blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</guid>
  13                 <pubDate>Fri, 16 Jan 2015 13:10:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Den norske tjenesten &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig
  15 Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt; er en samlet webtjeneste som gir borgerne
  16 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
  17 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
  18 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
  19 oppdatert.&lt;/p&gt;
  20
  21 &lt;p&gt;Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
  22 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
  23 journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
  24 blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
  25 et &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315&quot;&gt;261
  26 år gammelt hemmeligstemplet dokument&lt;/a&gt; ført i postjournal av
  27 Forsvarsdepartementet 2014-04-23.&lt;/p&gt;
  28
  29 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
  30 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;prosent&lt;/th&gt; &lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Instans&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
  31 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49478&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  32 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5019&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  33 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20433&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  34 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3484&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  35 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17289&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  36 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;41&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23638&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  37 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  38 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20950&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  39 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12848&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  40 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  41 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4515&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  42 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;204&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  43 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4645&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  44 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6072&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  45 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  46 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;40&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10290&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  47 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;77&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19398&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  48 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;76&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18714&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  49 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;24068&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  50 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;758&lt;/td&gt; &lt;td&gt;170980&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  51 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;198&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  52 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;53&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  53 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;195&lt;/td&gt; &lt;td&gt;38701&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  54 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;96&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17972&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  55 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  56 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7703&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  57 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27719&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  58 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;80&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  59 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;133&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22730&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  60 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;437&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  61 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;46&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7809&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  62 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;73&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11812&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  63 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21423&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  64 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20910&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  65 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;129&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18413&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  66 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22554&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  67 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;143&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  68 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;97&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12800&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  69 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;588&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75542&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  70 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  71 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;262&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32425&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  72 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;66&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7971&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  73 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151481&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  74 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;251&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28564&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  75 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;210&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23881&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  76 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;932&lt;/td&gt; &lt;td&gt;105374&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  77 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;356&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39358&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  78 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;401&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43992&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  79 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;154&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16735&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  80 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1516&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  81 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;227&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21506&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  82 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  83 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  84 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;9097&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  85 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61404&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  86 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25006&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  87 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;304&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23402&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  88 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74177&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  89 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;194&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14483&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  90 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;144&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10223&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  91 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;557&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37674&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  92 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  93 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;837&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50535&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  94 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;335&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  95 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7395&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  96 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1894&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110353&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  97 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4283&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  98 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;160&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8695&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
  99 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;329&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17370&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 100 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;242&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 101 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13&lt;/td&gt; &lt;td&gt;610&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 102 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;709&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28625&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 103 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2653&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 104 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1360&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50974&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 105 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 106 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;628&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20712&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 107 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1449&lt;/td&gt; &lt;td&gt;47640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 108 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;468&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 109 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;182&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 110 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1233&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37188&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 111 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2115&lt;/td&gt; &lt;td&gt;60895&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 112 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22&lt;/td&gt; &lt;td&gt;620&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 113 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4082&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 114 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;442&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11783&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 115 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2872&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75955&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 116 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;675&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 117 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 118 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13414&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 119 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;746&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18754&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 120 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3883&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 121 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;259&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6146&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 122 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7058&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 123 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;215&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4840&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 124 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1517&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32464&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 125 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1725&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36626&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 126 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1739&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36585&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 127 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2685&lt;/td&gt; &lt;td&gt;55388&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 128 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1219&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22606&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 129 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;90&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1648&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 130 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1572&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 131 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3827&lt;/td&gt; &lt;td&gt;65102&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 132 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5616&lt;/td&gt; &lt;td&gt;94471&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 133 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;475&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7553&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 134 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;114&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1798&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 135 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;769&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11993&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 136 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8844&lt;/td&gt; &lt;td&gt;137014&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 137 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1802&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26457&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 138 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8520&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 139 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17343&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 140 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15122&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 141 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23941&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 142 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1486&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 143 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7998&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64163&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 144 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;87574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 145 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7002&lt;/td&gt; &lt;td&gt;45956&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 146 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61&lt;/td&gt; &lt;td&gt;324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
 147 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;236&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landinfo
 148 &lt;/table&gt;
 149
 150 &lt;p&gt;Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
 151 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
 152 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
 153 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
 154 å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
 155 andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
 156 nærmere på om det kan bli bedre?&lt;/p&gt;
 157 </description>
 158         </item>
 159
 160         <item>
 161                 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
 162                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
 163                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
 164                 <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
 165                 <description>&lt;p&gt;Før jul lot jeg meg fascinere over
 166 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;Microsoft
 167 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer&lt;/a&gt;,
 168 og ba skolen og Microsoft om
 169 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html&quot;&gt;innsyn
 170 i ny og gammel erklæring&lt;/a&gt; sendt til foreldrene slik at jeg kunne
 171 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
 172 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
 173 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
 174 presentere her.&lt;/p&gt;
 175
 176 &lt;p&gt;Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
 177 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:&lt;/p&gt;
 178
 179 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 180 &lt;p&gt;Oslo kommune
 181 &lt;br&gt;Utdanningsetaten
 182 &lt;br&gt;Ruseløkka skole&lt;/p&gt;
 183
 184 &lt;p&gt;Til elever og foresatte i 5. klasse&lt;/p&gt;
 185
 186 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lær kidsa koding&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 187
 188 &lt;p&gt;Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med &quot;koding&quot; for
 189 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om &quot;Lær kidsa
 190 koding&quot; i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
 191 lese mer på;
 192 &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;http://www.kidsakoder.no/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 193
 194 &lt;p&gt;&quot;Kodetimen&quot; skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
 195 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
 196 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
 197 at ditt barn blir filmet.&lt;/p&gt;
 198
 199 &lt;p&gt;Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
 200 eleven likevel kunne delta i &quot;kodetimen&quot;&lt;/p&gt;
 201
 202 &lt;p&gt;Ta kontakt dersom noe er uklart!&lt;/p&gt;
 203
 204 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
 205
 206 &lt;p&gt;Merete Hansen
 207 &lt;br&gt;Rektor&lt;/p&gt;
 208
 209 &lt;p&gt;Jon Hesle
 210 &lt;br&gt;undervisningsinspektør&lt;/p&gt;
 211
 212 &lt;hr&gt;
 213 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
 214 fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 215
 216 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 217 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 218 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 219 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
 220
 221 &lt;ol&gt;
 222
 223 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 224 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 225 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
 226 5.12.2014 på Ruseløkka skole.&lt;/li&gt;
 227
 228 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 229 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
 230 formål &quot;Lær kidsa koding&quot;], herunder ved publisering på internett, i
 231 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
 232 vederlag for slik bruk.&lt;/li&gt;
 233
 234 &lt;li&gt;Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 235 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 236 løpet av elevens deltagelse.&lt;/li&gt;
 237
 238 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 239 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
 240 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
 241 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
 242 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
 243 [epostadresse fjernet fra bloggen]&lt;/li&gt;
 244
 245 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 246 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 247 foresatt.&lt;/li&gt;
 248
 249 &lt;/ol&gt;
 250
 251 &lt;p&gt;Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 252 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
 253
 254 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
 255
 256 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 257 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 258
 259 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 260 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 261 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
 262
 263 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 264 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
 265 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 266
 267
 268
 269 &lt;p&gt;Og her er den oppdaterte erklæringen:&lt;/p&gt;
 270
 271
 272
 273 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 274 &lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder
 275 &lt;br&gt;fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 276
 277 &lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
 278 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
 279 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
 280 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;
 281
 282 &lt;ol&gt;
 283
 284 &lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
 285 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
 286 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
 287 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. &lt;/li&gt;
 288
 289 &lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
 290 forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
 291 koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
 292 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
 293 om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
 294 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
 295 undervisning av elever.&lt;/li&gt;
 296
 297 &lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
 298 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
 299 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
 300 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
 301 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
 302 bloggen].&lt;/li&gt;
 303
 304 &lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
 305 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
 306 foresatt.&lt;/li&gt;
 307
 308 &lt;/ol&gt;
 309
 310 &lt;p&gt;Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
 311 &lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;
 312
 313 &lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;
 314
 315 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
 316 år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 317
 318 &lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
 319 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
 320 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;
 321
 322 &lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
 323 &lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
 324 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 325
 326 &lt;p&gt;Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
 327 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
 328 Heldigvis!&lt;/p&gt;
 329 </description>
 330         </item>
 331
 332         <item>
 333                 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
 334                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
 335                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
 336                 <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
 337                 <description>&lt;p&gt;Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
 338 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.&lt;/p&gt;
 339
 340 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 341
 342 &lt;p&gt;Det er fascinerende å lese hvordan
 343 &lt;a href=&quot;http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/&quot;&gt;overvåkningen
 344 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte&lt;/a&gt; har
 345 blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
 346 for liten oppmerksomhet.&lt;/p&gt;
 347
 348 &lt;p&gt;Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
 349 overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
 350 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
 351 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
 352 «&lt;a href=&quot;https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector&quot;&gt;Android
 353 IMSI Catcher Detector&lt;/a&gt;» ved å laste den ned fra Internett og slik
 354 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
 355 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
 356 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
 357 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
 358 etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
 359 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
 360 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
 361 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
 362 befolkningen.&lt;/p&gt;
 363
 364 &lt;p&gt;Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
 365 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
 366 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
 367 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
 368 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
 369 de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
 370 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
 371 &lt;a href=&quot;https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata&quot;&gt;at
 372 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
 373 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger&lt;/a&gt;.  I
 374 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
 375 ledet både CIA og NSA,
 376 &lt;a href=&quot;http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss&quot;&gt;innrømmet
 377 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata&lt;/a&gt;. Begge deler
 378 forteller
 379 &lt;a href=&quot;http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/&quot;&gt;hvor
 380 verdifullt metadata er&lt;/a&gt;, og gir grunn til å være mer bekymret for
 381 innsamling av metadata enn avlytting.&lt;/p&gt;
 382
 383 &lt;p&gt;Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
 384 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
 385 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
 386 tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
 387 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
 388 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
 389 utstyr.&lt;/p&gt;
 390
 391 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
 392 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
 393 &lt;br&gt;Medlem i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;p&gt;Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
 396 &lt;a href=&quot;https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch&quot;&gt;SnoopSnitch&lt;/a&gt;,
 397 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
 398 lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.&lt;/p&gt;
 399
 400 &lt;!--
 401
 402 Publisert som
 403 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
 404 Klassekampen 2014-12-31 side 39
 405
 406 --&gt;
 407 </description>
 408         </item>
 409
 410         <item>
 411                 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer</title>
 412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html</link>
 413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html</guid>
 414                 <pubDate>Sun, 21 Dec 2014 21:30:00 +0100</pubDate>
 415                 <description>&lt;p&gt;Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
 416 (LKK),
 417 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;som
 418 jeg omtalte for noen dager siden&lt;/a&gt;, var så overraskende at jeg tok
 419 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
 420 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
 421 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
 422 fjor og i år.&lt;/p&gt;
 423
 424 &lt;p&gt;Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
 425 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
 426 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
 427 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for.  Slike
 428 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
 429 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
 430 ikke gjentar seg.  Han fortalte videre at de har bedt
 431 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
 432 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.&lt;/p&gt;
 433
 434 &lt;p&gt;Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
 435 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:&lt;/p&gt;
 436
 437 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 438 &lt;p&gt;«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
 439   har ført til et slikt oppslag.  I Microsoft Norge støtter vi LKK med
 440   hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
 441   ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK!  Jeg beklager dette
 442   på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.&lt;/p&gt;
 443
 444 &lt;p&gt;Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
 445   en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
 446   TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
 447   samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
 448   bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
 449   samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
 450   kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
 451   eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
 452   klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
 453   og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
 454   tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
 455   ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
 456   dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
 457   samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
 458   var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.&lt;/p&gt;
 459
 460 &lt;p&gt;I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
 461   Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
 462   samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
 463   jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
 464   ettermiddag.&lt;/p&gt;
 465
 466 &lt;p&gt;I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
 467   som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
 468   denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
 469   dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
 470   bruken av opptakene.&lt;/p&gt;
 471
 472 &lt;p&gt;Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
 473   sammenheng.  Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
 474   de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
 475   internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
 476   diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
 477   Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
 478   handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
 479   ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted.  Disse vil
 480   heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
 481   skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
 482   ikke er kommersiell.&lt;/p&gt;
 483
 484 &lt;p&gt;Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
 485   at dette har inntruffet.&lt;/p&gt;
 486
 487 &lt;p&gt;Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og
 488   dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
 489   anledning til å støtte!  Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
 490   overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
 491   for oss: å lære kidsa å kode.»&lt;/p&gt;
 492
 493 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 494
 495 &lt;p&gt;Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
 496 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
 497 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
 498 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
 499 samme med skoleelever i offentlig norsk skole.  Og skolen tenkte
 500 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
 501 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene.  Altså svikt i
 502 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
 503 tiltak.&lt;/p&gt;
 504
 505 &lt;p&gt;Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
 506 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
 507 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
 508 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
 509 å måtte akseptere urimelige vilkår.&lt;/p&gt;
 510
 511 &lt;p&gt;Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
 512 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå.  Er spent på om det var
 513 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.&lt;/p&gt;
 514 </description>
 515         </item>
 516
 517         <item>
 518                 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
 519                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
 520                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
 521                 <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
 522                 <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
 523 hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;
 524
 525 &lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
 526 &lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
 527 Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
 528 delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
 529 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
 530 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
 531 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
 532 &lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
 533 Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
 534 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
 535 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
 536 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
 537 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
 538 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
 539 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
 540 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
 541 grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
 542
 543 &lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
 544 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
 545 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
 546
 547 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 548 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
 549 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
 550 løpet av elevens deltagelse.»
 551 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 552
 553 &lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
 554 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
 555 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
 556 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
 557 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
 558 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
 559
 560 &lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
 561 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
 562 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
 563 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
 564 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
 565 flere signerer på den.&lt;/p&gt;
 566
 567 &lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
 568 noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
 569 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
 570 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
 571 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
 572 på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
 573 </description>
 574         </item>
 575
 576         <item>
 577                 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</title>
 578                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</link>
 579                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</guid>
 580                 <pubDate>Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100</pubDate>
 581                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden
 582 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket&quot;&gt;annonserte
 583 Nasjonalbiblioteket gladnyheten&lt;/a&gt; om at de i sine arkiver hadde
 584 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
 585 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
 586 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
 587 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
 588 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
 589 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.&lt;/p&gt;
 590
 591 &lt;p&gt;Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
 592 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
 593 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
 594 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;, som jeg holder på
 595 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;å
 596 oversette til norsk&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 597
 598 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 599 &lt;p&gt;Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
 600   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
 601   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
 602   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
 603   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.&lt;/p&gt;
 604
 605 &lt;p&gt;Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
 606   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
 607   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
 608   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
 609   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
 610   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 611   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 612   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 613   til filmselskapet.&lt;/p&gt;
 614 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 615
 616 &lt;p&gt;Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 617 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 618 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 619 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 620 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 621 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 622 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 623 vernetiden på
 624 &lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2&quot;&gt;Lovdata&lt;/a&gt;
 625 og &lt;/a&gt;Wikipedia&lt;/A&gt;.  Her er et relevant &lt;a
 626 href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid&quot;&gt;utsnitt fra
 627 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 628
 629 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 630   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 631   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 632   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 633   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 634   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 635   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 636   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 637   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 638   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 639   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 640   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 641   tilgjengeliggjøring.
 642 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 643
 644 &lt;p&gt;I følge nettstedet
 645 &lt;a href=&quot;http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75&quot;&gt;The
 646 Encyclopedia of Disney Animated Shorts&lt;/a&gt; er følgende personer gitt
 647 æren for denne kortfilmen:&lt;/p&gt;
 648
 649 &lt;dl&gt;
 650
 651 &lt;dt&gt;Regissør&lt;/dt&gt;
 652 &lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney&quot;&gt;Walt Disney&lt;/a&gt;           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037&lt;/dd&gt;
 653
 654 &lt;dt&gt;Animasjon
 655 &lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks&quot;&gt;Ub Iwerks&lt;/a&gt;             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 656 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton&quot;&gt;Rollin &quot;Ham&quot; Hamilton&lt;/a&gt; (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 657 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising&quot;&gt;Hugh Harman&lt;/a&gt;           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053&lt;/dd&gt;
 658
 659 &lt;dt&gt;Kamera
 660 &lt;dd&gt;Mike Marcus (?-?)&lt;/dd&gt;
 661
 662 &lt;/dl&gt;
 663
 664 &lt;p&gt;Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 665 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 666 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 667 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 668 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.&lt;/p&gt;
 669
 670 &lt;p&gt;Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 671 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 672 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 673 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 674 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 675 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 676 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.&lt;/p&gt;
 677
 678 &lt;p&gt;Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 679 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 680 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 681 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 682 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.&lt;/p&gt;
 683 </description>
 684         </item>
 685
 686         <item>
 687                 <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
 688                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
 689                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
 690                 <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
 691                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 692 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 693 H.264 ble tatt inn i &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/&quot;&gt;statens
 694 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 695 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 696 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 697 innsynsforespørsel fikk tak i
 698 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;PDF-utgaven av&lt;/a&gt;
 699 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 700 Linnestad).&lt;/p&gt;
 701
 702 &lt;p&gt;Der står det følgende om problemstillingen:&lt;/p&gt;
 703
 704 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 705 &lt;strong&gt;4.4 Patentproblematikk&lt;/strong&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 708 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 709 og FLAC.&lt;/p&gt;
 710
 711 &lt;p&gt;Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 712 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 713 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 714 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 715 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 716 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 717 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 718 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 719 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 720 enn USA.&lt;/p&gt;
 721
 722 &lt;p&gt;Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 723 problematisk. GPL, en &quot;grunnleggende&quot; lisens for distribusjon av fri
 724 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 725 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 726 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 727 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 728 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 729 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 730 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.&lt;/p&gt;
 731
 732 &lt;p&gt;I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 733 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 734 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 735 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 736 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 737 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 738 avvises.&lt;/p&gt;
 739
 740 &lt;p&gt;AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 741 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 742 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.&lt;/p&gt;
 743
 744 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 745
 746 &lt;p&gt;Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 747 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 748 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 749 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 750 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 751 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 752 videre etter svar på det spørsmålet.&lt;/p&gt;
 753 </description>
 754         </item>
 755
 756         <item>
 757                 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</title>
 758                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html</link>
 759                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html</guid>
 760                 <pubDate>Sun, 21 Sep 2014 09:50:00 +0200</pubDate>
 761                 <description>&lt;p&gt;Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
 762 veiene som jeg har lurt på hva gjør.  De har ut fra plassering og
 763 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
 764 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
 765 leser av.  Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
 766 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&amp;mlat=59.96396&amp;mlon=10.34443&amp;layers=B00000&quot;&gt;ei
 767 skibru på Sollihøgda&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 768
 769 &lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;img width=&quot;60%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg&quot;&gt;&lt;/p&gt;
 770
 771 &lt;p&gt;Boksen er tydelig merket «Kapsch &gt;&gt;&gt;», logoen til
 772 &lt;a href=&quot;http://www.kapsch.net/&quot;&gt;det sveitsiske selskapet Kapsch&lt;/a&gt; som
 773 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk.  Men de lager mye
 774 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
 775 kjapp titt på produktlista til selskapet.&lt;/p&gt;
 776
 777 &lt;p&gt;I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
 778 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
 779 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
 780 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
 781 kunne være.  De har både
 782 &lt;a href=&quot;https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog&quot;&gt;en
 783 datakatalog&lt;/a&gt; og
 784 &lt;a href=&quot;https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok&quot;&gt;et
 785 søk&lt;/a&gt;, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
 786 gitt geografisk område.  Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
 787 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
 788 opp navnet på typene som ble funnet.  Orket ikke slå opp hvordan
 789 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
 790 en stygg sed-linje i stedet.&lt;/p&gt;
 791
 792 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 793 #!/bin/sh
 794 urlmap() {
 795     sed \
 796     -e &#39;s/  / /g&#39;   -e &#39;s/{/%7B/g&#39;  \
 797     -e &#39;s/}/%7D/g&#39;  -e &#39;s/\[/%5B/g&#39; \
 798     -e &#39;s/\]/%5D/g&#39; -e &#39;s/ /%20/g&#39;  \
 799     -e &#39;s/,/%2C/g&#39;  -e &#39;s/\&quot;/%22/g&#39; \
 800     -e &#39;s/:/%3A/g&#39;
 801 }
 802
 803 lookup() {
 804     url=&quot;$1&quot;
 805     curl -s -H &#39;Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml&#39; \
 806        &quot;https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url&quot; | xmllint --format -
 807 }
 808
 809 for id in $(seq 1 874) ; do
 810     search=&quot;{
 811   lokasjon: {
 812     bbox: \&quot;10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\&quot;,
 813     srid: \&quot;WGS84\&quot;
 814   },
 815    objektTyper: [{
 816      id: $id, antall: 10
 817    }]
 818 }&quot;
 819
 820     query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
 821     if lookup &quot;$query&quot; |
 822     grep -q &#39;&amp;lt;totaltAntallReturnert&gt;0&amp;lt;&#39;
 823     then
 824     :
 825     else
 826     echo $id
 827     lookup &quot;/datakatalog/objekttyper/$id&quot; |grep &#39;^  &amp;lt;navn&gt;&#39;
 828     fi
 829 done
 830
 831 exit 0
 832 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 833
 834 Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
 835 scriptet.  Det vil endre seg over tid.  Skriptet listet så opp
 836 aktuelle typer i og rundt skibrua:
 837
 838 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
 839 5
 840   &amp;lt;navn&gt;Rekkverk&amp;lt;/navn&gt;
 841 14
 842   &amp;lt;navn&gt;Rekkverksende&amp;lt;/navn&gt;
 843 47
 844   &amp;lt;navn&gt;Trafikklomme&amp;lt;/navn&gt;
 845 49
 846   &amp;lt;navn&gt;Trafikkøy&amp;lt;/navn&gt;
 847 60
 848   &amp;lt;navn&gt;Bru&amp;lt;/navn&gt;
 849 79
 850   &amp;lt;navn&gt;Stikkrenne/Kulvert&amp;lt;/navn&gt;
 851 80
 852   &amp;lt;navn&gt;Grøft, åpen&amp;lt;/navn&gt;
 853 86
 854   &amp;lt;navn&gt;Belysningsstrekning&amp;lt;/navn&gt;
 855 95
 856   &amp;lt;navn&gt;Skiltpunkt&amp;lt;/navn&gt;
 857 96
 858   &amp;lt;navn&gt;Skiltplate&amp;lt;/navn&gt;
 859 98
 860   &amp;lt;navn&gt;Referansestolpe&amp;lt;/navn&gt;
 861 99
 862   &amp;lt;navn&gt;Vegoppmerking, langsgående&amp;lt;/navn&gt;
 863 105
 864   &amp;lt;navn&gt;Fartsgrense&amp;lt;/navn&gt;
 865 106
 866   &amp;lt;navn&gt;Vinterdriftsstrategi&amp;lt;/navn&gt;
 867 172
 868   &amp;lt;navn&gt;Trafikkdeler&amp;lt;/navn&gt;
 869 241
 870   &amp;lt;navn&gt;Vegdekke&amp;lt;/navn&gt;
 871 293
 872   &amp;lt;navn&gt;Breddemåling&amp;lt;/navn&gt;
 873 301
 874   &amp;lt;navn&gt;Kantklippareal&amp;lt;/navn&gt;
 875 318
 876   &amp;lt;navn&gt;Snø-/isrydding&amp;lt;/navn&gt;
 877 445
 878   &amp;lt;navn&gt;Skred&amp;lt;/navn&gt;
 879 446
 880   &amp;lt;navn&gt;Dokumentasjon&amp;lt;/navn&gt;
 881 452
 882   &amp;lt;navn&gt;Undergang&amp;lt;/navn&gt;
 883 528
 884   &amp;lt;navn&gt;Tverrprofil&amp;lt;/navn&gt;
 885 532
 886   &amp;lt;navn&gt;Vegreferanse&amp;lt;/navn&gt;
 887 534
 888   &amp;lt;navn&gt;Region&amp;lt;/navn&gt;
 889 535
 890   &amp;lt;navn&gt;Fylke&amp;lt;/navn&gt;
 891 536
 892   &amp;lt;navn&gt;Kommune&amp;lt;/navn&gt;
 893 538
 894   &amp;lt;navn&gt;Gate&amp;lt;/navn&gt;
 895 539
 896   &amp;lt;navn&gt;Transportlenke&amp;lt;/navn&gt;
 897 540
 898   &amp;lt;navn&gt;Trafikkmengde&amp;lt;/navn&gt;
 899 570
 900   &amp;lt;navn&gt;Trafikkulykke&amp;lt;/navn&gt;
 901 571
 902   &amp;lt;navn&gt;Ulykkesinvolvert enhet&amp;lt;/navn&gt;
 903 572
 904   &amp;lt;navn&gt;Ulykkesinvolvert person&amp;lt;/navn&gt;
 905 579
 906   &amp;lt;navn&gt;Politidistrikt&amp;lt;/navn&gt;
 907 583
 908   &amp;lt;navn&gt;Vegbredde&amp;lt;/navn&gt;
 909 591
 910   &amp;lt;navn&gt;Høydebegrensning&amp;lt;/navn&gt;
 911 592
 912   &amp;lt;navn&gt;Nedbøyningsmåling&amp;lt;/navn&gt;
 913 597
 914   &amp;lt;navn&gt;Støy-luft, Strekningsdata&amp;lt;/navn&gt;
 915 601
 916   &amp;lt;navn&gt;Oppgravingsdata&amp;lt;/navn&gt;
 917 602
 918   &amp;lt;navn&gt;Oppgravingslag&amp;lt;/navn&gt;
 919 603
 920   &amp;lt;navn&gt;PMS-parsell&amp;lt;/navn&gt;
 921 604
 922   &amp;lt;navn&gt;Vegnormalstrekning&amp;lt;/navn&gt;
 923 605
 924   &amp;lt;navn&gt;Værrelatert strekning&amp;lt;/navn&gt;
 925 616
 926   &amp;lt;navn&gt;Feltstrekning&amp;lt;/navn&gt;
 927 617
 928   &amp;lt;navn&gt;Adressepunkt&amp;lt;/navn&gt;
 929 626
 930   &amp;lt;navn&gt;Friksjonsmåleserie&amp;lt;/navn&gt;
 931 629
 932   &amp;lt;navn&gt;Vegdekke, flatelapping&amp;lt;/navn&gt;
 933 639
 934   &amp;lt;navn&gt;Kurvatur, horisontalelement&amp;lt;/navn&gt;
 935 640
 936   &amp;lt;navn&gt;Kurvatur, vertikalelement&amp;lt;/navn&gt;
 937 642
 938   &amp;lt;navn&gt;Kurvatur, vertikalpunkt&amp;lt;/navn&gt;
 939 643
 940   &amp;lt;navn&gt;Statistikk, trafikkmengde&amp;lt;/navn&gt;
 941 647
 942   &amp;lt;navn&gt;Statistikk, vegbredde&amp;lt;/navn&gt;
 943 774
 944   &amp;lt;navn&gt;Nedbøyningsmåleserie&amp;lt;/navn&gt;
 945 775
 946   &amp;lt;navn&gt;ATK, influensstrekning&amp;lt;/navn&gt;
 947 794
 948   &amp;lt;navn&gt;Systemobjekt&amp;lt;/navn&gt;
 949 810
 950   &amp;lt;navn&gt;Vinterdriftsklasse&amp;lt;/navn&gt;
 951 821
 952   &amp;lt;navn&gt;Funksjonell vegklasse&amp;lt;/navn&gt;
 953 825
 954   &amp;lt;navn&gt;Kurvatur, stigning&amp;lt;/navn&gt;
 955 838
 956   &amp;lt;navn&gt;Vegbredde, beregnet&amp;lt;/navn&gt;
 957 862
 958   &amp;lt;navn&gt;Reisetidsregistreringspunkt&amp;lt;/navn&gt;
 959 871
 960   &amp;lt;navn&gt;Bruksklasse&amp;lt;/navn&gt;
 961 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
 962
 963 &lt;p&gt;Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut.  ID 775 antar jeg
 964 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
 965 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
 966 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe.  En titt på
 967 &lt;a href=&quot;http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/&quot;&gt;datakatalogsiden
 968 for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt&lt;/a&gt; viser at det er finnes 53
 969 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
 970 detaljer.  Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
 971 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
 972 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system.  (Kan det
 973 være snakk om
 974 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/&quot;&gt;Ciber
 975 Norge AS&lt;/a&gt;, et selskap eid av Ciber Europe Bv?)  Et nettsøk på
 976  «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
 977  2013 med tittel
 978 «&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947&quot;&gt;Sjekk
 979 dette hvis du vil unngå kø&lt;/a&gt;».  Artikkelen henviser til vegvesenets
 980 nettside
 981 &lt;a href=&quot;http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html&quot;&gt;reisetider.no&lt;/a&gt;
 982 som har en
 983 &lt;a href=&quot;http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5&quot;&gt;kartside
 984 for Østlandet&lt;/a&gt; som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
 985 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.&lt;/p&gt;
 986
 987 &lt;p&gt;Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
 988 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
 989 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
 990 når den passerte et slikt målepunkt.  NRK-artikkelen forteller at
 991 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
 992 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
 993 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet.  Det er desverre
 994 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
 995 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.&lt;/p&gt;
 996
 997 &lt;p&gt;I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
 998 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
 999 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
1000 10 år.  Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?&lt;/p&gt;
1001
1002 &lt;p&gt;Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
1003 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
1004 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid.  Jeg håper
1005 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
1006 utgifter (dyrere bompassering).  Vern om privatsfæren koster i disse
1007 dager.&lt;/p&gt;
1008
1009 &lt;p&gt;Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
1010 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.&lt;/p&gt;
1011
1012 &lt;p&gt;Bruksvilkår på bildet er
1013 &lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/publicdomain/&quot;&gt;public domain eller
1014 CC0&lt;/a&gt; alt etter hva som fungerer best for mottaker.&lt;/p&gt;
1015
1016 &lt;p&gt;Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater
1017 &lt;a href=&quot;http://www.vegdata.no/2014/11/04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/&quot;&gt;fikk
1018 omtale på vegdata-bloggen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1019 </description>
1020         </item>
1021
1022         <item>
1023                 <title>Lenker for 2014-08-03</title>
1024                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html</link>
1025                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html</guid>
1026                 <pubDate>Sun, 3 Aug 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
1027                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
1028 jeg har hatt glede og nytte av av å lese.  Her er en liten norsk
1029 lenkesamling.&lt;/p&gt;
1030
1031 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1032
1033 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-1.11576109&quot;&gt;Sjøslag
1034 om fiskemilliardene&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-03-03) - litt om hvordan de
1035 norske felles matressurser røves fra felleskapet.&lt;/li&gt;
1036
1037 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-7522341.html&quot;&gt;Matkrisen
1038 kan komme til Norge&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-4-01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.&lt;/li&gt;
1039
1040 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-1.11726744&quot;&gt;Norge
1041 trenger kornlager&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-06-07) Chr. Anton Smedshaug
1042 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
1043 Norges kornlager.&lt;/li&gt;
1044
1045 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-1.11583286&quot;&gt;PST
1046 vil overvåke datatastaturer&lt;/a&gt; (NRK 2014-03-04) - PST ønsker retten
1047 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
1048 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
1049 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
1050 samfunnet totalt sett.&lt;/li&gt;
1051
1052 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-7490624.html&quot;&gt;«Ruter
1053 fremstår som et pøbelvelde»&lt;/a&gt; (OsloBy 2014-03-05) - et eksempel på
1054 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.&lt;/li&gt;
1055
1056 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/32123808/&quot;&gt;Clear
1057 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo&lt;/a&gt; (Dagbladet
1058 2014-03-05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
1059 det offentlige rom kontrolleres i Norge.&lt;/li&gt;
1060
1061 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/22_juli/32175854/&quot;&gt;Svarte
1062 ikke på kritikken&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-06) - innlegg fra Norsk
1063 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
1064 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
1065 advokater.&lt;/li&gt;
1066
1067 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-7495368.html&quot;&gt;«Putin
1068 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»&lt;/a&gt; (Aftenposten
1069 2014-03-08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
1070 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
1071 Ukraina-krisen.&lt;/li&gt;
1072
1073 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-7492605.html&quot;&gt;I
1074 seng med fienden&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-10) - kronikk fra Eirik
1075 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
1076 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.&lt;/li&gt;
1077
1078 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-7501690.html&quot;&gt;Fritt
1079 frem for skulk&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-14) - skildring av hvordan
1080 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
1081 skolen.&lt;/li&gt;
1082
1083 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--7503014.html&quot;&gt;«Datalagringsdirektiv»
1084 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-14) - om
1085 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
1086 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.&lt;/li&gt;
1087
1088 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/32302856/&quot;&gt;Konsentrasjonssvikt
1089 på pensum&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-14) - Kommentar om hvordan (feil)
1090 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.&lt;/li&gt;
1091
1092 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://doremusnor.wordpress.com/2014/02/09/reservasjonsrettsstaten/&quot;&gt;Reservasjonsrettsstaten&lt;/a&gt;
1093 (blogg fra Doremus 2014-02-09) - morsom beskrivelse om hvordan
1094 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
1095 gjelde alles samvittighet.&lt;/li&gt;
1096
1097 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html&quot;&gt;Autoritær
1098 gjøkunge&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-03-25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
1099 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.&lt;/li&gt;
1100
1101 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.friprog.no/2014/03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/&quot;&gt;Leveransekrise
1102 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
1103 in the Cabinet Office&lt;/a&gt; (blogg fra Friprog-senteret 2014-03-26).&lt;/li&gt;
1104
1105 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/03/26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/32499687/&quot;&gt;Norge
1106 må stanse avlyttingen&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-03-26) - leserinnlegg fra
1107 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
1108 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
1109 myndigheter.&lt;/li&gt;
1110
1111 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-7521957.html&quot;&gt;Demokrati
1112 er ingen naturlig styreform&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-01) - kronikk av
1113 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
1114 innbyggerne tar det for gitt.&lt;/li&gt;
1115
1116 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-1.11618934&quot;&gt;Ytringsansvar
1117 ere Enhver tilladte!&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-04-01) - innspill fra Trygve
1118 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
1119 ytre oss i den offentlige debatten.&lt;/li&gt;
1120
1121 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-7527128.html&quot;&gt;Jeg
1122 er ingen god samfunnsborger&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-16), kronikk av
1123 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
1124 hige etter mer penger og flere ting.&lt;/li&gt;
1125
1126 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-7531811.html&quot;&gt;DLD-dommen:
1127 Avgjørelsen får umiddelbar virkning&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-10) -
1128 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
1129 stemte nei til DLD i Stortinget i 2011.&lt;/li&gt;
1130
1131 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1466&quot;&gt;Datalagringsdirektivets
1132 endelikt&lt;/a&gt; (blogg fra John Wessel-Aas 2014-04-11) - oppsummering
1133 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.&lt;/li&gt;
1134
1135 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/10147713/&quot;&gt;Kronikk:
1136 Kapitulasjonspresidenten&lt;/a&gt; (VG 2014-04-22) - kronikk av Einar
1137 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
1138 prinsippløshet i møte med Kina.&lt;/li&gt;
1139
1140 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-7542617.html&quot;&gt;Innerst
1141 inne er alle nordmenn&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-04-27) - kronikk fra Bjørn
1142 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
1143 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.&lt;/li&gt;
1144
1145 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-134-milliarder-euro-i-sluttpakke--7575312.html&quot;&gt;Det
1146 italienske senatet gav seg selv 134 milliarder euro i sluttpakke&lt;/a&gt;
1147 (Aftenposten 2014-06-19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
1148 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
1149 sannhet - antagelig også av deg og meg.&lt;/li&gt;
1150
1151 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/05/30/kultur/meninger/kronikk/skole/33576392/&quot;&gt;Et
1152 forsvar for bråkmakerne&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-05-30) - kronikk av Dag
1153 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
1154 for mange elever.&lt;/li&gt;
1155
1156 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-7617208.html&quot;&gt;Betalte
1157 med slitt seddel - havnet i arresten&lt;/a&gt; (Osloby 2014-06-25)) -
1158 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
1159 uten elektronisk sporing.  Jeg bruker kontanter i så stor grad som
1160 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper.  Vi
1161 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
1162 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
1163 database over mistenkte.&lt;/li&gt;
1164
1165 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-7620422.html&quot;&gt;Fredsprisen
1166 til Snowden&lt;/a&gt; (Aftenposten 2014-06-28) - leder som forklarer hvorfor
1167 varsleren Snowden bør få fredsprisen.&lt;/li&gt;
1168
1169 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/08/01/kultur/meninger/dbmener/leder1/34598010/&quot;&gt;Strategi
1170 for politistaten&lt;/a&gt; (Dagbladet 2014-08-01) - leder som advarer om
1171 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
1172 bli en politistat.&lt;/li&gt;
1173
1174 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-1.11859322&quot;&gt;Vi
1175 må tenke nytt om narkotika&lt;/a&gt; (NRK Ytring 2014-08-03) - Mark Lewis
1176 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
1177 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.&lt;/li&gt;
1178
1179
1180 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1181 </description>
1182         </item>
1183
1184         <item>
1185                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den &quot;nye&quot; løsningen</title>
1186                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html</link>
1187                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html</guid>
1188                 <pubDate>Mon, 16 Jun 2014 19:20:00 +0200</pubDate>
1189                 <description>&lt;p&gt;Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
1190 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
1191 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html&quot;&gt;min
1192 oppskrift fra 2011&lt;/a&gt; sluttet å fungere da NRK byttet
1193 avspillermetode.  I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
1194 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
1195 innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av
1196 &lt;a href=&quot;http://rg3.github.io/youtube-dl/&quot;&gt;youtube-dl&lt;/a&gt;.  Støtten i
1197 youtube-dl &lt;a href=&quot;https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980&quot;&gt;kom
1198 inn for 23 dager siden&lt;/a&gt; og
1199 &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html&quot;&gt;versjonen i
1200 Debian&lt;/a&gt; fungerer fint også som backport til Debian Wheezy.  Det er
1201 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
1202 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
1203 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned.  Rapporterte
1204 nettopp
1205 &lt;a href=&quot;https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/2980&quot;&gt;problemet til
1206 utviklerne&lt;/a&gt;, og antar de får fikset det snart.&lt;/p&gt;
1207
1208 &lt;p&gt;Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
1209 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting&quot;&gt;USAs
1210 hemmelige avlytting&lt;/a&gt; og
1211 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting&quot;&gt;Selskapene
1212 bak USAs avlytting&lt;/a&gt;, i tillegg til
1213 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden&quot;&gt;intervjuet
1214 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD&lt;/a&gt;.  Anbefaler
1215 alle å se disse, sammen med
1216 &lt;a href=&quot;http://media.ccc.de/browse/congress/2013/30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html&quot;&gt;foredraget
1217 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse&lt;/a&gt;, for å forstå mer om
1218 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.&lt;/p&gt;
1219
1220 &lt;p&gt;Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
1221 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug på irc.freenode.net&lt;/a&gt;
1222 for tipsene som fikk meg i mål&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1223
1224 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-06-17&lt;/strong&gt;: Etter at jeg publiserte
1225 denne, ble jeg tipset om bloggposten
1226 &quot;&lt;a href=&quot;http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/2012/05/31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/&quot;&gt;Downloading
1227 HD content from tv.nrk.no&lt;/a&gt;&quot; av Ingvar Hagelund, som har alternativ
1228 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
1229 Kanskje den passer bedre for deg?  I tillegg ble feilen i youtube-dl
1230 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
1231 støtte for å laste ned undertitler.  Takk til Anders Einar Hilden for
1232 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.&lt;/p&gt;
1233 </description>
1234         </item>
1235
1236         <item>
1237                 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge</title>
1238                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html</link>
1239                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html</guid>
1240                 <pubDate>Fri, 11 Apr 2014 21:30:00 +0200</pubDate>
1241                 <description>&lt;p&gt;For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om
1242 &lt;a href=&quot;http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt&quot;&gt;bruk av språkkoder
1243 i Norge&lt;/a&gt;.  Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
1244 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
1245 som fortsatt gjelder.  Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.&lt;/p&gt;
1246
1247 &lt;p&gt;Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
1248 språkkoder.  For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
1249 locale i parantes):&lt;/p&gt;
1250
1251 &lt;p&gt;&lt;dl&gt;
1252 &lt;dt&gt;nb (nb_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Bokmål i Norge&lt;/dd&gt;
1253 &lt;dt&gt;nn (nn_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Nynorsk i Norge&lt;/dd&gt;
1254 &lt;dt&gt;se (se_NO)&lt;/dt&gt;&lt;dd&gt;Nordsamisk i Norge&lt;/dd&gt;
1255 &lt;/dl&gt;&lt;/p&gt;
1256
1257 &lt;p&gt;Alle programmer som bruker andre koder bør endres.&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres.  Dette
1260 er ikke det samme som locale-koden.  For Norsk Bokmål, så bør filene
1261 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.&lt;/p&gt;
1262
1263 &lt;p&gt;Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
1264 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
1265 som fungerer for alle programmer.&lt;/p&gt;
1266
1267 &lt;p&gt;Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i
1268 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO
1269 15897.  Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.&lt;/p&gt;
1270
1271 &lt;p&gt;Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
1272 &quot;norske&quot; språk.  Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:&lt;/p&gt;
1273
1274 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
1275 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;norwegian&lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1276 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;bokmål   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1277 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;bokmal   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1278 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;nynorsk  &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nn_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1279 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no       &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1280 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no_NO    &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nb_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1281 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;no_NY    &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; nn_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1282 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;sme_NO   &lt;/td&gt;&lt;td&gt;-&gt; se_NO&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1283 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
1284
1285 &lt;p&gt;Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
1286 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks.  smj_NO henviser til
1287 lulesamisk.  Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
1288 språkkoder, der gjør
1289 &lt;a href=&quot;http://www.divvun.no/&quot;&gt;Divvun-prosjektet&lt;/a&gt; en bedre
1290 jobb.&lt;/p&gt;
1291
1292 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1293
1294 &lt;ul&gt;
1295
1296   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.rfc-base.org/rfc-3066.html&quot;&gt;RFC 3066 - Tags
1297     for the Identification of Languages&lt;/a&gt; (Erstatter RFC 1766)&lt;/li&gt;
1298
1299   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.loc.gov/standards/iso639-2/langcodes.html&quot;&gt;ISO
1300     639&lt;/a&gt; - Codes for the Representation of Names of Languages&lt;/li&gt;
1301
1302   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-14652w25.pdf&quot;&gt;ISO
1303     DTR 14652&lt;/a&gt; - locale-standard Specification method for cultural
1304     conventions&lt;/li&gt;
1305
1306   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf&quot;&gt;ISO
1307     15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
1308     registry)&lt;/a&gt;,
1309     &lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-15897wd6.pdf&quot;&gt;(nytt
1310     draft)&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1311
1312   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/&quot;&gt;ISO/IEC
1313     JTC1/SC22/WG20&lt;/a&gt; - Gruppen for i18n-standardisering i ISO&lt;/li&gt;
1314
1315 &lt;ul&gt;
1316 </description>
1317         </item>
1318
1319         <item>
1320                 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig</title>
1321                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html</link>
1322                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html</guid>
1323                 <pubDate>Tue, 8 Apr 2014 11:30:00 +0200</pubDate>
1324                 <description>&lt;p&gt;I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
1325 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
1326 strid med borgernes grunnleggende rettigheter.  Hvis du lurer på hva
1327 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
1328 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet&quot;&gt;en
1329 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK&lt;/a&gt; som jeg tidligere
1330 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html&quot;&gt;har
1331 anbefalt&lt;/a&gt; alle å se.&lt;/p&gt;
1332
1333 &lt;p&gt;Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
1334 det kommer flere ut over dagen.  Flere kan finnes
1335 &lt;a href=&quot;http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet&amp;intern=1&quot;&gt;via
1336 mylder&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1337
1338 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1339
1340 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/22879592&quot;&gt;EU-domstolen:
1341 Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - e24.no 2014-04-08
1342
1343 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-7529032.html&quot;&gt;EU-domstolen:
1344 Datalagringsdirektivet er ulovlig&lt;/a&gt; - aftenposten.no 2014-04-08
1345
1346 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-7530086.html&quot;&gt;Krever
1347 DLD-stopp i Norge&lt;/a&gt; - aftenposten.no 2014-04-08
1348
1349 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.p4.no/story.aspx?id=566431&quot;&gt;Apenes: - En
1350 gledens dag&lt;/a&gt; - p4.no 2014-04-08
1351
1352 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-1.11655929&quot;&gt;EU-domstolen:
1353 – Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - nrk.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
1354
1355 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/10130280/&quot;&gt;EU-domstolen:
1356 Datalagringsdirektivet er ugyldig&lt;/a&gt; - vg.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
1357
1358 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2014/04/08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/32711646/&quot;&gt;-
1359 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - dagbladet.no
1360 2014-04-08&lt;/li&gt;
1361
1362 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig&quot;&gt;EU-domstolen:
1363 DLD er ugyldig&lt;/a&gt; - digi.no 2014-04-08&lt;/li&gt;
1364
1365 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-1.1754150&quot;&gt;European
1366 court declares data retention directive invalid&lt;/a&gt; - irishtimes.com
1367 2014-04-08&lt;/li&gt;
1368
1369 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.reuters.com/article/2014/04/08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS&quot;&gt;EU
1370 court rules against requirement to keep data of telecom users&lt;/a&gt; -
1371 reuters.com 2014-04-08&lt;/li&gt;
1372
1373 &lt;/ul&gt;
1374 &lt;/p&gt;
1375
1376 &lt;p&gt;Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
1377 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
1378 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
1379 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
1380 innsats i prosjekter som
1381 &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;Freedombox&lt;/a&gt; og
1382 &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett&lt;/a&gt; er viktigere enn
1383 noen gang.&lt;/p&gt;
1384
1385 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2014-04-08 12:10&lt;/strong&gt;: Kronerullingen for å
1386 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
1387 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt Personvern&lt;/a&gt;,
1388 som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
1389
1390 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken.  Det var
1391 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/parliament-issues/48650&quot;&gt;kun
1392 partinene Høyre og Arbeiderpartiet&lt;/a&gt; som stemte for
1393 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
1394 bli flertall mot i Stortinget.  Se mer om saken
1395 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/issues/69-innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Holder
1396 de ord&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1397 </description>
1398         </item>
1399
1400         <item>
1401                 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK</title>
1402                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html</link>
1403                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html</guid>
1404                 <pubDate>Wed, 26 Mar 2014 09:50:00 +0100</pubDate>
1405                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Foreningen NUUG&lt;/a&gt; melder i natt at
1406 NRK nå har bestemt seg for
1407 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml&quot;&gt;når
1408 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
1409 sendes&lt;/a&gt; (se &lt;a href=&quot;http://www.imdb.com/title/tt2832844/&quot;&gt;IMDB&lt;/a&gt;
1410 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
1411 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02
1412 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10.
