blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_5_released___updated_free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.5 released - updated free software archive API server</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          2nd March 2020
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Today, after many months of development, a new release of
  32 <ahref="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
  33 Noark 5 core project</a> was finally
  34 <ahref="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2020-March/000519.html">announced
  35 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
  36 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
  37 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.5
  38 since version 0.4, see the email link above for links to a demo
  39 site:</p>
  40
  41 <ul>
  42
  43   <li>Updated to Noark 5 versjon 5.0 API specification.
  44     <ul>
  45       <li>Changed formatting of _links from [] to {} to match IETF draft
  46       on JSON HAL.</li>
  47       <li>Merged Registrering og Basisregistrering in version 4 to
  48       combined Registrering.</li>
  49       <li>DokumentObjekt is now subtype of ArkivEnhet.</li>
  50       <li>Introducing new entity Arkivnotat.</li>
  51       <li>Changed all relation keys to use /v5/ instead of /v4/.</li>
  52       <li>Corrected to use new official relation keys when possible.</li>
  53       <li>Renamed Sakspart to Part and connect it to Mappe, Registrering
  54       and Dokumentbeskrivelse instead of only Saksmappe.</li>
  55       <li>Moved Korrespondansepart connection from Journalpost to
  56       Registrering.</li>
  57       <li>Moved Part and Korrespondansepart from package sakarkiv to
  58       arkivstruktur.</li>
  59       <li>Renamed presedensstatus to presedensStatus.</li>
  60       <li>Use new JSON content-type "application/vnd.noark5+json".</li>
  61       <li>Updated prepopulated format list to use PRONOM codes.</li>
  62       <li>Implemented endpoint for system information.</li>
  63       <li>Implemented national identifiers for both file and record.</li>
  64       <li>Implemented comments.</li>
  65       <li>implemented sign off.</li>
  66       <li>implemented conversion.</li>
  67     </ul></li>
  68   <li>Improved/implemented OData search and paging support for more entities.</li>
  69   <li>No longer exposes attribute Dokumentobjekt.referanseDokumentfil,
  70    one should use the relation in _links instead.</li>
  71   <li>Corrected relation keys under
  72    https://rel.arkivverket.no/noark5/v5/api/administrasjon/, replacing
  73    'administrasjon' with 'admin'.</li>
  74   <li>Fixed several security and stability issues discovered by Coverity.</li>
  75   <li>Corrected handling ETag errors, now return code 409.</li>
  76   <li>Improved handling of Kryssreferanse.</li>
  77   <li>Changed internal database model to use UUID/SystemID as primary keys
  78    in tables.</li>
  79   <li>Changed internal database table names to use package prefix.</li>
  80   <li>Changed time zone handling for date and datetime attributes, to be
  81    more according to the new definition in the API specification.</li>
  82   <li>Change revoke-token to only drop token on POST requests, not GET.</li>
  83   <li>Updated to newer Spring version.</li>
  84   <li>Changed primary key and URL component for metadata code lists to
  85    use the 'kode' value instead of a SystemID.</li>
  86   <li>Corrected implementation of Part and Sakspart.</li>
  87   <li>Changed instance lists with subtypes (like .../registrering/ and
  88    .../mappe/) to include the attributes and _links entries for the
  89    subtype in the supertype lists.</li>
  90   <li>Adjusted _links relations to make it possible to figure out the
  91    entity of an instance using the self->href->relation key lookup
  92    method.</li>
  93   <li>Fixed several end points to make sure GET, PUT, POST and DELETE
  94    match each other.</li>
  95   <li>Updated DELETE endpoints to work with UUID based entity
  96    identifiers.</li>
  97   <li>Restructured code to use more common URL related constants in entry
  98    point values and replace @RequestMapping with method specific
  99    annotations.</li>
 100   <li>Added first unit test code.</li>
 101   <li>Updated web GUI to work with the updated API.</li>
 102   <li>Changed integer fields, enforce them as numeric.</li>
 103   <li>Rewrote and simplify metadata handling to use common service and
 104    controller code instead of duplicating for each type.</li>
 105   <li>Implemented the remaining metadata types.</li>
 106   <li>Changed Country list source from Wikipedia to Debian iso-codes and
 107    updated the list of Countries.</li>
 108   <li>Many many corrections and improvements.</li>
 109
 110 </ul>
 111
 112 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 113 you, please contact us on IRC
 114 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 115 irc.freenode.net</a>) or email
 116 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 117 mailing list</a>).</p>
 118
 119 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 120 activities, please send Bitcoin donations to my address
 121 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 122
 123       </div>
 124       <div class="tags">
 125
 126
 127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 128
 129
 130       </div>
 131     </div>
 132     <div class="padding"></div>
 133
 134     <div class="entry">
 135       <div class="title">
 136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redaksjon_p__plass_for_Noark_5_tjenestegrensesnitt.html">Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt</a>
 137       </div>
 138       <div class="date">
 139          5th February 2020
 140       </div>
 141       <div class="body">
 142         <p>Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt
 143 grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri
 144 programvareimplementasjon fortsetter.  Jeg snakker om
 145 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
 146 5 Tjenestegrensesnitt</a> og
 147 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita</a>.
 148 Siste nytt etter
 149 <a href="https://www.nuug.no/aktiviteter/20200127-noark-seminar/">seminaret
 150 for noen dager siden</a>, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed
 151 fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle
 152 spesifikasjonen.  Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie
 153 Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra
 154 NUUG.  De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens
 155 hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller.  Jeg håper dette vil bidra
 156 til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig
 157 og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for
 158 arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med
 159 arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av
 160 API-spesifikasjonen.  Nikita er den første implementasjonen, men det
 161 bør blir flere.</p>
 162
 163 <p>Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye
 164 allerede er på plass.  Med innspill og forslag til forbedringer fra
 165 alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig
 166 datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil
 167 lykkes.</p>
 168
 169 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 170 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 171 til min adresse
 172 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 173 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 174
 175       </div>
 176       <div class="tags">
 177
 178
 179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 180
 181
 182       </div>
 183     </div>
 184     <div class="padding"></div>
 185
 186     <div class="entry">
 187       <div class="title">
 188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Noark_5_Tjenestegrensesnitt_og_Nikita_i_Arkivr_d_nummer_3_for_2019.html">Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019</a>
 189       </div>
 190       <div class="date">
 191         26th December 2019
 192       </div>
 193       <div class="body">
 194         <p>Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av
 195 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">Noark
 196 5 Tjenestegrensesnitt</a> og Nikita publisert i <a
 197 href="https://www.arkivrad.no/arkivrad">tidsskriftet Arkivråd</a>.
 198 Det er basert på
 199 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">min bloggpost
 200 om samme tema</a> som ble publisert 2019-03-11.  Jeg oppdaget nettopp
 201 at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave,
 202 og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i
 203 <a href="https://www.arkivrad.no/sites/arkivrad/files/arkivrad_03_2019_nett.pdf">PDF-en
 204 til nummer 2019/3 på side 30-33</a>.  Jeg håper leserne av
 205 tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at
 206 artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre,
 207 klarere og mer entydig API-spesifikasjon.  Det kan gjøre at
 208 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 209 Nikita</a> kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.</p>
 210
 211 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 212 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 213 til min adresse
 214 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 215 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 216
 217       </div>
 218       <div class="tags">
 219
 220
 221         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 222
 223
 224       </div>
 225     </div>
 226     <div class="padding"></div>
 227
 228     <div class="entry">
 229       <div class="title">
 230         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Artikkel_om_Nikita_i_Arkheion_nummer_2019_2.html">Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2</a>
 231       </div>
 232       <div class="date">
 233          9th December 2019
 234       </div>
 235       <div class="body">
 236         <p>Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om
 237 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">arkivsystemet
 238 Nikita</a> som vi skrev i sommer, nå er publisert i
 239 <a href="http://www.arkheion.no/">Arkheion, fagtidsskrift for kommunial
 240 arkivsektor</a>.  Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2,
 241 PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet.  Kanskje
 242 publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av
 243 et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.</p>
 244
 245 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 246 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 247 til min adresse
 248 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 249 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 250
 251       </div>
 252       <div class="tags">
 253
 254
 255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 256
 257
 258       </div>
 259     </div>
 260     <div class="padding"></div>
 261
 262     <div class="entry">
 263       <div class="title">
 264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_Noark_5_Tjenestegrenesnitt_versjon_1_0_for_Noark_5_5_0.html">Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0</a>
 265       </div>
 266       <div class="date">
 267          5th July 2019
 268       </div>
 269       <div class="body">
 270         <p>Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av
 271 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/noark-standarden/noark-5/tjenestegrensesnitt-noark5">API-spesifikasjonen
 272 for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> gitt ut.  Det så lenge mørkt ut
 273 for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i
 274 spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god
 275 innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble
 276 resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg
 277 fryktet.</p>
 278
 279 <p>Spesifikasjonen er
 280 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">tilgjengelig
 281 som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette</a>, og de
 282 aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med
 283 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>
 284 kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten.  Det er
 285 fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke
 286 på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn
 287 forrige versjon fra 2016.  Ta gjerne en titt.</p>
 288
 289 <p>Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige
 290 bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en
 291 <a href="https://beta.arkivverket.no/post/186020592045/noark-5-versjon-50-tjenestegrensesnitt-10">lenke
 292 fra Arkivverket Beta</a>.</p>
 293
 294 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 295 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 296 til min adresse
 297 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.
 298 Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)</p>
 299
 300       </div>
 301       <div class="tags">
 302
 303
 304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 305
 306
 307       </div>
 308     </div>
 309     <div class="padding"></div>
 310
 311     <div class="entry">
 312       <div class="title">
 313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html">Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering</a>
 314       </div>
 315       <div class="date">
 316         21st June 2019
 317       </div>
 318       <div class="body">
 319         <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
 320 NUUG)</em></p>
 321
 322 <p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
 323 Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
 324 et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
 325 arkivere dokumenter og informasjon.  I tillegg tilbyr Nikita et
 326 nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet.  Dette
 327 brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet.  Noark 5
 328 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
 329 automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
 330 å fokusere på brukergrensesnitt.  En kan tenke på
 331 tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
 332 aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
 333 behov.</p>
 334
 335 <p>Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med
 336 overgangen fra
 337 papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
 338 områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og
 339 skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
 340 er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle
 341 begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og
 342 tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes
 343 inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
 344 datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser»
 345 der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
 346 til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
 347 begynner å ta inn over seg.</p>
 348
 349 <p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
 350 tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
 351 bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
 352 bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
 353 er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for
 354 økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er
 355 et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at
 356 ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet
 357 fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og
 358 kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge.  Det er i en slik
 359 sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig
 360 viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et
 361 standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering
 362 reduseres.  Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert
 363 med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og
 364 tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen
 365 du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt
 366 inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og
 367 det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det
 368 veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør
 369 må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer
 370 kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år.  Det sier
 371 seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere
 372 ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få
 373 alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å
 374 forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi
 375 det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små»
 376 monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag
 377 kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet
 378 opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet.  Det har tatt en god del
 379 ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
 380 på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
 381 samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
 382 tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og
 383 kostbart.</p>
 384
 385 <p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
 386 sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
 387 det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
 388 bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
 389 du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk
 390 veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og
 391 det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData.  Å trekke inn deler
 392 av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
 393 var et nyttig trekk i prosjektet.  Følgende eksempel er en
 394 OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
 395 arkivkjerne:</p>
 396
 397 <p><blockquote>
 398 .../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
 399 </blockquote></p>
 400
 401 <p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der
 402 tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle
 403 leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby
 404 dette.  Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det
 405 være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i
 406 arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i
 407 tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig
 408 postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er
 409 menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også
 410 viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i
 411 tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i
 412 sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi
 413 forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres
 414 med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet,
 415 sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag
 416 til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent
 417 forvaltning.</p>
 418
 419 <p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre samvirke.
 420 Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle
 421 forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar.  En
 422 god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at
 423 det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen
 424 og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik
 425 IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være
 426 ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og
 427 kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det
 428 er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en
 429 implementasjon av tjenestegrensesnittet.  Evry, HK Data og Fredrikstad
 430 kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5
 431 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende
 432 datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en
 433 situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av
 434 tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det
 435 som er beskrevet i spesifikasjonen.</p>
 436
 437 <p>Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar
 438 standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita
 439 er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan
 440 fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og
 441 forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet
 442 erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når
 443 prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar
 444 spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program
 445 som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og
 446 prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og
 447 forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte!
 448 Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en
 449 uavhengig sjekk.</p>
 450
 451 <p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der
 452 tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten.
 453 Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve
 454 produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med
 455 ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men
 456 du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare
 457 kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig
 458 fellesfunksjonalitet.</p>
 459
 460 <p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og
 461 kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig.
 462 Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk
 463 og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet
 464 velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av
 465 tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne
 466 programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke
 467 noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og
 468 utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet.  Systemer som
 469 virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover.
 470 Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer
 471 om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende
 472 datasystemer.  Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på
 473 import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende
 474 måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og
 475 pakker det for å selge det som produkt.  Forvaltningsorganer med
 476 sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske
 477 hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for
 478 bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter.  Men arkivering blir
 479 ikke gratis på grunn av Nikita.  Det trengs fortsatt folk med
 480 kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p>
 481
 482 <p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken.
 483 Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for
 484 Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en
 485 bruke Nikita som arkiv.  Vi har laget eksempelsystem for å importere
 486 data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig
 487 via et API.  Vi har også laget en testklient som importerer epost inn
 488 i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge
 489 eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter
 490 epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient
 491 kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en
 492 arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke
 493 <a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og
 494 logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password».
 495 Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes
 496 til undervisning.  De som heller vil ta en titt under panseret kan
 497 besøke
 498 <a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a>
 499 og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj.  Innloggingsdetaljer
 500 her er det samme som for brukergrensesnittet.</p>
 501
 502 <p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5
 503 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et
 504 interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv.
 505 Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er
 506 grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene
 507 som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv»,
 508 «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre
 509 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt
 510 fjernet</a> i første utgave).  Etter hvert håper vi å utforske
 511 prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at
 512 tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv»,
 513 «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og
 514 dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p>
 515
 516 <p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid
 517 interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming
 518 til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre.  Vi
 519 er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via
 520 nettleser på
 521 <a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>),
 522 og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for
 523 påmelding og arkiv på
 524 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>)
 525 der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre.
