blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  32 ute på høring, og
  33 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  34 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  35 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  36 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  37 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  38 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  39 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  40 kan ha valg over Internet.</p>
  41
  42 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
  43 evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
  44 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
  45 dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
  46 til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  47
  48 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  49 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  50 gjengir det derfor her i sin helhet.</p>
  51
  52 <blockquote>
  53 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  54 stemmegivning</strong></p>
  55
  56 <p>Petter Reinholdtsen
  57 <br>Leder i foreningen NUUG
  58 <br>2006-09-30</p>
  59
  60 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  61 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  62 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  63 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  64 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  65
  66 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  67 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  68 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  69 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  70 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  71
  72 <ul>
  73
  74 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  75 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  76 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  77 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  78 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  79 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  80 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  81 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  82
  83 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  84 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  85 gang.</li>
  86
  87 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  88 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  89 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  90 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  91 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  92 måte.</li>
  93
  94 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  95 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  96
  97 </ul>
  98
  99 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 100 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 101
 102 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 103 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 104 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 105 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 106 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 107 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 108 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 109 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 110 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 111 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 112 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 113 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 114 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 115 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 116 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 117 kontrolleres på nytt.</p>
 118
 119 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 120 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 121 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 122 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 123 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 124 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 125 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 126 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 127 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 128 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 129 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 130 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 131 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 132 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 133 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 134 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 135 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 136 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 137 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 138 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 139 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 140 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 141
 142 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 143
 144 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 145 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 146 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 147 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 148 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 149 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 150 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 151 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 152 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 153 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 154 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 155 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 156
 157 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 158 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 159 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 160 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 161 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 162
 163 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 164
 165 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 166 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 167 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 168 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 169 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 170 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 171 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 172 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 173 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 174 USA.</p>
 175
 176 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 177 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 178 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 179 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 180 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 181 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 182 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 183 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 184 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 185 problemene.</p>
 186
 187 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 188
 189 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 190 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 191 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 192 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 193 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 194 fri programvare.</p>
 195
 196 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 197 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 198 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 199 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 200 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 201 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 202 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 203 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 204 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 205 et fri programvaresystem.</p>
 206
 207 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 208 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 209 bør vurderes nøye.</p>
 210
 211 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 212 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 213 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 214 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 215 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 216 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 217 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 218 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 219 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 220 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 221 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 222 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 223 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 224 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 225 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 226
 227 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 228 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 229 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 230 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 231 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 232 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 233
 234 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 235 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 236 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 237 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 238
 239 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 240 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 241 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 242 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 243 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 244 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 245 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 246 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 247 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 248 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 249 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 250 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 251 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 252 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 253
 254 <p><strong>Referanser</strong></p>
 255
 256 <ul>
 257
 258 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 259 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 260 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 261 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 262
 263 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 264 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 265
 266 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 267 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 268
 269 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 270 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 271
 272 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 273 elektroniske valgsystemer må være
 274 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 275
 276 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 277 elektronisk stemmegivingssystem
 278 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 279
 280 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 281 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 282
 283 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 284 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 285 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 286 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 287
 288 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 289 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 290
 291 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 292 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 293 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 294 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 295
 296 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 297 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 298 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 299
 300 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 301
 302 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 303
 304 </ul>
 305 </blockquote>
 306
 307 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 308 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 309 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 310 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 311 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 312 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 313
 314       </div>
 315       <div class="tags">
 316
 317
 318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 319
 320
 321       </div>
 322     </div>
 323     <div class="padding"></div>
 324
 325     <div class="entry">
 326       <div class="title">
 327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
 328       </div>
 329       <div class="date">
 330         24th August 2012
 331       </div>
 332       <div class="body">
 333         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 334 Piratparti er
 335 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 336 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 337 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 338 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 339 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 340 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 341
 342 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 343 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 344 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 345 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 346 har laget og publisert
 347 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 348 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 349 i.</p>
 350
 351 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 352 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 353 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 354 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 355 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 356 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 357 haster med å få gjort.</p>
 358
 359 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 360 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 361 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 362 andre til å signere er det
 363 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 364 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 365 bare å sette igang!</p>
 366
 367       </div>
 368       <div class="tags">
 369
 370
 371         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 372
 373
 374       </div>
 375     </div>
 376     <div class="padding"></div>
 377
 378     <div class="entry">
 379       <div class="title">
 380         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
 381       </div>
 382       <div class="date">
 383         16th August 2012
 384       </div>
 385       <div class="body">
 386         <p>I dag fyller
 387 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 388 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 389 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 390
 391       </div>
 392       <div class="tags">
 393
 394
 395         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 396
 397
 398       </div>
 399     </div>
 400     <div class="padding"></div>
 401
 402     <div class="entry">
 403       <div class="title">
 404         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
 405       </div>
 406       <div class="date">
 407         15th August 2012
 408       </div>
 409       <div class="body">
 410         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 411 et flott oppslag om bruken av
 412 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 413 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 414 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 415 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 416 vært vellykket.</p>
 417
 418 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 419 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 420 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 421 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 422
 423 <blockquote>
 424 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 425   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 426   Fedreheim."
