]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/tags/nuug/nuug.rss
projects / homepage.git / blob
? search:


c32aa5a55cc482e2561c0e8a0fad3674ead3b367
[homepage.git] / blog / tags / nuug / nuug.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
5 <description>Entries tagged nuug</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte &quot;gamle&quot; dokumenter</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</guid>
13 <pubDate>Sun, 18 Jan 2015 09:00:00 +0100</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;For to dager siden la jeg ut
15 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html&quot;&gt;litt
16 statistikk&lt;/a&gt; for &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
17 Postjournal&lt;/a&gt; som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
18 instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
19 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
20 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
21 &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390&quot;&gt;sykepleiertilbakekallingen
22 skrevet i år 7&lt;/a&gt;, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
23 &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422&quot;&gt;avleveringslista
24 fra 2001&lt;/a&gt; som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
25 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
26 vil være nyttig å dele statistikken inngående og utgående dokumenter,
27 samt interne notater.&lt;/p&gt;
28
29 &lt;p&gt;Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
30 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
31 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
32 enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
33 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
34 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
35 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
36 sin.&lt;/p&gt;
37
38 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
39 &lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Utgående&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Innkommende&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Annet&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
40 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
41 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
42 &lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
43 &lt;/tr&gt;
44 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16692&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31778&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
45 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
46 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
47 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1165&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 485&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
48 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1412&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
49 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7997&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 136&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
50 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1141&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3758&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 120&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
51 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1709&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3072&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
52 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1814&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
53 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2491&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5010&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 202&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
54 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3773&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6749&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2278&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
55 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6799&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14139&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
56 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
57 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12154&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
58 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13510&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
59 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39959&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 96&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2721&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 643&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
60 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 255&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 242&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 113&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
61 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2605&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3464&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
62 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2873&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7770&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
63 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3415&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
64 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7058&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 105&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12406&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1446&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
65 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 112&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34376&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
66 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 97805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 337&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 72449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 726&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
67 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11750&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 502&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
68 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6315&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12399&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
69 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 44&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11971&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3308&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
70 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 58&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13614&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24906&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
71 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3582&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
72 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 677&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
73 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8092&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13955&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 683&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
74 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9369&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 379&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20097&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 127&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8208&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
75 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 131&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 288&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 169&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8720&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
76 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1196&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
77 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
78 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6829&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12569&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
79 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 212&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31652&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40008&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2737&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
80 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 55&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6826&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
81 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
82 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 155&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17370&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 586&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
83 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16654&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 361&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5260&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
84 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35560&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42109&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 359&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
85 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 779&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
86 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 270&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
87 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2991&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4980&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
88 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4024&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7660&lt;/td&gt;&lt;td&gt;50.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
89 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8834&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 183&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1127&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
90 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57720&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 311&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 514&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32577&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
91 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4578&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
92 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5316&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
93 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6736&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17332&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
94 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6738&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12467&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 374&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
95 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
96 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 298&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25798&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18761&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
97 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2870&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
98 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 99&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7791&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14762&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
99 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15117&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 265&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
100 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 920&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1244&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
101 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 215&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15828&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28164&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
102 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 302&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22933&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 90&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23240&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15231&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
103 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2168&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
104 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 98&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20593&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 970&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
105 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
106 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3554&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
107 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8362&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 834&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
108 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5179&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 972&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
109 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 80&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4247&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5598&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37954&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 295&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32017&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 230&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 279&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 111&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 197&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 880&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8482&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6439&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 201&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6800&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1710&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 493&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7925&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 104&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 310&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 166&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7039&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14467&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6438&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12599&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 88&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
118 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4630&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 507&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
119 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15926&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
120 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1924&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 98&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2025&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
121 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 385&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14079&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 225&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 99&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
122 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3557&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
123 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 92&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3087&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4294&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
124 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1745&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
125 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 79&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6075&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
126 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 451&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14408&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26513&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
127 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21150&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 641&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
128 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3536&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 290&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
129 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6535&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 401&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14175&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
130 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 309&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8202&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 250&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10976&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1243&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7279&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15934&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16533&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4118&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 274&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9907&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2326&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5657&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66171&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14624&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 223&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7456&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7050&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 132&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 151&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3392&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1054&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 209&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 86&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1841&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3543&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 142&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 762&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4203&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1015&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5640&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 455&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9044&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 771&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13717&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4093&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 639&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12780&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1629&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23811&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1559&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28511&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 115&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1002&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 172&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
146 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 360&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5849&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 216&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;43.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1110&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
147 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 272&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
148 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4658&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7313&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
149 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2038&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24504&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 194&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26862&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4022&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
150 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 482&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 94&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11724&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 170&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
151 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3400&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38523&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1237&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46100&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 979&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
152 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt;27.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 659&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
153 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 848&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8722&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13240&lt;/td&gt;&lt;td&gt;22.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 644&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
154 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12077&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 138&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
155 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16221&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 431&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40447&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
156 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2683&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20887&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14445&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2283&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10633&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
157 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 789&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6042&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8745&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
158 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30897&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2977&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
159 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;24.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1878&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14843&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1354&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
160 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6710&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23254&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 229&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35654&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1060&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5491&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
161 &lt;/table&gt;
162
163 &lt;p&gt;Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
164 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
165 for endel offentlige kontoret, spesielt for utgående dokumenter og
166 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
167 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
168 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
169 Eller finnes det andre forklaringer?&lt;/p&gt;
170 </description>
171 </item>
172
173 <item>
174 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</title>
175 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</link>
176 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</guid>
177 <pubDate>Fri, 16 Jan 2015 13:10:00 +0100</pubDate>
178 <description>&lt;p&gt;Den norske tjenesten &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig
179 Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt; er en samlet webtjeneste som gir borgerne
180 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
181 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
182 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
183 oppdatert.&lt;/p&gt;
184
185 &lt;p&gt;Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
186 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
187 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
188 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
189 et &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315&quot;&gt;261
190 år gammelt hemmeligstemplet dokument&lt;/a&gt; ført i postjournalen til
191 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.&lt;/p&gt;
192
193 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
194 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;prosent&lt;/th&gt; &lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Instans&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
195 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49478&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
196 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5019&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
197 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20433&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
198 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3484&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
199 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17289&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
200 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;41&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23638&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
201 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
202 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20950&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
203 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12848&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
204 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
205 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4515&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
206 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;204&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
207 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4645&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
208 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6072&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
209 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
210 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;40&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10290&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
211 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;77&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19398&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
212 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;76&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18714&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
213 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;24068&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
214 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;758&lt;/td&gt; &lt;td&gt;170980&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
215 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;198&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
216 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;53&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
217 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;195&lt;/td&gt; &lt;td&gt;38701&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
218 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;96&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17972&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
219 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
220 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7703&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
221 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27719&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
222 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;80&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
223 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;133&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22730&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
224 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;437&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
225 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;46&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7809&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
226 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;73&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11812&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
227 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21423&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
228 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20910&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
229 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;129&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18413&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
230 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22554&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
231 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;143&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
232 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;97&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12800&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
233 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;588&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75542&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
234 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
235 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;262&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32425&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
236 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;66&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7971&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
237 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151481&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
238 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;251&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28564&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
239 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;210&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23881&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
240 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;932&lt;/td&gt; &lt;td&gt;105374&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
241 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;356&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39358&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
242 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;401&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43992&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
243 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;154&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16735&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
244 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1516&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
245 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;227&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21506&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
246 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
247 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
248 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;9097&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
249 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61404&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
250 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25006&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
251 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;304&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23402&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
252 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74177&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
253 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;194&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14483&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
254 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;144&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10223&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
255 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;557&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37674&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
256 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
257 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;837&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50535&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
258 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;335&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
259 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7395&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
260 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1894&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110353&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
261 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4283&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
262 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;160&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8695&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
263 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;329&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17370&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
264 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;242&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
265 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13&lt;/td&gt; &lt;td&gt;610&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
266 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;709&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28625&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
267 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2653&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
268 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1360&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50974&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
269 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
270 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;628&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20712&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
271 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1449&lt;/td&gt; &lt;td&gt;47640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
272 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;468&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;182&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1233&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37188&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2115&lt;/td&gt; &lt;td&gt;60895&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22&lt;/td&gt; &lt;td&gt;620&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4082&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
278 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;442&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11783&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
279 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2872&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75955&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
280 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;675&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
281 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
282 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13414&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
283 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;746&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18754&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
284 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3883&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
285 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;259&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6146&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
286 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7058&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
287 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;215&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4840&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
288 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1517&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32464&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
289 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1725&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36626&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
290 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1739&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36585&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
291 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2685&lt;/td&gt; &lt;td&gt;55388&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
292 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1219&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22606&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
293 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;90&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1648&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
294 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1572&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
295 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3827&lt;/td&gt; &lt;td&gt;65102&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
296 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5616&lt;/td&gt; &lt;td&gt;94471&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
297 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;475&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7553&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
298 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;114&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1798&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
299 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;769&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11993&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
300 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8844&lt;/td&gt; &lt;td&gt;137014&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
301 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1802&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26457&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
302 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8520&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
303 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17343&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
304 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15122&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
305 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23941&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
306 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1486&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
307 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7998&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64163&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
308 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;87574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
309 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7002&lt;/td&gt; &lt;td&gt;45956&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
310 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61&lt;/td&gt; &lt;td&gt;324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
311 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;236&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landinfo
312 &lt;/table&gt;
313
314 &lt;p&gt;Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
315 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
316 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
317 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
318 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
319 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
320 nærmere på om det kan bli bedre?&lt;/p&gt;
321 </description>
322 </item>
323
324 <item>
325 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
326 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
327 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
328 <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
329 <description>&lt;p&gt;Før jul lot jeg meg fascinere over
330 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;Microsoft
331 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer&lt;/a&gt;,
332 og ba skolen og Microsoft om
333 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html&quot;&gt;innsyn
334 i ny og gammel erklæring&lt;/a&gt; sendt til foreldrene slik at jeg kunne
335 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
336 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
337 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
338 presentere her.&lt;/p&gt;
339
340 &lt;p&gt;Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
341 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:&lt;/p&gt;
342
343 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
344 &lt;p&gt;Oslo kommune
345 &lt;br&gt;Utdanningsetaten
346 &lt;br&gt;Ruseløkka skole&lt;/p&gt;
347
348 &lt;p&gt;Til elever og foresatte i 5. klasse&lt;/p&gt;
349
350 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lær kidsa koding&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
351
352 &lt;p&gt;Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med &quot;koding&quot; for
353 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om &quot;Lær kidsa
354 koding&quot; i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
355 lese mer på;
356 &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;http://www.kidsakoder.no/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
357
358 &lt;p&gt;&quot;Kodetimen&quot; skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
359 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
360 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
361 at ditt barn blir filmet.&lt;/p&gt;
362
363 &lt;p&gt;Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
364 eleven likevel kunne delta i &quot;kodetimen&quot;&lt;/p&gt;
365
366 &lt;p&gt;Ta kontakt dersom noe er uklart!&lt;/p&gt;
367
368 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
369
370 &lt;p&gt;Merete Hansen
371 &lt;br&gt;Rektor&lt;/p&gt;
372
373 &lt;p&gt;Jon Hesle
374 &lt;br&gt;undervisningsinspektør&lt;/p&gt;
375
376 &lt;hr&gt;
377 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
378 fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
379
380 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
381 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
382 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
383 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
384
385 &lt;ol&gt;
386
387 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
388 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
389 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
390 5.12.2014 på Ruseløkka skole.&lt;/li&gt;
391
392 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
393 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
394 formål &quot;Lær kidsa koding&quot;], herunder ved publisering på internett, i
395 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
396 vederlag for slik bruk.&lt;/li&gt;
397
398 &lt;li&gt;Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
399 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
400 løpet av elevens deltagelse.&lt;/li&gt;
401
402 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
403 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
404 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
405 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
406 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
407 [epostadresse fjernet fra bloggen]&lt;/li&gt;
408
409 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
410 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
411 foresatt.&lt;/li&gt;
412
413 &lt;/ol&gt;
414
415 &lt;p&gt;Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
416 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
417
418 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
419
420 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
421 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
422
423 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
424 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
425 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
426
427 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
428 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
429 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
430
431
432
433 &lt;p&gt;Og her er den oppdaterte erklæringen:&lt;/p&gt;
434
435
436
437 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
438 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
439 &lt;br&gt;fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
440
441 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
442 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
443 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
444 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
445
446 &lt;ol&gt;
447
448 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
449 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
450 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
451 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. &lt;/li&gt;
452
453 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
454 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
455 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
456 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
457 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
458 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
459 undervisning av elever.&lt;/li&gt;
460
461 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
462 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
463 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
464 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
465 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
466 bloggen].&lt;/li&gt;
467
468 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
469 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
470 foresatt.&lt;/li&gt;
471
472 &lt;/ol&gt;
473
474 &lt;p&gt;Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
475 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
476
477 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
478
479 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
480 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
481
482 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
483 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
484 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
485
486 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
487 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
488 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
489
490 &lt;p&gt;Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
491 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
492 Heldigvis!&lt;/p&gt;
493 </description>
494 </item>
495
496 <item>
497 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
498 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
499 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
500 <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
501 <description>&lt;p&gt;Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
502 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.&lt;/p&gt;
503
504 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
505
506 &lt;p&gt;Det er fascinerende å lese hvordan
507 &lt;a href=&quot;http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/&quot;&gt;overvåkningen
508 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte&lt;/a&gt; har
509 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
510 for liten oppmerksomhet.&lt;/p&gt;
511
512 &lt;p&gt;Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
513 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
514 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
515 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
516 «&lt;a href=&quot;https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector&quot;&gt;Android
517 IMSI Catcher Detector&lt;/a&gt;» ved å laste den ned fra Internett og slik
518 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
519 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
520 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
521 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
522 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
523 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
524 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
525 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
526 befolkningen.&lt;/p&gt;
527
528 &lt;p&gt;Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
529 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
530 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
531 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
532 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
533 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
534 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
535 &lt;a href=&quot;https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata&quot;&gt;at
536 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
537 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger&lt;/a&gt;. I
538 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
539 ledet både CIA og NSA,
540 &lt;a href=&quot;http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss&quot;&gt;innrømmet
541 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata&lt;/a&gt;. Begge deler
542 forteller
543 &lt;a href=&quot;http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/&quot;&gt;hvor
544 verdifullt metadata er&lt;/a&gt;, og gir grunn til å være mer bekymret for
545 innsamling av metadata enn avlytting.&lt;/p&gt;
546
547 &lt;p&gt;Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
548 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
549 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
550 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
551 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
552 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
553 utstyr.&lt;/p&gt;
554
555 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
556 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
557 &lt;br&gt;Medlem i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
558
559 &lt;p&gt;Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
560 &lt;a href=&quot;https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch&quot;&gt;SnoopSnitch&lt;/a&gt;,
561 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
562 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.&lt;/p&gt;
563
564 &lt;!--
565
566 Publisert som
567 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
568 Klassekampen 2014-12-31 side 39
569
570 --&gt;
571 </description>
572 </item>
573
574 <item>
575 <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</title>
576 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</link>
577 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</guid>
578 <pubDate>Tue, 30 Dec 2014 17:55:00 +0100</pubDate>
579 <description>&lt;p&gt;I am very happy that we in the
580 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User group (NUUG)&lt;/a&gt;,
581 spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
582 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;, finally managed to
583 upgrade the code base for the Norwegian version of
584 &lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;. This
585 was the first major update since 2011. The refurbished
586 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is already live, and
587 seem to hold up the pressure. The
588 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml&quot;&gt;press
589 release and announcement&lt;/a&gt; went out this morning.&lt;/p&gt;
590
591 &lt;p&gt;FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
592 report problems with public infrastructure to the responsible
593 authorities. Think of it as a shared mail client with map support,
594 allowing everyone to see what already was reported and comment on the
595 reports in public.&lt;/p&gt;
596 </description>
597 </item>
598
599 <item>
600 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
601 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
602 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
603 <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
604 <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
605 hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;
606
607 &lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
608 &lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
609 Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
610 delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
611 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
612 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
613 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
614 &lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
615 Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
616 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
617 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
618 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
619 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
620 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
621 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
622 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
623 grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
624
625 &lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
626 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
627 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
628
629 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
630 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
631 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
632 løpet av elevens deltagelse.»
633 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
634
635 &lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
636 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
637 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
638 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
639 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
640 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
641
642 &lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
643 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
644 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
645 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
646 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
647 flere signerer på den.&lt;/p&gt;
648
649 &lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
650 noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
651 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
652 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
653 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
654 på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
655 </description>
656 </item>
657
658 <item>
659 <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic</title>
660 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</link>
661 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</guid>
662 <pubDate>Thu, 23 Oct 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
663 <description>&lt;p&gt;I spent last weekend at &lt;a href=&quot;http://www.makercon.no/&quot;&gt;Makercon
664 Nordic&lt;/a&gt;, a great conference and workshop for makers in Norway and
665 the surrounding countries. I had volunteered on behalf of the
666 Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
667 had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
668 a row. There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
669 regular video equipment for NUUG, with a
670 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt;, a
671 camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
672 live.&lt;/p&gt;
673
674 &lt;p&gt;Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
675 around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
676 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/&quot;&gt;now becoming
677 public&lt;/a&gt; on the MakerConNordic account. The videos have the license
678 NUUG always use on our recordings, which is
679 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
680 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Many great
681 talks available. Check it out! :)&lt;/p&gt;
682 </description>
683 </item>
684
685 <item>
686 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
688 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
689 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
690 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
691 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
692 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
693 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
694 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
695 og
696 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
697 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
698 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
699 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
700 informasjonen på nytt. &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
701 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
702 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
703 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
704 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
705 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
706 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
707 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
708 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
709 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
710 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
711 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
712 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
713 oversettelsen.&lt;/p&gt;
714
715 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
716 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
717 på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
718 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
719 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
720 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
721 sette opp tjenesten) på maskinen
722 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
723 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
724 Når tjenesten lanseres vil den hete
725 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
726 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
727 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
728
729 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
730 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
731 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
732 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
733 </description>
734 </item>
735
736 <item>
737 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
738 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
739 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
740 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
741 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
742 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
743 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
744 alle&lt;/a&gt; har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
745 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
746 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
747 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
748
749 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
750 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
751 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
752 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
753 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
754 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
755 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
756 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
757 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
758 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
759
760 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
761 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
762 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
763 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
764 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
765 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
766 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
767 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
768 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;. Så langt er det planlagt over 40
769 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
770 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
771 likevel.&lt;/p&gt;
772 </description>
773 </item>
774
775 <item>
776 <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</title>
777 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</link>
778 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</guid>
779 <pubDate>Sat, 30 Nov 2013 10:10:00 +0100</pubDate>
780 <description>&lt;p&gt;If you want the ability to electronically communicate directly with
781 your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
782 stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
783 experiment with interesting network technology, the
784 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnasnett for alle i Oslo&lt;/a&gt;
785 might be project for you. 39 mesh nodes are currently being planned,
786 in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
787 wireless community network. The work is inspired by
788 &lt;a href=&quot;http://freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt;,
789 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan
790 Network&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet&quot;&gt;Roofnet&lt;/a&gt;
791 and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we
792 held a workshop to try to get people started on setting up their own
793 mesh node, and there we decided to create a new mailing list
794 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
795 (at) nuug.no&lt;/a&gt; and IRC channel
796 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;#dugnadsnett.no&lt;/a&gt; to
797 coordinate the work. See also the NUUG blog post
798 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;announcing
799 the mailing list and IRC channel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
800 </description>
801 </item>
802
803 <item>
804 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
806 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
807 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
808 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
809 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
810 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
811 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
812 ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
813 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
814 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
815 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
816 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
817 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
818 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
819 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
820 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
821 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
822 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
823
824 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
825 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
826 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
827 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
828 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
829 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
830 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
831
832 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
833 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
834 publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
835 where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
836 order by seq desc limit 20
837 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
838
839 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
840 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
841 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
842 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
843 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
844 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
845 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
846
847 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
848 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
849 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
850 søkeordet
851 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
852 programvare&lt;/a&gt;&quot;
853 og søkeordet
854 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
855 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
856 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
857 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
858 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
859 </description>
860 </item>
861
862 <item>
863 <title>Lets make a wireless community network in Oslo!</title>
864 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</link>
865 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</guid>
866 <pubDate>Wed, 13 Nov 2013 21:00:00 +0100</pubDate>
867 <description>&lt;p&gt;Today NUUG and Hackeriet announced
868 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;our
869 plans to join forces and create a wireless community network in
870 Oslo&lt;/a&gt;. The workshop to help people get started will take place
871 Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
872 people joining forces to make this happen. We have
873 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson&quot;&gt;9
874 locations plotted on the map&lt;/a&gt;, but we will need more before we have
875 a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to
876 you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait
877 15 days, please join us on the IRC channel
878 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug on irc.freenode.net&lt;/a&gt;
879 right away. :)&lt;/p&gt;
880 </description>
881 </item>
882
883 <item>
884 <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</title>
885 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</link>
886 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</guid>
887 <pubDate>Sun, 10 Nov 2013 23:00:00 +0100</pubDate>
888 <description>&lt;p&gt;Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
889 use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
890 bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the
891 MR3040 as a mesh node using
892 &lt;a href=&quot;http://www.openwrt.org/&quot;&gt;OpenWrt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
893
894 &lt;p&gt;I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
895 &lt;a href=&quot;http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040&quot;&gt;TL-MR3040&lt;/a&gt;,
896 and downloaded
897 &lt;a href=&quot;http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin&quot;&gt;the
898 recommended firmware image&lt;/a&gt;
899 (openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
900 uploaded it into the original web interface. The flashing went fine,
901 and the machine was available via telnet on the ethernet port. After
902 logging in and setting the root password, ssh was available and I
903 could start to set it up as a batman-adv mesh node.&lt;/p&gt;
904
905 &lt;p&gt;I started off by reading the instructions from
906 &lt;a href=&quot;http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine&#39;s_Research&quot;&gt;Wireless
907 Africa&lt;/a&gt;, which had quite a lot of useful information, but
908 eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
909 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config&quot;&gt;using
910 batman-adv on OpenWrt&lt;/a&gt;. A small snag was the fact that the
911 &lt;tt&gt;opkg install kmod-batman-adv&lt;/tt&gt; command did not work as it
912 should. The batman-adv kernel module would fail to load because its
913 dependency crc16 was not already loaded. I
914 &lt;a href=&quot;https://dev.openwrt.org/ticket/14452&quot;&gt;reported the bug&lt;/a&gt; to
915 the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem
916 only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
917 seem to work when booting from scratch.&lt;/p&gt;
918
919 &lt;p&gt;The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge
920 the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
921 box on my local network and log into it for configuration updates.
