16486 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16487 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16488 gjerne gjøre for min del.
</p
>
16490 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16491 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
16492 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16493 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16494 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16495 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16496 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
16498 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16499 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16500 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16501 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16502 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16503 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
16504 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
16505 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16506 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
16507 der
</a
> for å se hva de har.
16512 <title>Danmark går for ODF?
</title>
16513 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
16514 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
16515 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16516 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16517 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
16518 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16519 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
16521 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16522 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16524 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
16525 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
16527 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16528 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16529 platforme.
</blockquote
></p
>
16531 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
16536 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
16537 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
16538 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
16539 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
16540 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
16541 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
16542 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
16543 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16544 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16545 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
16547 <p
>Oppdatering: Kom over
16548 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
16549 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16550 på flyplassene.
</p
>
16555 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
16556 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
16557 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
16558 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
16559 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16560 av en avgjørelse på årsmøtet i
16561 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
16562 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16563 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
16564 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16565 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16566 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
16567 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
16568 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16569 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16570 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16572 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
16573 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
16574 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16575 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16576 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16577 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16578 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
16579 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16580 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16581 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
16582 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
16583 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
16584 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16585 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
16586 Resten er historie. :)
</p
>
16591 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
16592 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
16593 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
16594 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16595 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16597 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
16598 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16599 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16600 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
16602 <p
>NUUG har vært involvert i
16603 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
16604 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16605 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
16607 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16608 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16609 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
16610 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
16611 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
16616 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
16617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
16618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
16619 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
16620 <description><p
>Dagens
16621 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
16622 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16623 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16624 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16625 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16626 interesse.
</p
>
16628 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
16629 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
16630 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16631 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
16632 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16633 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16634 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16635 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
16636 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16637 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
16639 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16640 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16641 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
16642 nok fortsette å bruke data fra
16643 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
16644 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16645 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
16647 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16648 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
16649 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
16650 er ubrukelig til dette.
</p
>
16652 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16653 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
16654 nye i stedet
</a
>.
</p
>
16659 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
16660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
16661 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
16662 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
16663 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
16664 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
16665 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
16666 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
16667 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16669 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
16670 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
16673 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16674 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16675 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
16676 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16677 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16678 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
16679 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
16680 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16681 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
16682 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16683 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
16685 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16686 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
16691 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
16692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
16693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
16694 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
16695 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
16696 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
16697 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16698 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16699 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
16700 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
16701 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16702 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16703 hjertelig velkommen til
16704 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
16705 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
16707 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16708 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16709 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16710 GNU.
</blockquote
>
16715 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
16716 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
16717 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
16718 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
16719 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
16720 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
16721 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16722 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
16723 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
16724 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16725 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16726 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16727 BankID-avtalen.
</p
>
16729 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16730 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16731 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
16732 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16733 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16734 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16735 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16736 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16737 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16738 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16739 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16740 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
16741 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
16743 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16744 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16745 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16746 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
16747 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16748 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16752 <p
>I postbankens
16753 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
16754 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
16757 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
16759 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16760 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16761 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16762 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16763 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16764 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16765 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
16766 </blockquote
>
16768 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
16769 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16770 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16771 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
16772 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16773 for å få BankID.
</p
>
16775 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16776 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16777 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16778 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
16779 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16780 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
16782 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
16783 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16784 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16785 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16786 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
16787 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
16788 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16789 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16790 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
16792 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16793 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16794 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16795 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16796 begrensing.
</p
>
16798 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
16799 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
16800 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16801 nettbankkontroll over egne midler. :(
16803 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
16804 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
16805 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16806 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
16807 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16808 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
16809 til BankID-modellen.
</p
>
16814 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
16815 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
16816 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
16817 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
16818 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
16819 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16820 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16821 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
16822 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
16824 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16825 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
16826 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16827 sensur
". Jeg tok en titt på
16828 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
16829 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
16830 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16831 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
16832 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16833 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
16834 korrekt sitert.
</p
>
16836 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
16837 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16838 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16839 musikkbransjenes egne tall? De har
16840 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
16841 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16842 bruk av musikk.