1413 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv.  Som
1414 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
1415 Aftenposten fra i går,
1416 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-7514915.html&quot;&gt;Autoritær
1417 gjøkunge&lt;/a&gt;, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
1418 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
1419 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
1420 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette.  Jeg har involvert meg
1421 i prosjektene &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;dugnadsnett.no&lt;/a&gt;
1422 og &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;FreedomBox&lt;/a&gt; for å
1423 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
1424 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
1425 gjenopprettet balansen.&lt;/p&gt;
1426
1427 &lt;p&gt;Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
1428 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet&quot;&gt;NRKs
1429 side om filmen om datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; om fem dager.  Hold et
1430 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.&lt;/p&gt;
1431 </description>
1432         </item>
1433
1434         <item>
1435                 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
1436                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
1437                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
1438                 <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
1439                 <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
1440 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
1441 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
1442 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
1443 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
1444 og
1445 &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
1446 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
1447 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
1448 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
1449 informasjonen på nytt.  &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
1450 mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
1451 &lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
1452 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
1453 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
1454 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
1455 Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
1456 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
1457 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
1458 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
1459 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
1460 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
1461 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
1462 oversettelsen.&lt;/p&gt;
1463
1464 &lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
1465 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
1466 på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
1467 der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
1468 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
1469 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
1470 sette opp tjenesten) på maskinen
1471 &lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
1472 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
1473 Når tjenesten lanseres vil den hete
1474 &lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
1475 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
1476 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;
1477
1478 &lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
1479 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
1480 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
1481 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
1482 </description>
1483         </item>
1484
1485         <item>
1486                 <title>Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</title>
1487                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</link>
1488                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html</guid>
1489                 <pubDate>Fri, 7 Mar 2014 15:20:00 +0100</pubDate>
1490                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
1491 NOARK5-løsning
1492 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/&quot;&gt;presentert hos
1493 NUUG&lt;/a&gt; (video
1494 &lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ&quot;&gt;på youtube
1495 foreløbig&lt;/a&gt;), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
1496 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
1497 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
1498 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
1499 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
1500 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
1501 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
1502 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
1503 PDF i arkivet).&lt;/p&gt;
1504
1505 &lt;p&gt;Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
1506 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
1507 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
1508 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
1509 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
1510 &lt;a href=&quot;http://samdok.com/&quot;&gt;SAMDOK&lt;/a&gt;, en gruppe tilknyttet
1511 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
1512 noen anbefalinger:
1513
1514 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1515 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
1516
1517 &lt;p&gt;Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
1518 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
1519 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
1520 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
1521 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
1522 som beskrives på
1523 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&quot;&gt;https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&lt;/a&gt; &amp;gt;?  Mitt
1524 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
1525 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
1526 behov.&lt;/p&gt;
1527 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1528
1529 &lt;p&gt;Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
1530 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
1531 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:&lt;/p&gt;
1532
1533 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1534 &lt;p&gt;Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
1535 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
1536 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
1537 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
1538 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
1539 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
1540 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
1541 utrekk ved avlevering til depot.&lt;/p&gt;
1542
1543 &lt;p&gt;De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
1544 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
1545 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
1546 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
1547 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
1548 av obligatoriske krav.&lt;/p&gt;
1549 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1550
1551 &lt;p&gt;Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
1552 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
1553 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
1554 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på &quot;rfc 822
1555 xml&quot;, så finner du aktuelle alternativer).&lt;/p&gt;
1556
1557 &lt;ul&gt;
1558
1559 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.openhealth.org/xmtp/&quot;&gt;XML MIME Transformation
1560 protocol (XMTP)&lt;/a&gt; fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.&lt;/li&gt;
1561
1562 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03&quot;&gt;An
1563 XML format for mail and other messages&lt;/a&gt; utkast fra IETF datert
1564 2001.&lt;/li&gt;
1565
1566 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074&quot;&gt;xMail:
1567 E-mail as XML&lt;/a&gt; en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
1568 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.&lt;/li&gt;
1569
1570 &lt;/ul&gt;
1571
1572 &lt;p&gt;Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
1573 meg en epost hvis du har innspill.&lt;/p&gt;
1574 </description>
1575         </item>
1576
1577         <item>
1578                 <title>Lenker for 2014-02-28</title>
1579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html</link>
1580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html</guid>
1581                 <pubDate>Fri, 28 Feb 2014 13:30:00 +0100</pubDate>
1582                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
1583 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
1584 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
1585 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
1586 tankevekkende og interessant.&lt;/p&gt;
1587
1588 &lt;ul&gt;
1589
1590 &lt;li&gt;2013-12-21
1591 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/&quot;&gt;-
1592 NSA tenker som Stasi&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
1593
1594 &lt;li&gt;2013-12-19 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/article2732734.ece&quot;&gt;-
1595 Staten har ikke rett til å vite alt om deg&lt;/a&gt; - DN.no&lt;/li&gt;
1596
1597 &lt;li&gt;2013-12-21
1598 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/&quot;&gt;Nye
1599 mål for NSAs spionasje avslørt&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
1600
1601 &lt;li&gt;2013-12-19
1602 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/&quot;&gt;«NSA
1603 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
1604 telefonsamtaler»&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
1605
1606 &lt;li&gt;2013-12-18
1607 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/&quot;&gt;Etterretning,
1608 overvåking, frihet og sikkerhet&lt;/a&gt; - Dagbladet.no&lt;/li&gt;
1609
1610 &lt;li&gt;2013-12-17
1611 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444&quot;&gt;Snowden
1612 angriper USA i åpent brev&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1613
1614 &lt;li&gt;2013-12-17
1615 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning&quot;&gt;Rettslig
1616 nederlag for etterretning&lt;/a&gt; - digi.no&lt;/li&gt;
1617
1618 &lt;li&gt;2013-12-21
1619 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/&quot;&gt;Truende
1620 nedkjøling&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
1621
1622 &lt;li&gt;2013-12-20
1623 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html&quot;&gt;Matematikk
1624 og forståelse&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1625
1626 &lt;li&gt;2013-10-20
1627 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106&quot;&gt;Vi
1628 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1629
1630 &lt;li&gt;2013-12-11
1631 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033&quot;&gt;Rotterace
1632 i kloakken&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
1633
1634 &lt;li&gt;2013-12-30
1635 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html&quot;&gt;Åpne
1636 brev og frie tanker&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1637
1638 &lt;li&gt;2014-01-12
1639 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html&quot;&gt;Stopp dagens kunnskapsapartheid!&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1640
1641 &lt;li&gt;2014-01-09
1642 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html&quot;&gt;EU-rapport:
1643 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig&lt;/a&gt; -
1644 aftenposten.no&lt;/li&gt;
1645
1646 &lt;li&gt;2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
1647 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori&quot;&gt;Advarer
1648 mot konspirasjonsteori&lt;/a&gt; i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
1649 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:&lt;/li&gt;
1650
1651 &lt;li&gt;2014-01-09
1652 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html&quot;&gt;-
1653 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet&lt;/a&gt; -
1654 aftenposten.no&lt;/li&gt;
1655
1656 &lt;li&gt;2014-02-12
1657 &lt;a href=&quot;http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden&quot;&gt;Et
1658 møte med Edward Snowden&lt;/a&gt; - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
1659 2015-01-31&lt;/li&gt;
1660
1661 &lt;li&gt;2014-02-17
1662 &lt;a href=&quot;http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/&quot;&gt;Litteraturredaktøren:
1663 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale&lt;/a&gt; -
1664 politiken.dk&lt;/li&gt;
1665
1666 &lt;li&gt;2014-02-21
1667 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html&quot;&gt;Bra å ha en «Storebror»&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1668
1669 &lt;li&gt;2014-02-28
1670 &lt;a href=&quot;http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html&quot;&gt;&quot;Narkotikasiktet
1671 Stortingsmann&quot; - Spillet bak kulissene&lt;/a&gt; - John Christian Eldens
1672 blogg&lt;/li&gt;
1673
1674 &lt;li&gt;2014-02-28
1675 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html&quot;&gt;Heksejakt
1676 på hasjbrukere&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
1677
1678 &lt;/ul&gt;
1679 </description>
1680         </item>
1681
1682         <item>
1683                 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
1684                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
1685                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
1686                 <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
1687                 <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
1688 &lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
1689 Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
1690 alle&lt;/a&gt; har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
1691 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
1692 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
1693 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;
1694
1695 &lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
1696 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
1697 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
1698 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
1699 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
1700 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
1701 &lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
1702 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
1703 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
1704 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;
1705
1706 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
1707 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
1708 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
1709 &lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
1710 eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
1711 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
1712 (at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
1713 &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
1714 #dugnadsnett.no&lt;/a&gt;.  Så langt er det planlagt over 40
1715 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
1716 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
1717 likevel.&lt;/p&gt;
1718 </description>
1719         </item>
1720
1721         <item>
1722                 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</title>
1723                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</link>
1724                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html</guid>
1725                 <pubDate>Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100</pubDate>
1726                 <description>&lt;p&gt;Jeg
1727 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html&quot;&gt;skrev
1728 i juni om protestene&lt;/a&gt; på planene til min arbeidsplass,
1729 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet i Oslo&lt;/a&gt;, om å gå bort fra
1730 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
1731 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
1732 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
1733 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
1734 til de oppslagene som kom i mai.&lt;/p&gt;
1735
1736 &lt;ul&gt;
1737
1738 &lt;li&gt;2013-11-26 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147&quot;&gt;Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet&lt;/a&gt; - versjon2.dk&lt;/li&gt;
1739
1740 &lt;li&gt;2013-11-25
1741   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece&quot;&gt;Microsoft-protest
1742   på Universitetet&lt;/a&gt; - Computerworld&lt;/li&gt;
1743
1744 &lt;li&gt;2013-11-25
1745   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html&quot;&gt;Kjemper
1746   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1747
1748 &lt;li&gt;2013-11-25
1749   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html&quot;&gt;Utsetter
1750   innføring av nytt e-postsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1751
1752 &lt;li&gt;2013-05-29
1753   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
1754   nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1755
1756 &lt;li&gt;2013-05-23
1757   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
1758   innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1759
1760 &lt;li&gt;2013-05-22
1761   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
1762   vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
1763
1764 &lt;li&gt;2013-05-15
1765   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
1766   må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
1767
1768 &lt;/ul&gt;
1769
1770 &lt;p&gt;Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
1771 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
1772 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
1773 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
1774 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
1775 &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/&quot;&gt;Uniforum&lt;/a&gt; og fortelle om hvor
1776 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
1777 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
1778 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
1779 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
1780 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
1781 med universitetet.&lt;/p&gt;
1782
1783 &lt;p&gt;Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
1784 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
1785 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
1786 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
1787 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
1788 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
1789 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
1790 med &lt;a href==&quot;http://notmuchmail.org&quot;&gt;notmuch&lt;/a&gt;, så jeg håper jeg
1791 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.&lt;/p&gt;
1792
1793 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html&quot;&gt;Underskriftslista
1794 for oss som er mot endringen&lt;/a&gt;, som omtales i artiklene, er fortsatt
1795 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
1796 personer som har signert.&lt;/p&gt;
1797 </description>
1798         </item>
1799
1800         <item>
1801                 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
1802                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
1803                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
1804                 <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
1805                 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
1806 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
1807 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
1808 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
1809 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
1810 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
1811 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
1812 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
1813 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
1814 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
1815 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
1816 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
1817 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
1818 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
1819 prioritert med det første. &lt;/p&gt;
1820
1821 &lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
1822 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
1823 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
1824 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
1825 &lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
1826 hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
1827 &quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;
1828
1829 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
1830 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
1831        publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
1832    where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
1833    order by seq desc limit 20
1834 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
1835
1836 &lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
1837 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
1838 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
1839 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
1840 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
1841 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
1842 oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;
1843
1844 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
1845 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
1846 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
1847 søkeordet
1848 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
1849 programvare&lt;/a&gt;&quot;
1850 og søkeordet
1851 &quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
1852 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
1853 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
1854 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
1855 Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
1856 </description>
1857         </item>
1858
1859         <item>
1860                 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</title>
1861                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html</link>
1862                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html</guid>
1863                 <pubDate>Sat, 26 Oct 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
1864                 <description>&lt;p&gt;De siste måneders eksponering av
1865 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html&quot;&gt;den
1866 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
1867 hvor sårbare vi er&lt;/a&gt;.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
1868 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
1869 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
1870 påvirke dem.&lt;/p&gt;
1871
1872 &lt;p&gt;For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
1873 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;www.stortinget.no&lt;/a&gt; (og
1874 forsåvidt også
1875 &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;),
1876 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
1877 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
1878 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
1879 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
1880 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics&quot;&gt;Google
1881 Analytics&lt;/a&gt;, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
1882 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
1883 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
1884 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
1885 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
1886 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
1887 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
1888 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
1889 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
1890 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
1891 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
1892 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
1893 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
1894 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
1895 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.&lt;/p&gt;
1896
1897 &lt;p&gt;Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
1898 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
1899 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
1900 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
1901 over.&lt;/p&gt;
1902 </description>
1903         </item>
1904
1905         <item>
1906                 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</title>
1907                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</link>
1908                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html</guid>
1909                 <pubDate>Sun, 8 Sep 2013 20:40:00 +0200</pubDate>
1910                 <description>&lt;p&gt;I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
1911 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
1912 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
1913 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
1914 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
1915 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
1916 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
1917 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;Datalagringsdirektivet
1918 (DLD)&lt;/a&gt;, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
1919 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
1920 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
1921 allerede har innført slik total lagring av borgernes
1922 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
1923 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
1924 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
1925 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
1926 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
1927 Se mer på
1928 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet&quot;&gt;Wikipedia&lt;/a&gt;
1929 og &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1930
1931 &lt;p&gt;Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
1932 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
1933 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
1934 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
1935 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
1936 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
1937 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
1938 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
1939 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
1940 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
1941 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
1942 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
1943
1944 &lt;p&gt;De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
1945 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
1946 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
1947 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
1948 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
1949 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
1950 basert på informasjon fra mine venner i
1951 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e&quot;&gt;Holder de
1952 Ord&lt;/a&gt; samt &lt;a href=&quot;http://data.stortinget.no/&quot;&gt;data.stortinget.no&lt;/a&gt;.
1953 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:&lt;/p&gt;
1954
1955 &lt;style type=&quot;text/css&quot;&gt;
1956 .for    {background-color:#F5A9A9;}
1957 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
1958 .ukjent { }
1959 &lt;/style&gt;
1960
1961 &lt;table&gt;
1962 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1963
1964 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
1965 &lt;td&gt;Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
1966 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1967
1968 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
1969 &lt;td&gt;Nikolai Astrup (1978), Frogner&lt;/td&gt;
1970 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1971
1972 &lt;tr class=&quot;mot&quot;&gt;&lt;td&gt;3.&lt;/td&gt;
1973 &lt;td&gt;Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker&lt;/td&gt;
1974 &lt;td&gt;Stemte mot DLD&lt;/td&gt;
1975
1976 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;4.&lt;/td&gt;
1977 &lt;td&gt;Kristin Vinje (1963), Nordre Aker&lt;/td&gt;
1978 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1979
1980 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;5.&lt;/td&gt;
1981 &lt;td&gt;Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand&lt;/td&gt;
1982 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1983
1984 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;6.&lt;/td&gt;
1985 &lt;td&gt;Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1986 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1987
1988 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;7.&lt;/td&gt;
1989 &lt;td&gt;Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka&lt;/td&gt;
1990 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1991
1992 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;8.&lt;/td&gt;
1993 &lt;td&gt;Frode Helgerud (1950), Frogner&lt;/td&gt;
1994 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1995
1996 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;9.&lt;/td&gt;
1997 &lt;td&gt;Afshan Rafiq (1975), Stovner&lt;/td&gt;
1998 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1999
2000 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;10.&lt;/td&gt;
2001 &lt;td&gt;Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner&lt;/td&gt;
2002 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2003
2004 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;11.&lt;/td&gt;
2005 &lt;td&gt;Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
2006 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2007
2008 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;12.&lt;/td&gt;
2009 &lt;td&gt;John Christian Elden (1967), Ullern&lt;/td&gt;
2010 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2011
2012 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;13.&lt;/td&gt;
2013 &lt;td&gt;Berit Solli (1972), Alna&lt;/td&gt;
2014 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2015
2016 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;14.&lt;/td&gt;
2017 &lt;td&gt;Ola Kvisgaard (1963), Frogner&lt;/td&gt;
2018 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2019
2020 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;15.&lt;/td&gt;
2021 &lt;td&gt;James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker&lt;/td&gt;
2022 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2023
2024 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;16.&lt;/td&gt;
2025 &lt;td&gt;Gülsüm Koc (1987), Stovner&lt;/td&gt;
2026 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2027
2028 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;17.&lt;/td&gt;
2029 &lt;td&gt;Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka&lt;/td&gt;
2030 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2031
2032 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;18.&lt;/td&gt;
2033 &lt;td&gt;Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker&lt;/td&gt;
2034 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2035
2036 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;19.&lt;/td&gt;
2037 &lt;td&gt;Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand&lt;/td&gt;
2038 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2039
2040 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;20.&lt;/td&gt;
2041 &lt;td&gt;Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene&lt;/td&gt;
2042 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2043
2044 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;21.&lt;/td&gt;
2045 &lt;td&gt;Saida R. Begum (1987), Grünerløkka&lt;/td&gt;
2046 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2047
2048 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;22.&lt;/td&gt;
2049 &lt;td&gt;Torkel Brekke (1970), Nordre Aker&lt;/td&gt;
2050 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2051
2052 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;23.&lt;/td&gt;
2053 &lt;td&gt;Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker&lt;/td&gt;
2054 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2055
2056 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;24.&lt;/td&gt;
2057 &lt;td&gt;Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern&lt;/td&gt;
2058 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2059
2060 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt;25.&lt;/td&gt;
2061 &lt;td&gt;Fabian Stang (1955), Frogner&lt;/td&gt;
2062 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2063
2064 &lt;/table&gt;
2065
2066 &lt;p&gt;Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:&lt;/p&gt;
2067
2068 &lt;table&gt;
2069
2070 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;#&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Navn, fødselsår og valgkrets&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Stemme/kommentar&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2071
2072 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;1.&lt;/td&gt;
2073 &lt;td&gt;Jens Stoltenberg (1959), Frogner&lt;/td&gt;
2074 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2075
2076 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt;2.&lt;/td&gt;
2077 &lt;td&gt;Hadia Tajik (1983), Grünerløkka&lt;/td&gt;
2078 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2079
2080 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 3.&lt;/td&gt;
2081 &lt;td&gt;Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker&lt;/td&gt;
2082 &lt;td&gt;Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2083
2084 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 4.&lt;/td&gt;
2085 &lt;td&gt;Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka&lt;/td&gt;
2086 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2087
2088 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 5.&lt;/td&gt;
2089 &lt;td&gt;Jan Bøhler (1952), Alna&lt;/td&gt;
2090 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2091
2092 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 6.&lt;/td&gt;
2093 &lt;td&gt;Marit Nybakk (1947), Frogner&lt;/td&gt;
2094 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2095
2096 &lt;tr class=&quot;for&quot;&gt;&lt;td&gt; 7.&lt;/td&gt;
2097 &lt;td&gt;Truls Wickholm (1978), Sagene&lt;/td&gt;
2098 &lt;td&gt;Stemte for DLD&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2099
2100 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 8.&lt;/td&gt;
2101 &lt;td&gt;Prableen Kaur (1993), Grorud&lt;/td&gt;
2102 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2103
2104 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 9.&lt;/td&gt;
2105 &lt;td&gt;Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen&lt;/td&gt;
2106 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2107
2108 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 10.&lt;/td&gt;
2109 &lt;td&gt;Inger Helene Vaaten (1975), Grorud&lt;/td&gt;
2110 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2111
2112 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 11.&lt;/td&gt;
2113 &lt;td&gt;Ivar Leveraas (1939), Alna&lt;/td&gt;
2114 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2115
2116 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 12.&lt;/td&gt;
2117 &lt;td&gt;Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo&lt;/td&gt;
2118 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2119
2120 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 13.&lt;/td&gt;
2121 &lt;td&gt;Olav Tønsberg (1948), Alna&lt;/td&gt;
2122 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2123
2124 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 14.&lt;/td&gt;
2125 &lt;td&gt;Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud&lt;/td&gt;
2126 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2127
2128 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 15.&lt;/td&gt;
2129 &lt;td&gt;Fredrik Mellem (1969), Sagene&lt;/td&gt;
2130 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2131
2132 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 16.&lt;/td&gt;
2133 &lt;td&gt;Brit Axelsen (1945), Stovner&lt;/td&gt;
2134 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2135
2136 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 17.&lt;/td&gt;
2137 &lt;td&gt;Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern&lt;/td&gt;
2138 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2139
2140 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 18.&lt;/td&gt;
2141 &lt;td&gt;Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø&lt;/td&gt;
2142 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2143
2144 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 19.&lt;/td&gt;
2145 &lt;td&gt;Bashe Musse (1965), Grünerløkka&lt;/td&gt;
2146 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2147
2148 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 20.&lt;/td&gt;
2149 &lt;td&gt;Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen&lt;/td&gt;
2150 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2151
2152 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 21.&lt;/td&gt;
2153 &lt;td&gt;Steinar Andersen (1947), Nordstrand&lt;/td&gt;
2154 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2155
2156 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 22.&lt;/td&gt;
2157 &lt;td&gt;Anne Cathrine Berger (1972), Sagene&lt;/td&gt;
2158 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2159
2160 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 23.&lt;/td&gt;
2161 &lt;td&gt;Khalid Mahmood (1959), Østensjø&lt;/td&gt;
2162 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2163
2164 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 24.&lt;/td&gt;
2165 &lt;td&gt;Munir Jaber (1990), Alna&lt;/td&gt;
2166 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2167
2168 &lt;tr class=&quot;ukjent&quot;&gt;&lt;td&gt; 25.&lt;/td&gt;
2169 &lt;td&gt;Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner&lt;/td&gt;
2170 &lt;td&gt;Ikke til stede&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2171
2172 &lt;/table&gt;
2173
2174 &lt;p&gt;Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
2175 &lt;a href=&quot;http://piratpartiet.no/&quot;&gt;Piratpartiet&lt;/a&gt;.  Hvis de kan bidra
2176 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
2177 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
2178 hatt så langt.&lt;/p&gt;
2179
2180 </description>
2181         </item>
2182
2183         <item>
2184                 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</title>
2185                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</link>
2186                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html</guid>
2187                 <pubDate>Mon, 3 Jun 2013 14:00:00 +0200</pubDate>
2188                 <description>&lt;p&gt;Jeg jobber til daglig ved &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;Universitetet
2189 i Oslo&lt;/a&gt;, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2190 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2191 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2192 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2193 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2194 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2195 protester og &lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/&quot;&gt;en
2196 underskriftskampanje&lt;/a&gt;, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2197 personer har signert.  Prosjektet
2198 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/&quot;&gt;NIKE (Ny integrert
2199 kalender/e-post)&lt;/a&gt; ble initiert for å se på mulige løsninger med
2200 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2201 prosjektet
2202 &lt;a href=&quot;http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/&quot;&gt;NIKE-implementasjon&lt;/a&gt;
2203 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
2204
2205 &lt;p&gt;For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2206 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:&lt;/p&gt;
2207
2208 &lt;p&gt;Tid: &lt;strong&gt;Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00&lt;/strong&gt;
2209 &lt;br&gt;Sted: &lt;strong&gt;9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2210
2211 &lt;p&gt; Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2212 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2213 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2214 tjent med å selv
2215 &lt;a href=&quot;http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml&quot;&gt;beholde
2216 kontrollen over egen infrastruktur&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2217
2218 &lt;p&gt;Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2219 fått med meg:&lt;/p&gt;
2220
2221 &lt;ul&gt;
2222
2223 &lt;li&gt;2013-05-29
2224   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system&quot;&gt;Forsvarer
2225   nytt IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2226
2227 &lt;li&gt;2013-05-23
2228   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html&quot;&gt;UiO
2229   innfører nytt epost- og kalenderverktøy&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2230
2231
2232 &lt;li&gt;2013-05-22
2233   &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system&quot;&gt;Protestgruppe
2234   vil stanse IT-system&lt;/a&gt; - Universitas&lt;/li&gt;
2235
2236
2237 &lt;li&gt;2013-05-15
2238   &lt;a href=&quot;http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html&quot;&gt;UiO
2239   må ha kontroll over sitt eget epostsystem&lt;/a&gt; - Uniforum&lt;/li&gt;
2240
2241 &lt;/ul&gt;
2242
2243
2244 </description>
2245         </item>
2246
2247         <item>
2248                 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
2249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
2250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
2251                 <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
2252                 <description>&lt;p&gt;En ting
2253 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt; har
2254 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
2255 &lt;a href=&quot;http://linuxstopmotion.org/&quot;&gt;stillbildeanimasjonssystemet
2256 Stopmotion&lt;/a&gt; resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
2257 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
2258 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt; testet hva en
2259 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
2260 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
2261 om et intervju.&lt;/p&gt;
2262
2263 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2264
2265 &lt;p&gt;Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
2266 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
2267 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
2268 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
2269 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
2270 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
2271 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
2272 av store systemer.&lt;/p&gt;
2273
2274 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2275
2276 &lt;p&gt;Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
2277 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
2278 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
2279 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
2280 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
2281 &lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org&quot;&gt;Raspberry PI&lt;/a&gt;.  Altså en
2282 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
2283 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
2284 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
2285 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
2286 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
2287 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
2288 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
2289 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
2290 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
2291 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
2292 &lt;a href=&quot;http://www.raspbian.org/&quot;&gt;Raspian&lt;/a&gt;. Dette er et
2293 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
2294 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
2295 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
2296 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
2297 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
2298 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
2299 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
2300 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
2301 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
2302 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
2303 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
2304 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
2305 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
2306
2307 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
2308 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
2309 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
2310 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
2311 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.&lt;/p&gt;
2312
2313 &lt;p&gt;Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
2314 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
2315 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
2316 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
2317 &lt;a href=&quot;http://www.berryterminal.com/&quot;&gt;BerryTerminal&lt;/a&gt; for å få til
2318 dette.&lt;/p&gt;
2319
2320 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2321
2322 &lt;p&gt;Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
2323 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
2324 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
2325 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
2326 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
2327 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
2328 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
2329 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
2330 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
2331 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.&lt;/p&gt;
2332
2333 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2334
2335 &lt;p&gt;Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
2336 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
2337 like stor grad som for eksempel
2338 &lt;a href=&quot;http://www.ubuntu.com&quot;&gt;Ubuntu&lt;/a&gt; sine sider.  Deres side
2339 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
2340 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
2341 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
2342 Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
2343
2344 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2345
2346 &lt;p&gt;Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
2347 sentersystemet &lt;a href=&quot;http://xbmc.org/&quot;&gt;XBMC&lt;/a&gt;. Det enorme
2348 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
2349 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
2350 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
2351 scripts.&lt;/p&gt;
2352
2353 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2354 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2355
2356 &lt;p&gt;Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
2357 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
2358 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
2359 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
2360 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
2361 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
2362 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
2363 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
2364 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
2365 betraktelig.&lt;/p&gt;
2366 </description>
2367         </item>
2368
2369         <item>
2370                 <title>Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</title>
2371                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</link>
2372                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html</guid>
2373                 <pubDate>Fri, 10 May 2013 18:30:00 +0200</pubDate>
2374                 <description>&lt;p&gt;I fjor sommer ble jeg
2375 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;gledelig
2376 overrasket&lt;/a&gt; over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
2377 bruk av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Oppslaget
2378 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
2379 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
2380 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
2381 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
2382 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
2383 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf&quot;&gt;lagt
2384 ut notatet&lt;/a&gt; samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
2385 der jeg fant notatet som
2386 &lt;a href=&quot;https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&amp;arkivsakid=2013001023&amp;scripturi=/innsyn.aspx&amp;skin=infolink&amp;Mid1=301&amp;&quot;&gt;sak
2387 2013/1023&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2388
2389 &lt;p&gt;Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
2390 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
2391 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
2392 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
2393 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)&lt;/p&gt;
2394 </description>
2395         </item>
2396
2397         <item>
2398                 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
2399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
2400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
2401                 <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
2402                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
2403 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
2404 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
2405 under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
2406 Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;
2407
2408 &lt;blockquote&gt;
2409
2410 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
2411
2412 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2413
2414 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;
2415
2416 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;
2417
2418 &lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
2419 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
2420 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
2421 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;
2422
2423 &lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
2424 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
2425 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
2426 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
2427 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
2428 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
2429 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
2430 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
2431 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
2432 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
2433 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
2434 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
2435 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
2436 og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;
2437
2438 &lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
2439 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
2440 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;
2441
2442 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
2443
2444 &lt;ul&gt;
2445 &lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
2446 &lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
2447 &lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
2448 &lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
2449 &lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
2450 &lt;/ul&gt;
2451
2452 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
2453
2454 &lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
2455 av tannlege.&lt;/p&gt;
2456
2457 &lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
2458 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;
2459
2460 &lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
2461 at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
2462 kriterium.&lt;/p&gt;
2463
2464 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
2465 brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
2466
2467 &lt;ul&gt;
2468 &lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
2469 &lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
2470 &lt;/ul&gt;
2471
2472 &lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;
2473
2474 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
2475 samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
2476
2477 &lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;
2478
2479 &lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
2480
2481 &lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
2482 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
2483 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
2484 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
2485 hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;
2486
2487 &lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;
2488
2489 &lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
2490
2491 &lt;ul&gt;
2492
2493 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
2494 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
2495 &lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2496
2497 &lt;li&gt;Kartdata,
2498 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
2499 &lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;
2500
2501 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
2502 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
2503 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2504
2505 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
2506 (data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;
2507
2508 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
2509 &lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2510
2511 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
2512 &lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2513
2514 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2515 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2516 &lt;/ul&gt;
2517
2518 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2519
2520 &lt;ul&gt;
2521 &lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
2522 &lt;/ul&gt;
2523
2524 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2525 &lt;ul&gt;
2526 &lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
2527 &lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
2528 &lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
2529 &lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
2530 &lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
2531 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
2532 &lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
2533 &lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
2534 &lt;/ul&gt;
2535
2536 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2537 &lt;ul&gt;
2538 &lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
2539 &lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
2540 &lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
2541 &lt;/ul&gt;
2542
2543 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2544
2545 &lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;
2546
2547 &lt;/blockquote&gt;
2548
2549 &lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
2550 &lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
2551 hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
2552 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
2553 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
2554 hjemmebanen.&lt;/p&gt;
2555 </description>
2556         </item>
2557
2558         <item>
2559                 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</title>
2560                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</link>
2561                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html</guid>
2562                 <pubDate>Mon, 22 Apr 2013 20:30:00 +0200</pubDate>
2563                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://bitcoin.org/&quot;&gt;Bitcoin&lt;/a&gt; er mye i mediene for
2564 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
2565 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=bitcoin&quot;&gt;artikler som omtaler
2566 temaet&lt;/a&gt;, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
2567 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
2568 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
2569 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052&quot;&gt;fått
2570 svar for noen dager siden&lt;/a&gt;.  Jeg bet meg spesielt merke til
2571 følgende formulering fra finansministeren:&lt;/p&gt;
2572
2573 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2574 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
2575 at transaksjonene er anonyme.»