922 The following files were changed and look like this after modifying
923 them:&lt;/p&gt;
924
925 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/network&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
926
927 &lt;pre&gt;
928
929 config interface &#39;loopback&#39;
930 option ifname &#39;lo&#39;
931 option proto &#39;static&#39;
932 option ipaddr &#39;127.0.0.1&#39;
933 option netmask &#39;255.0.0.0&#39;
934
935 config globals &#39;globals&#39;
936 option ula_prefix &#39;fdbf:4c12:3fed::/48&#39;
937
938 config interface &#39;lan&#39;
939 option ifname &#39;eth0&#39;
940 option type &#39;bridge&#39;
941 option proto &#39;dhcp&#39;
942 option ipaddr &#39;192.168.1.1&#39;
943 option netmask &#39;255.255.255.0&#39;
944 option hostname &#39;tl-mr3040&#39;
945 option ip6assign &#39;60&#39;
946
947 config interface &#39;mesh&#39;
948 option ifname &#39;adhoc0&#39;
949 option mtu &#39;1528&#39;
950 option proto &#39;batadv&#39;
951 option mesh &#39;bat0&#39;
952 &lt;/pre&gt;
953
954 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/wireless&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
955 &lt;pre&gt;
956
957 config wifi-device &#39;radio0&#39;
958 option type &#39;mac80211&#39;
959 option channel &#39;11&#39;
960 option hwmode &#39;11ng&#39;
961 option path &#39;platform/ar933x_wmac&#39;
962 option htmode &#39;HT20&#39;
963 list ht_capab &#39;SHORT-GI-20&#39;
964 list ht_capab &#39;SHORT-GI-40&#39;
965 list ht_capab &#39;RX-STBC1&#39;
966 list ht_capab &#39;DSSS_CCK-40&#39;
967 option disabled &#39;0&#39;
968
969 config wifi-iface &#39;wmesh&#39;
970 option device &#39;radio0&#39;
971 option ifname &#39;adhoc0&#39;
972 option network &#39;mesh&#39;
973 option encryption &#39;none&#39;
974 option mode &#39;adhoc&#39;
975 option bssid &#39;02:BA:00:00:00:01&#39;
976 option ssid &#39;meshfx@hackeriet&#39;
977 &lt;/pre&gt;
978 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/batman-adv&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
979 &lt;pre&gt;
980
981 config &#39;mesh&#39; &#39;bat0&#39;
982 option interfaces &#39;adhoc0&#39;
983 option &#39;aggregated_ogms&#39;
984 option &#39;ap_isolation&#39;
985 option &#39;bonding&#39;
986 option &#39;fragmentation&#39;
987 option &#39;gw_bandwidth&#39;
988 option &#39;gw_mode&#39;
989 option &#39;gw_sel_class&#39;
990 option &#39;log_level&#39;
991 option &#39;orig_interval&#39;
992 option &#39;vis_mode&#39;
993 option &#39;bridge_loop_avoidance&#39;
994 option &#39;distributed_arp_table&#39;
995 option &#39;network_coding&#39;
996 option &#39;hop_penalty&#39;
997
998 # yet another batX instance
999 # config &#39;mesh&#39; &#39;bat5&#39;
1000 # option &#39;interfaces&#39; &#39;second_mesh&#39;
1001 &lt;/pre&gt;
1002
1003 &lt;p&gt;The mesh node is now operational. I have yet to test its range,
1004 but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link 3600 box
1005 still wrapped up in plastic.&lt;/p&gt;
1006 </description>
1007 </item>
1008
1009 <item>
1010 <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</title>
1011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</link>
1012 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</guid>
1013 <pubDate>Mon, 21 Oct 2013 11:40:00 +0200</pubDate>
1014 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been experimenting with
1015 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki&quot;&gt;the
1016 batman-adv mesh technology&lt;/a&gt;. I want to gain some experience to see
1017 if it will fit &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the
1018 Freedombox project&lt;/a&gt;, and together with my neighbors try to build a
1019 mesh network around the park where I live. Batman-adv is a layer 2
1020 mesh system (&quot;ethernet&quot; in other words), where the mesh network appear
1021 as if all the mesh clients are connected to the same switch.&lt;/p&gt;
1022
1023 &lt;p&gt;My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
1024 around, but I&#39;ve been unable to get them working with batman-adv. So
1025 instead, I started playing with a
1026 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org/&quot;&gt;Raspberry Pi&lt;/a&gt;, and tried to
1027 get it working as a mesh node. My idea is to use it to create a mesh
1028 node which function as a switch port, where everything connected to
1029 the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
1030 network. This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
1031 WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
1032 non-mesh clients to hook up to the mesh. This in turn is useful for
1033 Android phones using &lt;a href=&quot;http://servalproject.org/&quot;&gt;the Serval
1034 Project&lt;/a&gt; voip client, allowing every one around the playground to
1035 phone and message each other for free. The reason is that Android
1036 phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
1037 the GUI view), and can not join the mesh without being rooted. But if
1038 they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
1039 every client on the local network.&lt;/p&gt;
1040
1041 &lt;p&gt;To get this working, I&#39;ve created a debian package
1042 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node&quot;&gt;meshfx-node&lt;/a&gt;
1043 and a script
1044 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node&quot;&gt;build-rpi-mesh-node&lt;/a&gt;
1045 to create the Raspberry Pi boot image. I&#39;m using Debian Jessie (and
1046 not Raspbian), to get more control over the packages available.
1047 Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
1048 image to get it booting, but I&#39;ll ignore that for now. Also, as
1049 Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
1050 Pi, the system do not use the hardware floating point unit. I hope
1051 the routing performance isn&#39;t affected by the lack of hardware FPU
1052 support.&lt;/p&gt;
1053
1054 &lt;p&gt;To create an image, run the following with a sudo enabled user
1055 after inserting the target SD card into the build machine:&lt;/p&gt;
1056
1057 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1058 % wget -O build-rpi-mesh-node \
1059 https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
1060 % sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node &gt; build.log 2&gt;&amp;1
1061 % dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
1062 %
1063 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1064
1065 &lt;p&gt;Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
1066 wifi card inserted should give you a mesh node. At least it does for
1067 me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
1068 ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
1069 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html&quot;&gt;an
1070 earlier blog post about this mesh testing&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1071
1072 &lt;p&gt;The mesh node was not horribly expensive either. I bought
1073 everything over the counter in shops nearby. If I had ordered online
1074 from the lowest bidder, the price should be significantly lower:&lt;/p&gt;
1075
1076 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1077
1078 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Supplier&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Model&lt;/th&gt;&lt;th&gt;NOK&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1079 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi model B&lt;/td&gt;&lt;td&gt;349.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1080 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi type B case&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1081 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Lefdal&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Jensen Air:Link 25150&lt;/td&gt;&lt;td&gt;295.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1082 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Clas Ohlson&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kingston 16 GB SD card&lt;/td&gt;&lt;td&gt;199.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1083 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Total cost&lt;/td&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt;943.80&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1084
1085 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1086
1087 &lt;p&gt;Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
1088 connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
1089 floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
1090 play-node I use to develop the image building script. And some times
1091 I hook up my work horse laptop to the mesh to test it. I look forward
1092 to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
1093 and how much packet loss we will experience around the park. :)&lt;/p&gt;
1094 </description>
1095 </item>
1096
1097 <item>
1098 <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github</title>
1099 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</link>
1100 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</guid>
1101 <pubDate>Sat, 19 Oct 2013 10:20:00 +0200</pubDate>
1102 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, I created a Perl library to talk to
1103 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;the Spykee robot&lt;/a&gt;
1104 (with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
1105 web page. Today I concluded that it should move to a site that is
1106 easier to use to cooperate with others, and moved it to github. If
1107 you got a Spykee robot, you might want to check out
1108 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl&quot;&gt;the
1109 libspykee-perl github repository&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1110 </description>
1111 </item>
1112
1113 <item>
1114 <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</title>
1115 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</link>
1116 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</guid>
1117 <pubDate>Fri, 11 Oct 2013 14:10:00 +0200</pubDate>
1118 <description>&lt;p&gt;Wireless mesh networks are self organising and self healing
1119 networks that can be used to connect computers across small and large
1120 areas, depending on the radio technology used. Normal wifi equipment
1121 can be used to create home made radio networks, and there are several
1122 successful examples like
1123 &lt;a href=&quot;http://www.freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt; and
1124 &lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan Network&lt;/a&gt;
1125 (see
1126 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece&quot;&gt;wikipedia
1127 for a large list&lt;/a&gt;) around the globe. To give you an idea how it
1128 work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
1129 can be seen from their
1130 &lt;a href=&quot;http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html&quot;&gt;dynamically
1131 updated node graph and map&lt;/a&gt;, where one can see how the mesh nodes
1132 automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
1133 There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
1134 and that is the main topic of this blog post.&lt;/p&gt;
1135
1136 &lt;p&gt;I&#39;ve wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
1137 to do it as part of my involvement with the &lt;a
1138 href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG member organisation&lt;/a&gt; community, and
1139 my recent involvement in
1140 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the Freedombox project&lt;/a&gt;
1141 finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
1142 Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
1143 when possible, given that most communication between people are
1144 between those nearby (as shown for example by research on Facebook
1145 communication patterns). It also allow people to communicate without
1146 any central hub to tap into for those that want to listen in on the
1147 private communication of citizens, which have become more and more
1148 important over the years.&lt;/p&gt;
1149
1150 &lt;p&gt;So far I have only been able to find one group of people in Oslo
1151 working on community mesh networks, over at the hack space
1152 &lt;a href=&quot;http://hackeriet.no/&quot;&gt;Hackeriet&lt;/a&gt; at Husmania. They seem to
1153 have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
1154 &lt;a href=&quot;http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page&quot;&gt;the Oslo
1155 Freifunk project&lt;/a&gt;, but that effort is now dead and the people
1156 behind it have moved on to a batman-adv based system called
1157 &lt;a href=&quot;http://meshfx.org/trac&quot;&gt;meshfx&lt;/a&gt;. Unfortunately the wiki
1158 site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
1159 reflect this fact, so the old project page can&#39;t be updated to point to
1160 the new project. A while back, the people at Hackeriet invited people
1161 from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks. I
1162 came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
1163 speakers about this talk (from
1164 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1165
1166 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;420&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1167
1168 &lt;p&gt;I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
1169 There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
1170 figure out which one would be &quot;best&quot; for some definitions of best, but
1171 given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
1172 is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
1173 completely different setup, and thus I have decided to focus on
1174 batman-adv for now. It sure help me to know that the very cool
1175 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project in Australia&lt;/a&gt;
1176 is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
1177 organizing and self healing telephony system for disaster areas and
1178 less industrialized communities. Check out this cool video presenting
1179 that project (from
1180 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;
1181
1182 &lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;
1183
1184 &lt;p&gt;According to the wikipedia page on
1185 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network&quot;&gt;Wireless
1186 mesh network&lt;/a&gt; there are around 70 competing schemes for routing
1187 packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
1188 B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
1189 based community mesh networks.&lt;/p&gt;
1190
1191 &lt;p&gt;The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
1192 (as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
1193 network. One way to think about it is that it provide a mesh based
1194 vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
1195 computer. The required drivers are already in the Linux kernel at
1196 least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up. A
1197 &lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide&quot;&gt;good
1198 introduction&lt;/a&gt; is available from the Open Mesh project. These are
1199 the key settings needed to join the Oslo meshfx network:&lt;/p&gt;
1200
1201 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1202 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Setting&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Value&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1203 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Protocol / kernel module&lt;/td&gt;&lt;td&gt;batman-adv&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1204 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;ESSID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;meshfx@hackeriet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1205 &lt;td&gt;Channel / Frequency&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11 / 2462&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1206 &lt;td&gt;Cell ID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;02:BA:00:00:00:01&lt;/td&gt;
1207 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1208
1209 &lt;p&gt;The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
1210 in firmware used in wifi card and wifi drivers. (See a nice post from
1211 VillageTelco about
1212 &quot;&lt;a href=&quot;http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html&quot;&gt;Information
1213 about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!&lt;/a&gt;
1214 for details.) When these settings are activated and you have some
1215 other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
1216 network and can communicate with any mesh node that is connected to
1217 any of the nodes in your network of nodes. :)&lt;/p&gt;
1218
1219 &lt;p&gt;My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
1220 but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
1221 firmware supporting batman-adv. If anyone know how to use that old
1222 wifi access point with batman-adv these days, please let me know.&lt;/p&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;If you find this project interesting and want to join, please join
1225 us on IRC, either channel
1226 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace&quot;&gt;#oslohackerspace&lt;/a&gt;
1227 or &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#nuug&quot;&gt;#nuug&lt;/a&gt; on
1228 irc.freenode.net.&lt;/p&gt;
1229
1230 &lt;p&gt;While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
1231 research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
1232 and Innovation called
1233 &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf&quot;&gt;The
1234 reliability of wireless backhaul mesh networks&lt;/a&gt; and elsewhere
1235 learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
1236 Grünerløkka in Oslo. So mesh networks are also interesting for
1237 commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
1238 to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
1239 know have closed down the experiment. Perhaps Telenor or others would
1240 be interested in a cooperation?&lt;/p&gt;
1241
1242 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-10-12&lt;/strong&gt;: I was just
1243 &lt;a href=&quot;http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html&quot;&gt;told
1244 by the Serval project developers&lt;/a&gt; that they no longer use
1245 batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
1246 mesh system.&lt;/p&gt;
1247 </description>
1248 </item>
1249
1250 <item>
1251 <title>July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</title>
1252 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</link>
1253 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</guid>
1254 <pubDate>Tue, 9 Jul 2013 10:40:00 +0200</pubDate>
1255 <description>&lt;p&gt;The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
1256 Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
1257 party in Oslo. It is organised by &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the
1258 member assosiation NUUG&lt;/a&gt; and
1259 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;the Debian Edu / Skolelinux
1260 project&lt;/a&gt; together with &lt;a href=&quot;http://bitraf.no/&quot;&gt;the hack space
1261 Bitraf&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1262
1263 &lt;p&gt;It starts 10:00 and continue until late evening. Everyone is
1264 welcome, and there is no fee to participate. There is on the other
1265 hand limited space, and only room for 30 people. Please put your name
1266 on &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo&quot;&gt;the event
1267 wiki page&lt;/a&gt; if you plan to join us.&lt;/p&gt;
1268 </description>
1269 </item>
1270
1271 <item>
1272 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
1273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
1274 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
1275 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
1276 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1277 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1278 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
1279 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
1280 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
1281
1282 &lt;blockquote&gt;
1283
1284 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1285
1286 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1287
1288 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
1289
1290 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
1291
1292 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1293 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1294 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1295 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
1296
1297 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1298 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1299 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1300 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1301 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1302 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1303 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1304 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1305 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1306 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1307 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1308 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1309 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1310 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
1311
1312 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1313 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1314 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
1315
1316 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1317
1318 &lt;ul&gt;
1319 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
1320 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
1321 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
1322 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
1323 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
1324 &lt;/ul&gt;
1325
1326 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1327
1328 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1329 av tannlege.&lt;/p&gt;
1330
1331 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1332 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
1333
1334 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1335 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
1336 kriterium.&lt;/p&gt;
1337
1338 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1339 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1340
1341 &lt;ul&gt;
1342 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
1343 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
1344 &lt;/ul&gt;
1345
1346 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
1347
1348 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1349 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1350
1351 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
1352
1353 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1354
1355 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1356 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1357 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1358 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1359 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
1360
1361 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
1362
1363 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1364
1365 &lt;ul&gt;
1366
1367 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
1368 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1369 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1370
1371 &lt;li&gt;Kartdata,
1372 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
1373 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
1374
1375 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
1376 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1377 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1378
1379 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
1380 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
1381
1382 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
1383 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1384
1385 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
1386 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1387
1388 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1389 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1390 &lt;/ul&gt;
1391
1392 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1393
1394 &lt;ul&gt;
1395 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
1396 &lt;/ul&gt;
1397
1398 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1399 &lt;ul&gt;
1400 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
1401 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
1402 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
1403 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
1404 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1405 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
1406 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
1407 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
1408 &lt;/ul&gt;
1409
1410 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1411 &lt;ul&gt;
1412 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
1413 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
1414 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
1415 &lt;/ul&gt;
1416
1417 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1418
1419 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
1420
1421 &lt;/blockquote&gt;
1422
1423 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1424 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
1425 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;. Konkurransen blir hard. Det meldes at
1426 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
1427 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1428 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
1429 </description>
1430 </item>
1431
1432 <item>
1433 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
1434 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
1435 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
1436 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
1437 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1438 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
1439 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
1440 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1441 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1442 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
1443 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
1444 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1445 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1446 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
1447 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1448
1449 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1450 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
1451
1452 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1453 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1454 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1455 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1456 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1457 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1458 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1459 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1460 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
1461
1462 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1463 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1464 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1465 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1466 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1467 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1468 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1469 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1470 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1471 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
1472 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1473 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
1474 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1475 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1476 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
1477
1478 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1479 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1480 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1481 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1482 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1483 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1484 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1485 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1486 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1487 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1488 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1489 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1490 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1491 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1492 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1493 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1494 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1495 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1496 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
1497
1498 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1499 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1500 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1501 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
1502
1503 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1504 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1505 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1506 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
1507
1508 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1509 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1510 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1511 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1512 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
1513 og
1514 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
1515 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1516 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
1517
1518 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1519 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1520 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
1521
1522 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1523 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1524 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1525 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1526 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1527 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1528 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
1529
1530 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1531 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1532 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
1533 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1534 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1535 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1536 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1537 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1538 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
1539 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1540 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1541 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
1542
1543 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1544 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1545 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1546 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
1547
1548 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1549 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1550 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
1551
1552 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1553 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1554 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1555 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1556 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1557 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1558 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
1559
1560 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1561 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1562 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
1563
1564 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1565 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1566 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1567 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1568 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1569 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
1570
1571 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1572 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1573 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
1574
1575 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1576
1577 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1578 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
1579 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1580
1581 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1582 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1583 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1584 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1585 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1586 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1587 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
1588 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
1589
1590 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
1591 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1592 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
1593 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
1594 </description>
1595 </item>
1596
1597 <item>
1598 <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
1599 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
1600 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
1601 <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
1602 <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
1603 broadcast them on the air? Using free software? With video on demand
1604 support using
1605 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
1606 open standards&lt;/a&gt;? Included a web based video stream as well? And
1607 administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A
1608 few years now the Norwegian public access TV-channel
1609 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
1610 system to do just this. The source code for the solution is licensed
1611 using the GNU LGPL, and
1612 &lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1613
1614 &lt;p&gt;The idea is simple. You upload a video file over the web, and
1615 attach meta information to the file. You select a time slot in the
1616 program schedule, and when the time come it is played on the air and
1617 in the web stream. It is also made available in a video on demand
1618 solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All
1619 you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;
1620
1621 &lt;p&gt;There are several parts to this web based solution. I&#39;ll mention
1622 the three most important ones. The first part is the database of
1623 videos and the schedule. This is written in Django and include a REST
1624 API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
1625 PostgreSQL. At the moment this system can be tested on
1626 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;. The
1627 second part is the video playout, taking the schedule information from
1628 the database and providing a video stream to broadcast. This is done
1629 using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
1630 &lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;. Video
1631 signal distribution is handled using
1632 &lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;. The
1633 third part is the converter, handling the transformation of uploaded
1634 video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
1635 on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet
1636 decided what it will end up using. Note that the source of the latter
1637 two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean
1638 them up a bit more first.&lt;/p&gt;
1639
1640 &lt;p&gt;The development is coordinated on the
1641 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
1642 channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
1643 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
1644 frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
1645 (phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the
1646 development.&lt;/p&gt;
1647 </description>
1648 </item>
1649
1650 <item>
1651 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
1652 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
1653 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
1654 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
1655 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
1656 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
1657 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
1658 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
1659 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
1660 Scraperwiki&lt;/a&gt;. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
1661 data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over
1662 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
1663 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1664
1665 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1666 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1667 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1668 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1669 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1670 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1671 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1672 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1673 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1674 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1675 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1676 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1677 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1678 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1679 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1680 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1681 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1682 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1683 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1684 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1685 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1686 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1687 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1688 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1689 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1690 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1691 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1692 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1693 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1694 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1695 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1696 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1697 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1698 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1699 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1700 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1701 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1702 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1703 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1704 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1705 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1706 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1707 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1708 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1709 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1710 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1711 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1712 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1713 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1714 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1715 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1716 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1717 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1718 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1719 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1720 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1721 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1722 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1723 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1724 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1725
1726 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
1727 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
1728 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
1729
1730 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1731 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
1732 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1733 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1734 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1735 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1736 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
1737 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1738
1739 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
1740 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
1741 </description>
1742 </item>
1743
1744 <item>
1745 <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
1746 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
1747 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
1748 <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
1749 <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
1750 &lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
1751 Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
1752 hledger, a text based system for double-entry accounting. I found it
1753 interesting, as I am involved with several organizations where
1754 accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
1755 the different web based systems we use. I find it hard to find what I
1756 look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
1757 the systems. Ledger seem different. The accounting data is kept in
1758 text files that can be stored in a version control system, and there
1759
1760 are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
1761 different implementations&lt;/a&gt; able to read the format. An example
1762 entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
1763 generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;
1764
1765 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1766 2004-05-27 Book Store
1767 Expenses:Books $20.00
1768 Liabilities:Visa
1769 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1770
1771 &lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
1772 look for others using it. I found blog posts from
1773 &lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
1774 Spang&lt;/a&gt;,
1775 &lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
1776 Keen&lt;/a&gt;,
1777 &lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
1778 Cantino&lt;/a&gt; and
1779 &lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
1780 Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
1781 &lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
1782 M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy. All seemed like good
1783 recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;
1784
1785 &lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
1786 package is available in Debian Squeeze, while the
1787 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
1788 package only is available in Debian Sid. As I use Squeeze, ledger
1789 seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;
1790
1791 &lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
1792 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
1793 &lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
1794 the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
1795 play with the data set. I&#39;m not really deeply into accounting, but I
1796 am able to get a simple balance and accounting status for example
1797 using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command. But I will have to
1798 gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
1799 for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
1800 </description>
1801 </item>
1802
1803 <item>
1804 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
1805 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
1806 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
1807 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
1808 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1809
1810 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1811 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;. Med 59 kommuner
1812 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
1813 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1814 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1815 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1816 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1817 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1818 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1819 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1820 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1821 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1822 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1823 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
1824 wiki&lt;/a&gt;. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
1825
1826 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1827 brukere av FiksGataMi? Se
1828 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
1829 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
1830
1831 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1832 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
1833 </description>
1834 </item>
1835
1836 <item>
1837 <title>Ode til Frikanalen...</title>
1838 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
1839 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
1840 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
1841 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
1842 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
1843 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
1844 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;. Bakgrunnen var at
1845 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1846 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1847 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
1848 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1849 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1850 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1851 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
1852 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1853 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1854 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1855 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1856 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1857 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
1858 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1859 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1860 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1861 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
1862
1863 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1864 til Frikanalen. Mens det i
1865 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
1866 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
1867
1868 &lt;blockquote&gt;
1869
1870 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1871 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1872 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1873 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1874 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1875 i forbindelse med valg.