 526 Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på
 527 github,
 528 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
 529
 530 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
 531 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
 532 til min adresse
 533 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 534
 535       </div>
 536       <div class="tags">
 537
 538
 539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 540
 541
 542       </div>
 543     </div>
 544     <div class="padding"></div>
 545
 546     <div class="entry">
 547       <div class="title">
 548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Official_MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 549       </div>
 550       <div class="date">
 551          4th June 2019
 552       </div>
 553       <div class="body">
 554         <p>Just 15 days ago,
 555 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">I
 556 mentioned</a> my submission to IANA to register an official MIME type
 557 for the SOSI vector map format.  This morning, just an hour ago, I was
 558 notified that
 559 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/text/vnd.sosi">the
 560 MIME type "text/vnd.sosi"</a> is registered for this format.  In
 561 addition to this registration, my
 562 <a href="https://github.com/file/file/blob/master/magic/Magdir/sosi">file(1)
 563 patch for a pattern matching rule for SOSI files</a> has been accepted
 564 into the official source of that program (pending a new release), and
 565 I've been told by the team behind
 566 <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM</a> that
 567 the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which
 568 they plan to release this summer around July.</p>
 569
 570 <p>I am very happy to see all of this fall into place, for use by
 571 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 572 Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a> implementations.</p>
 573
 574 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 575 activities, please send Bitcoin donations to my address
 576 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 577
 578       </div>
 579       <div class="tags">
 580
 581
 582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 583
 584
 585       </div>
 586     </div>
 587     <div class="padding"></div>
 588
 589     <div class="entry">
 590       <div class="title">
 591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_version_0_4_released___free_software_archive_API_server.html">Nikita version 0.4 released - free software archive API server</a>
 592       </div>
 593       <div class="date">
 594         22nd May 2019
 595       </div>
 596       <div class="body">
 597         <p>This morning,  a new release of
 598 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 599 Noark 5 core project</a> was
 600 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-May/000468.html">announced
 601 on the project mailing list</a>.  The Nikita free software solution is
 602 an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 603 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.4
 604 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:</p>
 605
 606 <ul>
 607
 608   <li>Roll out OData handling to all endpoints where applicable</li>
 609   <li>Changed the relation key for "ny-journalpost" to the official one.</li>
 610   <li>Better link generation on outgoing links.</li>
 611   <li>Tidy up code and make code and approaches more consistent throughout
 612    the codebase</li>
 613   <li>Update rels to be in compliance with updated version in the
 614    interface standard</li>
 615   <li>Avoid printing links on empty objects as they can't have links</li>
 616   <li>Small bug fixes and improvements</li>
 617   <li>Start moving generation of outgoing links to @Service layer so access
 618    control can be used when generating links</li>
 619   <li>Log exception that was being swallowed so it's traceable</li>
 620   <li>Fix name mapping problem</li>
 621   <li>Update templated printing so templated should only be printed if it
 622    is set true. Requires more work to roll out across entire
 623    application.</li>
 624   <li>Remove Record->DocumentObject as per domain model of n5v4</li>
 625   <li>Add ability to delete lists filtered with OData</li>
 626   <li>Return NO_CONTENT (204) on delete as per interface standard</li>
 627   <li>Introduce support for ConstraintViolationException exception</li>
 628   <li>Make Service classes extend NoarkService</li>
 629   <li>Make code base respect X-Forwarded-Host, X-Forwarded-Proto and
 630    X-Forwarded-Port</li>
 631   <li>Update CorrespondencePart* code to be more in line with Single
 632    Responsibility Principle</li>
 633   <li>Make package name follow directory structure</li>
 634   <li>Make sure Document number starts at 1, not 0</li>
 635   <li>Fix isues discovered by FindBugs</li>
 636   <li>Update from Date to ZonedDateTime</li>
 637   <li>Fix wrong tablename</li>
 638   <li>Introduce Service layer tests</li>
 639   <li>Improvements to CorrespondencePart</li>
 640   <li>Continued work on Class / Classificationsystem</li>
 641   <li>Fix feature where authors were stored as storageLocations</li>
 642   <li>Update HQL builder for OData</li>
 643   <li>Update OData search capability from webpage</li>
 644
 645 </ul>
 646
 647 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 648 you, please contact us on IRC
 649 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 650 irc.freenode.net</a>) or email
 651 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 652 mailing list</a>).</p>
 653
 654 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 655 activities, please send Bitcoin donations to my address
 656 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 657
 658       </div>
 659       <div class="tags">
 660
 661
 662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 663
 664
 665       </div>
 666     </div>
 667     <div class="padding"></div>
 668
 669     <div class="entry">
 670       <div class="title">
 671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MIME_type__text_vnd_sosi__for_SOSI_map_data.html">MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data</a>
 672       </div>
 673       <div class="date">
 674         20th May 2019
 675       </div>
 676       <div class="body">
 677         <p>As part of my involvement in the work to
 678 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard">standardise
 679 a REST based API for Noark 5</a>, the Norwegian archiving standard, I
 680 spent some time the last few months to try to register a
 681 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/">MIME type</a>
 682 and <a href="https://www.nationalarchives.gov.uk/PRONOM/">PRONOM
 683 code</a> for the SOSI file format.  The background is that there is a
 684 set of formats approved for long term storage and archiving in Norway,
 685 and among these formats, SOSI is the only format missing a MIME type
 686 and PRONOM code.</p>
 687
 688 <p>What is SOSI, you might ask?  To quote Wikipedia: SOSI is short for
 689 Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon (literally "Coordinated
 690 Approach for Spatial Information", but more commonly expanded in
 691 English to Systematic Organization of Spatial Information).  It is a
 692 text based file format for geo-spatial vector information used in
 693 Norway.  Information about the SOSI format can be found in English
 694 from <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SOSI">Wikipedia</a>.  The
 695 specification is available in Norwegian from
 696 <a href="https://www.kartverket.no/geodataarbeid/Standarder/SOSI/">the
 697 Norwegian mapping authority</a>.  The SOSI standard, which originated
 698 in the beginning of nineteen eighties, was the inspiration and formed the
 699 basis for the XML based
 700 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Geography_Markup_Language">Geography
 701 Markup Language</a>.</p>
 702
 703 <p>I have so far written
 704 <a href="https://github.com/file/file/pull/67">a pattern matching
 705 rule</a> for the file(1) unix tool to recognize SOSI files, submitted
 706 a request to the PRONOM project to have a PRONOM ID assigned to the
 707 format (reference TNA1555078202S60), and today send a request to IANA
 708 to register the "text/vnd.sosi" MIME type for this format (referanse
 709 <a href="https://tools.iana.org/public-view/viewticket/1143144">IANA
 710 #1143144</a>).  If all goes well, in a few months, anyone implementing
 711 the Noark 5 Tjenestegrensesnitt API spesification should be able to
 712 use an official MIME type and PRONOM code for SOSI files.  In
 713 addition, anyone using SOSI files on Linux should be able to
 714 automatically recognise the format and web sites handing out SOSI
 715 files can begin providing a more specific MIME type.  So far, SOSI
 716 files has been handed out from web sites using the
 717 "application/octet-stream" MIME type, which is just a nice way of
 718 stating "I do not know".  Soon, we will know. :)</p>
 719
 720 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 721 activities, please send Bitcoin donations to my address
 722 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 723
 724       </div>
 725       <div class="tags">
 726
 727
 728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 729
 730
 731       </div>
 732     </div>
 733     <div class="padding"></div>
 734
 735     <div class="entry">
 736       <div class="title">
 737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html">PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</a>
 738       </div>
 739       <div class="date">
 740         25th March 2019
 741       </div>
 742       <div class="body">
 743         <p>As part of my involvement with the
 744 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 745 Noark 5 core project</a>, I have been proposing improvements to the
 746 API specification created by <a href="https://www.arkivverket.no/">The
 747 National Archives of Norway</a> and helped migrating the text from a
 748 version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
 749 git.  Combined with the migration to a public git repository (on
 750 github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
 751 to the text.</p>
 752
 753 <p>The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
 754 original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
 755 Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
 756 approach make it very hard to track changes using a version control
 757 system.  To improve the situation I have been looking for a good text
 758 based UML format with associated command line free software tools on
 759 Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
 760 diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
 761 with git, and command line to be able to run it automatically to
 762 generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
 763 allow anyone, even those that can not accept a non-free software
 764 license, to contribute.</p>
 765
 766 <p>I did not know much about free software UML modelling tools when I
 767 started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
 768 past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
 769 came across a nice
 770 <a href="https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/">list
 771 of text mode uml tools</a>, and tested out a few of the tools listed
 772 there.  <a href="http://plantuml.com/">The PlantUML tool</a> seemed
 773 most promising.  After verifying that the packages
 774 <a href="https://tracker.debian.org/pkg/plantuml">is available in
 775 Debian</a> and found <a href="https://github.com/plantuml/plantuml">its
 776 Java source</a> under a GPL license on github, I set out to test if it
 777 could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
 778 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">the
 779 Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification</a>.  I am happy to report
 780 that it could represent them, even thought it have a few warts here
 781 and there.</p>
 782
 783 <p>After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
 784 temporary link to the complete set of diagrams (original and from
 785 PlantUML) is available in
 786 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76">the
 787 github issue discussing the need for a text based UML format</a>, but
 788 please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
 789 the "original" rendering is not as good as the original was in the
 790 publised PDF.</p>
 791
 792 <p>Here is an example UML diagram, showing the core classes for
 793 keeping metadata about archived documents:</p>
 794
 795 <pre>
 796 @startuml
 797 skinparam classAttributeIconSize 0
 798
 799 !include media/uml-class-arkivskaper.iuml
 800 !include media/uml-class-arkiv.iuml
 801 !include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
 802 !include media/uml-class-klasse.iuml
 803 !include media/uml-class-arkivdel.iuml
 804 !include media/uml-class-mappe.iuml
 805 !include media/uml-class-merknad.iuml
 806 !include media/uml-class-registrering.iuml
 807 !include media/uml-class-basisregistrering.iuml
 808 !include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
 809 !include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
 810 !include media/uml-class-konvertering.iuml
 811 !include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml
 812
 813 Arkivstruktur.Arkivskaper "+arkivskaper 1..*" <-o "+arkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 814 Arkivstruktur.Arkiv o--> "+underarkiv 0..*" Arkivstruktur.Arkiv
 815 Arkivstruktur.Arkiv "+arkiv 1" o--> "+arkivdel 0..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 816 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" <--o "+arkivdel 1..*" Arkivstruktur.Arkivdel
 817 Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem "+klassifikasjonssystem [0..1]" o--> "+klasse 0..*" Arkivstruktur.Klasse
 818 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 819 Arkivstruktur.Arkivdel "+arkivdel 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 820 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+mappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 821 Arkivstruktur.Klasse "+klasse 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 822 Arkivstruktur.Mappe --> "+undermappe 0..*" Arkivstruktur.Mappe
 823 Arkivstruktur.Mappe "+mappe 0..1" o--> "+registrering 0..*" Arkivstruktur.Registrering
 824 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Mappe
 825 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 826 Arkivstruktur.Basisregistrering -|> Arkivstruktur.Registrering
 827 Arkivstruktur.Merknad "+merknad 0..*" <--* Arkivstruktur.Basisregistrering
 828 Arkivstruktur.Registrering "+registrering 1..*" o--> "+dokumentbeskrivelse 0..*" Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
 829 Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse "+dokumentbeskrivelse 1" o-> "+dokumentobjekt 0..*" Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 830 Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-> "+konvertering 0..*" Arkivstruktur.Konvertering
 831 Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-> Arkivstruktur.Dokumentobjekt
 832 @enduml
 833 </pre>
 834
 835 <p><a href="http://plantuml.com/class-diagram">The format</a> is quite
 836 compact, with little redundant information.  The text expresses
 837 entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
 838 can reuse content by using include files, allowing for consistent
 839 naming across several diagrams.  The include files can be standalone
 840 PlantUML too.  Here is the content of
 841 <tt>media/uml-class-arkivskaper.iuml<tt>:</p>
 842
 843 <pre>
 844 @startuml
 845 class Arkivstruktur.Arkivskaper <Arkivenhet> {
 846   +arkivskaperID : string
 847   +arkivskaperNavn : string
 848   +beskrivelse : string [0..1]
 849 }
 850 @enduml
 851 </pre>
 852
 853 <p>This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
 854 look like:</p>
 855
 856 <p><img width="80%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png"></p>
 857
 858 <p>A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
 859 the entire original source diagram as text.  The source (with include
 860 statements expanded) can be extracted using for example
 861 <tt>exiftool</tt>.  Another cool feature is that parts of the entities
 862 can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
 863 all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
 864 attributes.</p>
 865
 866 <p>The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
 867 engine place text labels on top of each other, and some times it place
 868 the class boxes too close to each other, not leaving room for the
 869 labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
 870 placing extra newlines in the labes (ie "\n").  I did not do it here
 871 to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
 872 around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
 873 from vertical to horizontal links to improve the layout.</p>
 874
 875 <p>All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
 876 how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
 877 answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
 878 definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
 879 diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
 880 Check out the documention for a complete list. :)</p>
 881
 882 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 883 activities, please send Bitcoin donations to my address
 884 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 885
 886       </div>
 887       <div class="tags">
 888
 889
 890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 891
 892
 893       </div>
 894     </div>
 895     <div class="padding"></div>
 896
 897     <div class="entry">
 898       <div class="title">
 899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html">Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</a>
 900       </div>
 901       <div class="date">
 902         24th March 2019
 903       </div>
 904       <div class="body">
 905         <p>Yesterday,  a new release of
 906 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
 907 Noark 5 core project</a> was
 908 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html">announced
 909 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
 910 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
 911 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
 912 since version 0.2.1 (from NEWS.md):</p>
 913
 914 <ul>
 915   <li>Improved ClassificationSystem and Class behaviour.</li>
 916   <li>Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.</li>
 917   <li>Added experimental code for blockchain integration.  </li>
 918   <li>Make token expiry time configurable at upstart from properties file.</li>
 919   <li>Continued work on OData search syntax.</li>
 920   <li>Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.</li>
 921   <li>Finalise ClassifiedCode Metadata entity.</li>
 922   <li>Implement mechanism to check if authentication token is still
 923    valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
 924    user if the token is expired.</li>
 925   <li>Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
 926    hateoas links.</li>
 927   <li>Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
 928    not properly handled.</li>
 929   <li>Update application yml files to be in sync with current development.</li>
 930   <li>Stop 'converting' everything to PDF using libreoffice.  Only
 931    convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
 932    and ods.</li>
 933   <li>Continued code style fixing, making code more readable.</li>
 934   <li>Minor bug fixes.</li>
 935
 936 </ul>
 937
 938 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
 939 you, please contact us on IRC
 940 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
 941 irc.freenode.net</a>) or email
 942 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
 943 mailing list</a>).</p>
 944
 945 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
 946 activities, please send Bitcoin donations to my address
 947 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
 948
 949       </div>
 950       <div class="tags">
 951
 952
 953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 954
 955
 956       </div>
 957     </div>
 958     <div class="padding"></div>
 959
 960     <div class="entry">
 961       <div class="title">
 962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html">Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</a>
 963       </div>
 964       <div class="date">
 965         11th March 2019
 966       </div>
 967       <div class="body">
 968         <p>Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
 969 finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
 970 virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
 971 finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
 972 vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
 973 tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
 974 informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.</p>
 975
 976 <p>Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
 977 samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
 978 kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
 979 SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
 980 vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
 981 samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
 982 arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
 983 informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
 984 av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
 985 systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
 986 nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
 987 og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
 988 maskinlesbart grensesnitt.</p>
 989
 990 <p>For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
 991 standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
 992 gikk igang med å lage noe de kalte
 993 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">Noark
 994 5 Tjenestegrensesnitt</a>.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
 995 grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
 996 Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
 997 leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
 998 klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
 999 spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
1000 og uavhengig av hvem som tar den i bruk.</p>
1001
1002 <p>For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
1003 trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
1004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Digistan-definisjon</a>),
1005 så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
1006 der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
1007 etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
1008 En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
1009 gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.</p>
1010
1011 <p>For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
1012 og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
1013 inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
1014 se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
1015 det hører også med et åpent &quot;diskusjonsforum&quot; der en kan
1016 komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
1017 registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
1018 henvendelsene.</p>
1019
1020 <p>I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
1021 med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
1022 inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
1023 endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
1024 for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
1025 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">Nikita-prosjektet</a>,
1026 som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
1027 Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
1028 en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
1029 å sikre samhandling.</p>
1030
1031 <p>Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
1032 format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
1033 gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
1034 samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
1035 endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
1036 tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
1037 trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
1038 spesifikasjonen.</p>
1039
1040 <p>Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
1041 HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
1042 ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
1043 verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
1044 transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
1045 <a href="https://www.markdownguide.org/">Markdown</a>, men det vurderes
1046 å
1047 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9">endre
1048 til formatet RST</a> i fremtiden for bedre styring av utseende på
1049 PDF-utgaven.</p>
1050
1051 <p>Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
1052 avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
1053 som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
1054 Github i andre sammenhenger.</p>
1055
1056 <p>Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
1057 direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
1058 endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
1059 bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
1060 en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
1061 så må endringen &quot;sjekkes inn&quot; i historikken. Det gjøres ved
1062 å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
1063 trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &quot;Commit
1064 changes&quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
1065 større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
1066 til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
1067 om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
1068 endringsforespørsel (aka &quot;Pull Request&quot;/PR). Når alt dette
1069 er gjort kan en velge &quot;Commit changes&quot; for å sende inn
1070 endringen. Hvis den er lagt inn i &quot;master&quot;-grenen så er den
1071 en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
1072 en endringsforespørsel, så legges den inn i
1073 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls">listen
1074 over forslag til endringer</a> som venter på korrekturlesing og
1075 godkjenning.</p>
1076
1077 <p>Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
1078 gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
1079 endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
1080 godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
1081 &quot;klones&quot; er
1082 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p>
1083
1084 <p>For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
1085 eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
1086 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues</a>.
1087 I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
1088 forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
1089 tilgjengelig som utfordring
1090 <a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14">#14</a>.</p>
1091
1092 <p>For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
1093 Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
1094 dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på
1095 kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
1096 spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
1097 PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
1098 MacOSX.</p>
1099
1100 <p>Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
1101 spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
1102 tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
1103 godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
1104 som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
1105 bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
1106 stiller.  Blir du med?</p>
1107
1108 <p>Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
1109 interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
1110 vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
1111 laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
1112 diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
1113 innom
1114 <a href="https://webchat.freenode.net/?channels=nikita">#nikita</a>
1115 (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.</p>
1116
1117 <p>Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
1118 den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
1119 tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
1120 spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
1121 opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
1122 om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
1123 verktøyet er tilgjengelig fra
1124 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester</a>,
1125 og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
1126 introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
1127 systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
1128 tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
1129 lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
1130 slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
1131 spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
1132 spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.</p>
1133
1134 <p>Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
1135 utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
1136 sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
1137 enda bedre?</p>
1138
1139       </div>
1140       <div class="tags">
1141
1142
1143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1144
1145
1146       </div>
1147     </div>
1148     <div class="padding"></div>
1149
1150     <div class="entry">
1151       <div class="title">
1152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_is_your_site_not_using_Content_Security_Policy___CSP_.html">Why is your site not using Content Security Policy / CSP?</a>
1153       </div>
1154       <div class="date">
1155          9th December 2018
1156       </div>
1157       <div class="body">
1158         <p>Yesterday, I had the pleasure of watching on Frikanalen the OWASP
1159 talk by Scott Helme titled
1160 "<a href="https://frikanalen.no/video/626080/">What We’ve Learned From
1161 Billions of Security Reports</a>".  I had not heard of the
1162 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Content_Security_Policy">Content
1163 Security Policy standard</a> nor its ability to "call home" when a
1164 browser detect a policy breach (I do not follow web page design
1165 development much these days), and found the talk very illuminating.</p>
1166
1167 <p>The mechanism allow a web site owner to use HTTP headers to tell
1168 visitors web browser which sources (internal and external) are allowed to
1169 be used on the web site.  Thus it become possible to enforce a "only
1170 local content" policy despite web designers urge to fetch programs
1171 from random sites on the Internet, like the one
1172 <a href="https://securityaffairs.co/wordpress/68966/hacking/browsealoud-plugin-hack.html">enabling
1173 the attack</a> reported by Scott Helme earlier this year.</p>
1174
1175 <p>Using CSP seem like an obvious thing for a site admin to implement
1176 to take some control over the information leak that occur when
1177 external sources are used to render web pages, it is a mystery more
1178 sites are not using CSP?  It is being
1179 <a href="https://www.w3.org/TR/CSP/">standardized under W3C</a> these
1180 days, and is supposed by most web browsers</p>
1181
1182 <p>I managed to find <a href="https://github.com/mozilla/django-csp">a
1183 Django middleware for implementing CSP</a> and was happy to discover
1184 it was already in Debian.  I plan to use it to add CSP support to the
1185 Frikanalen web site soon.</p>
1186
1187 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1188 activities, please send Bitcoin donations to my address
1189 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1190
1191       </div>
1192       <div class="tags">
1193
1194
1195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1196
1197
1198       </div>
1199     </div>
1200     <div class="padding"></div>
1201
1202     <div class="entry">
1203       <div class="title">
1204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_an_official_MIME_type_for_patches_.html">Time for an official MIME type for patches?</a>
1205       </div>
1206       <div class="date">
1207          1st November 2018
1208       </div>
1209       <div class="body">
1210         <p>As part of my involvement in
1211 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core">the Nikita
1212 archive API project</a>, I've been importing a fairly large lump of
1213 emails into a test instance of the archive to see how well this would
1214 go.  I picked a subset of <a href="https://notmuchmail.org/">my
1215 notmuch email database</a>, all public emails sent to me via
1216 @lists.debian.org, giving me a set of around 216 000 emails to import.
