blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         22nd May 2019
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>This morning,  a new release of
  32 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
  33 Noark 5 core project</a> was
  34 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
  35 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
  36 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
  37 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
  38 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
  39
  40 <ul>
  41
  42   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
  43   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
  44   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
  45   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
  46    the codebase</li>
  47   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
  48    interface standard</li>
  49   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
  50   <li>Small bug fixes and improvements</li>
  51   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
  52    control can be used when generating links</li>
  53   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
  54   <li>Fix name mapping problem</li>
  55   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
  56    is set true. Requires more work to roll out across entire
  57    application.</li>
  58   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
  59   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
  60   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
  61   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
  62   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
  63   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
  64    X-Forwarded-Port</li>
  65   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
  66    Responsibility Principle</li>
  67   <li>Make package name follow directory structure</li>
  68   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
  69   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
  70   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
  71   <li>Fix wrong tablename</li>
  72   <li>Introduce Service layer tests</li>
  73   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
  74   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
  75   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
  76   <li>Update HQL builder for OData</li>
  77   <li>Update OData search capability from webpage</li>
  78
  79 </ul>
  80
  81 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
  82 you, please contact us on IRC
  83 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
  84 irc.freenode.net</a>) or email
  85 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
  86 mailing list</a>).</p>
  87
  88 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
  89 activities, please send Bitcoin donations to my address
  90 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
  91
  92       </div>
  93       <div class="tags">
  94
  95
  96         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
  97
  98
  99       </div>
 100     </div>
 101     <div class="padding"></div>
 102
 103     <div class="entry">
 104       <div class="title">
 105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 106       </div>
 107       <div class="date">
 108         20th May 2019
 109       </div>
 110       <div class="body">
 111         <p>As part of my involvement in the work to
 112 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 113 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 114 spent some time the last few months to try to register a
 115 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 116 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 117 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 118 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 119 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 120 and PRONOM code.</p>
 121
 122 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 123 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 124 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 125 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 126 text based file format for geo-spatial vector information used in
 127 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 128 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 129 specification is available in Norwegian from
 130 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 131 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 132 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 133 basis for the XML based
 134 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 135 Markup Language</a>.</p>
 136
 137 <p>I have so far written
 138 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 139 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 140 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 141 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 142 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 143 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 144 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 145 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 146 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 147 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 148 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 149 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 150 files has been handed out from web sites using the
 151 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 152 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 153
 154 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 155 activities, please send Bitcoin donations to my address
 156 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 157
 158       </div>
 159       <div class="tags">
 160
 161
 162         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 163
 164
 165       </div>
 166     </div>
 167     <div class="padding"></div>
 168
 169     <div class="entry">
 170       <div class="title">
 171         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 172       </div>
 173       <div class="date">
 174         25th March 2019
 175       </div>
 176       <div class="body">
 177         <p>As part of my involvement with the
 178 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 179 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 180 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 181 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 182 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 183 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 184 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 185 to the text.</p>
 186
 187 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 188 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 189 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 190 approach make it very hard to track changes using a version control
 191 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 192 based UML format with associated command line free software tools on
 193 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 194 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 195 with git, and command line to be able to run it automatically to
 196 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 197 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 198 license, to contribute.</p>
 199
 200 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 201 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 202 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 203 came across a nice
 204 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 205 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 206 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 207 most promising.  After verifying that the packages
 208 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 209 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 210 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 211 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 212 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 213 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 214 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 215 and there.</p>
 216
 217 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 218 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 219 PlantUML) is available in
 220 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 221 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 222 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 223 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 224 publised PDF.</p>
 225
 226 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 227 keeping metadata about archived documents:</p>
 228
 229 <pre>
 230 @startuml
 231 skinparam classAttributeIconSize 0
 232
 233 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 234 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 235 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 236 !include media/uml-class-klasse.iuml
 237 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 238 !include media/uml-class-mappe.iuml
 239 !include media/uml-class-merknad.iuml
 240 !include media/uml-class-registrering.iuml
 241 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 242 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 243 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 244 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 245 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 246
 247 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 248 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 249 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 250 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 251 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 252 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 253 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 254 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 255 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 256 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 257 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 258 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 259 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 260 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 261 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 262 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 263 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 264 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 265 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 266 @enduml
 267 </pre>
 268
 269 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 270 compact, with little redundant information.  The text expresses
 271 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 272 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 273 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 274 PlantUML too.  Here is the content of
 275 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 276
 277 <pre>
 278 @startuml
 279 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 280   +arkivskaperID : string
 281   +arkivskaperNavn : string
 282   +beskrivelse : string [0..1]
 283 }
 284 @enduml
 285 </pre>
 286
 287 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 288 look like:</p>
 289
 290 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 291
 292 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 293 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 294 statements expanded) can be extracted using for example
 295 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 296 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 297 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 298 attributes.</p>
 299
 300 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 301 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 302 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 303 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 304 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 305 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 306 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 307 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 308
 309 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 310 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 311 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 312 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 313 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 314 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 315
 316 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 317 activities, please send Bitcoin donations to my address
 318 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 319
 320       </div>
 321       <div class="tags">
 322
 323
 324         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 325
 326
 327       </div>
 328     </div>
 329     <div class="padding"></div>
 330
 331     <div class="entry">
 332       <div class="title">
 333         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 334       </div>
 335       <div class="date">
 336         24th March 2019
 337       </div>
 338       <div class="body">
 339         <p>Yesterday,  a new release of
 340 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 341 Noark 5 core project</a> was
 342 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 343 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 344 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 345 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 346 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 347
 348 <ul>
 349   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 350   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 351   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 352   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 353   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 354   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 355   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 356   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 357    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 358    user if the token is expired.</li>
 359   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 360    hateoas links.</li>
 361   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 362    not properly handled.</li>
 363   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 364   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 365    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 366    and ods.</li>
 367   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 368   <li>Minor bug fixes.</li>
 369
 370 </ul>
 371
 372 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 373 you, please contact us on IRC
 374 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 375 irc.freenode.net</a>) or email
 376 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 377 mailing list</a>).</p>
 378
 379 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 380 activities, please send Bitcoin donations to my address
 381 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 382
 383       </div>
 384       <div class="tags">
 385
 386
 387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 388
 389
 390       </div>
 391     </div>
 392     <div class="padding"></div>
 393
 394     <div class="entry">
 395       <div class="title">
 396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 397       </div>
 398       <div class="date">
 399         11th March 2019
 400       </div>
 401       <div class="body">
 402         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 403 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 404 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 405 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 406 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 407 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 408 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 409
 410 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 411 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 412 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 413 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 414 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 415 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 416 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 417 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 418 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 419 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 420 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 421 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 422 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 423
 424 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 425 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 426 gikk igang med å lage noe de kalte
 427 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 428 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 429 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 430 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 431 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 432 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 433 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
 434 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
 435
 436 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
 437 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
 438 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
 439 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
 440 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
 441 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
 442 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
 443 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
 444
 445 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
 446 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
 447 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
 448 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
 449 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
 450 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
 451 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
 452 henvendelsene.</p>
 453
 454 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
 455 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
 456 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
 457 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
 458 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
 459 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
 460 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
 461 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
 462 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
 463 å sikre samhandling.</p>
 464
 465 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
 466 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
 467 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
 468 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
 469 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
 470 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
 471 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
 472 spesifikasjonen.</p>
 473
 474 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
 475 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
 476 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
 477 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
 478 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
 479 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
 480 å
 481 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
 482 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
 483 PDF-utgaven.</p>
 484
 485 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
 486 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
 487 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
 488 Github i andre sammenhenger.</p>
 489
 490 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
 491 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
 492 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
 493 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
 494 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
 495 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
 496 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
 497 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
 498 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
 499 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
 500 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
 501 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
 502 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
 503 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
 504 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
 505 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
 506 en endringsforespørsel, så legges den inn i
 507 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
 508 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
 509 godkjenning.</p>
 510
 511 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
 512 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
 513 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
 514 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
 515 &quot;klones&quot; er
 516 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 517
 518 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
 519 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
 520 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
 521 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
 522 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
 523 tilgjengelig som utfordring
 524 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
 525
 526 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
 527 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
 528 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
 529 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
 530 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
 531 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
 532 MacOSX.</p>
 533
 534 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
 535 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
 536 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
 537 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
 538 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
 539 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
 540 stiller.  Blir du med?</p>
 541
 542 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
 543 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
 544 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
 545 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
 546 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
 547 innom
 548 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
 549 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
 550
 551 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
 552 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
 553 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
 554 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
 555 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
 556 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
 557 verktøyet er tilgjengelig fra
 558 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
 559 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
 560 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
 561 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
 562 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
 563 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
 564 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
 565 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
 566 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
 567
 568 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
 569 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
 570 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
 571 enda bedre?</p>
 572
 573       </div>
 574       <div class="tags">
 575
 576
 577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 578
 579
 580       </div>
 581     </div>
 582     <div class="padding"></div>
 583
 584     <div class="entry">
 585       <div class="title">
 586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
 587       </div>
 588       <div class="date">
 589          9th December 2018
 590       </div>
 591       <div class="body">
 592         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
 593 talk by Scott Helme titled
 594 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
 595 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
 596 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
 597 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
 598 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
 599 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
 600
 601 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
 602 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
 603 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
 604 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
 605 from random sites on the Internet, like the one
 606 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
 607 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
 608
 609 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
 610 to take some control over the information leak that occur when
 611 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
 612 sites are not using CSP?  It is being
 613 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
 614 days, and is supposed by most web browsers</p>
 615
 616 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
 617 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
 618 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
 619 Frikanalen web site soon.</p>
 620
 621 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 622 activities, please send Bitcoin donations to my address
 623 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 624
 625       </div>
 626       <div class="tags">
 627
 628
 629         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 630
 631
 632       </div>
 633     </div>
 634     <div class="padding"></div>
 635
 636     <div class="entry">
 637       <div class="title">
 638         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
 639       </div>
 640       <div class="date">
 641          1st November 2018
 642       </div>
 643       <div class="body">
 644         <p>As part of my involvement in
 645 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
 646 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
 647 emails into a test instance of the archive to see how well this would
 648 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
 649 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
 650 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
 651 In the process, I had a look at the various attachments included in
 652 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
 653 that one of the most common attachment formats do not have
 654 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
 655 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
 656 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
 657 included in these emails.  At the moment people seem to use either
 658 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
 659 would be better if one official MIME type were registered and used
 660 everywhere.</p>
 661
 662 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
 663 up the topic on
 664 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
 665 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
 666 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
 667 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
 668 to join the discussion?</p>
 669
 670 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 671 activities, please send Bitcoin donations to my address
 672 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 673
 674       </div>
 675       <div class="tags">
 676
 677
 678         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 679
 680
 681       </div>
 682     </div>
 683     <div class="padding"></div>
 684
 685     <div class="entry">
 686       <div class="title">
 687         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
 688       </div>
 689       <div class="date">
 690         18th October 2018
 691       </div>
 692       <div class="body">
 693         <p>This morning, the new release of the
 694 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 695 Noark 5 core project</a> was
 696 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
 697 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 698 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 699 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
 700 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
 701
 702 <ul>
 703   <li>Fix typos in REL names</li>
 704   <li>Tidy up error message reporting</li>
 705   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
 706   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
 707   <li>Fix error reporting</li>
 708   <li>Code tidy-up</li>
 709   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
 710       race conditions</li>
 711   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
 712   <li>Update methods to make them null-safe</li>
 713   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
 714   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
 715   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
 716   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
 717   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
 718   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
 719   <li>Adding concept description of mail integration</li>
 720   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
 721   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
 722   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
 723   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
 724   <li>Improve parse error reporting.</li>
 725   <li>Started on OData search and filtering.</li>
 726   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
 727   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
 728   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
 729   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
 730   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
 731   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
 732   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
 733   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
 734   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
 735    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
 736   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
 737   <li>Updated web GUI:
 738      <ul>
 739        <li>Now handle both file upload and download.</li>
 740        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
 741        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
 742        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
 743      </ul></li>
 744 </ul>
 745
 746 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
 747 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
 748 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
 749
 750 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 751 you, please contact us on IRC
 752 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 753 irc.freenode.net</a>) or email
 754 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 755 mailing list</a>).</p>
 756
 757 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 758 activities, please send Bitcoin donations to my address
 759 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 760
 761       </div>
 762       <div class="tags">
 763
 764
 765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 766
 767
 768       </div>
 769     </div>
 770     <div class="padding"></div>
 771
 772     <div class="entry">
 773       <div class="title">
 774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
 775       </div>
 776       <div class="date">
 777         10th June 2017
 778       </div>
 779       <div class="body">
 780         <p>I am very happy to report that the
 781 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
 782 core project</a> tagged its second release today.  The free software
 783 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
 784 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
 785 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
 786
 787 <ul>
 788
 789  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
 790  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
 791    correspondencepartInternal</li>
 792  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
 793    regualr basis.</li>
 794  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
 795  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
 796    available via URLs in _links.</li>
 797  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
 798  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
 799  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
 800  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
 801  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
 802  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
 803  <li>Added support for docker container images.</li>
 804  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
 805  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
 806  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
 807  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
 808  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
 809  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
 810  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
 811  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
 812    style.</li>
 813  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
 814  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
 815  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
 816  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
 817    to the official names.</li>
 818  <li>...</li>
 819
 820 </ul>
 821
 822 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
 823 on irc.freenode.net) or email
 824 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 825 mailing list).</p>
 826
 827       </div>
 828       <div class="tags">
 829
 830
 831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 832
 833
 834       </div>
 835     </div>
 836     <div class="padding"></div>
 837
 838     <div class="entry">
 839       <div class="title">
 840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
 841       </div>
 842       <div class="date">
 843          7th June 2017
 844       </div>
 845       <div class="body">
 846         <p><em>This is a copy of
 847 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
 848 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
 849 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
 850 we are making a free software archive system based on the Norwegian
 851 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
 852 5 standard</a> for government archives.</em></p>
 853
 854 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
 855 stored in Noark 5.