1876
1877 &lt;/blockquote&gt;
1878
1879 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
1880 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
1881 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
1882
1883 &lt;blockquote&gt;
1884
1885 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
1886 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
1887
1888 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1889 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1890 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1891 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
1892
1893 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1894 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1895 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1896 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
1897
1898 &lt;/blockquote&gt;
1899
1900 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1901 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1902 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1903 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
1904
1905 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1906 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
1907 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
1908 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
1909 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
1910
1911 &lt;blockquote&gt;
1912
1913 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1914 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1915 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1916 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1917 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1918 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1919 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1920 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1921 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1922 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1923 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1924 &lt;/blockquote&gt;
1925
1926 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1927 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1928 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
1929 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;». Begge tekstene er nyttig lesning for å
1930 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1931 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
1932 </description>
1933 </item>
1934
1935 <item>
1936 <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
1937 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
1938 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
1939 <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
1940 <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
1941 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1942 all over the place. I am also a member (and currently leader) of
1943 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
1944 make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;. NUUG
1945 is an member organisation for us in Norway interested in free
1946 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1947 is a US based member organisation with similar targets. And thanks to
1948 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1949 &lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
1950 mail several times a year. The magazine is great, and I read most of
1951 it every time.&lt;/p&gt;
1952
1953 &lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1954 article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
1955 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1956 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
1957 Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
1958 &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
1959 from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
1960 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1961 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1962 etc etc. The article is a good read to get some empirical data on
1963 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1964 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;
1965
1966 &lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1967 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1968 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1969 assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the
1970 article: First the unplanned outage:
1971
1972 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1973 Subject: Exchange 2003 Cluster Issues
1974 Severity: Critical (Unplanned)
1975 Start: Monday, May 7, 2012, 11:58
1976 End: Monday, May 7, 2012, 12:38
1977 Duration: 40 minutes
1978 Scope: Exchange 2003
1979 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1980 a cluster failover.
1981
1982 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1983 access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1984 Technician: [xxx]
1985 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
1986
1987 Next the planned outage:
1988
1989 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
1990 Subject: H Building Switch Upgrades
1991 Severity: Major (Planned)
1992 Start: Saturday, June 16, 2012, 06:00
1993 End: Saturday, June 16, 2012, 16:00
1994 Duration: 10 hours
1995 Scope: H2 Transport
1996 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1997 stations. We will replace these with newer Catalyst
1998 4510s.
1999 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2000 this work. Afterward, they will have gigabit
2001 connectivity.
2002 Technician: [xxx]
2003 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
2004
2005 &lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
2006 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2007 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2008 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2009 people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
2010 format listed above). There are also other issues with the format
2011 that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;
2012
2013 &lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2014 good idea that I would like to get it implemented here at the
2015 university too. We do register
2016 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
2017 changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
2018 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2019 report to the same location for unplanned outages. Perhaps something
2020 for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
2021 </description>
2022 </item>
2023
2024 <item>
2025 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
2026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
2027 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
2028 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
2029 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2030 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
2031 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer. Siste
2032 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2033 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
2034
2035 &lt;p&gt;Alle kan delta.
2036 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
2037 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
2038 </description>
2039 </item>
2040
2041 <item>
2042 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
2043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2044 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2045 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
2046 <description>&lt;p&gt;Som jeg
2047 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
2048 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2049 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2050 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2051 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
2052
2053 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
2054 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
2055 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
2056 på wikien&lt;/a&gt;. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
2057 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2058 dag.&lt;/p&gt;
2059 </description>
2060 </item>
2061
2062 <item>
2063 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
2064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
2065 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
2066 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
2067 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
2068 ute på høring, og
2069 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
2070 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
2071 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
2072 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
2073 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
2074 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
2075 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
2076 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
2077
2078 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
2079 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
2080 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2081 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
2082 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
2083 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
2084
2085 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
2086 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
2087 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
2088
2089 &lt;blockquote&gt;
2090 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
2091 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2092
2093 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
2094 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
2095 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
2096
2097 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
2098 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
2099 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
2100 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
2101 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
2102
2103 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
2104 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
2105 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
2106 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
2107 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
2108
2109 &lt;ul&gt;
2110
2111 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
2112 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
2113 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
2114 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
2115 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
2116 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
2117 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
2118 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
2119
2120 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
2121 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
2122 gang.&lt;/li&gt;
2123
2124 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
2125 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
2126 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
2127 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
2128 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
2129 måte.&lt;/li&gt;
2130
2131 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
2132 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
2133
2134 &lt;/ul&gt;
2135
2136 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
2137 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
2138
2139 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
2140 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
2141 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
2142 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
2143 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
2144 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
2145 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
2146 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
2147 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
2148 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
2149 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
2150 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
2151 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
2152 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
2153 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
2154 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
2155
2156 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
2157 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
2158 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
2159 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
2160 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
2161 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
2162 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
2163 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
2164 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
2165 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
2166 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
2167 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
2168 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
2169 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
2170 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
2171 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
2172 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
2173 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
2174 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2175 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
2176 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
2177 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
2178
2179 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2180
2181 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
2182 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
2183 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
2184 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
2185 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
2186 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
2187 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
2188 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
2189 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
2190 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
2191 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
2192 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
2193
2194 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
2195 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
2196 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
2197 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
2198 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
2199
2200 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2201
2202 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
2203 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
2204 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
2205 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
2206 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
2207 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
2208 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
2209 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
2210 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
2211 USA.&lt;/p&gt;
2212
2213 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
2214 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
2215 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
2216 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
2217 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
2218 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
2219 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
2220 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
2221 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
2222 problemene.&lt;/p&gt;
2223
2224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2225
2226 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
2227 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
2228 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
2229 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
2230 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
2231 fri programvare.&lt;/p&gt;
2232
2233 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
2234 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
2235 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
2236 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
2237 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
2238 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
2239 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
2240 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
2241 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
2242 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
2243
2244 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
2245 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
2246 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
2247
2248 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
2249 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
2250 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
2251 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
2252 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
2253 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
2254 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
2255 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
2256 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
2257 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
2258 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
2259 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
2260 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
2261 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
2262 trafikk som den første ikke tar høyde for.
2263
2264 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
2265 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
2266 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
2267 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
2268 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
2269 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
2270
2271 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
2272 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
2273 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
2274 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
2275
2276 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
2277 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
2278 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
2279 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
2280 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
2281 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
2282 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
2283 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
2284 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
2285 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
2286 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
2287 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
2288 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
2289 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
2290
2291 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2292
2293 &lt;ul&gt;
2294
2295 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
2296 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
2297 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
2298 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2299
2300 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
2301 fri programvare
2302 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2303
2304 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
2305 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2306
2307 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
2308 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2309
2310 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
2311 elektroniske valgsystemer må være
2312 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2313
2314 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
2315 elektronisk stemmegivingssystem
2316 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2317
2318 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
2319 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2320
2321 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
2322 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
2323 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
2324 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2325
2326 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
2327 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2328
2329 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
2330 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
2331 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
2332 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2333
2334 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
2335 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
2336 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2337
2338 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
2339 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2340
2341 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
2342 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2343
2344 &lt;/ul&gt;
2345 &lt;/blockquote&gt;
2346
2347 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
2348 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
2349 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
2350 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
2351 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
2352 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
2353 </description>
2354 </item>
2355
2356 <item>
2357 <title>OOXML og standardisering</title>
2358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
2359 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
2360 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
2361 <description>&lt;p&gt;DIFI har
2362 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
2363 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2364 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2365 OOXML. I den anledning minnes jeg
2366 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
2367 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
2368 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2369 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
2370
2371 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2372 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2373 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2374 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
2375 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2376 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2377 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2378 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
2379
2380 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2381 kommentaren er oppdatert) i følge
2382 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
2383 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2384 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2385 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2386 selv, men ser at
2387 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
2388 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
2389 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
2390 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
2391 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2392 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2393 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2394 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2395 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
2396 </description>
2397 </item>
2398
2399 <item>
2400 <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
2401 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
2402 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
2403 <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
2404 <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
2405 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
2406 norwegian version&lt;/a&gt; of the book
2407 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
2408 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
2409 Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
2410 PDF and EPUB version of this book are available from
2411 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2412
2413 &lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
2414 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
2415 completely translated. This completes 26 percent of the number of
2416 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
2417 percent left to translate. A graph of the progress is present at the
2418 bottom of the github project page. There is still room for more
2419 contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
2420 you got time and are willing to help make this book make it to
2421 print. :)&lt;/p&gt;
2422
2423 &lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
2424 translations, if you want the book to be available in your
2425 language.&lt;/p&gt;
2426 </description>
2427 </item>
2428
2429 <item>
2430 <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
2431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
2432 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
2433 <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
2434 <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
2435 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
2436 to translate&lt;/a&gt; the book
2437 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
2438 to Norwegian. And the source we base our translation on is the
2439 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
2440 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
2441 this to work well the docbook source document need to be properly
2442 tagged. The source files of this project is available from
2443 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2444
2445 &lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
2446 no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
2447 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
2448 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
2449 for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
2450 well tagged English version (our source document), and make it a lot
2451 easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
2452 to help, please get in touch with me or fork the github project and
2453 send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
2454 </description>
2455 </item>
2456
2457 <item>
2458 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
2459 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
2460 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
2461 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
2462 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
2463 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
2464 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;». Men det er
2465 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
2466 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
2467 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
2468 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
2469 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
2470 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
2471 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
2472 oversettelse.&lt;/p&gt;
2473
2474 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
2475 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;. Dermed blir
2476 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
2477 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
2478
2479 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
2480
2481 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
2482 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
2483 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
2484 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2485 </description>
2486 </item>
2487
2488 <item>
2489 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
2490 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
2491 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
2492 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
2493 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
2494 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
2495 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
2496 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
2497 representanter fikk en norsk utgave av boken
2498 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
2499 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
2500 prioritere utvikling i
2501 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
2502 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
2503 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
2504 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
2505 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
2506 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
2507 i debatten.&lt;/p&gt;
2508
2509 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
2510 trykking med en av de mange
2511 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
2512 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
2513 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
2514 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
2515 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
2516 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
2517 Newth&lt;/a&gt; og
2518 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
2519 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
2520 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
2521 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
2522 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
2523
2524 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
2525 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
2526 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
2527 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
2528 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
2529 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
2530 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
2531 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
2532 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
2533 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
2534 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
2535 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
2536 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
2537 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
2538 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
2539 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
2540 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
2541
2542 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169
2543 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
2544 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
2545 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
2546 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
2547 så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400
2548 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
2549 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
2550 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
2551 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
2552
2553 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
2554 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
2555 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
2556 </description>
2557 </item>
2558
2559 <item>
2560 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
2561 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
2562 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
2563 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2564 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
2565 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
2566 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
2567 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
2568 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
2569 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
2570 Postjournal&lt;/a&gt;.
2571 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
2572 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
2573 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
2574
2575 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2576 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2577 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2578 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2579 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2580 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2581 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2582 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2583 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2584 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2585 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2586 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2587 &lt;/table&gt;
2588
2589 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
2590 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
2591 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
2592 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
2593 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
2594
2595 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2596
2597 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2598 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2599 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
2600
2601 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2602 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
2603 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
2604 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2605
2606 &lt;hr/&gt;
2607
2608 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
2609 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
2610
2611 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
2612
2613 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
2614 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
2615 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
2616 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
2617 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2618
2619 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2620 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2621 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2622 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
2623
2624 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2625 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
2626 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
2627 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
2628 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2629
2630 &lt;hr&gt;
2631 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
2632 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
2633
2634 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2635
2636 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
2637 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
2638 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
2639 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
2640 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2641
2642 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2643 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2644 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2645 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
2646
2647 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
2648 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
2649 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor
2650 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
2651 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2652
2653 &lt;hr/&gt;
2654
2655 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2656 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
2657
2658 &lt;p&gt;Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
2659 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
2660 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
2661 gikk tapt.&lt;/p&gt;
2662
2663 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
2664
2665 &lt;hr/&gt;
2666 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
2667 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
2668
2669 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
2670
2671 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
2672 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
2673 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den
2674 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
2675 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
2676 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
2677 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
2678 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
2679 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
2680 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
2681
2682 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2683
2684
2685 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2686 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2687 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2688 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
2689
2690 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2691 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2692 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
2693 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
2694 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2695
2696 &lt;hr/&gt;
2697
2698 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
2699 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
2700
2701 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
2702
2703 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
2704 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
2705 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2706
2707 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2708 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2709 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
2710 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2711
2712
2713 &lt;p&gt;Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
2714 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
2715 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
2716 siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og
2717 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
2718 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
2719
2720 &lt;hr&gt;
2721
2722 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
2723 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
2724
2725 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2726
2727 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
2728
2729 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
2730 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
2731 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
2732
2733 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
2734 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
2735 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
2736 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
2737 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
2738
2739 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
2740 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2741
2742 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
2743 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
2744 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
2745 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
2746 </description>
2747 </item>
2748
2749 <item>
2750 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2752 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2753 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
2754 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
2755 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
2756 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
2757
2758 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2759 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
2760 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
2761 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2762 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
2763 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
2764 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
2765
2766 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
2767 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
2768 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
2769
2770 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
2771 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
2772 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
2773 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
2774 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
2775 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
2776 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
2777 konsesjonen.&lt;/p&gt;
2778
2779 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
2780 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
2781 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
2782 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
2783
2784 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
2785
2786 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
2787
2788 &lt;p&gt;rådgiver,
2789 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
2790 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2791
2792 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
2793 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
2794 </description>
2795 </item>
2796
2797 <item>
2798 <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
2799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
2800 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
2801 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
2802 <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
2803 project (Norwegian version of
2804 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
2805 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
2806 a problem with the municipalities using
2807 &lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;. When FiksGataMi send a
2808 problem report to the government, the email From: address is set to
2809 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
2810 is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make
2811 sure the municipality send any replies to the person reporting the
2812 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
2813 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
2814 Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
2815 send an automatic reply to report that the message has been received,
2816 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
2817 the From: header.&lt;/p&gt;
2818
2819 &lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
2820 request-tracker instance instead of to the person reporting the
2821 problem. We can not really change the envelope sender address, as
2822 this would make it impossible for us to discover when there are
2823 problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in
2824 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
2825 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
2826 behaviour.&lt;/p&gt;
2827
2828 &lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
2829 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
2830 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
2831 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
2832 differently. Anyone know? Please let us know at
2833 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
2834 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2835 </description>
2836 </item>
2837
2838 <item>
2839 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
2840 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
2841 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
2842 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
2843 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
2844 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
2845 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
2846 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
2847 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
2848 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
2849 til å lansere en
2850 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
2851 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
2852 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
2853
2854 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
2855 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
2856 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
2857 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
2858 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
2859 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
2860 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
2861 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
2862 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
2863 langt.&lt;/p&gt;
2864
2865 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2866
2867 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2868 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
2869 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
2870 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
2871 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
2872
2873 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
2874 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
2875 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
2876 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
2877 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
2878 gratis.&lt;/p&gt;
2879
2880 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
2881
2882 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2883 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
2884 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
2885 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
2886 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
2887 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
2888 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
2889 perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
2890 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
2891 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
2892 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
2893 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
2894 vil gjelde fram til midten av 2010.
2895 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2896
2897 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
2898 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
2899 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
2900 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
2901 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
2902
2903 &lt;p&gt;--
2904 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2905 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2906 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2907
2908 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
2909 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
2910
2911 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2912 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
2913 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2914 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2915 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
2916
2917 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2918
2919 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
2920 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
2921 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
2922 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
2923
2924 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
2925 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2926 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2927 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
2928
2929 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2930 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2931
2932 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
2933
2934 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
2935
2936 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
2937 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
2938 &lt;br&gt;RiksTV AS
2939 &lt;br&gt;Kundeservice
2940 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
2941 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
2942 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2943
2944 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
2945 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
2946
2947 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2948 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
2949 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
2950 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
2951 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
2952
2953 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
2954 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
2955
2956 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
2957
2958 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
2959 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
2960 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
2961 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
2962 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
2963
2964 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
2965 over. Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
2966
2967 &lt;ul&gt;
2968
2969 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
2970 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
2971 kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
2972
2973 &lt;/ul&gt;
2974
2975 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
2976 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
2977 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
2978 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
2979 &lt;br&gt;&amp;gt;
2980 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
2981 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
2982
2983 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
2984 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
2985 etter 2010.&lt;/p&gt;
2986
2987 &lt;p&gt;--
2988 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
2989 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
2990 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2991
2992 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
2993
2994 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2995 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
2996 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
2997 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
2998 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
2999
3000 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
3001
3002 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
3003 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
3004
3005 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
3006 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
3007 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
3008 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
3009 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
3010 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
3011 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
3012 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
3013 kostnadene.&lt;/p&gt;
3014
3015 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
3016 kontakt.&lt;/p&gt;
3017
3018 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3019 &lt;br&gt;Arthur Garnes
3020 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
3021
3022 &lt;p&gt;Mobil: +47 98234224
3023 &lt;p&gt;E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
3024 &lt;br&gt;RiksTV AS
3025 &lt;br&gt;Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
3026 &lt;br&gt;Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
3027
3028 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
3029
3030 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
3031 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
3032 it contains is confidential and intended only for the right
3033 addressee.&lt;/p&gt;
3034 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3035
3036 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
3037 opp.&lt;/p&gt;
3038 </description>
3039 </item>
3040
3041 <item>
3042 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
3043 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
3044 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
3045 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3046 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3047 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
3048 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
3049 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
3050 for hele teksten.&lt;/p&gt;
3051
3052 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
3053
3054 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3055 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
3056
3057 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3058 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3059 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3060 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3061 hele offentlig sektor i
3062 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
3063 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
3064 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3065 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3066 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3067 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
3068
3069 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3070 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3071 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3072 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
3073 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
3074 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3075 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3076 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3077 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3078 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3079 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3080 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3081 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3082 best.&lt;/p&gt;
3083
3084 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3085 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
3086
3087 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3088 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3089 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3090 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3091 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3092 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3093 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3094 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3095 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
3096 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3097
3098 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3099 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3100 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
3101 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
3102
3103 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3104 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
3105 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
3106 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
3107
3108 </description>
3109 </item>
3110
3111 <item>
3112 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
3113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
3114 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
3115 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
3116 <description>&lt;p&gt;Den norske
3117 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
3118 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
3119 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
3120 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
3121 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
3122 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
3123 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
3124 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
3125 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
3126 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
3127 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
3128 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
3129 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
3130 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
3131 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
3132 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
3133 forespørsel.&lt;/p&gt;
3134
3135 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
3136 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
3137 bedre. Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
3138 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
3139 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
3140 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
3141 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
3142 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
3143 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
3144 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
3145 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
3146 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
3147 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
3148 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
3149 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
3150 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
3151
3152 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
3153 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
3154 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
3155 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
3156 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
3157 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
3158 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
3159 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
3160 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
3161 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
3162 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
3163 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
3164 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
3165 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
3166 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
3167 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
3168 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
3169 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
3170 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
3171
3172 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
3173 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
3174 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
3175 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
3176 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
3177 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
3178 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
3179 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
3180
3181 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
3182 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
3183 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
3184 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
3185 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
3186 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
3187 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
3188 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
3189 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
3190
3191 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
3192 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
3193 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
3194 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
3195 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
3196 </description>
3197 </item>
3198
3199 <item>
3200 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
3201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
3202 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
3203 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
3204 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
3205 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
3206 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
3207 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
3208 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
3209 lager en
3210 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
3211 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
3212 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
3213 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
3214 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
3215 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
3216 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
3217 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
3218
3219 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
3220 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
3221 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
3222 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3225
3226 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
3227
3228 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
3229 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
3230 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
3231 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
3232 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
3233
3234 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3235
3236 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
3237 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
3238 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
3239 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
3240 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
3241 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
3242 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
3243 </description>
3244 </item>
3245
3246 <item>
3247 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
3248 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
3249 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
3250 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
3251 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
3252 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
3253 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
3254 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
3255 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
3256 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
3257 etater.&lt;/p&gt;
3258
3259 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
3260 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
3261 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
3262 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
3263 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;. Merk at denne Scraperwikien har
3264 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
3265
3266 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3267 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3268 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3269 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3270 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3271 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3272 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3273 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3274 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3278 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3279 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3280
3281 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
3282 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
3283 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
3284 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
3285 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
3286 beregnes&lt;/a&gt;. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
3287 dag beregnet fra
3288 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
3289 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3290
3291 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3292
3293 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3294 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3295 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3296 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3297 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3298 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3299 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3300 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3301 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3302 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3303 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3304 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3305 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3306 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3307 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3308
3309 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3310
3311 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
3312 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
3313 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
3314 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
3315
3316 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
3317 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
3318 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
3319 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
3320 </description>
3321 </item>
3322
3323 <item>
3324 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
3325 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
3326 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
3327 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
3328 <description>&lt;p&gt;A few days ago
3329 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
3330 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
3331 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
3332 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
3333 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;. Combined with my web scraping
3334 code for HP, Dell and IBM
3335 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
3336 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
3337 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
3338 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
3339 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
3340
3341 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
3342 output:
3343
3344 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3345 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
3346 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
3347 %
3348 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
3349
3350 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
3351 support for other vendors. The python source is available on
3352 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
3353 </description>
3354 </item>
3355
3356 <item>
3357 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
3358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
3359 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
3360 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
3361 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
3362 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
3363 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers. Recently
3364 I have learned from colleges here at the
3365 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
3366 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
3367 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
3368 readable information about the support status. This perl code
3369 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
3370
3371 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3372 use strict;
3373 use warnings;
3374 use SOAP::Lite;
3375 use Data::Dumper;
3376 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
3377 my $App = &#39;test&#39;;
3378 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
3379 my ($deal, $latest, @dates);
3380 my $s = SOAP::Lite
3381 -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
3382 -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
3383 -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
3384 ;
3385 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
3386 SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
3387 SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
3388 SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
3389 );
3390 print Dumper($a -&gt; result) ;
3391 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3392
3393 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
3394
3395 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
3396 $VAR1 = {
3397 &#39;Asset&#39; =&gt; {
3398 &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
3399 &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
3400 {
3401 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3402 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3403 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3404 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3405 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3406 },
3407 {
3408 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3409 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
3410 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3411 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3412 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3413 },
3414 {
3415 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
3416 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
3417 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
3418 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
3419 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
3420 }
3421 ]
3422 },
3423 &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
3424 &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
3425 &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
3426 &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
3427 &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
3428 &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
3429 &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
3430 &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
3431 }
3432 }
3433 };
3434 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
3435
3436 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
3437 service outside the
3438 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
3439 documentation&lt;/a&gt;, and according to
3440 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
3441 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
3442 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
3443
3444 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
3445 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
3446 </description>
3447 </item>
3448
3449 <item>
3450 <title>The cost of ODF and OOXML</title>
3451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
3452 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
3453 <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
3454 <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3455 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3456 government. I just sent him an email to let him know that his
3457 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
3458 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;
3459
3460 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi. I just noted your
3461 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
3462 comment:&lt;/p&gt;
3463
3464 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
3465 with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
3466 savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
3467 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
3468 it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
3469 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3470
3471 &lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
3472 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3473 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3474 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
3475 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3476 existing document need to be converted from one of the MS Office
3477 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3478 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3479 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
3480 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3481 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3482 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3483 of wasted effort.&lt;/p&gt;
3484
3485 &lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3486 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3487 minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;
3488
3489 &lt;p&gt;See
3490 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
3491 and
3492 &lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
3493 for background information. Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
3494 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3495 </description>
3496 </item>
3497
3498 <item>
3499 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
3500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
3501 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
3502 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
3503 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3504 standardkatalog v3.1 blitt
3505 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
3506 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
3507 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
3508 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3509 er
3510 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
3511 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3512 med sin blinde kone blant annet
3513 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
3514 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
3515
3516 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
3517 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3518 grunnlag:&lt;/p&gt;
3519
3520 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3521 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
3522
3523 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3524 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
3525 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3526 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3527 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
3528
3529 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3530 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3531 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3532 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3533 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3534 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
3535
3536 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3537 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3538 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3539 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3540 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3541 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3542 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3543 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3544 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
3545
3546 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3547 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3548 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
3549
3550 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3551 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3552 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3553 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3554 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3555 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3556 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
3557
3558 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3559
3560 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3561 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3562 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3563 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
3564
3565 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3566 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
3567 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
3568 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
3569 </description>
3570 </item>
3571
3572 <item>
3573 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
3574 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
3575 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
3576 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
3577 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3578 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
3579 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;. For meg er påstanden meningsløs,
3580 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3581 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
3582 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3583 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
3584 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3585
3586 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
3587 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3588 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3589 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3590 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3593 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3594 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3595 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
3596 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
3597 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3598 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
3599 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
3600 </description>
3601 </item>
3602
3603 <item>
3604 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
3605 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
3606 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
3607 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
3608 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3609 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
3610 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
3611 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
3612 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3613 høringen. Anbefaler alle å lese våre
3614 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
3615 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3616 </description>
3617 </item>
3618
3619 <item>
3620 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
3621 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
3622 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
3623 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
3624 <description>&lt;p&gt;I
3625 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
3626 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3627 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
3628 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
3629 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
3630 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
3631
3632 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3633 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3634 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3635 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3636 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
3637 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
3638 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3639
3640 &lt;p&gt;På
3641 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
3642 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
3643 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3644 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
3645 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
3646 </description>
3647 </item>
3648
3649 <item>
3650 <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
3651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
3652 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
3653 <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
3654 <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
3655 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
3656 Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
3657 a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
3658 standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
3659 government. When the directory was created, the people behind it made
3660 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3661 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3662 to the government. Free software and non-free software could compete
3663 on the same level.&lt;/p&gt;
3664
3665 &lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
3666 (&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
3667 And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
3668 directory. And while this might not sound too bad, the fact is that
3669 standard specifications with RAND terms often block free software from
3670 implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per
3671 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3672 willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In
3673 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3674 be able to pay a small amount of money per unit or user. By
3675 definition, users of free software do not need to register their use.