2576 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2577
2578 &lt;p&gt;At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
2579 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
2580 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
2581 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
2582 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
2583 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
2584 &lt;a href=&quot;http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241&quot;&gt;via Sikkerhetsbloggen
2585 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet&lt;/a&gt; uttalt følgende:&lt;/p&gt;
2586
2587 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2588 «At [bitcoin] i utgangspunktet
2589 &lt;a href=&quot;http://arxiv.org/abs/1107.4524&quot;&gt;&lt;em&gt;ikke&lt;/em&gt; er anonymt&lt;/a&gt;,
2590 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
2591 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2592
2593 &lt;p&gt;Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
2594 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
2595 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
2596 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
2597 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
2598 adressen
2599 &lt;a href=&quot;http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;.
2600 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
2601 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
2602 lyset.&lt;/p&gt;
2603
2604 &lt;p&gt;Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
2605 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
2606 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
2607 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
2608 planer om en slik minibank (fra
2609 &lt;a href=&quot;http://www.bitcoinatm.com/&quot;&gt;BitcoinATM&lt;/a&gt;), men jeg finner
2610 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.&lt;/p&gt;
2611
2612 &lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
2613 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
2614 adresse
2615 &lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
2616 </description>
2617         </item>
2618
2619         <item>
2620                 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
2621                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
2622                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
2623                 <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
2624                 <description>&lt;p&gt;For cirka en måned siden
2625 &lt;ahref=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html&quot;&gt;ba
2626 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter&lt;/a&gt; om
2627 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2628 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2629 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2630 internt i Fornyingsdepartementet:&lt;/p&gt;
2631
2632 &lt;ul&gt;
2633
2634 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2635
2636 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2637
2638 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf&quot;&gt;Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2639
2640 &lt;/ul&gt;
2641
2642 &lt;p&gt;Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2643 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2644 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2645 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2646 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2647 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2648 fikk innsyn i fra DIFI:&lt;/p&gt;
2649
2650 &lt;ul&gt;
2651
2652 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf&quot;&gt;Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2653
2654 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf&quot;&gt;vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2655
2656 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf&quot;&gt;Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2657
2658 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf&quot;&gt;Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
2659
2660 &lt;/ul&gt;
2661
2662 &lt;p&gt;Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2663 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2664 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2665 fra katalogen.&lt;/p&gt;
2666 </description>
2667         </item>
2668
2669         <item>
2670                 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</title>
2671                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</link>
2672                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html</guid>
2673                 <pubDate>Sun, 7 Apr 2013 08:50:00 +0200</pubDate>
2674                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake gikk nyheten om
2675 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia&quot;&gt;Sandy
2676 Island&lt;/a&gt;, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
2677 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
2678 eksempel at
2679 «&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/&quot;&gt;denne
2680 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten&lt;/a&gt;».  Noe senere begynte
2681 jeg å lese
2682 &lt;a href=&quot;http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken&quot;&gt;historier
2683 om Ruffen&lt;/a&gt; til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
2684 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:&lt;/p&gt;
2685
2686 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2687 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
2688 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
2689 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
2690 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2691
2692 &lt;p&gt;Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
2693 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
2694 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
2695 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
2696 dermed ikke ser øya. :)&lt;/p&gt;
2697
2698 &lt;p&gt;I følge
2699 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/&quot;&gt;en
2700 senere artikkel i Dagbladet&lt;/a&gt; hevder Shaun Higgins, en forsker fra
2701 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
2702 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
2703 historien hvilken ukedag de var innom.&lt;/p&gt;
2704
2705 &lt;p&gt;Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
2706 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
2707 ut novellen &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/kodemus/&quot;&gt;Kodémus&lt;/a&gt; med
2708 Creative Commons-lisens.&lt;/p&gt;
2709 </description>
2710         </item>
2711
2712         <item>
2713                 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</title>
2714                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</link>
2715                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html</guid>
2716                 <pubDate>Wed, 27 Mar 2013 09:50:00 +0100</pubDate>
2717                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
2718 novelle med &lt;a href=&quot;http://www.docbook.org/&quot;&gt;DocBook&lt;/a&gt;.  I dag ble
2719 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
2720 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:&lt;/p&gt;
2721
2722 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2723
2724 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;EFN nyutgir Kodémus:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2725
2726 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
2727 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2728
2729 &lt;p&gt;Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
2730 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
2731 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
2732 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
2733 samme år.&lt;/p&gt;
2734
2735 &lt;p&gt;Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
2736 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
2737 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
2738 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!&lt;/p&gt;
2739
2740 &lt;p&gt;&quot;Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,&quot; sier Thomas Gramstad,
2741 leder i EFN. &quot;Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
2742 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
2743 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
2744 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
2745 liker...&quot;&lt;/p&gt;
2746
2747 &lt;p&gt;Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
2748 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
2749 tankekors.&lt;/p&gt;
2750
2751 &lt;p&gt;Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
2752 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
2753 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.&lt;/p&gt;
2754
2755 &lt;p&gt;Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
2756 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
2757 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
2758 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
2759 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
2760 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
2761 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
2762 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
2763 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
2764 lovlig vis.&lt;/p&gt;
2765
2766 &lt;p&gt;EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
2767 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
2768 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
2769 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
2770 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
2771 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
2772 til dette.&lt;/p&gt;
2773
2774 &lt;p&gt;EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
2775 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
2776 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
2777 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
2778 individets frihet og integritet.&lt;/p&gt;
2779
2780 &lt;p&gt;Du finner novellen her:
2781 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/kodemus/&quot;&gt;http://efn.no/kodemus/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2782
2783 &lt;p&gt;i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
2784 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
2785 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
2786 bidragsytere til dette er velkommen.&lt;/p&gt;
2787
2788 &lt;p&gt;Kontaktperson for denne pressemeldingen,&lt;/p&gt;
2789
2790 &lt;p&gt;Thomas Gramstad
2791 &lt;br&gt;thomas@efn.no
2792 &lt;br&gt;4817 6875&lt;/p&gt;
2793
2794 &lt;hr&gt;
2795
2796 &lt;p&gt;EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
2797 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
2798 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
2799 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
2800 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/&quot;&gt;www.efn.no&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
2801
2802 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2803
2804 &lt;p&gt;Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
2805 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
2806 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
2807 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
2808 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
2809 kommersiell bruk.&lt;/p&gt;
2810 </description>
2811         </item>
2812
2813         <item>
2814                 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</title>
2815                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</link>
2816                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html</guid>
2817                 <pubDate>Mon, 18 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
2818                 <description>&lt;p&gt;I
2819 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;siste
2820 høring&lt;/a&gt; om
2821 &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;referansekatalogen
2822 for IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt;, med høringsfrist 2012-09-30
2823 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2824 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2825 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2826 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2827 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2828 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2829 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2830 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2831 dokument
2832 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?period=none&amp;descType=both&amp;caseNumber=2012%2F2168&amp;senderType=both&amp;documentType=all&amp;list2=94&amp;searchType=advanced&amp;Search=S%C3%B8k+i+journaler&quot;&gt;2012/2168&lt;/a&gt;-8,
2833 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2834 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:&lt;/p&gt;
2835
2836 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2837 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2838 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2839 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2840 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2841
2842 &lt;p&gt;Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2843 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2844 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2845 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2846 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2847 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2848 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2849 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2850 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2851 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2852 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;en
2853 fri og åpen standard&lt;/a&gt; å forholde seg til, men i stedet må springe
2854 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2855 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2856 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2857 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2858 Ballmer slik Microsoft måler den.&lt;/p&gt;
2859
2860 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2861 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2862 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2863 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2864 Kanskje det ennå ikke er for sent...&lt;/p&gt;
2865
2866 &lt;p&gt;Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2867 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2868 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2869 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2870 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2871 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2872 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2873 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2874 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf&quot;&gt;Endring av underversjon i EHF&lt;/a&gt;,
2875 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf&quot;&gt;Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor&lt;/a&gt; og
2876 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf&quot;&gt;Utkast til endring av standardiseringsforskriften&lt;/a&gt;, hvis du vil ta en titt.&lt;/p&gt;
2877 </description>
2878         </item>
2879
2880         <item>
2881                 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
2882                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
2883                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
2884                 <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
2885                 <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
2886 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
2887 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
2888 epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
2889 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
2890 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
2891 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
2892 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
2893 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
2894 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
2895 med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2896
2897 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2898 &lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;
2899
2900 &lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
2901 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
2902 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
2903 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
2904 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
2905 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
2906 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
2907 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
2908 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;
2909
2910 &lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
2911 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
2912 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
2913 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
2914 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
2915 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
2916 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
2917 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
2918 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
2919 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
2920 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
2921 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
2922 TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
2923 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
2924 avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;
2925
2926 &lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
2927 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
2928 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
2929 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
2930 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
2931 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
2932 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
2933 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
2934 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
2935 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
2936 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
2937 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
2938 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
2939 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
2940 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
2941 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
2942 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
2943 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
2944 mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;
2945
2946 &lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
2947 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
2948 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
2949 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;
2950
2951 &lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
2952 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
2953 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
2954 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;
2955
2956 &lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
2957 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
2958 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
2959 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
2960 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
2961 og
2962 &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
2963 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
2964 Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;
2965
2966 &lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
2967 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
2968 dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;
2969
2970 &lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
2971 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
2972 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
2973 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
2974 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
2975 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
2976 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;
2977
2978 &lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
2979 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
2980 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
2981 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
2982 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
2983 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
2984 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
2985 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
2986 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
2987 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
2988 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
2989 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;
2990
2991 &lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
2992 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
2993 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
2994 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;
2995
2996 &lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
2997 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
2998 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;
2999
3000 &lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
3001 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
3002 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
3003 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
3004 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
3005 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
3006 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;
3007
3008 &lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
3009 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
3010 utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;
3011
3012 &lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
3013 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
3014 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
3015 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
3016 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
3017 søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;
3018
3019 &lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
3020 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
3021 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;
3022
3023 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3024
3025 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
3026 &lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
3027 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3028
3029 &lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
3030 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
3031 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
3032 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
3033 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
3034 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
3035 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
3036 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;
3037
3038 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
3039 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
3040 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
3041 oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
3042 </description>
3043         </item>
3044
3045         <item>
3046                 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</title>
3047                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</link>
3048                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html</guid>
3049                 <pubDate>Sun, 10 Mar 2013 21:10:00 +0100</pubDate>
3050                 <description>&lt;p&gt;Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
3051 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
3052 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
3053 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
3054 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
3055 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
3056 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
3057
3058 &lt;ul&gt;
3059
3060   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1293&quot;&gt;Bruk av narkohund i
3061     klasserom – fra vondt til verre&lt;/a&gt; (2013-03-09)&lt;/li&gt;
3062
3063   &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=1018&quot;&gt;Ulovlig og
3064     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom&lt;/a&gt;
3065     (2012-03-12)&lt;/li&gt;
3066
3067 &lt;/ul&gt;
3068
3069 &lt;p&gt;Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
3070 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
3071 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
3072 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
3073 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
3074 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
3075 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
3076 over mange år i Norge.  &lt;/p&gt;
3077 </description>
3078         </item>
3079
3080         <item>
3081                 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</title>
3082                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</link>
3083                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html</guid>
3084                 <pubDate>Fri, 22 Feb 2013 08:10:00 +0100</pubDate>
3085                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
3086 samlet et nytt intervju med en av folkene i
3087 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet.
3088 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
3089 epostlistene og ellers i prosjektet.&lt;/p&gt;
3090
3091 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3092
3093 &lt;p&gt;Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
3094 &lt;a href=&quot;http://unoit.no/&quot;&gt;Uno IT&lt;/a&gt;.  Uno IT er eit lite firma som
3095 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
3096 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
3097 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
3098 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
3099 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
3100 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
3101 har eg hatt i forbindelse med drifting av
3102 &lt;a href=&quot;http://www.bjorkly.no/&quot;&gt;Bjørkly skule&lt;/a&gt;, ein privat
3103 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
3104 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
3105 driftet systemet sidan summaren 2006.&lt;/p&gt;
3106
3107 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3108
3109 &lt;p&gt;Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
3110 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
3111 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
3112 interesse for prosjektet.&lt;/p&gt;
3113
3114 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3115
3116 &lt;p&gt;Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
3117 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
3118 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
3119 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
3120 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
3121 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
3122 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
3123 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.&lt;/p&gt;
3124
3125 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3126
3127 &lt;p&gt;Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
3128 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
3129 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
3130 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
3131 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
3132 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
3133 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.&lt;/p&gt;
3134
3135 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3136
3137 &lt;p&gt;Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
3138 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
3139 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.&lt;/p&gt;
3140
3141 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3142 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3143
3144 &lt;p&gt;Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
3145 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
3146 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
3147 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
3148 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
3149 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
3150 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
3151 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
3152 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
3153 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
3154 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
3155 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
3156 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
3157 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
3158 mot desse fagsystema.&lt;/p&gt;
3159
3160 &lt;p&gt;For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
3161 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
3162 men det er svært hjelpevillig og engasjert.&lt;/p&gt;
3163 </description>
3164         </item>
3165
3166         <item>
3167                 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
3168                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
3169                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
3170                 <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
3171                 <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
3172 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
3173 jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
3174 offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
3175 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
3176 Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
3177 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
3178 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
3179 anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3180
3181 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3182 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3183 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3184 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3185 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3186 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3187 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3188 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3189 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3190 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3191 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3192 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3193 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3194 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3195 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3196 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3197 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3198 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3199 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3200 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3201 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3202 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3203 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3204 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3205 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3206 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3207 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3208 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3209 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3210 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3211 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3212 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3213 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3214 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3215 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3216 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3217 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3218 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3219 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3220 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3221 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3222 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3223 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3224 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3225 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3226 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3227 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3228 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3229 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3230 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3231 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3232 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3233 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3234 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3235 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3236 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3237 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3238 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3239 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3240 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3241
3242 &lt;p&gt;Her er tilsvarende
3243 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
3244 per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;
3245
3246 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3247 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
3248 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3249 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3250 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3251 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3252 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
3253 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
3254
3255 &lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
3256 lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
3257 </description>
3258         </item>
3259
3260         <item>
3261                 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</title>
3262                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</link>
3263                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html</guid>
3264                 <pubDate>Sat, 9 Feb 2013 18:10:00 +0100</pubDate>
3265                 <description>&lt;p&gt;Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
3266 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
3267 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
3268 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
3269 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.&lt;/p&gt;
3270
3271 &lt;p&gt;Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
3272 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
3273 &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; den (så vidt jeg
3274 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
3275 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;innføringen
3276 av datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;.  Den har detaljene fra de 11 relevante
3277 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
3278 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.&lt;/p&gt;
3279
3280 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3281 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
3282 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
3283 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
3284 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3285 </description>
3286         </item>
3287
3288         <item>
3289                 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</title>
3290                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</link>
3291                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html</guid>
3292                 <pubDate>Mon, 4 Feb 2013 00:30:00 +0100</pubDate>
3293                 <description>&lt;p&gt;Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
3294 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html&quot;&gt;applauderer
3295 tollvesenets forslag&lt;/a&gt; om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
3296 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
3297 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
3298 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
3299 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
3300 befolkningen.&lt;/p&gt;
3301
3302 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717&quot;&gt;Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt;
3303 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
3304 &lt;a href=&quot;http://svartelisten.org/&quot;&gt;vedtatt første gang 2011-04-04&lt;/a&gt;
3305 og
3306 &lt;a href=&quot;https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml&quot;&gt;andre
3307 gang 2011-04-11&lt;/a&gt; (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
3308 stoppe loven ble
3309 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&amp;dnid=1&quot;&gt;nedstemt
3310 2012-12-06&lt;/a&gt; (se også
3311 &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet&quot;&gt;oversikt fra Holder De
3312 Ord&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
3313
3314 &lt;p&gt;Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
3315 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
3316 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
3317 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
3318 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
3319 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
3320 tredje votering.&lt;/p&gt;
3321
3322 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
3323 anbefaler jeg å lese &lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?cat=84&quot;&gt;artiklene
3324 fra Jon Wessel-Aas&lt;/a&gt; om temaet, samt informasjon fra foreningen
3325 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/&quot;&gt;Digitalt
3326 Personvern&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3327
3328 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2013-03-09&lt;/strong&gt;: Endret lenke til Holder De
3329 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
3330 voteringsdata for 2010-2011.&lt;/p&gt;
3331 </description>
3332         </item>
3333
3334         <item>
3335                 <title>Lenker for 2013-01-01</title>
3336                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</link>
3337                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html</guid>
3338                 <pubDate>Tue, 1 Jan 2013 09:20:00 +0100</pubDate>
3339                 <description>&lt;p&gt;Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
3340 siste måneden.&lt;/p&gt;
3341
3342 &lt;ul&gt;
3343
3344 &lt;li&gt;2012-12-07
3345   &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece&quot;&gt;Myter og
3346   FUD om fri programvare&lt;/a&gt; av min venn Christer Gundersen som
3347   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
3348   Norge de siste månedene.&lt;/li&gt;
3349
3350 &lt;li&gt;BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
3351   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
3352   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
3353   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
3354   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
3355   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
3356   håper protestene brer om seg.
3357
3358   &lt;ul&gt;
3359
3360   &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html&quot;&gt;BankID
3361     blottlegger helseopplysninger&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3362
3363   &lt;li&gt;2012-12-07 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027&quot;&gt;-
3364     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3365
3366   &lt;li&gt;2012-12-07
3367     &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/&quot;&gt;Påpeker
3368     alvorlige, men kjente utfordringer&lt;/a&gt; er den offisielle
3369     holdningen til de som lager BankID.&lt;/li&gt;
3370
3371   &lt;li&gt;2012-12-08
3372     &lt;a href=&quot;http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password&quot;&gt;NTNU
3373       Researcher Warns against Security of Bank ID Password&lt;/a&gt;
3374
3375   &lt;/ul&gt;
3376
3377 &lt;li&gt;2012-12-11 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html&quot;&gt;Norske elever er dårligst i Europa på algebra&lt;/a&gt;
3378
3379 &lt;li&gt;2012-12-11
3380   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html&quot;&gt;Realfagsdødaren&lt;/a&gt;
3381
3382 &lt;li&gt;2012-12-21
3383   &lt;a href=&quot;http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html&quot;&gt;-
3384   Noen må bli skuffet&lt;/a&gt; - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
3385   prioriterer hverdagskriminalitet.&lt;/li&gt;
3386
3387 &lt;li&gt;2012-05-03
3388   &lt;a href=&quot;http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585&quot;&gt;
3389   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn&lt;/A&gt; - viser hvor svak
3390   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
3391   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
3392   ofte kalt Datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
3393
3394 &lt;li&gt;2012-12-14
3395   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/&quot;&gt;Å
3396   smøre en forskjell&lt;/a&gt; - om ensomhet og jul.&lt;/li&gt;
3397
3398 &lt;li&gt;2012-12-18
3399   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html&quot;&gt;Én
3400   krise av gangen, takk!&lt;/a&gt;
3401
3402
3403 &lt;li&gt;2012-12-17
3404   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html&quot;&gt;NAV:
3405   Et mangehodet monster&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3406
3407 &lt;li&gt;2011-01-12
3408   &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/&quot;&gt;Pasienter
3409   uten vern&lt;/a&gt; - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
3410   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.&lt;/li&gt;
3411
3412
3413 &lt;li&gt;2012-12-19
3414   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html&quot;&gt;Hvorfor
3415   er barnefamilier fattige?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3416
3417 &lt;li&gt;2012-12-25
3418   &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html&quot;&gt;Den
3419   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge&lt;/a&gt; - kronikk av
3420   Bjørn Stærk fra aftenposten&lt;/li&gt;
3421
3422 &lt;li&gt;2009-05-04
3423   &lt;a href=&quot;http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint&quot;&gt;Folkebiblioteket
3424   2.0&lt;/a&gt; - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
3425   Olav Torvund.&lt;/li&gt;
3426
3427 &lt;/ul&gt;
3428
3429 &lt;p&gt;Og et godt nytt år til dere alle!&lt;/p&gt;
3430 </description>
3431         </item>
3432
3433         <item>
3434                 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
3435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>
3436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
3437                 <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
3438                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
3439 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
3440 er referert på følgende:&lt;/p&gt;
3441
3442 &lt;blockquote&gt;
3443 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
3444 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
3445 &lt;/blockquote&gt;
3446
3447 &lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
3448 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
3449 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
3450 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
3451 til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3452
3453 &lt;blockquote&gt;
3454 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3455
3456 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
3457 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
3458 programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
3459
3460 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
3461 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
3462 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
3463 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
3464 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
3465 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
3466 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
3467 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
3468 enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
3469 &lt;/table&gt;
3470 &lt;/blockquote&gt;
3471
3472 &lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
3473 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
3474 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
3475 href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
3476 fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
3477 skriver han følgende:&lt;/p&gt;
3478
3479 &lt;blockquote&gt;
3480 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3481 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3482 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
3483 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
3484 &lt;/blockquote&gt;
3485
3486 &lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
3487 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
3488 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
3489 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
3490 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
3491 partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;
3492
3493 &lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
3494 anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
3495 Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
3496 med å
3497 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
3498 boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
3499 korrekturlesing.&lt;/p&gt;
3500
3501 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-12-20&lt;/strong&gt;: Oppdaget at
3502 &lt;a href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggposten
3503 til Geir Aaslid&lt;/a&gt; er endret siden i går, og nå inneholder følgende
3504 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:&lt;/p&gt;
3505
3506 &lt;blockquote&gt;
3507 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
3508 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
3509 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
3510 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
3511 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
3512 imot enhver reform.
3513 &lt;/blockquote&gt;
3514
3515 &lt;p&gt;I tillegg har det dukket opp en setning nederst &quot;Dette dokumentet
3516 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
3517 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
3518 publisert på Hardware.no&quot;, som tyder på at originalformuleringen ikke
3519 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
3520 misforståelse.&lt;/p&gt;
3521 </description>
3522         </item>
3523
3524         <item>
3525                 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
3526                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>
3527                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
3528                 <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
3529                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3530 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
3531 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
3532 (av 429 kommuner).  Siden
3533 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
3534 oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
3535 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3536 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3537 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3538 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3539 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3540 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3541 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
3542 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
3543 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3544 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
3545 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
3546
3547 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3548 brukere av FiksGataMi?  Se
3549 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
3550 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
3551
3552 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
3553 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
3554 </description>
3555         </item>
3556
3557         <item>
3558                 <title>Lenker for 2012-11-28</title>
3559                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</link>
3560                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html</guid>
3561                 <pubDate>Wed, 28 Nov 2012 21:00:00 +0100</pubDate>
3562                 <description>&lt;p&gt;Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
3563 jeg har hatt glede av å lese.&lt;/p&gt;
3564
3565 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3566
3567 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet&quot;&gt;-
3568 Kan du hjelpe Piratpartiet?&lt;/a&gt; - Piratpartiet mangler 600
3569 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
3570 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?&lt;/li&gt;
3571
3572 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F&quot;&gt;Who
3573 is harmed by a &quot;Real Names&quot; policy?&lt;/a&gt; - en fin oversikt over hvem
3574 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
3575 &quot;ekte navn&quot; for å delta.&lt;/li&gt;
3576
3577 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html&quot;&gt;Kan
3578 vi stole på alle i politiet?&lt;/a&gt; - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
3579 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
3580 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.&lt;/li&gt;
3581
3582 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk&quot;&gt;-
3583 Opphavsretten må vekk&lt;/a&gt; - En av stifterne til
3584 &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/&quot;&gt;EFF&lt;/a&gt; besøkte Oslo i forrige uke, og
3585 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
3586
3587 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece&quot;&gt;Sparer
3588 100 millioner kroner med Linux&lt;/a&gt; - München har beregnet hvor mye de
3589 har spart på sin overgang til Linux.&lt;/li&gt;
3590
3591 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece&quot;&gt;Oslo
3592 Børs kjøres nå på Linux&lt;/a&gt; - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
3593 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
3594 kvalitet.&lt;/li&gt;
3595
3596 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece&quot;&gt;It-milliardær
3597 vil bygge Mars-koloni&lt;/a&gt; - inspirerende for oss som savner en
3598 selvforsynt koloni på Mars.&lt;/li&gt;
3599
3600 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3601 </description>
3602         </item>
3603
3604         <item>
3605                 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</title>
3606                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</link>
3607                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html</guid>
3608                 <pubDate>Tue, 27 Nov 2012 15:20:00 +0100</pubDate>
3609                 <description>&lt;p&gt;I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
3610 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/&quot;&gt;politiet
3611 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler&lt;/a&gt; i
3612 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
3613 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
3614 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
3615 artikkelen at&lt;/p&gt;
3616
3617 &lt;blockquote&gt;
3618 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
3619 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
3620 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
3621 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
3622 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
3623 &lt;/blockquote&gt;
3624
3625 &lt;p&gt;Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
3626 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
3627 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
3628 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
3629 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
3630 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
3631 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
3632 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
3633 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
3634 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
3635 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
3636 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
3637 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
3638 (noe de kanskje angret på
3639 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett&quot;&gt;da
3640 mobilnettet brøt sammen&lt;/a&gt;), hvilket betyr at alle samtaler
3641 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
3642 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
3643 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
3644 mediehus nå for tiden.&lt;/p&gt;
3645
3646 &lt;p&gt;Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
3647 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
3648 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
3649 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.&lt;/p&gt;
3650
3651 &lt;p&gt;Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
3652 problemstillingen i sin bok
3653 &lt;a href=&quot;http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&amp;bokId=978-82-7147-358-7&quot;&gt;Digitalt
3654 kildevern&lt;/a&gt; som ble lansert i år og
3655 &lt;a href=&quot;http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/&quot;&gt;presentert
3656 på et NONA-møte i april&lt;/a&gt;.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
3657 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
3658 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
3659 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
3660 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
3661 mange år nå.&lt;/p&gt;
3662 </description>
3663         </item>
3664
3665         <item>
3666                 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</title>
3667                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</link>
3668                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html</guid>
3669                 <pubDate>Wed, 21 Nov 2012 17:10:00 +0100</pubDate>
3670                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
3671 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html&quot;&gt;forespørsel
3672 om å reservere meg mot at BankID&lt;/a&gt; brukes til å få tilgang til
3673 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
3674 beskjed om at min henvendelse har fått
3675 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&amp;searchType=advanced&amp;list2=94&amp;caseSearch=true&amp;sortField=doknr&quot;&gt;saksnummer
3676 12/3446 hos FAD&lt;/a&gt;, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
3677 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:&lt;/p&gt;
3678
3679 &lt;blockquote&gt;
3680 &lt;p&gt;Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
3681 &lt;br&gt;From: Hornnes Stig &amp;lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&amp;gt;
3682 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
3683 &lt;br&gt;Subject: Reservasjon mot BankID&lt;/p&gt;
3684
3685 &lt;p&gt;Hei Petter,&lt;/p&gt;
3686
3687 &lt;p&gt;Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
3688 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
3689 reservere seg på denne måten.&lt;/p&gt;
3690
3691 &lt;p&gt;Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
3692 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
3693 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
3694 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
3695 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
3696 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.&lt;/p&gt;
3697
3698 &lt;p&gt;Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
3699 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
3700 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
3701 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
3702 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
3703 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
3704 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
3705 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.&lt;/p&gt;
3706
3707 &lt;p&gt;Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
3708 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
3709 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
3710 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
3711 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
3712 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
3713 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
3714 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
3715 bedre grunnidentifisering av innbyggere.&lt;/p&gt;
3716
3717 &lt;p&gt;Mvh
3718 &lt;br&gt;Stig Hornnes
3719 &lt;br&gt;Rådgiver - FAD&lt;/p&gt;
3720 &lt;/blockquote&gt;
3721
3722 &lt;p&gt;Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
3723 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
3724 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
3725 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
3726 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
3727 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
3728 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
3729 steg.&lt;/p&gt;
3730
3731 &lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
3732 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
3733 nøkkel-kryptering, eller
3734 &lt;a href=&quot;http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi&quot;&gt;asymmetrisk
3735 kryptografi&lt;/a&gt; som det også kalles.  En fin beskrivelse
3736 &lt;a href=&quot;http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068&quot;&gt;finnes på
3737 matematikk.org&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3738
3739 &lt;blockquote&gt;
3740 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
3741 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
3742 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
3743 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
3744 &lt;/blockquote&gt;
3745
3746 &lt;p&gt;Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
3747 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
3748 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
3749 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
3750 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
3751 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
3752 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
3753 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
3754 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
3755 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.&lt;/p&gt;
3756 </description>
3757         </item>
3758
3759         <item>
3760                 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</title>
3761                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</link>
3762                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html</guid>
3763                 <pubDate>Fri, 16 Nov 2012 12:30:00 +0100</pubDate>
3764                 <description>&lt;p&gt;Onsdag i denne uka annonserte
3765 &lt;a href=&quot;http://www.fad.dep.no/&quot;&gt;Fornyingsdepartementet&lt;/a&gt; at de har
3766 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
3767 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
3768 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
3769 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html&quot;&gt;hvorfor
3770 jeg ikke vil ha BankID&lt;/a&gt; &amp;mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
3771 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
3772 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
3773
3774 &lt;p&gt;Jeg har derfor valgt å bruke
3775 &lt;a href=&quot;http://www.skandibanken.no/&quot;&gt;Skandiabanken&lt;/a&gt; (det er flere
3776 banker som ikke krever BankID, se
3777 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/BankID&quot;&gt;Wikipedia for en
3778 liste&lt;/a&gt;) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
3779 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
3780 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
3781 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
3782 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
3783 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
3784 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
3785 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
3786 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.&lt;/p&gt;
3787
3788 &lt;p&gt;Når en i tillegg fra
3789 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;oppslag
3790 i Aftenposten&lt;/a&gt; vet at de som jobber i alle bankene som bruker
3791 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
3792 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
3793 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
3794 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
3795 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
3796 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:&lt;/p&gt;
3797
3798 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3799 &lt;p&gt;Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
3800 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
3801 &lt;br&gt;To: postmottak (at) fad.dep.no
3802 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten&lt;/p&gt;
3803
3804 &lt;p&gt;Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
3805 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
3806 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
3807 pressemelding[2].&lt;/p&gt;
3808
3809 &lt;p&gt;1) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&quot;&gt;http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid&lt;/a&gt; &amp;gt;
3810 &lt;br&gt;2) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
3811
3812 &lt;p&gt;Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
3813 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
3814 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
3815 innlogging med BankID.&lt;/p&gt;
3816
3817 &lt;p&gt;Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
3818 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
3819 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
3820 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
3821 informasjon om meg.&lt;/p&gt;
3822
3823 &lt;p&gt;Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
3824 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
3825 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
3826 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
3827 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
3828 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.&lt;/p&gt;
3829
3830 &lt;p&gt;3) &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&lt;/a&gt; &amp;gt;&lt;/p&gt;
3831
3832 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
3833 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
3834 det gjelder tilgang til &quot;min&quot; informasjon hos det offentlige, i
3835 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
3836 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.&lt;/p&gt;
3837
3838 &lt;p&gt;--
3839 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
3840 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
3841 &lt;/blockquote&gt;
3842
3843 &lt;p&gt;Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
3844 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.&lt;/p&gt;
3845
3846 &lt;p&gt;Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
3847 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
3848 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
3849 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
3850 på både &quot;min&quot; offentlige og private nøkkel.&lt;/p&gt;
3851 </description>
3852         </item>
3853
3854         <item>
3855                 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</title>
3856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</link>
3857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html</guid>
3858                 <pubDate>Sun, 11 Nov 2012 23:40:00 +0100</pubDate>
3859                 <description>&lt;p&gt;Leste nettopp
3860 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale&quot;&gt;Digiartikkel om
3861 Idex&lt;/a&gt;, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
3862 fingeravtrykksløsningen de lager:
3863
3864 &lt;blockquote&gt;
3865 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
3866 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
3867 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
3868 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
3869 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
3870 sveiper en innrullert finger over sensoren.
3871 &lt;/blockquote&gt;
3872
3873 &lt;p&gt;Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
3874 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
3875 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
3876 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
3877 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
3878 som har testet, f.eks.
3879 &lt;a href=&quot;http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/&quot;&gt;Chris
3880 Paget&lt;/a&gt;), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
3881 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
3882 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
3883 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
3884 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates&quot;&gt;De forente
3885 Arabiske Emirater&lt;/a&gt; av at
3886 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database&quot;&gt;de
3887 har verdens største biometriske database&lt;/a&gt;, der databasen inneholder
3888 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
3889 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
3890 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
3891 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...&lt;/p&gt;
3892
3893 &lt;p&gt;RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
3894 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
3895 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.&lt;/p&gt;
3896 </description>
3897         </item>
3898
3899         <item>
3900                 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
3901                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
3902                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
3903                 <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
3904                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3905
3906 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
3907 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
3908 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
3909 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
3910 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
3911 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
3912 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
3913 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
3914 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
3915 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
3916 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
3917 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
3918 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
3919 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
3920 wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;
3921
3922 &lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
3923 brukere av FiksGataMi?  Se
3924 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
3925 tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;
3926
3927 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
3928 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
3929 </description>
3930         </item>
3931
3932         <item>
3933                 <title>Ode til Frikanalen...</title>
3934                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
3935                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
3936                 <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
3937                 <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
3938 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
3939 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
3940 i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
3941 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
3942 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
3943 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
3944 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
3945 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
3946 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
3947 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
3948 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
3949 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
3950 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
3951 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
3952 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
3953 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
3954 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
3955 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
3956 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
3957 kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;
3958
3959 &lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
3960 til Frikanalen.  Mens det i
3961 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
3962 for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;
3963
3964 &lt;blockquote&gt;
3965
3966 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
3967 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
3968 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
3969 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
3970 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
3971 i forbindelse med valg.