 856 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
 857 timestamps</a> can be used to verify that some information
 858 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
 859 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
 860 the documents in the archive.</p>
 861
 862 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
 863 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
 864 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
 865 stamping?</p>
 866
 867 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
 868 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
 869 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
 870 attributes:</p>
 871
 872 <ul>
 873
 874 <li>format -> "RFC3161"
 875 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
 876 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
 877 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
 878
 879 </ul>
 880
 881 <p>This assume a service following
 882 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
 883 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
 884 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
 885 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
 886 variants/renderings of a dokument attached to a given
 887 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
 888 some of these variants represent crypto-signatures useful for
 889 verifying the document integrity instead of representing the dokument
 890 itself.</p>
 891
 892 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
 893 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
 894 of key compromise over several organisations.  It would only be a
 895 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
 896 compromised.</p>
 897
 898 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
 899 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
 900 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
 901 above).</p>
 902
 903 <p><blockquote><pre>
 904 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
 905   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
 906       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
 907 </pre></blockquote></p>
 908
 909 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
 910 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
 911
 912 <p><blockquote><pre>
 913 wget -O ca-cert.txt \
 914   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
 915 </pre></blockquote></p>
 916
 917 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
 918 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
 919 is probably a good idea to standardise how and were to store such
 920 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
 921 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
 922
 923 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
 924
 925 <p><blockquote><pre>
 926 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
 927   -CAfile ca-cert.txt -text
 928 </pre></blockquote></p>
 929
 930 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
 931 the Noark 5 specification?</p>
 932
 933       </div>
 934       <div class="tags">
 935
 936
 937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 938
 939
 940       </div>
 941     </div>
 942     <div class="padding"></div>
 943
 944     <div class="entry">
 945       <div class="title">
 946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
 947       </div>
 948       <div class="date">
 949         27th April 2017
 950       </div>
 951       <div class="body">
 952         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
 953 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
 954 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
 955 formater det er greit å arkivere i
 956 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
 957 5-løsninger</a> i Norge.</p>
 958
 959 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
 960 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
 961 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
 962 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
 963 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
 964 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
 965 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
 966 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
 967 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
 968 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
 969 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
 970 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
 971 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
 972 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
 973
 974 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
 975 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
 976 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
 977
 978 <p><blockquote>
 979
 980   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
 981   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
 982   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
 983   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
 984   forskrift).</p>
 985
 986   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
 987   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
 988   RFC 5322,
 989   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
 990   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
 991   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
 992   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
 993
 994 </blockquote></p>
 995
 996 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
 997 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
 998 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
 999 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1000 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1001 fremdriften på web</a>.</p>
1002
1003 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1004   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1005   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1006
1007       </div>
1008       <div class="tags">
1009
1010
1011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1012
1013
1014       </div>
1015     </div>
1016     <div class="padding"></div>
1017
1018     <div class="entry">
1019       <div class="title">
1020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1021       </div>
1022       <div class="date">
1023         19th March 2017
1024       </div>
1025       <div class="body">
1026         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1027 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1028 keeping an electronic archive of government documents.
1029 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1030 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1031 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1032 specification document a REST web service for storing, searching and
1033 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1034 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1035 Unix User Group
1036 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1037 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1038 and hope it can make it possible for the government archives in the
1039 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1040 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1041 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1042 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1043 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1044 itches.</p>
1045
1046 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1047 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1048 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1049 irc.freenode.net</a>) and
1050 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1051 project mailing list</a>.</p>
1052
1053 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1054 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1055 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1056 completed an implementation of a command line tool
1057 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1058 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1059 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1060 files while asking the user to select which one to use if more than
1061 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1062 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1063 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1064 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1065 a test run directly after populating the database with test data using
1066 our API tester:</p>
1067
1068 <p><blockquote><pre>
1069 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1070 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1071 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1072
1073  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1074  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1075 Select which mappe you want (or search term): 0
1076 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1077   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1078   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1079 ~/src//noark5-tester$
1080 </pre></blockquote></p>
1081
1082 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1083 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1084 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1085 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1086
1087 <p>In the project, I have been mostly working on
1088 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1089 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1090 tester currently use
1091 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1092 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1093 operations and objects match the specification, as well as trying to
1094 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1095 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1096 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1097 specification.</p>
1098
1099 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1100 defects we have collected so far while implementing the web service.
1101 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1102 and we have
1103 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1104 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1105 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1106 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1107 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1108 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1109
1110 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1111 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1112 that want to test the current code base.  The API tester is
1113 implemented in Python.</p>
1114
1115       </div>
1116       <div class="tags">
1117
1118
1119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1120
1121
1122       </div>
1123     </div>
1124     <div class="padding"></div>
1125
1126     <div class="entry">
1127       <div class="title">
1128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1129       </div>
1130       <div class="date">
1131         21st February 2017
1132       </div>
1133       <div class="body">
1134         <p>I just noticed
1135 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1136 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1137 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1138 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1139 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1140 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1141 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1142 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1143 have content with no defined interpretation in the standard, which
1144 lead to a question and an idea.</p>
1145
1146 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1147 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1148 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1149 to have such tool available when considering to approve the use of
1150 OOXML.  I'm aware of the
1151 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1152 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1153 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1154 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1155
1156       </div>
1157       <div class="tags">
1158
1159
1160         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1161
1162
1163       </div>
1164     </div>
1165     <div class="padding"></div>
1166
1167     <div class="entry">
1168       <div class="title">
1169         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1170       </div>
1171       <div class="date">
1172          4th January 2017
1173       </div>
1174       <div class="body">
1175         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1176 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1177 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1178 turning on and off an event set become slower and slower the more
1179 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1180 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1181 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1182 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1183 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1184 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1185 consumption.  The
1186 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1187 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1188 github.  The system is written in Python and depend on
1189 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1190 module</a>.</p>
1191
1192 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1193 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1194 generate a set of new files, one file per component type per year for
1195 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1196 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1197 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1198
1199 <p>This is what a test run can look like:
1200
1201 <p><pre>
1202 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1203 Found 3612 vevents
1204 Found 6 vtodos
1205 Found 2 vjournals
1206 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1207 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1208 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1209 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1210 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1211 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1212 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1213 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1214 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1215 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1216 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1217 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1218 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1219 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1220 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1221 %
1222 </pre></p>
1223
1224 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1225 written with names derived from the original file.  If you are happy
1226 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1227 the the others can be archived or imported as historical calendar
1228 collections.</p>
1229
1230 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1231 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1232 it make sense to split different entry types into separate files or
1233 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1234 interesting, please get in touch. :)</p>
1235
1236 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1237 activities, please send Bitcoin donations to my address
1238 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1239
1240       </div>
1241       <div class="tags">
1242
1243
1244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1245
1246
1247       </div>
1248     </div>
1249     <div class="padding"></div>
1250
1251     <div class="entry">
1252       <div class="title">
1253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1254       </div>
1255       <div class="date">
1256         19th March 2016
1257       </div>
1258       <div class="body">
1259         <p>Back in 2013 I proposed
1260 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1261 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1262 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1263 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1264 for name and address, but any format would work.  I did not do
1265 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1266 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1267 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1268
1269 <p>This was the background when I came across a proposal and
1270 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1271 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1272 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1273 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1274 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1275 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1276 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1277 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1278
1279 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1280 {
1281  "vh":500.00,
1282  "vm":0,
1283  "vl":0,
1284  "uqr":1,
1285  "tp":1,
1286  "nme":"Din Leverandør",
1287  "cc":"NO",
1288  "cid":"997912345 MVA",
1289  "iref":"12300001",
1290  "idt":"20151022",
1291  "ddt":"20151105",
1292  "due":2500.0000,
1293  "cur":"NOK",
1294  "pt":"BBAN",
1295  "acc":"17202612345",
1296  "bc":"BIENNOK1",
1297  "adr":"0313 OSLO"
1298 }
1299 </pre></p>
1300
1301 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1302 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1303 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1304 have most of the information needed to handle accounting and payment
1305 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1306 Norway.</p>
1307
1308 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1309 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1310 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1311 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1312 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1313 protection for this format, and that there were no copyright based
1314 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1315 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1316 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1317 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1318 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1319 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1320 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1321 with patents, there is always
1322 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1323 chance of getting sued...</a></p>
1324
1325 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1326 independent standard organization to give others more confidence that
1327 they would participate in the standardization process on equal terms
1328 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1329 to work with banks to try to get more users of the format, and
1330 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1331 they conclude that using an open standard organisation like
1332 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1333 maintain such specification.</p>
1334
1335 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1336 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1337 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1338 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1339 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1340 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1341 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1342 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1343 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1344 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1345 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1346 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1347 provide the payment information.  There is also the
1348 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1349 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1350 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1351 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1352 format on invoices.  I have not been able to track down a
1353 specification for this format, because of my limited language skill
1354 sets.</p>
1355
1356       </div>
1357       <div class="tags">
1358
1359
1360         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1361
1362
1363       </div>
1364     </div>
1365     <div class="padding"></div>
1366
1367     <div class="entry">
1368       <div class="title">
1369         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1370       </div>
1371       <div class="date">
1372          7th July 2015
1373       </div>
1374       <div class="body">
1375         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1376 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1377 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1378 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1379 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1380 does not.</p>
1381
1382 <p>I started by asking for more information about the various
1383 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1384 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1385 did not need a license for streaming H.264 video:
1386
1387 <p><blockquote>
1388
1389 <p>According to
1390 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1391 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1392 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1393 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1394 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1395 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1396
1397 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1398 PDF named
1399 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1400 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1401 fees:</p>
1402
1403 <ul>
1404  <li>Where End User pays for AVC Video
1405   <ul>
1406    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1407      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1408      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1409      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1410
1411    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1412      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1413   </ul></li>
1414
1415  <li>Where remuneration is from other sources
1416   <ul>
1417    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1418      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1419      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1420
1421    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1422      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1423   </ul></li>
1424 </ul>
1425
1426 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1427 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1428 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1429 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1430 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1431 the license terms for AVC/H.264?</p>
1432
1433 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
1434 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
1435 subscription is required and no payment is required from end users to
1436 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
1437 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
1438 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
1439 access to personalized services?</p>
1440
1441 <p>Note, this request and all answers will be published on the
1442 Internet.</p>
1443 </blockquote></p>
1444
1445 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
1446 with the MPEG LA:</p>
1447
1448 <p><blockquote>
1449 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
1450 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1451
1452 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
1453 which provides coverage under patents that are essential for use of
1454 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
1455 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
1456 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
1457 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
1458 paying the applicable royalties.</p>
1459
1460 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
1461 defines such content to be video that is distributed to End Users over
1462 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
1463 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
1464 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
1465 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
1466 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
1467 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
1468 free online account in order to receive a customized offering of free
1469 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