3676 So counting users or units is not possible for free software projects.
3677 And given that people will use the software without handing any money
3678 to the author, it is not really economically possible for a free
3679 software author to pay a small amount of money to license the rights
3680 to implement a standard when the income available is zero. The result
3681 in these situations is that free software are locked out from
3682 implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;
3683
3684 &lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3685 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3686 how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free
3687 software developers are working in a global market, it does not really
3688 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3689 in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here.
3690 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3691 attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;
3692
3693 &lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3694 from Simon Phipps
3695 (&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
3696 Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
3697
3698 &lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
3699 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
3700 post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
3701 same issue, and urging people to speak out to the UK government. I
3702 can only urge Norwegian users to do the same for
3703 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
3704 hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
3705 It proposes to require video conferencing standards including
3706 specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
3707 </description>
3708 </item>
3709
3710 <item>
3711 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
3712 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
3713 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
3714 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
3715 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
3716 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
3717 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
3718 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
3719 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år. Kommer du?&lt;/p&gt;
3720 </description>
3721 </item>
3722
3723 <item>
3724 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
3725 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
3726 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
3727 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
3728 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3729 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
3730 er tilgjengelige allerede og
3731 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
3732 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
3733 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3734 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3735 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3736 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
3737 likevel.&lt;/p&gt;
3738 </description>
3739 </item>
3740
3741 <item>
3742 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
3743 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
3744 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
3745 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
3746 <description>&lt;p&gt;Via
3747 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
3748 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
3749 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
3750 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
3751 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
3752 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
3753 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
3754 en befinner seg.&lt;/p&gt;
3755
3756 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
3757 NUUG en
3758 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
3759 temaet&lt;/a&gt;. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
3760 </description>
3761 </item>
3762
3763 <item>
3764 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
3765 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
3766 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
3767 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
3768 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
3769 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
3770 siden
3771 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
3772 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;. Siden sist har vi fått kontakt med
3773 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
3774 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
3775 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
3776
3777 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
3778 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
3779 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
3780 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
3781 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
3782 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
3783
3784 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
3785 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
3786 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering. En fil med
3787 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
3788 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
3789 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
3790 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
3791 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
3792 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
3793 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
3794 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
3795 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
3796
3797 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3798 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3799 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
3800 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3801 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
3802 </description>
3803 </item>
3804
3805 <item>
3806 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
3807 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
3808 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
3809 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
3810 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
3811 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
3812 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
3813 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
3814 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
3815 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
3816 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
3817 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
3818 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
3819 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
3820 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
3821
3822 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
3823 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
3824 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
3825 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
3826 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
3827 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
3828 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
3829 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
3830
3831 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
3832 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
3833 skrapeprosjektet
3834 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
3835 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
3836 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
3837 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
3838 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
3839 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
3840 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
3841 relevant informasjon er
3842 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
3843 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
3844 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
3845 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
3846 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;Første
3849 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
3850 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
3851 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
3852 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
3853 forannevnte, eller den polske
3854 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3855
3856 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
3857 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
3858 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
3859 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
3860 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
3861 </description>
3862 </item>
3863
3864 <item>
3865 <title>The video format most supported in web browsers?</title>
3866 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
3867 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
3868 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
3869 <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
3870 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites
3871 seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough,
3872 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3873 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3874 the Wikipedia article on
3875 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
3876 this is not true. Check out the nice table of supprted formats in
3877 different browsers there. The format supported by most browsers is
3878 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3879 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3880 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3881 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3882 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3883 Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3884 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3885 Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3886 Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;
3887
3888 &lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3889 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3890 HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser
3891 handling HTML5, one need fallback mechanisms. In
3892 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
3893 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3894 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3895 Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
3896 href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
3897 from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3898
3899 &lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3900 the least supported is simple. Implementing and using H.264
3901 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3902 are incompatible with free software licensing. If you believed H.264
3903 was without royalties and license terms, check out
3904 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
3905 Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;
3906
3907 &lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3908 available from
3909 &lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
3910 Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look. I&#39;m not aware of a
3911 similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;
3912
3913 &lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3914 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3915 &amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
3916 provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
3917 </description>
3918 </item>
3919
3920 <item>
3921 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
3922 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
3923 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
3924 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
3925 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
3926 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
3927 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
3928 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
3929 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
3930 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
3931 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
3932 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
3933
3934 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
3935 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
3936 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
3937 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
3938 ansvarlig.&lt;/p&gt;
3939
3940 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
3941 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
3942 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
3943
3944 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3945 Fra: Petter Reinholdtsen
3946 Sendt: 11. januar 2011 10:42
3947 Til: info (at) stortinget.no
3948 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3949
3950 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
3951 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
3952 Stortinget?
3953
3954 Vennlig hilsen,
3955 --
3956 Petter Reinholdtsen
3957 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3958
3959 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
3960
3961 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
3962 From: Postmottak Informasjonshjornet
3963 To: Petter Reinholdtsen
3964 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
3965 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
3966
3967 Hei.
3968 Takk for henvendelsen.
3969
3970 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
3971 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
3972 pågående prosjekt 1. halvår 2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
3973 funksjon.
3974 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
3975
3976 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
3977 har vært behandlet i Stortinget.
3978
3979 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
3980 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
3981 utskrift.
3982
3983 Med vennlig hilsen
3984 Elin B. Relander Tømte
3985 Stortingets Informasjonsseksjon
3986 tlf 23313596
3987
3988 www.stortinget.no
3989 www.tinget.no
3990 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3991
3992 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
3993 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
3994 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
3995 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
3996 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
3997 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3998 </description>
3999 </item>
4000
4001 <item>
4002 <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
4003 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
4004 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
4005 <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
4006 <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
4007 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
4008 gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway. I
4009 really look forward to seeing all the good people working on the
4010 Squeeze release. The gathering is open for everyone interested in
4011 learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
4012
4013 &lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
4014 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
4015 will hold its
4016 &lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
4017 for 2010&lt;/a&gt;. Membership is open for all, and currently there are 388
4018 people registered as members. Last year 32 members cast their vote in
4019 the memberdb based election system. I hope more people find time to
4020 vote this year.&lt;/p&gt;
4021 </description>
4022 </item>
4023
4024 <item>
4025 <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
4026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
4027 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
4028 <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
4029 <description>&lt;p&gt;Answering
4030 &lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
4031 call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
4032 &lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
4033 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
4034 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
4035 Debian/Squeeze. I hope this can help the developers in getting new
4036 releases out more often.&lt;/p&gt;
4037
4038 &lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
4039 I have considered setting up a &lt;a
4040 href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
4041 machine as well. I have also considered using the kfreebsd
4042 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
4043 TB zfs volume we currently use to store DV video. Because of this, I
4044 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
4045 kfreebsd. Installation went fairly smooth, thought I noticed some
4046 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
4047 screen at random locations). Have not gotten very far with the
4048 testing. Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
4049 fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is
4050 useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a
4051 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
4052 </description>
4053 </item>
4054
4055 <item>
4056 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
4057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
4058 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
4059 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
4060 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
4061 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
4062 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley. Den vil jeg at
4063 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
4064 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
4065 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
4066 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
4067
4068 Selve teksten finner en på bloggen til
4069 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
4070
4071 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4072 &lt;p&gt;Copying is not theft.
4073 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
4074 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
4075 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
4076
4077 &lt;p&gt;Copying is not theft.
4078 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
4079 &lt;br&gt;One for me and one for you
4080 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
4081
4082 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
4083 &lt;br&gt;you have to take the bus,
4084 &lt;br&gt;but if I just copy it
4085 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
4086
4087 &lt;p&gt;Making more of a thing,
4088 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
4089 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
4090 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
4091 &lt;br&gt;is
4092 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
4093 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4094
4095 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
4096 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
4097
4098 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4099 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
4100 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
4101 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
4102 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
4103
4104 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
4105 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
4106 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
4107 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
4108
4109 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
4110 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
4111 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
4112 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
4113
4114 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
4115 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
4116 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
4117 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
4118 &lt;br&gt;er
4119 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
4120 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4121
4122 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
4123 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
4124 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
4125 </description>
4126 </item>
4127
4128 <item>
4129 <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
4130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
4131 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
4132 <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
4133 <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
4134 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
4135 supposed provide a school with all the services and user applications
4136 needed on the pupils computer network has always been hard. Even
4137 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
4138 working using this DVD.&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
4141 installing recommended packages by default. We want the same set of
4142 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
4143 that means all recommended packages need to be on the DVD. I created
4144 a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
4145 report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
4146 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;
4147
4148 &lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
4149 the default installation to save space on the DVD, believing that
4150 those needing these applications are few and can get them from the
4151 Debian archive.&lt;/p&gt;
4152
4153 &lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
4154 were using most space. A few large packages are well know;
4155 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont. But I also
4156 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
4157 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
4158 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
4159 the documentation package, which is recommended by the binary package.
4160 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
4161 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
4162 documentation. Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
4163 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
4164 free X driver should work.&lt;/p&gt;
4165
4166 &lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
4167 desktop packages as well as the language specific packages making the
4168 DVD more useful again.&lt;/p&gt;
4169 </description>
4170 </item>
4171
4172 <item>
4173 <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
4174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
4175 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
4176 <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4177 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
4178 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
4179 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
4180 funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
4181 continued progress of the project, as more and more sites show up with
4182 AVM2 flash files.&lt;/p&gt;
4183
4184 &lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
4185 &lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
4186 following text:&lt;/P&gt;
4187
4188 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4189
4190 &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
4191 only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;
4192
4193 &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;
4194
4195 &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;
4196
4197 &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
4198 format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
4199 web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
4200 format, but more and more sites are using the AVM2 format these
4201 days. The project web page is available from
4202 http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
4203 of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
4204 the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;
4205
4206 &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
4207 time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
4208 to get this to happen.&lt;/p&gt;
4209
4210 &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
4211 &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;
4212
4213 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4214
4215 &lt;p&gt;I hope you will support this effort too. I hope more than 10
4216 people will participate to make this happen. The more money the
4217 project gets, the more features it can develop using these funds.
4218 :)&lt;/p&gt;
4219 </description>
4220 </item>
4221
4222 <item>
4223 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
4224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
4225 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
4226 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4227 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4228 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4229 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4230 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
4231 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4232 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4233 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4234 leveranser.&lt;/p&gt;
4235
4236 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4237 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
4238 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
4239 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
4240 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4241 støtter.&lt;/p&gt;
4242
4243 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4244 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4245 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
4246 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4247 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4248 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4249 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4250 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4251 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4252 fungere:&lt;/p&gt;
4253
4254 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4255 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4256 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4257 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4258 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4259 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4260
4261 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4262 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
4263
4264 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4265 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
4266
4267 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4268 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4269 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4270 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4271 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4272 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4273 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
4274 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
4275 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4276 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4277 Opera 9, etc.
4278 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4279
4280 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4281 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4282 nettlesere?&lt;/p&gt;
4283
4284 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4285 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4286 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
4287 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4288 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
4289
4290 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
4291 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
4292 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
4293 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
4294 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
4295 </description>
4296 </item>
4297
4298 <item>
4299 <title>Links for 2010-10-14</title>
4300 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
4301 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
4302 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
4303 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
4304 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
4305
4306 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4307
4308 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
4309 &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
4310 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
4311 lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
4312
4313 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
4314 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
4315 oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
4316
4317 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
4318 personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
4319 Dagbladet&lt;/li&gt;
4320
4321 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
4322 Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
4323
4324 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
4325 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
4326
4327 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
4328 terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
4329 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
4330 årene.&lt;/li&gt;
4331
4332 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
4333 hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
4334 Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
4335
4336 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4337 </description>
4338 </item>
4339
4340 <item>
4341 <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
4342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
4343 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
4344 <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
4345 <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
4346 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
4347 The firmware for the robot is available from the producer, and using
4348 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
4349 I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
4350 programs using this perl library to allow one to control the
4351 robots.&lt;/p&gt;
4352
4353 &lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
4354 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are
4355 a few less important features too.&lt;/p&gt;
4356
4357 &lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
4358 but I never got around to releasing the current source. I decided
4359 today that it was time to do something about it, and uploaded the
4360 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;
4361
4362 &lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
4363 published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the
4364 source or binary package:&lt;/p&gt;
4365
4366 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4367 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4368 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4369 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4370 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4371
4372 &lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
4373 please let me know.&lt;/p&gt;
4374 </description>
4375 </item>
4376
4377 <item>
4378 <title>Links for 2010-10-03</title>
4379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
4380 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
4381 <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
4382 <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4383
4384 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
4385 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4386
4387 &lt;li&gt;Scanner looking under clothes
4388 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
4389 already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
4390
4391 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
4392 Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
4393 &lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
4394 simple setup.
4395
4396 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4397 </description>
4398 </item>
4399
4400 <item>
4401 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
4402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
4403 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
4404 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
4405 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
4406 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
4407 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
4408 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
4409 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
4410 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
4411 mine favoritter er
4412 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
4413 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
4414 Specter&lt;/a&gt;. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
4415 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
4416 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
4417 undertekster. Registrer deg på
4418 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
4419 dag!&lt;/p&gt;
4420
4421 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
4422 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
4423 på Frikanalen&lt;/a&gt;. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
4424 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
4425 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
4426 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
4427 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
4428 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
4429 ser i dag ut til å være
4430 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
4431 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
4432 </description>
4433 </item>
4434
4435 <item>
4436 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
4437 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
4438 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
4439 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
4440 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
4441 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
4442 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
4443 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
4444 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
4445 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
4446 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
4447
4448 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
4449 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
4450 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
4451
4452 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
4453 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
4454 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
4455 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
4456 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
4457 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
4458 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
4459 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
4460
4461 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
4462 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
4463 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
4464 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
4465 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
4466 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
4467 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
4468 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
4469 </description>
4470 </item>
4471
4472 <item>
4473 <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
4474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
4475 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
4476 <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
4477 <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
4478 camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to
4479 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
4480 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
4481 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
4482 are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the
4483 problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
4484 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
4485 without asking for permissions that is at risk.
4486
4487 &lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
4488 written:&lt;/p&gt;
4489
4490 &lt;blockquote&gt;
4491 &lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
4492 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
4493 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
4494 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
4495 AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;
4496
4497 &lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
4498 standard.&lt;/p&gt;
4499 &lt;/blockquote&gt;
4500
4501 &lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
4502 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
4503 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
4504 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;
4505
4506 &lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
4507 read
4508 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
4509 Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
4510 MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
4511 &quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
4512 The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
4513 the issue. The solution is to support the
4514 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
4515 open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
4516 Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
4517 </description>
4518 </item>
4519
4520 <item>
4521 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
4522 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
4523 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
4524 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
4525 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
4526 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
4527 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
4528 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
4529 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
4530 kartene er oppdatert&quot;. Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
4531 som er tilgjengelig på
4532 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
4533 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
4534 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
4535
4536 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
4537 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
4538 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
4539 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
4540 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
4541 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
4542 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
4543 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
4544 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
4545 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
4546 </description>
4547 </item>
4548
4549 <item>
4550 <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
4551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
4552 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
4553 <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4554 <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application. The last few
4555 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
4556 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
4557 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
4558 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
4559 allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had
4560 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
4561 browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short
4562 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
4563 compiling it into a perl program using the puic program from
4564 libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
4565 drive around.&lt;/p&gt;
4566
4567 &lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
4568 controlling the robot. Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;
4569
4570 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
4571 use Spykee;
4572 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
4573 my $host = (keys %robot)[0];
4574 my $spykee = Spykee-&gt;new();
4575 $spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
4576 $spykee-&gt;left();
4577 sleep 2;
4578 $spykee-&gt;right();
4579 sleep 2;
4580 $spykee-&gt;forward();
4581 sleep 2;
4582 $spykee-&gt;back();
4583 sleep 2;
4584 $spykee-&gt;stop();
4585 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
4586
4587 &lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
4588 peek into the implementation at the other end to figure out how to
4589 implement the protocol used by the robot. I&#39;ve implemented several of
4590 the commands the robot understand, but is still missing the camera
4591 support to make it possible to control the robot from remote. First I
4592 want to implement support for uploading new firmware and configuring
4593 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
4594 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
4595 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
4596 going. :).&lt;/p&gt;
4597
4598 &lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
4599 where to make it available first. I will add a link to
4600 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
4601 those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
4602 </description>
4603 </item>
4604
4605 <item>
4606 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
4607 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
4608 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
4609 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
4610 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
4611 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
4612 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
4613 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
4614 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
4615 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
4616
4617 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
4618 </description>
4619 </item>
4620
4621 <item>
4622 <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
4623 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
4624 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
4625 <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4626 <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
4627 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
4628 post about sshfs&lt;/a&gt;. He reported another problem with sshfs. It
4629 fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to
4630 look at the . and .. entries in the directory tree. These should have
4631 a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1. I just tested to see
4632 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;
4633
4634 &lt;pre&gt;
4635 % ln foo bar
4636 ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
4637 %
4638 &lt;/pre&gt;
4639
4640 &lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
4641 system test code, but believe having working hard links is useful to
4642 avoid surprised unix programs. Not as useful as working file locking
4643 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
4644 nevertheless. :)&lt;/p&gt;
4645
4646 &lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
4647 git from
4648 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4649 </description>
4650 </item>
4651
4652 <item>
4653 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
4654 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
4655 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
4656 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
4657 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
4658 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
4659 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;. Kom
4660 nettopp over en
4661 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
4662 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
4663 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
4664 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
4665 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
4666 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
4667 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
4668 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
4669 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
4670 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
4671 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
4672 tiltakene.&lt;/p&gt;
4673
4674 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
4675 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
4676 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
4677 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
4678 problemet.&lt;/p&gt;
4679
4680 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
4681 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
4682 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
4683 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
4684 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
4685 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
4686 </description>
4687 </item>
4688
4689 <item>
4690 <title>Broken umask handling with sshfs</title>
4691 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
4692 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
4693 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
4694 <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
4695 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
4696 a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
4697 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I&#39;m
4698 looking into alternatives for home directory access here at the
4699 University of Oslo, and one of the options is sshfs. My friend
4700 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
4701 Edu, but stopped because of problems. I asked today what the problems
4702 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
4703 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
4704 script:&lt;/p&gt;
4705
4706 &lt;pre&gt;
4707 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
4708 mode_t retval = 0;
4709 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
4710 if (-1 != fd) {
4711 unlink(name);
4712 struct stat statbuf;
4713 if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
4714 retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
4715 }
4716 close(fd);
4717 }
4718 return retval;
4719 }
4720
4721 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
4722 int test_umask(void) {
4723 printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);
4724
4725 mode_t orig_umask = umask(000);
4726 mode_t newmode;
4727 if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
4728 printf(&quot; error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
4729 newmode);
4730 }
4731 umask(007);
4732 if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
4733 printf(&quot; error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
4734 newmode);
4735 }
4736
4737 umask (orig_umask);
4738 return 0;
4739 }
4740
4741 int main(int argc, char **argv) {
4742 [...]