1217 In the process, I had a look at the various attachments included in
1218 these emails, to figure out what to do with attachments, and noticed
1219 that one of the most common attachment formats do not have
1220 <a href="https://www.iana.org/assignments/media-types/media-types.xhtml">an
1221 official MIME type</a> registered with IANA/IETF.  The output from
1222 diff, ie the input for patch, is on the top 10 list of formats
1223 included in these emails.  At the moment people seem to use either
1224 text/x-patch or text/x-diff, but neither is officially registered.  It
1225 would be better if one official MIME type were registered and used
1226 everywhere.</p>
1227
1228 <p>To try to get one official MIME type for these files, I've brought
1229 up the topic on
1230 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/media-types">the
1231 media-types mailing list</a>.  If you are interested in discussion
1232 which MIME type to use as the official for patch files, or involved in
1233 making software using a MIME type for patches, perhaps you would like
1234 to join the discussion?</p>
1235
1236 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1237 activities, please send Bitcoin donations to my address
1238 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1239
1240       </div>
1241       <div class="tags">
1242
1243
1244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1245
1246
1247       </div>
1248     </div>
1249     <div class="padding"></div>
1250
1251     <div class="entry">
1252       <div class="title">
1253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_2_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.2 of free software archive system Nikita announced</a>
1254       </div>
1255       <div class="date">
1256         18th October 2018
1257       </div>
1258       <div class="body">
1259         <p>This morning, the new release of the
1260 <a href="https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/">Nikita
1261 Noark 5 core project</a> was
1262 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2018-October/000406.html">announced
1263 on the project mailing list</a>.  The free software solution is an
1264 implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
1265 government offices in Norway.  These were the changes in version 0.2
1266 since version 0.1.1 (from NEWS.md):
1267
1268 <ul>
1269   <li>Fix typos in REL names</li>
1270   <li>Tidy up error message reporting</li>
1271   <li>Fix issue where we used Integer.valueOf(), not Integer.getInteger()</li>
1272   <li>Change some String handling to StringBuffer</li>
1273   <li>Fix error reporting</li>
1274   <li>Code tidy-up</li>
1275   <li>Fix issue using static non-synchronized SimpleDateFormat to avoid
1276       race conditions</li>
1277   <li>Fix problem where deserialisers were treating integers as strings</li>
1278   <li>Update methods to make them null-safe</li>
1279   <li>Fix many issues reported by coverity</li>
1280   <li>Improve equals(), compareTo() and hash() in domain model</li>
1281   <li>Improvements to the domain model for metadata classes</li>
1282   <li>Fix CORS issues when downloading document</li>
1283   <li>Implementation of case-handling with registryEntry and document upload</li>
1284   <li>Better support in Javascript for OPTIONS</li>
1285   <li>Adding concept description of mail integration</li>
1286   <li>Improve setting of default values for GET on ny-journalpost</li>
1287   <li>Better handling of required values during deserialisation </li>
1288   <li>Changed tilknyttetDato (M620) from date to dateTime</li>
1289   <li>Corrected some opprettetDato (M600) (de)serialisation errors.</li>
1290   <li>Improve parse error reporting.</li>
1291   <li>Started on OData search and filtering.</li>
1292   <li>Added Contributor Covenant Code of Conduct to project.</li>
1293   <li>Moved repository and project from Github to Gitlab.</li>
1294   <li>Restructured repository, moved code into src/ and web/.</li>
1295   <li>Updated code to use Spring Boot version 2.</li>
1296   <li>Added support for OAuth2 authentication.</li>
1297   <li>Fixed several bugs discovered by Coverity.</li>
1298   <li>Corrected handling of date/datetime fields.</li>
1299   <li>Improved error reporting when rejecting during deserializatoin.</li>
1300   <li>Adjusted default values provided for ny-arkivdel, ny-mappe,
1301    ny-saksmappe, ny-journalpost and ny-dokumentbeskrivelse.</li>
1302   <li>Several fixes for korrespondansepart*.</li>
1303   <li>Updated web GUI:
1304      <ul>
1305        <li>Now handle both file upload and download.</li>
1306        <li>Uses new OAuth2 authentication for login.</li>
1307        <li>Forms now fetches default values from API using GET.</li>
1308        <li>Added RFC 822 (email), TIFF and JPEG to list of possible file formats.</li>
1309      </ul></li>
1310 </ul>
1311
1312 <p>The changes and improvements are extensive.  Running diffstat on
1313 the changes between git tab 0.1.1 and 0.2 show 1098 files changed,
1314 108666 insertions(+), 54066 deletions(-).</p>
1315
1316 <p>If free and open standardized archiving API sound interesting to
1317 you, please contact us on IRC
1318 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1319 irc.freenode.net</a>) or email
1320 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1321 mailing list</a>).</p>
1322
1323 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1324 activities, please send Bitcoin donations to my address
1325 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1326
1327       </div>
1328       <div class="tags">
1329
1330
1331         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1332
1333
1334       </div>
1335     </div>
1336     <div class="padding"></div>
1337
1338     <div class="entry">
1339       <div class="title">
1340         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_1_1_of_free_software_archive_system_Nikita_announced.html">Release 0.1.1 of free software archive system Nikita announced</a>
1341       </div>
1342       <div class="date">
1343         10th June 2017
1344       </div>
1345       <div class="body">
1346         <p>I am very happy to report that the
1347 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita Noark 5
1348 core project</a> tagged its second release today.  The free software
1349 solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark
1350 5 used by government offices in Norway.  These were the changes in
1351 version 0.1.1 since version 0.1.0 (from NEWS.md):
1352
1353 <ul>
1354
1355  <li>Continued work on the angularjs GUI, including document upload.</li>
1356  <li>Implemented correspondencepartPerson, correspondencepartUnit and
1357    correspondencepartInternal</li>
1358  <li>Applied for coverity coverage and started submitting code on
1359    regualr basis.</li>
1360  <li>Started fixing bugs reported by coverity</li>
1361  <li>Corrected and completed HATEOAS links to make sure entire API is
1362    available via URLs in _links.</li>
1363  <li>Corrected all relation URLs to use trailing slash.</li>
1364  <li>Add initial support for storing data in ElasticSearch.</li>
1365  <li>Now able to receive and store uploaded files in the archive.</li>
1366  <li>Changed JSON output for object lists to have relations in _links.</li>
1367  <li>Improve JSON output for empty object lists.</li>
1368  <li>Now uses correct MIME type application/vnd.noark5-v4+json.</li>
1369  <li>Added support for docker container images.</li>
1370  <li>Added simple API browser implemented in JavaScript/Angular.</li>
1371  <li>Started on archive client implemented in JavaScript/Angular.</li>
1372  <li>Started on prototype to show the public mail journal.</li>
1373  <li>Improved performance by disabling Sprint FileWatcher.</li>
1374  <li>Added support for 'arkivskaper', 'saksmappe' and 'journalpost'.</li>
1375  <li>Added support for some metadata codelists.</li>
1376  <li>Added support for Cross-origin resource sharing (CORS).</li>
1377  <li>Changed login method from Basic Auth to JSON Web Token (RFC 7519)
1378    style.</li>
1379  <li>Added support for GET-ing ny-* URLs.</li>
1380  <li>Added support for modifying entities using PUT and eTag.</li>
1381  <li>Added support for returning XML output on request.</li>
1382  <li>Removed support for English field and class names, limiting ourself
1383    to the official names.</li>
1384  <li>...</li>
1385
1386 </ul>
1387
1388 <p>If this sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita
1389 on irc.freenode.net) or email
1390 (<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">nikita-noark
1391 mailing list).</p>
1392
1393       </div>
1394       <div class="tags">
1395
1396
1397         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1398
1399
1400       </div>
1401     </div>
1402     <div class="padding"></div>
1403
1404     <div class="entry">
1405       <div class="title">
1406         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_trusted_timestamps_in_a_Noark_5_archive.html">Idea for storing trusted timestamps in a Noark 5 archive</a>
1407       </div>
1408       <div class="date">
1409          7th June 2017
1410       </div>
1411       <div class="body">
1412         <p><em>This is a copy of
1413 <a href="https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2017-June/000297.html">an
1414 email I posted to the nikita-noark mailing list</a>.  Please follow up
1415 there if you would like to discuss this topic.  The background is that
1416 we are making a free software archive system based on the Norwegian
1417 <a href="https://www.arkivverket.no/forvaltning-og-utvikling/regelverk-og-standarder/noark-standarden">Noark
1418 5 standard</a> for government archives.</em></p>
1419
1420 <p>I've been wondering a bit lately how trusted timestamps could be
1421 stored in Noark 5.
1422 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Trusted_timestamping">Trusted
1423 timestamps</a> can be used to verify that some information
1424 (document/file/checksum/metadata) have not been changed since a
1425 specific time in the past.  This is useful to verify the integrity of
1426 the documents in the archive.</p>
1427
1428 <p>Then it occured to me, perhaps the trusted timestamps could be
1429 stored as dokument variants (ie dokumentobjekt referered to from
1430 dokumentbeskrivelse) with the filename set to the hash it is
1431 stamping?</p>
1432
1433 <p>Given a "dokumentbeskrivelse" with an associated "dokumentobjekt",
1434 a new dokumentobjekt is associated with "dokumentbeskrivelse" with the
1435 same attributes as the stamped dokumentobjekt except these
1436 attributes:</p>
1437
1438 <ul>
1439
1440 <li>format -> "RFC3161"
1441 <li>mimeType -> "application/timestamp-reply"
1442 <li>formatDetaljer -> "&lt;source URL for timestamp service&gt;"
1443 <li>filenavn -> "&lt;sjekksum&gt;.tsr"
1444
1445 </ul>
1446
1447 <p>This assume a service following
1448 <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc3161">IETF RFC 3161</a> is
1449 used, which specifiy the given MIME type for replies and the .tsr file
1450 ending for the content of such trusted timestamp.  As far as I can
1451 tell from the Noark 5 specifications, it is OK to have several
1452 variants/renderings of a dokument attached to a given
1453 dokumentbeskrivelse objekt.  It might be stretching it a bit to make
1454 some of these variants represent crypto-signatures useful for
1455 verifying the document integrity instead of representing the dokument
1456 itself.</p>
1457
1458 <p>Using the source of the service in formatDetaljer allow several
1459 timestamping services to be used.  This is useful to spread the risk
1460 of key compromise over several organisations.  It would only be a
1461 problem to trust the timestamps if all of the organisations are
1462 compromised.</p>
1463
1464 <p>The following oneliner on Linux can be used to generate the tsr
1465 file.  $input is the path to the file to checksum, and $sha256 is the
1466 SHA-256 checksum of the file (ie the "<sjekksum>.tsr" value mentioned
1467 above).</p>
1468
1469 <p><blockquote><pre>
1470 openssl ts -query -data "$inputfile" -cert -sha256 -no_nonce \
1471   | curl -s -H "Content-Type: application/timestamp-query" \
1472       --data-binary "@-" http://zeitstempel.dfn.de > $sha256.tsr
1473 </pre></blockquote></p>
1474
1475 <p>To verify the timestamp, you first need to download the public key
1476 of the trusted timestamp service, for example using this command:</p>
1477
1478 <p><blockquote><pre>
1479 wget -O ca-cert.txt \
1480   https://pki.pca.dfn.de/global-services-ca/pub/cacert/chain.txt
1481 </pre></blockquote></p>
1482
1483 <p>Note, the public key should be stored alongside the timestamps in
1484 the archive to make sure it is also available 100 years from now.  It
1485 is probably a good idea to standardise how and were to store such
1486 public keys, to make it easier to find for those trying to verify
1487 documents 100 or 1000 years from now. :)</p>
1488
1489 <p>The verification itself is a simple openssl command:</p>
1490
1491 <p><blockquote><pre>
1492 openssl ts -verify -data $inputfile -in $sha256.tsr \
1493   -CAfile ca-cert.txt -text
1494 </pre></blockquote></p>
1495
1496 <p>Is there any reason this approach would not work?  Is it somehow against
1497 the Noark 5 specification?</p>
1498
1499       </div>
1500       <div class="tags">
1501
1502
1503         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1504
1505
1506       </div>
1507     </div>
1508     <div class="padding"></div>
1509
1510     <div class="entry">
1511       <div class="title">
1512         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html">Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?</a>
1513       </div>
1514       <div class="date">
1515         27th April 2017
1516       </div>
1517       <div class="body">
1518         <p>I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
1519 sin forskrift.  Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
1520 som går ut på søndag.  Denne forskriften er det som lister opp hvilke
1521 formater det er greit å arkivere i
1522 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-5">Noark
1523 5-løsninger</a> i Norge.</p>
1524
1525 <p>Jeg fant høringsdokumentene hos
1526 <a href="https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">Norsk
1527 Arkivråd</a> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
1528 <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">fri
1529 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core</a>, som lager et Noark 5
1530 Tjenestegresesnitt.  Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
1531 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
1532 god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
1533 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
1534 arkiveres.  Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
1535 forsøke å gjøre noe med det.  Jeg holder på med
1536 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex">egen
1537 høringsuttalelse</a>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
1538 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.</p>
1539
1540 <p>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede?  I så fall
1541 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
1542 ikke det trengs så mye.  Her et kort forslag til tekst:</p>
1543
1544 <p><blockquote>
1545
1546   <p>Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse
1547   2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
1548   revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
1549   bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
1550   forskrift).</p>
1551
1552   <p>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi
1553   foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
1554   RFC 5322,
1555   <a href="https://tools.ietf.org/html/rfc5322">https://tools.ietf.org/html/rfc5322</a>. bør
1556   inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens
1557   oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16
1558   endres til å ta med Internett-e-post.</p>
1559
1560 </blockquote></p>
1561
1562 <p>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
1563 epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et
1564 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
1565 arkivverket så snart det er ferdig.  De som er interesserte kan
1566 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md">følge
1567 fremdriften på web</a>.</p>
1568
1569 <p>Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
1570   <a href="https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml">sendt
1571   inn av foreningen NUUG</a>.</p>
1572
1573       </div>
1574       <div class="tags">
1575
1576
1577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1578
1579
1580       </div>
1581     </div>
1582     <div class="padding"></div>
1583
1584     <div class="entry">
1585       <div class="title">
1586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_archive_system_Nikita_now_able_to_store_documents.html">Free software archive system Nikita now able to store documents</a>
1587       </div>
1588       <div class="date">
1589         19th March 2017
1590       </div>
1591       <div class="body">
1592         <p>The <a href="https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core">Nikita
1593 Noark 5 core project</a> is implementing the Norwegian standard for
1594 keeping an electronic archive of government documents.
1595 <a href="http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentlig-forvaltning/Noark/Noark-5/English-version">The
1596 Noark 5 standard</a> document the requirement for data systems used by
1597 the archives in the Norwegian government, and the Noark 5 web interface
1598 specification document a REST web service for storing, searching and
1599 retrieving documents and metadata in such archive.  I've been involved
1600 in the project since a few weeks before Christmas, when the Norwegian
1601 Unix User Group
1602 <a href="https://www.nuug.no/news/NOARK5_kjerne_som_fri_programvare_f_r_epostliste_hos_NUUG.shtml">announced
1603 it supported the project</a>.  I believe this is an important project,
1604 and hope it can make it possible for the government archives in the
1605 future to use free software to keep the archives we citizens depend
1606 on.  But as I do not hold such archive myself, personally my first use
1607 case is to store and analyse public mail journal metadata published
1608 from the government.  I find it useful to have a clear use case in
1609 mind when developing, to make sure the system scratches one of my
1610 itches.</p>
1611
1612 <p>If you would like to help make sure there is a free software
1613 alternatives for the archives, please join our IRC channel
1614 (<a href="irc://irc.freenode.net/%23nikita">#nikita on
1615 irc.freenode.net</a>) and
1616 <a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">the
1617 project mailing list</a>.</p>
1618
1619 <p>When I got involved, the web service could store metadata about
1620 documents.  But a few weeks ago, a new milestone was reached when it
1621 became possible to store full text documents too.  Yesterday, I
1622 completed an implementation of a command line tool
1623 <tt>archive-pdf</tt> to upload a PDF file to the archive using this
1624 API.  The tool is very simple at the moment, and find existing
1625 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Fonds">fonds</a>, series and
1626 files while asking the user to select which one to use if more than
1627 one exist.  Once a file is identified, the PDF is associated with the
1628 file and uploaded, using the title extracted from the PDF itself.  The
1629 process is fairly similar to visiting the archive, opening a cabinet,
1630 locating a file and storing a piece of paper in the archive.  Here is
1631 a test run directly after populating the database with test data using
1632 our API tester:</p>
1633
1634 <p><blockquote><pre>
1635 ~/src//noark5-tester$ ./archive-pdf mangelmelding/mangler.pdf
1636 using arkiv: Title of the test fonds created 2017-03-18T23:49:32.103446
1637 using arkivdel: Title of the test series created 2017-03-18T23:49:32.103446
1638
1639  0 - Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1640  1 - Title of the test file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1641 Select which mappe you want (or search term): 0
1642 Uploading mangelmelding/mangler.pdf
1643   PDF title: Mangler i spesifikasjonsdokumentet for NOARK 5 Tjenestegrensesnitt
1644   File 2017/1: Title of the test case file created 2017-03-18T23:49:32.103446
1645 ~/src//noark5-tester$
1646 </pre></blockquote></p>
1647
1648 <p>You can see here how the fonds (arkiv) and serie (arkivdel) only had
1649 one option, while the user need to choose which file (mappe) to use
1650 among the two created by the API tester.  The <tt>archive-pdf</tt>
1651 tool can be found in the git repository for the API tester.</p>
1652
1653 <p>In the project, I have been mostly working on
1654 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester">the API
1655 tester</a> so far, while getting to know the code base.  The API
1656 tester currently use
1657 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/HATEOAS">the HATEOAS links</a>
1658 to traverse the entire exposed service API and verify that the exposed
1659 operations and objects match the specification, as well as trying to
1660 create objects holding metadata and uploading a simple XML file to
1661 store.  The tester has proved very useful for finding flaws in our
1662 implementation, as well as flaws in the reference site and the
1663 specification.</p>
1664
1665 <p>The test document I uploaded is a summary of all the specification
1666 defects we have collected so far while implementing the web service.