3972
3973 &lt;/blockquote&gt;
3974
3975 &lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
3976 &lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
3977 all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
3978
3979 &lt;blockquote&gt;
3980
3981 &lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
3982 &lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;
3983
3984 &lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
3985 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
3986 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
3987 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;
3988
3989 &lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
3990 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
3991 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
3992 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;
3993
3994 &lt;/blockquote&gt;
3995
3996 &lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
3997 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
3998 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
3999 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;
4000
4001 &lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
4002 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
4003 &lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
4004 skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
4005 annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;
4006
4007 &lt;blockquote&gt;
4008
4009 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
4010 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
4011 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
4012 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
4013 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
4014 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
4015 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
4016 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
4017 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
4018 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
4019 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
4020 &lt;/blockquote&gt;
4021
4022 &lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
4023 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
4024 «&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
4025 åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
4026 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
4027 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
4028 </description>
4029         </item>
4030
4031         <item>
4032                 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
4033                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
4034                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
4035                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
4036                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4037
4038 &lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
4039 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 57 kommuner
4040 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
4041 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
4042 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
4043 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
4044 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
4045 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
4046 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
4047 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
4048 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
4049 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
4050 liste og kart er tilgjengelig fra
4051 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
4052 wiki&lt;/a&gt;.
4053
4054 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
4055 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
4056 </description>
4057         </item>
4058
4059         <item>
4060                 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</title>
4061                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</link>
4062                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html</guid>
4063                 <pubDate>Wed, 17 Oct 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
4064                 <description>&lt;p&gt;Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
4065 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
4066 avsnitt nummer to i
4067 «&lt;a href=&quot;https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO&quot;&gt;Vilkår
4068 for bruk&lt;/a&gt;» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
4069 Avsnittet lyder slik:
4070
4071 &lt;blockquote&gt;
4072
4073 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
4074 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
4075 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
4076 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
4077 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
4078 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
4079 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
4080 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
4081 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
4082 skal håndteres og vil avgjøres.»
4083
4084 &lt;/blockquote&gt;
4085
4086 &lt;p&gt;Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
4087 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
4088 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
4089 Norge).&lt;/p&gt;
4090
4091 &lt;blockquote&gt;
4092 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
4093 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
4094 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
4095 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
4096 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
4097 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
4098 &lt;/blockquote&gt;
4099
4100 &lt;p&gt;En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
4101 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
4102 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
4103 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
4104 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
4105 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
4106 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
4107 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
4108 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
4109 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
4110 sine kunder.&lt;/p&gt;
4111
4112 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-18: Både
4113 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;,
4114 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
4115 &lt;a href=&quot;http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679&quot;&gt;Teknofil&lt;/a&gt;
4116 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
4117 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
4118 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix&#39;
4119 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
4120 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
4121 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
4122 dette.&lt;/p&gt;
4123 </description>
4124         </item>
4125
4126         <item>
4127                 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</title>
4128                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</link>
4129                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html</guid>
4130                 <pubDate>Tue, 16 Oct 2012 19:40:00 +0200</pubDate>
4131                 <description>&lt;p&gt;NRKs program
4132 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/&quot;&gt;Folkeopplysningen&lt;/a&gt;
4133 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
4134 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
4135 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
4136 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
4137 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
4138 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.&lt;/p&gt;
4139
4140 &lt;ul&gt;
4141
4142 &lt;li&gt;
4143 2012-10-25
4144 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger&quot;&gt;Hvem bor i tomannsboliger?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no
4145
4146 &lt;li&gt;2012-10-18
4147 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme&quot;&gt;Postmodernisme?&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
4148
4149 &lt;li&gt;2012-10-16
4150 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8936&quot;&gt;Sukkerpiller
4151 og silkehansker&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
4152
4153 &lt;li&gt;2012-10-15
4154 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html&quot;&gt;«Vitenskapelig»
4155 mobbing&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
4156
4157 &lt;li&gt;2012-10-14
4158 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html&quot;&gt;Alternativt på alvor&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
4159
4160 &lt;li&gt;2012-10-12
4161 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/&quot;&gt;Folkeopplysningen
4162 gjør ting de bør&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
4163
4164 &lt;li&gt;2012-10-12
4165 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme&quot;&gt;Resirkulert
4166 vitenskapsrelativisme&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
4167
4168 &lt;li&gt;2012-10-12
4169 &lt;a href=&quot;http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/&quot;&gt;«Vitenskaplig»
4170 mobbing av alternativ medisin&lt;/a&gt; - verdidebatt.no&lt;/li&gt;
4171
4172 &lt;li&gt;2012-10-12
4173 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8178&quot;&gt;«One may throw sand in the
4174 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; -
4175 skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
4176
4177 &lt;li&gt;2012-10-12
4178 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet&quot;&gt;Kvakksalveriets apologet&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
4179
4180 &lt;li&gt;2012-10-09
4181 &lt;a href=&quot;http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece&quot;&gt;- Vår bransje
4182 trenger å kvalitetssikres&lt;/a&gt; - nordlys.no&lt;/li&gt;
4183
4184 &lt;li&gt;2012-10-09
4185 &lt;a href=&quot;http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece&quot;&gt;Rett
4186 og slett et pinlig program&lt;/a&gt; - oa.no&lt;/li&gt;
4187
4188 &lt;li&gt;2012-10-06
4189 &lt;a href=&quot;http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece&quot;&gt;Raser mot
4190 NRK-program&lt;/a&gt; - rb.no&lt;/li&gt;
4191
4192 &lt;li&gt;2012-10-05
4193 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten&quot;&gt;Den
4194 nye entydigheten&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
4195
4196 &lt;li&gt;2012-10-05
4197 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/&quot;&gt;Folkeopplysning
4198 eller heksejakt?&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
4199
4200 &lt;li&gt;2012-10-04
4201 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html&quot;&gt;NRK-programleder:
4202 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
4203
4204 &lt;li&gt;2012-10-04
4205 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html&quot;&gt;Ondskapsfull
4206 harselas&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
4207
4208 &lt;li&gt;2012-10-03
4209 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/&quot;&gt;Andreas
4210 Wahl gjør ting han ikke kan&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
4211
4212 &lt;li&gt;2012-10-01
4213 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317&quot;&gt;Unngå
4214 skyttergravskrig&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
4215
4216 &lt;li&gt;2012-09-29
4217 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html&quot;&gt;Et
4218 skeptisk forsvar for det alternative&lt;/a&gt; - aftenposten.no&lt;/li&gt;
4219
4220 &lt;li&gt;2012-09-27
4221 &lt;a href=&quot;http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo&quot;&gt;Ekte placebo&lt;/a&gt; - morgenbladet.no&lt;/li&gt;
4222
4223 &lt;li&gt;2012-09-27
4224 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842&quot;&gt;Folkeopplysning
4225 med galt utgangspunkt&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
4226
4227 &lt;li&gt;2012-09-27
4228 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
4229 Akupunkturforeningen pynter på sannheten&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
4230
4231 &lt;li&gt;2012-09-26
4232 &lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=8168&quot;&gt;Avklaring om Skepsis og
4233 «Folkeopplysningen»&lt;/a&gt; - skepsis.no blogg&lt;/li&gt;
4234
4235 &lt;li&gt;2012-09-24
4236 &lt;a href=&quot;http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&amp;NyhetID=8919&quot;&gt;Klager
4237 Folkeopplysningen inn for PFU&lt;/a&gt; - fritanke.no&lt;/li&gt;
4238
4239 &lt;li&gt;2012-09-24
4240 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981&quot;&gt;Homeopati
4241 er kommet for å bli&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
4242
4243 &lt;li&gt;2012-09-24
4244 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793&quot;&gt;Homeopater
4245 ble advart mot Folkeopplysningen&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
4246
4247 &lt;li&gt;2012-09-22
4248 &lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
4249 Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - tjomlid.com blogg&lt;/li&gt;
4250
4251 &lt;li&gt;2012-09-22
4252 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html&quot;&gt;Alternativbransjen:
4253 Om tolkning og tullball&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
4254
4255 &lt;li&gt;2012-09-21
4256 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html&quot;&gt;Mange liker å bli lurt?&lt;/a&gt; - aftenbladet.no&lt;/li&gt;
4257
4258 &lt;li&gt;2012-09-17
4259 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854&quot;&gt;Folkeopplysning
4260 som ironi&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
4261
4262 &lt;li&gt;2012-09-11
4263 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/&quot;&gt;Bortskjemt
4264 på helse&lt;/a&gt; - dagbladet.no&lt;/li&gt;
4265
4266 &lt;li&gt;2012-09-06
4267 &lt;a href=&quot;http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling&quot;&gt;Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling&lt;/a&gt; - fysio.no&lt;/li&gt;
4268
4269 &lt;li&gt;2012-09-03
4270 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843&quot;&gt;«Det
4271 blir verre før det blir bedre»&lt;/a&gt; - nrk.no&lt;/li&gt;
4272
4273 &lt;/ul&gt;
4274
4275 &lt;p&gt;Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
4276 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
4277 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.&lt;/p&gt;
4278
4279 &lt;p&gt;Jeg er en stor takk skylding til
4280 &lt;a href=&quot;http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen&quot;&gt;Mylder&lt;/a&gt; og
4281 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
4282 for å ha hjulpet meg å følge debatten.&lt;/p&gt;
4283
4284 &lt;p&gt;Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
4285 behandling.  Sjekk «&lt;a href=&quot;http://whatstheharm.net/&quot;&gt;What&#39;s the
4286 harm&lt;/a&gt;» for informasjon om hva som kan gå galt.&lt;/a&gt;
4287
4288 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
4289 etter 2012-10-16.&lt;/p&gt;
4290 </description>
4291         </item>
4292
4293         <item>
4294                 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</title>
4295                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</link>
4296                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html</guid>
4297                 <pubDate>Mon, 15 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
4298                 <description>&lt;p&gt;Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
4299 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater&quot;&gt;Kommuner
4300 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
4301 til advokater&lt;/a&gt;&quot; forteller at&lt;/p&gt;
4302
4303 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4304 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
4305 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
4306 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
4307 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4308
4309 &lt;p&gt;Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
4310 opplever dette?  I følge NRK måtte
4311 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880&quot;&gt;Helse Nord
4312 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon&lt;/a&gt;.  Det har
4313 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
4314 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
4315 fortelle.&lt;/p&gt;
4316 </description>
4317         </item>
4318
4319         <item>
4320                 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</title>
4321                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</link>
4322                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html</guid>
4323                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
4324                 <description>&lt;p&gt;Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
4325 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
4326 om at &quot;Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
4327 datalagringsdirektivet&quot; som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
4328 referert i blant annet
4329 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld&quot;&gt;Digi&lt;/a&gt;.
4330 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
4331 valgkampstøtte.&lt;/p&gt;
4332
4333 &lt;p&gt;I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
4334 i &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/votes/2715&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt; og
4335 hos
4336 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&amp;dnid=1&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt; (votering 6)
4337 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
4338 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
4339 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
4340 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
4341 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
4342 tross av at hun til Digi uttalte &quot;Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
4343 har i hvert fall signalisert støtte.&quot;  Hun kunne stilt opp og støttet
4344 forslaget selv...&lt;/p&gt;
4345
4346 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2012-10-15&lt;/strong&gt;: Via
4347 &lt;a href=&quot;https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416&quot;&gt;Twitter&lt;/a&gt;
4348 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
4349 forteller at &quot;selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
4350 representant&quot;, og at dette gjelder &quot;i alle saker. Det er fordi 2/3
4351 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
4352 huset&quot;, samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
4353 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
4354 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
4355 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU&quot;&gt;stortingets
4356 ordbok&lt;/a&gt;.  Hun burde kanskje heller henvist til
4357 &lt;a href=&quot;http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet&quot;&gt;stortingets
4358 informasjon om voteringer&lt;/a&gt; som forteller mer i detalj om
4359 systemet.&lt;/p&gt;
4360
4361 &lt;p&gt;For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
4362 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
4363 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
4364 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
4365 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
4366 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
4367 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
4368 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
4369 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
4370 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
4371 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
4372 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
4373 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
4374 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
4375 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
4376 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
4377 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.&lt;/p&gt;
4378
4379 &lt;p&gt;Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
4380 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
4381 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
4382 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
4383 for at de nå kunne slippe å stemme.&lt;/p&gt;
4384
4385 &lt;p&gt;Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
4386 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)&lt;/p&gt;
4387 </description>
4388         </item>
4389
4390         <item>
4391                 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</title>
4392                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</link>
4393                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html</guid>
4394                 <pubDate>Sun, 14 Oct 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
4395                 <description>&lt;p&gt;Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
4396 &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;, etter å ha vært nordpå
4397 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
4398 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
4399 leserinnlegg på nett.&lt;/p&gt;
4400
4401 &lt;blockquote&gt;
4402 &lt;p&gt;To: redaksjon (at) fremover.no
4403 &lt;br&gt;Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?&lt;/p&gt;
4404
4405 &lt;p&gt;Ærede redaktør&lt;/p&gt;
4406
4407 &lt;p&gt;I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
4408 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
4409 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
4410 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
4411 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
4412 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
4413 billigere skolehverdag.&lt;/p&gt;
4414
4415 &lt;p&gt;Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
4416 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
4417 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
4418 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
4419 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
4420 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
4421 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
4422 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
4423 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.&lt;/p&gt;
4424
4425 &lt;p&gt;I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
4426 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
4427 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
4428 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
4429 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
4430 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
4431 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
4432 ønsker å bygge opp egen kompetanse.&lt;/p&gt;
4433
4434 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
4435 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4436 &lt;br&gt;Fri programvareutvikler&lt;/p&gt;
4437
4438 &lt;p&gt;Referanser:&lt;/p&gt;
4439
4440 &lt;ul&gt;
4441
4442 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4443 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
4444
4445 &lt;/ul&gt;
4446
4447 &lt;/blockquote&gt;
4448
4449 &lt;p&gt;Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
4450 senere, men jeg har ikke sett det selv.&lt;/p&gt;
4451 </description>
4452         </item>
4453
4454         <item>
4455                 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</title>
4456                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</link>
4457                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html</guid>
4458                 <pubDate>Sat, 13 Oct 2012 12:10:00 +0200</pubDate>
4459                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;Den frie norske stavekontrollen&lt;/a&gt;
4460 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
4461 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
4462 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
4463 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
4464 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.&lt;/p&gt;
4465
4466 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
4467 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
4468 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
4469 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
4470 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
4471 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
4472 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
4473 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.&lt;/p&gt;
4474
4475 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, følg instruksene på
4476 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/dokumentasjon.html&quot;&gt;prosjektsidene&lt;/a&gt;
4477
4478 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
4479 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no&quot;&gt;i18n-no&lt;/a&gt;.
4480 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
4481 &lt;a href=&quot;http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi&quot;&gt;ordboka&lt;/a&gt; et
4482 krav!&lt;/p&gt;
4483 </description>
4484         </item>
4485
4486         <item>
4487                 <title>Kontant betaling, takk!</title>
4488                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</link>
4489                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html</guid>
4490                 <pubDate>Thu, 11 Oct 2012 22:40:00 +0200</pubDate>
4491                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
4492 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
4493 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
4494 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
4495 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
4496 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
4497 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
4498 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;sentralbanklovens
4499 paragraf 14&lt;/a&gt; overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
4500 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
4501 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
4502 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
4503 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.&lt;/p&gt;
4504
4505 &lt;p&gt;Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
4506 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
4507 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
4508 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
4509 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
4510 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
4511 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.&lt;/p&gt;
4512
4513 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4514 &lt;p&gt;Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
4515 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4516 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4517 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;
4518 &lt;br&gt;Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
4519
4520 &lt;p&gt;I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
4521 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
4522 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
4523 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
4524 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
4525 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
4526 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
4527 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
4528 kontanter måtte godtas.&lt;/p&gt;
4529
4530 &lt;p&gt;Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
4531 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
4532 kontanter.  Se
4533 &amp;lt;URL:&amp;nbsp;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&quot;&gt;http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14&lt;/a&gt;&amp;nbsp;&amp;gt;
4534 for å se hva jeg baserer dette på.&lt;/p&gt;
4535
4536 &lt;p&gt;Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
4537 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
4538 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4539 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
4540
4541 &lt;p&gt;Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
4542 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
4543 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
4544 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
4545 jeg slipper å ta saken videre.&lt;/p&gt;
4546
4547 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
4548
4549 &lt;p&gt;--
4550 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4551 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4552 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4553
4554 &lt;p&gt;I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
4555 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
4556 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
4557 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
4558 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
4559 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
4560 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
4561 raskt første dag etter ferien.&lt;/p&gt;
4562
4563 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4564 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
4565 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4566 &lt;br&gt;To: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
4567 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4568 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4569 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4570 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4571 &lt;br&gt;Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?&lt;/p&gt;
4572
4573 &lt;p&gt;Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
4574
4575 &lt;p&gt;Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4576 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4577 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4578 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4579 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4580 z-strimler og lignende.&lt;/p&gt;
4581
4582 &lt;p&gt;Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
4583
4584 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
4585
4586 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
4587 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
4588 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4589
4590 &lt;p&gt;I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
4591 raskt opp med en klargjøring.&lt;/p&gt;
4592
4593 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4594 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
4595 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4596 &lt;br&gt;To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4597 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
4598 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no,
4599 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4600 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
4601 &lt;br&gt;Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
4602 &lt;br&gt;  Ballangen?&lt;/p&gt;
4603
4604 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
4605 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei og GODT NYTTÅR!&lt;/p&gt;
4606
4607 &lt;p&gt;Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
4608 ferie. :)&lt;/p&gt;
4609
4610 &lt;p&gt;&amp;gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4611 &lt;br&gt;&amp;gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4612 &lt;br&gt;&amp;gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4613 &lt;br&gt;&amp;gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4614 &lt;br&gt;&amp;gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4615 &lt;br&gt;&amp;gt; z-strimler og lignende.
4616 &lt;br&gt;&amp;gt;
4617 &lt;br&gt;&amp;gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.&lt;/p&gt;
4618
4619 &lt;p&gt;Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
4620 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
4621 spurte om.&lt;/p&gt;
4622
4623 &lt;p&gt;Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
4624 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
4625 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
4626 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
4627 med sentralbanklovens paragraf 14?&lt;/p&gt;
4628
4629 &lt;p&gt;--
4630 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4631 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4632 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4633
4634 &lt;p&gt;Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
4635 etter at min originale frist var overskredet.&lt;/p&gt;
4636
4637 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4638 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
4639 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4640 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4641 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4642 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;, anne.lundberg (at)
4643 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
4644 &lt;br&gt;  ballangen-helseetat.no
4645 &lt;br&gt;Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
4646 &lt;br&gt;        legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
4647
4648 &lt;p&gt;Til Ballangen kommune.&lt;/p&gt;
4649
4650 &lt;p&gt;Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
4651 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:&lt;/p&gt;
4652
4653 &lt;ol&gt;
4654
4655 &lt;li&gt;Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
4656     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
4657     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.&lt;/p&gt;
4658
4659 &lt;li&gt;Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
4660     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
4661     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.&lt;/li&gt;
4662
4663 &lt;li&gt;Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
4664     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
4665     sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/li&gt;
4666 &lt;/ol&gt;
4667
4668 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
4669 purringen.&lt;/p&gt;
4670
4671 &lt;p&gt;Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
4672 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
4673 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
4674 om.&lt;/p&gt;
4675
4676 &lt;p&gt;Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
4677 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
4678 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
4679 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
4680 ulempe.&lt;/p&gt;
4681
4682 &lt;p&gt;Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.&lt;/p&gt;
4683
4684 &lt;p&gt;CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
4685 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.&lt;/p&gt;
4686
4687 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
4688
4689 &lt;p&gt;--
4690 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4691 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4692 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4693
4694 &lt;p&gt;Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
4695 spurt om.&lt;/p&gt;
4696
4697 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4698 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
4699 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
4700 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4701 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4702   hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
4703
4704 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
4705
4706 &lt;p&gt;Eposten er mottatt.&lt;/p&gt;
4707
4708 &lt;p&gt;Mvh
4709 &lt;br&gt;Ballangen kommune
4710 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
4711 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4712
4713 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4714 &lt;p&gt;Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
4715 &lt;br&gt;From: Svenn Ole Wiik &amp;lt;svennole2000 (at) yahoo.com&amp;gt;
4716 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4717 &lt;br&gt;Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4718
4719 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
4720
4721 &lt;p&gt;Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
4722 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.&lt;/p&gt;
4723
4724 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
4725 &lt;br&gt;Svenn Ole Wiik
4726 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4727
4728 &lt;p&gt;Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
4729 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
4730 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
4731 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
4732 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
4733 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
4734 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
4735
4736 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4737 &lt;p&gt;Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
4738 &lt;br&gt;From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
4739 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4740 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
4741 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4742 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4743 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4744 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
4745         hos legevakten i Ballangen&lt;/p&gt;
4746
4747 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
4748
4749 &lt;p&gt;Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
4750 Madeira.&lt;/p&gt;
4751
4752 &lt;p&gt;Så til dine spørsmål:&lt;/p&gt;
4753
4754 &lt;ol&gt;
4755
4756 &lt;li&gt;Saksreferansen er 11/71.
4757 &lt;li&gt;Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4758 &lt;li&gt;Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
4759 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
4760 imidlertid meget bra.
4761 &lt;li&gt;For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
4762 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
4763 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
4764 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
4765 forlanger å betale kontant).
4766
4767 &lt;/ol&gt;
4768
4769 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen,&lt;/p&gt;
4770
4771 &lt;p&gt;Svenn Ole Wiik
4772 &lt;br&gt;rådmann&lt;/p&gt;
4773 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4774
4775 &lt;p&gt;Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
4776 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.&lt;/p&gt;
4777
4778 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4779 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
4780 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4781 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4782 &lt;br&gt;Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
4783 &lt;br&gt;    Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;an-ritn (at) online.no&amp;gt;,
4784 &lt;br&gt;    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4785 &lt;br&gt;    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4786 &lt;br&gt;    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4787 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
4788
4789 &lt;p&gt;[Svenn Ole Wiik]
4790 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
4791 &lt;br&gt;&amp;gt;
4792 &lt;br&gt;&amp;gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
4793 &lt;br&gt;&amp;gt;
4794 &lt;br&gt;&amp;gt; Så til dine spørsmål:
4795 &lt;br&gt;&amp;gt;
4796 &lt;br&gt;&amp;gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
4797 &lt;br&gt;&amp;gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
4798 &lt;br&gt;&amp;gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
4799 &lt;br&gt;&amp;gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
4800 &lt;br&gt;&amp;gt;    meget bra.
4801
4802 &lt;p&gt;Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
4803 opprinnelige henvendelse.&lt;/p&gt;
4804
4805 &lt;p&gt;&amp;gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
4806 &lt;br&gt;&amp;gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
4807 &lt;br&gt;&amp;gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
4808 &lt;br&gt;&amp;gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
4809 &lt;br&gt;&amp;gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).&lt;/p&gt;
4810
4811 &lt;p&gt;Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
4812 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?&lt;/p&gt;
4813
4814 &lt;p&gt;--
4815 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4816 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4817 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4818
4819 &lt;p&gt;Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
4820 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
4821 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
4822 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
4823 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
4824 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
4825 sende til postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
4826
4827 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4828 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
4829 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4830 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4831 &lt;br&gt;Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4832
4833 &lt;p&gt;Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
4834 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:&lt;/p&gt;
4835
4836 &lt;blockquote&gt;
4837   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
4838   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
4839   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
4840   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
4841   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
4842   z-strimler og lignende.
4843 &lt;/blockquote&gt;
4844
4845 &lt;p&gt;Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
4846 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
4847 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?&lt;/p&gt;
4848
4849 &lt;p&gt;Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.&lt;/p&gt;
4850
4851 &lt;p&gt;--
4852 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4853 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4854 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4855
4856 &lt;p&gt;Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
4857 purring.&lt;/p&gt;
4858
4859 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4860
4861 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
4862 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4863 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4864 &lt;br&gt;Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4865
4866 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
4867 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
4868 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
4869 dokumentene?&lt;/p&gt;
4870
4871 &lt;p&gt;Her er kopi av eposten jeg sendte:&lt;/p&gt;
4872
4873 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
4874 &lt;br&gt;[... kopi av forrige epost... ]&lt;/p&gt;
4875
4876 &lt;p&gt;--
4877 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4878 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
4879 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4880
4881 &lt;p&gt;Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
4882 håndterer postmottaket i kommunen.&lt;/p&gt;
4883
4884 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4885 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
4886 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
4887 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4888 &lt;br&gt;Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4889
4890 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
4891
4892 &lt;p&gt;Til orientering:&lt;/p&gt;
4893
4894 &lt;p&gt;Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
4895
4896 &lt;p&gt;Mvh
4897 &lt;br&gt;Ballangen kommune
4898 &lt;br&gt;H. Pedersen&lt;/p&gt;
4899 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4900
4901 &lt;p&gt;Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
4902 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.&lt;/p&gt;
4903
4904 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4905 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
4906 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4907 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
4908 &lt;br&gt;Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
4909
4910 &lt;p&gt;[H. Pedersen]
4911 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei!
4912 &lt;br&gt;&amp;gt;
4913 &lt;br&gt;&amp;gt; Til orientering:
4914 &lt;br&gt;&amp;gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.&lt;/p&gt;
4915
4916 &lt;p&gt;Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
4917 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.&lt;/p&gt;
4918
4919 &lt;p&gt;Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
4920 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
4921 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
4922 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.&lt;/p&gt;
4923
4924 &lt;p&gt;--
4925 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
4926 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
4927 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4928
4929 &lt;p&gt;Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4930 henvendelsen lot vente på seg.&lt;/p&gt;
4931
4932 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4933 &lt;p&gt;Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4934 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
4935 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4936 &lt;br&gt;Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4937 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4938         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten&lt;/p&gt;
4939
4940 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
4941
4942 &lt;p&gt;Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.&lt;/p&gt;
4943
4944 &lt;p&gt;Mvh
4945 &lt;br&gt;H. Pedersen
4946 &lt;br&gt;Ballangen kommune&lt;/p&gt;
4947 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4948
4949 &lt;p&gt;Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4950 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4951 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4952 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4953 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:&lt;/p&gt;
4954
4955 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4956 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4957 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4958 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4959 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4960 &lt;br&gt;Subject: Svar: Sak 11/71-14
4961
4962 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
4963
4964 &lt;p&gt;Viser til ditt brev av 22.02.2012.&lt;/p&gt;
4965
4966 &lt;p&gt;Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4967 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.&lt;/p&gt;
4968
4969 &lt;p&gt;En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4970 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4971 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4972 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4973 videre nedprioritert.&lt;/p&gt;
4974
4975 &lt;p&gt;Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4976 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4977 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4978 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
4979
4980 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
4981
4982 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
4983 &lt;br&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
4984 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4985
4986 &lt;p&gt;Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4987 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.&lt;/p&gt;
4988
4989 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4990 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4991 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
4992 &lt;br&gt;To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4993 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4994 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4995 &lt;br&gt;Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4996
4997 &lt;p&gt;[Lillian Sletteng]
4998 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei.
4999 &lt;br&gt;&amp;gt;
5000 &lt;br&gt;&amp;gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
5001 &lt;br&gt;&amp;gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
5002 &lt;br&gt;&amp;gt; oversende et svar på vegne av han.
5003 &lt;br&gt;&amp;gt;
5004 &lt;br&gt;&amp;gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
5005 &lt;br&gt;&amp;gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
5006 &lt;br&gt;&amp;gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
5007 &lt;br&gt;&amp;gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
5008 &lt;br&gt;&amp;gt; inn til videre nedprioritert.
5009 &lt;br&gt;&amp;gt;
5010 &lt;br&gt;&amp;gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
5011 &lt;br&gt;&amp;gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
5012 &lt;br&gt;&amp;gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
5013 &lt;br&gt;&amp;gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.&lt;/p&gt;
5014
5015 &lt;p&gt;Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
5016 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
5017 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:&lt;/p&gt;
5018
5019 &lt;ul&gt;
5020
5021 &lt;li&gt;Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
5022    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
5023    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
5024    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
5025    skriftlig form.&lt;/p&gt;
5026
5027 &lt;li&gt;Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
5028    rutiner.&lt;/li&gt;
5029
5030 &lt;/ul&gt;
5031
5032 &lt;p&gt;Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
5033 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
5034 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
5035 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
5036 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
5037 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
5038 disse.&lt;/p&gt;
5039
5040 &lt;p&gt;Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:&lt;/p&gt;
5041
5042 &lt;ul&gt;
5043
5044 &lt;li&gt;Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
5045    betaling når den er utarbeidet.&lt;/p&gt;
5046
5047 &lt;/ul&gt;
5048
5049 &lt;p&gt;Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
5050 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
5051 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
5052 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
5053 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
5054 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
5055 følge sentralbanklovens paragraf 14.&lt;/p&gt;
5056
5057 &lt;p&gt;--
5058 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5059 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5060 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5061
5062 &lt;p&gt;Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
5063 spurt om.&lt;/p&gt;
5064
5065 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5066 &lt;p&gt;Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
5067 &lt;br&gt;From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
5068 &lt;br&gt;To: pere (at) hungry.com
5069 &lt;br&gt;Subject: sak 11/71&lt;/p&gt;
5070
5071 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf&quot;&gt;Vedlagt følger
5072 svar på din henvendelse&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
5073
5074 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
5075
5076 &lt;p&gt;Lillian Sletteng&lt;/p&gt;
5077
5078 &lt;p&gt;Kontor- og administrasjonsfaglærling.&lt;/p&gt;
5079 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5080
5081 &lt;p&gt;Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
5082 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket &quot;Unntatt
5083 offentlig ofl paragraf 13&quot;, som jo er en paragraf som krever at det
5084 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
5085 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
5086 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
5087 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.&lt;/p&gt;
5088
5089 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5090 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
5091
5092 &lt;p&gt;Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.&lt;/p&gt;
5093
5094 &lt;p&gt;Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
5095 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.&lt;/p&gt;
5096
5097 &lt;p&gt;Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
5098 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
5099 betaling.&lt;/p&gt;
5100
5101 &lt;p&gt;Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
5102 godkjenne dagens rutiner.&lt;/p&gt;
5103
5104 &lt;p&gt;Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
5105 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
5106
5107 &lt;p&gt;Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
5108 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
5109 vedlegg)&lt;/p&gt;
5110
5111 &lt;p&gt;I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
5112 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
5113 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.&lt;/p&gt;
5114
5115 &lt;p&gt;Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.&lt;/p&gt;
5116
5117 &lt;p&gt;Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse&lt;/p&gt;
5118
5119 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
5120
5121 &lt;p&gt;Lillian Sletteng
5122 &lt;br&gt;lærling kontorfag&lt;/p&gt;
5123 &lt;hr&gt;
5124 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ballangen Legekontor&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5125
5126 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Rutine for kasse&lt;/strong&gt;
5127
5128 &lt;p&gt;Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
5129 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
5130 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
5131 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
5132 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
5133 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
5134 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
5135 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
5136 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
5137 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
5138 skal ikke slås sammen.&lt;/p&gt;
5139
5140 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
5141 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5142
5143 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppbevaring av kontanter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5144
5145 &lt;p&gt;Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
5146 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
5147 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
5148 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
5149 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
5150 enhver tid innehar hvilke nøkler.
5151
5152 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Ved mistanke om misligheter:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5153
5154 &lt;p&gt;Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
5155 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
5156 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
5157 ivaretar de økonomiske.&lt;/p&gt;
5158 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5159
5160 &lt;p&gt;Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
5161 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
5162 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
5163 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
5164 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
5165 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
5166 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
5167 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
5168 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.&lt;/p&gt;
5169
5170 &lt;p&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot; width=&quot;70%&quot;&gt;&lt;/p&gt;
5171
5172 &lt;p&gt;I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
5173 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
5174 var fortsatt oppslått samme
5175 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;plakat&lt;/a&gt;
5176 som tidligere.&lt;/p&gt;
5177
5178 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5179 &lt;p&gt;Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
5180 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5181 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
5182 &lt;br&gt;Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
5183
5184 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
5185 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
5186 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:&lt;/p&gt;
5187
5188 &lt;ul&gt;
5189 &lt;li&gt;Løpenummer 000710/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;
5190 &lt;li&gt;Løpenummer 005237/11 tittel &quot;Kontantomsetning - Ballangen
5191    legekontor&quot;
5192 &lt;li&gt;Løpenummer 005323/11 tittel &quot;Kontantomsetning&quot;&lt;/li&gt;
5193 &lt;/ul&gt;
5194
5195 &lt;p&gt;Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
5196 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
5197 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
5198 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
5199 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
5200 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.&lt;/p&gt;
5201
5202 &lt;p&gt;--
5203 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5204 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5205 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5206
5207 &lt;p&gt;Svaret kom denne gangen raskt.&lt;/p&gt;
5208
5209 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5210 &lt;p&gt;Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
5211 &lt;br&gt;From: post (at) ballangen.kommune.no
5212 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5213 &lt;br&gt;Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071&lt;/p&gt;
5214
5215 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
5216
5217 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf&quot;&gt;Vedlagt
5218 sendes bestilte dokumenter&lt;/a&gt; fra postjournalen.&lt;/p&gt;
5219
5220 Mvh
5221 Ballangen kommune
5222 H: Pedersen
5223 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5224
5225 &lt;p&gt;Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
5226 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
5227 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
5228 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
5229 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
5230 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
5231 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
5232 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.&lt;/p&gt;
5233
5234 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5235 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
5236 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5237 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
5238 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
5239 &lt;br&gt;  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5240 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5241 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5242 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5243 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5244 &lt;br&gt;Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
5245
5246 &lt;p&gt;Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
5247 kommunens sak 11/71.&lt;/p&gt;
5248
5249 &lt;p&gt;Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
5250 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
5251 alle innbyggere.&lt;/p&gt;
5252
5253 &lt;p&gt;I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
5254 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen &quot;har ingen hjemmel for å
5255 nekte å ta imot kontant betaling&quot;, i strid med samme rådmanns svar
5256 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
5257 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
5258 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
5259 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
5260 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
5261 med dokumenterte og vedtatte rutiner.&lt;/p&gt;
5262
5263 &lt;p&gt;Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
5264 sier følgende:&lt;/p&gt;
5265 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5266   &lt;p&gt;&quot;Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.&lt;/p&gt;
5267
5268   &lt;p&gt;Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
5269   kommunen.&lt;/p&gt;
5270
5271   &lt;p&gt;OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
5272   kontanter brukes.&lt;/p&gt;
5273
5274   &lt;p&gt;Vennlig hilsen ekspedisjonen&quot;&lt;/p&gt;
5275 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5276
5277 &lt;p&gt;Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
5278 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
5279 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
5280 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
5281 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
5282 &amp;lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &amp;gt;.&lt;/p&gt;
5283
5284 &lt;p&gt;På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
5285 kommunen:&lt;/p&gt;
5286
5287 &lt;ul&gt;
5288
5289 &lt;li&gt;Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
5290     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?&lt;/li&gt;
5291
5292 &lt;li&gt;Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
5293     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
5294     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
5295     likhetsprinsippet?&lt;/li&gt;
5296
5297 &lt;li&gt;Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
5298     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
5299     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
5300     ettermiddagen?&lt;/li&gt;
5301
5302 &lt;li&gt;Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
5303 regi?&lt;/li&gt;
5304
5305 &lt;li&gt;Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
5306     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
5307     &quot;Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen&quot;.  Har kommunen avtale
5308     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?&lt;/li&gt;
5309
5310 &lt;/ul&gt;
5311
5312 &lt;p&gt;Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
5313
5314 &lt;p&gt;Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
5315   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
5316   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
5317   til gi svar på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
5318
5319 &lt;p&gt;--
5320 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5321 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5322 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5323
5324 &lt;p&gt;I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
5325 følge opp med en ny epost.&lt;/p&gt;
5326
5327 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5328 &lt;p&gt;Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
5329 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5330 &lt;br&gt;To: post (at) ballangen.kommune.no
5331 &lt;br&gt;Cc: Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
5332 &lt;br&gt;        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
5333 &lt;br&gt;        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5334 &lt;br&gt;        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5335 &lt;br&gt;        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5336 &lt;br&gt;        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5337 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
5338
5339 &lt;p&gt;[Petter Reinholdtsen]
5340 &lt;br&gt;&amp;gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.&lt;/p&gt;
5341
5342 &lt;p&gt;Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
5343 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg&quot;&gt;vedlagt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5344
5345 &lt;p&gt;--
5346 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5347 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5348 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5349
5350 &lt;p&gt;Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
5351 på mine spørsmål.&lt;/p&gt;
5352
5353 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5354 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
5355 &lt;br&gt;From: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
5356 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5357 &lt;br&gt;Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5358         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
5359
5360 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
5361
5362 &lt;p&gt;Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5363 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5364 kan.&lt;/p&gt;
5365
5366 &lt;p&gt;Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5367 fra oss.&lt;/p&gt;
5368
5369 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
5370 &lt;br&gt;Anne Lundberg&lt;/p&gt;
5371 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5372
5373 &lt;p&gt;Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
5374 det jeg lurte på, ikke noe annet.&lt;/p&gt;
5375
5376 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5377 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
5378 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5379 &lt;br&gt;To: Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;
5380 &lt;br&gt;Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
5381 &lt;br&gt;  Anne-Rita Nicklasson &amp;lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&amp;gt;,
5382 &lt;br&gt;  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5383 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5384 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5385 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
5386 &lt;br&gt;Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5387         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
5388
5389 &lt;p&gt;[Anne Lundberg]
5390 &lt;br&gt;&amp;gt; Hei
5391 &lt;br&gt;&amp;gt;
5392 &lt;br&gt;&amp;gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
5393 &lt;br&gt;&amp;gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
5394 &lt;br&gt;&amp;gt; kan.