1470 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
1471 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
1472
1473 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
1474 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
1475 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
1476 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
1477 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
1478 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
1479 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
1480
1481 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
1482 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
1483 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
1484 subject to the applicable royalties.</p>
1485
1486 <p>For your reference, I have attached
1487 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
1488 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
1489 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
1490 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
1491 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
1492 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
1493 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
1494 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
1495 be used for execution.</p>
1496
1497 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1498 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1499 free to contact me directly.</p>
1500 </blockquote></p>
1501
1502 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
1503 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
1504 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
1505 But I still had a few questions:</p>
1506
1507 <p><blockquote>
1508 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
1509 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
1510 reason I ask, is that some video related products have a copyright
1511 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
1512 typically look similar to this:
1513
1514 <p><blockquote>
1515   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
1516   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
1517   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
1518   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
1519   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
1520   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
1521   license is granted or shall be implied for any other use. additional
1522   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
1523 </blockquote></p>
1524
1525 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
1526 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
1527 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
1528 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
1529 MPEG LAs view on this?</p>
1530 </blockquote></p>
1531
1532 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
1533 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
1534
1535 <p><blockquote>
1536
1537 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
1538 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
1539 reads:</p>
1540
1541 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
1542 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
1543 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
1544 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
1545 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
1546 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
1547 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
1548 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
1549
1550 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
1551 personal usage rights (for example, to watch video content) included
1552 with the product they purchased, and to encourage any party using the
1553 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
1554 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
1555 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
1556 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
1557 Product as their own branded AVC Product).</p>
1558
1559 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
1560 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
1561 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
1562 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
1563 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
1564 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
1565 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
1566 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
1567 Products by the licensed supplier.</p>
1568
1569 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
1570 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
1571 Norway.</p>
1572
1573 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
1574 assistance, just let me know.</p>
1575 </blockquote></p>
1576
1577 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
1578 asked for more information:</p>
1579
1580 <p><blockquote>
1581
1582 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
1583 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
1584 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
1585 list available from &lt;URL:
1586 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
1587 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
1588 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
1589 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
1590 to that are relevant for Norway?</p>
1591
1592 </blockquote></p>
1593
1594 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
1595 in that list:</p>
1596
1597 <p><blockquote>
1598
1599 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
1600 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
1601 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
1602 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
1603 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
1604 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
1605 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
1606 that coverage is provided for the country of manufacture and the
1607 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
1608
1609 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
1610 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
1611 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
1612 coverage under the AVC License even if such products or video are
1613 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
1614 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
1615 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
1616 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
1617 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
1618 Portfolio Patents.</p>
1619 </blockquote></p>
1620
1621 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
1622 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
1623 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
1624 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
1625 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
1626 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
1627 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
1628 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
1629 the patents are not valid in Norway?</p>
1630
1631       </div>
1632       <div class="tags">
1633
1634
1635         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1636
1637
1638       </div>
1639     </div>
1640     <div class="padding"></div>
1641
1642     <div class="entry">
1643       <div class="title">
1644         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
1645       </div>
1646       <div class="date">
1647         10th June 2015
1648       </div>
1649       <div class="body">
1650         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
1651 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
1652 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
1653 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
1654 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
1655 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
1656 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
1657 med MPEG LA?":</p>
1658
1659 <p><blockquote>
1660 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
1661 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
1662 det er behov for en patentavtale med
1663 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
1664 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
1665 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
1666
1667 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
1668
1669 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1670 for patentavtale?</p>
1671
1672 <p>I følge en artikkel på
1673 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
1674 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
1675 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
1676 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
1677 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
1678 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
1679 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
1680 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
1681 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
1682
1683 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
1684 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
1685 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
1686 med MPEG LA.</p>
1687
1688 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
1689 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
1690 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
1691 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
1692 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
1693 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
1694 formatet.</p>
1695
1696 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
1697 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
1698 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
1699 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
1700 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
1701 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
1702
1703 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
1704 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
1705 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
1706 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
1707 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
1708 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
1709 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
1710 </blockquote></p>
1711
1712 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
1713 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
1714 2015-06-09:</p>
1715
1716 <p><blockquote>
1717 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
1718 svare på dette.</p>
1719
1720 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
1721 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
1722 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
1723 noen patentavtale.</p>
1724
1725 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
1726
1727 <p>Med vennlig hilsen
1728 <br>Gunn Helen Berg
1729 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
1730
1731 <p>NRK
1732 <br>Strategidivisjonen
1733 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1734 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
1735 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
1736 </blockquote></p>
1737
1738 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
1739 oppfølgerepost tilbake:
1740
1741 <p><blockquote>
1742 <p>[Gunn Helen Berg]
1743 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
1744 <br>> kunne svare på dette.</p>
1745
1746 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
1747
1748 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
1749 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
1750 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
1751 <br>> patentavtale.
1752 <br>>
1753 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
1754
1755 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
1756 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
1757 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
1758 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
1759 at NRK trenger en lisens.</p>
1760
1761 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
1762 Video" konkret betyr, men i følge en
1763 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
1764 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
1765 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
1766 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
1767 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
1768 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
1769 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
1770 pressemeldingen.</p>
1771
1772 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
1773 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
1774 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
1775 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
1776 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
1777 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
1778 sending?</p>
1779
1780 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
1781
1782 <ul>
1783
1784 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
1785    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
1786    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
1787    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
1788    hvis den er gjort skriftlig?</li>
1789
1790 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
1791    for patentavtale?</li>
1792
1793 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
1794    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
1795    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
1796
1797 </ul>
1798 </blockquote></p>
1799
1800 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
1801 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
1802 NRK:</p>
1803
1804 <p><blockquote>
1805 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
1806
1807 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
1808 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
1809 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
1810 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
1811 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
1812 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
1813 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
1814 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
1815 ikke av forbrukerne.</p>
1816
1817 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
1818
1819 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
1820 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
1821 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
1822 sluttbrukere.</p>
1823
1824 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
1825
1826 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
1827 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
1828 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
1829 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
1830 royalties for such video through December 31, 2015 (see
1831 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
1832 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
1833 to be charged for such video beyond that time. Products and services
1834 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
1835 royalty-bearing.”</p>
1836
1837 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
1838 MPEG LA.</p>
1839
1840 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
1841 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
1842 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
1843 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
1844 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
1845 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
1846 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
1847 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
1848 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
1849 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
1850
1851 <p>Vennlig hilsen
1852 <br>Geir Børdalen</p>
1853
1854 <p>________________________________________
1855 <br>Geir Børdalen
1856 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
1857 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
1858 <br>NRK medietjenester
1859 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
1860 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1861 <br>nrk.no
1862 </blockquote></p>
1863
1864 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
1865 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
1866 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
1867
1868 <p><blockquote>
1869 <p>[Geir Børdalen]
1870 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
1871
1872 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
1873 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
1874
1875 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
1876 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
1877 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
1878 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
1879 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
1880 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
1881 finnes?<p>
1882
1883 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
1884 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
1885 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
1886 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
1887 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
1888 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
1889 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
1890 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
1891 the AVC Patent Portfolio License".</p>
1892
1893 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
1894 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
1895 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
1896 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
1897 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
1898 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
1899 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
1900 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
1901 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
1902 dekker er beskrevet?</p>
1903
1904 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
1905 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
1906 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
1907 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
1908 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
1909 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
1910 gjelder for NRK?</p>
1911 </blockquote></p>
1912
1913 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
1914 føljetongen:</p>
1915
1916 <p><blockquote>
1917 <p>Hei igjen</p>
1918
1919 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
1920 dessverre ikke gi deg).<p>
1921
1922 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
1923 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
1924 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
1925
1926 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
1927 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
1928 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
1929 ikke var del i dette.</p>
1930
1931 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
1932
1933 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
1934 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
1935 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
1936 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
1937 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
1938 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
1939 kommunisert i forrige epost.</p>
1940
1941 <p>Mvh
1942 <br>Geir Børdalen</p>
1943 </blockquote></p>
1944
1945 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
1946 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
1947 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
1948 så langt:</p>
1949
1950 <p><blockquote>
1951 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
1952 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
1953
1954 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
1955 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
1956 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
1957 dem.</p>
1958
1959 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
1960 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
1961 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
1962 mener er rikgig rettstilstand.</p>
1963 </blockquote></p>
1964
1965 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
1966 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
1967 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
1968 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
1969
1970       </div>
1971       <div class="tags">
1972
1973
1974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1975
1976
1977       </div>
1978     </div>
1979     <div class="padding"></div>
1980
1981     <div class="entry">
1982       <div class="title">
1983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
1984       </div>
1985       <div class="date">
1986         16th November 2014
1987       </div>
1988       <div class="body">
1989         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
1990 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
1991 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
1992 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
1993 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
1994 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
1995 innsynsforespørsel fikk tak i
1996 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
1997 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
1998 Linnestad).</p>
1999
2000 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2001
2002 <p><blockquote>
2003 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2004
2005 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2006 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2007 og FLAC.</p>
2008
2009 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2010 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2011 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2012 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2013 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2014 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2015 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2016 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2017 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2018 enn USA.</p>
2019
2020 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2021 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2022 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2023 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2024 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2025 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2026 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2027 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2028 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2029
2030 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2031 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2032 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2033 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2034 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2035 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2036 avvises.</p>
2037
2038 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2039 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2040 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2041
2042 </blockquote></p>
2043
2044 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2045 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2046 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2047 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2048 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2049 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2050 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2051
2052       </div>
2053       <div class="tags">
2054
2055
2056         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2057
2058
2059       </div>
2060     </div>
2061     <div class="padding"></div>
2062
2063     <div class="entry">
2064       <div class="title">
2065         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2066       </div>
2067       <div class="date">
2068         25th August 2014
2069       </div>
2070       <div class="body">
2071         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2072 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2073 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2074 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2075 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2076 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2077 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2078 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2079 am not sure.