1667 There are several unclear and conflicting parts of the specification,
1668 and we have
1669 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/tree/master/mangelmelding">started
1670 writing down</a> the questions we get from implementing it.  We use a
1671 format inspired by how <a href="http://www.opengroup.org/austin/">The
1672 Austin Group</a> collect defect reports for the POSIX standard with
1673 <a href="http://www.opengroup.org/austin/mantis.html">their
1674 instructions for the MANTIS defect tracker system</a>, in lack of an official way to structure defect reports for Noark 5 (our first submitted defect report was a <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/mangelmelding/sendt/2017-03-15-mangel-prosess.md">request for a procedure for submitting defect reports</a> :).
1675
1676 <p>The Nikita project is implemented using Java and Spring, and is
1677 fairly easy to get up and running using Docker containers for those
1678 that want to test the current code base.  The API tester is
1679 implemented in Python.</p>
1680
1681       </div>
1682       <div class="tags">
1683
1684
1685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1686
1687
1688       </div>
1689     </div>
1690     <div class="padding"></div>
1691
1692     <div class="entry">
1693       <div class="title">
1694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Detect_OOXML_files_with_undefined_behaviour_.html">Detect OOXML files with undefined behaviour?</a>
1695       </div>
1696       <div class="date">
1697         21st February 2017
1698       </div>
1699       <div class="body">
1700         <p>I just noticed
1701 <a href="http://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing">the
1702 new Norwegian proposal for archiving rules in the goverment</a> list
1703 <a href="http://www.ecma-international.org/publications/standards/Ecma-376.htm">ECMA-376</a>
1704 / ISO/IEC 29500 (aka OOXML) as valid formats to put in long term
1705 storage.  Luckily such files will only be accepted based on
1706 pre-approval from the National Archive.  Allowing OOXML files to be
1707 used for long term storage might seem like a good idea as long as we
1708 forget that there are plenty of ways for a "valid" OOXML document to
1709 have content with no defined interpretation in the standard, which
1710 lead to a question and an idea.</p>
1711
1712 <p>Is there any tool to detect if a OOXML document depend on such
1713 undefined behaviour?  It would be useful for the National Archive (and
1714 anyone else interested in verifying that a document is well defined)
1715 to have such tool available when considering to approve the use of
1716 OOXML.  I'm aware of the
1717 <a href="https://github.com/arlm/officeotron/">officeotron OOXML
1718 validator</a>, but do not know how complete it is nor if it will
1719 report use of undefined behaviour.  Are there other similar tools
1720 available?  Please send me an email if you know of any such tool.</p>
1721
1722       </div>
1723       <div class="tags">
1724
1725
1726         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1727
1728
1729       </div>
1730     </div>
1731     <div class="padding"></div>
1732
1733     <div class="entry">
1734       <div class="title">
1735         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html">Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</a>
1736       </div>
1737       <div class="date">
1738          4th January 2017
1739       </div>
1740       <div class="body">
1741         <p>Do you have a large <a href="https://icalendar.org/">iCalendar</a>
1742 file with lots of old entries, and would like to archive them to save
1743 space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
1744 turning on and off an event set become slower and slower the more
1745 entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
1746 <a href="http://radicale.org/">Radicale CalDAV server</a> on our
1747 <a href="https://freedomboxfoundation.org/">Freedombox server</a/>, my
1748 loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
1749 she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
1750 days writing and polishing the system, and it is now ready for general
1751 consumption.  The
1752 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver">code for
1753 ical-archiver</a> is publicly available from a git repository on
1754 github.  The system is written in Python and depend on
1755 <a href="http://eventable.github.io/vobject/">the vobject Python
1756 module</a>.</p>
1757
1758 <p>To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
1759 give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
1760 generate a set of new files, one file per component type per year for
1761 all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
1762 vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
1763 entries are stored in a 'remaining' file.</p>
1764
1765 <p>This is what a test run can look like:
1766
1767 <p><pre>
1768 % ical-archiver t/2004-2016.ics
1769 Found 3612 vevents
1770 Found 6 vtodos
1771 Found 2 vjournals
1772 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
1773 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
1774 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
1775 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
1776 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
1777 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
1778 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
1779 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
1780 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
1781 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
1782 Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
1783 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
1784 Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
1785 Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
1786 Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
1787 %
1788 </pre></p>
1789
1790 <p>As you can see, the original file is untouched and new files are
1791 written with names derived from the original file.  If you are happy
1792 with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
1793 the the others can be archived or imported as historical calendar
1794 collections.</p>
1795
1796 <p>The script should probably be improved a bit.  The error handling
1797 when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
1798 it make sense to split different entry types into separate files or
1799 not.  The program is thus likely to change.  If you find it
1800 interesting, please get in touch. :)</p>
1801
1802 <p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
1803 activities, please send Bitcoin donations to my address
1804 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1805
1806       </div>
1807       <div class="tags">
1808
1809
1810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1811
1812
1813       </div>
1814     </div>
1815     <div class="padding"></div>
1816
1817     <div class="entry">
1818       <div class="title">
1819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/UsingQR____Electronic__paper_invoices_using_JSON_and_QR_codes.html">UsingQR - "Electronic" paper invoices using JSON and QR codes</a>
1820       </div>
1821       <div class="date">
1822         19th March 2016
1823       </div>
1824       <div class="body">
1825         <p>Back in 2013 I proposed
1826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">a
1827 way to make paper and PDF invoices easier to process electronically by
1828 adding a QR code with the key information about the invoice</a>.  I
1829 suggested using vCard field definition, to get some standard format
1830 for name and address, but any format would work.  I did not do
1831 anything about the proposal, but hoped someone one day would make
1832 something like it.  It would make it possible to efficiently send
1833 machine readable invoices directly between seller and buyer.</p>
1834
1835 <p>This was the background when I came across a proposal and
1836 specification from the web based accounting and invoicing supplier
1837 <a href="http://www.visma.com/">Visma</a> in Sweden called
1838 <a href="http://usingqr.com/">UsingQR</a>.  Their PDF invoices contain
1839 a QR code with the key information of the invoice in JSON format.
1840 This is the typical content of a QR code following the UsingQR
1841 specification (based on a real world example, some numbers replaced to
1842 get a more bogus entry).  I've reformatted the JSON to make it easier
1843 to read.  Normally this is all on one long line:</p>
1844
1845 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-03-19-qr-invoice.png" align="right"><pre>
1846 {
1847  "vh":500.00,
1848  "vm":0,
1849  "vl":0,
1850  "uqr":1,
1851  "tp":1,
1852  "nme":"Din Leverandør",
1853  "cc":"NO",
1854  "cid":"997912345 MVA",
1855  "iref":"12300001",
1856  "idt":"20151022",
1857  "ddt":"20151105",
1858  "due":2500.0000,
1859  "cur":"NOK",
1860  "pt":"BBAN",
1861  "acc":"17202612345",
1862  "bc":"BIENNOK1",
1863  "adr":"0313 OSLO"
1864 }
1865 </pre></p>
1866
1867 </p>The interpretation of the fields can be found in the
1868 <a href="http://usingqr.com/wp-content/uploads/2014/06/UsingQR_specification1.pdf">format
1869 specification</a> (revision 2 from june 2014).  The format seem to
1870 have most of the information needed to handle accounting and payment
1871 of invoices, at least the fields I have needed so far here in
1872 Norway.</p>
1873
1874 <p>Unfortunately, the site and document do not mention anything about
1875 the patent, trademark and copyright status of the format and the
1876 specification.  Because of this, I asked the people behind it back in
1877 November to clarify.  Ann-Christine Savlid (ann-christine.savlid (at)
1878 visma.com) replied that Visma had not applied for patent or trademark
1879 protection for this format, and that there were no copyright based
1880 usage limitations for the format.  I urged her to make sure this was
1881 explicitly written on the web pages and in the specification, but
1882 unfortunately this has not happened yet.  So I guess if there is
1883 submarine patents, hidden trademarks or a will to sue for copyright
1884 infringements, those starting to use the UsingQR format might be at
1885 risk, but if this happen there is some legal defense in the fact that
1886 the people behind the format claimed it was safe to do so.  At least
1887 with patents, there is always
1888 <a href="http://www.paperspecs.com/paper-news/beware-the-qr-code-patent-trap/">a
1889 chance of getting sued...</a></p>
1890
1891 <p>I also asked if they planned to maintain the format in an
1892 independent standard organization to give others more confidence that
1893 they would participate in the standardization process on equal terms
1894 with Visma, but they had no immediate plans for this.  Their plan was
1895 to work with banks to try to get more users of the format, and
1896 evaluate the way forward if the format proved to be popular.  I hope
1897 they conclude that using an open standard organisation like
1898 <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> is the correct place to
1899 maintain such specification.</p>
1900
1901 <p><strong>Update 2016-03-20</strong>: Via Twitter I became aware of
1902 <a href="https://news.ycombinator.com/item?id=11319492">some comments
1903 about this blog post</a> that had several useful links and references to
1904 similar systems.  In the Czech republic, the Czech Banking Association
1905 standard #26, with short name SPAYD, uses QR codes with payment
1906 information.  More information is available from the Wikipedia page on
1907 <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Short_Payment_Descriptor">Short
1908 Payment Descriptor</a>.  And in Germany, there is a system named
1909 <a href="http://www.bezahlcode.de/">BezahlCode</a>,
1910 (<a href="http://www.bezahlcode.de/wp-content/uploads/BezahlCode_TechDok.pdf">specification
1911 v1.8 2013-12-05 available as PDF</a>), which uses QR codes with
1912 URL-like formatting using "bank:" as the URI schema/protocol to
1913 provide the payment information.  There is also the
1914 <a href="http://www.ferd-net.de/front_content.php?idcat=231">ZUGFeRD</a>
1915 file format that perhaps could be transfered using QR codes, but I am
1916 not sure if it is done already.  Last, in Bolivia there are reports
1917 that tax information since november 2014 need to be printed in QR
1918 format on invoices.  I have not been able to track down a
1919 specification for this format, because of my limited language skill
1920 sets.</p>
1921
1922       </div>
1923       <div class="tags">
1924
1925
1926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1927
1928
1929       </div>
1930     </div>
1931     <div class="padding"></div>
1932
1933     <div class="entry">
1934       <div class="title">
1935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
1936       </div>
1937       <div class="date">
1938          7th July 2015
1939       </div>
1940       <div class="body">
1941         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
1942 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
1943 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
1944 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
1945 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
1946 does not.</p>
1947
1948 <p>I started by asking for more information about the various
1949 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
1950 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
1951 did not need a license for streaming H.264 video:
1952
1953 <p><blockquote>
1954
1955 <p>According to
1956 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
1957 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
1958 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
1959 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
1960 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
1961 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
1962
1963 <p>The only source of more information I have been able to find is a
1964 PDF named
1965 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
1966 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
1967 fees:</p>
1968
1969 <ul>
1970  <li>Where End User pays for AVC Video
1971   <ul>
1972    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
1973      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
1974      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
1975      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
1976
1977    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
1978      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
1979   </ul></li>
1980
1981  <li>Where remuneration is from other sources
1982   <ul>
1983    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
1984      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
1985      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
1986
1987    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
1988      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
1989   </ul></li>
1990 </ul>
1991
1992 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
1993 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
1994 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
1995 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
1996 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
1997 the license terms for AVC/H.264?</p>
1998
1999 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
2000 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
2001 subscription is required and no payment is required from end users to
2002 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
2003 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
2004 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
2005 access to personalized services?</p>
2006
2007 <p>Note, this request and all answers will be published on the
2008 Internet.</p>
2009 </blockquote></p>
2010
2011 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
2012 with the MPEG LA:</p>
2013
2014 <p><blockquote>
2015 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
2016 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
2017
2018 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
2019 which provides coverage under patents that are essential for use of
2020 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
2021 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
2022 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
2023 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
2024 paying the applicable royalties.</p>
2025
2026 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
2027 defines such content to be video that is distributed to End Users over
2028 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
2029 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
2030 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
2031 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
2032 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
2033 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
2034 free online account in order to receive a customized offering of free
2035 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
2036 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
2037 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
2038
2039 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
2040 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
2041 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
2042 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
2043 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
2044 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
2045 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
2046
2047 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
2048 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
2049 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
2050 subject to the applicable royalties.</p>
2051
2052 <p>For your reference, I have attached
2053 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
2054 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
2055 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
2056 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
2057 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
2058 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
2059 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
2060 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
2061 be used for execution.</p>
2062
2063 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
2064 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
2065 free to contact me directly.</p>
2066 </blockquote></p>
2067
2068 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
2069 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
2070 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
2071 But I still had a few questions:</p>
2072
2073 <p><blockquote>
2074 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
2075 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
2076 reason I ask, is that some video related products have a copyright
2077 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
2078 typically look similar to this:
2079
2080 <p><blockquote>
2081   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2082   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
2083   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
2084   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
2085   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
2086   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
2087   license is granted or shall be implied for any other use. additional
2088   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
2089 </blockquote></p>
2090
2091 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
2092 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
2093 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
2094 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
2095 MPEG LAs view on this?</p>
2096 </blockquote></p>
2097
2098 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
2099 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
2100
2101 <p><blockquote>
2102
2103 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
2104 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
2105 reads:</p>
2106
2107 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
2108 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
2109 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
2110 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
2111 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
2112 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
2113 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
2114 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
2115
2116 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
2117 personal usage rights (for example, to watch video content) included
2118 with the product they purchased, and to encourage any party using the
2119 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
2120 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
2121 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
2122 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
2123 Product as their own branded AVC Product).</p>
2124
2125 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
2126 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
2127 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
2128 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
2129 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
2130 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
2131 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
2132 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
2133 Products by the licensed supplier.</p>
2134
2135 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
2136 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
2137 Norway.</p>
2138
2139 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
2140 assistance, just let me know.</p>
2141 </blockquote></p>
2142
2143 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
2144 asked for more information:</p>
2145
2146 <p><blockquote>
2147
2148 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
2149 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
2150 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
2151 list available from &lt;URL:
2152 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
2153 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
2154 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
2155 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
2156 to that are relevant for Norway?</p>
2157
2158 </blockquote></p>
2159
2160 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
2161 in that list:</p>
2162
2163 <p><blockquote>
2164
2165 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
2166 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
2167 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
2168 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
2169 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
2170 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
2171 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
2172 that coverage is provided for the country of manufacture and the
2173 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
2174
2175 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
2176 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
2177 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
2178 coverage under the AVC License even if such products or video are
2179 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
2180 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
2181 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
2182 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
2183 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
2184 Portfolio Patents.</p>
2185 </blockquote></p>
2186
2187 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
2188 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
2189 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
2190 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
2191 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
2192 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
2193 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
2194 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
2195 the patents are not valid in Norway?</p>
2196
2197       </div>
2198       <div class="tags">
2199
2200
2201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2202
2203
2204       </div>
2205     </div>
2206     <div class="padding"></div>
2207
2208     <div class="entry">
2209       <div class="title">
2210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
2211       </div>
2212       <div class="date">
2213         10th June 2015
2214       </div>
2215       <div class="body">
2216         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
2217 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
2218 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
2219 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
2220 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
2221 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
2222 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
2223 med MPEG LA?":</p>
2224
2225 <p><blockquote>
2226 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
2227 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
2228 det er behov for en patentavtale med
2229 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
2230 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
2231 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
2232
2233 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
2234
2235 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2236 for patentavtale?</p>
2237
2238 <p>I følge en artikkel på
2239 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
2240 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
2241 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
2242 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
2243 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
2244 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
2245 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
2246 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
2247 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
2248
2249 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
2250 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
2251 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
2252 med MPEG LA.</p>
2253
2254 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
2255 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
2256 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
2257 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
2258 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
2259 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
2260 formatet.</p>
2261
2262 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
2263 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
2264 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
2265 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
2266 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
2267 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
2268
2269 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
2270 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
2271 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
2272 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
2273 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
2274 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
2275 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
2276 </blockquote></p>
2277
2278 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
2279 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
2280 2015-06-09:</p>
2281
2282 <p><blockquote>
2283 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
2284 svare på dette.</p>
2285
2286 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
2287 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
2288 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
2289 noen patentavtale.</p>
2290
2291 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
2292
2293 <p>Med vennlig hilsen
2294 <br>Gunn Helen Berg
2295 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
2296
2297 <p>NRK
2298 <br>Strategidivisjonen
2299 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2300 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
2301 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
2302 </blockquote></p>
2303
2304 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
2305 oppfølgerepost tilbake:
2306
2307 <p><blockquote>
2308 <p>[Gunn Helen Berg]
2309 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
2310 <br>> kunne svare på dette.</p>
2311
2312 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
2313
2314 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
2315 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
2316 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
2317 <br>> patentavtale.