</p
>
16847 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
16848 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
16849 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
16850 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
16851 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
16852 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
16853 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
16854 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
16855 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
16857 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
16858 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
16859 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
16860 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
16861 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
16862 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
16863 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
16864 papirbøker.
</p
>
16866 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
16867 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
16868 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
16873 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
16874 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
16875 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
16876 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
16877 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
16878 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
16879 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
16880 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
16881 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
16883 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
16884 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
16885 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
16886 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
16888 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
16889 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
16890 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
16891 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
16892 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
16893 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
16894 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
16895 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
16897 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
16898 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
16899 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
16900 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
16901 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
16902 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
16903 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
16904 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
16906 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
16907 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
16908 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
16909 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
16910 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
16911 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
16912 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
16914 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
16915 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
16916 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
16917 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
16918 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
16920 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
16921 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
16922 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
16924 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
16925 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
16926 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
16927 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
16928 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
16929 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
16934 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
16935 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
16936 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
16937 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
16938 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
16939 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
16940 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
16941 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
16942 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
16943 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
16944 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
16945 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
16946 UTKAST
</a
>".
</p
>
16948 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
16949 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
16950 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
16951 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
16952 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
16953 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
16954 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
16955 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
16956 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
16957 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
16962 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
16963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
16964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
16965 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
16966 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
16967 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
16969 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
16970 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
16971 faktisk var vedtatt etter
16972 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
16973 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
16974 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
16975 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
16976 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
16977 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
16978 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
16979 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
16980 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
16981 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
16982 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
16983 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
16984 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
16987 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
16988 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
16989 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
16990 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
16991 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
16993 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
16994 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
16996 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
16997 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
16998 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
16999 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
17004 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
17005 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
17006 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
17007 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
17008 <description><p
>I
17009 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
17010 sin høringsuttalelse
</a
> til
17011 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
17012 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
17013 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
17015 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
17016 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
17017 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
17018 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
17019 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
17020 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
17021 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
17022 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
17023 standarder.
"</blockquote
></p
>
17025 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
17026 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
17027 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
17028 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
17029 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
17030 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
17031 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
17033 under standardisering via IETF, med
17034 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
17035 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
17036 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
17037 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
17038 jeg ikke finner tegn til at
<a
17039 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
17040 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
17041 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
17042 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
17043 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
17044 til FLAC.
</p
>
17046 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17047 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17048 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
17053 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
17054 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
17055 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
17056 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
17057 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
17058 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17059 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17060 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17061 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
17062 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
17063 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17064 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17065 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17066 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17067 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17068 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
17070 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
17071 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
17072 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17073 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17074 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
17075 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17076 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17079 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17080 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17081 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
17082 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17083 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17084 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17085 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
17090 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
17091 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
17092 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
17093 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
17094 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17095 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
17096 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17097 uttalelsene som er kommet inn til
17098 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
17099 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
17100 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17101 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
17102 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17103 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17104 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17105 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17106 bidrar positivt.
</p
>
17111 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
17112 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
17113 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
17114 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
17115 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17116 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17117 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17118 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
17120 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
17121 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17122 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17123 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
17124 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
17127 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
17128 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17129 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17130 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17131 </blockquote
>
17133 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
17134 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
17135 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
17136 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
17137 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
17139 <p
>Fant lenkene via
<a
17140 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
17141 på Slashdot
</a
>.
</p
>
17146 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
17147 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
17148 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
17149 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
17150 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17151 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
17152 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17153 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17154 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17155 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
17156 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
17157 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17158 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
17159 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17160 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
17161 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17162 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
17163 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
17165 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17166 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17167 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17168 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17169 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17170 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17171 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
17172 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17173 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17174 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17175 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
17176 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17177 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17178 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
17180 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17181 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17182 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
17183 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17184 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
17186 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17187 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17188 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17189 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17192 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
17193 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
17199 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
17200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
17201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
17202 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
17203 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
17205 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
17206 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17207 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
17208 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17209 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
17210 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17211 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
17212 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17213 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17214 Osloområdet.