5395 &lt;br&gt;&amp;gt;
5396 &lt;br&gt;&amp;gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
5397 &lt;br&gt;&amp;gt; fra oss.
5398 &lt;br&gt;&amp;gt;
5399 &lt;br&gt;&amp;gt; Med vennlig hilsen
5400 &lt;br&gt;&amp;gt; Anne Lundberg&lt;/p&gt;
5401
5402 &lt;p&gt;Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
5403 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.&lt;/p&gt;
5404
5405 &lt;p&gt;Litt usikker på hvem &quot;oss&quot; er i kommentaren om at asken er &quot;avsluttet
5406 fra oss&quot;, men antar det menes legekontoret.&lt;/p&gt;
5407
5408 &lt;p&gt;Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
5409 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.&lt;/p&gt;
5410
5411 &lt;p&gt;Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
5412 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
5413 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
5414 postjournal.&lt;/p&gt;
5415
5416 &lt;p&gt;--
5417 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
5418 &lt;br&lt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
5419 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5420
5421
5422 &lt;p&gt;Dette førte til oppfølging fra ordføreren.&lt;/p&gt;
5423
5424 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5425 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
5426 &lt;br&gt;From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
5427 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
5428 &lt;br&gt;Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
5429 &lt;br&gt;  Anne Lundberg &amp;lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&amp;gt;,
5430 &lt;br&gt;  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
5431 &lt;br&gt;  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
5432 &lt;br&gt;  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
5433 &lt;br&gt;  Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ... &amp;gt;,
5434 &lt;br&gt;  post (at) ballangen.kommune.no
5435 &lt;br&gt;Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
5436         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?&lt;/p&gt;
5437
5438 &lt;p&gt;Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
5439 oss om en åpenbar feil vi har gjort.&lt;/p&gt;
5440 &lt;p&gt;Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.&lt;/p&gt;
5441 &lt;p&gt;Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
5442 opp.&lt;/p&gt;
5443 &lt;p&gt;Jeg ønsker samtlige en fin sommer!&lt;/p&gt;
5444
5445 &lt;p&gt;Vennlig hilsen fra Anne-Rita&lt;/p&gt;
5446
5447 &lt;p&gt;Anne-Rita Nicklasson
5448 &lt;br&gt;Ordfører&lt;/p&gt;
5449 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5450
5451 &lt;p&gt;Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
5452 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.&lt;/p&gt;
5453 </description>
5454         </item>
5455
5456         <item>
5457                 <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
5458                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
5459                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
5460                 <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
5461                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
5462 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
5463 spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
5464 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
5465 har endret seg siden da.&lt;/p&gt;
5466
5467 &lt;p&gt;Alle kan delta.
5468 &lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
5469 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
5470 </description>
5471         </item>
5472
5473         <item>
5474                 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</title>
5475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</link>
5476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html</guid>
5477                 <pubDate>Mon, 8 Oct 2012 20:20:00 +0200</pubDate>
5478                 <description>&lt;p&gt;Et av grunnlagene for
5479 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er at det offentlige
5480 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
5481 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
5482 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
5483 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
5484 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
5485 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
5486 Vesterålen om at
5487 &lt;a href=&quot;http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece&quot;&gt;Lødingen
5488 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
5489 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
5490 innbygger&lt;/a&gt;.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
5491 henvendelsen.&lt;/p&gt;
5492
5493 &lt;p&gt;Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
5494 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
5495 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
5496 journal-ID):
5497
5498 &lt;table&gt;
5499 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5500 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5501 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Inn&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5502 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-07-30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5503 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-09-24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ut&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5504 &lt;/table&gt;
5505
5506 &lt;p&gt;Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
5507 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
5508 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
5509 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
5510 med.&lt;/p&gt;
5511 </description>
5512         </item>
5513
5514         <item>
5515                 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</title>
5516                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</link>
5517                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html</guid>
5518                 <pubDate>Tue, 2 Oct 2012 09:20:00 +0200</pubDate>
5519                 <description>&lt;p&gt;I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
5520 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
5521 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
5522 det vi sendte ut:&lt;/p&gt;
5523
5524 &lt;p&gt;Oslo, 2012-10-02&lt;/p&gt;
5525
5526 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
5527 synonymordliste&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5528
5529 &lt;p&gt;Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
5530 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
5531 noe utviklerne er veldig glade for.&lt;/p&gt;
5532
5533 &lt;p&gt;Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
5534 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
5535 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
5536 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
5537 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
5538 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
5539 som kan bidra i prosjektet.&lt;/p&gt;
5540
5541 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5542  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
5543    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
5544    Petter Reinholdtsen.
5545 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5546
5547 &lt;p&gt;Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
5548 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
5549 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
5550 prøvestadiet og meget liten.&lt;/p&gt;
5551
5552 &lt;p&gt;Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
5553 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
5554 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
5555 BSD.&lt;/p&gt;
5556
5557 &lt;p&gt;Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
5558 fra prosjektsidene på
5559 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;no.speling.org&lt;/a&gt;. Ferdige pakker for
5560 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.&lt;/p&gt;
5561
5562 &lt;p&gt;Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
5563 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
5564 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
5565 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
5566 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
5567 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
5568
5569 &lt;p&gt;Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
5570 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
5571 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
5572 også svært velkomne.&lt;/p&gt;
5573
5574 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5575
5576 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5577 Axel Bojer, prosjektdeltager
5578 &lt;br&gt;E-post: fri_programvare (at) bojer.no
5579 &lt;br&gt;Tlf: +47 954 32 417
5580 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5581
5582 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5583
5584 &lt;ul&gt;
5585
5586 &lt;li&gt;Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
5587     &lt;a href=&quot;http://no.speling.org&quot;&gt;http://no.speling.org&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5588 &lt;li&gt;Samiske korrekturverktøy:
5589     &lt;a href=&quot;http://divvun.no/&quot;&gt;http://divvun.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5590 &lt;li&gt;Ordlistene fra Norsk ordbank:
5591     &lt;a href=&quot;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&quot;&gt;http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5592 &lt;li&gt;Last ned ordlistene:
5593     &lt;a href=&quot;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&quot;&gt;http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577&lt;/a&gt;
5594     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))&lt;/li&gt;
5595 &lt;/ul&gt;
5596
5597 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Fra NEWS-fila i kildekodepakken&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5598
5599 &lt;p&gt;Release 2.1 (2012-09-30)&lt;/p&gt;
5600
5601 &lt;ul&gt;
5602
5603 &lt;li&gt;Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
5604     release often enough to justify three digits.&lt;/li&gt;
5605 &lt;li&gt;Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
5606     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.&lt;/li&gt;
5607 &lt;li&gt;Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
5608     control where to install these.&lt;/li&gt;
5609 &lt;li&gt;Change script used to import from no.speling.org, to load new word
5610     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.&lt;/li&gt;
5611 &lt;li&gt;Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
5612     updated script.&lt;/li&gt;
5613 &lt;li&gt;Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.&lt;/li&gt;
5614 &lt;li&gt;Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
5615     allowing words like e-post.&lt;/li&gt;
5616 &lt;li&gt;Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
5617     no.speling.org now that it is handled by the build system.&lt;/li&gt;
5618 &lt;/ul&gt;
5619 </description>
5620         </item>
5621
5622         <item>
5623                 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
5624                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
5625                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
5626                 <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
5627                 <description>&lt;p&gt;Som jeg
5628 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
5629 i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
5630 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
5631 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
5632 Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;
5633
5634 &lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
5635 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
5636 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
5637 på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
5638 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
5639 dag.&lt;/p&gt;
5640 </description>
5641         </item>
5642
5643         <item>
5644                 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</title>
5645                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</link>
5646                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html</guid>
5647                 <pubDate>Mon, 24 Sep 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
5648                 <description>&lt;p&gt;Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
5649 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
5650 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
5651 det, &lt;a href=&quot;http://old.richarddawkins.net/articles/3567&quot;&gt;vitenskap
5652 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger&lt;/a&gt;.  Men den
5653 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
5654 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
5655 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
5656 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:&lt;/p&gt;
5657
5658 &lt;ul&gt;
5659
5660 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre&quot;&gt;The
5661 drugs don&#39;t work: a modern medical scandal&lt;/a&gt; - Ben Goldacre i The Guardian
5662 2012-09-21&lt;/li&gt;
5663
5664 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/&quot;&gt;Norsk
5665 skole har ikke realfag&lt;/a&gt; - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
5666 2012-09-22, basert på
5667 &lt;a href=&quot;http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/&quot;&gt;en bloggpost 2012-09-19&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
5668
5669 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/&quot;&gt;Folkeopplysningen:
5670   Alt du trenger å vite om homeopati!&lt;/a&gt; - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
5671   2012-09-22.&lt;/li&gt;
5672
5673 &lt;/ul&gt;
5674
5675 &lt;p&gt;Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
5676 vi vet hvor vi skal fly.&lt;/p&gt;
5677 </description>
5678         </item>
5679
5680         <item>
5681                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
5682                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
5683                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
5684                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
5685                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
5686 Cabinet Office i England ved navn
5687 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
5688 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
5689 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
5690 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
5691 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
5692 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
5693 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
5694 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
5695 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
5696
5697 &lt;blockquote&gt;
5698 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
5699   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
5700   international development, medicine, and business to identify which
5701   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
5702   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
5703
5704 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
5705   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
5706 &lt;/blockquote&gt;
5707
5708 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
5709 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
5710 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
5711 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
5712 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
5713 </description>
5714         </item>
5715
5716         <item>
5717                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
5718                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
5719                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
5720                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
5721                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
5722 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
5723 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
5724 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
5725 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
5726 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
5727 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
5728 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
5729 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
5730 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
5731 det.&lt;/p&gt;
5732
5733 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
5734 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
5735 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
5736 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
5737 </description>
5738         </item>
5739
5740         <item>
5741                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
5742                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
5743                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
5744                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
5745                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
5746 ute på høring, og
5747 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
5748 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
5749 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
5750 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
5751 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
5752 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
5753 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
5754 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
5755
5756 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
5757 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
5758 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
5759 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
5760 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
5761 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
5762
5763 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
5764 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
5765 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
5766
5767 &lt;blockquote&gt;
5768 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
5769 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5770
5771 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
5772 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
5773 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
5774
5775 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
5776 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
5777 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
5778 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
5779 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
5780
5781 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
5782 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
5783 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
5784 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
5785 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
5786
5787 &lt;ul&gt;
5788
5789 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
5790 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
5791 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
5792 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
5793 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
5794 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
5795 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
5796 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
5797
5798 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
5799 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
5800 gang.&lt;/li&gt;
5801
5802 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
5803 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
5804 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
5805 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
5806 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
5807 måte.&lt;/li&gt;
5808
5809 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
5810 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
5811
5812 &lt;/ul&gt;
5813
5814 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
5815 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
5816
5817 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
5818 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
5819 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
5820 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
5821 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
5822 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
5823 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
5824 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
5825 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
5826 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
5827 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
5828 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
5829 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
5830 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
5831 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5832 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
5833
5834 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5835 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5836 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5837 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5838 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5839 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5840 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5841 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5842 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5843 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5844 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5845 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5846 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5847 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5848 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5849 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5850 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5851 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5852 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5853 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5854 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5855 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5856
5857 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5858
5859 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5860 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5861 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5862 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5863 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5864 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5865 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5866 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5867 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5868 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5869 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5870 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
5871
5872 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5873 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5874 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5875 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5876 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
5877
5878 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5879
5880 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5881 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5882 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5883 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5884 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5885 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5886 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5887 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5888 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5889 USA.&lt;/p&gt;
5890
5891 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5892 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5893 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5894 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5895 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5896 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5897 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5898 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5899 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5900 problemene.&lt;/p&gt;
5901
5902 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5903
5904 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5905 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5906 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5907 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5908 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5909 fri programvare.&lt;/p&gt;
5910
5911 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5912 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5913 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5914 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5915 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5916 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5917 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5918 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5919 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5920 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
5921
5922 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5923 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5924 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
5925
5926 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5927 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
5928 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5929 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5930 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5931 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5932 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5933 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5934 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5935 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5936 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5937 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5938 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5939 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5940 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5941
5942 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5943 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5944 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5945 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5946 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5947 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
5948
5949 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5950 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5951 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5952 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
5953
5954 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5955 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5956 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5957 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5958 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5959 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5960 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5961 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5962 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5963 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5964 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5965 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5966 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5967 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
5968
5969 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5970
5971 &lt;ul&gt;
5972
5973 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
5974 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
5975 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5976 &lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5977
5978 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5979 fri programvare
5980 &lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5981
5982 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5983 &lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5984
5985 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5986 vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5987
5988 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5989 elektroniske valgsystemer må være
5990 etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5991
5992 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5993 elektronisk stemmegivingssystem
5994 &lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5995
5996 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5997 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
5998
5999 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
6000 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
6001 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
6002 &lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6003
6004 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
6005 &lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6006
6007 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
6008 UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
6009 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
6010 &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6011
6012 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
6013 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
6014 &lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6015
6016 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
6017 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6018
6019 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
6020 &lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6021
6022 &lt;/ul&gt;
6023 &lt;/blockquote&gt;
6024
6025 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
6026 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
6027 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
6028 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
6029 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
6030 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
6031 </description>
6032         </item>
6033
6034         <item>
6035                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
6036                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
6037                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
6038                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
6039                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
6040 Piratparti er
6041 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
6042 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
6043 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
6044 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
6045 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
6046 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
6047
6048 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
6049 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
6050 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
6051 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
6052 har laget og publisert
6053 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
6054 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
6055 i.&lt;/p&gt;
6056
6057 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
6058 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
6059 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
6060 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
6061 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
6062 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
6063 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
6064
6065 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
6066 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
6067 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
6068 andre til å signere er det
6069 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
6070 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
6071 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
6072 </description>
6073         </item>
6074
6075         <item>
6076                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
6077                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
6078                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
6079                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
6080                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
6081 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
6082 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
6083 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
6084 </description>
6085         </item>
6086
6087         <item>
6088                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
6089                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
6090                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
6091                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
6092                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
6093 et flott oppslag om bruken av
6094 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
6095 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
6096 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
6097 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
6098 vært vellykket.&lt;/p&gt;
6099
6100 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
6101 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
6102 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
6103 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
6104
6105 &lt;blockquote&gt;
6106 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
6107   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
6108   Fedreheim.&quot;
6109 &lt;/blockquote&gt;
6110
6111 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
6112 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
6113 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
6114
6115 &lt;blockquote&gt;
6116
6117 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
6118 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
6119 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
6120 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
6121 i nord.&quot;
6122
6123 &lt;/blockquote&gt;
6124
6125 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
6126
6127 &lt;blockquote&gt;
6128 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
6129   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
6130   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
6131   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
6132 &lt;/blockquote&gt;
6133
6134 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
6135 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
6136 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
6137 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
6138 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
6139 via
6140 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6141
6142 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
6143 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
6144 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
6145 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
6146 </description>
6147         </item>
6148
6149         <item>
6150                 <title>OOXML og standardisering</title>
6151                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
6152                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
6153                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
6154                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
6155 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
6156 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
6157 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
6158 OOXML.  I den anledning minnes jeg
6159 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
6160 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
6161 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
6162 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
6163
6164 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
6165 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
6166 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
6167 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
6168 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
6169 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
6170 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
6171 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
6172
6173 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
6174 kommentaren er oppdatert) i følge
6175 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
6176 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
6177 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
6178 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
6179 selv, men ser at
6180 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
6181 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
6182 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
6183 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
6184 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
6185 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
6186 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
6187 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
6188 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
6189 </description>
6190         </item>
6191
6192         <item>
6193                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
6194                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
6195                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
6196                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
6197                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
6198 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
6199 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
6200 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
6201
6202 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6203 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
6204 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
6205 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
6206 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
6207 medlemsforeningen
6208 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
6209 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
6210 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
6211 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
6212 epostlisten
6213 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
6214 (og debian-edu-announce) og
6215 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
6216 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
6217 planlegges
6218 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
6219 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
6220
6221 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
6222 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
6223
6224 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
6225 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
6226 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
6227 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
6228 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6229
6230 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
6231 å finne...&lt;/p&gt;
6232 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6233 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
6234 </description>
6235         </item>
6236
6237         <item>
6238                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
6239                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
6240                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
6241                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
6242                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
6243 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
6244 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
6245 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
6246 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
6247 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
6248 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
6249 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
6250 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
6251 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
6252 oversettelse.&lt;/p&gt;
6253
6254 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
6255 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
6256 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
6257 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
6258
6259 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
6260
6261 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
6262 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
6263 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
6264 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6265 </description>
6266         </item>
6267
6268         <item>
6269                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
6270                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
6271                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
6272                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
6273                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
6274 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
6275 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
6276 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
6277 representanter fikk en norsk utgave av boken
6278 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
6279 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
6280 prioritere utvikling i
6281 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
6282 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
6283 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
6284 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
6285 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
6286 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
6287 i debatten.&lt;/p&gt;
6288
6289 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
6290 trykking med en av de mange
6291 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
6292 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
6293 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
6294 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
6295 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
6296 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
6297 Newth&lt;/a&gt; og
6298 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
6299 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
6300 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
6301 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
6302 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
6303
6304 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
6305 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
6306 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
6307 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
6308 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
6309 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
6310 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
6311 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
6312 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
6313 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
6314 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
6315 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
6316 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
6317 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
6318 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
6319 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
6320 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
6321
6322 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
6323 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
6324 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
6325 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
6326 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
6327 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
6328 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
6329 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
6330 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
6331 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
6332
6333 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
6334 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
6335 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
6336 </description>
6337         </item>
6338
6339         <item>
6340                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
6341                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
6342                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
6343                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
6344                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
6345 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
6346 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
6347 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
6348 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
6349 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
6350
6351 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6352 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
6353 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
6354 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6355 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6356 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6357
6358 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
6359
6360 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
6361 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
6362
6363 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
6364 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6365 the License is provided as a convenience and for informational
6366 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6367 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
6368
6369 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6370 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
6371 is very easy to search.&lt;/p&gt;
6372
6373 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
6374 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
6375
6376 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
6377
6378 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
6379 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
6380 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
6381 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6382
6383 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
6384 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
6385 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
6386 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
6387 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
6388
6389 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6390 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
6391 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6392 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
6393 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6394 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6395
6396 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
6397
6398 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
6399 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
6400 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
6401 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
6402 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
6403 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
6404
6405 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
6406 Internet address of the licensing document was to ensure I could
6407 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
6408 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
6409 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
6410 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
6411 others to read?&lt;/p&gt;
6412
6413 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
6414 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
6415 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
6416
6417 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
6418 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
6419 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
6420 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
6421
6422 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
6423 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
6424
6425 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
6426
6427 &lt;p&gt;--
6428 &lt;br&gt;Happy hacking
6429 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6430 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6431
6432 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
6433 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
6434 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
6435
6436 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6437 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
6438 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
6439 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
6440 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
6441 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
6442
6443 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
6444
6445 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
6446
6447 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
6448 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
6449 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
6450 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
6451 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
6452 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
6453 their further reference.&lt;/p&gt;
6454
6455 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
6456 standing on our website according to each program. Due to the large
6457 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
6458 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
6459 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
6460
6461 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
6462
6463 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
6464 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
6465 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
6466 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6467
6468 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
6469 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
6470 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
6471 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
6472 og lokalisere en kopi fra 2007 av
6473 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
6474 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
6475 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
6476 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
6477
6478 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
6479 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
6480
6481 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
6482 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
6483 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
6484 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
6485 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
6486 </description>
6487         </item>
6488
6489         <item>
6490                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
6491                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
6492                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
6493                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
6494                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
6495 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
6496 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
6497 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
6498 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
6499 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
6500 Postjournal&lt;/a&gt;.
6501 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
6502 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
6503 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
6504
6505 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
6506 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
6507 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6508 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6509 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6510 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6511 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6512 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6513 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6514 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6515 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6516 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
6517 &lt;/table&gt;
6518
6519 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
6520 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
6521 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
6522 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
6523 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
6524
6525 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6526
6527 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6528 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6529 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
6530
6531 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6532 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
6533 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
6534 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
6535
6536 &lt;hr/&gt;
6537
6538 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
6539 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
6540
6541 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
6542
6543 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
6544 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
6545 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
6546 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
6547 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6548
6549 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6550 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6551 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6552 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
6553
6554 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6555 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
6556 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
6557 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
6558 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
6559
6560 &lt;hr&gt;
6561 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
6562 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
6563
6564 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
6565
6566 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
6567 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
6568 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
6569 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
6570 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6571
6572 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6573 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6574 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6575 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
6576
6577 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
6578 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
6579 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
6580 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
6581 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
6582
6583 &lt;hr/&gt;
6584
6585 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6586 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
6587
6588 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
6589 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
6590 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
6591 gikk tapt.&lt;/p&gt;
6592
6593 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
6594
6595 &lt;hr/&gt;
6596 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
6597 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
6598
6599 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
6600
6601 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
6602 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
6603 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
6604 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
6605 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
6606 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
6607 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
6608 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
6609 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
6610 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
6611
6612 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6613
6614
6615 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6616 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6617 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6618 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
6619
6620 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6621 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6622 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
6623 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
6624 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
6625
6626 &lt;hr/&gt;
6627
6628 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
6629 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
6630
6631 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
6632
6633 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
6634 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
6635 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6636
6637 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6638 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6639 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
6640 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
6641
6642
6643 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
6644 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
6645 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
6646 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
6647 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
6648 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
6649
6650 &lt;hr&gt;
6651
6652 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
6653 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
6654
6655 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6656
6657 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
6658
6659 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
6660 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
6661 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
6662
6663 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
6664 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
6665 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
6666 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
6667 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
6668
6669 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
6670 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6671
6672 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
6673 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
6674 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
6675 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
6676 </description>
6677         </item>
6678
6679         <item>
6680                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
6681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
6682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
6683                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
6684                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
6685 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
6686 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
6687
6688 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6689 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
6690 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
6691 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
6692 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
6693    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
6694 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
6695
6696 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
6697 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
6698 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
6699
6700 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
6701 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
6702 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
6703 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
6704 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
6705 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
6706 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
6707 konsesjonen.&lt;/p&gt;
6708
6709 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
6710 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
6711 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6712 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
6713
6714 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
6715
6716 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
6717
6718 &lt;p&gt;rådgiver,
6719 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
6720 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6721
6722 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6723 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
6724 </description>
6725         </item>
6726
6727         <item>
6728                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
6729                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
6730                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
6731                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
6732                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6733 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6734 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6735 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6736 forteller historien:&lt;/p&gt;
6737
6738 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
6739
6740 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
6741   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6742
6743 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
6744   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6745
6746 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
6747   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6748
6749 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
6750   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
6751
6752 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
6753
6754 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
6755 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
6756 </description>
6757         </item>
6758
6759         <item>
6760                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
6761                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
6762                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
6763                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
6764                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6765 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6766 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6767 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6768 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
6769 Bitfactorys
6770 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
6771 og Dinsides
6772 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
6773 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6774 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6775 2012:&lt;/p&gt;
6776
6777 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
6778 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6779 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6780 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6781 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6782 &lt;/table&gt;
6783
6784 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6785 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6786 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6787 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6788 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6789 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6790 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6791 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
6792
6793 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6794 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6795 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6796 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
6797 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6798 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6799 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6800 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6801 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6802 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6803 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
6804 </description>
6805         </item>
6806
6807         <item>
6808                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
6809                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
6810                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
6811                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
6812                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
6813 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
6814 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6815 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6816 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6817 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6818 til å lansere en
6819 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
6820 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
6821 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
6822
6823 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6824 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6825 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6826 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6827 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6828 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6829 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6830 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6831 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6832 langt.&lt;/p&gt;
6833
6834 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6835
6836 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
6837 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6838 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6839 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
6840 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
6841
6842 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6843 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6844 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6845 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6846 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6847 gratis.&lt;/p&gt;
6848
6849 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
6850
6851 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6852   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6853   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6854   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6855   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6856   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6857   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6858   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6859   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6860   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6861   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6862   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6863   vil gjelde fram til midten av 2010.
6864 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6865
6866 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6867 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6868 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6869 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6870 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
6871
6872 &lt;p&gt;--
6873 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
6874 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6875 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6876
6877 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6878 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
6879
6880 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6881 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
6882 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6883 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
6884 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
6885
6886 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
6887
6888 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6889 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6890 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6891 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
6892
6893 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6894 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6895 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6896 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
6897
6898 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6899 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
6900
6901 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
6902
6903 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
6904
6905 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
6906 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
6907 &lt;br&gt;RiksTV AS
6908 &lt;br&gt;Kundeservice
6909 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
6910 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
6911 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6912
6913 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6914 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
6915
6916 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6917 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
6918 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6919 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
6920 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
6921
6922 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
6923 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
6924
6925 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
6926
6927 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6928 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6929 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
6930 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6931 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
6932
6933 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6934 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
6935
6936 &lt;ul&gt;
6937
6938 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6939    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6940    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
6941
6942 &lt;/ul&gt;
6943
6944 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6945 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6946 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6947 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6948 &lt;br&gt;&amp;gt;
6949 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6950 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
6951
6952 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6953 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6954 etter 2010.&lt;/p&gt;
6955
6956 &lt;p&gt;--
6957 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
6958 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
6959 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6960
6961 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
6962
6963 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
6964 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
6965 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6966 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
6967 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
6968
6969 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
6970
6971 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6972 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
6973
6974 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6975 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6976 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6977 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6978 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6979 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6980 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6981 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6982 kostnadene.&lt;/p&gt;
6983
6984 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6985 kontakt.&lt;/p&gt;
6986
6987 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
6988 &lt;br&gt;Arthur Garnes
6989 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
6990
6991 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
6992 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6993 &lt;br&gt;RiksTV AS
6994 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6995 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
6996
6997 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
6998
6999 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
7000 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
7001 it contains is confidential and intended only for the right
7002 addressee.&lt;/p&gt;
7003 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7004
7005 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
7006 opp.&lt;/p&gt;
7007 </description>
7008         </item>
7009
7010         <item>
7011                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
7012                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
7013                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
7014                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
7015                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
7016 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
7017 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
7018 i media og
7019 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
7020 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
7021 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
7022 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
7023 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
7024 noen måneder etter at
7025 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
7026 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
7027
7028 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7029
7030 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
7031 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
7032 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
7033 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
7034 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
7035 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
7036
7037 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7038
7039 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
7040 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
7041 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
7042 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
7043 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
7044 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
7045 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
7046 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
7047 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
7048 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
7049 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
7050 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
7051 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
7052 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
7053 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
7054 Windows.&lt;/p&gt;
7055
7056 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7057
7058 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
7059 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
7060 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
7061 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
7062 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
7063 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
7064 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
7065 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
7066 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
7067 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
7068
7069 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7070
7071 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
7072 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
7073 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
7074 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
7075
7076 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7077
7078 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
7079 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
7080 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
7081 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
7082 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
7083 flere år finansiert et prosjekt som heter
7084 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
7085 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
7086 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
7087
7088 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7089 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7090
7091 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
7092 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
7093 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
7094 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
7095 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
7096 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
7097 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
7098 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
7099 </description>
7100         </item>
7101
7102         <item>
7103                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
7104                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
7105                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
7106                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
7107                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
7108 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
7109 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
7110 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
7111 for hele teksten.&lt;/p&gt;
7112
7113 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
7114
7115 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7116 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
7117
7118 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
7119 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
7120 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
7121 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
7122 hele offentlig sektor i
7123 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
7124 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
7125 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
7126 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
7127 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
7128 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
7129
7130 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
7131 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
7132 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
7133 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
7134 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
7135 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
7136 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
7137 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
7138 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
7139 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
7140 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
7141 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
7142 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
7143 best.&lt;/p&gt;
7144
7145 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
7146 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
7147
7148 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
7149 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
7150 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
7151 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
7152 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
7153 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
7154 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
7155 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
7156 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
7157 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7158
7159 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
7160 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
7161 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
7162 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
7163
7164 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
7165 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
7166 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
7167 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
7168
7169 </description>
7170         </item>
7171
7172         <item>
7173                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
7174                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
7175                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
7176                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
7177                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
7178 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
7179 (DSS) på
7180 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
7181 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
7182 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
7183
7184 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7185
7186 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
7187 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
7188 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
7189 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
7190 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
7191
7192 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
7193 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
7194 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
7195 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
7196
7197 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
7198
7199 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
7200 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
7201
7202 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
7203
7204 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
7205
7206 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
7207 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
7208 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7209
7210 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
7211 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
7212 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
7213 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
7214 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
7215
7216 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
7217 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
7218 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
7219 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
7220 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
7221 </description>
7222         </item>
7223
7224         <item>
7225                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
7226                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
7227                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
7228                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
7229                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
7230 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
7231 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
7232 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
7233 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
7234 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
7235 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
7236 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
7237 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
7238 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
7239 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
7240 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
7241 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
7242 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
7243 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
7244 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
7245 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
7246 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
7247 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
7248 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
7249
7250 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
7251 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
7252 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
7253
7254 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7255 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
7256 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
7257 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
7258 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
7259
7260 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
7261 ask.&lt;/p&gt;
7262
7263 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
7264 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
7265 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
7266 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
7267
7268 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
7269
7270 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7271   NRK
7272   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
7273   &lt;br&gt;0340 Oslo
7274   &lt;br&gt;Norway
7275 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7276
7277 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
7278
7279 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
7280 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
7281
7282 &lt;p&gt;--
7283 &lt;br&gt;Happy hacking
7284 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
7285 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7286
7287 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
7288
7289 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7290 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
7291 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
7292 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
7293 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
7294 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
7295
7296 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
7297
7298 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
7299 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
7300
7301 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
7302 technology in your message below, as this technology is commonly used
7303 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
7304 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
7305 License.&lt;/p&gt;
7306
7307 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
7308 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
7309 party offering such end products and video to End Users concludes the
7310 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
7311 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
7312
7313 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
7314 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
7315 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
7316 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
7317 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
7318 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
7319 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
7320
7321 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7322 License for your review.  You should receive the License document
7323 within the next few days.&lt;/p&gt;
7324
7325 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
7326 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
7327 portion of our website.  For example, you may find our list of
7328 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
7329 our website,
7330 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7331
7332 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
7333 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
7334 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
7335 soon.&lt;/p&gt;
7336
7337 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
7338
7339 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
7340
7341 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
7342 &lt;br&gt;Licensing Associate
7343 &lt;br&gt;MPEG LA
7344 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
7345 &lt;br&gt;Suite 801
7346 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
7347 &lt;br&gt;U.S.A.
7348 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
7349 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
7350 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
7351
7352 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7353
7354 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
7355 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
7356 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
7357
7358 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7359
7360 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
7361 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
7362 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
7363 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
7364 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
7365
7366 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
7367 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
7368
7369 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
7370
7371 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
7372 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
7373 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
7374
7375 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
7376 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
7377 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
7378 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
7379 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
7380
7381 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
7382 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
7383 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
7384 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
7385 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
7386
7387 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
7388
7389 &lt;p&gt;--
7390 &lt;br&gt;Happy hacking
7391 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
7392 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7393
7394 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
7395 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
7396 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
7397 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
7398 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
7399 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
7400 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
7401
7402 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7403
7404 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
7405 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
7406 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
7407 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
7408
7409 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
7410
7411 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
7412 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
7413 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
7414 mpegla.com)&lt;/p&gt;
7415
7416 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
7417
7418 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
7419
7420 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
7421 &lt;br&gt;Licensing Associate
7422 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
7423
7424 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7425
7426 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
7427 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
7428 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
7429 </description>
7430         </item>
7431
7432         <item>
7433                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
7434                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
7435                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
7436                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
7437                 <description>&lt;p&gt;Den norske
7438 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
7439 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
7440 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
7441 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
7442 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
7443 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
7444 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
7445 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
7446 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
7447 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
7448 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
7449 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
7450 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
7451 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
7452 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
7453 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
7454 forespørsel.&lt;/p&gt;
7455
7456 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
7457 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
7458 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
7459 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
7460 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
7461 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
7462 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
7463 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
7464 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
7465 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
7466 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
7467 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
7468 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
7469 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
7470 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
7471 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
7472
7473 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
7474 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
7475 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
7476 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
7477 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
7478 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
7479 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
7480 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
7481 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
7482 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
7483 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
7484 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
7485 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
7486 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
7487 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
7488 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
7489 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
7490 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
7491 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
7492
7493 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
7494 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
7495 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
7496 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
7497 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
7498 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
7499 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
7500 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
7501
7502 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
7503 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
7504 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
7505 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
7506 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
7507 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
7508 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
7509 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
7510 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
7511
7512 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
7513 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
7514 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
7515 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
7516 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
7517 </description>
7518         </item>
7519
7520         <item>
7521                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
7522                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
7523                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
7524                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
7525                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
7526 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
7527 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
7528 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
7529 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
7530
7531 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7532
7533 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
7534 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7535
7536 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
7537 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
7538 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
7539 H.264».&lt;/p&gt;
7540
7541 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
7542 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
7543 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
7544 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
7545 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
7546 står følgende:&lt;/p&gt;
7547
7548 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
7549 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
7550 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
7551 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
7552 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
7553 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
7554 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
7555
7556 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
7557 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
7558
7559 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
7560 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
7561 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
7562 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
7563
7564 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
7565
7566 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
7567 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
7568 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
7569 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
7570 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
7571 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
7572 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
7573 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
7574 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
7575 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
7576
7577 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
7578 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
7579 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
7580 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
7581 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
7582 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
7583 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
7584 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
7585 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
7586
7587 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
7588 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
7589 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
7590 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
7591
7592 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
7593 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
7594 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
7595 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
7596 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
7597
7598 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
7599 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
7600 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
7601 for inneværende og forrige måned ligger ute på
7602 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
7603 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
7604
7605 &lt;p&gt;Med hilsen
7606 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
7607 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
7608 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
7609 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7610 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
7611
7612 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7613
7614 &lt;p&gt;Svaret kom
7615 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
7616 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7617 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7618 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7619 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7620 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7621 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7622 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
7623
7624 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
7625 sendte meg til postjournalen for
7626 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
7627 og
7628 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
7629 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7630 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
7631 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
7632 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
7633 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
7634 Sourcing Service, også omtalt på
7635 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
7636 Tenders&lt;/a&gt; og
7637 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
7638 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7639 forespørsel.&lt;/p&gt;
7640
7641 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7642 miljøet rundt
7643 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
7644 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
7645 MPEG-LA er
7646 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
7647 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7648 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7649 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7650 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
7651 </description>
7652         </item>
7653
7654         <item>
7655                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
7656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
7657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
7658                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
7659                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7660 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7661 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7662 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7663 De siste dagene har
7664 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
7665 (16. juni),
7666 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
7667 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
7668 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
7669 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
7670 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
7671 (22. juni) og
7672 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
7673 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7674 en kopi av den Østeriske
7675 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
7676 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7677 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7678 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
7679 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7680 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
7681 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
7682
7683 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7684 Norges del er hus i en by beskyttet i
7685 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
7686 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
7687 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7688 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7689 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7690 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
7691
7692 &lt;p&gt;Hallstatt står på
7693 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
7694 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7695 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7696 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7697 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7698 vil.&lt;/p&gt;
7699 </description>
7700         </item>
7701
7702         <item>
7703                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
7704                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
7705                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
7706                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
7707                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7708 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7709 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7710 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
7711 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
7712 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7713 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7714 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7715 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7716 nødvendig, så har store aktører som
7717 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
7718 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
7719 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7720 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7721 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7722 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7723 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7724 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
7725 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
7726
7727 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7728
7729 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7730 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
7731 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
7732 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7733
7734 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7735 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7736 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7737 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
7738
7739 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7740 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7741 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
7742 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
7743 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7744 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7745 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
7746
7747 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7748 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7749 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
7750
7751 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
7752 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
7753 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
7754
7755 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7756
7757   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7758   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7759   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7760   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7761   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7762   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7763   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7764   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7765   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7766   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7767   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7768
7769 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7770
7771 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
7772 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
7773
7774 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7775 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
7776 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
7777 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
7778
7779 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7780
7781   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7782   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7783   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7784   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7785   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7786   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
7787   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7788   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7789   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7790   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7791   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
7792 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7793
7794 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7795 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7796 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7797 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
7798
7799 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7800 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7801 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
7802 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7803
7804 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7805 her.&lt;/p&gt;
7806 </description>
7807         </item>
7808
7809         <item>
7810                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
7811                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
7812                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
7813                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
7814                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
7815 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
7816 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
7817 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
7818 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
7819 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7820 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7821 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
7822 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7823 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
7824 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
7825 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
7826 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7827 artikkel om at selgerne av
7828 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
7829 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
7830 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
7831 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7832
7833 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7834 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7835 referanser om temaet, fant jeg et
7836 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
7837 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
7838 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
7839 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
7840 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7841 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
7842 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7843 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7844 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7845 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7846 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7847 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7848 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
7849
7850 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7851 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7852 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7853 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7854 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
7855 </description>
7856         </item>
7857
7858         <item>
7859                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
7860                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
7861                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
7862                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
7863                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
7864 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7865 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7866 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
7867 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
7868 lager en
7869 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
7870 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
7871 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7872 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7873 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7874 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7875 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7876 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
7877
7878 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7879 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7880 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
7881 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
7882
7883 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7884
7885 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
7886
7887 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7888 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7889 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7890 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7891 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
7892
7893 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7894
7895 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7896 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7897 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7898 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7899 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7900 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7901 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
7902 </description>
7903         </item>
7904
7905         <item>
7906                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
7907                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
7908                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
7909                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
7910                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7911 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7912 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7913 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7914 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
7915 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7916 etater.&lt;/p&gt;
7917
7918 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7919 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
7920 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
7921 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
7922 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
7923 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
7924
7925 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
7926 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
7927 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7928 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7929 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7930 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7931 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7932 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7933 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7934 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7935 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7936 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7937 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
7938 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
7939
7940 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7941 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7942 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7943 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7944 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
7945 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7946 dag beregnet fra
7947 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
7948 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
7949
7950 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
7951
7952 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
7953 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7954 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7955 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7956 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7957 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7958 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7959 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7960 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7961 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7962 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7963 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7964 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7965 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7966 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
7967
7968 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
7969
7970 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7971 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7972 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7973 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
7974
7975 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7976 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7977 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7978 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
7979 </description>
7980         </item>
7981
7982         <item>
7983                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
7984                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
7985                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
7986                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
7987                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
7988 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
7989 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7990 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7991 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7992 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
7993
7994 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7995
7996 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7997 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
7998
7999 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
8000 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
8001 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
8002 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
8003 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
8004 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
8005 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
8006 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
8007 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
8008 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
8009 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
8010 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
8011 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
8012 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
8013 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
8014 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
8015 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
8016 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
8017 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
8018
8019 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
8020 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
8021 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
8022 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
8023 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
8024
8025 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
8026
8027 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8028
8029 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
8030 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
8031 </description>
8032         </item>
8033
8034         <item>
8035                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
8036                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
8037                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
8038                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
8039                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
8040 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
8041 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
8042 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
8043 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
8044 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
8045 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
8046
8047 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
8048 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
8049 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
8050 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
8051 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
8052 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
8053 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
8054 det).&lt;/p&gt;
8055
8056 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
8057 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
8058 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
8059 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
8060 informasjon på som åpne data.  Jeg har
8061 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
8062 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
8063
8064 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
8065 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
8066 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
8067 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
8068 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
8069 med får en kopi.&lt;/p&gt;
8070 </description>
8071         </item>
8072
8073         <item>
8074                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
8075                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
8076                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
8077                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
8078                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
8079 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
8080 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
8081 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
8082 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
8083 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
8084 dag.&lt;/p&gt;
8085
8086 &lt;dl&gt;
8087
8088 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
8089
8090 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
8091 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
8092 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
8093 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
8094 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
8095 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
8096 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
8097 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
8098 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
8099 området 10-35, og jeg har startet på
8100 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
8101 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
8102
8103 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
8104
8105 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
8106 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
8107 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
8108 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
8109 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
8110 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
8111 kan hentes ut ved hjelp av et
8112 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
8113 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
8114 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
8115 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
8116
8117
8118
8119 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
8120
8121 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
8122 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
8123 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
8124 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
8125 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
8126 prisutviklingen som går tilbake til 2009.&lt;/dd&gt;
8127
8128 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
8129
8130 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
8131 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
8132 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
8133 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
8134 tiden.&lt;/dd&gt;
8135
8136 &lt;/dl&gt;
8137
8138 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
8139 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
8140 inn driftstoffpriser hver måned og
8141 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
8142 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8143
8144 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
8145 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
8146 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
8147 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
8148 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
8149 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
8150 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
8151 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
8152 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
8153 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
8154 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
8155 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
8156
8157 &lt;table&gt;
8158
8159 &lt;tr&gt;
8160 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
8161 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
8162 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
8163 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
8164 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
8165 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
8166 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
8167 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
8168 &lt;/tr&gt;
8169
8170 &lt;tr&gt;
8171 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
8172 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
8173 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8174 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8175 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8176 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
8177 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
8178 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
8179 &lt;/tr&gt;
8180
8181 &lt;tr&gt;
8182 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
8183 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8184 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
8185 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
8186 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
8187 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8188 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8189 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
8190 &lt;/tr&gt;
8191
8192 &lt;tr&gt;
8193 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
8194 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
8195 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
8196 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8197 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8198 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8199 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8200 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
8201 &lt;/tr&gt;
8202
8203 &lt;tr&gt;
8204 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
8205 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
8206 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8207 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8208 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8209 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8210 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8211 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
8212 &lt;/tr&gt;
8213
8214 &lt;/table&gt;
8215
8216 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
8217 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
8218 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
8219 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
8220 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
8221 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
8222 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
8223
8224 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
8225 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
8226 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
8227 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
8228 </description>
8229         </item>
8230
8231         <item>
8232                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
8233                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
8234                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
8235                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
8236                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
8237 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
8238 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
8239 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
8240 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
8241 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
8242 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
8243 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
8244 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
8245 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
8246 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
8247 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
8248 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
8249 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
8250 titt på
8251 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
8252 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
8253 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
8254 bensinprisene i Norge
8255 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
8256 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
8257 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
8258
8259 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
8260 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
8261 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
8262 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
8263 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
8264 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
8265 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
8266 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
8267 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
8268 </description>
8269         </item>
8270
8271         <item>
8272                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
8273                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
8274                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
8275                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
8276                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
8277 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
8278 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
8279 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
8280 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
8281 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
8282 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
8283 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
8284 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
8285 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
8286 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
8287
8288 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
8289 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
8290 Næringsliv&lt;/a&gt; og
8291 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
8292 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
8293 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
8294 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
8295 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
8296 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
8297 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
8298 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
8299 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
8300
8301 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
8302 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
8303 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
8304 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
8305 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
8306 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
8307 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
8308
8309 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
8310
8311 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
8312
8313 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
8314 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
8315 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
8316 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
8317 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
8318 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
8319 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
8320 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
8321 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
8322
8323 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
8324
8325 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
8326
8327 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
8328 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
8329 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
8330 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
8331 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
8332 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
8333
8334 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
8335 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
8336 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
8337 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
8338 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
8339 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
8340 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
8341 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
8342 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
8343 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
8344 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
8345 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
8346 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
8347 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
8348 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
8349 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
8350 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
8351 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
8352 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
8353 [...]