4743 test_umask();
4744 return 0;
4745 }
4746 &lt;/pre&gt;
4747
4748 &lt;p&gt;Sure enough. On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;
4749
4750 &lt;pre&gt;
4751 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4752 info: testing symlink creation
4753 info: testing subdirectory creation
4754 info: testing fcntl locking
4755 Read-locking 1 byte from 1073741824
4756 Read-locking 510 byte from 1073741826
4757 Unlocking 1 byte from 1073741824
4758 Write-locking 1 byte from 1073741824
4759 Write-locking 510 byte from 1073741826
4760 Unlocking 2 byte from 1073741824
4761 info: testing umask effect on file creation
4762 &lt;/pre&gt;
4763
4764 &lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
4765 result:&lt;/p&gt;
4766
4767 &lt;pre&gt;
4768 Testing POSIX/Unix sematics on file system
4769 info: testing symlink creation
4770 info: testing subdirectory creation
4771 info: testing fcntl locking
4772 Read-locking 1 byte from 1073741824
4773 Read-locking 510 byte from 1073741826
4774 Unlocking 1 byte from 1073741824
4775 Write-locking 1 byte from 1073741824
4776 Write-locking 510 byte from 1073741826
4777 Unlocking 2 byte from 1073741824
4778 info: testing umask effect on file creation
4779 error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
4780 error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
4781 &lt;/pre&gt;
4782
4783 &lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
4784 Windows server, but not good enough to be used as a home
4785 directory.&lt;/p&gt;
4786
4787 &lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
4788 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4789
4790 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
4791 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
4792 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4793 </description>
4794 </item>
4795
4796 <item>
4797 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
4798 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
4799 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
4800 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
4801 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
4802 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
4803 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
4804 introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
4805 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
4806 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
4807 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
4808 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
4809 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
4810 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
4811 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
4812 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
4813 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
4814 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
4815
4816 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
4817 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
4818 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
4819 etter land. En
4820 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
4821 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
4822 der valgkomisjonen har valgt
4823 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
4824 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
4825 valgsystemet.&lt;/p&gt;
4826
4827 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
4828 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
4829 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
4830 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
4831
4832 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
4833 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
4834 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
4835 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
4836 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
4837 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
4838 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
4839 </description>
4840 </item>
4841
4842 <item>
4843 <title>Robot, reis deg...</title>
4844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
4845 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
4846 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
4847 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
4848 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
4849 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
4850 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
4851 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
4852 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
4853 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
4854 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
4855 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
4856 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
4857 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
4858 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
4859 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
4860 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
4861 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
4862 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
4863 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
4864
4865 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
4866 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
4867 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
4868 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
4869 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
4870 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
4871 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
4872
4873 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
4874 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
4875 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
4876 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
4877 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
4878 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
4879 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
4880
4881 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
4882 samle notater og referanser på &lt;a
4883 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;. Ta en titt
4884 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
4885 </description>
4886 </item>
4887
4888 <item>
4889 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
4890 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
4891 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
4892 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
4893 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
4894 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
4895 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
4896 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
4897 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
4898 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
4899 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
4900 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
4901 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
4902
4903 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
4904 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
4905 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
4906 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
4907 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
4908 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
4909
4910 &lt;ul&gt;
4911 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4912 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4913 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4914 &lt;/ul&gt;
4915 </description>
4916 </item>
4917
4918 <item>
4919 <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
4920 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
4921 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
4922 <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
4923 <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
4924 &lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
4925 to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
4926 well. Highly recommended for those wondering which road our society
4927 should go down. In my view we have been heading the wrong way for a
4928 long time.&lt;/p&gt;
4929 </description>
4930 </item>
4931
4932 <item>
4933 <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
4934 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
4935 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
4936 <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
4937 <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
4938 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
4939 configuration settings on the clients. I believe the work to be
4940 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
4941 generated configuration.&lt;/p&gt;
4942
4943 &lt;p&gt;What is the point, you might ask? The point is to allow a Debian
4944 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
4945 without any manual configuration.&lt;/p&gt;
4946
4947 &lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
4948 the University of Oslo using PXE. With the PXE installation, I am
4949 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
4950 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
4951 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
4952 popcon.debian.org (no) and root password (secret). After answering
4953 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
4954 after around 50 minutes it is done. I press enter to finish the
4955 installation, and the machine reboots into KDE. When the machine is
4956 ready and kdm asks for login information, I enter my university
4957 username and password, am told by kdm that a local home directory has
4958 been created and that I must log in again, and finally log in with the
4959 same username and password to the KDE 4.4 desktop. At no point during
4960 this process did it ask for university specific settings, and all the
4961 required configuration was dynamically detected using information
4962 fetched via DHCP and DNS. The roaming workstation is now ready for
4963 use.&lt;/p&gt;
4964
4965 &lt;p&gt;How was this done, you might wonder? First of all, here is the
4966 list of things that need to be configured on the client to get it
4967 working properly out of the box:&lt;/p&gt;
4968
4969 &lt;ul&gt;
4970 &lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
4971 &lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
4972 &lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
4973 &lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
4974 &lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
4975 &lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
4976 &lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
4977 &lt;/ul&gt;
4978
4979 &lt;p&gt;(Hm, did I forget anything? Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;
4980
4981 &lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
4982 machine, but needed to provide central storage and allowing system
4983 administrators to track their machines. Since yesterday, everything
4984 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
4985 and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;
4986
4987 &lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
4988 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
4989 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
4990 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
4991 /etc/apt/apt.conf. I decided to update the proxy setup using a DHCP
4992 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
4993 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
4994 proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;
4995
4996 &lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
4997 configuration are generated using DNS information at boot. First the
4998 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain. If
4999 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead. If an
5000 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
5001 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
5002 determine which LDAP base to use for NSS. If there are several
5003 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
5004 LDAP subtree is used as the base. If defaultNamingContext is missing,
5005 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
5006 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
5007 such an object is used as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5008 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
5009 for the _kerberos._tcp SRV record. I&#39;ve been unable to find a way to
5010 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
5011 current DNS domain is used.&lt;/p&gt;
5012
5013 &lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
5014 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
5015 found. This algorithm works for both Debian Edu and the University of
5016 Oslo. A similar strategy would work for locating the sitesummary
5017 server, but have not been implemented yet. I decided to fetch and
5018 save these settings during installation, to make sure moving to a
5019 different network does not change the set of users being allowed to
5020 log in nor the passwords required to log in. Usernames and passwords
5021 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
5022 network, and will not change as the laptop move around. For a
5023 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
5024 supposed to stay in place it should not matter much. Perhaps we
5025 should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;
5026
5027 &lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
5028 located when the user logs in for the first time. The LDAP server is
5029 consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
5030 attribute is used if found. If it isn&#39;t found, the home directory
5031 path fetched from NSS is used instead. Assuming the path is of the
5032 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
5033 DNS and used to generate a SMB URL of the form
5034 smb://server.domain/username. This algorithm works for both Debian
5035 edu and the University of Oslo. Perhaps there are better attributes
5036 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
5037 do for now. :)&lt;/p&gt;
5038
5039 &lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
5040 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
5041 more flexible than before. I suspect it will also work for thin
5042 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
5043 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
5044 yet.&lt;/p&gt;
5045
5046 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5047 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5048
5049 &lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
5050 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
5051 before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to
5052 implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
5053 </description>
5054 </item>
5055
5056 <item>
5057 <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
5058 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
5059 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
5060 <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
5061 <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
5062 Windows file servers as home directory servers for Debian
5063 Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the
5064 access would be through the SMB network file system protocol, and we
5065 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
5066 mount home directories without any problems. But, after months of
5067 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;
5068
5069 &lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
5070 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
5071 work because of Samba have some extensions and the fact that the
5072 underlying file system is a unix file system. When using a Windows
5073 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
5074 and several programs will fail if the users home directory where they
5075 want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;
5076
5077 &lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
5078 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
5079 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
5080 it should. If you find yourself in spooky file system land, it might
5081 help you find your way out again. This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;
5082
5083 &lt;pre&gt;
5084 /*
5085 * Some tests to check the file system sematics. Used to verify that
5086 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
5087 * directory.
5088 * License: GPL v2 or later
5089 *
5090 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
5091 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
5092 */
5093
5094 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
5095 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
5096 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
5097
5098 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
5099
5100 #include &amp;lt;errno.h&gt;
5101 #include &amp;lt;fcntl.h&gt;
5102 #include &amp;lt;stdio.h&gt;
5103 #include &amp;lt;string.h&gt;
5104 #include &amp;lt;stdlib.h&gt;
5105 #include &amp;lt;sys/file.h&gt;
5106 #include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
5107 #include &amp;lt;sys/types.h&gt;
5108 #include &amp;lt;unistd.h&gt;
5109
5110 #ifdef TEST_SQLITE
5111 /*
5112 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
5113 * package and linking with -lsqlite3. A more low level test is
5114 * below.
5115 * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
5116 */
5117 #include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
5118 #define CREATE_TABLE_USERS \
5119 &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
5120 int test_sqlite_open(void) {
5121 char *zErrMsg;
5122 char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
5123 sqlite3 *db=NULL;
5124 unlink(name);
5125 int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
5126 if( rc ){
5127 printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
5128 sqlite3_close(db);
5129 return -1;
5130 }
5131
5132 /* create tables */
5133 rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL, 0, &amp;zErrMsg);
5134 if( rc != SQLITE_OK ){
5135 printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
5136 sqlite3_close(db);
5137 return -1;
5138 }
5139 printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
5140 sqlite3_close(db);
5141 return 0;
5142 }
5143 #endif /* TEST_SQLITE */
5144
5145 /*
5146 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3. This
5147 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003. This is
5148 * done in the sqlite3 library.
5149 * See also
5150 * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
5151 * POSIX specification
5152 * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
5153 */
5154 int test_gcompris_locking(void) {
5155 struct flock fl;
5156 char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
5157 unlink(name);
5158 int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
5159 printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);
5160
5161 fl.l_whence = SEEK_SET;
5162 fl.l_pid = getpid();
5163 printf(&quot; Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5164 fl.l_start = 1073741824;
5165 fl.l_len = 1;
5166 fl.l_type = F_RDLCK;
5167 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5168
5169 printf(&quot; Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5170 fl.l_start = 1073741826;
5171 fl.l_len = 510;
5172 fl.l_type = F_RDLCK;
5173 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5174
5175 printf(&quot; Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
5176 fl.l_start = 1073741824;
5177 fl.l_len = 1;
5178 fl.l_type = F_UNLCK;
5179 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5180
5181 printf(&quot; Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
5182 fl.l_start = 1073741824;
5183 fl.l_len = 1;
5184 fl.l_type = F_WRLCK;
5185 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5186
5187 printf(&quot; Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
5188 fl.l_start = 1073741826;
5189 fl.l_len = 510;
5190 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5191
5192 printf(&quot; Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
5193 fl.l_start = 1073741824;
5194 fl.l_len = 2;
5195 fl.l_type = F_UNLCK;
5196 if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);
5197
5198 close(fd);
5199 return 0;
5200 }
5201
5202 /*
5203 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
5204 * below them. This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
5205 * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
5206 * slowing down file operations.
5207 */
5208 int test_subdirectory_creation(void) {
5209 #define LEVELS 5
5210 char *path = strdup(&quot;test&quot;);
5211 char *dirs[LEVELS];
5212 int level;
5213 printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
5214 for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
5215 char *newpath = NULL;
5216 if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
5217 printf(&quot; error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
5218 path, strerror(errno));
5219 break;
5220 }
5221 asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
5222 free(path);
5223 path = newpath;
5224 }
5225 return 0;
5226 }
5227
5228 /*
5229 * Test if symlinks can be created. This was a problem detected with
5230 * KDE.
5231 */
5232 int test_symlinks(void) {
5233 printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
5234 unlink(&quot;symlink&quot;);
5235 if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
5236 printf(&quot; error: Unable to create symlink\n&quot;);
5237 return 0;
5238 }
5239
5240 int main(int argc, char **argv) {
5241 printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
5242 test_symlinks();
5243 test_subdirectory_creation();
5244 #ifdef TEST_SQLITE
5245 test_sqlite_open();
5246 #endif /* TEST_SQLITE */
5247 test_gcompris_locking();
5248 return 0;
5249 }
5250 &lt;/pre&gt;
5251
5252 &lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
5253 this:&lt;/p&gt;
5254
5255 &lt;pre&gt;
5256 Testing POSIX/Unix sematics on file system
5257 info: testing symlink creation
5258 info: testing subdirectory creation
5259 info: sqlite worked
5260 info: testing fcntl locking
5261 Read-locking 1 byte from 1073741824
5262 Read-locking 510 byte from 1073741826
5263 Unlocking 1 byte from 1073741824
5264 Write-locking 1 byte from 1073741824
5265 Write-locking 510 byte from 1073741826
5266 Unlocking 2 byte from 1073741824
5267 &lt;/pre&gt;
5268
5269 &lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
5270 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
5271 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
5272 the read-only lock (while Windows do not). Another was a bug in the
5273 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
5274 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
5275 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
5276 not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;
5277
5278 &lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
5279 it. :)&lt;/p&gt;
5280
5281 &lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
5282 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
5283 &lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5284 </description>
5285 </item>
5286
5287 <item>
5288 <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
5289 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
5290 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
5291 <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
5292 <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
5293 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
5294 to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
5295 while on the university network here at the University of Oslo, and
5296 noticed how much had to change to get it operational using the
5297 university infrastructure. It was fairly easy, but it occured to me
5298 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
5299 connect without any changes at all, and thus let the client configure
5300 itself during installation and first boot to use the infrastructure
5301 around it. Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;
5302
5303 &lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
5304 workstation profile and get a working laptop connecting to the
5305 university LDAP server for user and group and our active directory
5306 servers for Kerberos authentication. All this without any
5307 configuration at all during installation. My users home directory got
5308 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
5309 In short, openldap and sssd is correctly configured. In addition to
5310 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
5311 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
5312 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf. Iceweasel and KDE is
5313 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
5314 a proxy when at the university network. If the machine is moved to a
5315 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
5316 gave it a IP address.&lt;/p&gt;
5317
5318 &lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
5319 entry ldap.$domain. If this do not exist, it look for the
5320 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
5321 server. Next, it connects to the LDAP server and search all
5322 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
5323 pick the first one as the LDAP base. For Kerberos, a similar
5324 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
5325 uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;
5326
5327 &lt;p&gt;So, what is not working, you might ask. SMB mounting my home
5328 directory do not work. No idea why, but suspected the incorrect
5329 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
5330 the cause. These are not properly configured during installation, and
5331 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
5332 but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;
5333
5334 &lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
5335 roaming profile installation would be able to automatically detect and
5336 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
5337 authentication. It should also work out of the box in a Active
5338 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
5339 with UID and GID values.&lt;/p&gt;
5340
5341 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
5342 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5343 </description>
5344 </item>
5345
5346 <item>
5347 <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
5348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
5349 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
5350 <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
5351 <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
5352 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
5353 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
5354 hard it would be to integrate that profile into the university
5355 infrastructure. In this case, it is the university LDAP server,
5356 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
5357 servers.&lt;/p&gt;
5358
5359 &lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
5360 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
5361 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
5362 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
5363 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
5364 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
5365 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
5366 .uio.no.&lt;/p&gt;
5367
5368 &lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
5369 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
5370 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
5371 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
5372 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
5373 university servers.&lt;/p&gt;
5374
5375 &lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
5376 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
5377 allow them to be inserted also into environments where the default
5378 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
5379 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
5380 uses.&lt;/p&gt;
5381 </description>
5382 </item>
5383
5384 <item>
5385 <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
5386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
5387 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
5388 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5389 <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
5390 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
5391 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;. A few packages
5392 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
5393 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
5394 some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;
5395
5396 &lt;p&gt;An example is from todays
5397 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
5398 of KDE using aptitude&lt;/a&gt;. In it, a bug in kdebase-workspace-data
5399 causes perl-modules to fail to upgrade. The cause is simple. If a
5400 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
5401 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
5402 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
5403 because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;
5404
5405 &lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;
5406
5407 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5408 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
5409 perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
5410 Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
5411 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
5412 dependency problems - leaving unconfigured
5413 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5414
5415 &lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
5416 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
5417 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
5418 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
5419 failures. Of course, they only occur when there are bugs in other
5420 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
5421 the failure of one package causes the problem to become worse because
5422 of dependency loops.&lt;/p&gt;
5423
5424 &lt;p&gt;Thanks to
5425 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
5426 tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
5427 dependencies
5428 &lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
5429 is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;
5430
5431 &lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
5432 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
5433 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
5434 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
5435 dependency. Reported both to BTS to try to get someone to look at
5436 it.&lt;/p&gt;
5437 </description>
5438 </item>
5439
5440 <item>
5441 <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
5442 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
5443 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
5444 <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
5445 <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
5446 with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step
5447 completed.&lt;/p&gt;
5448
5449 &lt;blockquote&gt;
5450 &lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
5451 release is to test the user application selection. To have a look,
5452 install the standalone profile and let the developers know if the set
5453 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
5454 user application is missing, or if there are some applications that no
5455 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
5456 Also, if a useful application is missing the translation for your
5457 language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;
5458
5459 &lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
5460 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
5461 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;
5462
5463 &lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
5464 work left to be done before they are ready, so do not expect to
5465 much.&lt;/p&gt;
5466
5467 &lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;
5468
5469 &lt;ul&gt;
5470 &lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
5471 &lt;ul&gt;
5472 &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
5473 combination with some new artwork
5474 &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
5475 &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
5476 &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
5477 &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
5478 &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
5479 &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
5480 &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
5481 &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
5482 &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
5483 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
5484 &lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
5485 Enabled for:
5486 &lt;ul&gt;
5487 &lt;li&gt;PAM
5488 &lt;li&gt;LDAP
5489 &lt;li&gt;IMAP
5490 &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
5491 &lt;/ul&gt;
5492 &lt;/li&gt;
5493 &lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
5494 &lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
5495 fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
5496 &lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
5497 &lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
5498 &lt;/ul&gt;
5499 &lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;
5500
5501 &lt;ul&gt;
5502 &lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
5503 scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
5504 for testing.&lt;/li&gt;
5505 &lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
5506 and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
5507 clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
5508 &lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
5509 &lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
5510 &lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
5511 &lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
5512 netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
5513 &lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
5514 some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
5515 jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
5516 &lt;li&gt;Some packages lack translations. See
5517 http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
5518 and help out with translations.&lt;/li&gt;
5519 &lt;/ul&gt;
5520
5521 &lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;
5522
5523 &lt;ul&gt;
5524 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5525 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5526 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5527 &lt;/ul&gt;
5528 &lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;
5529
5530 &lt;ul&gt;
5531 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5532 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5533 &lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5534 &lt;/ul&gt;
5535
5536 &lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
5537 get closer to the final release.&lt;/p&gt;
5538
5539 &lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;
5540
5541 &lt;ul&gt;
5542 &lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5543 &lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5544 &lt;/ul&gt;
5545
5546 &lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
5547 &lt;ul&gt;
5548 &lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
5549 &lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
5550 &lt;/ul&gt;
5551 &lt;p&gt;How to report bugs:
5552 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;
5553
5554 &lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
5555 &lt;/blockquote&gt;
5556 </description>
5557 </item>
5558
5559 <item>
5560 <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
5561 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
5562 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
5563 <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
5564 <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
5565 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
5566 Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for
5567 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
5568 getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;
5569
5570 &lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
5571 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
5572 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
5573 to gain access to the users home directory on the file server. This
5574 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
5575 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
5576 package. I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;
5577
5578 &lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
5579 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
5580 password when mounting the SMB volume. A simple click on the shortcut
5581 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
5582 up. :)&lt;/p&gt;
5583
5584 &lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
5585 Debian Edu. We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
5586 also Samba. Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;
5587
5588 &lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
5589 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
5590 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
5591 the release. It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
5592 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
5593 time for a alpha0 release today. As the binaries for ia64 and powerpc
5594 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
5595 release another day.&lt;/p&gt;
5596
5597 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
5598 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
5599 </description>
5600 </item>
5601
5602 <item>
5603 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
5604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
5605 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
5606 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
5607 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
5608 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
5609 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
5610 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
5611 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
5612 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
5613 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
5614
5615 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
5616 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
5617 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
5618 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
5619 fornøyd.&lt;/p&gt;
5620
5621 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
5622 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
5623 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
5624
5625 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
5626 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
5627 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
5628 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
5629 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
5630 </description>
5631 </item>
5632
5633 <item>
5634 <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
5635 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
5636 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
5637 <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
5638 <description>&lt;p&gt;This is a
5639 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
5640 on my
5641 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
5642 work&lt;/a&gt; on
5643 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
5644 all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;
5645
5646 &lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
5647 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
5648 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server. The two
5649 implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;
5650
5651 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
5652 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
5653 on a Debian Edu main-server. Here is a summary.