2080 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2081 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2082 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2083 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2084 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2085 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2086 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2087 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2088 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2089 licenses are.</p>
2090
2091 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2092 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2093 end user</a>
2094 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2095 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2096
2097 <p><blockquote>
2098 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2099 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2100
2101 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2102 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2103 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2104 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2105 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2106 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2107 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2108 use. Additional information including that relating to promotional,
2109 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2110 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2111 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2112 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2113 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2114 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2115 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2116 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2117 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2118 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2119
2120 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2121 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2122
2123 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2124 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2125 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2126 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2127 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2128 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2129 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2130 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2131 </blockquote></p>
2132
2133 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2134 personal or non-commercial purposes.</p>
2135
2136 <p>The Sorenson Media software have
2137 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2138
2139 <p><blockquote>
2140
2141 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2142 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2143 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2144 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2145 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2146 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2147 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2148 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2149 shall be implied for any other use. Additional information including
2150 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2151 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2152 http://www.mpegla.com.</p>
2153
2154 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2155 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2156 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2157 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2158 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2159 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2160 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2161 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2162 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2163 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2164 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2165 additional details.</p>
2166
2167 </blockquote></p>
2168
2169 <p>Some free software like
2170 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2171 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2172 not have any such terms included, so for those, there is no
2173 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2174
2175       </div>
2176       <div class="tags">
2177
2178
2179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2180
2181
2182       </div>
2183     </div>
2184     <div class="padding"></div>
2185
2186     <div class="entry">
2187       <div class="title">
2188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2189       </div>
2190       <div class="date">
2191         26th November 2013
2192       </div>
2193       <div class="body">
2194         <p>Jeg
2195 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2196 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2197 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2198 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2199 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2200 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2201 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2202 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2203
2204 <ul>
2205
2206 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2207
2208 <li>2013-11-25
2209   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2210   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2211
2212 <li>2013-11-25
2213   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2214   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2215
2216 <li>2013-11-25
2217   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2218   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2219
2220 <li>2013-05-29
2221   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2222   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2223
2224 <li>2013-05-23
2225   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2226   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2227
2228 <li>2013-05-22
2229   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2230   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2231
2232 <li>2013-05-15
2233   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2234   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2235
2236 </ul>
2237
2238 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2239 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2240 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2241 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2242 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2243 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2244 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2245 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2246 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2247 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2248 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2249 med universitetet.</p>
2250
2251 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2252 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2253 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2254 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2255 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2256 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2257 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2258 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2259 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2260
2261 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2262 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2263 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2264 personer som har signert.</p>
2265
2266       </div>
2267       <div class="tags">
2268
2269
2270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2271
2272
2273       </div>
2274     </div>
2275     <div class="padding"></div>
2276
2277     <div class="entry">
2278       <div class="title">
2279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2280       </div>
2281       <div class="date">
2282          3rd June 2013
2283       </div>
2284       <div class="body">
2285         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2286 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2287 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2288 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2289 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2290 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2291 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2292 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2293 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2294 personer har signert.  Prosjektet
2295 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2296 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2297 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2298 prosjektet
2299 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2300 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2301
2302 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2303 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2304
2305 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2306 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2307
2308 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2309 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2310 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2311 tjent med å selv
2312 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2313 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2314
2315 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2316 fått med meg:</p>
2317
2318 <ul>
2319
2320 <li>2013-05-29
2321   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2322   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2323
2324 <li>2013-05-23
2325   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2326   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2327
2328
2329 <li>2013-05-22
2330   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2331   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2332
2333
2334 <li>2013-05-15
2335   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2336   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2337
2338 </ul>
2339
2340
2341
2342       </div>
2343       <div class="tags">
2344
2345
2346         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2347
2348
2349       </div>
2350     </div>
2351     <div class="padding"></div>
2352
2353     <div class="entry">
2354       <div class="title">
2355         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2356       </div>
2357       <div class="date">
2358          9th April 2013
2359       </div>
2360       <div class="body">
2361         <p>For cirka en måned siden
2362 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2363 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2364 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2365 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2366 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2367 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2368
2369 <ul>
2370
2371 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2372
2373 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2374
2375 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2376
2377 </ul>
2378
2379 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2380 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2381 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2382 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2383 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2384 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2385 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2386
2387 <ul>
2388
2389 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2390
2391 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2392
2393 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2394
2395 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2396
2397 </ul>
2398
2399 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2400 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2401 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2402 fra katalogen.</p>
2403
2404       </div>
2405       <div class="tags">
2406
2407
2408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2409
2410
2411       </div>
2412     </div>
2413     <div class="padding"></div>
2414
2415     <div class="entry">
2416       <div class="title">
2417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2418       </div>
2419       <div class="date">
2420         18th March 2013
2421       </div>
2422       <div class="body">
2423         <p>I
2424 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2425 høring</a> om
2426 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2427 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2428 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2429 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2430 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2431 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2432 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2433 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
2434 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
2435 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
2436 dokument
2437 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
2438 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
2439 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
2440
2441 <p><blockquote>
2442 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
2443 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
2444 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
2445 </blockquote></p>
2446
2447 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
2448 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
2449 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
2450 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
2451 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
2452 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
2453 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
2454 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
2455 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
2456 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
2457 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
2458 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
2459 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
2460 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
2461 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
2462 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
2463 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
2464
2465 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
2466 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
2467 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
2468 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
2469 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
2470
2471 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
2472 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
2473 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
2474 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
2475 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
2476 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
2477 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
2478 tre PDFer tilsendt fra FAD,
2479 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
2480 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
2481 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
2482
2483       </div>
2484       <div class="tags">
2485
2486
2487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2488
2489
2490       </div>
2491     </div>
2492     <div class="padding"></div>
2493
2494     <div class="entry">
2495       <div class="title">
2496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
2497       </div>
2498       <div class="date">
2499         12th February 2013
2500       </div>
2501       <div class="body">
2502         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
2503 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
2504 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
2505 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
2506 electronic invoices without an agreement with one of these
2507 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
2508 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
2509 solution would be to just transfer the invoice information directly
2510 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
2511 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
2512 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
2513 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
2514 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
2515 content of the code could be anything, but I would go with
2516 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
2517 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
2518
2519 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
2520 information can be included using such extentions.  For example an
2521 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
2522 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
2523 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
2524 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
2525 fields:</p>
2526
2527 <p><pre>
2528 X-INVOICE-NUMBER:1
2529 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2530 X-INVOICE-KID:123412341234
2531 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2532 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2533 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2534 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2535 </pre></p>
2536
2537 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
2538 answer regarding
2539 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
2540 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
2541 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
2542 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
2543
2544 <p>The complete vCard could look like this:</p>
2545
2546 <p><pre>
2547 BEGIN:VCARD
2548 VERSION:2.1
2549 ORG:SLX Debian Labs Foundation
2550 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
2551 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
2552 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
2553 REV:20130212T095000Z
2554 X-INVOICE-NUMBER:1
2555 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
2556 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
2557 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
2558 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
2559 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
2560 END:VCARD
2561 </pre></p>
2562
2563 <p>The resulting QR code created using
2564 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
2565 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
2566 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
2567 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
2568 system.</p>
2569
2570 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
2571
2572 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
2573 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
2574 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
2575 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
2576
2577 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
2578 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
2579
2580       </div>
2581       <div class="tags">
2582
2583
2584         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2585
2586
2587       </div>
2588     </div>
2589     <div class="padding"></div>
2590
2591     <div class="entry">
2592       <div class="title">
2593         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
2594       </div>
2595       <div class="date">
2596         26th October 2012
2597       </div>
2598       <div class="body">
2599         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
2600 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
2601 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
2602 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
2603 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
2604 is an member organisation for us in Norway interested in free
2605 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
2606 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
2607 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
2608 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
2609 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
2610 it every time.</p>
2611
2612 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
2613 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
2614 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
2615 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
2616 Takes Us Down</a>" (longer version also
2617 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
2618 from his own site</a>), where he report what he found when he
2619 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
2620 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
2621 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
2622 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
2623 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
2624
2625 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
2626 standardised messages to this list when a outage was planned or when
2627 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
2628 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
2629 article: First the unplanned outage:
2630
2631 <blockquote><pre>
2632 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
2633 Severity:    Critical (Unplanned)
2634 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
2635 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
2636 Duration:    40 minutes
2637 Scope:       Exchange 2003
2638 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
2639              a cluster failover.
2640
2641 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
2642              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
2643 Technician:  [xxx]
2644 </pre></blockquote>
2645
2646 Next the planned outage:
2647
2648 <blockquote><pre>
2649 Subject:     H Building Switch Upgrades
2650 Severity:    Major (Planned)
2651 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
2652 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
2653 Duration:    10 hours
2654 Scope:       H2 Transport
2655 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
2656              stations. We will replace these with newer Catalyst
2657              4510s.
2658 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
2659              this work. Afterward, they will have gigabit
2660              connectivity.
2661 Technician:  [xxx]
2662 </pre></blockquote>
2663
2664 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
2665 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
2666 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
2667 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
2668 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
2669 format listed above).  There are also other issues with the format
2670 that could be improved, read the article for the details.</p>
2671
2672 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
2673 good idea that I would like to get it implemented here at the
2674 university too.  We do register
2675 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
2676 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
2677 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
2678 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
2679 for other sites to consider too?</p>
2680
2681       </div>
2682       <div class="tags">
2683
2684
2685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
2686
2687
2688       </div>
2689     </div>
2690     <div class="padding"></div>
2691
2692     <div class="entry">
2693       <div class="title">
2694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
2695       </div>
2696       <div class="date">
2697          1st October 2012
2698       </div>
2699       <div class="body">
2700         <p>Som jeg
2701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
2702 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
2703 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
2704 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
2705 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
2706
2707 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
2708 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
2709 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
2710 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
2711 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
2712 dag.</p>
2713
2714       </div>
2715       <div class="tags">
2716
2717
2718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2719
2720
2721       </div>
2722     </div>
2723     <div class="padding"></div>
2724
2725     <div class="entry">
2726       <div class="title">
2727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
2728       </div>
2729       <div class="date">
2730         23rd August 2012
2731       </div>
2732       <div class="body">
2733         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
2734 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
2735 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
2736 revisit the great site
2737 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
2738 to check out how different programs present the ODF file format.  I
2739 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
2740
2741       </div>
2742       <div class="tags">
2743
2744
2745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2746
2747
2748       </div>
2749     </div>
2750     <div class="padding"></div>
2751
2752     <div class="entry">
2753       <div class="title">
2754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
2755       </div>
2756       <div class="date">
2757         25th July 2012
2758       </div>
2759       <div class="body">
2760         <p>DIFI har
2761 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
2762 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2763 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
2764 OOXML.  I den anledning minnes jeg
2765 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
2766 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
2767 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
2768 frie og åpne standarder.</p>
2769
2770 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
2771 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
2772 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
2773 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
2774 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
2775 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
2776 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
2777 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
2778
2779 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
2780 kommentaren er oppdatert) i følge
2781 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
2782 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
2783 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
2784 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
2785 selv, men ser at
2786 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
2787 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
2788 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
2789 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
2790 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
2791 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
2792 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
2793 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
2794 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
2795
2796       </div>
2797       <div class="tags">
2798
2799
2800         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2801
2802
2803       </div>
2804     </div>
2805     <div class="padding"></div>
2806
2807     <div class="entry">
2808       <div class="title">
2809         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
2810       </div>
2811       <div class="date">
2812          5th July 2012
2813       </div>
2814       <div class="body">
2815         <p>I føljetongen om H.264
2816 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
2817 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
2818 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
2819 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
2820 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
2821
2822 <p><blockquote>
2823 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
2824 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2825 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2826 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2827 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2828
2829 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2830
2831 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
2832 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
2833
2834 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
2835 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2836 the License is provided as a convenience and for informational
2837 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2838 provided by MPEG LA may be used.</p>
2839
2840 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2841 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
2842 is very easy to search.</p>
2843
2844 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
2845 assistance, please let me know.</p>
2846
2847 <p>Kind regards,</p>
2848
2849 <p>Sidney A. Wolf
2850 <br>Manager, Global Licensing
2851 <br>MPEG LA</p>
2852 </blockquote></p>
2853
2854 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
2855 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
2856 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
2857 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
2858 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
2859
2860 <p><blockquote>
2861 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
2862 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2863 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2864 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2865 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2866
2867 <p>Thank you for your reply.</p>
2868
2869 <p>[Sidney Wolf]
2870 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
2871 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
2872 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
2873 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
2874 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
2875
2876 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
2877 Internet address of the licensing document was to ensure I could
2878 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
2879 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
2880 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
2881 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
2882 others to read?</p>
2883
2884 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
2885 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
2886 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
2887
2888 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
2889 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
2890 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
2891 Norwegian ones on that list.</p>
2892
2893 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
2894 <br>&gt; please let me know.</p>
2895
2896 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
2897
2898 <p>--
2899 <br>Happy hacking
2900 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2901 </blockquote></p>
2902
2903 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
2904 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
2905 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
2906
2907 <p><blockquote>
2908 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
2909 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
2910 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2911 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
2912 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
2913
2914 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
2915
2916 <p>Thank you for your reply.</p>
2917
2918 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
2919 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
2920 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
2921 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
2922 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
2923 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
2924 their further reference.</p>
2925
2926 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
2927 standing on our website according to each program. Due to the large
2928 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
2929 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
2930 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
2931
2932 <p>Kind regards,</p>
2933
2934 <p>Sidney A. Wolf
2935 <br>Manager, Global Licensing
2936 <br>MPEG LA</p>
2937 </blockquote></p>
2938
2939 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
2940 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
2941 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
2942 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
2943 og lokalisere en kopi fra 2007 av
2944 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
2945 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
2946 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
2947 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
2948
2949 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
2950 MPEG-LA.</p>
2951
2952 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
2953 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
2954 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
2955 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
2956 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
2957
2958       </div>
2959       <div class="tags">
2960
2961
2962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2963
2964
2965       </div>
2966     </div>
2967     <div class="padding"></div>
2968
2969     <div class="entry">
2970       <div class="title">
2971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
2972       </div>
2973       <div class="date">
2974         29th June 2012
2975       </div>