</p
>
17219 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
17220 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
17221 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
17222 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
17223 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
17224 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
17225 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
17226 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17227 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17228 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17229 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17230 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
17231 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17232 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17233 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17234 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
17235 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
17236 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
17237 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
17239 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
17240 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17241 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
17242 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17243 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17244 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
17245 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
17246 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17247 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
17248 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17249 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
17250 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
17251 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
17252 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
17253 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
17254 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17255 massemarkedet.
</p
>
17260 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
17261 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
17262 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
17263 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
17264 <description><ul
>
17266 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
17267 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17268 offentligheten.
</li
>
17270 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
17271 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
17273 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
17274 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17275 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
17277 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
17278 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
17279 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
17286 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
17287 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
17288 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
17289 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
17290 <description><p
>Kom over
17291 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
17292 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
17293 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17294 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
17295 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
17296 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
17297 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
17302 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
17303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
17304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
17305 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
17306 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
17307 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17308 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17309 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
17310 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17311 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17312 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17313 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17314 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17315 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
17316 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17317 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17318 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17319 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17320 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
17321 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17322 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
17323 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17324 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
17325 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
17327 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17328 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17329 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17330 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
17331 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17332 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17333 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17334 betydelige.
</p
>
17339 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
17340 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
17341 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
17342 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
17343 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17344 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
17345 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
17346 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17347 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17348 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17349 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
17350 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17351 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17352 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17353 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
17354 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
17355 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
17356 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17357 I dag er den
70 år.
</p
>
17359 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
17360 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
17361 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
17366 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
17367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
17368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
17369 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
17370 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17371 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17372 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
17373 ting fra noen år tilbake.
</p
>
17375 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
17376 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17377 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17378 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17379 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
17380 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17381 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17382 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17383 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
17384 Norge AS
</a
> og
17385 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
17386 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
17388 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
17389 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17390 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
17391 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
17392 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
17393 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
17394 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
17399 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
17400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
17401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
17402 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
17403 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
17404 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17405 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17406 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17407 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17408 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
17410 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17411 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17412 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
17413 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17414 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17415 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
17416 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17417 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
17418 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
17419 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
17420 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17421 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17422 som kunde.
</p
>
17424 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17425 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17426 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17427 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
17428 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17429 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17430 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
17435 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
17436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
17437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
17438 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
17439 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
17440 melder
</a
> at
17441 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
17442 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17443 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
17444 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
17445 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17446 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17447 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
17448 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
17449 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17450 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
17451 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
17452 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
17453 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
17454 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
17456 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17457 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17458 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
17459 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
17461 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17462 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17463 fortløpende.
</p
>
17469 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
17470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
17471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
17472 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17473 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
17474 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
17475 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17476 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17477 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
17478 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17479 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
17480 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17481 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
17482 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17483 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17484 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17485 i Bush-regjeringen. Les mer i
17486 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
17487 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
17488 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
17493 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
17494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
17495 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
17496 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
17497 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17498 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
17499 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
17500 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
17501 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17502 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17503 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
17504 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17505 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
17506 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17507 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17508 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
17509 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17510 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
17511 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17512 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
17517 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
17518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
17519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
17520 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17521 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17522 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
17523 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17524 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17525 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
17526 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17527 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
17528 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17529 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17530 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
17531 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
17533 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17534 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17535 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17536 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
17537 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
17538 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
17539 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17540 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
17542 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
17543 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17544 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17545 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
17546 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
17547 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17548 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17549 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
17550 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
17551 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
17552 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
17553 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17554 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17555 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17556 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
17557 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
17558 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
17559 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17560 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
17561 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17562 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
17563 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17564 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
17565 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17566 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17567 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
17568 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17569 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17570 til neste gang. En reprap-variant ved navn
17571 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
17572 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17573 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
17578 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
17579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
17580 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
17581 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
17582 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
17583 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17584 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
17585 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
17586 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17587 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
17588 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
17589 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
17590 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
17592 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17593 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
17594 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
17595 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
17596 rettet mot seg.
</p
>
17601 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
17602 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
17603 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
17604 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
17605 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17606 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17607 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17608 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17609 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17610 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17611 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17612 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17613 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17614 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17615 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17616 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17617 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17618 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17619 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17620 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17621 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
17622 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17623 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17624 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17625 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17626 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
17627 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17628 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
17629 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17630 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
17632 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
17633 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17634 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
17635 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
17636 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
17637 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17638 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17639 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
17640 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17641 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17642 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17643 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17644 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17645 unngå dette dumme.