 427 </blockquote>
 428
 429 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 430 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 431 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 432
 433 <blockquote>
 434
 435 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 436 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 437 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 438 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 439 i nord."
 440
 441 </blockquote>
 442
 443 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 444
 445 <blockquote>
 446 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 447   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 448   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 449   grønn IT, miljøvennlig IT."
 450 </blockquote>
 451
 452 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 453 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 454 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 455 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 456 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 457 via
 458 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 459
 460 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 461 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 462 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 463 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 464
 465       </div>
 466       <div class="tags">
 467
 468
 469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 470
 471
 472       </div>
 473     </div>
 474     <div class="padding"></div>
 475
 476     <div class="entry">
 477       <div class="title">
 478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 479       </div>
 480       <div class="date">
 481         25th July 2012
 482       </div>
 483       <div class="body">
 484         <p>DIFI har
 485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 486 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 487 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 488 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 489 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 490 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 491 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 492 frie og åpne standarder.</p>
 493
 494 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 495 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 496 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 497 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 498 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 499 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 500 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 501 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 502
 503 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 504 kommentaren er oppdatert) i følge
 505 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 506 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 507 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 508 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 509 selv, men ser at
 510 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 511 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 512 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 513 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 514 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 515 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 516 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 517 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 518 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 519
 520       </div>
 521       <div class="tags">
 522
 523
 524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 525
 526
 527       </div>
 528     </div>
 529     <div class="padding"></div>
 530
 531     <div class="entry">
 532       <div class="title">
 533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 534       </div>
 535       <div class="date">
 536         19th July 2012
 537       </div>
 538       <div class="body">
 539         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 540 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 541 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 542 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 543
 544 <p><blockquote>
 545 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 546 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 547 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 548 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 549 medlemsforeningen
 550 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 551 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 552 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 553 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 554 epostlisten
 555 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 556 (og debian-edu-announce) og
 557 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 558 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 559 planlegges
 560 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 561 i august</a> og utover høsten.</p>
 562
 563 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 564 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 565
 566 <p>Jeg antar du har funnet
 567 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 568 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 569 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 570 Skolelinux</a>.</p>
 571
 572 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 573 å finne...</p>
 574 </blockquote></p>
 575 <p>Herved gjort. :)</p>
 576
 577       </div>
 578       <div class="tags">
 579
 580
 581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 582
 583
 584       </div>
 585     </div>
 586     <div class="padding"></div>
 587
 588     <div class="entry">
 589       <div class="title">
 590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 591       </div>
 592       <div class="date">
 593         15th July 2012
 594       </div>
 595       <div class="body">
 596         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 597 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 598 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 599 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 600 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 601 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 602 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 603 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 604 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 605 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 606 oversettelse.</p>
 607
 608 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 609 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 610 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 611 "fri bar"».</p>
 612
 613 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 614
 615 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 616 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 617 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 618 lille folder om temaet</a>.</p>
 619
 620       </div>
 621       <div class="tags">
 622
 623
 624         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 625
 626
 627       </div>
 628     </div>
 629     <div class="padding"></div>
 630
 631     <div class="entry">
 632       <div class="title">
 633         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 634       </div>
 635       <div class="date">
 636         11th July 2012
 637       </div>
 638       <div class="body">
 639         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 640 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 641 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 642 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 643 representanter fikk en norsk utgave av boken
 644 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 645 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 646 prioritere utvikling i
 647 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 648 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 649 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 650 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 651 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 652 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 653 i debatten.</p>
 654
 655 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 656 trykking med en av de mange
 657 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 658 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 659 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 660 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 661 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 662 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 663 Newth</a> og