2976       <div class="body">
2977         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
2978 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
2979 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
2980 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
2981 for hele teksten.</p>
2982
2983 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
2984
2985 <p><blockquote>
2986 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
2987
2988 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
2989 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
2990 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
2991 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
2992 hele offentlig sektor i
2993 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
2994 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
2995 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
2996 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
2997 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
2998 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
2999
3000 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3001 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3002 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3003 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3004 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3005 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3006 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3007 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3008 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3009 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3010 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3011 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3012 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3013 best.</p>
3014
3015 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3016 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3017
3018 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3019 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3020 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3021 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3022 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3023 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3024 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3025 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3026 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3027 </blockquote></p>
3028
3029 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3030 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3031 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3032 høringsuttalelser til høringen.</p>
3033
3034 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3035 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3036 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3037 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3038
3039
3040       </div>
3041       <div class="tags">
3042
3043
3044         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3045
3046
3047       </div>
3048     </div>
3049     <div class="padding"></div>
3050
3051     <div class="entry">
3052       <div class="title">
3053         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3054       </div>
3055       <div class="date">
3056         29th June 2012
3057       </div>
3058       <div class="body">
3059         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3060 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3061 (DSS) på
3062 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3063 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3064 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3065
3066 <p><blockquote>
3067
3068 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3069 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3070 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3071 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3072 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3073
3074 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3075 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3076 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3077 vår avtale med Smartcom.</p>
3078
3079 <p>Vennlig hilsen</p>
3080
3081 <p>Mette Haga Nielsen
3082 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3083
3084 <p>Departementenes servicesenter</p>
3085
3086 <p>Informasjonsforvaltning
3087
3088 <p>Mobil 93 09 83 51
3089 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3090 </blockquote></p>
3091
3092 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3093 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3094 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3095 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3096 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3097
3098 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3099 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3100 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3101 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3102 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3103
3104       </div>
3105       <div class="tags">
3106
3107
3108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3109
3110
3111       </div>
3112     </div>
3113     <div class="padding"></div>
3114
3115     <div class="entry">
3116       <div class="title">
3117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3118       </div>
3119       <div class="date">
3120         28th June 2012
3121       </div>
3122       <div class="body">
3123         <p>Etter at NRK
3124 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3125 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3126 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3127 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3128 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3129 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3130 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3131 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3132 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3133 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3134 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3135 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3136 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3137 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3138 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3139 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3140 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3141 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3142 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3143
3144 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3145 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3146 MPEG-LA.</p>
3147
3148 <p><blockquote>
3149 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3150 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3151 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3152 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3153
3154 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3155 ask.</p>
3156
3157 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3158 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3159 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3160 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3161
3162 <p>The postal address is</p>
3163
3164 <p><blockquote>
3165   NRK
3166   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3167   <br>0340 Oslo
3168   <br>Norway
3169 </blockquote></p>
3170
3171 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3172
3173 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3174 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3175
3176 <p>--
3177 <br>Happy hacking
3178 <br>Petter Reinholdtsen
3179 </blockquote></p>
3180
3181 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3182
3183 <p><blockquote>
3184 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3185 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3186 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3187 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3188 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3189
3190 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3191
3192 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3193 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3194
3195 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3196 technology in your message below, as this technology is commonly used
3197 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3198 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3199 License.</p>
3200
3201 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3202 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3203 party offering such end products and video to End Users concludes the
3204 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3205 associated with the end products/video they offer.</p>
3206
3207 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3208 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3209 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3210 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3211 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3212 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3213 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3214
3215 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3216 License for your review.  You should receive the License document
3217 within the next few days.</p>
3218
3219 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3220 can be found under the "Licensees" header within the respective
3221 portion of our website.  For example, you may find our list of
3222 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3223 our website,
3224 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3225
3226 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3227 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3228 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3229 soon.</p>
3230
3231 <p>Best regards,</p>
3232
3233 <p>Ryan</p>
3234
3235 <p>Ryan M. Rodriguez
3236 <br>Licensing Associate
3237 <br>MPEG LA
3238 <br>5425 Wisconsin Avenue
3239 <br>Suite 801
3240 <br>Chevy Chase, MD 20815
3241 <br>U.S.A.
3242 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3243 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3244 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3245
3246 </blockquote></p>
3247
3248 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3249 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3250 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3251
3252 <p><blockquote>
3253
3254 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3255 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3256 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3257 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3258 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3259
3260 <p>[Ryan Rodriguez]
3261 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3262
3263 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3264
3265 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3266 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3267 <br>&gt; within the next few days.</p>
3268
3269 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3270 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3271 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3272 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3273 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3274
3275 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3276 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3277 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3278 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3279 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3280
3281 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3282
3283 <p>--
3284 <br>Happy hacking
3285 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3286 </blockquote></p>
3287
3288 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3289 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3290 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3291 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3292 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3293 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3294 min epost tidsnok.</p>
3295
3296 <p><blockquote>
3297
3298 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3299 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3300 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3301 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3302
3303 <p>Thank you for your message.</p>
3304
3305 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3306 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3307 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3308 mpegla.com)</p>
3309
3310 <p>Best regards,</p>
3311
3312 <p>Ryan</p>
3313
3314 <p>Ryan M. Rodriguez
3315 <br>Licensing Associate
3316 <br>MPEG LA</p>
3317
3318 </blockquote></p>
3319
3320 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3321 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3322 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3323
3324       </div>
3325       <div class="tags">
3326
3327
3328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3329
3330
3331       </div>
3332     </div>
3333     <div class="padding"></div>
3334
3335     <div class="entry">
3336       <div class="title">
3337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3338       </div>
3339       <div class="date">
3340         25th June 2012
3341       </div>
3342       <div class="body">
3343         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3344 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3345 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3346 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3347 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3348
3349 <p><blockquote>
3350
3351 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3352 avtaler</strong></p>
3353
3354 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3355 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3356 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3357 H.264».</p>
3358
3359 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3360 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3361 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3362 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3363 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3364 står følgende:</p>
3365
3366 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3367 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3368 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3369 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3370 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3371 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3372 til dato, partar eller liknande.»</p>
3373
3374 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3375 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3376
3377 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3378 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3379 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3380 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3381
3382 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3383
3384 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3385 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3386 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3387 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3388 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3389 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3390 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3391 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3392 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3393 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3394
3395 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3396 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3397 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3398 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3399 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3400 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3401 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3402 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3403 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3404
3405 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3406 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3407 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3408 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3409
3410 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3411 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3412 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3413 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3414 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3415
3416 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3417 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3418 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3419 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3420 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3421 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3422
3423 <p>Med hilsen
3424 <br>Dokumentarkivet i NRK
3425 <br>v/ Elin Brandsrud
3426 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3427 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3428 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3429
3430 </blockquote></p>
3431
3432 <p>Svaret kom
3433 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
3434 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
3435 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
3436 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
3437 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
3438 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
3439 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
3440 MPEG-LA eller ikke...</p>
3441
3442 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
3443 sendte meg til postjournalen for
3444 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
3445 og
3446 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
3447 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
3448 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
3449 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
3450 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
3451 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
3452 Sourcing Service, også omtalt på
3453 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
3454 Tenders</a> og
3455 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
3456 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
3457 forespørsel.</p>
3458
3459 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
3460 miljøet rundt
3461 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
3462 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
3463 MPEG-LA er
3464 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
3465 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
3466 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
3467 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
3468 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
3469
3470       </div>
3471       <div class="tags">
3472
3473
3474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3475
3476
3477       </div>
3478     </div>
3479     <div class="padding"></div>
3480
3481     <div class="entry">
3482       <div class="title">
3483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
3484       </div>
3485       <div class="date">
3486         21st June 2012
3487       </div>
3488       <div class="body">
3489         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
3490 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
3491 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
3492 fri og åpen standard</a> i henhold til
3493 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
3494 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
3495 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
3496 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
3497 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
3498 nødvendig, så har store aktører som
3499 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
3500 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
3501 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
3502 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
3503 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
3504 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
3505 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
3506 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
3507 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
3508
3509 <p><blockquote>
3510
3511 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
3512 <br>From: Petter Reinholdtsen
3513 <br>To: postmottak@dss.dep.no
3514 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
3515
3516 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
3517 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
3518 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
3519 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
3520
3521 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
3522 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
3523 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
3524 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
3525 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
3526 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
3527 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
3528
3529 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
3530 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
3531 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
3532
3533 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
3534 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
3535 &gt;:</p>
3536
3537 <p><blockquote>
3538
3539   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
3540   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
3541   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
3542   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
3543   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
3544   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
3545   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
3546   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
3547   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
3548   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
3549   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
3550
3551 </blockquote></p>
3552
3553 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
3554 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
3555
3556 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
3557 følgende klausul i følge &lt;URL:
3558 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
3559 &gt;:</p>
3560
3561 <p><blockquote>
3562
3563   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
3564   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
3565   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
3566   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
3567   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
3568   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
3569   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
3570   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
3571   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
3572   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
3573   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
3574 </blockquote></p>
3575
3576 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
3577 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
3578 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
3579 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
3580
3581 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
3582 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
3583 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
3584 </blockquote></p>
3585
3586 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
3587 her.</p>
3588
3589       </div>
3590       <div class="tags">
3591
3592
3593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3594
3595
3596       </div>
3597     </div>
3598     <div class="padding"></div>
3599
3600     <div class="entry">
3601       <div class="title">
3602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
3603       </div>
3604       <div class="date">
3605         26th May 2012
3606       </div>
3607       <div class="body">
3608         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
3609 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
3610 government.  I just sent him an email to let him know that his
3611 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
3612 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
3613
3614 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
3615 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
3616 comment:</p>
3617
3618 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
3619 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
3620 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
3621 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
3622 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
3623 </blockquote></p>
3624
3625 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
3626 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
3627 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
3628 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
3629 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
3630 existing document need to be converted from one of the MS Office
3631 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
3632 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
3633 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
3634 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
3635 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
3636 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
3637 of wasted effort.</p>
3638
3639 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
3640 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
3641 minutes converting to ODF. :)</p>
3642
3643 <p>See
3644 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
3645 and
3646 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
3647 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
3648 </blockquote></p>
3649
3650       </div>
3651       <div class="tags">
3652
3653
3654         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3655
3656
3657       </div>
3658     </div>
3659     <div class="padding"></div>
3660
3661     <div class="entry">
3662       <div class="title">
3663         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3664       </div>
3665       <div class="date">
3666         21st May 2012
3667       </div>
3668       <div class="body">
3669         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3670 standardkatalog v3.1 blitt
3671 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3672 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3673 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3674 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3675 er
3676 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3677 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3678 med sin blinde kone blant annet
3679 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3680 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3681
3682 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3683 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3684 grunnlag:</p>
3685
3686 <p><blockquote>
3687 <p>Bruk av fri programvare
3688
3689 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3690 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3691 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3692 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3693 universelt utformet."</p>
3694
3695 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3696 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3697 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3698 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3699 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3700 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3701
3702 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3703 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3704 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3705 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3706 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3707 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3708 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3709 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3710 programvareleverandør/produsent.</p>
3711
3712 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3713 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3714 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3715
3716 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3717 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3718 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3719 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3720 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3721 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3722 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3723
3724 </blockquote></p>
3725
3726 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3727 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3728 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3729 fungerer fint også for blinde.</p>
3730
3731 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3732 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3733 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3734 utmerket for blinde.</p>
3735
3736       </div>
3737       <div class="tags">
3738
3739
3740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3741
3742
3743       </div>
3744     </div>
3745     <div class="padding"></div>
3746
3747     <div class="entry">
3748       <div class="title">
3749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3750       </div>
3751       <div class="date">
3752         27th April 2012
3753       </div>
3754       <div class="body">
3755         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3756 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3757 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3758 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3759 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3760 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3761 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3762 sider med innspill</a>.</p>
3763
3764       </div>
3765       <div class="tags">
3766
3767
3768         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3769
3770
3771       </div>
3772     </div>
3773     <div class="padding"></div>
3774
3775     <div class="entry">
3776       <div class="title">
3777         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
3778       </div>
3779       <div class="date">
3780         26th April 2012
3781       </div>
3782       <div class="body">
3783         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
3784 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
3785 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
3786 that the video editor application included with
3787 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
3788 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
3789 based on the twitter message from mister Urke, stating:
3790
3791 <p><blockquote>
3792 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
3793 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
3794 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
3795 </blockquote></p>
3796
3797 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
3798
3799 <p><blockquote>
3800 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
3801 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
3802 </blockquote></p>
3803
3804 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
3805 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
3806 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
3807 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
3808 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
3809 video.  AMR is
3810 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
3811 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
3812 Wikipedia article require an license agreement with
3813 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
3814 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
3815 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
3816 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
3817
3818 <p>I know why I prefer
3819 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
3820 standards</a> also for video.</p>
3821
3822       </div>
3823       <div class="tags">
3824
3825
3826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3827
3828
3829       </div>
3830     </div>
3831     <div class="padding"></div>
3832
3833     <div class="entry">
3834       <div class="title">
3835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
3836       </div>
3837       <div class="date">
3838         19th April 2012
3839       </div>
3840       <div class="body">
3841         <p>Here in Norway, the
3842 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
3843 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
3844 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
3845 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
3846 government.  When the directory was created, the people behind it made
3847 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
3848 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
3849 to the government.  Free software and non-free software could compete
3850 on the same level.</p>
3851
3852 <p>But recently, some standards with RAND
3853 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
3854 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
3855 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
3856 standard specifications with RAND terms often block free software from
3857 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
3858 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
3859 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
3860 practice, to get such license one need to be able to count users, and
3861 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
3862 definition, users of free software do not need to register their use.