</p
>
17647 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17648 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17649 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
17650 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17651 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17652 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
17653 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17654 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
17656 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17657 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17658 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17659 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17660 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
17661 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17662 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17663 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17664 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17665 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17666 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17667 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
17668 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17669 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17670 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17671 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17672 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
17673 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17674 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17675 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17676 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17677 den måten.
</p
>
17679 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17680 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
17681 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17682 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17683 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17684 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
17685 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17686 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
17687 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17688 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
17689 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
17690 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
17691 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
17692 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
17694 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17695 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17696 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
17697 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17698 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17699 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17700 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17701 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17702 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
17707 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
17708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
17709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
17710 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
17711 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17712 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17713 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17714 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17715 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
17716 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
17717 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17718 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
17720 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17721 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
17722 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17723 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17724 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17725 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17726 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
17727 middelalderen.
</p
>
17729 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17730 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17731 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17732 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17733 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
17734 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17735 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17736 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
17737 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17738 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17739 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17740 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17741 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17742 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17745 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17746 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17747 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17748 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17749 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
17750 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17751 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17752 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
17753 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17754 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17755 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17756 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
17757 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17758 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
17759 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17760 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17761 og matematikk.
</p
>
17763 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17764 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17765 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17766 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17767 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17768 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17769 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17770 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17771 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17772 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17773 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17774 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17775 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17776 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
17777 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
17778 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
17783 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
17784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
17785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
17786 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
17787 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17788 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17789 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
17790 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17791 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
17792 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17793 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17794 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
17795 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
17796 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17797 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17798 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
17799 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
17800 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17801 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17802 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
17803 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
17804 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
17805 må strammes skikkelig til før første
17806 utskrift.
</p
>
17808 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
17809 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17811 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
17812 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
17813 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17814 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17815 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
17816 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
17817 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
17822 <title>Avisene i endring
</title>
17823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
17824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
17825 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
17826 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
17827 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
17828 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
17829 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17830 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17831 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
17836 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
17837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
17838 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
17839 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
17840 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17841 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17842 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
17844 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17845 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17846 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
17847 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17848 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
17849 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17850 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17851 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17852 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17853 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17854 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17855 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17856 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17857 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
17859 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17860 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17861 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17862 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17863 publisert offentlig på web.
</p
>
17868 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
17869 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
17870 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
17871 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
17872 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
17873 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
17874 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
17875 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
17876 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
17877 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17878 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
17879 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17880 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
17881 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
17882 delen jeg mangler på denne.
</p
>
17884 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17885 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17886 enn meg. Jeg fikk i dag testet
17887 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
17888 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
17889 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17890 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17892 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
17893 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
17894 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
17895 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
17897 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
17898 meg
</A
> om at en nedgradering
17899 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
17900 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17901 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17902 reprap-en kvikner til.
</p
>
17907 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
17908 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
17909 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
17910 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
17911 <description><p
>I går
17912 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
17914 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
17915 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
17916 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17917 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17918 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17919 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
17920 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17921 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17922 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
17924 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17925 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17926 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
17927 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17928 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17929 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
17931 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17932 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
17933 religiøst sludder, fra
17934 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
17935 i jerusalem
</a
> via
17936 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
17937 vinklede nyheter
</a
> til
17939 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
17940 retorikk
</a
>, men også fine
17941 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
17942 om redningsselskapet
</a
> og
17943 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
17944 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17947 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
17948 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
17949 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
17954 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
17955 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
17956 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
17957 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
17958 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17959 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17960 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
17961 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
17962 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
17963 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
17964 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17965 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17966 i denne sammenhengen.