5654
5655 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5656
5657 &lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
5658 on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
5659 the web.
5660
5661 &lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
5662 One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
5663 using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
5664 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
5665 based on the DNS names, as in tjener.intern and
5666 2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;
5667
5668 &lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
5669 base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
5670 &quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
5671 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
5672 &quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
5673 &quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry. For
5674 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
5675 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
5676 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
5677 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
5678 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
5679 spfrecord and modifytimestamp. For reverse entries it is looking for
5680 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
5681 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
5682 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp. The equivalent
5683 ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;
5684
5685 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5686 ldapsearch -h ldap \
5687 -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5688 -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
5689 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5690 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5691 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5692 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5693
5694 ldapsearch -h ldap \
5695 -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
5696 -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
5697 dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
5698 hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
5699 srvrecord naptrrecord modifytimestamp
5700 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5701
5702 &lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
5703 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
5704 example LDAP objects used there. In addition to these objects, the
5705 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5706 also exist.&lt;/p&gt;
5707
5708 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5709 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5710 objectclass: top
5711 objectclass: dnsdomain
5712 objectclass: domainrelatedobject
5713 dc: tjener
5714 arecord: 10.0.2.2
5715 associateddomain: tjener.intern
5716
5717 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5718 objectclass: top
5719 objectclass: dnsdomain2
5720 objectclass: domainrelatedobject
5721 dc: 2
5722 ptrrecord: tjener.intern
5723 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
5724 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5725
5726 &lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently. When looking for
5727 forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
5728 same base as in the tree mode for a object with filter
5729 &quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
5730 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
5731 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
5732 naptrrecord and modifytimestamp. For reverse entires it also do a
5733 subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
5734 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
5735 modifytimestamp. In short, in strict mode the objects with ptrrecord
5736 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
5737 instead.&lt;/p&gt;
5738
5739 &lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
5740 like this:&lt;/p&gt;
5741
5742 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5743 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5744 &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
5745 cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
5746 rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
5747 nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
5748 rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
5749
5750 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
5751 &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
5752 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5753
5754 &lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
5755 search for SOA records, which behave similar to the forward and
5756 reverse lookups.&lt;/p&gt;
5757
5758 &lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
5759 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
5760 need to generate a DNS reply. This make it able to work with any
5761 objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;
5762
5763 &lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
5764 dnsdomain2 schemas. The latter is used for reverse entries like
5765 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;
5766
5767 &lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
5768 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
5769 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain). The use
5770 of structural object classes make it impossible to combine these
5771 classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;
5772
5773 &lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
5774 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
5775 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
5776 this case some unused attributes would have to be included as well
5777 (zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;
5778
5779 &lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
5780 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
5781 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
5782 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
5783 defined something like this (using the attributes defined for
5784 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;
5785
5786 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5787 objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
5788 SUP top
5789 AUXILIARY
5790 MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
5791 DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
5792 TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
5793 NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
5794 A6Record $ DNAMERecord
5795 ))
5796 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5797
5798 &lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
5799 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
5800 all the attributes PowerDNS wants. I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
5801 developers asking for their view on this schema and if they are
5802 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
5803 message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;
5804
5805 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5806
5807 &lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
5808 the object attributes, and then uses the attributes it want. This
5809 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
5810 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
5811 what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;
5812
5813 &lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
5814 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
5815 stored. These are the relevant entries from
5816 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;
5817
5818 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5819 ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
5820 ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
5821 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5822
5823 &lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
5824 configuration it need. The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
5825 base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;. The
5826 search result is this entry:&lt;/p&gt;
5827
5828 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5829 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5830 cn: dhcp
5831 objectClass: top
5832 objectClass: dhcpServer
5833 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5834 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5835
5836 &lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
5837 subtree with DHCP configuration. The DHCP configuration subtree base
5838 is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
5839 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
5840 &quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
5841 The search result is this entry:&lt;/p&gt;
5842
5843 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5844 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5845 cn: DHCP Config
5846 objectClass: top
5847 objectClass: dhcpService
5848 objectClass: dhcpOptions
5849 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5850 dhcpStatements: ddns-update-style none
5851 dhcpStatements: authoritative
5852 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
5853 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
5854 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
5855 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5856
5857 &lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time. When
5858 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
5859 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
5860 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
5861 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost. These provide options
5862 and information about netmasks, dynamic range etc. Leaving out the
5863 details here because it is not relevant for the focus of my
5864 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
5865 related computer objects.&lt;/p&gt;
5866
5867 &lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
5868 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
5869 scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
5870 the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
5871 00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter. This is what a host object look
5872 like:&lt;/p&gt;
5873
5874 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5875 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5876 cn: hostname
5877 objectClass: top
5878 objectClass: dhcpHost
5879 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5880 dhcpStatements: fixed-address hostname
5881 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5882
5883 &lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
5884 The object classes need to have fixed names, and the configuration
5885 need to be stored in a fairly specific LDAP structure. On the
5886 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
5887 the DN pointed to by the dhcpServer entries. The latter should make
5888 it possible to group all host entries in a subtree next to the
5889 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
5890 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
5891 structural object class.
5892
5893 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5894
5895 &lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
5896 to which LDAP schemas to use. While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
5897 come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
5898 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
5899 in the configuration.&lt;/p&gt;
5900
5901 &lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
5902 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
5903 I guess one could implement ones own schema, as long as the
5904 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
5905 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
5906 structure.&lt;/p&gt;
5907
5908 &lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
5909 this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;
5910
5911 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5912 ou=services
5913 cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
5914 cn=dhcp (dhcpServer)
5915 cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5916 cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
5917 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5918 cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
5919 cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
5920 cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
5921 ou=machines - PowerDNS base points here
5922 cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
5923 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5924
5925 &lt;P&gt;This is not tested yet. If the DHCP server require the dhcpHost
5926 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
5927 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
5928 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;
5929
5930 &lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
5931 like this:&lt;/p&gt;
5932
5933 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5934 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5935 dc: hostname
5936 objectClass: top
5937 objectClass: dhcpHost
5938 objectclass: domainrelatedobject
5939 objectclass: dnsDomainAux
5940 associateddomain: hostname.intern
5941 arecord: 10.11.12.13
5942 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5943 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
5944 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5945
5946 &lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
5947 machine, as long as the required attributes are available in a
5948 auxiliary object class.&lt;/p&gt;
5949 </description>
5950 </item>
5951
5952 <item>
5953 <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
5954 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
5955 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
5956 <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
5957 <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
5958 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
5959 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
5960 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
5961 around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;
5962
5963 &lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
5964 information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;
5965
5966 &lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
5967 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry. If
5968 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
5969 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
5970 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
5971 to a slave DNS server.&lt;/p&gt;
5972
5973 &lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
5974 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
5975 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
5976 I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
5977 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup. It
5978 seem to work.&lt;/p&gt;
5979
5980 &lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
5981 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
5982 an earlier email. The combined LDAP object will look something like
5983 this:&lt;/p&gt;
5984
5985 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5986 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5987 cn: hostname
5988 objectClass: dhcphost
5989 objectclass: domainrelatedobject
5990 objectclass: dnsdomainaux
5991 associateddomain: hostname.intern
5992 arecord: 10.11.12.13
5993 dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
5994 dhcpstatements: fixed-address hostname
5995 ldapconfigsound: Y
5996 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5997
5998 &lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
5999 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
6000 before asking DNS to resolve the fixed-adddress. LTSP will use
6001 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;
6002
6003 &lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
6004 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
6005 outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
6006 that. If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
6007 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
6008 (which probably should be renamed to be more related to the new
6009 content. I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
6010 might be a good place to put it.&lt;/p&gt;
6011
6012 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6013 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6014 </description>
6015 </item>
6016
6017 <item>
6018 <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
6019 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
6020 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
6021 <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
6022 <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
6023 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
6024 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
6025 Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;
6026
6027 &lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
6028 to get configuration from LDAP. The idea is to look up the MAC
6029 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
6030 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
6031 LTSP clients.&lt;/p&gt;
6032
6033 &lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
6034 in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
6035 allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;
6036
6037 &lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
6038 this approach. A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
6039 need to be written. Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;
6040
6041 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6042 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
6043 #
6044 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
6045 #
6046 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
6047 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
6048 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
6049 #
6050 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
6051 # existence of attribute names.
6052 #
6053 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
6054 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
6055 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
6056 #
6057 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
6058 # configuration settings. Something like this should work:
6059 #
6060 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
6061 # SUP top
6062 # AUXILIARY
6063 # MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
6064
6065 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
6066 if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
6067 LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
6068 for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
6069 filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
6070 ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
6071 grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
6072 # Remove prefix and convert to upper case
6073 attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
6074 # bass value on to clients
6075 eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
6076 done
6077 done
6078 fi
6079 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6080
6081 &lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
6082 the while block might end up in a subshell causing the variables set
6083 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
6084 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
6085 I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;
6086
6087 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6088 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6089
6090 &lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
6091 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
6092 &lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
6093 Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;. I found its
6094 &lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
6095 personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
6096 </description>
6097 </item>
6098
6099 <item>
6100 <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
6101 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6102 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6103 <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
6104 <description>&lt;p&gt;Since
6105 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
6106 last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
6107 LDAP GUI that is even better than luma. The java application
6108 &lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
6109 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
6110 authenticate using Kerberos. I have only tested the Kerberos
6111 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
6112 LDAP with my test user yet. It is
6113 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
6114 Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment. The only problem I
6115 have with it is how it handle errors. If something go wrong, its
6116 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
6117 and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
6118 </description>
6119 </item>
6120
6121 <item>
6122 <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
6123 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
6124 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
6125 <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
6126 <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
6127 a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected
6128 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
6129 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
6130 This is possible by caching passwords and directory information (user
6131 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
6132 in Debian. Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
6133 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
6134 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;
6135
6136 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6137
6138 This is the traditional method with a twist. The password caching is
6139 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
6140 Squeeze), and the directory caching is done by nscd. The directory
6141 lookup and password checking is done using LDAP. If one want to use
6142 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
6143 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal. If one is happy having a
6144 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
6145 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
6146 using libpam-mklocaluser. A setup for pam-auth-update to enable
6147 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
6148 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
6149 archive. Because I believe it is a bad idea to have local home
6150 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
6151 prefer to create a local user with the home directory in /home/. This
6152 is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;
6153
6154 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;
6155
6156 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6157 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
6158 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6159
6160 &lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
6161 one have to fill in the values that fits ones own site. Make sure the
6162 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
6163 sent in clear text to the LDAP server. I&#39;ve been unable to get TLS
6164 certificate checking for a self signed certificate working, which make
6165 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
6166 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
6167 on how to get this working.&lt;/p&gt;
6168
6169 &lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
6170 caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
6171 is fixed, this configuration should be used instead of the one
6172 currently in /etc/nscd.conf. The changes are in the fields
6173 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
6174 instructions I found in the
6175 &lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
6176 instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;
6177
6178 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6179 debug-level 0
6180 reload-count unlimited
6181 paranoia no
6182
6183 enable-cache passwd yes
6184 positive-time-to-live passwd 2592000
6185 negative-time-to-live passwd 20
6186 suggested-size passwd 211
6187 check-files passwd yes
6188 persistent passwd yes
6189 shared passwd yes
6190 max-db-size passwd 33554432
6191 auto-propagate passwd yes
6192
6193 enable-cache group yes
6194 positive-time-to-live group 2592000
6195 negative-time-to-live group 20
6196 suggested-size group 211
6197 check-files group yes
6198 persistent group yes
6199 shared group yes
6200 max-db-size group 33554432
6201 auto-propagate group yes
6202
6203 enable-cache hosts no
6204 positive-time-to-live hosts 2592000
6205 negative-time-to-live hosts 20
6206 suggested-size hosts 211
6207 check-files hosts yes
6208 persistent hosts yes
6209 shared hosts yes
6210 max-db-size hosts 33554432
6211
6212 enable-cache services yes
6213 positive-time-to-live services 2592000
6214 negative-time-to-live services 20
6215 suggested-size services 211
6216 check-files services yes
6217 persistent services yes
6218 shared services yes
6219 max-db-size services 33554432
6220 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6221
6222 &lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
6223 automatically like the one provided in
6224 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
6225 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
6226 directory service on the machine. /etc/nsswitch.conf should normally
6227 look like this:&lt;/p&gt;
6228
6229 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6230 passwd: files ldap
6231 group: files ldap
6232 shadow: files ldap
6233 hosts: files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
6234 networks: files
6235 protocols: files
6236 services: files
6237 ethers: files
6238 rpc: files
6239 netgroup: files ldap
6240 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6241
6242 &lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
6243 shadow and netgroup.&lt;/p&gt;
6244
6245 &lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
6246 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
6247 directory created and have the password as well as user and group
6248 attributes cached.
6249
6250 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
6251 libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;
6252
6253 &lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
6254 problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
6255 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
6256 LDAP database is available. I have not tested such setup, because I
6257 discovered sssd.&lt;/p&gt;
6258
6259 &lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;
6260
6261 &lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
6262 mentioned earlier that has shown up recently, is the
6263 &lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
6264 It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
6265 to provide a Active Directory like directory service for Linux
6266 machines. The sssd system combines the caching of passwords and user
6267 information into one package, and remove the need for nscd and
6268 libpam-ccreds. It support LDAP and Kerberos, but not NIS. Version
6269 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
6270 in version 1.5 expected to show up later in 2010. Because the
6271 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
6272 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
6273 version 1.2 is now in testing.
6274
6275 &lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
6276 roaming setup I want&lt;/p&gt;
6277
6278 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6279 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
6280 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6281
6282 The complete setup of sssd is done by editing/creating
6283 &lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.
6284
6285 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6286 [sssd]
6287 config_file_version = 2
6288 reconnection_retries = 3
6289 sbus_timeout = 30
6290 services = nss, pam
6291 domains = INTERN
6292
6293 [nss]
6294 filter_groups = root
6295 filter_users = root
6296 reconnection_retries = 3
6297
6298 [pam]
6299 reconnection_retries = 3
6300
6301 [domain/INTERN]
6302 enumerate = false
6303 cache_credentials = true
6304
6305 id_provider = ldap
6306 auth_provider = ldap
6307 chpass_provider = ldap
6308
6309 ldap_uri = ldap://ldap
6310 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
6311 ldap_tls_reqcert = never
6312 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
6313 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6314
6315 &lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking. Had to set
6316 &quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;
6317
6318 &lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
6319 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
6320 modify it manually.&lt;/p&gt;
6321
6322 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6323 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6324 </description>
6325 </item>
6326
6327 <item>
6328 <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
6329 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
6330 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
6331 <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
6332 <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
6333 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
6334 tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in
6335 Debian/Squeeze and Lenny is
6336 &lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
6337 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
6338 populated by default in Skolelinux. Thanks to it, I have been able to
6339 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
6340 objects. It will be installed by default in Debian/Squeeze. If you
6341 are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;
6342
6343 &lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
6344 the BTS yet. There is no .desktop file in the package, so the tool do
6345 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
6346 Debian submenu in KDE. I hope that can be fixed before Squeeze is
6347 released.&lt;/p&gt;
6348
6349 &lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet. I would
6350 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
6351 not found a way to do that with LUMA yet. So in the mean time, I use
6352 &lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;
6353
6354 &lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
6355 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6356
6357 &lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
6358 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
6359 useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained
6360 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that
6361 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
6362 </description>
6363 </item>
6364
6365 <item>
6366 <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
6367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
6368 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
6369 <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
6370 <description>&lt;p&gt;A while back, I
6371 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
6372 about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
6373 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
6374 of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;
6375
6376 &lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
6377 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
6378 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
6379 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;
6380
6381 &lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
6382 without also changing the assigned number for the object class, and I
6383 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
6384 Debian Edu.&lt;/p&gt;
6385
6386 &lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
6387 the
6388 &lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
6389 schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
6390 available today from IETF.&lt;/p&gt;
6391
6392 &lt;pre&gt;
6393 --- dhcp.schema (revision 65192)
6394 +++ dhcp.schema (working copy)
6395 @@ -376,7 +376,7 @@
6396 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
6397 NAME &#39;dhcpHost&#39;
6398 DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
6399 - SUP top
6400 + SUP top AUXILIARY
6401 MUST cn
6402 MAY (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
6403 X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
6404 &lt;/pre&gt;
6405
6406 &lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
6407 Edu/Squeeze. We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
6408 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;
6409
6410 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6411 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6412 </description>
6413 </item>
6414
6415 <item>
6416 <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
6417 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
6418 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
6419 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
6420 <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
6421 installs packages during the normal debian-installer run. Until now,
6422 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
6423 of not getting any feedback at all when something fails (like a
6424 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
6425 this:
6426
6427 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6428 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6429 tasksel --new-install
6430 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6431
6432 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
6433 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
6434 any output what so ever.
6435
6436 Recently I revisited this problem while working on the automatic
6437 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
6438 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
6439 happen. Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
6440 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
6441 printed by tasksel then to simulate the tasksel run. I ended up using
6442 code like this:
6443
6444 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6445 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
6446 cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
6447 $cmd
6448 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6449
6450 &lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
6451 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
6452 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
6453 ~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
6454 laptop task and all packages with priority standard , required and
6455 important, just like tasksel would have done it during
6456 installation.&lt;/p&gt;
6457
6458 &lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
6459 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
6460 like this.&lt;/p&gt;
6461 </description>
6462 </item>
6463
6464 <item>
6465 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
6466 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
6467 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
6468 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
6469 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
6470 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
6471 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
6472 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
6473 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
6474 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
6475 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
6476 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
6477 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
6478 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
6479 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
6480 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
6481 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
6482 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
6483 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
6484 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
6485 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
6486 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
6487 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
6488 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
6489 </description>
6490 </item>
6491
6492 <item>
6493 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
6494 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
6495 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
6496 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
6497 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
6498 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
6499 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
6500 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
6501 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
6502 blygsel:&lt;/p&gt;
6503
6504 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
6505 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
6506 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
6507 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
6508 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
6509 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6510
6511 &lt;p&gt;En &lt;a
6512 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
6513 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
6514 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
6515 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
6516 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
6517 nettet sendte meg til
6518 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
6519 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
6520
6521 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
6522 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
6523 var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
6524 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
6525 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
6526
6527 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
6528 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
6529 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
6530 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
6531 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
6532 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
6533 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
6534 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
6535 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
6536
6537 &lt;blockquote&gt;
6538 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
6539 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
6540 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
6541 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
6542 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
6543 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
6544 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
6545 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6546
6547 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
6548 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
6549 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
6550 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
6551 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
6552 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
6553 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
6554 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
6555 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
6556 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
6557
6558 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
6559 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
6560 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
6561 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
6562
6563 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
6564 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
6565 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
6566 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
6567 arbeid.&lt;/p&gt;
6568 &lt;/blockquote&gt;
6569
6570 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
6571 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
6572 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
6573 minner.&lt;/p&gt;
6574 </description>
6575 </item>
6576
6577 <item>
6578 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
6579 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
6580 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
6581 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
6582 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
6583 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
6584 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
6585 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
6586
6587 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
6588 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
6589 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
6590
6591 &lt;pre&gt;
6592 Flytoget Airport Express Train
6593
6594 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
6595 Kategori : Voksen
6596 Pris : Nok 170,00
6597 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
6598 Betaling : Kontant
6599 Til - Fra : Oslo Lufthavn
6600 Utstedt: : 08.05.10
6601 Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
6602 Billetttype : Enkeltbillett
6603
6604 102-1015-100508-48382-01-08
6605 &lt;/pre&gt;
6606
6607 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6608 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
6609 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
6610 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
6611 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
6612 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
6613
6614 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
6615 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
6616 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
6617
6618 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
6619
6620 &lt;pre&gt;
6621 Romnummer 727
6622 Hurtigruten
6623 Midnatsol
6624 Reinholdtsen
6625 Petter
6626 Bookingno: SAX69 0742193
6627 Harstad-Bergen
6628 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
6629 Lugar fra Risøyhamn
6630 Kost: FRO=4
6631 &lt;/pre&gt;
6632
6633 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
6634 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;. Heller ikke her
6635 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
6636 </description>
6637 </item>
6638
6639 <item>
6640 <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
6641 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
6642 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
6643 <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
6644 <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
6645 Edu finally entered the Debian archive. Today, the new
6646 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
6647 package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted
6648 into unstable. The
6649 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
6650 package needed by libpam-mklocaluser, and the
6651 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
6652 passed NEW on Monday. In addition, the
6653 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
6654 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
6655 hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;
6656
6657 &lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
6658 roaming laptops. The traditional setup would be using libpam-ccreds,
6659 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
6660 which should work out of the box if the configuration changes proposed
6661 for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
6662 #485282&lt;/a&gt; is implemented. The alternative setup is to use sssd with
6663 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
6664 care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;
6665
6666 &lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
6667 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
6668 problem with the server certificate. I plan to update the Debian
6669 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
6670 find time to make sure the next release will include both the
6671 Debian/Ubuntu specific patches. Upstream is friendly and responsive,
6672 and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;
6673
6674 &lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
6675 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
6676 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
6677 cache the password for offline checking, as well as caching group
6678 memberhips and other relevant LDAP information. The
6679 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
6680 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
6681 be the home directory if pam_mkhomedir was used. To avoid confusion
6682 with support requests and configuration, we do not want local laptops
6683 to have users in a path that is used for the same users home directory
6684 on the home directory servers.&lt;/p&gt;
6685
6686 &lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
6687 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
6688 is created. Instead gdm simply reject the login with some generic
6689 message. The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
6690 a bug in gdm. Have not investigated if there is some other message
6691 type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;
6692
6693 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6694 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6695 </description>
6696 </item>
6697
6698 <item>
6699 <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
6700 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
6701 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
6702 <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
6703 <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
6704 &lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
6705 has been
6706 &lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;
6707
6708 to the free software world. I have not yet had time to play around
6709 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
6710 &lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
6711 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
6712 based boot system. Tollef is
6713 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
6714 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work. I
6715 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
6716 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
6717 at the moment do not.&lt;/p&gt;
6718
6719 &lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
6720 platform support. It only work on recent Linux kernels, and also need
6721 some new kernel features enabled to function properly. This means
6722 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
6723 system. Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
6724 way forward.&lt;/p&gt;
6725
6726 &lt;p&gt;In the mean time, based on the
6727 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
6728 on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
6729 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
6730 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
6731 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies. A
6732 new version of the sysvinit package implementing this change is
6733 already in experimental. If all go well, Squeeze will be released
6734 with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
6735 </description>
6736 </item>
6737
6738 <item>
6739 <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
6740 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
6741 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
6742 <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
6743 <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
6744 create a new user with an expired password, and thus force the user to
6745 change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;
6746
6747 &lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
6748 Edu, but did some initial testing with a local account. The account
6749 and password aging information is available in /etc/shadow, but
6750 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
6751 passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;
6752
6753 &lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
6754 settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;
6755
6756 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6757 root@tjener:~# chage -l test
6758 Last password change : May 02, 2010
6759 Password expires : never
6760 Password inactive : never
6761 Account expires : never
6762 Minimum number of days between password change : 0
6763 Maximum number of days between password change : 99999
6764 Number of days of warning before password expires : 7
6765 root@tjener:~#
6766 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6767
6768 &lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
6769 account, is to change the date of the last password change to the
6770 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
6771 to the difference in days between that date and today. To make it
6772 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
6773 avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;
6774
6775 &lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
6776 intended:&lt;/p&gt;
6777
6778 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6779 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
6780 root@tjener:~# chage -l test
6781 Last password change : Jan 02, 1970
6782 Password expires : never
6783 Password inactive : never
6784 Account expires : never
6785 Minimum number of days between password change : 0
6786 Maximum number of days between password change : 10950
6787 Number of days of warning before password expires : 7
6788 root@tjener:~#
6789 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
6790
6791 &lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
6792 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
6793 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;
6794
6795 &lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
6796 sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;
6797
6798 &lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
6799 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6800
6801 &lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
6802 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
6803 last password change to zero (0) will force the password to be changed
6804 on the first login. This was not mentioned in the manual in Lenny, so
6805 I did not notice this in my initial testing. I have tested it on
6806 Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there. I have not
6807 tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;
6808
6809 &lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
6810 equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
6811 username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
6812 change.&lt;/p&gt;
6813 </description>
6814 </item>
6815
6816 <item>
6817 <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
6818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
6819 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
6820 <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
6821 <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
6822 Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
6823 handle stationary computers, and less suited for computers that come
6824 and go.&lt;/p&gt;
6825
6826 &lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
6827 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
6828 example called Roaming Workstations. Here are my thought on this.