2318 <br>>
2319 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
2320
2321 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
2322 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
2323 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
2324 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
2325 at NRK trenger en lisens.</p>
2326
2327 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
2328 Video" konkret betyr, men i følge en
2329 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
2330 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
2331 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
2332 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
2333 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
2334 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
2335 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
2336 pressemeldingen.</p>
2337
2338 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
2339 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
2340 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
2341 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
2342 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
2343 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
2344 sending?</p>
2345
2346 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
2347
2348 <ul>
2349
2350 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
2351    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
2352    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
2353    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
2354    hvis den er gjort skriftlig?</li>
2355
2356 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
2357    for patentavtale?</li>
2358
2359 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
2360    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
2361    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
2362
2363 </ul>
2364 </blockquote></p>
2365
2366 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
2367 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
2368 NRK:</p>
2369
2370 <p><blockquote>
2371 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
2372
2373 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
2374 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
2375 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
2376 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
2377 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
2378 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
2379 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
2380 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
2381 ikke av forbrukerne.</p>
2382
2383 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
2384
2385 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
2386 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
2387 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
2388 sluttbrukere.</p>
2389
2390 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
2391
2392 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
2393 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
2394 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
2395 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
2396 royalties for such video through December 31, 2015 (see
2397 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
2398 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
2399 to be charged for such video beyond that time. Products and services
2400 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
2401 royalty-bearing.”</p>
2402
2403 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
2404 MPEG LA.</p>
2405
2406 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
2407 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
2408 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
2409 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
2410 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
2411 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
2412 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
2413 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
2414 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
2415 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
2416
2417 <p>Vennlig hilsen
2418 <br>Geir Børdalen</p>
2419
2420 <p>________________________________________
2421 <br>Geir Børdalen
2422 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
2423 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
2424 <br>NRK medietjenester
2425 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
2426 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2427 <br>nrk.no
2428 </blockquote></p>
2429
2430 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
2431 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
2432 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
2433
2434 <p><blockquote>
2435 <p>[Geir Børdalen]
2436 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
2437
2438 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
2439 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
2440
2441 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
2442 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
2443 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
2444 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
2445 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
2446 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
2447 finnes?<p>
2448
2449 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
2450 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
2451 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
2452 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
2453 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
2454 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
2455 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
2456 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
2457 the AVC Patent Portfolio License".</p>
2458
2459 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
2460 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
2461 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
2462 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
2463 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
2464 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
2465 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
2466 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
2467 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
2468 dekker er beskrevet?</p>
2469
2470 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
2471 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
2472 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
2473 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
2474 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
2475 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
2476 gjelder for NRK?</p>
2477 </blockquote></p>
2478
2479 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
2480 føljetongen:</p>
2481
2482 <p><blockquote>
2483 <p>Hei igjen</p>
2484
2485 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
2486 dessverre ikke gi deg).<p>
2487
2488 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
2489 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
2490 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
2491
2492 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
2493 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
2494 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
2495 ikke var del i dette.</p>
2496
2497 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
2498
2499 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
2500 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
2501 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
2502 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
2503 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
2504 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
2505 kommunisert i forrige epost.</p>
2506
2507 <p>Mvh
2508 <br>Geir Børdalen</p>
2509 </blockquote></p>
2510
2511 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
2512 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
2513 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
2514 så langt:</p>
2515
2516 <p><blockquote>
2517 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
2518 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
2519
2520 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
2521 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
2522 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
2523 dem.</p>
2524
2525 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
2526 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
2527 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
2528 mener er rikgig rettstilstand.</p>
2529 </blockquote></p>
2530
2531 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
2532 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
2533 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
2534 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
2535
2536       </div>
2537       <div class="tags">
2538
2539
2540         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2541
2542
2543       </div>
2544     </div>
2545     <div class="padding"></div>
2546
2547     <div class="entry">
2548       <div class="title">
2549         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
2550       </div>
2551       <div class="date">
2552         16th November 2014
2553       </div>
2554       <div class="body">
2555         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2556 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2557 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
2558 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
2559 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2560 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2561 innsynsforespørsel fikk tak i
2562 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
2563 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
2564 Linnestad).</p>
2565
2566 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
2567
2568 <p><blockquote>
2569 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
2570
2571 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2572 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2573 og FLAC.</p>
2574
2575 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2576 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2577 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2578 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
2579 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2580 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2581 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2582 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2583 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2584 enn USA.</p>
2585
2586 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2587 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
2588 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2589 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2590 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2591 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2592 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2593 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2594 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
2595
2596 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2597 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2598 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2599 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
2600 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2601 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2602 avvises.</p>
2603
2604 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2605 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2606 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
2607
2608 </blockquote></p>
2609
2610 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2611 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2612 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2613 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2614 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2615 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
2616 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
2617
2618       </div>
2619       <div class="tags">
2620
2621
2622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2623
2624
2625       </div>
2626     </div>
2627     <div class="padding"></div>
2628
2629     <div class="entry">
2630       <div class="title">
2631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
2632       </div>
2633       <div class="date">
2634         25th August 2014
2635       </div>
2636       <div class="body">
2637         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
2638 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
2639 commercially licensed video editors, without limiting the use to
2640 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
2641 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
2642 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
2643 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
2644 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
2645 am not sure.
2646 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
2647 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
2648 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
2649 program to produce anything else without a patent license from MPEG
2650 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
2651 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
2652 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
2653 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
2654 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
2655 licenses are.</p>
2656
2657 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
2658 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
2659 end user</a>
2660 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
2661 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
2662
2663 <p><blockquote>
2664 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
2665 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
2666
2667 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
2668 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
2669 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
2670 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
2671 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
2672 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
2673 video.  No license is granted or shall be implied for any other
2674 use. Additional information including that relating to promotional,
2675 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
2676 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
2677 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
2678 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
2679 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
2680 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
2681 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
2682 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
2683 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
2684 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
2685
2686 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
2687 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
2688
2689 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
2690 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
2691 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
2692 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
2693 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
2694 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
2695 or shall be implied for any other use. Additional information may be
2696 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
2697 </blockquote></p>
2698
2699 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
2700 personal or non-commercial purposes.</p>
2701
2702 <p>The Sorenson Media software have
2703 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
2704
2705 <p><blockquote>
2706
2707 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
2708 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
2709 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
2710 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
2711 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
2712 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
2713 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
2714 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
2715 shall be implied for any other use. Additional information including
2716 that relating to promotional, internal and commercial uses and
2717 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
2718 http://www.mpegla.com.</p>
2719
2720 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
2721 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
2722 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
2723 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
2724 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
2725 that an additional license and payment of royalties are necessary for
2726 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
2727 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
2728 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
2729 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
2730 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
2731 additional details.</p>
2732
2733 </blockquote></p>
2734
2735 <p>Some free software like
2736 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
2737 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
2738 not have any such terms included, so for those, there is no
2739 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
2740
2741       </div>
2742       <div class="tags">
2743
2744
2745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2746
2747
2748       </div>
2749     </div>
2750     <div class="padding"></div>
2751
2752     <div class="entry">
2753       <div class="title">
2754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
2755       </div>
2756       <div class="date">
2757         26th November 2013
2758       </div>
2759       <div class="body">
2760         <p>Jeg
2761 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
2762 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
2763 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
2764 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
2765 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
2766 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
2767 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
2768 til de oppslagene som kom i mai.</p>
2769
2770 <ul>
2771
2772 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
2773
2774 <li>2013-11-25
2775   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
2776   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
2777
2778 <li>2013-11-25
2779   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
2780   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
2781
2782 <li>2013-11-25
2783   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
2784   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
2785
2786 <li>2013-05-29
2787   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2788   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2789
2790 <li>2013-05-23
2791   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2792   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2793
2794 <li>2013-05-22
2795   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2796   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2797
2798 <li>2013-05-15
2799   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2800   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2801
2802 </ul>
2803
2804 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
2805 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
2806 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
2807 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
2808 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
2809 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
2810 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
2811 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
2812 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
2813 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
2814 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
2815 med universitetet.</p>
2816
2817 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
2818 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
2819 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
2820 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
2821 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
2822 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
2823 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
2824 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
2825 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
2826
2827 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
2828 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
2829 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
2830 personer som har signert.</p>
2831
2832       </div>
2833       <div class="tags">
2834
2835
2836         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2837
2838
2839       </div>
2840     </div>
2841     <div class="padding"></div>
2842
2843     <div class="entry">
2844       <div class="title">
2845         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
2846       </div>
2847       <div class="date">
2848          3rd June 2013
2849       </div>
2850       <div class="body">
2851         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
2852 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
2853 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
2854 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
2855 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
2856 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
2857 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
2858 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
2859 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
2860 personer har signert.  Prosjektet
2861 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
2862 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
2863 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
2864 prosjektet
2865 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
2866 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
2867
2868 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
2869 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
2870
2871 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
2872 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
2873
2874 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
2875 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
2876 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
2877 tjent med å selv
2878 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
2879 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
2880
2881 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
2882 fått med meg:</p>
2883
2884 <ul>
2885
2886 <li>2013-05-29
2887   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
2888   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
2889
2890 <li>2013-05-23
2891   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
2892   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
2893
2894
2895 <li>2013-05-22
2896   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
2897   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
2898
2899
2900 <li>2013-05-15
2901   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
2902   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
2903
2904 </ul>
2905
2906
2907
2908       </div>
2909       <div class="tags">
2910
2911
2912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2913
2914
2915       </div>
2916     </div>
2917     <div class="padding"></div>
2918
2919     <div class="entry">
2920       <div class="title">
2921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
2922       </div>
2923       <div class="date">
2924          9th April 2013
2925       </div>
2926       <div class="body">
2927         <p>For cirka en måned siden
2928 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
2929 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
2930 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
2931 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
2932 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
2933 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
2934
2935 <ul>
2936
2937 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2938
2939 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2940
2941 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
2942
2943 </ul>
2944
2945 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
2946 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
2947 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
2948 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
2949 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
2950 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
2951 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
2952
2953 <ul>
2954
2955 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
2956
2957 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
2958
2959 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
2960
2961 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
2962
2963 </ul>
2964
2965 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
2966 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
2967 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
2968 fra katalogen.</p>
2969
2970       </div>
2971       <div class="tags">
2972
2973
2974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2975
2976
2977       </div>
2978     </div>
2979     <div class="padding"></div>
2980
2981     <div class="entry">
2982       <div class="title">
2983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
2984       </div>
2985       <div class="date">
2986         18th March 2013
2987       </div>
2988       <div class="body">
2989         <p>I
2990 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
2991 høring</a> om
2992 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
2993 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
2994 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
2995 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
2996 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
2997 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
2998 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
2999 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
3000 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
3001 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
3002 dokument
3003 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
3004 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
3005 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
3006
3007 <p><blockquote>
3008 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
3009 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
3010 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
3011 </blockquote></p>
3012
3013 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
3014 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
3015 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
3016 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
3017 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
3018 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
3019 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
3020 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
3021 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
3022 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
3023 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
3024 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
3025 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
3026 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
3027 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
3028 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
3029 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
3030
3031 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
3032 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
3033 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
3034 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
3035 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
3036
3037 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
3038 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
3039 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
3040 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
3041 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
3042 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
3043 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
3044 tre PDFer tilsendt fra FAD,
3045 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
3046 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
3047 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
3048
3049       </div>
3050       <div class="tags">
3051
3052
3053         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3054
3055
3056       </div>
3057     </div>
3058     <div class="padding"></div>
3059
3060     <div class="entry">
3061       <div class="title">
3062         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
3063       </div>
3064       <div class="date">
3065         12th February 2013
3066       </div>
3067       <div class="body">
3068         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
3069 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
3070 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
3071 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
3072 electronic invoices without an agreement with one of these
3073 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
3074 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
3075 solution would be to just transfer the invoice information directly
3076 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
3077 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
3078 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
3079 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
3080 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
3081 content of the code could be anything, but I would go with
3082 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
3083 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
3084
3085 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
3086 information can be included using such extentions.  For example an
3087 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
3088 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
3089 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
3090 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
3091 fields:</p>
3092
3093 <p><pre>
3094 X-INVOICE-NUMBER:1
3095 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3096 X-INVOICE-KID:123412341234
3097 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3098 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3099 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3100 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3101 </pre></p>
3102
3103 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
3104 answer regarding
3105 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
3106 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
3107 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
3108 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
3109
3110 <p>The complete vCard could look like this:</p>
3111
3112 <p><pre>
3113 BEGIN:VCARD
3114 VERSION:2.1
3115 ORG:SLX Debian Labs Foundation
3116 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
3117 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
3118 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
3119 REV:20130212T095000Z
3120 X-INVOICE-NUMBER:1
3121 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
3122 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
3123 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
3124 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
3125 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
3126 END:VCARD
3127 </pre></p>
3128
3129 <p>The resulting QR code created using
3130 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
3131 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
3132 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
3133 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
3134 system.</p>
3135
3136 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
3137
3138 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
3139 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
3140 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
3141 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
3142
3143 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
3144 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
3145
3146       </div>
3147       <div class="tags">
3148
3149
3150         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3151
3152
3153       </div>
3154     </div>
3155     <div class="padding"></div>
3156
3157     <div class="entry">
3158       <div class="title">
3159         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
3160       </div>
3161       <div class="date">
3162         26th October 2012
3163       </div>
3164       <div class="body">
3165         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
3166 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
3167 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
3168 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
3169 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
3170 is an member organisation for us in Norway interested in free
3171 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
3172 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
3173 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
3174 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
3175 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
3176 it every time.</p>
3177
3178 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
3179 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
3180 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
3181 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
3182 Takes Us Down</a>" (longer version also
3183 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
3184 from his own site</a>), where he report what he found when he
3185 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
3186 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
3187 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
3188 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
3189 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
3190
3191 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
3192 standardised messages to this list when a outage was planned or when
3193 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
3194 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
3195 article: First the unplanned outage:
3196
3197 <blockquote><pre>
3198 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
3199 Severity:    Critical (Unplanned)
3200 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
3201 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
3202 Duration:    40 minutes
3203 Scope:       Exchange 2003
3204 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
3205              a cluster failover.
3206
3207 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
3208              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
3209 Technician:  [xxx]
3210 </pre></blockquote>
3211
3212 Next the planned outage:
3213
3214 <blockquote><pre>
3215 Subject:     H Building Switch Upgrades
3216 Severity:    Major (Planned)
3217 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
3218 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
3219 Duration:    10 hours
3220 Scope:       H2 Transport
3221 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
3222              stations. We will replace these with newer Catalyst
3223              4510s.
3224 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
3225              this work. Afterward, they will have gigabit
3226              connectivity.