 664 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 665 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 666 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 667 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 668 trykketjenester til prosjektet.</p>
 669
 670 <p>Jeg har satt opp
 671 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 672 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 673 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 674 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 675 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 676 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 677 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 678 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 679 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 680 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 681 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 682 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 683 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 684 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 685 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 686 gjennomføre oversettelsen.</p>
 687
 688 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 689 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 690 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 691 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 692 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 693 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 694 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 695 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 696 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 697 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 698
 699 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 700 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 701 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 702
 703       </div>
 704       <div class="tags">
 705
 706
 707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 708
 709
 710       </div>
 711     </div>
 712     <div class="padding"></div>
 713
 714     <div class="entry">
 715       <div class="title">
 716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 717       </div>
 718       <div class="date">
 719          5th July 2012
 720       </div>
 721       <div class="body">
 722         <p>I føljetongen om H.264
 723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 724 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 725 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 726 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 727 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 728
 729 <p><blockquote>
 730 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 731 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 732 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 733 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 734 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 735
 736 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 737
 738 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 739 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 740
 741 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 742 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 743 the License is provided as a convenience and for informational
 744 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 745 provided by MPEG LA may be used.</p>
 746
 747 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 748 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 749 is very easy to search.</p>
 750
 751 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 752 assistance, please let me know.</p>
 753
 754 <p>Kind regards,</p>
 755
 756 <p>Sidney A. Wolf
 757 <br>Manager, Global Licensing
 758 <br>MPEG LA</p>
 759 </blockquote></p>
 760
 761 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 762 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 763 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 764 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 765 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 766
 767 <p><blockquote>
 768 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 769 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 770 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 771 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 772 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 773
 774 <p>Thank you for your reply.</p>
 775
 776 <p>[Sidney Wolf]
 777 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 778 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 779 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 780 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 781 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 782
 783 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 784 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 785 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 786 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 787 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 788 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 789 others to read?</p>
 790
 791 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 792 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 793 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 794
 795 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 796 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 797 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 798 Norwegian ones on that list.</p>
 799
 800 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 801 <br>&gt; please let me know.</p>
 802
 803 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 804
 805 <p>--
 806 <br>Happy hacking
 807 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 808 </blockquote></p>
 809
 810 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 811 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 812 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 813
 814 <p><blockquote>
 815 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 816 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 817 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 818 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 819 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 820
 821 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 822
 823 <p>Thank you for your reply.</p>
 824
 825 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 826 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 827 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 828 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 829 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 830 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 831 their further reference.</p>
 832
 833 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 834 standing on our website according to each program. Due to the large
 835 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 836 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 837 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 838
 839 <p>Kind regards,</p>
 840
 841 <p>Sidney A. Wolf
 842 <br>Manager, Global Licensing
 843 <br>MPEG LA</p>
 844 </blockquote></p>
 845
 846 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 847 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 848 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 849 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 850 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 851 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 852 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 853 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 854 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 855
 856 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 857 MPEG-LA.</p>
 858
 859 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 860 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 861 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 862 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 863 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 864
 865       </div>
 866       <div class="tags">
 867
 868
 869         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 870
 871
 872       </div>
 873     </div>
 874     <div class="padding"></div>
 875
 876     <div class="entry">
 877       <div class="title">
 878         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 879       </div>
 880       <div class="date">
 881          5th July 2012
 882       </div>
 883       <div class="body">
 884         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 885 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 886 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 887 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 888 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 889 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 890 Postjournal</a>.