3863 So counting users or units is not possible for free software projects.
3864 And given that people will use the software without handing any money
3865 to the author, it is not really economically possible for a free
3866 software author to pay a small amount of money to license the rights
3867 to implement a standard when the income available is zero.  The result
3868 in these situations is that free software are locked out from
3869 implementing standards with RAND terms.</p>
3870
3871 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
3872 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
3873 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
3874 software developers are working in a global market, it does not really
3875 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
3876 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
3877 I really hope the people behind the standard directory will pay more
3878 attention to these issues in the future.</p>
3879
3880 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
3881 from Simon Phipps
3882 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
3883 Not So Reasonable?</a>).</p>
3884
3885 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
3886 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
3887 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
3888 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
3889 can only urge Norwegian users to do the same for
3890 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
3891 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
3892 It proposes to require video conferencing standards including
3893 specifications with RAND terms.</p>
3894
3895       </div>
3896       <div class="tags">
3897
3898
3899         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3900
3901
3902       </div>
3903     </div>
3904     <div class="padding"></div>
3905
3906     <div class="entry">
3907       <div class="title">
3908         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
3909       </div>
3910       <div class="date">
3911         16th January 2011
3912       </div>
3913       <div class="body">
3914         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
3915 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
3916 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
3917 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
3918 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
3919 the Wikipedia article on
3920 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
3921 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
3922 different browsers there.  The format supported by most browsers is
3923 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
3924 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
3925 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
3926 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
3927 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
3928 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
3929 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
3930 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
3931 Safari can install plugins to get it.</p>
3932
3933 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
3934 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
3935 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
3936 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
3937 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
3938 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
3939 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
3940 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
3941 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
3942 from last week</a>.</p>
3943
3944 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
3945 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
3946 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
3947 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
3948 was without royalties and license terms, check out
3949 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3950 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
3951
3952 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
3953 available from
3954 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
3955 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
3956 similar list for WebM nor H.264.</p>
3957
3958 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
3959 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
3960 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
3961 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
3962
3963       </div>
3964       <div class="tags">
3965
3966
3967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3968
3969
3970       </div>
3971     </div>
3972     <div class="padding"></div>
3973
3974     <div class="entry">
3975       <div class="title">
3976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
3977       </div>
3978       <div class="date">
3979         12th January 2011
3980       </div>
3981       <div class="body">
3982         <p>Today I discovered
3983 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
3984 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
3985 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
3986 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
3987 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
3988 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
3989 to use, I recommend having a look at the essay
3990 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
3991 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
3992 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
3993 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
3994 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
3995 on the Google announcement is available from
3996 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
3997 A good read. :)</p>
3998
3999 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4000 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4001 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4002 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4003 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4004 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4005 browsers support H.264, and others support
4006 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4007 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4008 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4009 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4010 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4011 H.264 to not reach all potential viewers.
4012 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4013 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4014
4015 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4016 promoting H.264, and John Gruber
4017 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4018 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4019 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4020 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4021 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4022
4023 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4024 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4025 argument was covered by Simon Phipps in
4026 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4027 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4028 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4029 browser while still allowing plugins.</p>
4030
4031 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4032 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4033 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4034 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4035 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4036 could use the same video format for both broadcasting and web
4037 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4038
4039 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4040 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4041 present the argument if the change make sense from a business
4042 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4043 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4044 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4045 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4046 Another reason might be that Google want to save money by not having
4047 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4048 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4049 that the Chrome development team simply want to avoid the
4050 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4051 I guess time will tell.</p>
4052
4053 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4054 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4055 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4056
4057       </div>
4058       <div class="tags">
4059
4060
4061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4062
4063
4064       </div>
4065     </div>
4066     <div class="padding"></div>
4067
4068     <div class="entry">
4069       <div class="title">
4070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4071       </div>
4072       <div class="date">
4073         30th December 2010
4074       </div>
4075       <div class="body">
4076         <p>After trying to
4077 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4078 Ogg Theora</a> to
4079 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4080 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4081 to be done for more standards and started on a framework for doing
4082 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4083 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4084 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4085 reasonable time frame, I will need help.</p>
4086
4087 <p>If you want to help out with this work, please visit
4088 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4089 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4090 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4091 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4092 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4093 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4094
4095 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4096 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4097
4098       </div>
4099       <div class="tags">
4100
4101
4102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4103
4104
4105       </div>
4106     </div>
4107     <div class="padding"></div>
4108
4109     <div class="entry">
4110       <div class="title">
4111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4112       </div>
4113       <div class="date">
4114         27th December 2010
4115       </div>
4116       <div class="body">
4117         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4118 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4119 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4120 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4121 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4122 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4123 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4124 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4125
4126 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4127 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4128 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4129 complete survey.  More definitions are available on the
4130 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4131 page</a>.</p>
4132
4133 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4134 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4135 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4136 framework by stacking the committee drafting the new version with
4137 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4138 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4139 specification on equal terms.</p>
4140
4141 <blockquote>
4142
4143 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4144 and its attendant documents must have in order to be considered an
4145 open standard:</p>
4146
4147 <ul>
4148
4149 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4150 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4151 open decision-making procedure available to all interested parties
4152 (consensus or majority decision etc.).</li>
4153
4154 <li>The standard has been published and the standard specification
4155 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4156 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4157 nominal fee.</li>
4158
4159 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4160 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4161 free basis.</li>
4162
4163 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4164
4165 </ul>
4166 </blockquote>
4167
4168 <p>Another one originates from my friends over at
4169 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4170 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4171 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4172 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4173 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4174 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4175
4176 <blockquote>
4177
4178 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4179
4180 <ol>
4181
4182 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4183 tilgængelig.</li>
4184
4185 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4186 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4187
4188 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4189 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4190
4191 </ol>
4192
4193 </blockquote>
4194
4195 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4196 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4197
4198 <blockquote>
4199
4200 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4201
4202 <ol>
4203
4204 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4205 manner equally available to all parties;</li>
4206
4207 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4208 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4209 Standard themselves;</li>
4210
4211 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4212 any party or in any business model;</li>
4213
4214 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4215 in a process open to the equal participation of competitors and third
4216 parties;</li>
4217
4218 <li>available in multiple complete implementations by competing
4219 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4220 parties.</li>
4221
4222 </ol>
4223
4224 </blockquote>
4225
4226 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4227 its
4228 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4229 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4230
4231 <blockquote>
4232 <p>Creation and Management of an Open Standard
4233
4234 <ul>
4235
4236 <li>Its development and management process must be collaborative and
4237   democratic:
4238
4239          <ul>
4240
4241          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4242             participate and can meet fair and reasonable criteria
4243             imposed by the organization under which it is developed
4244             and managed.</li>
4245
4246          <li>The processes must be documented and, through a known
4247             method, can be changed through input from all
4248             participants.</li>
4249
4250          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4251             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4252
4253          <li>Development and management should strive for consensus,
4254             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4255
4256          <li>The standard specification must be open to extensive
4257             public review at least once in its life-cycle, with
4258             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4259
4260          </ul>
4261
4262 </li>
4263
4264 </ul>
4265
4266 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4267 <ul>
4268
4269 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4270   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4271   implementations to the interface described in the standard without
4272   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4273   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4274
4275 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4276   a technical or economic barriers</li>
4277
4278 <li>Faithful implementations of the standard must
4279   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4280   program to communicate and exchange information with other computer
4281   programs and mutually to use the information which has been
4282   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4283   file formats, protocols, schemas, interface information or
4284   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4285   computer programs and users in all the ways in which they are
4286   intended to function.</li>
4287
4288 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4289   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4290   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4291
4292 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4293   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4294   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4295   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4296   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4297   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4298   patents, published patents, and patent applications. The license is
4299   only for the exact scope of the standard in question.
4300
4301       <ul>
4302
4303       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4304         licensees' patent claims essential to practice that standard
4305         (also known as a reciprocity clause)</li>
4306
4307       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4308         or any other licensee for infringement of patent claims
4309         essential to practice that standard (also known as a
4310         "defensive suspension" clause)</li>
4311
4312       <li> The same licensing terms are available to every potential
4313         licensor</li>
4314
4315       </ul>
4316 </li>
4317
4318 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4319   implementations of that standard under open source licensing terms
4320   or restricted licensing terms</li>
4321
4322 </ul>
4323
4324 </blockquote>
4325
4326 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4327 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4328 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4329 common, and it is not really controversial what properties a open
4330 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4331 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4332 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4333 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4334 Standards.</p>
4335
4336       </div>
4337       <div class="tags">
4338
4339
4340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4341
4342
4343       </div>
4344     </div>
4345     <div class="padding"></div>
4346
4347     <div class="entry">
4348       <div class="title">
4349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4350       </div>
4351       <div class="date">
4352         25th December 2010
4353       </div>
4354       <div class="body">
4355         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4356 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4357
4358 <blockquote>
4359
4360 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4361 as follows:</p>
4362
4363 <ol>
4364
4365 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4366 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4367 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4368
4369 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4370 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4371 open decision-making procedure available to all interested
4372 parties.</li>
4373
4374 <li>The standard has been published and the standard specification
4375 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4376 distribute, and use it freely.</li>
4377
4378 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4379 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4380
4381 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4382
4383 </ol>
4384
4385 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4386 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4387 products based on the standard.</p>
4388 </blockquote>
4389
4390 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4391 and open standard according to this definition.  Here is a short
4392 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4393 topic on the Xiph advocacy mailing list
4394 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4395 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4396 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4397 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4398
4399 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4400
4401 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4402 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4403 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4404 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4405 making free and open protocols and standards available, it is not
4406 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4407 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4408 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4409 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4410 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4411 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4412 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4413 it is possible for a single vendor to take control over the
4414 specification.  But it seem unlikely.</p>
4415
4416 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4417
4418 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4419 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4420 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4421 documentation indicating this.</p>
4422
4423 <p>According to
4424 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4425 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4426 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4427 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4428 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4429 report is correct.</p>
4430
4431 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4432
4433 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
4434 container format</a> and both the
4435 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
4436 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
4437 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
4438
4439 <blockquote>
4440
4441 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
4442 specifications, whether in private, public, or corporate
4443 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
4444 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
4445 specification compliance.
4446
4447 </blockquote>
4448
4449 <p>The Ogg container format is specified in IETF
4450 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
4451 this is the term:<p>
4452
4453 <blockquote>
4454
4455 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
4456 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
4457 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
4458 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
4459 provided that the above copyright notice and this paragraph are
4460 included on all such copies and derivative works.  However, this
4461 document itself may not be modified in any way, such as by removing
4462 the copyright notice or references to the Internet Society or other
4463 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
4464 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
4465 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
4466 translate it into languages other than English.</p>
4467
4468 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
4469 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
4470 </blockquote>
4471
4472 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
4473 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
4474 missing permission to distribute modified versions of the text, and
4475 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
4476 requirement for the Digistan definition.</p>
4477
4478 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
4479
4480 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
4481 Theora format.
4482 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
4483 and
4484 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
4485 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
4486 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
4487 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
4488 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
4489 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
4490 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
4491 than any real problem with Ogg Theora.</p>
4492
4493 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
4494
4495 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
4496
4497 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4498
4499 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
4500 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
4501 background report used by the Norwegian government, I believe it is
4502 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
4503 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
4504 this.</p>
4505
4506 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
4507 see if they are free and open standards.</p>
4508
4509       </div>
4510       <div class="tags">
4511
4512
4513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4514
4515
4516       </div>
4517     </div>
4518     <div class="padding"></div>
4519
4520     <div class="entry">
4521       <div class="title">
4522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
4523       </div>
4524       <div class="date">
4525         25th December 2010
4526       </div>
4527       <div class="body">
4528         <p>A few days ago
4529 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
4530 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
4531 2.0 of
4532 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
4533 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
4534 proprietary software industry to remove the focus on free software.