3227 Technician:  [xxx]
3228 </pre></blockquote>
3229
3230 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
3231 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
3232 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
3233 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
3234 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
3235 format listed above).  There are also other issues with the format
3236 that could be improved, read the article for the details.</p>
3237
3238 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
3239 good idea that I would like to get it implemented here at the
3240 university too.  We do register
3241 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
3242 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
3243 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
3244 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
3245 for other sites to consider too?</p>
3246
3247       </div>
3248       <div class="tags">
3249
3250
3251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
3252
3253
3254       </div>
3255     </div>
3256     <div class="padding"></div>
3257
3258     <div class="entry">
3259       <div class="title">
3260         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3261       </div>
3262       <div class="date">
3263          1st October 2012
3264       </div>
3265       <div class="body">
3266         <p>Som jeg
3267 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3268 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3269 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3270 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3271 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3272
3273 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3274 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3275 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3276 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3277 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3278 dag.</p>
3279
3280       </div>
3281       <div class="tags">
3282
3283
3284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3285
3286
3287       </div>
3288     </div>
3289     <div class="padding"></div>
3290
3291     <div class="entry">
3292       <div class="title">
3293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
3294       </div>
3295       <div class="date">
3296         23rd August 2012
3297       </div>
3298       <div class="body">
3299         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
3300 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
3301 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
3302 revisit the great site
3303 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
3304 to check out how different programs present the ODF file format.  I
3305 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
3306
3307       </div>
3308       <div class="tags">
3309
3310
3311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3312
3313
3314       </div>
3315     </div>
3316     <div class="padding"></div>
3317
3318     <div class="entry">
3319       <div class="title">
3320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3321       </div>
3322       <div class="date">
3323         25th July 2012
3324       </div>
3325       <div class="body">
3326         <p>DIFI har
3327 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3328 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3329 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3330 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3331 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3332 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3333 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3334 frie og åpne standarder.</p>
3335
3336 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3337 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3338 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3339 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3340 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3341 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3342 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3343 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3344
3345 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3346 kommentaren er oppdatert) i følge
3347 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3348 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3349 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3350 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3351 selv, men ser at
3352 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3353 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3354 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3355 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3356 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3357 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3358 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3359 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3360 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3361
3362       </div>
3363       <div class="tags">
3364
3365
3366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3367
3368
3369       </div>
3370     </div>
3371     <div class="padding"></div>
3372
3373     <div class="entry">
3374       <div class="title">
3375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3376       </div>
3377       <div class="date">
3378          5th July 2012
3379       </div>
3380       <div class="body">
3381         <p>I føljetongen om H.264
3382 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3383 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3384 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3385 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3386 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3387
3388 <p><blockquote>
3389 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3390 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3391 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3392 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3393 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3394
3395 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3396
3397 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3398 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3399
3400 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3401 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3402 the License is provided as a convenience and for informational
3403 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3404 provided by MPEG LA may be used.</p>
3405
3406 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3407 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3408 is very easy to search.</p>
3409
3410 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3411 assistance, please let me know.</p>
3412
3413 <p>Kind regards,</p>
3414
3415 <p>Sidney A. Wolf
3416 <br>Manager, Global Licensing
3417 <br>MPEG LA</p>
3418 </blockquote></p>
3419
3420 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3421 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3422 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3423 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3424 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3425
3426 <p><blockquote>
3427 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3428 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3429 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3430 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3431 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3432
3433 <p>Thank you for your reply.</p>
3434
3435 <p>[Sidney Wolf]
3436 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
3437 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3438 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
3439 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3440 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
3441
3442 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
3443 Internet address of the licensing document was to ensure I could
3444 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
3445 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
3446 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
3447 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
3448 others to read?</p>
3449
3450 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3451 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
3452 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
3453
3454 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
3455 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
3456 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
3457 Norwegian ones on that list.</p>
3458
3459 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
3460 <br>&gt; please let me know.</p>
3461
3462 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
3463
3464 <p>--
3465 <br>Happy hacking
3466 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3467 </blockquote></p>
3468
3469 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
3470 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
3471 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
3472
3473 <p><blockquote>
3474 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
3475 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3476 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3477 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3478 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3479
3480 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3481
3482 <p>Thank you for your reply.</p>
3483
3484 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
3485 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
3486 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
3487 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
3488 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
3489 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
3490 their further reference.</p>
3491
3492 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
3493 standing on our website according to each program. Due to the large
3494 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
3495 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
3496 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
3497
3498 <p>Kind regards,</p>
3499
3500 <p>Sidney A. Wolf
3501 <br>Manager, Global Licensing
3502 <br>MPEG LA</p>
3503 </blockquote></p>
3504
3505 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
3506 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
3507 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
3508 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
3509 og lokalisere en kopi fra 2007 av
3510 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
3511 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
3512 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
3513 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
3514
3515 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
3516 MPEG-LA.</p>
3517
3518 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
3519 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
3520 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
3521 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
3522 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
3523
3524       </div>
3525       <div class="tags">
3526
3527
3528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3529
3530
3531       </div>
3532     </div>
3533     <div class="padding"></div>
3534
3535     <div class="entry">
3536       <div class="title">
3537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
3538       </div>
3539       <div class="date">
3540         29th June 2012
3541       </div>
3542       <div class="body">
3543         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
3544 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
3545 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
3546 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
3547 for hele teksten.</p>
3548
3549 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
3550
3551 <p><blockquote>
3552 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
3553
3554 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
3555 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
3556 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
3557 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
3558 hele offentlig sektor i
3559 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
3560 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
3561 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
3562 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
3563 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
3564 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
3565
3566 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
3567 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
3568 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
3569 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
3570 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
3571 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
3572 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
3573 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
3574 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
3575 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
3576 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
3577 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
3578 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
3579 best.</p>
3580
3581 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
3582 § 4 nr. 2 første ledd</p>
3583
3584 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
3585 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
3586 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
3587 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
3588 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
3589 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
3590 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
3591 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
3592 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
3593 </blockquote></p>
3594
3595 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
3596 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
3597 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
3598 høringsuttalelser til høringen.</p>
3599
3600 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
3601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
3602 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
3603 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
3604
3605
3606       </div>
3607       <div class="tags">
3608
3609
3610         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3611
3612
3613       </div>
3614     </div>
3615     <div class="padding"></div>
3616
3617     <div class="entry">
3618       <div class="title">
3619         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
3620       </div>
3621       <div class="date">
3622         29th June 2012
3623       </div>
3624       <div class="body">
3625         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
3626 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
3627 (DSS) på
3628 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
3629 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
3630 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
3631
3632 <p><blockquote>
3633
3634 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
3635 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
3636 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
3637 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
3638 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
3639
3640 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
3641 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
3642 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
3643 vår avtale med Smartcom.</p>
3644
3645 <p>Vennlig hilsen</p>
3646
3647 <p>Mette Haga Nielsen
3648 <br>Fung. seksjonssjef</p>
3649
3650 <p>Departementenes servicesenter</p>
3651
3652 <p>Informasjonsforvaltning
3653
3654 <p>Mobil 93 09 83 51
3655 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
3656 </blockquote></p>
3657
3658 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
3659 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
3660 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
3661 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
3662 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
3663
3664 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
3665 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
3666 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
3667 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
3668 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
3669
3670       </div>
3671       <div class="tags">
3672
3673
3674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3675
3676
3677       </div>
3678     </div>
3679     <div class="padding"></div>
3680
3681     <div class="entry">
3682       <div class="title">
3683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3684       </div>
3685       <div class="date">
3686         28th June 2012
3687       </div>
3688       <div class="body">
3689         <p>Etter at NRK
3690 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
3691 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
3692 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
3693 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
3694 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
3695 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
3696 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
3697 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
3698 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
3699 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
3700 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
3701 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
3702 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
3703 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
3704 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
3705 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
3706 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
3707 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
3708 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
3709
3710 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
3711 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
3712 MPEG-LA.</p>
3713
3714 <p><blockquote>
3715 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
3716 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3717 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
3718 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3719
3720 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
3721 ask.</p>
3722
3723 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
3724 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
3725 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
3726 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
3727
3728 <p>The postal address is</p>
3729
3730 <p><blockquote>
3731   NRK
3732   <br>Postbox 8500, Majorstuen
3733   <br>0340 Oslo
3734   <br>Norway
3735 </blockquote></p>
3736
3737 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
3738
3739 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
3740 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
3741
3742 <p>--
3743 <br>Happy hacking
3744 <br>Petter Reinholdtsen
3745 </blockquote></p>
3746
3747 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
3748
3749 <p><blockquote>
3750 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
3751 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
3752 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
3753 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
3754 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3755
3756 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3757
3758 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
3759 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
3760
3761 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
3762 technology in your message below, as this technology is commonly used
3763 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
3764 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
3765 License.</p>
3766
3767 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
3768 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
3769 party offering such end products and video to End Users concludes the
3770 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
3771 associated with the end products/video they offer.</p>
3772
3773 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
3774 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
3775 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
3776 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
3777 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
3778 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
3779 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
3780
3781 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3782 License for your review.  You should receive the License document
3783 within the next few days.</p>
3784
3785 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
3786 can be found under the "Licensees" header within the respective
3787 portion of our website.  For example, you may find our list of
3788 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
3789 our website,
3790 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
3791
3792 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
3793 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
3794 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
3795 soon.</p>
3796
3797 <p>Best regards,</p>
3798
3799 <p>Ryan</p>
3800
3801 <p>Ryan M. Rodriguez
3802 <br>Licensing Associate
3803 <br>MPEG LA
3804 <br>5425 Wisconsin Avenue
3805 <br>Suite 801
3806 <br>Chevy Chase, MD 20815
3807 <br>U.S.A.
3808 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
3809 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
3810 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
3811
3812 </blockquote></p>
3813
3814 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
3815 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
3816 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
3817
3818 <p><blockquote>
3819
3820 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
3821 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3822 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3823 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
3824 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3825
3826 <p>[Ryan Rodriguez]
3827 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3828
3829 <p>Thank you for your quick reply.</p>
3830
3831 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
3832 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
3833 <br>&gt; within the next few days.</p>
3834
3835 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
3836 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
3837 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
3838 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
3839 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
3840
3841 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
3842 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
3843 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
3844 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
3845 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
3846
3847 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
3848
3849 <p>--
3850 <br>Happy hacking
3851 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3852 </blockquote></p>
3853
3854 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
3855 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
3856 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
3857 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
3858 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
3859 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
3860 min epost tidsnok.</p>
3861
3862 <p><blockquote>
3863
3864 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
3865 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3866 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3867 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3868
3869 <p>Thank you for your message.</p>
3870
3871 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
3872 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
3873 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
3874 mpegla.com)</p>
3875
3876 <p>Best regards,</p>
3877
3878 <p>Ryan</p>
3879
3880 <p>Ryan M. Rodriguez
3881 <br>Licensing Associate
3882 <br>MPEG LA</p>
3883
3884 </blockquote></p>
3885
3886 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
3887 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
3888 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
3889
3890       </div>
3891       <div class="tags">
3892
3893
3894         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3895
3896
3897       </div>
3898     </div>
3899     <div class="padding"></div>
3900
3901     <div class="entry">
3902       <div class="title">
3903         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
3904       </div>
3905       <div class="date">
3906         25th June 2012
3907       </div>
3908       <div class="body">
3909         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
3910 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
3911 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
3912 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
3913 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
3914
3915 <p><blockquote>
3916
3917 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
3918 avtaler</strong></p>
3919
3920 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
3921 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
3922 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
3923 H.264».</p>
3924
3925 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
3926 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
3927 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
3928 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
3929 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
3930 står følgende:</p>
3931
3932 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
3933 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
3934 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
3935 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
3936 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
3937 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
3938 til dato, partar eller liknande.»</p>
3939
3940 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
3941 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
3942
3943 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
3944 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
3945 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
3946 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
3947
3948 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
3949
3950 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
3951 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
3952 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
3953 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
3954 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
3955 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
3956 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
3957 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
3958 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
3959 om det nok skal mykje til).»</em></p>
3960
3961 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
3962 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
3963 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
3964 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
3965 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
3966 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
3967 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
3968 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
3969 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
3970
3971 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
3972 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
3973 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
3974 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
3975
3976 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
3977 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
3978 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
3979 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
3980 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
3981
3982 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
3983 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
3984 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
3985 for inneværende og forrige måned ligger ute på
3986 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
3987 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
3988
3989 <p>Med hilsen
3990 <br>Dokumentarkivet i NRK
3991 <br>v/ Elin Brandsrud
3992 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
3993 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
3994 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
3995
3996 </blockquote></p>
3997
3998 <p>Svaret kom
3999 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
4000 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
4001 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
4002 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
4003 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
4004 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
4005 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
4006 MPEG-LA eller ikke...</p>
4007
4008 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
4009 sendte meg til postjournalen for
4010 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
4011 og
4012 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
4013 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
4014 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
4015 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
4016 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
4017 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
4018 Sourcing Service, også omtalt på
4019 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
4020 Tenders</a> og
4021 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
4022 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
4023 forespørsel.</p>
4024
4025 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
4026 miljøet rundt
4027 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
4028 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
4029 MPEG-LA er
4030 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
4031 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
4032 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
4033 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
4034 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
4035
4036       </div>
4037       <div class="tags">
4038
4039
4040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4041
4042
4043       </div>
4044     </div>
4045     <div class="padding"></div>
4046
4047     <div class="entry">
4048       <div class="title">
4049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
4050       </div>
4051       <div class="date">
4052         21st June 2012
4053       </div>
4054       <div class="body">
4055         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
4056 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
4057 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
4058 fri og åpen standard</a> i henhold til
4059 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
4060 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
4061 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
4062 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
4063 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
4064 nødvendig, så har store aktører som
4065 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
4066 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
4067 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
4068 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
4069 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
4070 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
4071 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
4072 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
4073 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
4074
4075 <p><blockquote>
4076
4077 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
4078 <br>From: Petter Reinholdtsen
4079 <br>To: postmottak@dss.dep.no
4080 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
4081
4082 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
4083 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
4084 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
4085 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
4086
4087 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
4088 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
4089 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
4090 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
4091 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
4092 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
4093 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
4094
4095 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
4096 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
4097 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
4098
4099 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
4100 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
4101 &gt;:</p>
4102
4103 <p><blockquote>
4104
4105   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
4106   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
4107   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
4108   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
4109   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
4110   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
4111   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
4112   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
4113   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
4114   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
4115   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
4116
4117 </blockquote></p>
4118
4119 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
4120 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
4121
4122 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
4123 følgende klausul i følge &lt;URL:
4124 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
4125 &gt;:</p>
4126
4127 <p><blockquote>
4128
4129   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
4130   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
4131   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
4132   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
4133   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
4134   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
4135   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
4136   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
4137   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
4138   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
4139   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
4140 </blockquote></p>
4141
4142 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
4143 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
4144 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
4145 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
4146
4147 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
4148 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
4149 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
4150 </blockquote></p>
4151
4152 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
4153 her.</p>
4154
4155       </div>
4156       <div class="tags">
4157
4158
4159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4160
4161
4162       </div>
4163     </div>
4164     <div class="padding"></div>
4165
4166     <div class="entry">
4167       <div class="title">
4168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
4169       </div>
4170       <div class="date">
4171         26th May 2012
4172       </div>
4173       <div class="body">
4174         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
4175 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
4176 government.  I just sent him an email to let him know that his
4177 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
4178 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
4179
4180 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
4181 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
4182 comment:</p>
4183
4184 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
4185 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
4186 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
4187 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
4188 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
4189 </blockquote></p>
4190
4191 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
4192 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
4193 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
4194 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
4195 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
4196 existing document need to be converted from one of the MS Office
4197 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
4198 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
4199 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
4200 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
4201 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
4202 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
4203 of wasted effort.</p>
4204
4205 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
4206 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
4207 minutes converting to ODF. :)</p>
4208
4209 <p>See
4210 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
4211 and
4212 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
4213 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
4214 </blockquote></p>
4215
4216       </div>
4217       <div class="tags">
4218
4219
4220         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4221
4222
4223       </div>
4224     </div>
4225     <div class="padding"></div>
4226
4227     <div class="entry">
4228       <div class="title">
4229         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
4230       </div>
4231       <div class="date">
4232         21st May 2012
4233       </div>
4234       <div class="body">
4235         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
4236 standardkatalog v3.1 blitt
4237 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
4238 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
4239 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
4240 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
4241 er
4242 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
4243 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
4244 med sin blinde kone blant annet
4245 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
4246 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
4247
4248 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
4249 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
4250 grunnlag:</p>
4251
4252 <p><blockquote>
4253 <p>Bruk av fri programvare
4254
4255 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
4256 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
4257 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
4258 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
4259 universelt utformet."</p>
4260
4261 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
4262 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
4263 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
4264 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
4265 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
4266 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
4267
4268 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
4269 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
4270 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
4271 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
4272 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
4273 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
4274 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
4275 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
4276 programvareleverandør/produsent.</p>
4277
4278 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
4279 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
4280 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
4281
4282 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
4283 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
4284 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
4285 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
4286 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
4287 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
4288 hjelpemiddelprogramvare.</p>
4289
4290 </blockquote></p>
4291
4292 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
4293 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
4294 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
4295 fungerer fint også for blinde.</p>
4296
4297 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
4298 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
4299 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
4300 utmerket for blinde.</p>
4301
4302       </div>
4303       <div class="tags">
4304
4305
4306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4307
4308
4309       </div>
4310     </div>
4311     <div class="padding"></div>
4312
4313     <div class="entry">
4314       <div class="title">
4315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
4316       </div>
4317       <div class="date">
4318         27th April 2012
4319       </div>
4320       <div class="body">
4321         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
4322 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
4323 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
4324 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
4325 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
4326 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
4327 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
4328 sider med innspill</a>.</p>
4329
4330       </div>
4331       <div class="tags">
4332
4333
4334         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4335
4336
4337       </div>
4338     </div>
4339     <div class="padding"></div>
4340
4341     <div class="entry">
4342       <div class="title">
4343         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
4344       </div>
4345       <div class="date">
4346         26th April 2012
4347       </div>
4348       <div class="body">
4349         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
4350 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
4351 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
4352 that the video editor application included with
4353 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
4354 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
4355 based on the twitter message from mister Urke, stating:
4356
4357 <p><blockquote>
4358 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
4359 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
4360 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
4361 </blockquote></p>
4362
4363 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
4364
4365 <p><blockquote>
4366 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
4367 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
4368 </blockquote></p>
4369
4370 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
4371 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
4372 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
4373 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
4374 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
4375 video.  AMR is
4376 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
4377 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
4378 Wikipedia article require an license agreement with
4379 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
4380 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
4381 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
4382 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
4383
4384 <p>I know why I prefer
4385 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
4386 standards</a> also for video.</p>
4387
4388       </div>
4389       <div class="tags">
4390
4391
4392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4393
4394
4395       </div>
4396     </div>
4397     <div class="padding"></div>
4398
4399     <div class="entry">
4400       <div class="title">
4401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
4402       </div>
4403       <div class="date">
4404         19th April 2012
4405       </div>
4406       <div class="body">
4407         <p>Here in Norway, the
4408 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
4409 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
4410 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
4411 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
4412 government.  When the directory was created, the people behind it made
4413 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
4414 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
4415 to the government.  Free software and non-free software could compete
4416 on the same level.</p>
4417
4418 <p>But recently, some standards with RAND
4419 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
4420 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
4421 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
4422 standard specifications with RAND terms often block free software from
4423 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
4424 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
4425 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
4426 practice, to get such license one need to be able to count users, and
4427 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
4428 definition, users of free software do not need to register their use.
4429 So counting users or units is not possible for free software projects.
4430 And given that people will use the software without handing any money
4431 to the author, it is not really economically possible for a free
4432 software author to pay a small amount of money to license the rights
4433 to implement a standard when the income available is zero.  The result
4434 in these situations is that free software are locked out from
4435 implementing standards with RAND terms.</p>
4436
4437 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
4438 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
4439 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
4440 software developers are working in a global market, it does not really
4441 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
4442 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
4443 I really hope the people behind the standard directory will pay more
4444 attention to these issues in the future.</p>
4445
4446 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
4447 from Simon Phipps
4448 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
4449 Not So Reasonable?</a>).</p>
4450
4451 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
4452 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
4453 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
4454 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
4455 can only urge Norwegian users to do the same for
4456 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
4457 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
4458 It proposes to require video conferencing standards including
4459 specifications with RAND terms.</p>
4460
4461       </div>
4462       <div class="tags">
4463
4464
4465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4466
4467
4468       </div>
4469     </div>
4470     <div class="padding"></div>
4471
4472     <div class="entry">
4473       <div class="title">
4474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
4475       </div>
4476       <div class="date">
4477         16th January 2011
4478       </div>
4479       <div class="body">
4480         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
4481 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
4482 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
4483 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
4484 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
4485 the Wikipedia article on
4486 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
4487 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
4488 different browsers there.  The format supported by most browsers is
4489 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
4490 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
4491 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
4492 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
4493 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
4494 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
4495 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
4496 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
4497 Safari can install plugins to get it.</p>
4498
4499 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
4500 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
4501 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
4502 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
4503 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
4504 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
4505 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
4506 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
4507 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
4508 from last week</a>.</p>
4509
4510 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
4511 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
4512 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
4513 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
4514 was without royalties and license terms, check out
4515 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4516 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