8354 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
8355 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
8356 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
8357 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
8358 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
8359 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
8360 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
8361 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
8362 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
8363 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
8364
8365 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
8366
8367 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
8368
8369 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
8370 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
8371 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
8372 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
8373 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
8374 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
8375 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
8376 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
8377
8378 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
8379
8380 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
8381
8382 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
8383 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
8384 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
8385 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
8386 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
8387 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
8388
8389 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
8390 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
8391 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
8392
8393 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
8394 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
8395 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8396 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8397 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8398 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8399 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8400 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8401 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8402 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8403 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8404 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8405 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8406 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8407 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
8408 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
8409
8410 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
8411 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
8412 disel.&lt;/p&gt;
8413
8414 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
8415
8416 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
8417
8418 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
8419 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
8420 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
8421 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
8422
8423 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
8424
8425 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
8426
8427 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
8428 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
8429 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
8430 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
8431 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
8432 </description>
8433         </item>
8434
8435         <item>
8436                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
8437                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
8438                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
8439                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
8440                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
8441 standardkatalog v3.1 blitt
8442 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
8443 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
8444 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
8445 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
8446 er
8447 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
8448 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
8449 med sin blinde kone blant annet
8450 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
8451 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
8452
8453 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
8454 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
8455 grunnlag:&lt;/p&gt;
8456
8457 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8458 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
8459
8460 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
8461 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
8462 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
8463 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
8464 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
8465
8466 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
8467 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
8468 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
8469 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
8470 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
8471 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
8472
8473 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8474 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8475 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8476 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8477 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8478 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8479 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8480 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8481 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
8482
8483 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8484 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8485 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
8486
8487 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8488 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8489 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8490 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8491 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8492 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8493 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
8494
8495 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8496
8497 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8498 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8499 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8500 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
8501
8502 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8503 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
8504 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
8505 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
8506 </description>
8507         </item>
8508
8509         <item>
8510                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
8511                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
8512                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
8513                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
8514                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
8515 musiker og mannen bak
8516 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
8517 i Rosegarden&lt;/a&gt;
8518 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
8519 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8520 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8521 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8522 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8523 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
8524
8525 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8526
8527 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8528 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8529 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8530 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8531 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
8532 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8533 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
8534
8535 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8536 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
8537
8538 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8539 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8540 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8541 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8542 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8543 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
8544
8545 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8546
8547 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8548 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8549 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8550 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
8551
8552 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8553
8554 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8555 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8556 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8557 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8558 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
8559
8560 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8561
8562 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8563 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8564 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
8565
8566 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8567 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8568 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
8569 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
8570 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8571 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8572 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8573 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8574 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8575 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8576 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8577 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
8578
8579 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8580 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
8581
8582 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
8583
8584 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8585 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8586 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8587 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8588 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8589 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
8590
8591 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8592 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8593 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
8594
8595 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
8596 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
8597 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
8598
8599 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8600 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8601 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8602 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8603 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8604 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8605 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8606 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8607
8608 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8609
8610 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8611 k3b, openttd og libreoffice.
8612
8613 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8614 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8615
8616 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8617 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8618 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8619 alternativer.
8620 </description>
8621         </item>
8622
8623         <item>
8624                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
8625                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
8626                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
8627                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
8628                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8629 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
8630 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
8631 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8632 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8633 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8634 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
8635 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8636
8637 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
8638 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8639 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8640 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8641 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
8642
8643 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8644 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8645 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8646 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8647 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8648 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8649 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8650 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
8651 </description>
8652         </item>
8653
8654         <item>
8655                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
8656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
8657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
8658                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
8659                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
8660 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
8661 jeg hadde noen kommentarer til
8662 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
8663 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
8664 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8665 sitater i
8666 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
8667 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
8668
8669 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8670 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
8671
8672 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8673 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8674 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8675 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8676 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
8677
8678 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8679 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8680 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8681 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8682 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8683 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8684 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
8685
8686 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8687 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8688 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8689 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8690 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8691 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8692 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8693 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8694 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
8695 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8696 </description>
8697         </item>
8698
8699         <item>
8700                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
8701                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
8702                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
8703                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
8704                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8705 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
8706 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
8707 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8708 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8709 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8710 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
8711 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8712 </description>
8713         </item>
8714
8715         <item>
8716                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
8717                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
8718                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
8719                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
8720                 <description>&lt;p&gt;I
8721 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
8722 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8723 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
8724 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8725 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
8726 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
8727
8728 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8729 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8730 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8731 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8732 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8733 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
8734 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8735
8736 &lt;p&gt;På
8737 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
8738 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
8739 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8740 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8741 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
8742 </description>
8743         </item>
8744
8745         <item>
8746                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
8747                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
8748                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
8749                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
8750                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8751 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
8752 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8753 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8754 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
8755
8756 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8757
8758 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8759 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8760 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8761 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8762 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8763 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8764 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
8765
8766 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8767 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8768 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8769 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8770 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8771 er:&lt;/p&gt;
8772
8773 &lt;ul&gt;
8774 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
8775 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
8776 &lt;/ul&gt;
8777
8778 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8779 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8780 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8781 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8782 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
8783
8784 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8785 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8786 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8787 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8788 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8789 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8790 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
8791
8792 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8793 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8794 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8795 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8796 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8797 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8798 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8799 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8800 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8801 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8802 formater.&lt;/p&gt;
8803
8804 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8805 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8806 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8807 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8808 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8809 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8810 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8811 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8812 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
8813 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8814
8815 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8816 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8817 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
8818 til DUO...&lt;/p&gt;
8819
8820 </description>
8821         </item>
8822
8823         <item>
8824                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
8825                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
8826                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
8827                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
8828                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
8829 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
8830 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
8831 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
8832 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
8833 </description>
8834         </item>
8835
8836         <item>
8837                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
8838                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
8839                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
8840                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
8841                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8842 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
8843 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
8844 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8845 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8846 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8847 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8848 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8849 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8850 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8851 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8852 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
8853
8854 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8855 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
8856 </description>
8857         </item>
8858
8859         <item>
8860                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
8861                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
8862                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
8863                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
8864                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
8865 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8866 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
8867
8868 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8869 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8870
8871 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
8872
8873 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8874 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8875 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8876 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8877 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
8878
8879 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8880 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8881 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8882 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
8883
8884 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8885 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8886 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8887 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8888
8889 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8890 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8891 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8892 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8893 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8894 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8895 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8896 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
8897
8898 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8899
8900 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8901 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8902 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8903 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8904 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8905 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8906 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8907 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
8908
8909 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8910 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8911 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8912 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8913 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8914 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8915 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8916 Norge og verden.&lt;/p&gt;
8917
8918 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8919
8920 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8921 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
8922
8923 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8924
8925 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
8926
8927 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
8928
8929 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
8930 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
8931
8932 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8933
8934 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
8935
8936  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8937  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8938  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8939  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8940  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8941  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8942  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8943
8944 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
8945 </description>
8946         </item>
8947
8948         <item>
8949                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
8950                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
8951                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
8952                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
8953                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
8954 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
8955 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8956 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
8957
8958 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8959
8960 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8961 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
8962 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8963 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
8964
8965 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8966 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8967 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8968 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8969 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8970 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
8971 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8972 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
8973
8974 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
8975 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8976
8977 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8978 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8979 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8980 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8981 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8982 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8983 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8984 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8985 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
8986 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8987 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8988 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8989 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8990 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8991 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8992 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8993 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8994 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8995 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8996 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
8997
8998 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
8999
9000 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
9001 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
9002 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
9003 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
9004 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
9005 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
9006 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
9007 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
9008 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
9009 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
9010 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
9011 samarbeid med andre.
9012
9013 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
9014 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
9015 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
9016
9017 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9018
9019 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
9020 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
9021 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
9022 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
9023 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
9024
9025 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
9026 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
9027 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
9028 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
9029 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
9030 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
9031 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
9032
9033 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
9034 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
9035 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
9036 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
9037
9038 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
9039 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
9040 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
9041 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
9042 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
9043 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
9044
9045 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
9046 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
9047 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
9048 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
9049 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
9050 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
9051
9052 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
9053 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
9054 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
9055 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
9056 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
9057 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
9058 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
9059 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
9060 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
9061 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
9062
9063 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9064
9065 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
9066 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
9067 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
9068 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
9069 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
9070 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
9071 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
9072 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
9073 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
9074 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
9075 Bill G sine produkter.
9076
9077 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9078 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9079
9080 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
9081 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
9082 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
9083 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
9084 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
9085 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
9086 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
9087 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
9088 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
9089 </description>
9090         </item>
9091
9092         <item>
9093                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
9094                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
9095                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
9096                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 22:12:54 GMT</pubDate>
9097                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
9098 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
9099 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
9100
9101 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
9102 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
9103 større hest”
9104 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9105
9106 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
9107 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
9108 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
9109 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
9110 men raskere hester.&lt;/p&gt;
9111
9112 &lt;p&gt;I følge
9113 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
9114 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
9115 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
9116 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
9117 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
9118 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
9119 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
9120
9121 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
9122 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
9123 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
9124 </description>
9125         </item>
9126
9127         <item>
9128                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
9129                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
9130                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
9131                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
9132                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
9133 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
9134 Et eksempel er
9135 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
9136 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
9137 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
9138 for diskusjonen har vært undersøkelsen
9139 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
9140 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
9141 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
9142 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
9143 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
9144 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
9145 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
9146 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
9147 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
9148
9149 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
9150 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
9151 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
9152 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
9153 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
9154
9155 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
9156 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
9157 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
9158 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
9159 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
9160 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
9161 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
9162 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
9163
9164 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
9165 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
9166 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
9167
9168 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
9169 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
9170 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
9171 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
9172
9173 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
9174 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
9175 </description>
9176         </item>
9177
9178         <item>
9179                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
9180                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
9181                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
9182                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
9183                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
9184 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
9185 er tilgjengelige allerede og
9186 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
9187 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
9188 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
9189 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
9190 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
9191 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
9192 likevel.&lt;/p&gt;
9193 </description>
9194         </item>
9195
9196         <item>
9197                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
9198                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
9199                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
9200                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
9201                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
9202 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
9203 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
9204 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
9205 styremedlem i foreningen
9206 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
9207 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
9208 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
9209 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
9210 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
9211 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
9212 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
9213 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
9214 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
9215 veien.&lt;/p&gt;
9216
9217 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9218
9219 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
9220 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
9221 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
9222 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
9223 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
9224 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
9225 slutten.&lt;/p&gt;
9226
9227 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9228
9229 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
9230 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
9231 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
9232 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
9233 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
9234 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
9235 admin-siden).&lt;/p&gt;
9236
9237 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9238
9239 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
9240 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
9241 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
9242 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
9243 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
9244 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
9245
9246 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9247
9248 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
9249 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
9250 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
9251 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
9252 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
9253 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
9254 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
9255
9256 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9257
9258 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
9259 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
9260 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
9261 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
9262
9263 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9264 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9265
9266 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
9267 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
9268 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
9269 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
9270 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
9271 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
9272 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
9273 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
9274 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
9275 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
9276 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
9277 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
9278 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
9279 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
9280 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
9281 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
9282 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
9283 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
9284 </description>
9285         </item>
9286
9287         <item>
9288                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
9289                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
9290                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
9291                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
9292                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9293 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
9294 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
9295 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9296 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
9297 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9298 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9299 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9300 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
9301
9302 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9303 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
9304
9305 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9306 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9307
9308 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9309 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9310 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9311 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9312 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
9313 </description>
9314         </item>
9315
9316         <item>
9317                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
9318                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
9319                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
9320                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
9321                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9322 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9323 overraske over at den så ut til å kjøre
9324 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
9325 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9326
9327 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9328
9329 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9330 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9331 I følge Wikipedia og
9332 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
9333 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9334 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9335 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
9336
9337 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9338 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
9339 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9340 </description>
9341         </item>
9342
9343         <item>
9344                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
9345                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
9346                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
9347                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
9348                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
9349 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
9350 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9351 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9352 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
9353
9354 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9355
9356 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
9357 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9358 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
9359
9360 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9361
9362 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9363 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9364 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9365 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
9366
9367 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
9368 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9369
9370 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9371 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
9372
9373 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9374
9375 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9376 løsninger.&lt;/p&gt;
9377
9378 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9379 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9380
9381 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9382 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9383 under dette.&lt;/p&gt;
9384 </description>
9385         </item>
9386
9387         <item>
9388                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
9389                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
9390                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
9391                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
9392                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
9393 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
9394 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9395 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
9396 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
9397
9398 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9399
9400 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9401 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9402 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9403 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9404 på like vilkår.  Nå er det
9405 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
9406 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9407 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
9408
9409 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9410
9411 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9412 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9413 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9414 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9415 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9416 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9417 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9418 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9419 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
9420
9421 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9422 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9423 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9424 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
9425
9426 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9427 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9428 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9429 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9430 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9431 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9432 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9433 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9434 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9435 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
9436
9437 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9438
9439 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9440 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9441 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9442 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
9443
9444 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9445 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9446 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9447 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9448 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9449 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9450 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9451 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
9452
9453 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9454 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9455 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9456 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9457 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9458 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9459 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9460 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9461 PC-er.&lt;/p&gt;
9462
9463 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9464
9465 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9466 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9467 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9468 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9469 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9470 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9471 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9472 Foundation.&lt;/p&gt;
9473
9474 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9475 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9476 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9477 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9478 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9479 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9480 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9481 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
9482
9483 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9484 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9485 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9486 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9487 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9488 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9489 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9490 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
9491
9492 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9493 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9494 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9495 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9496 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9497 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9498 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9499 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9500 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9501 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
9502
9503 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9504
9505 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9506 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9507 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9508 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9509 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9510 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
9511
9512 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9513 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9514
9515 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9516 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9517 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9518 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9519 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9520 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9521 støttetjenester.&lt;/p&gt;
9522
9523 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9524 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9525 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9526 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
9527 </description>
9528         </item>
9529
9530         <item>
9531                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
9532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
9533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
9534                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
9535                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
9536 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
9537 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9538 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
9539 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9540
9541 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9542
9543 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9544 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9545 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
9546
9547 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9548
9549 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9550 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9551 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9552 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9553 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9554 familien.&lt;/p&gt;
9555
9556 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9557
9558 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9559 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9560 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9561 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9562 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
9563
9564 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9565
9566 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9567 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9568 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9569 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
9570
9571 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9572
9573 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9574 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9575 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9576 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9577 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9578 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9579 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9580 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
9581
9582 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9583 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9584
9585 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9586 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9587 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9588 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9589 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9590 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9591 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9592 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9593 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9594 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
9595 </description>
9596         </item>
9597
9598         <item>
9599                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
9600                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
9601                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
9602                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
9603                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
9604 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
9605 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
9606
9607 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9608
9609 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9610 mere.&lt;/p&gt;
9611
9612 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9613
9614 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9615 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9616 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9617 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
9618
9619 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9620 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9621 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9622 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9623 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9624 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
9625
9626 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9627
9628 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9629 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9630 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9631 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9632 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
9633
9634 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9635
9636 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9637 versjoner.&lt;/p&gt;
9638
9639 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9640 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9641 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9642 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9643 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9644 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9645 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
9646
9647 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9648
9649 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9650 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
9651 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
9652
9653 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9654 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9655 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9656 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
9657 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9658 også.&lt;/p&gt;
9659
9660 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9661 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9662
9663 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9664 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9665 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9666 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9667 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9668 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9669 bruker.&lt;/p&gt;
9670
9671 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9672 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9673 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9674 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9675 vil ha det.&lt;/p&gt;
9676 </description>
9677         </item>
9678
9679         <item>
9680                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
9681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
9682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
9683                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
9684                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9685 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
9686 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
9687
9688 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9689 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9690 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9691 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9692 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9693 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
9694
9695 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
9696 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
9697 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
9698 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
9699
9700 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9701 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9702 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9703 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9704 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9705 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9706 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9707 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9708 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9709 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9710 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9711 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9712 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9713 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9714 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9715 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9716 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9717 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9718 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9719 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9720 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
9721 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9722 </description>
9723         </item>
9724
9725         <item>
9726                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
9727                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
9728                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
9729                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
9730                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
9731 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
9732 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9733 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9734 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9735 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
9736
9737 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9738
9739 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9740 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
9741 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9742 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
9743 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9744 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9745 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9746 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9747 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
9748 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
9749
9750 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9751
9752 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9753 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9754 dette ble levert.&lt;/p&gt;
9755
9756 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9757
9758 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9759 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9760 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9761 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9762 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
9763
9764 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9765 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9766 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9767 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9768 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9769 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9770 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
9771
9772 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9773 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
9774 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9775 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9776 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9777 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9778 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
9779
9780 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9781 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9782 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9783 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9784 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9785 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9786 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9787 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9788 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9789 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9790 nå.&lt;/p&gt;
9791
9792 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9793 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9794 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9795 oss.&lt;/p&gt;
9796
9797 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9798 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9799 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9800 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
9801
9802 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9803
9804 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9805 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9806 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9807 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9808 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9809 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
9810
9811 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9812 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9813 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9814 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9815 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9816 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9817 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9818 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
9819
9820 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9821 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
9822
9823 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9824
9825 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9826 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9827 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9828 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9829 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
9830
9831 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9832 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9833
9834 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9835 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9836 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
9837 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
9838 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9839 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
9840 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9841 hjemme.&lt;/p&gt;
9842 </description>
9843         </item>
9844
9845         <item>
9846                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
9847                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
9848                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
9849                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
9850                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9851 intervjuer av
9852 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
9853
9854 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9855 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
9856 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
9857
9858 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9859
9860 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9861 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9862 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9863 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9864 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
9865
9866 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9867
9868 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9869 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9870 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9871 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9872 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
9873
9874 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9875
9876 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9877 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9878 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9879 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9880 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9881 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9882 og foreldre.&lt;/p&gt;
9883
9884 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9885
9886 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9887 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9888 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9889 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
9890
9891 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9892
9893 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9894 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9895 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9896 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9897 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9898 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9899 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9900 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9901 på
9902 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9903
9904 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9905 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9906 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9907 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
9908
9909 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9910 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
9911
9912 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9913 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
9914
9915 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9916 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9917 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9918 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9919 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9920 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9921 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9922 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9923 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9924 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9925 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9926 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9927 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9928 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
9929 </description>
9930         </item>
9931
9932         <item>
9933                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
9934                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
9935                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
9936                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
9937                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9938 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9939 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9940 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9941 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9942 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9943 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9944 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9945 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9946 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
9947
9948 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9949 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9950 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9951 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9952 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
9953
9954 &lt;p&gt;Besøk
9955 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
9956 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9957 bidra.&lt;/p&gt;
9958
9959 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9960 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9961 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
9962
9963 &lt;ul&gt;
9964
9965 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
9966   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9967   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
9968
9969 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
9970   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
9971
9972 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
9973   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
9974
9975 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
9976   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9977   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
9978
9979 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
9980   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
9981
9982 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
9983   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
9984   blogg&lt;/li&gt;
9985
9986 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
9987   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
9988
9989 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
9990   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
9991
9992 &lt;/ul&gt;
9993 </description>
9994         </item>
9995
9996         <item>
9997                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
9998                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
9999                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
10000                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
10001                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
10002 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
10003 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
10004 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
10005 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
10006
10007 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
10008 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
10009 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
10010 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
10011 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
10012 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
10013 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
10014
10015 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
10016 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
10017 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
10018 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
10019 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
10020 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
10021 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
10022 meningsløs.&lt;/p&gt;
10023 </description>
10024         </item>
10025
10026         <item>
10027                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
10028                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
10029                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
10030                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
10031                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
10032 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
10033 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
10034 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
10035 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
10036 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
10037 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
10038 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
10039 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
10040 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
10041
10042 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
10043 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
10044 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
10045 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
10046 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
10047 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
10048 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
10049 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
10050 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
10051 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
10052 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
10053 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
10054
10055 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
10056 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
10057 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
10058
10059 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10060 &lt;pre&gt;
10061 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
10062 To: kontakt@min.kommune.no
10063
10064 Hei,
10065
10066 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
10067 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
10068 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
10069 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
10070 kommune-siden.
10071
10072 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
10073 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
10074 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
10075
10076 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
10077 andre kommuner og fiksgatami.
10078 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
10079 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
10080 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
10081
10082 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
10083 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
10084
10085 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
10086 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
10087
10088    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
10089    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
10090    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
10091    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
10092    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
10093    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
10094    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
10095    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
10096    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
10097   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
10098   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
10099   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
10100   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
10101   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
10102   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
10103   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
10104   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
10105   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
10106   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
10107   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
10108   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
10109   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
10110   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
10111   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
10112   25. Nissedal kommune,
10113       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
10114   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
10115   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
10116   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
10117   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
10118   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
10119   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
10120   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
10121   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
10122   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
10123   35. Ullensvang Herad,
10124       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
10125   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
10126   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
10127   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
10128   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
10129   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
10130 &lt;/pre&gt;
10131 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
10132
10133 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
10134 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
10135 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
10136 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
10137 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
10138 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
10139 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
10140 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
10141 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
10142 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
10143 </description>
10144         </item>
10145
10146         <item>
10147                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
10148                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
10149                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
10150                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
10151                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10152 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
10153 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
10154 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10155 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10156 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10157 valgsystemet.&lt;/p&gt;
10158 </description>
10159         </item>
10160
10161         <item>
10162                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
10163                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
10164                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
10165                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
10166                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10167 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10168 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
10169 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
10170 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10171 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10172 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10173 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
10174
10175 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10176 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10177 meg:&lt;/p&gt;
10178
10179 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10180 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10181 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10182 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10183 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10184 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10185 stemmer.&lt;/p&gt;
10186
10187 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10188 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10189 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10190 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10191 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10192 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10193 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10194 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10195 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10196 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10197 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10198 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10199 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
10200
10201 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10202 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10203 hindre dette.&lt;/p&gt;
10204
10205 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10206 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10207 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10208 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
10209
10210 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10211 County, California hvordan
10212 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
10213 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
10214 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10215 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10216 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10217 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10218 programvare, og tilgjengelig fra
10219 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
10220 </description>
10221         </item>
10222
10223         <item>
10224                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
10225                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
10226                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
10227                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
10228                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10229 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10230 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10231 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10232 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10233 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10234 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
10235 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10236
10237 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10238 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10239 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
10240 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
10241 og
10242 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10243
10244 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10245 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10246 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
10247
10248 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
10249
10250 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
10251   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
10252
10253 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
10254 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
10255
10256 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
10257   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
10258
10259 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
10260
10261 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
10262   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
10263
10264 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
10265   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
10266   2006.&lt;/li&gt;
10267
10268 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
10269   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
10270
10271 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
10272
10273 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10274 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10275 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10276 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10277 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
10278 </description>
10279         </item>
10280
10281         <item>
10282                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
10283                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
10284                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
10285                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
10286                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10287 vi ble brått eier av et hus og skal
10288 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
10289 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
10290 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10291 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10292 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10293 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10294 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
10295 </description>
10296         </item>
10297
10298         <item>
10299                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
10300                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
10301                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
10302                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
10303                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10304 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10305 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
10306
10307 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10308 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
10309 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
10310 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10311 nettleser over Internet.  Slike valg
10312 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
10313 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10314 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10315 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
10316
10317 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
10318 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
10319 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
10320 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10321 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10322 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10323 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10324 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10325 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10326 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10327 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10328 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10329 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10330 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
10331
10332 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10333 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10334 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10335 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10336 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10337 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10338 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10339 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10340 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10341 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10342 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10343 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
10344
10345 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10346 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10347 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10348 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10349 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10350 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10351 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10352 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10353 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10354 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10355 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10356 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10357 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10358 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10359 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10360 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
10361 </description>
10362         </item>
10363
10364         <item>
10365                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
10366                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
10367                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
10368                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
10369                 <description>&lt;p&gt;Via
10370 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
10371 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
10372 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10373 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
10374 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10375 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
10376 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10377 en befinner seg.&lt;/p&gt;
10378
10379 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10380 NUUG en
10381 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
10382 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
10383 </description>
10384         </item>
10385
10386         <item>
10387                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
10388                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
10389                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
10390                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
10391                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
10392 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10393 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10394 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10395 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10396 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10397 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10398 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10399 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10400 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
10401
10402 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10403 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10404 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10405 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10406 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
10407 </description>
10408         </item>
10409
10410         <item>
10411                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
10412                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
10413                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
10414                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
10415                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10416 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
10417 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10418 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10419 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10420 registrerer at det i Danmark
10421 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
10422 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10423 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10424 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10425 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10426 innføres.&lt;/p&gt;
10427
10428 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10429 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10430 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10431 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10432 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10433 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10434 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10435 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10436 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10437 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
10438 </description>
10439         </item>
10440
10441         <item>
10442                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
10443                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
10444                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
10445                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
10446                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10447 personer er en tidligere styreleder i
10448 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
10449 fra starten av
10450 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
10451
10452 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10453
10454 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10455 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10456 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10457 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10458 helhet.&lt;/p&gt;
10459
10460 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10461
10462 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10463 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10464 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
10465
10466 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10467
10468 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10469 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10470 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10471 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10472 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10473 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
10474
10475 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10476
10477 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10478 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10479 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10480 utfordringer.&lt;/p&gt;
10481
10482 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10483 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10484 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10485 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10486 løsningen.&lt;/p&gt;
10487
10488 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10489 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10490 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10491 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10492 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10493 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10494 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
10495
10496 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10497 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10498 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10499 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10500 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10501 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10502 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
10503
10504 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10505 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10506 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10507 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10508 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10509 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10510 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10511 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10512 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10513 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10514 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10515 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10516 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10517 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10518 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10519 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
10520
10521 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10522
10523 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10524 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10525 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10526 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10527 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10528 Kontact, Kopete, Amarok,
10529 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
10530 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
10531
10532 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10533 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10534
10535 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
10536
10537 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10538 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10539 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10540 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10541 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10542 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
10543
10544 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10545 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10546 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
10547
10548 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10549 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10550 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10551 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10552 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10553 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10554 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10555 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10556 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10557 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10558 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10559 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10560 sidelinjen.&lt;/p&gt;
10561 </description>
10562         </item>
10563
10564         <item>
10565                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
10566                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
10567                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
10568                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
10569                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10570 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10571 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10572 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
10573
10574 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10575 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10576 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10577 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10578 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10579 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10580 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10581 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10582 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10583 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10584 kriminelt).&lt;/p&gt;
10585
10586 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10587 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10588 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10589 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10590 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10591 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10592 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10593 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10594 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10595 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
10596 </description>
10597         </item>
10598
10599         <item>
10600                 <title>Bombing og skyting</title>
10601                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
10602                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
10603                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
10604                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10605 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10606 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10607 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10608 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10609 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10610 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10611 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10612 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
10613 </description>
10614         </item>
10615
10616         <item>
10617                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
10618                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
10619                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
10620                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
10621                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10622 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10623 siden
10624 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
10625 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
10626 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
10627 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10628 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
10629
10630 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10631 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10632 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10633 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10634 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10635 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
10636
10637 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
10638 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
10639 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10640 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10641 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10642 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10643 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10644 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10645 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10646 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10647 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10648 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
10649
10650 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10651 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10652 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
10653 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10654 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
10655 </description>
10656         </item>
10657
10658         <item>
10659                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
10660                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
10661                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
10662                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
10663                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10664 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
10665 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10666 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10667 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10668 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10669 eiendommen.&lt;/p&gt;
10670
10671 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10672 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10673 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10674 å gjøre et geometrisk søk.
10675
10676 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10677 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
10678
10679 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10680 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
10681
10682 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10683 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
10684 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
10685 %
10686 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10687
10688 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10689 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
10690
10691 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10692 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
10693 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
10694 %
10695 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10696
10697 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10698 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10699 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10700 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
10701
10702 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10703 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
10704 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
10705 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
10706     &amp;lt;head&gt;
10707         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
10708 [...]
10709 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10710
10711 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10712 dokumentert og tilgjengelig på
10713 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
10714 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10715 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10716 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
10717
10718 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10719 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
10720   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10721 [...]
10722 %
10723 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10724
10725 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10726 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10727 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10728 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10729 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10730 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10731 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10732 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10733 form.&lt;/p&gt;
10734
10735 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10736 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10737 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
10738
10739 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
10740 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
10741 [...]
10742 %
10743 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
10744
10745 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10746 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10747 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10748 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
10749
10750 </description>
10751         </item>
10752
10753         <item>
10754                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
10755                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
10756                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
10757                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
10758                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
10759 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
10760 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
10761 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
10762 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
10763 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
10764 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10765 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10766 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10767 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10768 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10769 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10770 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10771 kortene.&lt;/p&gt;
10772
10773 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10774 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10775 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
10776 </description>
10777         </item>
10778
10779         <item>
10780                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
10781                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
10782                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
10783                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
10784                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10785 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
10786 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
10787 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10788 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10789 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10790 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10791 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10792 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10793 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10794 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
10795
10796 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10797 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10798 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10799 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10800 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10801 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10802 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10803 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
10804
10805 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10806 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10807 skrapeprosjektet
10808 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
10809 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10810 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10811 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10812 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10813 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10814 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10815 relevant informasjon er
10816 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
10817 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10818 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10819 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10820 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
10821
10822 &lt;p&gt;Første
10823 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
10824 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10825 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10826 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10827 forannevnte, eller den polske
10828 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10829
10830 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10831 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10832 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
10833 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10834 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
10835 </description>
10836         </item>
10837
10838         <item>
10839                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
10840                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
10841                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
10842                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
10843                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10844 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
10845 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10846 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10847 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
10848 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
10849
10850 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
10851 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
10852 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10853 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10854 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10855 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10856 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
10857 &lt;/blockquote&gt;
10858
10859 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10860 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10861 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10862 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10863 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10864 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10865 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10866 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10867 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10868 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10869 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10870 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10871 trenger den.&lt;/p&gt;
10872
10873 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10874 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10875 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10876 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10877 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10878 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10879 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10880 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10881 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10882 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
10883
10884 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
10885 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10886 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10887 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10888 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10889 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10890 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10891 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
10892 </description>
10893         </item>
10894
10895         <item>
10896                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
10897                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
10898                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
10899                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
10900                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10901 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10902 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10903 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10904 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
10905
10906 &lt;ul&gt;
10907
10908   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10909   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10910   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10911   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10912   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10913   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10914   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10915   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10916   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10917   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10918   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10919   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10920   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10921   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10922   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10923   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10924   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10925   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10926   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
10927
10928 &lt;/ul&gt;
10929
10930 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10931 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10932 tjenesten.&lt;/p&gt;
10933
10934 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10935 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
10936 </description>
10937         </item>
10938
10939         <item>
10940                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
10941                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
10942                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
10943                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
10944                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
10945 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
10946 bidragsyter i
10947 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
10948
10949 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10950
10951 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
10952 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
10953 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
10954 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
10955
10956 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10957
10958 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
10959 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
10960 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
10961 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
10962 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
10963 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
10964 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
10965 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
10966
10967 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10968
10969 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
10970 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
10971 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
10972 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
10973
10974 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10975
10976 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
10977 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
10978 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
10979 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
10980 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
10981
10982 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10983
10984 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
10985 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
10986 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
10987 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
10988 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
10989 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
10990 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
10991
10992 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10993 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10994
10995 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
10996 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
10997 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
10998 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
10999 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11000 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11001 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11002 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11003 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11004 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11005 av.&lt;/p&gt;
11006 </description>
11007         </item>
11008
11009         <item>
11010                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
11011                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
11012                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
11013                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
11014                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11015 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11016 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11017 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11018 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11019 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11020 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
11021
11022 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11023 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11024 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11025 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
11026 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11027
11028 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11029 likegodt
11030 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
11031 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
11032
11033 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
11034
11035 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11036 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11037 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
11038
11039 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11040 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11041 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11042 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11043 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11044 lommen.&lt;/p&gt;
11045
11046 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11047 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
11048
11049 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11050 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11051 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11052 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
11053
11054 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11055 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11056 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11057 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11058 noe galt.&lt;/p&gt;
11059
11060 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11061 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11062 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
11063
11064 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11065 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11066 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11067 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11068 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11069 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11070 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11071 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11072 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
11073
11074 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11075 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11076 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11077 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11078 i disse dager.&lt;/p&gt;
11079 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
11080
11081 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11082 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
11083
11084 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
11085
11086 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
11087   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
11088   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11089   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11090   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11091   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11092   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
11093
11094 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
11095   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
11096   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11097   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
11098
11099 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
11100   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
11101   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11102   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11103   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
11104
11105 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
11106   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
11107   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11108   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
11109
11110 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
11111   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11112   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11113   personvernet.&lt;/li&gt;
11114
11115 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
11116   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11117   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11118   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
11119
11120 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
11121   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
11122   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11123   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11124   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11125   snakkes om konsekvensen.