6829 The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;
6830
6831 &lt;ul&gt;
6832
6833 &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
6834 the laptop is requested and a local home directory is set up for
6835 the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
6836 server. This allow the user to work also when offline. The
6837 central home directory can be available in a subdirectory on
6838 request, for example mounted via CIFS. It could be mounted
6839 automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
6840 and unmounted when the machine is taken away (network down,
6841 hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
6842 request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
6843 can be used to access it when needed. Perhaps it is enough to use
6844 the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;
6845
6846 &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
6847 authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
6848 to cache the password for offline checking when the machine unable
6849 to reach the LDAP or Kerberos server. This can be done using
6850 &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
6851 or the Fedora developed
6852 &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
6853 Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;
6854
6855 &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
6856 using a shared directory in both the local and the central home
6857 directory, using unison.&lt;/li&gt;
6858
6859 &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
6860 their existence on the local network, and should then work out of
6861 the box with CUPS. For sites needing accurate printer quotas, some
6862 system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
6863 implemented.&lt;/li&gt;
6864
6865 &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
6866 sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;
6867
6868 &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
6869 cached on the client, but given that there are entries for the
6870 local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;
6871
6872 &lt;/ul&gt;
6873
6874 &lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
6875 the moment. If we work quickly, we should be able to get this ready
6876 in time for the Squeeze release to freeze. Some of the pieces need
6877 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
6878 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
6879 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
6880 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
6881 when disconnected from the net. If we get Kerberos enabled, we need
6882 to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;
6883
6884 &lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
6885 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
6886 </description>
6887 </item>
6888
6889 <item>
6890 <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
6891 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
6892 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
6893 <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
6894 <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
6895 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
6896 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
6897 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
6898 book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
6899 Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
6900 restrictions on the web, for example from
6901 &lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
6902 epub-version from
6903 &lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
6904 &lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
6905 strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
6906 </description>
6907 </item>
6908
6909 <item>
6910 <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
6911 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
6912 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
6913 <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
6914 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
6915 NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
6916 about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a
6917 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
6918 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
6919 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
6920 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
6921 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
6922 users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;
6923
6924 &lt;p&gt;A challenge will be integration and administration. Is there a
6925 Kerberos implementation for Debian where one can control the
6926 administration access in Kerberos using LDAP groups? With it, the
6927 school administration will have to maintain access control using flat
6928 files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;
6929
6930 &lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
6931 pam-ccreds (offline password check) work together. Anyone know?&lt;/p&gt;
6932
6933 &lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
6934 Nagios. I have no idea how much work that will be to implement. We
6935 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
6936 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
6937 to work properly.&lt;/p&gt;
6938
6939 &lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
6940 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
6941 configuration and integration. A natural starting point would be
6942 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
6943 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
6944 time.&lt;/p&gt;
6945
6946 &lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
6947 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
6948 presentation, and start using Kerberos at home. The video show show
6949 up in a few days.&lt;/p&gt;
6950 </description>
6951 </item>
6952
6953 <item>
6954 <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
6955 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
6956 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
6957 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
6958 <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
6959 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
6960 when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common
6961 package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
6962 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
6963 Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;
6964
6965 &lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
6966 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
6967 been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure
6968 kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;
6969
6970 &lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
6971 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
6972 after a user. With this framework in place, we finally can do that in
6973 a generic way that work with all display managers using this
6974 framework. My goal is to get all display managers in Debian use it,
6975 similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
6976 </description>
6977 </item>
6978
6979 <item>
6980 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
6981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
6982 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
6983 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
6984 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
6985 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
6986 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
6987 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
6988 har sagt nei&lt;/a&gt;. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
6989 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
6990 eller nei.
6991 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
6992 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
6993 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
6994 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
6995 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
6996
6997 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
6998 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
6999 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
7000 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
7001 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
7002 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
7003 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
7004
7005 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
7006 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
7007 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
7008 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
7009 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
7010 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
7011 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
7012 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
7013 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
7014 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
7015 </description>
7016 </item>
7017
7018 <item>
7019 <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
7020 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
7021 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
7022 <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
7023 <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
7024 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
7025 shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very
7026 pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first
7027 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
7028 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
7029 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;
7030
7031 &lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;
7032
7033 &lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
7034 next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of
7035 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
7036 and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
7037 </description>
7038 </item>
7039
7040 <item>
7041 <title>Danmark går for ODF?</title>
7042 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
7043 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
7044 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
7045 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
7046 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
7047 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
7048 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
7049
7050 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
7051 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
7052 til artikkelen og
7053 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
7054 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
7055
7056 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
7057 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
7058 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7059
7060 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
7061 </description>
7062 </item>
7063
7064 <item>
7065 <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
7066 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
7067 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
7068 <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
7069 <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
7070 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
7071 days, is automatic configuration of the service monitoring system
7072 Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
7073 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
7074 further.&lt;/p&gt;
7075
7076 &lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
7077 configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
7078 configured to be a server for the
7079 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
7080 system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
7081 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
7082 work. In short, the system provide a centralised collector of
7083 information about the computers on the network, and a client on each
7084 computer submitting information to this collector. This allow for
7085 automatic information on which packages are installed on each machine,
7086 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
7087 packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
7088 and Nagios configuration.&lt;/p&gt;
7089
7090 &lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
7091 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
7092 client and graphs from the statistics collected from that machine show
7093 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;
7094
7095 &lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
7096 automatically monitored for network presence (ping and any network
7097 services detected). In addition, all computers (also laptops) with
7098 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
7099 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
7100 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
7101 the machine.&lt;/p&gt;
7102
7103 &lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
7104 based on Lenny will be able to check the health of his installation
7105 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
7106 keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;
7107
7108 &lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
7109 is to set the password used to get access via HTTP. The system
7110 administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
7111 nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
7112 it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
7113 everything is taken care of.&lt;/p&gt;
7114 </description>
7115 </item>
7116
7117 <item>
7118 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
7119 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
7120 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
7121 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
7122 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
7123 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
7124 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går. Den
7125 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
7126 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
7127 sikrere. Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
7128
7129 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
7130 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
7131 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
7132 på flyplassene.&lt;/p&gt;
7133 </description>
7134 </item>
7135
7136 <item>
7137 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
7138 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
7139 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
7140 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
7141 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
7142 av en avgjørelse på årsmøtet i
7143 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
7144 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
7145 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
7146 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
7147 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
7148 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
7149 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
7150 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
7151 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
7152 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
7153 til å arrangere
7154 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
7155 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;. Blant de som sto bak
7156 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
7157 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
7158 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
7159 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
7160 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
7161 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
7162 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
7163 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
7164 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
7165 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
7166 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
7167 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
7168 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
7169 </description>
7170 </item>
7171
7172 <item>
7173 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
7174 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
7175 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
7176 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
7177 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
7178 TV. Foredraget om
7179 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
7180 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
7181 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
7182 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
7183
7184 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
7185 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
7186 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
7187 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
7188
7189 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
7190 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
7191 ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
7192 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
7193 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
7194 </description>
7195 </item>
7196
7197 <item>
7198 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
7199 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
7200 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
7201 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
7202 <description>&lt;p&gt;Dagens
7203 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
7204 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
7205 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
7206 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
7207 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
7208 interesse.&lt;/p&gt;
7209
7210 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
7211 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
7212 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
7213 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
7214 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
7215 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
7216 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
7217 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
7218 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
7219 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
7220
7221 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
7222 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
7223 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
7224 nok fortsette å bruke data fra
7225 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
7226 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
7227 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
7228
7229 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
7230 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
7231 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
7232 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
7233
7234 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
7235 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
7236 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7237 </description>
7238 </item>
7239
7240 <item>
7241 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
7242 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
7243 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
7244 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
7245 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
7246 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
7247 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
7248 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
7249 er rettsløse&quot;. De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
7250 behandlet, som har
7251 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
7252 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
7253 Polen.&lt;/p&gt;
7254
7255 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
7256 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
7257 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
7258 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
7259 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
7260 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
7261 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
7262 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
7263 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
7264 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
7265 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
7266
7267 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
7268 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
7269 </description>
7270 </item>
7271
7272 <item>
7273 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
7274 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
7275 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
7276 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
7277 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
7278 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
7279 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
7280 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
7281 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
7282
7283 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
7284 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
7285 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
7286 sensur&quot;. Jeg tok en titt på
7287 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
7288 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
7289 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
7290 av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
7291 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
7292 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
7293 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
7294
7295 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
7296 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
7297 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
7298 musikkbransjenes egne tall? De har
7299 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
7300 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
7301 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
7302 </description>
7303 </item>
7304
7305 <item>
7306 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
7307 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
7308 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
7309 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7310 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
7311 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
7312 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
7313 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
7314 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
7315 en
7316 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
7317 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
7318 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
7319 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
7320 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
7321 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
7322 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
7323 papirbøker.&lt;/p&gt;
7324
7325 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
7326 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
7327 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
7328 </description>
7329 </item>
7330
7331 <item>
7332 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
7333 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
7334 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
7335 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7336 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
7337 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
7338 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
7339 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
7340 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
7341
7342 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
7343 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
7344 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
7345 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
7346
7347 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
7348 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
7349 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
7350 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
7351 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
7352 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
7353 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
7354 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
7355
7356 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
7357 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
7358 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
7359 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
7360 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
7361 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
7362 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
7363 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
7364
7365 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
7366 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
7367 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
7368 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
7369 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
7370 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
7371 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
7372
7373 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
7374 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
7375 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
7376 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
7377 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
7378
7379 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
7380 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
7381 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7382
7383 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
7384 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
7385 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;. Datagrunnlaget er
7386 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
7387 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
7388 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
7389 </description>
7390 </item>
7391
7392 <item>
7393 <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
7394 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
7395 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
7396 <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
7397 <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
7398 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
7399 OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using
7400 &#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;
7401
7402 &lt;table&gt;
7403 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7404 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7405 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7406 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7407 &lt;/table&gt;
7408
7409 &lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
7410 got these numbers:&lt;/p&gt;
7411
7412 &lt;table&gt;
7413 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7414 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7415 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7416 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7417 &lt;/table&gt;
7418
7419 &lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;
7420
7421 &lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
7422 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
7423 they are conduced in another country. Because of this, I did the same
7424 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
7425 search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;
7426
7427
7428 &lt;table&gt;
7429 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7430 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7431 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7432 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7433 &lt;/table&gt;
7434
7435 &lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:
7436
7437 &lt;table&gt;
7438 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7439 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7440 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7441 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7442 &lt;/table&gt;
7443
7444 &lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
7445 numbers.&lt;/p&gt;
7446 </description>
7447 </item>
7448
7449 <item>
7450 <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
7451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
7452 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
7453 <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
7454 <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
7455 href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
7456 blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
7457 29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the
7458 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
7459 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
7460 can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair,
7461 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
7462 close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee
7463 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
7464 Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;
7465
7466 &lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
7467 with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF
7468 seminar this autumn.&lt;/p&gt;
7469 </description>
7470 </item>
7471
7472 <item>
7473 <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
7474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
7475 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
7476 <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
7477 <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
7478 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
7479 have been migrated to using dependency based boot sequencing. This
7480 conclude work me and others have been doing for the last three days.
7481 It feels great to see this finally part of the default Debian
7482 installation. Now we just need to weed out the last few problems that
7483 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;
7484
7485 &lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
7486 fixing the more fundamental problem of handing the event based
7487 non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
7488 </description>
7489 </item>
7490
7491 <item>
7492 <title>Taking over sysvinit development</title>
7493 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
7494 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
7495 <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
7496 <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
7497 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
7498 take over the package and become the new upstream. The number of
7499 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
7500 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
7501 the package up to date.&lt;/p&gt;
7502
7503 &lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
7504 and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made
7505 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
7506 and Fedora), based on the patches currently in use in these
7507 distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as
7508 the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the
7509 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
7510 upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
7511 development there. The project is registered and currently waiting
7512 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
7513 approved, we will import the old versions from svn and continue
7514 working on the future release.&lt;/p&gt;
7515
7516 &lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
7517 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
7518 </description>
7519 </item>
7520
7521 <item>
7522 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
7523 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7524 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7525 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
7526 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
7527 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
7528 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
7529 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
7530 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
7531 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
7532 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
7533 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
7534 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
7535
7536 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
7537 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
7538 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
7539 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
7540 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
7541 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
7542 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
7543 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
7544 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
7545 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
7546 </description>
7547 </item>
7548
7549 <item>
7550 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
7551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
7552 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
7553 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
7554 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
7555 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
7556 versjon 2 av
7557 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
7558 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
7559 faktisk var vedtatt etter
7560 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
7561 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
7562 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
7563 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
7564 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
7565 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
7566 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
7567 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
7568 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
7569 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
7570 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
7571 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
7572 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
7573 lyden.&lt;/p&gt;
7574
7575 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
7576 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
7577 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
7578 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
7579 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
7580 mot dette i
7581 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
7582 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
7583
7584 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
7585 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
7586 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
7587 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
7588 </description>
7589 </item>
7590
7591 <item>
7592 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
7593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
7594 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
7595 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
7596 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
7597 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
7598 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
7599 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
7600 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
7601 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
7602 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
7603 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
7604 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
7605 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
7606 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
7607 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
7608
7609 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
7610 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
7611 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
7612 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
7613 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
7614 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
7615 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
7616 innført.&lt;/p&gt;
7617
7618 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
7619 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
7620 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
7621 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
7622 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
7623 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
7624 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
7625 </description>
7626 </item>
7627
7628 <item>
7629 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
7630 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
7631 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
7632 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
7633 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
7634 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
7635 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
7636 uttalelsene som er kommet inn til
7637 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
7638 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;. Blant
7639 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
7640 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
7641 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
7642 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
7643 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
7644 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
7645 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
7646 </description>
7647 </item>
7648
7649 <item>
7650 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
7651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
7652 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
7653 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
7654 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
7655 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
7656 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
7657 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
7658 dager siden kom
7659 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
7660 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
7661 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
7662 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
7663 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
7664
7665 &lt;blockquote&gt;
7666 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
7667 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
7668 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
7669 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
7670 &lt;/blockquote&gt;
7671
7672 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er &lt;a
7673 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
7674 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
7675 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
7676 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7677
7678 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
7679 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
7680 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7681 </description>
7682 </item>
7683
7684 <item>
7685 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
7686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
7687 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
7688 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
7689 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
7690 og
7691 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
7692 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
7693 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
7694 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
7695 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
7696 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
7697 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
7698 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
7699 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
7700 Osloområdet.&lt;/p&gt;
7701 </description>
7702 </item>
7703
7704 <item>
7705 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
7706 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
7707 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
7708 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
7709 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
7710 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
7711 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
7712 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
7713 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
7714 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
7715 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
7716 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
7717 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
7718 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
7719 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
7720 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
7721 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
7722 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
7723 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
7724
7725 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
7726 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
7727 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
7728 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
7729 forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
7730 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
7731 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
7732 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
7733 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
7734 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
7735 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
7736 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
7737 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
7738 et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
7739 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
7740 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7741 massemarkedet.&lt;/p&gt;
7742 </description>
7743 </item>
7744
7745 <item>
7746 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
7747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
7748 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
7749 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
7750 <description>&lt;ul&gt;
7751
7752 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
7753 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7754 offentligheten.&lt;/li&gt;
7755
7756 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
7757 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
7758
7759 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
7760 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7761 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
7762
7763 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
7764 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
7765 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
7766
7767 &lt;/ul&gt;
7768 </description>
7769 </item>
7770
7771 <item>
7772 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
7773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
7774 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
7775 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
7776 <description>&lt;p&gt;Kom over
7777 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
7778 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
7779 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7780 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7781 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7782 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
7783 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
7784 </description>
7785 </item>
7786
7787 <item>
7788 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
7789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
7790 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
7791 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
7792 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
7793 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7794 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7795 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
7796 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7797 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7798 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7799 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7800 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7801 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
7802 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7803 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7804 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7805 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7806 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
7807 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7808 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
7809 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7810 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
7811 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
7812
7813 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7814 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7815 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7816 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
7817 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7818 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7819 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7820 betydelige.&lt;/p&gt;
7821 </description>
7822 </item>
7823
7824 <item>
7825 <title>No patch is not better than a useless patch</title>
7826 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
7827 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
7828 <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
7829 <description>&lt;p&gt;Julien Blache
7830 &lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
7831 patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;. I completely disagree, as a
7832 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7833 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7834 time on fixing it. No patch do not provide any of these positive
7835 properties.&lt;/p&gt;
7836 </description>
7837 </item>
7838
7839 <item>
7840 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
7841 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
7842 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
7843 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
7844 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7845 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
7846 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
7847 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7848 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7849 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7850 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
7851 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7852 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7853 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7854 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7855 mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
7856 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
7857 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7858 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
7859
7860 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
7861 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
7862 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
7863 </description>
7864 </item>
7865
7866 <item>
7867 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
7868 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
7869 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
7870 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
7871 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7872 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7873 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
7874 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
7875
7876 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7877 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7878 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7879 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7880 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
7881 Island&lt;/a&gt;. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7882 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7883 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7884 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
7885 Norge AS&lt;/a&gt; og
7886 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
7887 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
7888
7889 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
7890 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7891 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;. Jeg har ikke klart
7892 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
7893 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
7894 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
7895 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
7896 </description>
7897 </item>
7898
7899 <item>
7900 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
7901 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
7902 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
7903 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
7904 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7905 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7906 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7907 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7908 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7909 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
7910
7911 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7912 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7913 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
7914 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7915 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7916 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
7917 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7918 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
7919 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
7920 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
7921 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7922 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7923 som kunde.&lt;/p&gt;
7924
7925 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7926 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7927 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7928 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
7929 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7930 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7931 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
7932 </description>
7933 </item>
7934
7935 <item>
7936 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
7937 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
7938 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
7939 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
7940 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
7941 melder&lt;/a&gt; at
7942 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
7943 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
7944 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7945 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7946 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7947 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7948 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7949 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7950 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7951 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
7952 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
7953 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
7954 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
7955 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
7956
7957 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7958 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7959 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
7960 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
7961
7962 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7963 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7964 fortløpende.&lt;/p&gt;
7965
7966 </description>
7967 </item>
7968
7969 <item>
7970 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
7971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
7972 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
7973 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
7974 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7975 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
7976 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7977 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
7978 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7979 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7980 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
7981 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7982 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
7983 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7984 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7985 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
7986 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7987 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
7988 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7989 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
7990 </description>
7991 </item>
7992
7993 <item>
7994 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
7995 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
7996 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
7997 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
7998 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7999 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
8000 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
8001 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
8002 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
8003 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
8004 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
8005 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
8006 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
8007 noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
8008 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
8009
8010 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
8011 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
8012 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
8013 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
8014 plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
8015 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
8016 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
8017 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
8018
8019 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
8020 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
8021 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
8022 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
8023 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
8024 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
8025 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
8026 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
8027 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
8028 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk. Mange
8029 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
8030 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
8031 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
8032 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
8033 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
8034 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
8035 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
8036 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
8037 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
8038 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
8039 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
8040 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
8041 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
8042 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
8043 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
8044 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
8045 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
8046 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
8047 til neste gang. En reprap-variant ved navn
8048 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
8049 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
8050 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
8051 </description>
8052 </item>
8053
8054 <item>
8055 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
8056 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
8057 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
8058 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
8059 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
8060 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
8061 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
8062 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
8063 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
8064 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
8065 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
8066 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
8067 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
8068
8069 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
8070 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
8071 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;. Mon tro om
8072 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
8073 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
8074 </description>
8075 </item>
8076
8077 <item>
8078 <title>Recording video from cron using VLC</title>
8079 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
8080 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
8081 <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
8082 <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
8083 run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The
8084 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
8085 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
8086 vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so
8087 searching the web for recipes and reading the documentation. The
8088 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
8089 dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;
8090
8091 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
8092 SAVEFILE=rms.ogg
8093 DISPLAY= vlc -q $URL \
8094 --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
8095 --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8096
8097 &lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
8098 duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
8099 dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make
8100 sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;
8101
8102 &lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
8103 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
8104 the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script
8105 &lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;
8106
8107 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
8108 set -e
8109 URL=&quot;$1&quot;
8110 SAVEFILE=&quot;$2&quot;
8111 DURATION=&quot;$3&quot;
8112 DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
8113 --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
8114 --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
8115 pid=$!