4517
4518 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
4519 available from
4520 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
4521 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
4522 similar list for WebM nor H.264.</p>
4523
4524 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
4525 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
4526 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
4527 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
4528
4529       </div>
4530       <div class="tags">
4531
4532
4533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4534
4535
4536       </div>
4537     </div>
4538     <div class="padding"></div>
4539
4540     <div class="entry">
4541       <div class="title">
4542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
4543       </div>
4544       <div class="date">
4545         12th January 2011
4546       </div>
4547       <div class="body">
4548         <p>Today I discovered
4549 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
4550 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
4551 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
4552 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
4553 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
4554 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
4555 to use, I recommend having a look at the essay
4556 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
4557 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
4558 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
4559 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
4560 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
4561 on the Google announcement is available from
4562 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
4563 A good read. :)</p>
4564
4565 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
4566 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
4567 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
4568 standards, which is only possible if the web browsers provide support
4569 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
4570 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
4571 browsers support H.264, and others support
4572 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
4573 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
4574 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
4575 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
4576 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
4577 H.264 to not reach all potential viewers.
4578 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
4579 updated summary</a> of the current browser support.</p>
4580
4581 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
4582 promoting H.264, and John Gruber
4583 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
4584 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
4585 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
4586 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
4587 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
4588
4589 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
4590 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
4591 argument was covered by Simon Phipps in
4592 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
4593 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
4594 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
4595 browser while still allowing plugins.</p>
4596
4597 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
4598 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
4599 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
4600 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
4601 of money has been invested in hardware based on the belief that they
4602 could use the same video format for both broadcasting and web
4603 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
4604
4605 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
4606 presented argument might be true enough, I believe Google would only
4607 present the argument if the change make sense from a business
4608 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
4609 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
4610 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
4611 Google Video would improve the negotiation position of Google.
4612 Another reason might be that Google want to save money by not having
4613 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
4614 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
4615 that the Chrome development team simply want to avoid the
4616 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
4617 I guess time will tell.</p>
4618
4619 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
4620 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
4621 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
4622
4623       </div>
4624       <div class="tags">
4625
4626
4627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4628
4629
4630       </div>
4631     </div>
4632     <div class="padding"></div>
4633
4634     <div class="entry">
4635       <div class="title">
4636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
4637       </div>
4638       <div class="date">
4639         30th December 2010
4640       </div>
4641       <div class="body">
4642         <p>After trying to
4643 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
4644 Ogg Theora</a> to
4645 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
4646 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
4647 to be done for more standards and started on a framework for doing
4648 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
4649 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
4650 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
4651 reasonable time frame, I will need help.</p>
4652
4653 <p>If you want to help out with this work, please visit
4654 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
4655 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
4656 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
4657 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
4658 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
4659 of the Norwegian Unix User Group).</p>
4660
4661 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
4662 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
4663
4664       </div>
4665       <div class="tags">
4666
4667
4668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4669
4670
4671       </div>
4672     </div>
4673     <div class="padding"></div>
4674
4675     <div class="entry">
4676       <div class="title">
4677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
4678       </div>
4679       <div class="date">
4680         27th December 2010
4681       </div>
4682       <div class="body">
4683         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
4684 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
4685 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
4686 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
4687 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
4688 about standards.  One end up discussing which definition is the best
4689 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
4690 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
4691
4692 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
4693 standards, here are a few that I know about.  This list is not
4694 complete, but can be a starting point for those that want to do a
4695 complete survey.  More definitions are available on the
4696 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
4697 page</a>.</p>
4698
4699 <p>First off is my favourite, the definition from the European
4700 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
4701 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
4702 framework by stacking the committee drafting the new version with
4703 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
4704 include the key properties needed to make sure everyone can use a
4705 specification on equal terms.</p>
4706
4707 <blockquote>
4708
4709 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
4710 and its attendant documents must have in order to be considered an
4711 open standard:</p>
4712
4713 <ul>
4714
4715 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4716 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4717 open decision-making procedure available to all interested parties
4718 (consensus or majority decision etc.).</li>
4719
4720 <li>The standard has been published and the standard specification
4721 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
4722 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
4723 nominal fee.</li>
4724
4725 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
4726 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
4727 free basis.</li>
4728
4729 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4730
4731 </ul>
4732 </blockquote>
4733
4734 <p>Another one originates from my friends over at
4735 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
4736 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
4737 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
4738 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
4739 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
4740 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
4741
4742 <blockquote>
4743
4744 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
4745
4746 <ol>
4747
4748 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
4749 tilgængelig.</li>
4750
4751 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
4752 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
4753
4754 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
4755 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
4756
4757 </ol>
4758
4759 </blockquote>
4760
4761 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
4762 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
4763
4764 <blockquote>
4765
4766 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
4767
4768 <ol>
4769
4770 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
4771 manner equally available to all parties;</li>
4772
4773 <li>without any components or extensions that have dependencies on
4774 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
4775 Standard themselves;</li>
4776
4777 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
4778 any party or in any business model;</li>
4779
4780 <li>managed and further developed independently of any single vendor
4781 in a process open to the equal participation of competitors and third
4782 parties;</li>
4783
4784 <li>available in multiple complete implementations by competing
4785 vendors, or as a complete implementation equally available to all
4786 parties.</li>
4787
4788 </ol>
4789
4790 </blockquote>
4791
4792 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
4793 its
4794 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
4795 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
4796
4797 <blockquote>
4798 <p>Creation and Management of an Open Standard
4799
4800 <ul>
4801
4802 <li>Its development and management process must be collaborative and
4803   democratic:
4804
4805          <ul>
4806
4807          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
4808             participate and can meet fair and reasonable criteria
4809             imposed by the organization under which it is developed
4810             and managed.</li>
4811
4812          <li>The processes must be documented and, through a known
4813             method, can be changed through input from all
4814             participants.</li>
4815
4816          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
4817             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
4818
4819          <li>Development and management should strive for consensus,
4820             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
4821
4822          <li>The standard specification must be open to extensive
4823             public review at least once in its life-cycle, with
4824             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
4825
4826          </ul>
4827
4828 </li>
4829
4830 </ul>
4831
4832 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
4833 <ul>
4834
4835 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
4836   and the industry must be capable of creating multiple, competing
4837   implementations to the interface described in the standard without
4838   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
4839   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
4840
4841 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
4842   a technical or economic barriers</li>
4843
4844 <li>Faithful implementations of the standard must
4845   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
4846   program to communicate and exchange information with other computer
4847   programs and mutually to use the information which has been
4848   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
4849   file formats, protocols, schemas, interface information or
4850   conventions, so as to permit the computer program to work with other
4851   computer programs and users in all the ways in which they are
4852   intended to function.</li>
4853
4854 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
4855   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
4856   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
4857
4858 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
4859   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
4860   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
4861   sell products based on the standard.  The only exceptions are
4862   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
4863   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
4864   patents, published patents, and patent applications. The license is
4865   only for the exact scope of the standard in question.
4866
4867       <ul>
4868
4869       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
4870         licensees' patent claims essential to practice that standard
4871         (also known as a reciprocity clause)</li>
4872
4873       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
4874         or any other licensee for infringement of patent claims
4875         essential to practice that standard (also known as a
4876         "defensive suspension" clause)</li>
4877
4878       <li> The same licensing terms are available to every potential
4879         licensor</li>
4880
4881       </ul>
4882 </li>
4883
4884 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
4885   implementations of that standard under open source licensing terms
4886   or restricted licensing terms</li>
4887
4888 </ul>
4889
4890 </blockquote>
4891
4892 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
4893 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
4894 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
4895 common, and it is not really controversial what properties a open
4896 standard should have, but the diversity of definitions have made it
4897 possible for those that want to avoid a level marked field and real
4898 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
4899 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
4900 Standards.</p>
4901
4902       </div>
4903       <div class="tags">
4904
4905
4906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4907
4908
4909       </div>
4910     </div>
4911     <div class="padding"></div>
4912
4913     <div class="entry">
4914       <div class="title">
4915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
4916       </div>
4917       <div class="date">
4918         25th December 2010
4919       </div>
4920       <div class="body">
4921         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
4922 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
4923
4924 <blockquote>
4925
4926 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
4927 as follows:</p>
4928
4929 <ol>
4930
4931 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
4932 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
4933 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
4934
4935 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
4936 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
4937 open decision-making procedure available to all interested
4938 parties.</li>
4939
4940 <li>The standard has been published and the standard specification
4941 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
4942 distribute, and use it freely.</li>
4943
4944 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
4945 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
4946
4947 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
4948
4949 </ol>
4950
4951 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
4952 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
4953 products based on the standard.</p>
4954 </blockquote>
4955
4956 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
4957 and open standard according to this definition.  Here is a short
4958 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
4959 topic on the Xiph advocacy mailing list
4960 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
4961 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
4962 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
4963 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
4964
4965 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
4966
4967 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
4968 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
4969 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
4970 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
4971 making free and open protocols and standards available, it is not
4972 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
4973 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
4974 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
4975 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
4976 seen any accounting information documenting how money is handled nor
4977 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
4978 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
4979 it is possible for a single vendor to take control over the
4980 specification.  But it seem unlikely.</p>
4981
4982 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
4983
4984 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
4985 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
4986 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
4987 documentation indicating this.</p>
4988
4989 <p>According to
4990 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
4991 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
4992 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
4993 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
4994 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
4995 report is correct.</p>
4996
4997 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
4998
4999 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
5000 container format</a> and both the
5001 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
5002 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
5003 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
5004
5005 <blockquote>
5006
5007 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
5008 specifications, whether in private, public, or corporate
5009 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
5010 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
5011 specification compliance.
5012
5013 </blockquote>
5014
5015 <p>The Ogg container format is specified in IETF
5016 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
5017 this is the term:<p>
5018
5019 <blockquote>
5020
5021 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
5022 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
5023 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
5024 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
5025 provided that the above copyright notice and this paragraph are
5026 included on all such copies and derivative works.  However, this
5027 document itself may not be modified in any way, such as by removing
5028 the copyright notice or references to the Internet Society or other
5029 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
5030 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
5031 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
5032 translate it into languages other than English.</p>
5033
5034 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
5035 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
5036 </blockquote>
5037
5038 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
5039 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
5040 missing permission to distribute modified versions of the text, and
5041 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
5042 requirement for the Digistan definition.</p>
5043
5044 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
5045
5046 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
5047 Theora format.
5048 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
5049 and
5050 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
5051 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
5052 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
5053 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
5054 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
5055 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
5056 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
5057 than any real problem with Ogg Theora.</p>
5058
5059 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
5060
5061 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
5062
5063 <p><strong>Conclusion</strong></p>
5064
5065 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
5066 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
5067 background report used by the Norwegian government, I believe it is
5068 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
5069 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
5070 this.</p>
5071
5072 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
5073 see if they are free and open standards.</p>
5074
5075       </div>
5076       <div class="tags">
5077
5078
5079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5080
5081
5082       </div>
5083     </div>
5084     <div class="padding"></div>
5085
5086     <div class="entry">
5087       <div class="title">
5088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
5089       </div>
5090       <div class="date">
5091         25th December 2010
5092       </div>
5093       <div class="body">
5094         <p>A few days ago
5095 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
5096 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
5097 2.0 of
5098 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
5099 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
5100 proprietary software industry to remove the focus on free software.
5101 Nothing very surprising there, given
5102 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
5103 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
5104 this work.  But I find this very sad.   The definition of
5105 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
5106 open standard from version 1</a> was very good, and something I
5107 believe should be used also in the future, alongside
5108 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
5109 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
5110 standard definition from its content.</p>
5111
5112 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
5113 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
5114 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
5115 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
5116 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
5117 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
5118 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
5119 background information about that story is available in
5120 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
5121 Linux Journal in 2002.</p>
5122
5123 <blockquote>
5124 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
5125 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
5126 General Manager of Microsoft Perú</p>
5127
5128 <p>Dear Sir:</p>
5129
5130 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
5131
5132 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
5133
5134 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
5135
5136 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
5137
5138 <p>
5139 <ul>
5140 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
5141 <li>Permanence of public data. </li>
5142 <li>Security of the State and citizens.</li>
5143 </ul>
5144 </p>
5145
5146 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
5147
5148 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
5149
5150 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
5151
5152 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
5153
5154 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
5155
5156
5157 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
5158 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
5159 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
5160 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
5161 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
5162 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
5163
5164 </p>
5165
5166 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
5167
5168 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
5169
5170 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
5171
5172 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
5173
5174 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
5175
5176 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
5177
5178 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
5179
5180 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
5181
5182 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
5183
5184 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
5185
5186 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
5187
5188 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
5189
5190 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
5191
5192 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
5193
5194 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
5195
5196 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
5197
5198 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
5199
5200 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
5201
5202 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
5203
5204 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
5205
5206 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
5207
5208 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
5209
5210 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
5211
5212 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
5213
5214 <p>On security:</p>
5215
5216 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
5217
5218 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
5219
5220 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
5221
5222 <p>In respect of the guarantee:</p>
5223
5224 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
5225
5226 <p>On Intellectual Property:</p>
5227
5228 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
5229
5230 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
5231
5232 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
5233
5234 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
5235
5236 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
5237
5238 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
5239
5240 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
5241
5242 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
5243
5244 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
5245
5246 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
5247
5248 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
5249
5250 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
5251
5252 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
5253
5254 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
5255
5256 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
5257
5258 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
5259
5260 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
5261
5262 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
5263
5264 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
5265
5266 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
5267
5268 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
5269
5270 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
5271
5272 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
5273
5274 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
5275
5276 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
5277
5278 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
5279
5280 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
5281
5282 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
5283
5284 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
5285
5286 <p>Cordially,<br>
5287 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
5288 Congressman of the Republic of Perú.</p>
5289 </blockquote>
5290
5291       </div>
5292       <div class="tags">
5293
5294
5295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5296
5297
5298       </div>
5299     </div>
5300     <div class="padding"></div>
5301
5302     <div class="entry">
5303       <div class="title">
5304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
5305       </div>
5306       <div class="date">
5307         25th December 2010
5308       </div>
5309       <div class="body">
5310         <p>Half a year ago I
5311 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
5312 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
5313 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
5314 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
5315
5316 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
5317 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
5318 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
5319 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
5320 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
5321 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
5322 got such a great test tool available.</p>
5323
5324       </div>
5325       <div class="tags">
5326
5327
5328         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5329
5330
5331       </div>
5332     </div>
5333     <div class="padding"></div>
5334
5335     <div class="entry">
5336       <div class="title">
5337         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
5338       </div>
5339       <div class="date">
5340         30th October 2010
5341       </div>
5342       <div class="body">
5343         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
5344 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
5345 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
5346 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
5347 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
5348 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
5349
5350 <p><blockquote>
5351 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
5352 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
5353 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
5354 nødvendige forkunnskapen."</p>
5355
5356 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
5357 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
5358 er å forlede leseren.</p>
5359
5360 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
5361 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
5362
5363 <p>Anbefaler forresten å lese
5364 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
5365 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
5366 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
5367 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
5368 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
5369 opp under.</p>
5370 </blockquote></p>
5371
5372 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
5373 NRKBeta:</p>
5374
5375 <p><blockquote>
5376 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5377 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
5378 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5379 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5380 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
5381
5382 <p>Hei Petter.
5383 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
5384 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
5385 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5386 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5387
5388 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
5389 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5390 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5391
5392 <p>Med hilsen,
5393 <br>-anders</p>
5394
5395 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
5396 </blockquote></p>
5397
5398 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
5399 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
5400 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
5401 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
5402 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
5403
5404 <p><blockquote>
5405 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
5406 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
5407 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
5408 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
5409 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
5410 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
5411 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
5412
5413 <p>[Anders Hofseth]
5414 <br>> Hei Petter.</p>
5415
5416 <p>Hei.</p>
5417
5418 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
5419 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
5420 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
5421 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
5422
5423 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
5424 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
5425
5426 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
5427 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
5428 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
5429
5430 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
5431 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
5432 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
5433 det.</p>
5434
5435 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
5436 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
5437 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
5438
5439 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
5440 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
5441 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
5442
5443 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
5444 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
5445 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
5446 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
5447 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
5448 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
5449 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
5450
5451 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
5452 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
5453 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
5454
5455 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
5456 titt på
5457 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
5458 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
5459
5460 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
5461 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
5462 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
5463 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
5464 langt på overtid.</p>
5465
5466 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
5467
5468 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
5469 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
5470 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
5471 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
5472 ryggraden på plass.</p>
5473
5474 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
5475
5476 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
5477 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
5478 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
5479 NRK1. :)</p>
5480
5481 <p>Vennlig hilsen,
5482 <br>--
5483 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5484
5485       </div>
5486       <div class="tags">
5487
5488
5489         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5490
5491
5492       </div>
5493     </div>
5494     <div class="padding"></div>
5495
5496     <div class="entry">
5497       <div class="title">
5498         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
5499       </div>
5500       <div class="date">
5501         17th October 2010
5502       </div>
5503       <div class="body">
5504         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
5505 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
5506 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
5507 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
5508 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
5509 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
5510 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
5511 leveranser.</p>
5512
5513 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
5514 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
5515 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
5516 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
5517 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
5518 støtter.</p>
5519
5520 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
5521 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
5522 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
5523 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
5524 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
5525 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
5526 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
5527 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
5528 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
5529 fungere:</p>
5530
5531 <p><blockquote>
5532 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
5533 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
5534 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
5535 når en kobler seg til oppstart via ssh.
5536 </blockquote></p>
5537
5538 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
5539 VT100-spesifikasjonen.</p>
5540
5541 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
5542 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
5543
5544 <p><blockquote>
5545 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
5546 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
5547 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
5548 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
5549 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
5550 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
5551 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
5552 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
5553 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
5554 Opera 9, etc.
5555 </blockquote></p>
5556
5557 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
5558 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
5559 nettlesere?</p>
5560
5561 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
5562 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
5563 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
5564 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
5565 i anbudsutlysninger?</p>
5566
5567 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
5568 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
5569 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
5570 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
5571 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
5572
5573       </div>
5574       <div class="tags">
5575
5576
5577         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5578
5579
5580       </div>
5581     </div>
5582     <div class="padding"></div>
5583
5584     <div class="entry">
5585       <div class="title">
5586         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
5587       </div>
5588       <div class="date">
5589          9th September 2010
5590       </div>
5591       <div class="body">
5592         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
5593 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
5594 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
5595 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
5596 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
5597 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
5598 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
5599 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
5600 without asking for permissions that is at risk.