</p
>
17971 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
17972 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
17973 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
17974 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
17975 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17976 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
17977 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
17978 å dømme blir det disse
9:
</p
>
17982 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
17983 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
17984 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
17985 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17986 technology used
" med Andy Allan
</li
>
17987 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
17988 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
17989 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
17990 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17991 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
17992 JavaBin-miljøet
</li
>
17993 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
17994 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17995 Trachtenberg
</li
>
17999 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18000 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18001 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
18007 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
18008 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
18009 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
18010 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
18011 <description><p
>I regi av
18012 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
18014 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
18015 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
18016 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18017 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18018 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18019 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
18020 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18021 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18022 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
18023 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18024 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
18025 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18026 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
18027 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
18028 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
18033 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
18034 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
18035 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
18036 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
18037 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
18038 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
18039 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18040 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18041 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
18042 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
18043 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
18044 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18045 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
18046 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18047 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18048 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
18053 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
18054 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
18055 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
18056 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
18057 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
18058 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
18059 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18060 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18061 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18062 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18063 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
18064 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18065 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18066 webserver og komprimert.
</p
>
18071 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
18072 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
18073 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
18074 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
18075 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
18076 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18077 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
18078 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18079 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18080 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18081 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
18082 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
18084 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18085 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18086 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18087 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18088 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
18089 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
18091 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18092 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18093 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
18095 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18096 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18097 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18098 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
18099 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
18101 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18102 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18103 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18104 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
18105 arbeidet.
</p
>
18110 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
18111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
18112 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
18113 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
18114 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18115 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
18116 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18117 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18118 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18119 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
18120 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18121 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
18122 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18123 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18124 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18125 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
18126 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
18131 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
18132 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
18133 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
18134 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
18135 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18136 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
18137 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
18138 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18139 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18140 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18141 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
18142 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
18144 <p
>I dag kom jeg over
18145 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
18146 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
18147 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18148 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
18149 forteller videre at noen jobber med å skrive
18150 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
18151 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18152 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18153 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18154 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
18159 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
18160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
18161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
18162 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
18163 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18164 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
18165 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
18166 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
18167 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
18168 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
18169 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
18171 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18172 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18173 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
18174 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
18175 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18176 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
18178 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18179 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
18180 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
18181 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
18182 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18183 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18184 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
18185 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
18188 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
18190 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18191 som følger:
</p
>
18193 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18194 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18195 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18197 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18198 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18199 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18200 å delta.
</li
>
18201 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18202 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18203 bruke den uten begresninger.
</li
>
18204 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18205 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
18206 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
18208 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18209 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18210 produkter basert på standarden.
</p
>
18211 </blockquote
>
18213 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
18218 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
18219 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
18220 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
18221 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
18222 <description><p
>Kom over
18223 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
18224 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
18225 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18226 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18227 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
18228 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
18229 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18230 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
18232 <p
>Innlegget minner meg på
18233 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
18234 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
18235 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
18236 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18237 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
18239 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
18240 oppløsning.
</p
>
18245 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
18246 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
18247 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
18248 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
18249 <description><p
>I går publiserte
18250 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
18251 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
18252 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
18253 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18254 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
18255 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18256 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
18258 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18259 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18260 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18261 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
18266 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
18267 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
18268 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
18269 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
18270 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
18271 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18272 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18273 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
18275 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
18276 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18277 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
18278 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18279 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
18280 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18281 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18282 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18283 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18284 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18285 opphavsrettsloven.
</p
>
18287 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18288 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18289 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
18290 slike lesere.
</p
>
18292 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18293 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
18294 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18295 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18296 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18297 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
18298 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18299 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18300 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
18301 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18302 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18303 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
18304 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
18306 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18307 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18308 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18309 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18310 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18311 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18312 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18313 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
18314 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18315 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18316 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18317 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
18318 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18319 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18320 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
18321 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18322 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
18324 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18325 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
18326 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
18327 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18328 innholdet hvis de endres):
</p
>
18330 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
18331 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18332 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18333 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18334 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18335 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18336 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18337 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18338 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18339 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18340 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18341 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18342 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18343 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18344 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18345 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
18347 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
18348 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18349 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
18350 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18351 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18352 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18353 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
18354 strid med kriteriene for Free Software
18355 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
18357 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
18358 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18360 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
18361 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18362 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
18363 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18364 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18365 og endrer på betingelsene.
</p
>
18367 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
18368 har siden jeg skrev denne teksten endret
18369 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
18370 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
18371 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18372 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18373 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18374 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
18375 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18376 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18377 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18378 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18379 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18380 database.