 891 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 892 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 893 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 894
 895 <table border="1">
 896 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 897 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 898 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 899 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 900 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 901 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 902 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 903 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 904 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 905 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 906 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 907 </table>
 908
 909 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 910 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 911 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 912 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 913 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 914
 915 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 916
 917 <p><blockquote>
 918 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 919 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 920
 921 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 922 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 923 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 924 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 925
 926 <hr/>
 927
 928 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 929 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 930
 931 <p>Hei</p>
 932
 933 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 934 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 935 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 936 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 937 </blockquote></p>
 938
 939 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 940 <p><blockquote>
 941 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 942 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 943
 944 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 945 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 946 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 947 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 948 leveringfrekvens?</p>
 949
 950 <hr>
 951 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 952 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 953
 954 <p>Hei!</p>
 955
 956 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 957 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 958 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 959 leveringsfrekvens.</p>
 960 </blockquote></p>
 961
 962 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 963 <p><blockquote>
 964 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 965 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 966
 967 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 968 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 969 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 970 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 971 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 972
 973 <hr/>
 974
 975 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 976 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 977
 978 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 979 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 980 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 981 gikk tapt.</p>
 982
 983 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 984
 985 <hr/>
 986 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 987 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 988
 989 <p>Hei!</p>
 990
 991 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 992 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 993 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 994 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 995 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 996 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 997 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 998 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 999 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
1000 plass de manglende journalene.</p>
1001
1002 </blockquote></p>
1003
1004
1005 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
1006 <p><blockquote>
1007 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1008 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
1009
1010 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1011 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1012 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
1013 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
1014 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
1015
1016 <hr/>
1017
1018 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
1019 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
1020
1021 <p>Hei,</p>
1022
1023 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
1024 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
1025 </blockquote></p>
1026
1027 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
1028 <p><blockquote>
1029 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
1030 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1031
1032
1033 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
1034 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
1035 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
1036 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
1037 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
1038 leveringfrekvens?</p>
1039
1040 <hr>
1041
1042 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
1043 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
1044
1045 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
1046
1047 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
1048
1049 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
1050 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
1051 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
1052
1053 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
1054 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
1055 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
1056 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
1057 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
1058
1059 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
1060 </blockquote></p>
1061
1062 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
1063 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
1064 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
1065 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
1066
1067       </div>
1068       <div class="tags">
1069
1070
1071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1072
1073
1074       </div>
1075     </div>
1076     <div class="padding"></div>
1077
1078     <div class="entry">
1079       <div class="title">
1080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1081       </div>
1082       <div class="date">
1083          4th July 2012
1084       </div>
1085       <div class="body">
1086         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
1087 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
1088 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
1089
1090 <p><blockquote>
1091 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
1092 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
1093 <br>To: Petter Reinholdtsen
1094 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
1095    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
1096 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
1097
1098 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
1099 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1100 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
1101
1102 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
1103 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
1104 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
1105 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
1106 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
1107 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
1108 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
1109 konsesjonen.</p>
1110
1111 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1112 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1113 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1114 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
1115
1116 <p>Mvh</p>
1117
1118 <p>Arve Lindboe</p>
1119
1120 <p>rådgiver,
1121 <br>Medietilsynet</p>
1122 </blockquote></p>
1123
1124 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1125 krypteringen av Frikanalen.</p>
1126
1127       </div>
1128       <div class="tags">
1129
1130
1131         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1132
1133
1134       </div>
1135     </div>
1136     <div class="padding"></div>
1137
1138     <div class="entry">
1139       <div class="title">
1140         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
1141       </div>
1142       <div class="date">
1143          3rd July 2012
1144       </div>
1145       <div class="body">
1146         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1147 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1148 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1149 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1150 forteller historien:</p>
1151
1152 <p><ul>
1153
1154 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
1155   sjokoladepåstander</a></li>
1156
1157 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
1158   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
1159
1160 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
1161   det helse i hver bit?</a></li>
1162
1163 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
1164   før du starter som Xocai distributør</a></li>
1165
1166 </ul></p>
1167
1168 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
1169 Streisand-effekten</p>
1170
1171       </div>
1172       <div class="tags">
1173
1174
1175         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
1176
1177
1178       </div>
1179     </div>
1180     <div class="padding"></div>
1181
1182     <div class="entry">
1183       <div class="title">
1184         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
1185       </div>
1186       <div class="date">
1187          2nd July 2012
1188       </div>
1189       <div class="body">
1190         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1191 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1192 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1193 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1194 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
1195 Bitfactorys
1196 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
1197 og Dinsides
1198 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
1199 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1200 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1201 2012:</p>
1202
1203 <p><table border="1">
1204 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
1205 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
1206 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
1207 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
1208 <table></p>
1209
1210 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1211 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1212 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1213 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1214 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1215 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1216 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1217 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
1218
1219 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1220 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1221 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1222 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
1223 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1224 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1225 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1226 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1227 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1228 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1229 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
1230
1231       </div>
1232       <div class="tags">
1233
1234
1235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
1236
1237
1238       </div>
1239     </div>
1240     <div class="padding"></div>
1241
1242     <div class="entry">
1243       <div class="title">
1244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
1245       </div>
1246       <div class="date">
1247          1st July 2012
1248       </div>
1249       <div class="body">
1250         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
1251 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
1252 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1253 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1254 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1255 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1256 til å lansere en
1257 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
1258 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
1259 som er basert på Silverlight.</p>
1260
1261 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1262 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1263 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1264 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1265 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1266 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1267 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1268 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1269 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1270 langt.</p>
1271
1272 <p><blockquote>
1273
1274 <p>From: Petter Reinholdtsen
1275 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1276 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1277 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
1278 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
1279
1280 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1281 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1282 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1283 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1284 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1285 gratis.</p>
1286
1287 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
1288
1289 <p><blockquote>
1290   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1291   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1292   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1293   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1294   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1295   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1296   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1297   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1298   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1299   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1300   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1301   vil gjelde fram til midten av 2010.