4535 Nothing very surprising there, given
4536 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
4537 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
4538 this work.  But I find this very sad.   The definition of
4539 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
4540 open standard from version 1</a> was very good, and something I
4541 believe should be used also in the future, alongside
4542 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
4543 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
4544 standard definition from its content.</p>
4545
4546 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
4547 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
4548 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
4549 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
4550 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
4551 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
4552 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
4553 background information about that story is available in
4554 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
4555 Linux Journal in 2002.</p>
4556
4557 <blockquote>
4558 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
4559 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
4560 General Manager of Microsoft Perú</p>
4561
4562 <p>Dear Sir:</p>
4563
4564 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
4565
4566 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
4567
4568 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
4569
4570 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
4571
4572 <p>
4573 <ul>
4574 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
4575 <li>Permanence of public data. </li>
4576 <li>Security of the State and citizens.</li>
4577 </ul>
4578 </p>
4579
4580 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
4581
4582 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
4583
4584 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
4585
4586 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
4587
4588 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
4589
4590
4591 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
4592 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
4593 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
4594 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
4595 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
4596 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
4597
4598 </p>
4599
4600 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
4601
4602 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
4603
4604 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
4605
4606 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
4607
4608 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
4609
4610 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
4611
4612 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
4613
4614 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
4615
4616 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
4617
4618 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
4619
4620 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
4621
4622 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
4623
4624 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
4625
4626 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
4627
4628 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
4629
4630 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
4631
4632 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
4633
4634 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
4635
4636 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
4637
4638 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
4639
4640 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
4641
4642 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
4643
4644 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
4645
4646 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
4647
4648 <p>On security:</p>
4649
4650 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
4651
4652 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
4653
4654 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
4655
4656 <p>In respect of the guarantee:</p>
4657
4658 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
4659
4660 <p>On Intellectual Property:</p>
4661
4662 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
4663
4664 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
4665
4666 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
4667
4668 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
4669
4670 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
4671
4672 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
4673
4674 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
4675
4676 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
4677
4678 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
4679
4680 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
4681
4682 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
4683
4684 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
4685
4686 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
4687
4688 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
4689
4690 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
4691
4692 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
4693
4694 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
4695
4696 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
4697
4698 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
4699
4700 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
4701
4702 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
4703
4704 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
4705
4706 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
4707
4708 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
4709
4710 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
4711
4712 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
4713
4714 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
4715
4716 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
4717
4718 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
4719
4720 <p>Cordially,<br>
4721 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
4722 Congressman of the Republic of Perú.</p>
4723 </blockquote>
4724
4725       </div>
4726       <div class="tags">
4727
4728
4729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4730
4731
4732       </div>
4733     </div>
4734     <div class="padding"></div>
4735
4736     <div class="entry">
4737       <div class="title">
4738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
4739       </div>
4740       <div class="date">
4741         25th December 2010
4742       </div>
4743       <div class="body">
4744         <p>Half a year ago I
4745 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
4746 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
4747 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
4748 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
4749
4750 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
4751 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
4752 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
4753 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
4754 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
4755 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
4756 got such a great test tool available.</p>
4757
4758       </div>
4759       <div class="tags">
4760
4761
4762         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4763
4764
4765       </div>
4766     </div>
4767     <div class="padding"></div>
4768
4769     <div class="entry">
4770       <div class="title">
4771         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
4772       </div>
4773       <div class="date">
4774         30th October 2010
4775       </div>
4776       <div class="body">
4777         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
4778 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
4779 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
4780 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
4781 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
4782 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
4783
4784 <p><blockquote>
4785 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
4786 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
4787 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
4788 nødvendige forkunnskapen."</p>
4789
4790 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
4791 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
4792 er å forlede leseren.</p>
4793
4794 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
4795 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
4796
4797 <p>Anbefaler forresten å lese
4798 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
4799 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
4800 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
4801 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
4802 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
4803 opp under.</p>
4804 </blockquote></p>
4805
4806 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
4807 NRKBeta:</p>
4808
4809 <p><blockquote>
4810 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4811 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
4812 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4813 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4814 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
4815
4816 <p>Hei Petter.
4817 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
4818 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
4819 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4820 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4821
4822 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
4823 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4824 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4825
4826 <p>Med hilsen,
4827 <br>-anders</p>
4828
4829 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
4830 </blockquote></p>
4831
4832 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
4833 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
4834 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
4835 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
4836 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
4837
4838 <p><blockquote>
4839 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
4840 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
4841 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
4842 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
4843 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
4844 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
4845 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
4846
4847 <p>[Anders Hofseth]
4848 <br>> Hei Petter.</p>
4849
4850 <p>Hei.</p>
4851
4852 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
4853 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
4854 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
4855 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
4856
4857 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
4858 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
4859
4860 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
4861 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
4862 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
4863
4864 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
4865 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
4866 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
4867 det.</p>
4868
4869 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
4870 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
4871 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
4872
4873 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
4874 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
4875 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
4876
4877 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
4878 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
4879 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
4880 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
4881 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
4882 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
4883 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
4884
4885 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
4886 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
4887 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
4888
4889 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
4890 titt på
4891 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
4892 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
4893
4894 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
4895 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
4896 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
4897 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
4898 langt på overtid.</p>
4899
4900 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
4901
4902 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
4903 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
4904 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
4905 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
4906 ryggraden på plass.</p>
4907
4908 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
4909
4910 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
4911 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
4912 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
4913 NRK1. :)</p>
4914
4915 <p>Vennlig hilsen,
4916 <br>--
4917 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4918
4919       </div>
4920       <div class="tags">
4921
4922
4923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4924
4925
4926       </div>
4927     </div>
4928     <div class="padding"></div>
4929
4930     <div class="entry">
4931       <div class="title">
4932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
4933       </div>
4934       <div class="date">
4935         17th October 2010
4936       </div>
4937       <div class="body">
4938         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
4939 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
4940 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
4941 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
4942 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
4943 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
4944 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
4945 leveranser.</p>
4946
4947 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
4948 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
4949 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
4950 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
4951 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
4952 støtter.</p>
4953
4954 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
4955 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
4956 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
4957 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
4958 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
4959 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
4960 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
4961 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
4962 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
4963 fungere:</p>
4964
4965 <p><blockquote>
4966 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
4967 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
4968 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
4969 når en kobler seg til oppstart via ssh.
4970 </blockquote></p>
4971
4972 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
4973 VT100-spesifikasjonen.</p>
4974
4975 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
4976 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
4977
4978 <p><blockquote>
4979 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
4980 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
4981 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
4982 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
4983 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
4984 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
4985 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
4986 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
4987 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
4988 Opera 9, etc.
4989 </blockquote></p>
4990
4991 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
4992 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
4993 nettlesere?</p>
4994
4995 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
4996 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
4997 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
4998 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
4999 i anbudsutlysninger?</p>
5000
5001 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5002 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5003 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5004 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5005 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5006
5007       </div>
5008       <div class="tags">
5009
5010
5011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5012
5013
5014       </div>
5015     </div>
5016     <div class="padding"></div>
5017
5018     <div class="entry">
5019       <div class="title">
5020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5021       </div>
5022       <div class="date">
5023          9th September 2010
5024       </div>
5025       <div class="body">
5026         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5027 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5028 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5029 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5030 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5031 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5032 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5033 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5034 without asking for permissions that is at risk.
5035
5036 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5037 written:</p>
5038
5039 <blockquote>
5040 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5041 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5042 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5043 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5044 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5045
5046 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5047 standard.</p>
5048 </blockquote>
5049
5050 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5051 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5052 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5053 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5054
5055 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5056 read
5057 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5058 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5059 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5060 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5061 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5062 the issue.  The solution is to support the
5063 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5064 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5065 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5066
5067       </div>
5068       <div class="tags">
5069
5070
5071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5072
5073
5074       </div>
5075     </div>
5076     <div class="padding"></div>
5077
5078     <div class="entry">
5079       <div class="title">
5080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5081       </div>
5082       <div class="date">
5083         13th June 2010
5084       </div>
5085       <div class="body">
5086         <p>For those of us caring about document exchange and
5087 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5088 is a great service.  It is to ODF documents what
5089 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5090 pages.</p>
5091
5092 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5093 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5094 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5095 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5096 request to the right people at work, and his request was answered with
5097 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5098 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5099 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5100 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5101 see how the project is doing.</p>
5102
5103 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5104 machine room now is the host for several virtual machines running as
5105 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5106 in 17 different document processing implementation on Linux and
5107 Windows.  This is great.</p>
5108
5109       </div>
5110       <div class="tags">
5111
5112
5113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5114
5115
5116       </div>
5117     </div>
5118     <div class="padding"></div>
5119
5120     <div class="entry">
5121       <div class="title">
5122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5123       </div>
5124       <div class="date">
5125          6th June 2010
5126       </div>
5127       <div class="body">
5128         <p>Via the
5129 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5130 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5131 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5132 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5133 following the standards wars of today.</p>
5134
5135       </div>
5136       <div class="tags">
5137
5138
5139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5140
5141
5142       </div>
5143     </div>
5144     <div class="padding"></div>
5145
5146     <div class="entry">
5147       <div class="title">
5148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5149       </div>
5150       <div class="date">
5151         29th January 2010
5152       </div>
5153       <div class="body">
5154         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5155 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5156 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5157 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5158
5159 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5160 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5161 til artikkelen og
5162 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5163 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5164
5165 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5166 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5167 platforme.</blockquote></p>
5168
5169 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5170
5171       </div>
5172       <div class="tags">
5173
5174
5175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5176
5177
5178       </div>
5179     </div>
5180     <div class="padding"></div>
5181
5182     <div class="entry">
5183       <div class="title">
5184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5185       </div>
5186       <div class="date">
5187         12th August 2009
5188       </div>
5189       <div class="body">
5190         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5191 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5192 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5193 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5194
5195 <table>
5196 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5197 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5198 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5199 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5200 </table>
5201
5202 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5203 got these numbers:</p>
5204
5205 <table>
5206 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5207 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5208 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5209 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5210 </table>
5211
5212 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5213
5214 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5215 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5216 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5217 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5218 search done from a machine here in Norway.</p>
5219
5220
5221 <table>
5222 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5223 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5224 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5225 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5226 </table>
5227
5228 <p>And with 'site:no':
5229
5230 <table>
5231 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5232 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5233 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5234 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5235 </table>
5236
5237 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5238 numbers.</p>
5239
5240       </div>
5241       <div class="tags">
5242
5243
5244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5245
5246
5247       </div>
5248     </div>
5249     <div class="padding"></div>
5250
5251     <div class="entry">
5252       <div class="title">
5253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5254       </div>
5255       <div class="date">
5256          8th August 2009
5257       </div>
5258       <div class="body">
5259         <p>According to <a
5260 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5261 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5262 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5263 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5264 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5265 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5266 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5267 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5268 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5269 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5270
5271 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5272 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5273 seminar this autumn.</p>
5274
5275       </div>
5276       <div class="tags">
5277
5278
5279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5280
5281
5282       </div>
5283     </div>
5284     <div class="padding"></div>
5285
5286     <div class="entry">
5287       <div class="title">
5288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5289       </div>
5290       <div class="date">
5291          9th July 2009
5292       </div>
5293       <div class="body">
5294         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5295 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5296 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5297 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5298 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5299 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5300 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5301 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5302 UTKAST</a>".</p>
5303
5304 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5305 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5306 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5307 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5308 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5309 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5310 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5311 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5312 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5313 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5314
5315       </div>
5316       <div class="tags">
5317
5318
5319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5320
5321
5322       </div>
5323     </div>
5324     <div class="padding"></div>
5325
5326     <div class="entry">
5327       <div class="title">
5328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5329       </div>
5330       <div class="date">
5331          6th July 2009
5332       </div>
5333       <div class="body">
5334         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5335 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5336 versjon 2 av
5337 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5338 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5339 faktisk var vedtatt etter
5340 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5341 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5342 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5343 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5344 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5345 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5346 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5347 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5348 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5349 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5350 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5351 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5352 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5353 lyden.</p>
5354
5355 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5356 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5357 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5358 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5359 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5360 mot dette i
5361 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5362 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5363
5364 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5365 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5366 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5367
5368       </div>
5369       <div class="tags">
5370
5371
5372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5373