11126
11127 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
11128 </description>
11129         </item>
11130
11131         <item>
11132                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
11133                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
11134                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
11135                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
11136                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
11137 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
11138 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11139 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11140 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11141 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11142 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11143 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
11144
11145 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11146 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11147 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11148 samfunnet.&lt;/p&gt;
11149
11150 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11151 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
11152
11153 &lt;ul&gt;
11154
11155 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
11156    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
11157    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
11158
11159 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
11160   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11161   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11162   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11163   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
11164
11165 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
11166   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11167   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
11168
11169 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
11170   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
11171   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11172   dag.&lt;/li&gt;
11173
11174 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
11175   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
11176   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11177   situasjon.&lt;/li&gt;
11178
11179 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
11180   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11181   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11182   demokratiet.&lt;/li&gt;
11183
11184 &lt;/ul&gt;
11185
11186 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11187 i dag.  Ta en titt på
11188 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
11189 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
11190 </description>
11191         </item>
11192
11193         <item>
11194                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
11195                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
11196                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
11197                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
11198                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
11199 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
11200 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
11201 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11202 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11203 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11204 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11205 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11206 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
11207
11208 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11209 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11210 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11211 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11212 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11213 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11214 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
11215
11216 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11217 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11218 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11219 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11220 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11221 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11222 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
11223
11224 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
11225 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
11226 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11227 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11228 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11229 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11230 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
11231
11232 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11233 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11234 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11235 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11236 offentlige rom.&lt;/p&gt;
11237
11238 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
11239 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11240 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
11241 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
11242 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11243 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
11244 </description>
11245         </item>
11246
11247         <item>
11248                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
11249                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
11250                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
11251                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
11252                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11253 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11254 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11255 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11256 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
11257 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11258 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
11259
11260 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11261
11262 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11263 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11264 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
11265
11266 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11267
11268 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11269 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11270 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11271 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11272 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11273 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
11274 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11275 klientsiden.&lt;/p&gt;
11276
11277 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11278 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11279 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11280 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11281 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11282 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
11283
11284 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11285 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11286
11287 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11288 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11289 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11290 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11291 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
11292 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11293 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11294 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
11295 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
11296
11297 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11298 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11299 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11300 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11301 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11302 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11303 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11304 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
11305
11306 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11307
11308 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11309 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11310 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11311 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11312 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11313 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11314 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
11315 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11316 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
11317
11318 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11319 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11320 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11321 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11322 det!&lt;/p&gt;
11323
11324 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
11325 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11326 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11327 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11328 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11329 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11330 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
11331
11332 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11333 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11334 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11335 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11336 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11337 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
11338
11339 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11340
11341 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11342 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11343 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11344 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11345 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
11346
11347 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11348 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11349 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
11350
11351 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11352
11353 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11354 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11355 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11356 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11357 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
11358
11359 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11360 osv.&lt;/p&gt;
11361
11362 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11363 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11364 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
11365
11366 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11367 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11368
11369 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11370 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11371 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11372 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11373 skvettbillig.&lt;/p&gt;
11374
11375 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11376 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11377 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11378 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11379 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
11380
11381 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11382 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
11383 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11384 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11385 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
11386
11387 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11388 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11389 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
11390 </description>
11391         </item>
11392
11393         <item>
11394                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
11395                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
11396                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
11397                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
11398                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11399 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11400 Jeg la inn to kommentarer på
11401 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
11402 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
11403
11404 &lt;blockquote&gt;
11405
11406 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11407 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11408 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11409 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11410 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
11411
11412 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11413 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11414 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11415 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11416 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11417 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11418 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11419 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11420 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11421 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11422 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
11423
11424 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11425 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11426 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11427 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11428 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11429 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11430 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11431 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11432 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11433 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11434 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11435 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11436 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
11437
11438 &lt;/blockquote&gt;
11439
11440 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11441 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11442 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11443 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11444 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11445 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
11446 </description>
11447         </item>
11448
11449         <item>
11450                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
11451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
11452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
11453                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
11454                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
11455 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
11456 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11457 saker er allerede løst, og responstiden til
11458 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
11459 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
11460 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
11461
11462 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11463 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11464 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11465 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11466 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11467 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11468 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11469 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11470 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11471 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
11472
11473 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11474 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11475 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11476 så vidt jeg kan se
11477 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
11478 til dem!&lt;/p&gt;
11479
11480 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11481 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11482 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11483 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
11484 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11485 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11486 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11487 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11488 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11489 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
11490 </description>
11491         </item>
11492
11493         <item>
11494                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
11495                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
11496                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
11497                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
11498                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
11499 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
11500 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
11501 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11502 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11503 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11504 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11505 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11506 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11507 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
11508 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
11509
11510 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11511 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11512 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11513 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11514 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11515 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
11516
11517 &lt;table&gt;
11518 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
11519 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11520 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11521 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11522 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11523 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11524 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11525 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11526 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11527 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11528 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11529 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11530 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11531 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11532 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11533 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11534 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11535 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11536 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11537 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11538 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11539 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11540 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11541 &lt;/table&gt;
11542
11543 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11544 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11545 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11546 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
11547
11548 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11549 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
11550 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11551 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
11552
11553 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
11554 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
11555 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
11556 </description>
11557         </item>
11558
11559         <item>
11560                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
11561                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
11562                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
11563                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
11564                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11565 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11566 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
11567 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
11568
11569 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11570
11571 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11572 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11573 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11574 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
11575
11576 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11577 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11578 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11579 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
11580
11581 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11582 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
11583
11584 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11585
11586 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11587 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11588 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11589 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11590 etc.&lt;/p&gt;
11591
11592 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11593
11594 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11595 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11596 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11597 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11598 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11599 Skolelinux.&lt;/p&gt;
11600
11601 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11602
11603 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11604 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11605 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11606 Linux.&lt;/p&gt;
11607
11608 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11609 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11610 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11611 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
11612
11613 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11614
11615 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11616 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11617 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11618 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
11619
11620 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11621 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
11622
11623 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11624 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11625
11626 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11627 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11628 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
11629 </description>
11630         </item>
11631
11632         <item>
11633                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
11634                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
11635                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
11636                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
11637                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
11638 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
11639 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11640 med at ideen om
11641 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
11642 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
11643 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11644 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11645 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11646 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
11647
11648 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11649 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11650 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11651 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11652 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
11653 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
11654
11655 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11656 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11657 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
11658 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11659 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
11660
11661 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11662 med:&lt;/p&gt;
11663
11664 &lt;ul&gt;
11665
11666   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
11667   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
11668   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
11669   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
11670   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
11671   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
11672   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
11673   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
11674   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
11675   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
11676   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
11677   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
11678   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
11679   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
11680   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
11681   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
11682   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
11683   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
11684   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
11685   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
11686   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
11687   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
11688   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
11689   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
11690   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
11691   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
11692
11693 &lt;/ul&gt;
11694
11695 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11696 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
11697 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11698 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11699 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
11700
11701 </description>
11702         </item>
11703
11704         <item>
11705                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
11706                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
11707                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
11708                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
11709                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
11710 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
11711 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11712 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11713 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11714 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11715 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11716 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11717 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11718 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
11719
11720 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11721 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
11722 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11723 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11724 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11725 stemmer.&lt;/p
11726
11727 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11728 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11729 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11730 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11731 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11732 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
11733
11734 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11735 og
11736 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
11737 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
11738 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
11739 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11740 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11741 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
11742 </description>
11743         </item>
11744
11745         <item>
11746                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
11747                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
11748                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
11749                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11750                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11751 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
11752 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11753 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
11754
11755 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11756
11757 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11758 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11759 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11760 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11761 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11762 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11763 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11764 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11765 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11766 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
11767
11768 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11769
11770 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11771 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11772 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11773 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
11774
11775 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11776
11777 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11778 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11779 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11780 på.&lt;/p&gt;
11781
11782 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11783 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11784 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11785 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11786 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11787 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11788 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11789 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11790 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11791 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
11792
11793 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11794 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11795 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11796 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11797 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11798 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11799 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11800 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
11801
11802 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11803
11804 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
11805
11806 &lt;ul&gt;
11807 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
11808 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11809   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11810   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
11811 &lt;/ul&gt;
11812
11813 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
11814 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
11815 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
11816 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
11817 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
11818 måte.&lt;/p&gt;
11819
11820 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11821
11822 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
11823 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
11824 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
11825 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
11826
11827 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11828 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11829
11830 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
11831 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
11832 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
11833 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
11834 </description>
11835         </item>
11836
11837         <item>
11838                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
11839                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
11840                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
11841                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
11842                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
11843 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
11844 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
11845 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
11846 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
11847 testing.&lt;/p&gt;
11848
11849 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
11850 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
11851 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
11852 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
11853 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
11854 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
11855 tittet også på
11856 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
11857 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
11858
11859 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
11860 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
11861 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
11862 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
11863 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
11864
11865 &lt;table&gt;
11866 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
11867 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11868 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11869 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11870 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11871 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11872 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11873 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11874 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11875 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11876 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
11877 &lt;/table&gt;
11878
11879 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
11880 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
11881 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
11882 eller via post.&lt;/p&gt;
11883
11884 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
11885 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
11886 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
11887 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
11888 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
11889 </description>
11890         </item>
11891
11892         <item>
11893                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
11894                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
11895                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
11896                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
11897                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
11898 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
11899 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
11900 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
11901 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
11902 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
11903 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
11904 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
11905 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
11906 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
11907 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
11908 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
11909 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
11910 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
11911
11912 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
11913 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
11914 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
11915 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
11916 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
11917 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
11918 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
11919
11920 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
11921 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
11922 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
11923 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
11924 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
11925 etc.&lt;/p&gt;
11926
11927 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
11928 kartet tilgjengelig fra
11929 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
11930 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
11931 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
11932 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
11933 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
11934 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
11935 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
11936 gang.&lt;p&gt;
11937
11938 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
11939 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
11940 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
11941 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
11942 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
11943 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
11944 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
11945
11946 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
11947 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
11948 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
11949 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
11950 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
11951 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
11952 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
11953 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
11954
11955 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
11956 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
11957 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
11958 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
11959 Oslogrensa krysser vei.  De ble
11960 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
11961 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
11962 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
11963 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
11964 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
11965 bedre. :)&lt;/p&gt;
11966
11967 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
11968 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
11969 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
11970 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
11971 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
11972 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
11973 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
11974 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
11975 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
11976 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
11977 informasjon.&lt;/p&gt;
11978 </description>
11979         </item>
11980
11981         <item>
11982                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
11983                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
11984                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
11985                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
11986                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
11987 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
11988 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
11989 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
11990
11991 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
11992
11993 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
11994 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
11995 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
11996 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
11997 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
11998 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
11999 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12000 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
12001
12002 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12003
12004 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12005 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
12006
12007 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12008 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12009 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12010 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
12011
12012 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12013
12014 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12015 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12016 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
12017
12018 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12019
12020 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12021 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12022 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12023 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12024 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12025 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12026 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12027 og det er synd.&lt;/p&gt;
12028
12029 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12030
12031 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12032 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12033 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12034 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12035 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12036 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
12037
12038 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12039 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12040
12041 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12042 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12043 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12044 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12045 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
12046 </description>
12047         </item>
12048
12049         <item>
12050                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
12051                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
12052                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
12053                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
12054                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12055 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12056 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12057 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
12058 Florø.&lt;/p&gt;
12059
12060 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12061
12062 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12063 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12064 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12065 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12066 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12067 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
12068
12069 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12070
12071 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12072 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12073 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12074 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
12075
12076 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12077 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12078 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12079 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12080 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12081 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12082 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12083 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12084 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12085 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12086 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12087 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12088 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12089 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12090 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
12091
12092 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12093 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12094 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
12095
12096 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12097
12098 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
12099
12100 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12101 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12102 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12103 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12104 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12105 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
12106
12107 &lt;ul&gt;
12108
12109 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12110 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12111 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12112 og det er lett å utvide med fleire.
12113
12114 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12115 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12116 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12117 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12118 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12119 krav til kraftigare tenar heller.
12120
12121 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12122 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12123 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12124 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12125
12126 &lt;/ul&gt;
12127
12128 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12129 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12130 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12131 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12132 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
12133
12134 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12135
12136 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12137 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12138 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12139 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12140 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
12141
12142 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12143
12144 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12145 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12146 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12147 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12148 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
12149
12150 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12151 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12152
12153 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12154 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12155 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12156 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12157 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12158 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12159 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
12160
12161 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12162 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12163 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12164 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12165 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12166 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12167 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12168 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12169 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12170 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12171 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12172 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12173 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12174 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12175 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12176 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12177 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
12178 </description>
12179         </item>
12180
12181         <item>
12182                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
12183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
12184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
12185                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
12186                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12187 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12188 med tittelen
12189 &quot;&lt;a href=&quot;https://www.duo.uio.no/handle/10852/9990&quot;&gt;Investigation
12190 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
12191 oppsummering:&lt;/p&gt;
12192
12193 &lt;blockquote&gt;
12194 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12195 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12196 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12197 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12198 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12199 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12200 NFC. For example is
12201 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
12202 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12203 access cards. Another example is
12204 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
12205 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
12206 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12207 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
12208 &lt;/blockquote&gt;
12209
12210 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12211 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12212 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12213 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12214 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
12215 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
12216
12217 &lt;p&gt;Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
12218 lenger.  Oppdatert til en som virker.&lt;/p&gt;
12219 </description>
12220         </item>
12221
12222         <item>
12223                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
12224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
12225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
12226                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
12227                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
12228 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
12229 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12230 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
12231
12232 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12233
12234 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12235 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12236 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12237 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12238 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12239 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12240 på skolen.&lt;/p&gt;
12241
12242 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12243
12244 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12245 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12246 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12247 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12248 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12249 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
12250
12251 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12252
12253 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12254 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12255 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12256 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12257 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12258 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12259 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
12260 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12261 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12262 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
12263 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12264 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
12265
12266 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12267
12268 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12269 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12270 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12271 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12272 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12273 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12274 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12275 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12276 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12277 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12278 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12279 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
12280
12281 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12282
12283 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12284 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12285 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12286 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12287 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12288 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12289 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12290 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12291 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12292 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12293 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12294 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
12295
12296 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12297 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12298
12299 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12300 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12301 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12302 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12303 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12304 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12305 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12306 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12307 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12308 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12309 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12310 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12311 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12312 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12313 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12314 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
12315
12316 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12317 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
12318 </description>
12319         </item>
12320
12321         <item>
12322                 <title>Radiomerking med RFID</title>
12323                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
12324                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
12325                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
12326                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12327 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12328 følge med på hvor de beveger seg.
12329 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
12330 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
12331 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12332 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12333 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12334 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12335 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12336 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12337 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12338 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
12339
12340 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12341 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12342 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
12343
12344 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12345 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12346 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12347 at Ruter sitt
12348 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
12349 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12350 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12351 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12352 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12353 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
12354 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12355 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
12356 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
12357 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
12358
12359 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12360 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12361 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12362 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12363 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12364 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12365 avstand.&lt;/p&gt;
12366
12367 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12368 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12369 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12370 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12371 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12372 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12373 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
12374 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
12375 </description>
12376         </item>
12377
12378         <item>
12379                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
12380                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
12381                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
12382                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
12383                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12384 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
12385 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12386 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12387 Han er styremedlem i
12388 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
12389 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
12390
12391 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12392
12393 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12394 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12395 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12396 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12397 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12398 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
12399
12400 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12401
12402 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12403 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
12404
12405 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12406 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12407 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12408 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
12409
12410 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12411 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12412 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12413 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12414 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12415 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12416 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12417 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12418 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12419 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
12420 Kubuntu.&lt;/p&gt;
12421
12422 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12423
12424 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12425 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
12426
12427 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12428
12429 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12430 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12431 plasser.&lt;/p&gt;
12432
12433 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12434 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
12435
12436 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12437 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12438 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12439 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
12440
12441 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12442
12443 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12444 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12445 servere.&lt;/p&gt;
12446 </description>
12447         </item>
12448
12449         <item>
12450                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
12451                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
12452                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
12453                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
12454                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
12455 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12456 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
12457 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12458 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12459 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12460 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12461 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
12462
12463 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
12464 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
12465 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12466 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12467 ansvarlig.&lt;/p&gt;
12468
12469 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12470 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12471 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
12472
12473 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
12474 Fra: Petter Reinholdtsen
12475 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12476 Til: info (at) stortinget.no
12477 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12478
12479 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12480 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12481 Stortinget?
12482
12483 Vennlig hilsen,
12484 --
12485 Petter Reinholdtsen
12486 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12487
12488 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
12489
12490 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
12491 From: Postmottak Informasjonshjornet
12492 To: Petter Reinholdtsen
12493 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12494 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12495
12496 Hei.
12497 Takk for henvendelsen.
12498
12499 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12500 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12501 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12502 funksjon.
12503 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
12504
12505 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12506 har vært behandlet i Stortinget.
12507
12508 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12509 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12510 utskrift.
12511
12512 Med vennlig hilsen
12513 Elin B. Relander Tømte
12514 Stortingets Informasjonsseksjon
12515 tlf 23313596
12516
12517 www.stortinget.no
12518 www.tinget.no
12519 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
12520
12521 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12522 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12523 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12524 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12525 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12526 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
12527 </description>
12528         </item>
12529
12530         <item>
12531                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
12532                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
12533                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
12534                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
12535                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
12536 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
12537 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12538 lyst til å gjøre det samme med folk i
12539 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
12540 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12541 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12542 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12543 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
12544
12545 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
12546 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
12547 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12548 alltid flere medlemmer, så
12549 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
12550 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
12551
12552 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12553
12554 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12555 for tiden bor Trondheim. --&gt;
12556 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12557
12558 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12559 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
12560 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12561 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12562 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12563 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12564 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
12565 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12566 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
12567
12568 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12569
12570 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12571 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12572 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12573 2003.&lt;/p&gt;
12574
12575 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12576 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12577 det selv.&lt;/p&gt;
12578
12579 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12580 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
12581 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12582 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12583 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12584 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12585 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
12586
12587 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12588
12589 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12590 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12591 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12592 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12593 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
12594
12595 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12596
12597 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12598 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
12599
12600 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
12601
12602 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12603 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12604 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12605 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12606
12607 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12608 Thunderbird og Evolution til e-post,
12609
12610 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12611
12612 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12613 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12614 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12615 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
12616 </description>
12617         </item>
12618
12619         <item>
12620                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
12621                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
12622                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
12623                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
12624                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12625 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12626 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12627 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12628 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12629 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12630 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
12631
12632 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12633 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12634 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12635 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12636 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12637 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12638 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12639 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
12640
12641 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12642 mer.&lt;/p&gt;
12643
12644 &lt;ul&gt;
12645
12646 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
12647   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12648   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12649   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
12650
12651 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12652   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
12653   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
12654   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12655   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
12656   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
12657
12658 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
12659   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
12660   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
12661   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12662   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12663   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
12664
12665 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12666   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12667   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12668   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
12669   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
12670   feil.&lt;/li&gt;
12671
12672 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12673   grunnloven i Tyskland, og
12674   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
12675   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
12676   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12677   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12678   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12679   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12680
12681 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12682   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
12683   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
12684   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
12685   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
12686
12687 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
12688   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
12689   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
12690   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
12691   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
12692   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
12693   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
12694   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
12695   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
12696
12697 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
12698   jeg at du tar en titt på
12699   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
12700   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
12701
12702 &lt;/ul&gt;
12703 </description>
12704         </item>
12705
12706         <item>
12707                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
12708                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
12709                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
12710                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
12711                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
12712 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
12713 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
12714 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
12715 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
12716 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
12717
12718 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
12719 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
12720 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
12721 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
12722 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
12723 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
12724
12725 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
12726
12727 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
12728 SupraLink
12729 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
12730
12731 default channel [ ]
12732   identity code [ ]
12733
12734 VTQ Videotronik
12735 06268 Querfurt
12736 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
12737 Made in Germany
12738
12739 AC 230V   [strekkode]
12740 max 10W   84230936
12741 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
12742
12743 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
12744 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
12745 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
12746 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
12747 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
12748 </description>
12749         </item>
12750
12751         <item>
12752                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
12753                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
12754                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
12755                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
12756                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
12757 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
12758 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
12759 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
12760 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
12761 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
12762
12763 &lt;blockquote&gt;
12764 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
12765 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
12766
12767 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
12768 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
12769 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
12770 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
12771
12772 &lt;ul&gt;
12773
12774 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
12775 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
12776 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
12777 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
12778 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
12779 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
12780 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
12781 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
12782 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
12783 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
12784 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
12785 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
12786 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
12787 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
12788
12789 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
12790 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
12791 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
12792 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
12793
12794 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
12795 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
12796 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
12797
12798 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
12799 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
12800 om.&lt;/li&gt;
12801
12802 &lt;/ul&gt;
12803
12804 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
12805 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
12806 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
12807 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
12808 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
12809 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
12810 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
12811
12812 &lt;ul&gt;
12813
12814 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
12815 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
12816 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
12817
12818 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
12819 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
12820 dette.&lt;/li&gt;
12821
12822 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
12823 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
12824 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
12825 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
12826
12827 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
12828 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
12829 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
12830 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
12831
12832 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
12833
12834 &lt;/ul&gt;
12835
12836 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
12837 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
12838 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
12839 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
12840 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
12841 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
12842
12843 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
12844 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
12845 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
12846 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
12847 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
12848 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
12849 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
12850 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
12851 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
12852 tilsidesette. &lt;/p&gt;
12853
12854 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
12855 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
12856 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
12857
12858 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
12859 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
12860 her. &lt;/p&gt;
12861
12862 &lt;ul&gt;
12863
12864 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
12865 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
12866 mulig.&lt;/li&gt;
12867
12868 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
12869 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
12870 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
12871 skolene.&lt;/li&gt;
12872
12873 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
12874 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
12875 perioder.&lt;/li&gt;
12876
12877 &lt;/ul&gt;
12878
12879 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
12880 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
12881 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
12882 rutine her nå. &lt;/p&gt;
12883
12884 &lt;ul&gt;
12885
12886 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
12887 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
12888 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
12889 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
12890 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
12891 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
12892 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
12893 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
12894
12895 &lt;/ul&gt;
12896
12897 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
12898
12899 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
12900 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
12901 &lt;/blockquote&gt;
12902
12903 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
12904
12905 &lt;blockquote&gt;
12906 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
12907 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
12908
12909 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
12910 historien videre?&lt;/p&gt;
12911
12912 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
12913 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
12914 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
12915 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
12916 &lt;/blockquote&gt;
12917
12918 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
12919
12920 &lt;blockquote&gt;
12921 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
12922 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
12923
12924 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
12925 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
12926 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
12927 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
12928 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
12929 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
12930 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
12931 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
12932
12933 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
12934 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
12935 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
12936
12937 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
12938 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
12939 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
12940 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
12941 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
12942 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
12943 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
12944 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
12945 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
12946 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
12947
12948 &lt;ul&gt;
12949
12950 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
12951 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
12952 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
12953 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
12954 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
12955 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
12956 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
12957 bare en bonus. &lt;/li&gt;
12958
12959 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
12960 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
12961 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
12962 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
12963 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
12964 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
12965 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
12966 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
12967 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
12968 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
12969 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
12970 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
12971 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
12972 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
12973 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
12974 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
12975 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
12976 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
12977 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
12978 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
12979 beste læremester. &lt;/li&gt;
12980
12981 &lt;/ul&gt;
12982
12983 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
12984 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
12985 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
12986 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
12987 ettertid.&lt;/p&gt;
12988
12989 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
12990 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
12991 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
12992 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
12993 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
12994 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
12995 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
12996 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
12997 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
12998 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
12999
13000 &lt;/blockquote&gt;
13001
13002 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
13003 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
13004 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
13005 </description>
13006         </item>
13007
13008         <item>
13009                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
13010                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
13011                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
13012                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
13013                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13014 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13015 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13016 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13017 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13018 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
13019 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13020 totalt
13021 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
13022 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13023 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13024 langt.&lt;/p&gt;
13025 </description>
13026         </item>
13027
13028         <item>
13029                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
13030                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
13031                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
13032                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
13033                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13034 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13035 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13036 i Norge som
13037 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
13038 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13039 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13040 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13041 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
13042
13043 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
13044 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13045 legg inn ved å følge instruksene fra
13046 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
13047 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13048 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
13049 </description>
13050         </item>
13051
13052         <item>
13053                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
13054                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
13055                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
13056                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
13057                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
13058 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
13059 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
13060 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
13061 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13062 med tittelen
13063 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
13064 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13065 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
13066 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
13067 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13068 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13069 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13070 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
13071 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
13072 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13073 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13074 kan.&lt;/p&gt;
13075 </description>
13076         </item>
13077
13078         <item>
13079                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
13080                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
13081                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
13082                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
13083                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
13084 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
13085 følgende
13086 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
13087 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13088 her.&lt;/p&gt;
13089
13090 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13091 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
13092 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
13093 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13094 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
13095
13096 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13097 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
13098 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13099 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13100 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13101 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
13102
13103 &lt;ul&gt;
13104 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
13105 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
13106 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
13107 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
13108 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
13109 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
13110 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
13111 &lt;/ul&gt;
13112
13113 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13114 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13115 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13116 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13117 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13118 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
13119
13120 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13121 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
13122
13123 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
13124 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
13125 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
13126 gjelde.&lt;/p&gt;
13127
13128 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
13129 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
13130 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13131 den!&lt;/p&gt;
13132 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13133
13134 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
13135 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13136 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13137 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13138 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
13139 </description>
13140         </item>
13141
13142         <item>
13143                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
13144                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
13145                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
13146                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
13147                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13148 &lt;a
13149 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
13150 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
13151 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
13152
13153 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13154 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13155 egne valg.&lt;/p&gt;
13156
13157 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13158 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
13159 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
13160
13161 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13162 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13163 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13164 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13165 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13166 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13167 dette.
13168 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13169
13170 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13171 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13172 virtuell
13173 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
13174 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13175 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
13176
13177 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13178 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
13179 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13180 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13181 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13182 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13183 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
13184 </description>
13185         </item>
13186
13187         <item>
13188                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
13189                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
13190                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
13191                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
13192                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13193 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
13194 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13195 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13196 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13197 nå ikke lenger er gyldig (se
13198 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
13199 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13200 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13201 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13202 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13203 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
13204
13205 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
13206 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
13207 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13208 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13209 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13210 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13211 kamera finnes på websiden for kartet hos
13212 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
13213 </description>
13214         </item>
13215
13216         <item>
13217                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
13218                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
13219                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
13220                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
13221                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13222 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
13223 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
13224 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
13225 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
13226 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13227 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13228
13229 Selve teksten finner en på bloggen til
13230 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
13231
13232 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13233 &lt;p&gt;Copying is not theft.
13234 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
13235 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
13236 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
13237
13238 &lt;p&gt;Copying is not theft.
13239 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
13240 &lt;br&gt;One for me and one for you
13241 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
13242
13243 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
13244 &lt;br&gt;you have to take the bus,
13245 &lt;br&gt;but if I just copy it
13246 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
13247
13248 &lt;p&gt;Making more of a thing,
13249 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
13250 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
13251 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
13252 &lt;br&gt;is
13253 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
13254 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13255
13256 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13257 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
13258
13259 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13260 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
13261 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13262 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
13263 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
13264
13265 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
13266 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13267 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
13268 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
13269
13270 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
13271 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
13272 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
13273 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
13274
13275 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
13276 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
13277 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
13278 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
13279 &lt;br&gt;er
13280 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
13281 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13282
13283 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13284 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13285 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
13286 </description>
13287         </item>
13288
13289         <item>
13290                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
13291                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
13292                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
13293                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
13294                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13295 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13296 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13297 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13298 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13299 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13300 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13301 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
13302
13303 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13304 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13305 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
13306 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
13307 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
13308
13309 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
13310
13311 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13312 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13313 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
13314
13315 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13316 søke på i &amp;lt;URL:
13317 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
13318 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13319 &amp;lt;URL:
13320 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
13321
13322 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13323 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
13324
13325 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13326 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13327 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13328 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
13329
13330 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
13331 &lt;br&gt;--
13332 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
13333 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13334
13335 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
13336
13337 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13338 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13339 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
13340 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
13341 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13342
13343 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
13344
13345 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13346 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13347 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13348 personopplysninger.&lt;/p&gt;
13349
13350 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13351 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
13352
13353 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13354 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13355 finner her:
13356 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
13357
13358 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13359 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13360 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13361 opp.&lt;/p&gt;
13362
13363 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13364 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13365 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13366 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13367 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13368 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
13369
13370 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13371 overvåke med kamera, se lenke:
13372 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
13373
13374 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13375 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13376 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13377 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13378 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
13379
13380 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
13381
13382 &lt;p&gt;Maria Bakke
13383 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
13384 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
13385 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13386
13387 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13388 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13389 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13390 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13391 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13392 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13393 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13394 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13395 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13396 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13397 konsekvenser.&lt;/p&gt;
13398
13399 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13400 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13401 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13402 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13403 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13404 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13405 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
13406 </description>
13407         </item>
13408
13409         <item>
13410                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
13411                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
13412                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
13413                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
13414                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13415 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13416 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13417 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
13418
13419 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
13420
13421 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13422 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13423 XML feature extracts via
13424 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
13425 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
13426
13427 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
13428 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
13429 XML&lt;/a&gt;,
13430 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
13431 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
13432 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
13433 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
13434
13435 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
13436 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
13437 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
13438
13439 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
13440
13441 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13442 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
13443 </description>
13444         </item>
13445
13446         <item>
13447                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
13448                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
13449                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
13450                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
13451                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13452 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
13453 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
13454 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13455 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
13456 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
13457
13458 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13459 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13460 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13461 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13462 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
13463
13464 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13465 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13466 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
13467
13468 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13469 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
13470
13471 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
13472 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
13473 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13474 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13475 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13476 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13477 opp under.&lt;/p&gt;
13478 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13479
13480 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13481 NRKBeta:&lt;/p&gt;
13482
13483 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13484 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
13485 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
13486 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
13487 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
13488 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
13489
13490 &lt;p&gt;Hei Petter.
13491 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13492 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13493 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13494 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
13495
13496 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13497 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13498 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
13499
13500 &lt;p&gt;Med hilsen,
13501 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
13502
13503 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
13504 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13505
13506 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13507 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13508 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13509 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13510 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
13511
13512 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13513 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
13514 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
13515 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
13516 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
13517 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
13518 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
13519 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
13520
13521 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
13522 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
13523
13524 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
13525
13526 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13527 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13528 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13529 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
13530
13531 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13532 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
13533
13534 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13535 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13536 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
13537
13538 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
13539 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
13540 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
13541 det.&lt;/p&gt;
13542
13543 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
13544 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
13545 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
13546
13547 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
13548 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13549 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
13550
13551 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
13552 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
13553 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
13554 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
13555 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
13556 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
13557 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
13558
13559 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
13560 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
13561 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
13562
13563 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
13564 titt på
13565 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
13566 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
13567
13568 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
13569 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
13570 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
13571 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
13572 langt på overtid.&lt;/p&gt;
13573
13574 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
13575
13576 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
13577 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
13578 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
13579 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
13580 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
13581
13582 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
13583
13584 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
13585 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
13586 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
13587 NRK1. :)&lt;/p&gt;
13588
13589 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
13590 &lt;br&gt;--
13591 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
13592 </description>
13593         </item>
13594
13595         <item>
13596                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
13597                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
13598                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
13599                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
13600                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
13601 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
13602 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
13603 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
13604 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
13605 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
13606 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
13607 leveranser.&lt;/p&gt;
13608
13609 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
13610 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
13611 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
13612 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
13613 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
13614 støtter.&lt;/p&gt;
13615
13616 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
13617 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
13618 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
13619 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
13620 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
13621 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
13622 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
13623 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
13624 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
13625 fungere:&lt;/p&gt;
13626
13627 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13628 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
13629 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
13630 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
13631 når en kobler seg til oppstart via ssh.