1302 </blockquote></p>
1303
1304 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1305 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1306 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1307 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1308 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
1309
1310 <p>--
1311 <br>Vennlig hilsen
1312 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1313 </blockquote></p>
1314
1315 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1316 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
1317
1318 <p><blockquote>
1319 <p>From: post (at) rikstv.no
1320 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1321 <br>To: Petter Reinholdtsen
1322 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
1323
1324 <p>Takk for din henvendelse</p>
1325
1326 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1327 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1328 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1329 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
1330
1331 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1332 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1333 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1334 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
1335
1336 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1337 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1338
1339 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1340
1341 <p>Ha en fin dag.</p>
1342
1343 <p>Med vennlig hilsen
1344 <br>Thomas Eikeland
1345 <br>RiksTV AS
1346 <br>Kundeservice
1347 <br>Telefonnummer: 09595
1348 <br>www.rikstv.no</p>
1349 </blockquote></p>
1350
1351 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1352 fulgte opp med en ny epost:</p>
1353
1354 <p><blockquote>
1355 <p>From: Petter Reinholdtsen
1356 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1357 <br>To: post (at) rikstv.no
1358 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1359
1360 <p>[Thomas Eikeland]
1361 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1362
1363 <p>Takk for svaret.</p>
1364
1365 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1366 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1367 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1368 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1369 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1370
1371 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1372 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1373
1374 <ul>
1375
1376 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1377    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1378    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1379
1380 </ul>
1381
1382 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1383 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1384 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1385 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1386 <br>&gt;
1387 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1388 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1389
1390 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1391 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1392 etter 2010.</p>
1393
1394 <p>--
1395 <br>Vennlig hilsen
1396 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1397 </blockquote></p>
1398
1399 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1400
1401 <p><blockquote>
1402 <p>From: Arthur Garnes
1403 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1404 <br>To: Petter Reinholdtsen
1405 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1406
1407 <p>Hei,</p>
1408
1409 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1410 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1411
1412 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1413 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1414 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1415 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1416 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1417 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1418 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1419 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1420 kostnadene.</p>
1421
1422 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1423 kontakt.</p>
1424
1425 <p>Med vennlig hilsen
1426 <br>Arthur Garnes
1427 <br>Product Manager</p>
1428
1429 <p>Mobil:     +47 98234224
1430 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1431 <br>RiksTV AS
1432 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1433 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1434
1435 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1436
1437 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1438 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1439 it contains is confidential and intended only for the right
1440 addressee.</p>
1441 </blockquote></p>
1442
1443 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1444 opp.</p>
1445
1446       </div>
1447       <div class="tags">
1448
1449
1450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1451
1452
1453       </div>
1454     </div>
1455     <div class="padding"></div>
1456
1457     <div class="entry">
1458       <div class="title">
1459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1460       </div>
1461       <div class="date">
1462         30th June 2012
1463       </div>
1464       <div class="body">
1465         <p>Tidligere leder av
1466 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1467 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1468 i media og
1469 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1470 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1471 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1472 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1473 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1474 noen måneder etter at
1475 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1476 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1477
1478 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1479
1480 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1481 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1482 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1483 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1484 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1485 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1486
1487 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1488
1489 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1490 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1491 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1492 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1493 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1494 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1495 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1496 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1497 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1498 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1499 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1500 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1501 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1502 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1503 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1504 Windows.</p>
1505
1506 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1507
1508 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1509 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1510 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1511 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1512 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1513 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1514 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1515 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1516 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1517 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1518
1519 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1520
1521 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1522 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1523 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1524 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1525
1526 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1527
1528 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1529 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1530 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1531 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1532 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1533 flere år finansiert et prosjekt som heter
1534 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1535 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1536 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1537
1538 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1539 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1540
1541 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1542 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1543 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1544 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1545 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1546 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1547 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1548 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1549
1550       </div>
1551       <div class="tags">
1552
1553
1554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1555
1556
1557       </div>
1558     </div>
1559     <div class="padding"></div>
1560
1561     <div class="entry">
1562       <div class="title">
1563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1564       </div>
1565       <div class="date">
1566         29th June 2012
1567       </div>
1568       <div class="body">
1569         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1570 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1571 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1572 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1573 for hele teksten.</p>