</p
>
18385 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
18386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
18387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
18388 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
18389 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18390 med en norsk utgave av
18391 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
18392 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
18393 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18394 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
18395 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18396 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18397 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18398 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18399 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18400 til ny funksjonalitet.
18401 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
18402 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18403 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
18404 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18405 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18406 med dem. Dette blir bra.
</p
>
18411 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
18412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
18413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
18414 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
18415 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
18416 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18417 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18418 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18419 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18420 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18421 er skammelig.
</p
>
18423 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18424 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
18425 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18426 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18427 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18428 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18429 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18430 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18431 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18432 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
18433 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18434 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18435 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18436 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
18438 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18439 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
18440 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18441 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18442 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18443 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18444 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
18445 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18446 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
18447 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18448 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
18449 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18450 motsatte er bevist.
</p
>
18452 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18453 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
18454 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18455 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18456 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
18457 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18458 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18459 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18462 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18463 kontanter for noen dager siden.
</p
>
18468 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
18469 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
18470 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
18471 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
18472 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
18473 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
18476 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18477 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
18478 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
18479 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
18480 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18481 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
18482 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18483 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
18484 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18485 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
18486 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
18488 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18489 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18490 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
18491 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18492 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
18494 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18495 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18496 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
18497 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18498 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
18499 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18500 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18501 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
18502 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18503 når rammen begynner å ta form.
</p
>
18505 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
18506 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18507 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
18508 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18509 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
18510 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
18515 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
18516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
18517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
18518 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
18519 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18520 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
18521 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18522 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18523 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18524 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18525 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
18526 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18527 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18528 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18529 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
18530 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
18531 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18532 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
18534 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18535 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
18536 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
18538 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
18539 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18540 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18541 stavekontrollen.
</p
>
18546 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
18547 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
18548 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
18549 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
18550 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
18551 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
18552 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
18553 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18554 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18555 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18556 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
18557 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
18558 kildekoden er tilgjengelig fra
18559 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
18560 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18561 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18562 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18563 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18564 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
18566 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18567 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
18568 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18569 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18570 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
18571 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18572 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18573 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18574 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18575 <pre
><blockquote
>&lt;object
18576 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
18577 width=
"100%
"
18578 height=
"100%
"
18579 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
18581 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18582 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18583 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
18584 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18585 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
18586 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18587 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
18588 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
18589 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18590 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18591 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
18593 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18594 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18595 Eclipse-utvidelse i
18596 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
18597 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18598 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
18599 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18600 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18601 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18602 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
18603 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18604 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18605 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
18606 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
18607 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18608 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
18610 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18611 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18612 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18613 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
18614 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18615 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
18616 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18617 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18618 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18619 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18620 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
18621 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18622 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
18623 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18624 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
18625 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18626 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
18631 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
18632 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
18633 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
18634 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
18635 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18636 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
18637 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
18638 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18639 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18640 bedre denne gangen.
</p
>
18642 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
18643 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
18644 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
18645 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18646 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
18647 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18648 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
18649 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
18655 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
18656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
18657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
18658 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
18659 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18660 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18661 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18662 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
18664 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18665 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18666 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18667 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18668 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
18669 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
18670 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18671 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18672 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18673 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18674 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
18675 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
18680 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
18681 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
18682 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
18683 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18684 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18685 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18686 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
18687 dager, hvis alt går bra.
</p
>
18689 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
18690 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18691 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18692 bort første pakke.
</p
>
18697 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
18698 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
18699 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
18700 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
18701 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18702 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
18703 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
18704 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
18706 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18707 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
18708 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
18709 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
18714 <title>Amigafolket holder ut
</title>
18715 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
18716 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
18717 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
18718 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
18719 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
18720 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18721 minnet meg på prosjektet Aros.
18722 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
18723 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18724 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
18725 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18726 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
18731 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
18732 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
18733 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
18734 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
18735 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
18736 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18737 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
18738 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
18739 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
18740 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
18741 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18742 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
18743 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
18744 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18745 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
18747 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18748 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
18749 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
18750 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18751 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
18752 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
18753 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18754 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18755 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
18760 <title>Tester blog
</title>
18761 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
18762 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
18763 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
18764 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
18765 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første