5374
5375       </div>
5376     </div>
5377     <div class="padding"></div>
5378
5379     <div class="entry">
5380       <div class="title">
5381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5382       </div>
5383       <div class="date">
5384         26th June 2009
5385       </div>
5386       <div class="body">
5387         <p>I
5388 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5389 sin høringsuttalelse</a> til
5390 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5391 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5392 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5393
5394 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5395   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5396   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5397   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5398   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5399   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5400   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5401   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5402   standarder."</blockquote></p>
5403
5404 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5405 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5406 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5407 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5408 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5409 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5410 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5411
5412 under standardisering via IETF, med
5413 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5414 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5415 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5416 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5417 jeg ikke finner tegn til at <a
5418 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5419 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5420 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5421 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5422 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5423 til FLAC.</p>
5424
5425 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5426 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5427 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5428
5429       </div>
5430       <div class="tags">
5431
5432
5433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5434
5435
5436       </div>
5437     </div>
5438     <div class="padding"></div>
5439
5440     <div class="entry">
5441       <div class="title">
5442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
5443       </div>
5444       <div class="date">
5445         19th May 2009
5446       </div>
5447       <div class="body">
5448         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
5449 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
5450 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
5451 uttalelsene som er kommet inn til
5452 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
5453 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
5454 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
5455 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
5456 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
5457 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
5458 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
5459 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
5460 bidrar positivt.</p>
5461
5462       </div>
5463       <div class="tags">
5464
5465
5466         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5467
5468
5469       </div>
5470     </div>
5471     <div class="padding"></div>
5472
5473     <div class="entry">
5474       <div class="title">
5475         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
5476       </div>
5477       <div class="date">
5478         23rd April 2009
5479       </div>
5480       <div class="body">
5481         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
5482 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
5483 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
5484 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
5485 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
5486 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
5487
5488 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
5489 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
5490 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
5491 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
5492 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
5493 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
5494 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
5495 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
5496 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
5497 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
5498 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
5499 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
5500 som kunde.</p>
5501
5502 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
5503 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
5504 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
5505 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
5506 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
5507 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
5508 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
5509
5510       </div>
5511       <div class="tags">
5512
5513
5514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5515
5516
5517       </div>
5518     </div>
5519     <div class="padding"></div>
5520
5521     <div class="entry">
5522       <div class="title">
5523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
5524       </div>
5525       <div class="date">
5526         30th March 2009
5527       </div>
5528       <div class="body">
5529         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
5530 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
5531 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
5532 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
5533 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
5534 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
5535 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
5536 application.</p>
5537
5538 <p>This approach make it possible to replace the client applications
5539 independently of the server applications.  One can even allow users to
5540 use several different applications as long as they handle the selected
5541 protocol and format.  In the normal case, only one client application
5542 is recommended and users only get help if they choose to use this
5543 application, but those that want to deviate from the easy path are not
5544 blocked from doing so.</p>
5545
5546 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
5547 users to replace their applications, and thus allow us to select the
5548 best server implementation at any moment, when scale and resouce
5549 requirements change.</p>
5550
5551 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
5552 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
5553 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
5554
5555       </div>
5556       <div class="tags">
5557
5558
5559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5560
5561
5562       </div>
5563     </div>
5564     <div class="padding"></div>
5565
5566     <div class="entry">
5567       <div class="title">
5568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
5569       </div>
5570       <div class="date">
5571         28th March 2009
5572       </div>
5573       <div class="body">
5574         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
5575 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
5576 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
5577 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
5578 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
5579 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
5580 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
5581 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
5582 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
5583 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
5584 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
5585 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
5586 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
5587 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
5588 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
5589 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
5590 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
5591 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
5592 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
5593 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
5594 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
5595 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
5596 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
5597 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
5598 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
5599 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
5600
5601 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
5602 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
5603 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
5604 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
5605 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
5606 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
5607 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
5608 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
5609 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
5610 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
5611 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
5612 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
5613 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
5614 unngå dette dumme.</p>
5615
5616 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
5617 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
5618 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
5619 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
5620 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
5621 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
5622 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
5623 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
5624
5625 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
5626 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
5627 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
5628 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
5629 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
5630 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
5631 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
5632 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
5633 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
5634 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
5635 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
5636 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
5637 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
5638 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
5639 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
5640 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
5641 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
5642 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
5643 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
5644 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
5645 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
5646 den måten.</p>
5647
5648 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
5649 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
5650 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
5651 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
5652 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
5653 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
5654 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
5655 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
5656 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
5657 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
5658 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
5659 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
5660 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
5661 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
5662
5663 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
5664 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
5665 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
5666 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
5667 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
5668 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
5669 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
5670 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
5671 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
5672
5673       </div>
5674       <div class="tags">
5675
5676
5677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5678
5679
5680       </div>
5681     </div>
5682     <div class="padding"></div>
5683
5684     <div class="entry">
5685       <div class="title">
5686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
5687       </div>
5688       <div class="date">
5689         31st January 2009
5690       </div>
5691       <div class="body">
5692         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
5693 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
5694 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
5695 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
5696 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
5697 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
5698 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
5699
5700 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
5701 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
5702 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
5703 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
5704 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
5705 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
5706
5707 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
5708 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
5709 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
5710 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
5711 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
5712 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
5713 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
5714 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
5715
5716 <blockquote>
5717 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
5718
5719 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
5720 som følger:</p>
5721 <ul>
5722 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
5723 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
5724 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
5725 tid.</li>
5726 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
5727 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
5728 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
5729 å delta.</li>
5730 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
5731 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
5732 bruke den uten begresninger.</li>
5733 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
5734 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
5735 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
5736 </ul>
5737 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
5738 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
5739 produkter basert på standarden.</p>
5740 </blockquote>
5741
5742 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
5743
5744       </div>
5745       <div class="tags">
5746
5747
5748         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5749
5750
5751       </div>
5752     </div>
5753     <div class="padding"></div>
5754
5755     <div class="entry">
5756       <div class="title">
5757         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
5758       </div>
5759       <div class="date">
5760         22nd January 2009
5761       </div>
5762       <div class="body">
5763         <p>I går publiserte
5764 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
5765 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
5766 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
5767 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
5768 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
5769 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
5770 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
5771
5772 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
5773 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
5774 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
5775 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
5776
5777       </div>
5778       <div class="tags">
5779
5780
5781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5782
5783
5784       </div>
5785     </div>
5786     <div class="padding"></div>
5787
5788     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
5789     <div id="sidebar">
5790
5791
5792
5793 <h2>Archive</h2>
5794 <ul>
5795
5796 <li>2019
5797 <ul>
5798
5799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
5800
5801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
5802
5803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
5804
5805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
5806
5807 </ul></li>
5808
5809 <li>2018
5810 <ul>
5811
5812 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
5813
5814 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
5815
5816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
5817
5818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
5819
5820 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
5821
5822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
5823
5824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
5825
5826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
5827
5828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
5829
5830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
5831
5832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
5833
5834 </ul></li>
5835
5836 <li>2017
5837 <ul>
5838
5839 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
5840
5841 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
5842
5843 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
5844
5845 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
5846
5847 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
5848
5849 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
5850
5851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
5852
5853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
5854
5855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
5856
5857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
5858
5859 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
5860
5861 </ul></li>
5862
5863 <li>2016
5864 <ul>
5865
5866 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
5867
5868 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
5869
5870 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
5871
5872 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
5873
5874 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
5875
5876 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
5877
5878 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
5879
5880 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
5881
5882 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
5883
5884 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
5885
5886 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
5887
5888 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
5889
5890 </ul></li>
5891
5892 <li>2015
5893 <ul>
5894
5895 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
5896
5897 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
5898
5899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
5900
5901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
5902
5903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
5904
5905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
5906
5907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
5908
5909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
5910
5911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
5912
5913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
5914
5915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
5916
5917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
5918
5919 </ul></li>
5920
5921 <li>2014
5922 <ul>
5923
5924 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
5925
5926 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
5927
5928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
5929
5930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
5931
5932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
5933
5934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
5935
5936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
5937
5938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
5939
5940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
5941
5942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
5943
5944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
5945
5946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
5947
5948 </ul></li>
5949
5950 <li>2013
5951 <ul>
5952
5953 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
5954
5955 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
5956
5957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
5958
5959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
5960
5961 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
5962
5963 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
5964
5965 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
5966
5967 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
5968
5969 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
5970
5971 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
5972
5973 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
5974
5975 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
5976
5977 </ul></li>
5978
5979 <li>2012
5980 <ul>
5981
5982 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
5983
5984 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
5985
5986 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
5987
5988 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
5989
5990 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
5991
5992 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
5993
5994 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
5995
5996 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
5997
5998 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
5999
6000 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6001
6002 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6003
6004 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6005
6006 </ul></li>
6007
6008 <li>2011
6009 <ul>
6010
6011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6012
6013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6014
6015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6016
6017 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6018
6019 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6020
6021 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6022
6023 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6024
6025 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6026
6027 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6028
6029 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6030
6031 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6032
6033 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6034
6035 </ul></li>
6036
6037 <li>2010
6038 <ul>
6039
6040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6041
6042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6043
6044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6045
6046 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6047
6048 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6049
6050 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6051
6052 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6053
6054 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6055
6056 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6057
6058 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6059
6060 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6061
6062 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6063
6064 </ul></li>
6065
6066 <li>2009
6067 <ul>
6068
6069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6070
6071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6072
6073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6074
6075 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6076
6077 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6078
6079 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6080
6081 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6082
6083 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6084
6085 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6086
6087 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6088
6089 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6090
6091 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6092
6093 </ul></li>
6094
6095 <li>2008
6096 <ul>
6097
6098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6099
6100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6101
6102 </ul></li>
6103
6104 </ul>
6105
6106
6107
6108 <h2>Tags</h2>
6109 <ul>
6110
6111  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6112
6113  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6114
6115  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6116
6117  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6118
6119  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6120
6121  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6122
6123  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6124
6125  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6126
6127  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6128
6129  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (167)</a></li>
6130
6131  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6132
6133  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6134
6135  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6136
6137  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6138
6139  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (25)</a></li>
6140
6141  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6142
6143  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (402)</a></li>
6144
6145  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6146
6147  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6148
6149  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (33)</a></li>
6150
6151  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6152
6153  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6154
6155  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6156
6157  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6158
6159  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6160
6161  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (21)</a></li>
6162
6163  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6164
6165  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6166
6167  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6168
6169  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6170
6171  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6172
6173  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6174
6175  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6176
6177  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6178
6179  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6180
6181  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (14)</a></li>
6182
6183  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (305)</a></li>
6184
6185  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (195)</a></li>
6186
6187  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (37)</a></li>
6188
6189  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6190
6191  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (73)</a></li>
6192
6193  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (108)</a></li>
6194
6195  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6196
6197  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6198
6199  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6200
6201  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6202
6203  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (11)</a></li>
6204
6205  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6206
6207  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6208
6209  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6210
6211  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (55)</a></li>
6212
6213  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6214
6215  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6216
6217  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (63)</a></li>
6218
6219  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (6)</a></li>
6220
6221  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6222
6223  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (55)</a></li>
6224
6225  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6226
6227  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6228
6229  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6230
6231  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (15)</a></li>
6232
6233  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6234
6235  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6236
6237  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6238
6239 </ul>
6240
6241
6242     </div>
6243     <p style="text-align: right">
6244  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6245 </p>
6246
6247   </body>
6248 </html>