1574
1575 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1576
1577 <p><blockquote>
1578 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1579
1580 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1581 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1582 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1583 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1584 hele offentlig sektor i
1585 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1586 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1587 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1588 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1589 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1590 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1591
1592 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1593 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1594 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1595 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1596 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1597 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1598 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1599 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1600 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1601 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1602 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1603 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1604 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1605 best.</p>
1606
1607 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1608 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1609
1610 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1611 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1612 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1613 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1614 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1615 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1616 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1617 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1618 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1619 </blockquote></p>
1620
1621 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1622 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1623 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1624 høringsuttalelser til høringen.</p>
1625
1626 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1627 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1628 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1629 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1630
1631
1632       </div>
1633       <div class="tags">
1634
1635
1636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1637
1638
1639       </div>
1640     </div>
1641     <div class="padding"></div>
1642
1643     <div class="entry">
1644       <div class="title">
1645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1646       </div>
1647       <div class="date">
1648         29th June 2012
1649       </div>
1650       <div class="body">
1651         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1652 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1653 (DSS) på
1654 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1655 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1656 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1657
1658 <p><blockquote>
1659
1660 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1661 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1662 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1663 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1664 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1665
1666 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1667 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1668 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1669 vår avtale med Smartcom.</p>
1670
1671 <p>Vennlig hilsen</p>
1672
1673 <p>Mette Haga Nielsen
1674 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1675
1676 <p>Departementenes servicesenter</p>
1677
1678 <p>Informasjonsforvaltning
1679
1680 <p>Mobil 93 09 83 51
1681 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1682 </blockquote></p>
1683
1684 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1685 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1686 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1687 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1688 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1689
1690 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1691 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1692 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1693 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1694 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1695
1696       </div>
1697       <div class="tags">
1698
1699
1700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1701
1702
1703       </div>
1704     </div>
1705     <div class="padding"></div>
1706
1707     <div class="entry">
1708       <div class="title">
1709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1710       </div>
1711       <div class="date">
1712         28th June 2012
1713       </div>
1714       <div class="body">
1715         <p>Etter at NRK
1716 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1717 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1718 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1719 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1720 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1721 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1722 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1723 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1724 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1725 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1726 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1727 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1728 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1729 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1730 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1731 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1732 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1733 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1734 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1735
1736 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1737 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1738 MPEG-LA.</p>
1739
1740 <p><blockquote>
1741 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1742 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1743 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1744 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1745
1746 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1747 ask.</p>
1748
1749 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1750 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1751 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1752 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1753
1754 <p>The postal address is</p>
1755
1756 <p><blockquote>
1757   NRK
1758   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1759   <br>0340 Oslo
1760   <br>Norway
1761 </blockquote></p>
1762
1763 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1764
1765 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1766 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1767
1768 <p>--
1769 <br>Happy hacking
1770 <br>Petter Reinholdtsen
1771 </blockquote></p>
1772
1773 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1774
1775 <p><blockquote>
1776 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1777 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1778 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1779 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1780 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1781
1782 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1783
1784 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1785 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1786
1787 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1788 technology in your message below, as this technology is commonly used
1789 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1790 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1791 License.</p>
1792
1793 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1794 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1795 party offering such end products and video to End Users concludes the
1796 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1797 associated with the end products/video they offer.</p>
1798
1799 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1800 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1801 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1802 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1803 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1804 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1805 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1806
1807 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1808 License for your review.  You should receive the License document
1809 within the next few days.</p>
1810
1811 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1812 can be found under the "Licensees" header within the respective
1813 portion of our website.  For example, you may find our list of
1814 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1815 our website,
1816 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1817
1818 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1819 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1820 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1821 soon.</p>
1822
1823 <p>Best regards,</p>
1824
1825 <p>Ryan</p>
1826
1827 <p>Ryan M. Rodriguez
1828 <br>Licensing Associate
1829 <br>MPEG LA
1830 <br>5425 Wisconsin Avenue
1831 <br>Suite 801
1832 <br>Chevy Chase, MD 20815
1833 <br>U.S.A.