8116 sleep $DURATION
8117 kill $pid
8118 wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
8119 </description>
8120 </item>
8121
8122 <item>
8123 <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
8124 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
8125 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
8126 <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
8127 <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
8128 very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the
8129 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
8130 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
8131 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
8132 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
8133 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
8134 application.&lt;/p&gt;
8135
8136 &lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
8137 independently of the server applications. One can even allow users to
8138 use several different applications as long as they handle the selected
8139 protocol and format. In the normal case, only one client application
8140 is recommended and users only get help if they choose to use this
8141 application, but those that want to deviate from the easy path are not
8142 blocked from doing so.&lt;/p&gt;
8143
8144 &lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
8145 users to replace their applications, and thus allow us to select the
8146 best server implementation at any moment, when scale and resouce
8147 requirements change.&lt;/p&gt;
8148
8149 &lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
8150 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
8151 application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
8152 </description>
8153 </item>
8154
8155 <item>
8156 <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
8157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
8158 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
8159 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
8160 <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
8161 Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the
8162 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
8163 implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost
8164 30 people participated, and I believe it was a great environment to
8165 get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the
8166 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
8167 also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that
8168 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
8169 agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a
8170 standalone application it would be great for Debian Edu. We also
8171 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
8172 proved to be too hard for us. The application seem to need more work
8173 before it is ready for me. I look forward to getting home and relax
8174 now. :)&lt;/p&gt;
8175 </description>
8176 </item>
8177
8178 <item>
8179 <title>Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
8180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
8181 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
8182 <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
8183 <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
8184 optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
8185 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
8186 some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC
8187 specification handle the content of a lot of system databases, but do
8188 not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;
8189
8190 &lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
8191 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
8192 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
8193 and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common,
8194 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
8195 object per entity. For example, one need to have at least three LDAP
8196 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
8197 DNS information and another with DHCP information. The schemas
8198 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
8199 object. In addition, it is impossible to implement quick queries for
8200 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
8201 It just do not scale. I believe it is time for a few RFC
8202 specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;
8203
8204 &lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
8205 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
8206 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
8207 It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;
8208
8209 &lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
8210 computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;
8211
8212 &lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
8213 in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a
8214 new IETF work group?&lt;/p&gt;
8215 </description>
8216 </item>
8217
8218 <item>
8219 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
8220 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
8221 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
8222 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
8223 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
8224 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
8225 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
8226 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
8227 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
8228 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
8229 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
8230 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
8231 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
8232 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
8233 om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
8234 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
8235 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
8236 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
8237 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
8238 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
8239 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
8240 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
8241 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
8242 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
8243 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
8244 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
8245 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
8246 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
8247 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
8248 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
8249
8250 &lt;p&gt;Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
8251 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
8252 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
8253 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
8254 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
8255 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
8256 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
8257 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
8258 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
8259 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
8260 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
8261 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
8262 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
8263 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
8264
8265 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
8266 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
8267 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
8268 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
8269 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
8270 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
8271 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
8272 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
8273
8274 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
8275 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
8276 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
8277 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
8278 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
8279 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
8280 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
8281 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
8282 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
8283 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
8284 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
8285 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
8286 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
8287 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
8288 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
8289 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
8290 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
8291 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
8292 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
8293 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
8294 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
8295 den måten.&lt;/p&gt;
8296
8297 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
8298 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
8299 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
8300 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
8301 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
8302 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
8303 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
8304 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
8305 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
8306 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
8307 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
8308 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
8309 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
8310 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
8311
8312 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
8313 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
8314 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
8315 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
8316 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
8317 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
8318 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
8319 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
8320 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
8321 </description>
8322 </item>
8323
8324 <item>
8325 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
8326 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
8327 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
8328 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8329 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
8330 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
8331 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
8332 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
8333 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
8334 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
8335 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
8336 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
8337 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
8338 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
8339 har nok kraft til å få hele akslingen til å
8340 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
8341 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
8342 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
8343 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
8344 å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
8345 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
8346 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
8347 må strammes skikkelig til før første
8348 utskrift.&lt;/p&gt;
8349
8350 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
8351 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
8352 limingen, som
8353 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
8354 på reprap-wikien&lt;/a&gt;. Er blitt tipset om svart superlim som er
8355 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
8356 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
8357 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
8358 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
8359 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
8360 </description>
8361 </item>
8362
8363 <item>
8364 <title>Avisene i endring</title>
8365 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
8366 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
8367 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8368 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
8369 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
8370 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
8371 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
8372 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
8373 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
8374 </description>
8375 </item>
8376
8377 <item>
8378 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
8379 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
8380 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
8381 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
8382 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
8383 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
8384 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
8385 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
8386 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
8387 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
8388 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
8389 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
8390 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
8391 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
8392 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
8393
8394 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
8395 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
8396 enn meg. Jeg fikk i dag testet
8397 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
8398 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
8399 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
8400 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
8401 beskrevet på
8402 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
8403 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;. Jeg møtte også et annet problem med
8404 Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
8405 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
8406 vha. et Google-søk
8407 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
8408 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
8409 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
8410 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
8411 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
8412 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
8413 </description>
8414 </item>
8415
8416 <item>
8417 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
8418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
8419 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
8420 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
8421 <description>&lt;p&gt;I går
8422 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
8423 NUUGs videogruppe
8424 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
8425 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
8426 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
8427 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
8428 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
8429 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
8430 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
8431 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
8432 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
8433
8434 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
8435 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
8436 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
8437 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
8438 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
8439 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
8440
8441 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
8442 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
8443 religiøst sludder, fra
8444 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
8445 i jerusalem&lt;/a&gt; via
8446 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
8447 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
8448 &lt;a
8449 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
8450 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
8451 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
8452 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
8453 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
8454 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
8455 er
8456
8457 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
8458 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
8459 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
8460 </description>
8461 </item>
8462
8463 <item>
8464 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
8465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
8466 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
8467 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
8468 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
8469 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
8470 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
8471 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
8472 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;. Jeg er veldig
8473 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
8474 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
8475 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
8476 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
8477 </description>
8478 </item>
8479
8480 <item>
8481 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
8482 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
8483 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
8484 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
8485 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8486 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
8487 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8488 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
8489
8490 &lt;ul&gt;
8491
8492 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
8493 Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
8494 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
8495 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8496 technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
8497 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
8498 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
8499 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
8500 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
8501 source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
8502 JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
8503 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
8504 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8505 Trachtenberg&lt;/li&gt;
8506
8507 &lt;/ul&gt;
8508
8509 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8510 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8511 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
8512 stort.&lt;/p&gt;
8513 </description>
8514 </item>
8515
8516 <item>
8517 <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
8518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
8519 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
8520 <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
8521 <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8522 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8523 contract expire for each server. We have a machine (and service)
8524 register, which until recently did not contain much useful besides the
8525 machine room location and contact information for the system owner for
8526 each machine. To make it easier for us to track support contract
8527 status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
8528 include information about when the support contract expire, and to tag
8529 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8530 machines. I extended a perl script already being used to import
8531 information about machines into the register, to also do some screen
8532 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8533 are from these vendors), and automatically check the support status
8534 for the relevant machines. This make the support status information
8535 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8536 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8537 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8538 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8539 them. 27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8540 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8541 last, to have test machines and a platform for less important
8542 services. After all, the machines without a contract are working fine
8543 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8544 them break down. When that happen, we can either fix it using spare
8545 parts from other machines or move the service to another old
8546 machine.&lt;/p&gt;
8547
8548 &lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8549 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8550 Werner Forsbring. The HP scraping was written by me after reading a
8551 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8552 scraping was written by me based on the Dell code. I know the HTML
8553 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8554 introduce more dependencies. This is the current incarnation:&lt;/p&gt;
8555
8556 &lt;pre&gt;
8557 use LWP::Simple;
8558 use POSIX;
8559 use WWW::Mechanize;
8560 use Date::Parse;
8561 [...]
8562 sub get_support_info {
8563 my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8564 my $str;
8565
8566 if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8567 # fetch website from Dell support
8568 my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
8569 my $webpage = get($url);
8570 return undef unless ($webpage);
8571
8572 my $daysleft = -1;
8573 my @lines = split(/\n/, $webpage);
8574 foreach my $line (@lines) {
8575 next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8576 $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8577 $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8578
8579 my @f = split(/\;/, $line);
8580 @f = @f[13 .. $#f];
8581 my $lastend = &quot;&quot;;
8582 while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
8583 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8584
8585 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8586 localtime(str2time($startstr)));
8587 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8588 localtime(str2time($endstr)));
8589 $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
8590 @f = @f[14 .. $#f];
8591 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8592 }
8593 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8594 tag_machine_unsupported($machine)
8595 if ($lastend lt $today);
8596 }
8597 } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8598 my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
8599 my $url =
8600 &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
8601 $mech-&gt;get($url);
8602 my $fields = {
8603 &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
8604 &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
8605 &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
8606 &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
8607 &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
8608 };
8609 $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
8610 fields =&gt; $fields );
8611 # Next step is screen scraping
8612 my $content = $mech-&gt;content();
8613
8614 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8615 $content =~ s/\s+/ /gm;
8616 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8617 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8618
8619 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8620
8621 while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8622 my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8623 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8624 $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8625 my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8626 localtime(str2time($startstr)));
8627 my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
8628 localtime(str2time($stopstr)));
8629
8630 $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;
8631
8632 tag_machine_unsupported($machine)
8633 if ($end lt $today);
8634 }
8635 } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8636 # This code ignore extended support contracts.
8637 my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8638 if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
8639 my $content =
8640 get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
8641 if ($content) {
8642 $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
8643 $content =~ s/\s+/ /gm;
8644 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8645 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8646
8647 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8648 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8649
8650 $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;
8651
8652 my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
8653 tag_machine_unsupported($machine)
8654 if ($end lt $today);
8655 }
8656 }
8657 }
8658 return $str;
8659 }
8660 &lt;/pre&gt;
8661
8662 &lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
8663 serial numbers. The information passed in as arguments are fetched
8664 from dmidecode.&lt;/p&gt;
8665
8666 &lt;pre&gt;
8667 print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
8668 &quot;447707-B21&quot;);
8669 print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
8670 print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
8671 &quot;1234567&quot;);
8672 &lt;/pre&gt;
8673
8674 &lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
8675 everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;
8676
8677 &lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8678 contracts, so it is useless in that case. The original Dell code do
8679 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8680 do so.&lt;/p&gt;
8681 </description>
8682 </item>
8683
8684 <item>
8685 <title>Using bar codes at a computing center</title>
8686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
8687 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
8688 <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
8689 <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8690 in our computing center. This give us a challenge in tracking the
8691 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8692 removed. Some times the location register is not updated when a
8693 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8694 the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;
8695
8696 &lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8697 &lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
8698 code blocks as defined in the
8699 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
8700 Standard&lt;/a&gt;. This is bar codes that can be read with a normal
8701 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8702 codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard
8703 allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project
8704 with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
8705 writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
8706 but this was the first time I found a tool to read these bar
8707 codes.&lt;/p&gt;
8708
8709 &lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
8710 machines in our computing center. If both racks and computers are
8711 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8712 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8713 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8714 locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;
8715
8716 &lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
8717 random rack and tagged all the machines with their names. Next, I
8718 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8719 these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked
8720 fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the
8721 side, all tags in the image could be read. Because of limited space
8722 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8723 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8724 about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread
8725 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;
8726
8727 &lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
8728 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8729 easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
8730 </description>
8731 </item>
8732
8733 <item>
8734 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
8735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
8736 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
8737 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
8738 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
8739 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
8740 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8741 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8742 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8743 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8744 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
8745 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8746 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8747 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
8748 </description>
8749 </item>
8750
8751 <item>
8752 <title>Min reprap tar sakte form</title>
8753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
8754 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
8755 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
8756 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
8757 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8758 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
8759 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8760 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8761 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8762 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
8763 relatert til Z-aksen og Y-aksen. &lt;/p&gt;
8764
8765 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8766 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8767 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8768 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8769 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
8770 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
8771
8772 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8773 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8774 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
8775
8776 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8777 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8778 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8779 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
8780 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
8781
8782 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8783 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8784 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8785 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
8786 arbeidet.&lt;/p&gt;
8787 </description>
8788 </item>
8789
8790 <item>
8791 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
8792 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
8793 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
8794 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
8795 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8796 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
8797 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
8798 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8799 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8800 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8801 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
8802 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8803
8804 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
8805 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
8806 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
8807 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8808 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
8809 forteller videre at noen jobber med å skrive
8810 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
8811 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
8812 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8813 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8814 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
8815 </description>
8816 </item>
8817
8818 <item>
8819 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
8820 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
8821 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
8822 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
8823 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8824 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
8825 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;. Der ble definisjonen til
8826 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
8827 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
8828 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
8829 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
8830
8831 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8832 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8833 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
8834 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;. Personlig synes jeg det er en god ide, da
8835 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8836 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
8837
8838 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8839 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
8840 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
8841 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;. Jeg liker måten de bryter
8842 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8843 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8844 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
8845 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
8846
8847 &lt;blockquote&gt;
8848 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8849
8850 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8851 som følger:&lt;/p&gt;
8852 &lt;ul&gt;
8853 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8854 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8855 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8856 tid.&lt;/li&gt;
8857 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8858 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8859 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8860 å delta.&lt;/li&gt;
8861 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8862 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8863 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
8864 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8865 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
8866 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
8867 &lt;/ul&gt;
8868 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8869 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8870 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
8871 &lt;/blockquote&gt;
8872
8873 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
8874 </description>
8875 </item>
8876
8877 <item>
8878 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
8879 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
8880 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
8881 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
8882 <description>&lt;p&gt;Kom over
8883 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
8884 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
8885 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8886 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8887 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
8888 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935. Det må jeg si var
8889 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8890 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
8891
8892 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
8893 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
8894 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
8895 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
8896 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8897 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
8898 og
8899 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
8900 oppløsning.&lt;/p&gt;
8901 </description>
8902 </item>
8903
8904 <item>
8905 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
8906 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
8907 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
8908 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
8909 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
8910 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
8911 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
8912 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
8913 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8914 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
8915 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8916 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
8917
8918 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8919 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8920 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8921 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
8922 </description>
8923 </item>
8924
8925 <item>
8926 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
8927 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
8928 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
8929 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
8930 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
8931 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8932 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8933 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
8934 var involvert i
8935 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
8936 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8937 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
8938 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8939 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
8940 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8941 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8942 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8943 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8944 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8945 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
8946
8947 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8948 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8949 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
8950 slike lesere.&lt;/p&gt;
8951
8952 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8953 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
8954 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8955 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8956 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8957 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
8958 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8959 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8960 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
8961 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8962 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8963 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
8964 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
8965
8966 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8967 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8968 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8969 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8970 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8971 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8972 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8973 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
8974 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8975 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8976 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8977 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
8978 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8979 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8980 begresninger gjelder.. &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
8981 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8982 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8983
8984 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8985 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
8986 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;. De ser pr. i
8987 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8988 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
8989
8990 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
8991 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8992 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8993 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8994 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8995 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8996 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8997 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8998 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8999 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
9000 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
9001 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
9002 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
9003 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
9004 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
9005 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
9006
9007 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
9008 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
9009 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
9010 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
9011 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
9012 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
9013 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
9014 strid med kriteriene for Free Software
9015 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
9016 av FSF&lt;/a&gt;,
9017 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
9018 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
9019 publisert i
9020 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
9021 folder om dette&lt;/a&gt;. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
9022 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
9023 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
9024 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
9025 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
9026
9027 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
9028 har siden jeg skrev denne teksten endret
9029 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
9030 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
9031 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
9032 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
9033 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
9034 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
9035 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
9036 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
9037 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
9038 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
9039 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
9040 database.&lt;/p&gt;
9041 </description>
9042 </item>
9043
9044 <item>
9045 <title>When web browser developers make a video player...</title>
9046 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
9047 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
9048 <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
9049 <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
9050 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
9051 page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
9052 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
9053 browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
9054 will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
9055 browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
9056 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
9057 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
9058 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
9059 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
9060 &amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
9061 the &amp;lt;applet&amp;gt; tag. All of these take a lot of options, and
9062 finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;
9063
9064 &lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
9065 href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
9066 a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
9067 I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
9068 from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
9069 definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
9070 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
9071 of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
9072 for several minutes for the downloading to finish. When the download
9073 is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
9074 download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
9075 discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
9076 to get a play button to pres to start the video. Adding
9077 autoplay=&quot;true&quot; did not help. I sure hope this is a misfeature of the
9078 test version of Opera, and that future implementations of the
9079 &amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
9080 playing when the download is done.&lt;/p&gt;
9081
9082 &lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
9083 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
9084 from the nuug site&lt;/a&gt;. Will have to test it with the new Firefox
9085 too.&lt;/p&gt;
9086
9087 &lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
9088 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
9089 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
9090 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
9091 </description>
9092 </item>
9093
9094 <item>
9095 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
9096 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
9097 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
9098 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
9099 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
9100 med en norsk utgave av
9101 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
9102 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
9103 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
9104 å bruke kart og web. &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
9105 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
9106 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
9107 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
9108 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
9109 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
9110 til ny funksjonalitet.
9111 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
9112 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
9113 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
9114 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
9115 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
9116 med dem. Dette blir bra.&lt;/p&gt;
9117 </description>
9118 </item>
9119
9120 <item>
9121 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
9122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
9123 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
9124 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
9125 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9126 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9127 i dag.&lt;/p&gt;
9128
9129 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
9130 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
9131 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
9132 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
9133 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
9134 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
9135 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
9136 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
9137 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
9138 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
9139 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
9140
9141 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
9142 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
9143 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
9144 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
9145 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
9146
9147 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
9148 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
9149 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
9150 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
9151 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
9152 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
9153 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
9154 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
9155 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
9156 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
9157
9158 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
9159 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
9160 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
9161 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
9162 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
9163 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
9164 </description>
9165 </item>
9166
9167 <item>
9168 <title>Software video mixer on a USB stick</title>
9169 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
9170 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
9171 <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
9172 <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
9173 recording our montly presentation on video, and recently we have
9174 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
9175 directly with the video stream. For this, we use the
9176 &lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
9177 the Debian video team. As this require quite one computer per video
9178 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
9179 borrow laptops. And to avoid having to install extra software on
9180 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
9181 bootable USB stick. The software required is dvswitch with assosiated
9182 source, sink and mixer applications and
9183 &lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;. To allow this setup to
9184 work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
9185 &lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
9186 together. And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
9187 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
9188 with USB sources. We have not yet tested this setup in a production
9189 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
9190 video mixer in a very short time frame. We will need it for
9191 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9192
9193 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
9194 USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
9195 larger stick as well.&lt;/p&gt;
9196 </description>
9197 </item>
9198
9199 <item>
9200 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
9201 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
9202 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
9203 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
9204 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
9205 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
9206 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare. Den gode
9207 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
9208 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
9209 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
9210 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
9211 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
9212 kildekoden er tilgjengelig fra
9213 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
9214 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
9215 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
9216 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
9217 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
9218 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
9219
9220 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
9221 Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
9222 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
9223 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
9224 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
9225 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
9226 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
9227 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
9228 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
9229 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
9230 data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
9231 width=&quot;100%&quot;
9232 height=&quot;100%&quot;
9233 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
9234
9235 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
9236 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
9237 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
9238 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
9239 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
9240 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
9241 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
9242 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;. Jeg spurte
9243 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
9244 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
9245 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
9246
9247 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
9248 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
9249 Eclipse-utvidelse i
9250 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
9251 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
9252 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
9253 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
9254 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
9255 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
9256 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
9257 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
9258 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
9259 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
9260 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
9261 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
9262 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
9263
9264 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
9265 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
9266 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
9267 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
9268 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
9269 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
9270 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
9271 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
9272 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
9273 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
9274 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
9275 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
9276 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
9277 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
9278 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
9279 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
9280 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
9281 </description>
9282 </item>
9283
9284 <item>
9285 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
9286 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
9287 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
9288 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
9289 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
9290 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
9291 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
9292 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
9293 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
9294 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9295
9296 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
9297 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
9298 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
9299 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
9300 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
9301 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
9302 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
9303 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
9304 jul.&lt;/p&gt;
9305 </description>
9306 </item>
9307
9308 <item>
9309 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
9310 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
9311 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
9312 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
9313 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9314 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9315 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9316 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
9317
9318 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9319 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9320 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9321 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9322 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
9323 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
9324 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9325 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9326 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9327 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9328 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9329 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
9330 </description>
9331 </item>
9332
9333 <item>
9334 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
9335 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
9336 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
9337 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
9338 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9339 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9340 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
9341 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
9342
9343 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
9344 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9345 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9346 bort første pakke.&lt;/p&gt;
9347 </description>
9348 </item>
9349
9350 <item>
9351 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
9352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
9353 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
9354 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
9355 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9356 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
9357 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
9358 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
9359
9360 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9361 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
9362 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
9363 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
9364 </description>
9365 </item>
9366
9367 <item>
9368 <title>Amigafolket holder ut</title>
9369 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
9370 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
9371 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
9372 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
9373 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
9374 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9375 minnet meg på prosjektet Aros.
9376 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
9377 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9378 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
9379 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9380 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
9381 </description>
9382 </item>
9383
9384 <item>
9385 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
9386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
9387 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
9388 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
9389 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
9390 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9391 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
9392 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
9393 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
9394 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9395 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9396 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9397 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
9398 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9399 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
9400
9401 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9402 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
9403 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
9404 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9405 henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at
9406 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9407 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9408 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9409 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
9410 </description>
9411 </item>
9412
9413 </channel>
9414 </rss>
Nettsider og blogg.