5601
5602 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
5603 written:</p>
5604
5605 <blockquote>
5606 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
5607 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
5608 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
5609 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
5610 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
5611
5612 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
5613 standard.</p>
5614 </blockquote>
5615
5616 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
5617 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
5618 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
5619 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
5620
5621 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
5622 read
5623 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
5624 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
5625 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
5626 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
5627 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
5628 the issue.  The solution is to support the
5629 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
5630 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
5631 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
5632
5633       </div>
5634       <div class="tags">
5635
5636
5637         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5638
5639
5640       </div>
5641     </div>
5642     <div class="padding"></div>
5643
5644     <div class="entry">
5645       <div class="title">
5646         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
5647       </div>
5648       <div class="date">
5649         13th June 2010
5650       </div>
5651       <div class="body">
5652         <p>For those of us caring about document exchange and
5653 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
5654 is a great service.  It is to ODF documents what
5655 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
5656 pages.</p>
5657
5658 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
5659 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
5660 and wondered if the University of Oslo where I work would be
5661 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
5662 request to the right people at work, and his request was answered with
5663 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
5664 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
5665 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
5666 contact with its progress, and thus from time to time check back to
5667 see how the project is doing.</p>
5668
5669 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
5670 machine room now is the host for several virtual machines running as
5671 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
5672 in 17 different document processing implementation on Linux and
5673 Windows.  This is great.</p>
5674
5675       </div>
5676       <div class="tags">
5677
5678
5679         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5680
5681
5682       </div>
5683     </div>
5684     <div class="padding"></div>
5685
5686     <div class="entry">
5687       <div class="title">
5688         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
5689       </div>
5690       <div class="date">
5691          6th June 2010
5692       </div>
5693       <div class="body">
5694         <p>Via the
5695 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
5696 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
5697 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
5698 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
5699 following the standards wars of today.</p>
5700
5701       </div>
5702       <div class="tags">
5703
5704
5705         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5706
5707
5708       </div>
5709     </div>
5710     <div class="padding"></div>
5711
5712     <div class="entry">
5713       <div class="title">
5714         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5715       </div>
5716       <div class="date">
5717         29th January 2010
5718       </div>
5719       <div class="body">
5720         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5721 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5722 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5723 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5724
5725 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5726 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5727 til artikkelen og
5728 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5729 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5730
5731 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5732 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5733 platforme.</blockquote></p>
5734
5735 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5736
5737       </div>
5738       <div class="tags">
5739
5740
5741         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5742
5743
5744       </div>
5745     </div>
5746     <div class="padding"></div>
5747
5748     <div class="entry">
5749       <div class="title">
5750         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
5751       </div>
5752       <div class="date">
5753         12th August 2009
5754       </div>
5755       <div class="body">
5756         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
5757 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
5758 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
5759 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
5760
5761 <table>
5762 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5763 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5764 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
5765 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
5766 </table>
5767
5768 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
5769 got these numbers:</p>
5770
5771 <table>
5772 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5773 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
5774 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
5775 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
5776 </table>
5777
5778 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
5779
5780 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
5781 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
5782 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
5783 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
5784 search done from a machine here in Norway.</p>
5785
5786
5787 <table>
5788 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5789 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
5790 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
5791 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
5792 </table>
5793
5794 <p>And with 'site:no':
5795
5796 <table>
5797 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
5798 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
5799 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
5800 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
5801 </table>
5802
5803 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
5804 numbers.</p>
5805
5806       </div>
5807       <div class="tags">
5808
5809
5810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5811
5812
5813       </div>
5814     </div>
5815     <div class="padding"></div>
5816
5817     <div class="entry">
5818       <div class="title">
5819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
5820       </div>
5821       <div class="date">
5822          8th August 2009
5823       </div>
5824       <div class="body">
5825         <p>According to <a
5826 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
5827 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
5828 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
5829 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
5830 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
5831 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
5832 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
5833 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
5834 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
5835 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
5836
5837 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
5838 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
5839 seminar this autumn.</p>
5840
5841       </div>
5842       <div class="tags">
5843
5844
5845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5846
5847
5848       </div>
5849     </div>
5850     <div class="padding"></div>
5851
5852     <div class="entry">
5853       <div class="title">
5854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
5855       </div>
5856       <div class="date">
5857          9th July 2009
5858       </div>
5859       <div class="body">
5860         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
5861 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
5862 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
5863 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
5864 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
5865 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
5866 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
5867 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
5868 UTKAST</a>".</p>
5869
5870 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
5871 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
5872 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
5873 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
5874 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
5875 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
5876 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
5877 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
5878 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
5879 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
5880
5881       </div>
5882       <div class="tags">
5883
5884
5885         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5886
5887
5888       </div>
5889     </div>
5890     <div class="padding"></div>
5891
5892     <div class="entry">
5893       <div class="title">
5894         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
5895       </div>
5896       <div class="date">
5897          6th July 2009
5898       </div>
5899       <div class="body">
5900         <p>Jeg ble glad da regjeringen
5901 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
5902 versjon 2 av
5903 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
5904 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
5905 faktisk var vedtatt etter
5906 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
5907 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
5908 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
5909 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
5910 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
5911 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
5912 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
5913 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
5914 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
5915 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
5916 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
5917 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
5918 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
5919 lyden.</p>
5920
5921 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
5922 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
5923 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
5924 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
5925 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
5926 mot dette i
5927 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
5928 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
5929
5930 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
5931 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
5932 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
5933
5934       </div>
5935       <div class="tags">
5936
5937
5938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
5939
5940
5941       </div>
5942     </div>
5943     <div class="padding"></div>
5944
5945     <div class="entry">
5946       <div class="title">
5947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
5948       </div>
5949       <div class="date">
5950         26th June 2009
5951       </div>
5952       <div class="body">
5953         <p>I
5954 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
5955 sin høringsuttalelse</a> til
5956 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
5957 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
5958 de av seg følgende FUD-perle:</p>
5959
5960 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
5961   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
5962   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
5963   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
5964   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
5965   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
5966   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
5967   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
5968   standarder."</blockquote></p>
5969
5970 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
5971 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
5972 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
5973 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
5974 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
5975 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
5976 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
5977
5978 under standardisering via IETF, med
5979 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
5980 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
5981 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
5982 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
5983 jeg ikke finner tegn til at <a
5984 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
5985 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
5986 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
5987 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
5988 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
5989 til FLAC.</p>
5990
5991 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
5992 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
5993 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
5994
5995       </div>
5996       <div class="tags">
5997
5998
5999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6000
6001
6002       </div>
6003     </div>
6004     <div class="padding"></div>
6005
6006     <div class="entry">
6007       <div class="title">
6008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
6009       </div>
6010       <div class="date">
6011         19th May 2009
6012       </div>
6013       <div class="body">
6014         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6015 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6016 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6017 uttalelsene som er kommet inn til
6018 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
6019 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
6020 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6021 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6022 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6023 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6024 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6025 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6026 bidrar positivt.</p>
6027
6028       </div>
6029       <div class="tags">
6030
6031
6032         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6033
6034
6035       </div>
6036     </div>
6037     <div class="padding"></div>
6038
6039     <div class="entry">
6040       <div class="title">
6041         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
6042       </div>
6043       <div class="date">
6044         23rd April 2009
6045       </div>
6046       <div class="body">
6047         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
6048 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
6049 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
6050 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
6051 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
6052 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
6053
6054 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
6055 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
6056 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
6057 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
6058 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
6059 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
6060 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
6061 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
6062 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
6063 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
6064 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
6065 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
6066 som kunde.</p>
6067
6068 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
6069 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
6070 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
6071 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
6072 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
6073 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
6074 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
6075
6076       </div>
6077       <div class="tags">
6078
6079
6080         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6081
6082
6083       </div>
6084     </div>
6085     <div class="padding"></div>
6086
6087     <div class="entry">
6088       <div class="title">
6089         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
6090       </div>
6091       <div class="date">
6092         30th March 2009
6093       </div>
6094       <div class="body">
6095         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
6096 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
6097 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
6098 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
6099 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
6100 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
6101 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
6102 application.</p>
6103
6104 <p>This approach make it possible to replace the client applications
6105 independently of the server applications.  One can even allow users to
6106 use several different applications as long as they handle the selected
6107 protocol and format.  In the normal case, only one client application
6108 is recommended and users only get help if they choose to use this
6109 application, but those that want to deviate from the easy path are not
6110 blocked from doing so.</p>
6111
6112 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
6113 users to replace their applications, and thus allow us to select the
6114 best server implementation at any moment, when scale and resouce
6115 requirements change.</p>
6116
6117 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
6118 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
6119 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
6120
6121       </div>
6122       <div class="tags">
6123
6124
6125         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6126
6127
6128       </div>
6129     </div>
6130     <div class="padding"></div>
6131
6132     <div class="entry">
6133       <div class="title">
6134         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
6135       </div>
6136       <div class="date">
6137         28th March 2009
6138       </div>
6139       <div class="body">
6140         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
6141 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
6142 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
6143 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
6144 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
6145 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
6146 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
6147 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
6148 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
6149 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
6150 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
6151 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
6152 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
6153 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
6154 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
6155 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
6156 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
6157 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
6158 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
6159 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
6160 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
6161 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
6162 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
6163 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
6164 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
6165 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
6166
6167 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
6168 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
6169 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
6170 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
6171 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
6172 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
6173 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
6174 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
6175 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
6176 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
6177 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
6178 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
6179 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
6180 unngå dette dumme.</p>
6181
6182 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
6183 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
6184 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
6185 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
6186 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
6187 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
6188 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
6189 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
6190
6191 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
6192 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
6193 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
6194 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
6195 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
6196 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
6197 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
6198 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
6199 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
6200 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
6201 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
6202 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
6203 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
6204 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
6205 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
6206 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
6207 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
6208 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
6209 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
6210 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
6211 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
6212 den måten.</p>
6213
6214 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
6215 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
6216 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
6217 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
6218 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
6219 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
6220 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
6221 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
6222 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
6223 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
6224 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
6225 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
6226 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
6227 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
6228
6229 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
6230 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
6231 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
6232 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
6233 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
6234 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
6235 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
6236 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
6237 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
6238
6239       </div>
6240       <div class="tags">
6241
6242
6243         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6244
6245
6246       </div>
6247     </div>
6248     <div class="padding"></div>
6249
6250     <div class="entry">
6251       <div class="title">
6252         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
6253       </div>
6254       <div class="date">
6255         31st January 2009
6256       </div>
6257       <div class="body">
6258         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
6259 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
6260 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
6261 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
6262 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
6263 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
6264 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
6265
6266 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
6267 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
6268 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
6269 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
6270 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
6271 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
6272
6273 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
6274 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
6275 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
6276 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
6277 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
6278 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
6279 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
6280 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
6281
6282 <blockquote>
6283 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
6284
6285 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
6286 som følger:</p>
6287 <ul>
6288 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
6289 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
6290 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
6291 tid.</li>
6292 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
6293 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
6294 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
6295 å delta.</li>
6296 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
6297 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
6298 bruke den uten begresninger.</li>
6299 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
6300 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
6301 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
6302 </ul>
6303 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
6304 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
6305 produkter basert på standarden.</p>
6306 </blockquote>
6307
6308 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
6309
6310       </div>
6311       <div class="tags">
6312
6313
6314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6315
6316
6317       </div>
6318     </div>
6319     <div class="padding"></div>
6320
6321     <div class="entry">
6322       <div class="title">
6323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
6324       </div>
6325       <div class="date">
6326         22nd January 2009
6327       </div>
6328       <div class="body">
6329         <p>I går publiserte
6330 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
6331 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
6332 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
6333 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
6334 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
6335 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
6336 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
6337
6338 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
6339 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
6340 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
6341 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
6342
6343       </div>
6344       <div class="tags">
6345
6346
6347         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6348
6349
6350       </div>
6351     </div>
6352     <div class="padding"></div>
6353
6354     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
6355     <div id="sidebar">
6356
6357
6358
6359 <h2>Archive</h2>
6360 <ul>
6361
6362 <li>2020
6363 <ul>
6364
6365 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/02/">February (2)</a></li>
6366
6367 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2020/03/">March (2)</a></li>
6368
6369 </ul></li>
6370
6371 <li>2019
6372 <ul>
6373
6374 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/01/">January (4)</a></li>
6375
6376 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/02/">February (3)</a></li>
6377
6378 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/03/">March (3)</a></li>
6379
6380 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/05/">May (2)</a></li>
6381
6382 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/06/">June (5)</a></li>
6383
6384 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/07/">July (2)</a></li>
6385
6386 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/08/">August (1)</a></li>
6387
6388 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/09/">September (1)</a></li>
6389
6390 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/11/">November (1)</a></li>
6391
6392 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2019/12/">December (4)</a></li>
6393
6394 </ul></li>
6395
6396 <li>2018
6397 <ul>
6398
6399 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/01/">January (1)</a></li>
6400
6401 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/02/">February (5)</a></li>
6402
6403 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/03/">March (5)</a></li>
6404
6405 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/04/">April (3)</a></li>
6406
6407 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/06/">June (2)</a></li>
6408
6409 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/07/">July (5)</a></li>
6410
6411 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/08/">August (3)</a></li>
6412
6413 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/09/">September (3)</a></li>
6414
6415 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/10/">October (5)</a></li>
6416
6417 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/11/">November (2)</a></li>
6418
6419 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2018/12/">December (4)</a></li>
6420
6421 </ul></li>
6422
6423 <li>2017
6424 <ul>
6425
6426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/01/">January (4)</a></li>
6427
6428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/02/">February (3)</a></li>
6429
6430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/03/">March (5)</a></li>
6431
6432 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/04/">April (2)</a></li>
6433
6434 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/06/">June (5)</a></li>
6435
6436 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/07/">July (1)</a></li>
6437
6438 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/08/">August (1)</a></li>
6439
6440 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/09/">September (3)</a></li>
6441
6442 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/10/">October (5)</a></li>
6443
6444 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/11/">November (3)</a></li>
6445
6446 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2017/12/">December (4)</a></li>
6447
6448 </ul></li>
6449
6450 <li>2016
6451 <ul>
6452
6453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
6454
6455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/02/">February (2)</a></li>
6456
6457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/03/">March (3)</a></li>
6458
6459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/04/">April (8)</a></li>
6460
6461 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/05/">May (8)</a></li>
6462
6463 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/06/">June (2)</a></li>
6464
6465 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/07/">July (2)</a></li>
6466
6467 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/08/">August (5)</a></li>
6468
6469 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/09/">September (2)</a></li>
6470
6471 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/10/">October (3)</a></li>
6472
6473 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/11/">November (8)</a></li>
6474
6475 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/12/">December (5)</a></li>
6476
6477 </ul></li>
6478
6479 <li>2015
6480 <ul>
6481
6482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
6483
6484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
6485
6486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
6487
6488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
6489
6490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
6491
6492 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
6493
6494 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
6495
6496 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
6497
6498 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
6499
6500 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
6501
6502 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
6503
6504 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
6505
6506 </ul></li>
6507
6508 <li>2014
6509 <ul>
6510
6511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
6512
6513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
6514
6515 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
6516
6517 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
6518
6519 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
6520
6521 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
6522
6523 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
6524
6525 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
6526
6527 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
6528
6529 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
6530
6531 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
6532
6533 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
6534
6535 </ul></li>
6536
6537 <li>2013
6538 <ul>
6539
6540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
6541
6542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
6543
6544 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
6545
6546 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
6547
6548 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
6549
6550 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
6551
6552 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
6553
6554 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
6555
6556 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
6557
6558 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
6559
6560 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
6561
6562 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
6563
6564 </ul></li>
6565
6566 <li>2012
6567 <ul>
6568
6569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
6570
6571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
6572
6573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
6574
6575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
6576
6577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
6578
6579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
6580
6581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
6582
6583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
6584
6585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
6586
6587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
6588
6589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
6590
6591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
6592
6593 </ul></li>
6594
6595 <li>2011
6596 <ul>
6597
6598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
6599
6600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
6601
6602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
6603
6604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
6605
6606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
6607
6608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
6609
6610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
6611
6612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
6613
6614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
6615
6616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
6617
6618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
6619
6620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
6621
6622 </ul></li>
6623
6624 <li>2010
6625 <ul>
6626
6627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
6628
6629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
6630
6631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
6632
6633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
6634
6635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
6636
6637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
6638
6639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
6640
6641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
6642
6643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
6644
6645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
6646
6647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
6648
6649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
6650
6651 </ul></li>
6652
6653 <li>2009
6654 <ul>
6655
6656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
6657
6658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
6659
6660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
6661
6662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
6663
6664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
6665
6666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
6667
6668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
6669
6670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
6671
6672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
6673
6674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
6675
6676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
6677
6678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
6679
6680 </ul></li>
6681
6682 <li>2008
6683 <ul>
6684
6685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
6686
6687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
6688
6689 </ul></li>
6690
6691 </ul>
6692
6693
6694
6695 <h2>Tags</h2>
6696 <ul>
6697
6698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (16)</a></li>
6699
6700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
6701
6702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
6703
6704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
6705
6706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/betalkontant">betalkontant (8)</a></li>
6707
6708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (11)</a></li>
6709
6710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (17)</a></li>
6711
6712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
6713
6714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
6715
6716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (168)</a></li>
6717
6718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (158)</a></li>
6719
6720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian-handbook">debian-handbook (4)</a></li>
6721
6722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (11)</a></li>
6723
6724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (17)</a></li>
6725
6726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (26)</a></li>
6727
6728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
6729
6730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (413)</a></li>
6731
6732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
6733
6734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (14)</a></li>
6735
6736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (34)</a></li>
6737
6738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
6739
6740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (20)</a></li>
6741
6742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
6743
6744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
6745
6746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (16)</a></li>
6747
6748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (22)</a></li>
6749
6750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kodi">kodi (4)</a></li>
6751
6752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
6753
6754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lego">lego (4)</a></li>
6755
6756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
6757
6758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
6759
6760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
6761
6762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
6763
6764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (42)</a></li>
6765
6766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (12)</a></li>
6767
6768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/noark5">noark5 (22)</a></li>
6769
6770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (312)</a></li>
6771
6772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (197)</a></li>
6773
6774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (38)</a></li>
6775
6776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
6777
6778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (75)</a></li>
6779
6780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (111)</a></li>
6781
6782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (2)</a></li>
6783
6784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
6785
6786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
6787
6788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
6789
6790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (12)</a></li>
6791
6792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
6793
6794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (7)</a></li>
6795
6796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
6797
6798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (56)</a></li>
6799
6800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
6801
6802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (5)</a></li>
6803
6804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (70)</a></li>
6805
6806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (7)</a></li>
6807
6808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (12)</a></li>
6809
6810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (57)</a></li>
6811
6812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (4)</a></li>
6813
6814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
6815
6816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (9)</a></li>
6817
6818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/verkidetfri">verkidetfri (17)</a></li>
6819
6820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (73)</a></li>
6821
6822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
6823
6824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (42)</a></li>
6825
6826 </ul>
6827
6828
6829     </div>
6830     <p style="text-align: right">
6831  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
6832 </p>
6833
6834   </body>
6835 </html>