1834 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1835 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1836 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1837
1838 </blockquote></p>
1839
1840 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1841 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1842 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1843
1844 <p><blockquote>
1845
1846 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1847 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1848 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1849 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1850 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1851
1852 <p>[Ryan Rodriguez]
1853 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1854
1855 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1856
1857 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1858 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1859 <br>&gt; within the next few days.</p>
1860
1861 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1862 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1863 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1864 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1865 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1866
1867 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1868 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1869 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1870 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1871 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1872
1873 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1874
1875 <p>--
1876 <br>Happy hacking
1877 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1878 </blockquote></p>
1879
1880 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1881 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1882 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1883 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1884 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1885 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1886 min epost tidsnok.</p>
1887
1888 <p><blockquote>
1889
1890 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1891 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1892 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1893 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1894
1895 <p>Thank you for your message.</p>
1896
1897 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1898 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1899 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1900 mpegla.com)</p>
1901
1902 <p>Best regards,</p>
1903
1904 <p>Ryan</p>
1905
1906 <p>Ryan M. Rodriguez
1907 <br>Licensing Associate
1908 <br>MPEG LA</p>
1909
1910 </blockquote></p>
1911
1912 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1913 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1914 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1915
1916       </div>
1917       <div class="tags">
1918
1919
1920         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1921
1922
1923       </div>
1924     </div>
1925     <div class="padding"></div>
1926
1927     <div class="entry">
1928       <div class="title">
1929         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1930       </div>
1931       <div class="date">
1932         27th June 2012
1933       </div>
1934       <div class="body">
1935         <p>Den norske
1936 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1937 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1938 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1939 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1940 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1941 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1942 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1943 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1944 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1945 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1946 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1947 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1948 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1949 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1950 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1951 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1952 forespørsel.</p>
1953
1954 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1955 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1956 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1957 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1958 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1959 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1960 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1961 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1962 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1963 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1964 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1965 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1966 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1967 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1968 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1969 stor grad ikke skjer.</p>
1970
1971 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1972 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1973 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1974 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1975 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1976 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1977 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1978 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1979 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1980 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1981 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1982 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1983 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1984 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1985 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1986 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1987 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1988 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1989 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1990
1991 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1992 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1993 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1994 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1995 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1996 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1997 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1998 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1999
2000 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
2001 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
2002 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
2003 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
2004 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
2005 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
2006 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
2007 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
2008 trengs det programører. :)</p>
2009
2010 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
2011 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
2012 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
2013 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
2014 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
2015
2016       </div>
2017       <div class="tags">
2018
2019
2020         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2021
2022
2023       </div>
2024     </div>
2025     <div class="padding"></div>
2026
2027     <div class="entry">
2028       <div class="title">
2029         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
2030       </div>
2031       <div class="date">
2032         25th June 2012
2033       </div>
2034       <div class="body">
2035         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2036 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2037 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2038 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2039 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2040
2041 <p><blockquote>
2042
2043 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2044 avtaler</strong></p>
2045
2046 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2047 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2048 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2049 H.264».</p>
2050
2051 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2052 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2053 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2054 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2055 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2056 står følgende:</p>
2057
2058 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2059 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2060 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2061 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2062 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2063 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2064 til dato, partar eller liknande.»</p>
2065
2066 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2067 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2068
2069 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2070 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2071 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2072 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2073
2074 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2075
2076 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2077 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2078 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2079 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2080 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2081 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2082 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2083 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2084 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2085 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2086
2087 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2088 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2089 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2090 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2091 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2092 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2093 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2094 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2095 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2096
2097 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2098 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2099 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2100 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2101
2102 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2103 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2104 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2105 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2106 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2107
2108 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2109 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2110 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2111 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2112 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2113 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2114
2115 <p>Med hilsen
2116 <br>Dokumentarkivet i NRK
2117 <br>v/ Elin Brandsrud
2118 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2119 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2120 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2121
2122 </blockquote></p>
2123
2124 <p>Svaret kom
2125 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2126 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2127 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2128 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2129 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2130 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2131 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2132 MPEG-LA eller ikke...</p>