13632 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13633
13634 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
13635 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
13636
13637 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
13638 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
13639
13640 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13641 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
13642 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
13643 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
13644 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
13645 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
13646 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
13647 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
13648 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
13649 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
13650 Opera 9, etc.
13651 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13652
13653 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
13654 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
13655 nettlesere?&lt;/p&gt;
13656
13657 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
13658 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
13659 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
13660 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
13661 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
13662
13663 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
13664 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
13665 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
13666 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
13667 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
13668 </description>
13669         </item>
13670
13671         <item>
13672                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
13673                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
13674                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
13675                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
13676                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
13677 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
13678 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
13679 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
13680 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
13681 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
13682 så langt.&lt;/p&gt;
13683
13684 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13685 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
13686 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
13687 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
13688 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13689
13690 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
13691 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
13692 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
13693 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
13694
13695 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13696   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
13697   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
13698   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
13699 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13700
13701 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
13702 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
13703 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
13704
13705 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
13706 bil?&lt;/p&gt;
13707
13708 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
13709 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
13710 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
13711 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
13712 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
13713 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
13714 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
13715 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
13716
13717 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
13718 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
13719 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
13720
13721 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
13722 &lt;br&gt;--
13723 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
13724 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13725
13726 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
13727
13728 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
13729 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
13730 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
13731 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
13732 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
13733
13734 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
13735
13736 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13737 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13738 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13739 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
13740 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
13741 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
13742 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
13743 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
13744 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
13745
13746 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
13747 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
13748 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
13749 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
13750 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
13751
13752 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
13753 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
13754 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
13755 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
13756 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
13757 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
13758 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
13759
13760 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
13761 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
13762 se lenke:
13763 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
13764 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
13765
13766
13767 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
13768 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
13769 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
13770 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
13771
13772 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
13773 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
13774 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
13775 </description>
13776         </item>
13777
13778         <item>
13779                 <title>Links for 2010-10-14</title>
13780                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
13781                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
13782                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
13783                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
13784 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
13785
13786 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
13787
13788 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
13789   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
13790   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
13791   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
13792
13793 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
13794   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
13795   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
13796
13797 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
13798   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
13799   Dagbladet&lt;/li&gt;
13800
13801 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
13802   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
13803
13804 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
13805 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
13806
13807 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
13808   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
13809   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
13810   årene.&lt;/li&gt;
13811
13812 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
13813   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
13814   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
13815
13816 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
13817 </description>
13818         </item>
13819
13820         <item>
13821                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
13822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
13823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
13824                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
13825                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
13826 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
13827 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
13828 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
13829 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
13830 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
13831 mine favoritter er
13832 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
13833 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
13834 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
13835 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
13836 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
13837 undertekster.  Registrer deg på
13838 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
13839 dag!&lt;/p&gt;
13840
13841 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
13842 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
13843 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
13844 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
13845 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
13846 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
13847 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
13848 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
13849 ser i dag ut til å være
13850 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
13851 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
13852 </description>
13853         </item>
13854
13855         <item>
13856                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
13857                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
13858                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
13859                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
13860                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
13861 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
13862 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
13863 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
13864 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
13865 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
13866 lese.&lt;/p&gt;
13867
13868 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
13869 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
13870 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
13871 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
13872 Bilkollektivet.
13873 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
13874 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
13875 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
13876 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
13877 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
13878 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
13879 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
13880 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
13881 2010-08-26:&lt;/p&gt;
13882
13883 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
13884 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
13885 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13886
13887 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
13888 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
13889 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
13890 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
13891 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
13892 </description>
13893         </item>
13894
13895         <item>
13896                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
13897                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
13898                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
13899                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
13900                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
13901 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
13902 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
13903 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
13904 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
13905 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
13906 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
13907 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
13908
13909 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
13910 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
13911 automatisk over i
13912 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
13913 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
13914 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
13915 </description>
13916         </item>
13917
13918         <item>
13919                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
13920                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
13921                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
13922                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
13923                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
13924 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
13925 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
13926 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
13927 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
13928 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
13929 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
13930
13931 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
13932 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
13933 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
13934
13935 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
13936 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
13937 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
13938 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
13939 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
13940 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
13941 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
13942 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
13943
13944 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
13945 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
13946 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
13947 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
13948 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
13949 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
13950 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
13951 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
13952 </description>
13953         </item>
13954
13955         <item>
13956                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
13957                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
13958                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
13959                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
13960                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
13961 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
13962 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
13963 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
13964 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
13965 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
13966 som er tilgjengelig på
13967 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
13968 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
13969 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
13970
13971 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
13972 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
13973 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
13974 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
13975 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
13976 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
13977 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
13978 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
13979 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
13980 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
13981 </description>
13982         </item>
13983
13984         <item>
13985                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
13986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
13987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
13988                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
13989                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
13990 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
13991 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
13992 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
13993 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
13994 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
13995
13996 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
13997 </description>
13998         </item>
13999
14000         <item>
14001                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
14002                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
14003                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
14004                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
14005                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14006 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
14007 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
14008 nettopp over en
14009 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
14010 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14011 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14012 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
14013 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
14014 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14015 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14016 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14017 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14018 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14019 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14020 tiltakene.&lt;/p&gt;
14021
14022 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14023 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14024 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14025 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14026 problemet.&lt;/p&gt;
14027
14028 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14029 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14030 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14031 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14032 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14033 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
14034 </description>
14035         </item>
14036
14037         <item>
14038                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
14039                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
14040                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
14041                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
14042                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14043 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
14044 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14045 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14046 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14047 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14048 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14049 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14050 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14051 Løsningen leveres av
14052 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
14053 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
14054 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14055 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14056 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14057 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14058 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14059 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
14060 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
14061 </description>
14062         </item>
14063
14064         <item>
14065                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
14066                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
14067                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
14068                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
14069                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
14070 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
14071 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14072 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14073 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14074 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14075 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
14076 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14077 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14078 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14079 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14080 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14081 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14082 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
14083
14084 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14085 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14086 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14087 etter land.  En
14088 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
14089 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14090 der valgkomisjonen har valgt
14091 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
14092 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
14093 valgsystemet.&lt;/p&gt;
14094
14095 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14096 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14097 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14098 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
14099
14100 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14101 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
14102 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14103 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14104 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14105 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14106 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
14107 </description>
14108         </item>
14109
14110         <item>
14111                 <title>Robot, reis deg...</title>
14112                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
14113                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
14114                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
14115                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14116 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14117 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14118 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
14119 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14120 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14121 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14122 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14123 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14124 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14125 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14126 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14127 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14128 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14129 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14130 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14131 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
14132
14133 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14134 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14135 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14136 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14137 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14138 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14139 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
14140
14141 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14142 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14143 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14144 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14145 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14146 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14147 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
14148
14149 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14150 samle notater og referanser på &lt;a
14151 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
14152 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
14153 </description>
14154         </item>
14155
14156         <item>
14157                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
14158                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
14159                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
14160                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
14161                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
14162 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
14163 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14164 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14165 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14166 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14167 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14168 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14169 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
14170
14171 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14172 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14173 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14174 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14175 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14176 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
14177
14178 &lt;ul&gt;
14179 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
14180 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
14181 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
14182 &lt;/ul&gt;
14183 </description>
14184         </item>
14185
14186         <item>
14187                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
14188                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
14189                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
14190                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
14191                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14192 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14193 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14194 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14195 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14196 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14197 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
14198
14199 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14200 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14201 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14202 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14203 fornøyd.&lt;/p&gt;
14204
14205 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14206 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14207 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
14208
14209 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14210 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14211 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14212 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14213 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
14214 </description>
14215         </item>
14216
14217         <item>
14218                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
14219                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
14220                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
14221                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
14222                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
14223 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
14224 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
14225 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14226 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14227 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14228 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14229 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14230 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
14231 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14232 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14233 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14234 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14235 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14236 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14237 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14238 Office.&lt;/p&gt;
14239
14240 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14241 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
14242 </description>
14243         </item>
14244
14245         <item>
14246                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
14247                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
14248                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
14249                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
14250                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
14251 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14252 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14253 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14254 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14255 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14256 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14257 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14258 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14259 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14260 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
14261
14262 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
14263 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
14264
14265 &lt;blockquote&gt;
14266 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
14267
14268 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14269 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14270 hver enhet.&lt;/p&gt;
14271
14272 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14273 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14274 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
14275
14276 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14277 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14278 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
14279 &lt;/blockquote&gt;
14280
14281 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14282 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14283 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
14284 </description>
14285         </item>
14286
14287         <item>
14288                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
14289                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
14290                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
14291                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
14292                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
14293 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
14294 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14295 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14296 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14297 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14298 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14299 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14300 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14301 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14302 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14303 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14304 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14305 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14306 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14307 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14308 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14309 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14310 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14311 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
14312 </description>
14313         </item>
14314
14315         <item>
14316                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
14317                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
14318                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
14319                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
14320                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
14321 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
14322 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
14323 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
14324 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
14325 blygsel:&lt;/p&gt;
14326
14327 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
14328 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
14329 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
14330 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
14331 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
14332 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
14333
14334 &lt;p&gt;En &lt;a
14335 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
14336 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
14337 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
14338 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
14339 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
14340 nettet sendte meg til
14341 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
14342 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
14343
14344 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
14345 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
14346 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
14347 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
14348 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
14349
14350 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
14351 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
14352 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
14353 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
14354 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
14355 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
14356 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
14357 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
14358 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
14359
14360 &lt;blockquote&gt;
14361 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
14362 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
14363 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
14364 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
14365 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
14366 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
14367 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
14368 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
14369
14370 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
14371 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
14372 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
14373 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
14374 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
14375 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
14376 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
14377 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
14378 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
14379 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
14380
14381 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
14382 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
14383 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
14384 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
14385
14386 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
14387 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
14388 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
14389 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
14390 arbeid.&lt;/p&gt;
14391 &lt;/blockquote&gt;
14392
14393 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
14394 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
14395 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
14396 minner.&lt;/p&gt;
14397 </description>
14398         </item>
14399
14400         <item>
14401                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
14402                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
14403                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
14404                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
14405                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
14406 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
14407 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
14408 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
14409
14410 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
14411 effekt på området der?&lt;/p&gt;
14412 </description>
14413         </item>
14414
14415         <item>
14416                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
14417                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
14418                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
14419                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
14420                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
14421 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
14422 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
14423 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
14424
14425 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
14426 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
14427 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
14428
14429 &lt;pre&gt;
14430 Flytoget Airport Express Train
14431
14432 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
14433 Kategori         : Voksen
14434 Pris             : Nok 170,00
14435 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
14436 Betaling         : Kontant
14437 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
14438 Utstedt:         : 08.05.10
14439 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
14440 Billetttype      : Enkeltbillett
14441
14442 102-1015-100508-48382-01-08
14443 &lt;/pre&gt;
14444
14445 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
14446 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
14447 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
14448 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
14449 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
14450 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
14451
14452 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
14453 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
14454 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
14455
14456 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
14457
14458 &lt;pre&gt;
14459 Romnummer 727
14460 Hurtigruten
14461 Midnatsol
14462 Reinholdtsen
14463 Petter
14464 Bookingno: SAX69   0742193
14465 Harstad-Bergen
14466 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
14467 Lugar fra Risøyhamn
14468 Kost: FRO=4
14469 &lt;/pre&gt;
14470
14471 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
14472 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
14473 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
14474 </description>
14475         </item>
14476
14477         <item>
14478                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
14479                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
14480                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
14481                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
14482                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
14483 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
14484 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
14485 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
14486 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
14487 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
14488 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
14489 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
14490
14491 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
14492 </description>
14493         </item>
14494
14495         <item>
14496                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
14497                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
14498                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
14499                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
14500                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
14501 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
14502 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
14503 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
14504 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
14505 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
14506 eller nei.
14507 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
14508 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
14509 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
14510 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
14511 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
14512
14513 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
14514 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
14515 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
14516 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
14517 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
14518 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
14519 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
14520
14521 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
14522 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
14523 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
14524 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
14525 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
14526 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
14527 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
14528 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
14529 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
14530 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
14531 </description>
14532         </item>
14533
14534         <item>
14535                 <title>Danmark går for ODF?</title>
14536                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
14537                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
14538                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
14539                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
14540 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
14541 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
14542 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
14543
14544 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
14545 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
14546 til artikkelen og
14547 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
14548 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
14549
14550 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
14551 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
14552 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
14553
14554 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
14555 </description>
14556         </item>
14557
14558         <item>
14559                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
14560                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
14561                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
14562                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
14563                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
14564 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
14565 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
14566 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
14567 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
14568 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
14569
14570 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
14571 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
14572 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
14573 på flyplassene.&lt;/p&gt;
14574 </description>
14575         </item>
14576
14577         <item>
14578                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
14579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
14580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
14581                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
14582                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
14583 av en avgjørelse på årsmøtet i
14584 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
14585 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
14586 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
14587 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
14588 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
14589 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
14590 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
14591 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
14592 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
14593 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
14594 til å arrangere
14595 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
14596 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
14597 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
14598 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
14599 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
14600 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
14601 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
14602 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
14603 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
14604 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
14605 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
14606 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
14607 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
14608 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
14609 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
14610 </description>
14611         </item>
14612
14613         <item>
14614                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
14615                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
14616                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
14617                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
14618                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
14619 TV.  Foredraget om
14620 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
14621 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
14622 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
14623 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
14624
14625 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
14626 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
14627 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
14628 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
14629
14630 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
14631 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
14632 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
14633 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
14634 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
14635 </description>
14636         </item>
14637
14638         <item>
14639                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
14640                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
14641                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
14642                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
14643                 <description>&lt;p&gt;Dagens
14644 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
14645 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
14646 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
14647 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
14648 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
14649 interesse.&lt;/p&gt;
14650
14651 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
14652 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
14653 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
14654 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
14655 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
14656 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
14657 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
14658 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
14659 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
14660 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
14661
14662 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
14663 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
14664 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
14665 nok fortsette å bruke data fra
14666 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
14667 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
14668 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
14669
14670 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
14671 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
14672 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
14673 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
14674
14675 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
14676 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
14677 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
14678 </description>
14679         </item>
14680
14681         <item>
14682                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
14683                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
14684                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
14685                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
14686                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
14687 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
14688 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
14689 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
14690 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
14691 behandlet, som har
14692 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
14693 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
14694 Polen.&lt;/p&gt;
14695
14696 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
14697 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
14698 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
14699 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
14700 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
14701 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
14702 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
14703 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
14704 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
14705 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
14706 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
14707
14708 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
14709 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
14710 </description>
14711         </item>
14712
14713         <item>
14714                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
14715                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
14716                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
14717                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
14718                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
14719 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
14720 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
14721 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
14722 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
14723 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
14724 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
14725 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
14726 hjertelig velkommen til
14727 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
14728 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
14729
14730 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
14731 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
14732 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
14733 GNU.&lt;/blockquote&gt;
14734 </description>
14735         </item>
14736
14737         <item>
14738                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
14739                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
14740                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
14741                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
14742                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
14743 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
14744 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
14745 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
14746 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
14747 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
14748 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
14749 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
14750 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
14751
14752 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
14753 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
14754 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
14755 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
14756 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
14757 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
14758 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
14759 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
14760 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
14761 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
14762 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
14763 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
14764 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
14765
14766 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
14767 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
14768 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
14769 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
14770 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
14771 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
14772 passord.&lt;/p&gt;
14773
14774
14775 &lt;p&gt;I postbankens
14776 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
14777 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
14778
14779 &lt;blockquote&gt;
14780   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
14781
14782   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
14783   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
14784   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
14785   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
14786   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
14787   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
14788   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
14789 &lt;/blockquote&gt;
14790
14791 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
14792 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
14793 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
14794 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
14795 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
14796 for å få BankID.&lt;/p&gt;
14797
14798 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
14799 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
14800 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
14801 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
14802 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
14803 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
14804
14805 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
14806 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
14807 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
14808 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
14809 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
14810 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
14811 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
14812 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
14813 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
14814
14815 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
14816 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
14817 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
14818 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
14819 begrensing.&lt;/p&gt;
14820
14821 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
14822 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
14823 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
14824 nettbankkontroll over egne midler. :(
14825
14826 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14827 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
14828 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14829 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14830 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14831 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14832 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
14833 </description>
14834         </item>
14835
14836         <item>
14837                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
14838                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
14839                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
14840                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
14841                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
14842 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14843 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14844 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14845 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
14846
14847 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14848 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14849 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14850 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
14851 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
14852 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14853 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14854 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14855 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14856 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14857 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
14858
14859 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14860 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14861 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14862 musikkbransjenes egne tall?  De har
14863 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
14864 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14865 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
14866 </description>
14867         </item>
14868
14869         <item>
14870                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
14871                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
14872                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
14873                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14874                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14875 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
14876 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14877 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14878 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14879 en
14880 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
14881 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14882 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
14883 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
14884 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14885 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14886 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
14887 papirbøker.&lt;/p&gt;
14888
14889 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14890 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14891 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
14892 </description>
14893         </item>
14894
14895         <item>
14896                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
14897                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
14898                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
14899                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
14900                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14901 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14902 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14903 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14904 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
14905
14906 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14907 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14908 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14909 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
14910
14911 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14912 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14913 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14914 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14915 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14916 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14917 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14918 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
14919
14920 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14921 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14922 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14923 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14924 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14925 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14926 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14927 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
14928
14929 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14930 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14931 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14932 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14933 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14934 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14935 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
14936
14937 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14938 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14939 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14940 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
14941 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
14942
14943 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
14944 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14945 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
14946
14947 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14948 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14949 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
14950 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14951 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14952 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
14953 </description>
14954         </item>
14955
14956         <item>
14957                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
14958                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
14959                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
14960                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
14961                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14962 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14963 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14964 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
14965 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
14966 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
14967 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
14968 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14969 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
14970
14971 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14972 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14973 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14974 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14975 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14976 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14977 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14978 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14979 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14980 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
14981 </description>
14982         </item>
14983
14984         <item>
14985                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
14986                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
14987                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
14988                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
14989                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
14990 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
14991 versjon 2 av
14992 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
14993 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
14994 faktisk var vedtatt etter
14995 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
14996 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14997 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14998 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14999 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15000 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15001 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15002 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15003 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15004 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15005 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15006 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15007 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15008 lyden.&lt;/p&gt;
15009
15010 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15011 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15012 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15013 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15014 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15015 mot dette i
15016 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
15017 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
15018
15019 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
15020 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
15021 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15022 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
15023 </description>
15024         </item>
15025
15026         <item>
15027                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
15028                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
15029                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
15030                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
15031                 <description>&lt;p&gt;I
15032 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
15033 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
15034 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
15035 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
15036 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
15037
15038 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15039   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15040   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15041   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15042   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15043   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15044   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15045   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15046   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
15047
15048 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15049 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15050 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15051 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15052 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
15053 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15054 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
15055
15056 under standardisering via IETF, med
15057 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
15058 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
15059 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15060 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15061 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
15062 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
15063 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
15064 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15065 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15066 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15067 til FLAC.&lt;/p&gt;
15068
15069 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15070 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15071 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
15072 </description>
15073         </item>
15074
15075         <item>
15076                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
15077                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
15078                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
15079                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
15080                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
15081 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15082 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
15083 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
15084 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
15085 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
15086 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
15087 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
15088 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
15089 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
15090 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
15091 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
15092
15093 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
15094 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
15095 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
15096 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
15097 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
15098 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
15099 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
15100 innført.&lt;/p&gt;
15101
15102 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
15103 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
15104 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
15105 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
15106 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
15107 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
15108 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
15109 </description>
15110         </item>
15111
15112         <item>
15113                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
15114                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
15115                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
15116                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
15117                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15118 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
15119 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
15120 uttalelsene som er kommet inn til
15121 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
15122 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
15123 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
15124 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
15125 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
15126 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
15127 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
15128 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
15129 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
15130 </description>
15131         </item>
15132
15133         <item>
15134                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
15135                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
15136                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
15137                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
15138                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
15139 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
15140 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
15141 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
15142 dager siden kom
15143 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
15144 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
15145 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
15146 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
15147 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
15148
15149 &lt;blockquote&gt;
15150 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
15151 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
15152 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
15153 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
15154 &lt;/blockquote&gt;
15155
15156 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
15157 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
15158 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
15159 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
15160 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
15161
15162 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
15163 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
15164 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
15165 </description>
15166         </item>
15167
15168         <item>
15169                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
15170                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
15171                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
15172                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
15173                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
15174 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
15175 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
15176 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
15177 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
15178 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
15179 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
15180 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
15181 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
15182 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
15183 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
15184 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
15185 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
15186 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
15187
15188 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
15189 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
15190 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
15191 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
15192 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
15193 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
15194 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
15195 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
15196 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
15197 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
15198 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
15199 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
15200 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
15201 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
15202
15203 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
15204 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
15205 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
15206 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
15207 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
15208
15209 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
15210 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
15211 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
15212 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
15213 ham.&lt;/p&gt;
15214
15215 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
15216 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
15217 titt.&lt;/p&gt;
15218 </description>
15219         </item>
15220
15221         <item>
15222                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
15223                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
15224                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
15225                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
15226                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
15227 og
15228 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
15229 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
15230 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
15231 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
15232 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
15233 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
15234 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
15235 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
15236 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
15237 Osloområdet.&lt;/p&gt;
15238 </description>
15239         </item>
15240
15241         <item>
15242                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
15243                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
15244                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
15245                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
15246                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
15247 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
15248 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
15249 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
15250 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
15251 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
15252 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
15253 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
15254 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
15255 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
15256 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
15257 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
15258 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
15259 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
15260 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
15261
15262 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
15263 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
15264 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
15265 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
15266 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
15267 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
15268 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
15269 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
15270 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
15271 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
15272 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
15273 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
15274 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
15275 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
15276 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
15277 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
15278 massemarkedet.&lt;/p&gt;
15279 </description>
15280         </item>
15281
15282         <item>
15283                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
15284                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
15285                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
15286                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
15287                 <description>&lt;ul&gt;
15288
15289 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
15290 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
15291 offentligheten.&lt;/li&gt;
15292
15293 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
15294 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
15295
15296 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
15297 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
15298 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
15299
15300 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
15301 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
15302 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
15303
15304 &lt;/ul&gt;
15305 </description>
15306         </item>
15307
15308         <item>
15309                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
15310                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
15311                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
15312                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
15313                 <description>&lt;p&gt;Kom over
15314 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
15315 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
15316 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
15317 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
15318 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
15319 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
15320 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
15321 </description>
15322         </item>
15323
15324         <item>
15325                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
15326                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
15327                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
15328                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
15329                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
15330 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
15331 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
15332 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
15333 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
15334 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
15335 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
15336 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
15337 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
15338 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
15339 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
15340 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
15341 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
15342 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
15343 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
15344 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
15345 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
15346 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
15347 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
15348 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
15349
15350 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
15351 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
15352 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
15353 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
15354 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
15355 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
15356 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
15357 betydelige.&lt;/p&gt;
15358 </description>
15359         </item>
15360
15361         <item>
15362                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
15363                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
15364                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
15365                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
15366                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
15367 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
15368 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
15369 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
15370 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
15371 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
15372 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
15373 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
15374 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
15375 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
15376 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
15377 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
15378 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
15379 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
15380 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
15381
15382 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
15383 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
15384 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
15385 </description>
15386         </item>
15387
15388         <item>
15389                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
15390                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
15391                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
15392                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
15393                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
15394 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
15395 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
15396 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
15397
15398 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
15399 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
15400 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
15401 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
15402 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
15403 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
15404 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
15405 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
15406 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
15407 Norge AS&lt;/a&gt; og
15408 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
15409 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
15410
15411 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
15412 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
15413 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
15414 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
15415 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
15416 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
15417 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
15418 </description>
15419         </item>
15420
15421         <item>
15422                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
15423                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
15424                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
15425                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
15426                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
15427 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
15428 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
15429 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
15430 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
15431 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
15432
15433 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
15434 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
15435 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
15436 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
15437 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
15438 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
15439 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
15440 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
15441 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
15442 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
15443 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
15444 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
15445 som kunde.&lt;/p&gt;
15446
15447 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
15448 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
15449 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
15450 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
15451 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
15452 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
15453 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
15454 </description>
15455         </item>
15456
15457         <item>
15458                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
15459                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
15460                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
15461                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
15462                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
15463 melder&lt;/a&gt; at
15464 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
15465 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
15466 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
15467 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
15468 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
15469 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
15470 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
15471 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
15472 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
15473 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
15474 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
15475 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
15476 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
15477 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
15478
15479 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
15480 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
15481 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
15482 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
15483
15484 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
15485 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
15486 fortløpende.&lt;/p&gt;
15487
15488 </description>
15489         </item>
15490
15491         <item>
15492                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
15493                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
15494                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
15495                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
15496                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
15497 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
15498 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
15499 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
15500 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
15501 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
15502 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
15503 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
15504 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
15505 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
15506 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
15507 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
15508 i Bush-regjeringen.  Les mer i
15509 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
15510 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
15511 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
15512 </description>
15513         </item>
15514
15515         <item>
15516                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
15517                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
15518                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
15519                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
15520                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
15521 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
15522 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
15523 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
15524 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
15525 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
15526 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
15527 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
15528 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
15529 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
15530 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
15531 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
15532 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
15533 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
15534 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
15535 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
15536 </description>
15537         </item>
15538
15539         <item>
15540                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
15541                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
15542                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
15543                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
15544                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
15545 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
15546 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
15547 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
15548 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
15549 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
15550 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
15551 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
15552 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
15553 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
15554 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
15555
15556 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
15557 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
15558 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
15559 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
15560 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
15561 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15562 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15563 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
15564
15565 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15566 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15567 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15568 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15569 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15570 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15571 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15572 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
15573 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15574 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
15575 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15576 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15577 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15578 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15579 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15580 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15581 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
15582 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
15583 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15584 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15585 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15586 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15587 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
15588 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15589 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15590 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
15591 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15592 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15593 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15594 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
15595 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15596 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
15597 </description>
15598         </item>
15599
15600         <item>
15601                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
15602                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
15603                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
15604                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
15605                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
15606 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15607 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
15608 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15609 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15610 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15611 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
15612 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
15613 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
15614
15615 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15616 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
15617 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
15618 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15619 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
15620 </description>
15621         </item>
15622
15623         <item>
15624                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
15625                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
15626                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
15627                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
15628                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15629 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15630 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15631 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15632 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15633 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15634 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15635 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15636 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15637 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15638 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15639 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15640 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15641 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15642 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15643 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15644 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15645 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15646 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15647 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15648 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15649 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15650 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15651 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15652 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15653 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
15654
15655 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15656 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15657 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15658 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15659 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15660 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15661 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15662 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15663 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15664 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15665 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15666 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15667 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15668 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
15669
15670 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15671 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15672 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15673 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15674 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15675 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15676 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15677 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
15678
15679 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15680 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15681 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15682 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15683 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15684 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15685 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15686 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15687 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15688 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15689 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15690 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15691 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15692 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15693 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15694 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15695 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15696 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15697 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15698 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15699 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15700 den måten.&lt;/p&gt;
15701
15702 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15703 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15704 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15705 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15706 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15707 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15708 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15709 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15710 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15711 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15712 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
15713 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
15714 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
15715 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
15716
15717 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15718 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15719 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15720 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15721 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15722 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15723 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15724 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15725 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
15726 </description>
15727         </item>
15728
15729         <item>
15730                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
15731                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
15732                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
15733                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
15734                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15735 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15736 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15737 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15738 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15739 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
15740 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15741 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
15742
15743 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15744 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15745 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15746 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15747 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15748 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15749 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
15750 middelalderen.&lt;/p&gt;
15751
15752 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15753 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15754 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15755 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15756 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15757 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15758 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15759 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15760 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15761 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15762 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15763 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15764 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15765 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15766 dag.&lt;/p&gt;
15767
15768 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15769 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15770 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15771 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15772 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15773 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15774 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15775 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15776 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15777 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15778 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15779 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
15780 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15781 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15782 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15783 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15784 og matematikk.&lt;/p&gt;
15785
15786 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15787 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15788 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15789 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15790 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15791 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15792 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15793 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15794 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15795 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15796 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15797 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15798 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15799 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15800 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15801 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
15802 </description>
15803         </item>
15804
15805         <item>
15806                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
15807                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
15808                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
15809                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
15810                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15811 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15812 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15813 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15814 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15815 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15816 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15817 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15818 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15819 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15820 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15821 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15822 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15823 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15824 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15825 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15826 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15827 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15828 må strammes skikkelig til før første
15829 utskrift.&lt;/p&gt;
15830
15831 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15832 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15833 limingen, som
15834 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
15835 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15836 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15837 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15838 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15839 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15840 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
15841 </description>
15842         </item>
15843
15844         <item>
15845                 <title>Avisene i endring</title>
15846                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
15847                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
15848                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
15849                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
15850 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
15851 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
15852 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15853 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15854 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
15855 </description>
15856         </item>
15857
15858         <item>
15859                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
15860                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
15861                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
15862                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
15863                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15864 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15865 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
15866
15867 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15868 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15869 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15870 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15871 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15872 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15873 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15874 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15875 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15876 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15877 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15878 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15879 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15880 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
15881
15882 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15883 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15884 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15885 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15886 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
15887 </description>
15888         </item>
15889
15890         <item>
15891                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
15892                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
15893                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
15894                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
15895                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15896 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15897 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15898 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15899 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15900 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15901 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15902 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15903 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15904 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15905 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
15906
15907 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15908 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15909 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15910 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
15911 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15912 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15913 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15914 beskrevet på
15915 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
15916 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
15917 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15918 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
15919 vha. et Google-søk
15920 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
15921 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
15922 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
15923 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15924 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15925 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
15926 </description>
15927         </item>
15928
15929         <item>
15930                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
15931                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
15932                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
15933                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
15934                 <description>&lt;p&gt;I går
15935 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
15936 NUUGs videogruppe
15937 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
15938 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
15939 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15940 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15941 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15942 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15943 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15944 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15945 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
15946
15947 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15948 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15949 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15950 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15951 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15952 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
15953
15954 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15955 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15956 religiøst sludder, fra
15957 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
15958 i jerusalem&lt;/a&gt; via
15959 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
15960 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
15961 &lt;a
15962 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
15963 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
15964 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
15965 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
15966 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
15967 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15968 er
15969
15970 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
15971 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15972 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
15973 </description>
15974         </item>
15975
15976         <item>
15977                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
15978                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
15979                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
15980                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
15981                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15982 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15983 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15984 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
15985 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
15986 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15987 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15988 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15989 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
15990 </description>
15991         </item>
15992
15993         <item>
15994                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
15995                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
15996                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
15997                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
15998                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15999 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
16000 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
16001 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
16002
16003 &lt;ul&gt;
16004
16005 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
16006   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
16007 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
16008 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
16009   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
16010 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
16011 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
16012 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
16013 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
16014   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
16015   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
16016 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
16017 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
16018   Trachtenberg&lt;/li&gt;
16019
16020 &lt;/ul&gt;
16021
16022 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
16023 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
16024 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
16025 stort.&lt;/p&gt;
16026 </description>
16027         </item>
16028
16029         <item>
16030                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
16031                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
16032                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
16033                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
16034                 <description>&lt;p&gt;I regi av
16035 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
16036 startet på
16037 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
16038 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
16039 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
16040 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
16041 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
16042 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
16043 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
16044 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
16045 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
16046 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
16047 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
16048 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
16049 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
16050 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
16051 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
16052 </description>
16053         </item>
16054
16055         <item>
16056                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
16057                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
16058                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
16059                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
16060                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
16061 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
16062 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
16063 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
16064 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
16065 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
16066 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
16067 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
16068 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
16069 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
16070 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
16071 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
16072 </description>
16073         </item>
16074
16075         <item>
16076                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
16077                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
16078                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
16079                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
16080                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
16081 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
16082 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
16083 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
16084 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
16085 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
16086 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
16087 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
16088 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
16089 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
16090 </description>
16091         </item>
16092
16093         <item>
16094                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
16095                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
16096                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
16097                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
16098                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
16099 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
16100 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
16101 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
16102 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
16103 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
16104 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
16105 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
16106
16107 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
16108 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
16109 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
16110 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
16111 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
16112 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
16113
16114 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
16115 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
16116 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
16117
16118 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
16119 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
16120 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
16121 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
16122 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
16123
16124 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
16125 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
16126 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
16127 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
16128 arbeidet.&lt;/p&gt;
16129 </description>
16130         </item>
16131
16132         <item>
16133                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
16134                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
16135                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
16136                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
16137                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
16138 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
16139 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
16140 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
16141 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
16142 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
16143 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
16144 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
16145 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
16146 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
16147 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
16148 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
16149 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
16150 </description>
16151         </item>
16152
16153         <item>
16154                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
16155                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
16156                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
16157                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
16158                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
16159 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
16160 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
16161 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
16162 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
16163 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
16164 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
16165 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
16166
16167 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
16168 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
16169 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
16170 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
16171 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
16172 forteller videre at noen jobber med å skrive
16173 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
16174 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
16175 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
16176 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
16177 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
16178 </description>
16179         </item>
16180
16181         <item>
16182                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
16183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
16184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
16185                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
16186                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
16187 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
16188 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
16189 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
16190 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
16191 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
16192 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
16193
16194 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
16195 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
16196 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
16197 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
16198 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
16199 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
16200
16201 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
16202 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
16203 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
16204 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
16205 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
16206 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
16207 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
16208 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
16209
16210 &lt;blockquote&gt;
16211 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
16212
16213 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
16214 som følger:&lt;/p&gt;
16215 &lt;ul&gt;
16216 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
16217 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
16218 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
16219 tid.&lt;/li&gt;
16220 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
16221 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
16222 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
16223 å delta.&lt;/li&gt;
16224 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
16225 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
16226 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
16227 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
16228 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
16229 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
16230 &lt;/ul&gt;
16231 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
16232 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
16233 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
16234 &lt;/blockquote&gt;
16235
16236 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
16237 </description>
16238         </item>
16239
16240         <item>
16241                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
16242                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
16243                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
16244                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
16245                 <description>&lt;p&gt;Kom over
16246 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
16247 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
16248 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
16249 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
16250 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
16251 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
16252 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
16253 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
16254
16255 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
16256 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
16257 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
16258 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
16259 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
16260 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
16261 og
16262 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
16263 oppløsning.&lt;/p&gt;
16264 </description>
16265         </item>
16266
16267         <item>
16268                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
16269                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
16270                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
16271                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
16272                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
16273 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
16274 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
16275 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
16276 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
16277 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
16278 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
16279 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
16280
16281 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
16282 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
16283 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
16284 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
16285 </description>
16286         </item>
16287
16288         <item>
16289                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
16290                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
16291                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
16292                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
16293                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
16294 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
16295 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
16296 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
16297 var involvert i
16298 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
16299 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
16300 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
16301 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
16302 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
16303 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
16304 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
16305 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
16306 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
16307 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
16308 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
16309
16310 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
16311 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
16312 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
16313 slike lesere.&lt;/p&gt;
16314
16315 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
16316 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
16317 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
16318 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
16319 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
16320 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
16321 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16322 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16323 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16324 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16325 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16326 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16327 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
16328
16329 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16330 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16331 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16332 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16333 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16334 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16335 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16336 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16337 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16338 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16339 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16340 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16341 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16342 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16343 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
16344 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16345 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
16346
16347 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16348 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
16349 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
16350 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16351 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
16352
16353 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
16354 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16355 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16356 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16357 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16358 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16359 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16360 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16361 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16362 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16363 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16364 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16365 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16366 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16367 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16368 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
16369
16370 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
16371 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16372 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16373 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16374 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16375 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16376 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16377 strid med kriteriene for Free Software
16378 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
16379 av FSF&lt;/a&gt;,
16380 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
16381 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16382 publisert i
16383 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
16384 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16385 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16386 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16387 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16388 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
16389
16390 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
16391 har siden jeg skrev denne teksten endret
16392 &lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
16393 datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
16394 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
16395 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
16396 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
16397 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
16398 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
16399 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
16400 åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
16401 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
16402 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
16403 database.&lt;/p&gt;
16404 </description>
16405         </item>
16406
16407         <item>
16408                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
16409                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
16410                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
16411                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
16412                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16413 med en norsk utgave av
16414 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
16415 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16416 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16417 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
16418 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16419 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16420 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16421 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16422 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16423 til ny funksjonalitet.
16424 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
16425 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16426 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16427 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16428 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16429 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
16430 </description>
16431         </item>
16432
16433         <item>
16434                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
16435                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
16436                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
16437                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
16438                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
16439 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16440 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16441 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16442 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16443 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16444 er skammelig.&lt;/p&gt;
16445
16446 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16447 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16448 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16449 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16450 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16451 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16452 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16453 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16454 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16455 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16456 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16457 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16458 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16459 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
16460
16461 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16462 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16463 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16464 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16465 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16466 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16467 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16468 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16469 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16470 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16471 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16472 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16473 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
16474
16475 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16476 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16477 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16478 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16479 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16480 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16481 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16482 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16483 gangen.&lt;/p&gt;
16484
16485 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16486 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
16487 </description>
16488         </item>
16489
16490         <item>
16491                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
16492                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
16493                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
16494                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
16495                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
16496 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
16497 i dag.&lt;/p&gt;
16498
16499 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16500 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16501 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16502 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16503 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16504 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16505 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16506 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16507 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16508 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16509 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
16510
16511 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16512 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16513 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16514 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16515 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
16516
16517 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16518 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16519 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16520 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16521 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
16522 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16523 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16524 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16525 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16526 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
16527
16528 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16529 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16530 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
16531 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16532 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
16533 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
16534 </description>
16535         </item>
16536
16537         <item>
16538                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
16539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
16540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
16541                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
16542                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16543 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
16544 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16545 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16546 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16547 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16548 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16549 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16550 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16551 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16552 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16553 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16554 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16555 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
16556
16557 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16558 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16559 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
16560 og
16561 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
16562 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16563 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16564 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
16565 </description>
16566         </item>
16567
16568         <item>
16569                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
16570                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
16571                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
16572                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
16573                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
16574 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
16575 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16576 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16577 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16578 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16579 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16580 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
16581 kildekoden er tilgjengelig fra
16582 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
16583 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16584 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16585 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16586 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16587 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
16588
16589 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16590 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16591 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16592 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16593 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16594 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16595 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16596 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16597 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16598 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
16599   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
16600   width=&quot;100%&quot;
16601   height=&quot;100%&quot;
16602 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
16603
16604 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16605 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16606 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16607 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16608 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16609 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16610 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
16611 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
16612 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16613 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16614 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
16615
16616 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16617 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16618 Eclipse-utvidelse i
16619 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
16620 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16621 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16622 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16623 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16624 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16625 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16626 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16627 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16628 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16629 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
16630 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16631 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
16632
16633 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16634 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16635 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16636 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16637 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16638 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16639 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16640 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16641 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16642 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16643 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16644 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16645 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16646 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16647 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16648 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16649 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
16650 </description>
16651         </item>
16652
16653         <item>
16654                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
16655                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
16656                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
16657                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
16658                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16659 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
16660 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16661 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16662 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16663 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
16664
16665 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
16666 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
16667 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16668 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16669 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16670 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16671 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16672 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16673 jul.&lt;/p&gt;
16674 </description>
16675         </item>
16676
16677         <item>
16678                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
16679                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
16680                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
16681                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
16682                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16683 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16684 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16685 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
16686
16687 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16688 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16689 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16690 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16691 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16692 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
16693 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16694 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16695 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16696 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16697 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16698 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
16699 </description>
16700         </item>
16701
16702         <item>
16703                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
16704                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
16705                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
16706                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
16707                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16708 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16709 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16710 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
16711
16712 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16713 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16714 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16715 bort første pakke.&lt;/p&gt;
16716 </description>
16717         </item>
16718
16719         <item>
16720                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
16721                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
16722                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
16723                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
16724                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16725 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16726 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16727 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
16728
16729 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16730 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16731 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
16732 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
16733 </description>
16734         </item>
16735
16736         <item>
16737                 <title>Amigafolket holder ut</title>
16738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
16739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
16740                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
16741                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
16742 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
16743 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16744 minnet meg på prosjektet Aros.
16745 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
16746 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16747 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16748 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16749 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
16750 </description>
16751         </item>
16752
16753         <item>
16754                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
16755                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
16756                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
16757                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
16758                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16759 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16760 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
16761 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
16762 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
16763 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16764 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16765 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16766 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16767 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16768 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
16769
16770 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16771 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16772 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16773 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16774 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16775 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16776 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16777 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16778 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
16779 </description>
16780         </item>
16781
16782         <item>
16783                 <title>Tester blog</title>
16784                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
16785                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
16786                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
16787                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16788 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16789 forsøk.&lt;/p&gt;
16790 </description>
16791         </item>
16792
16793         </channel>
16794 </rss>