2133
2134 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2135 sendte meg til postjournalen for
2136 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2137 og
2138 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2139 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2140 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2141 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2142 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2143 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2144 Sourcing Service, også omtalt på
2145 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2146 Tenders</a> og
2147 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2148 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2149 forespørsel.</p>
2150
2151 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2152 miljøet rundt
2153 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2154 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2155 MPEG-LA er
2156 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2157 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2158 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2159 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2160 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2161
2162       </div>
2163       <div class="tags">
2164
2165
2166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2167
2168
2169       </div>
2170     </div>
2171     <div class="padding"></div>
2172
2173     <div class="entry">
2174       <div class="title">
2175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
2176       </div>
2177       <div class="date">
2178         23rd June 2012
2179       </div>
2180       <div class="body">
2181         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
2182 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
2183 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
2184 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
2185 De siste dagene har
2186 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
2187 (16. juni),
2188 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
2189 Utenriks</a> (11. juni),
2190 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
2191 Reise</a> (22. juni),
2192 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
2193 (22. juni) og
2194 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
2195 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
2196 en kopi av den Østeriske
2197 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
2198 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
2199 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
2200 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
2201 har hatt en sak i dag i tillegg til en
2202 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
2203 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
2204
2205 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
2206 Norges del er hus i en by beskyttet i
2207 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
2208 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
2209 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
2210 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
2211 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
2212 åndsverkloven.</p>
2213
2214 <p>Hallstatt står på
2215 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
2216 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
2217 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
2218 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
2219 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
2220 vil.</p>
2221
2222       </div>
2223       <div class="tags">
2224
2225
2226         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2227
2228
2229       </div>
2230     </div>
2231     <div class="padding"></div>
2232
2233     <div class="entry">
2234       <div class="title">
2235         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2236       </div>
2237       <div class="date">
2238         21st June 2012
2239       </div>
2240       <div class="body">
2241         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2242 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2243 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2244 fri og åpen standard</a> i henhold til
2245 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2246 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2247 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2248 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2249 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2250 nødvendig, så har store aktører som
2251 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2252 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2253 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2254 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2255 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2256 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2257 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2258 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2259 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2260
2261 <p><blockquote>
2262
2263 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2264 <br>From: Petter Reinholdtsen
2265 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2266 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2267
2268 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2269 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2270 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2271 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2272
2273 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2274 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2275 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2276 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2277 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2278 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2279 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2280
2281 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2282 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2283 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2284
2285 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2286 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2287 &gt;:</p>
2288
2289 <p><blockquote>
2290
2291   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2292   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2293   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2294   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2295   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2296   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2297   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2298   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2299   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2300   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2301   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2302
2303 </blockquote></p>
2304
2305 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2306 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2307
2308 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2309 følgende klausul i følge &lt;URL:
2310 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2311 &gt;:</p>
2312
2313 <p><blockquote>
2314
2315   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2316   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2317   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2318   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2319   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2320   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2321   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2322   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2323   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2324   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2325   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2326 </blockquote></p>
2327
2328 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2329 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2330 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2331 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2332
2333 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2334 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2335 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2336 </blockquote></p>
2337
2338 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2339 her.</p>
2340
2341       </div>
2342       <div class="tags">
2343
2344
2345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2346
2347
2348       </div>
2349     </div>
2350     <div class="padding"></div>
2351
2352     <div class="entry">
2353       <div class="title">
2354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
2355       </div>
2356       <div class="date">
2357         19th June 2012
2358       </div>
2359       <div class="body">
2360         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
2361 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
2362 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
2363 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
2364 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
2365 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2366 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2367 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
2368 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2369 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
2370 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
2371 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
2372 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2373 artikkel om at selgerne av
2374 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
2375 Sorgenfri</a> i Trondheim også
2376 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
2377 utenlandske selgere</a>.</p>
2378
2379 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2380 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2381 referanser om temaet, fant jeg et
2382 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
2383 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2384 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2385 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2386 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2387 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2388 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2389 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2390 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2391 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2392 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2393 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2394 Norge ekskluderes.</p>
2395
2396 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2397 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2398 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2399 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2400 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2401
2402       </div>
2403       <div class="tags">
2404
2405
2406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2407
2408
2409       </div>
2410     </div>
2411     <div class="padding"></div>
2412
2413     <div class="entry">
2414       <div class="title">
2415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2416       </div>
2417       <div class="date">
2418         15th June 2012
2419       </div>
2420       <div class="body">
2421         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2422 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2423 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2424 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2425 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2426 lager en
2427 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2428 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2429 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2430 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2431 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2432 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2433 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2434 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2435
2436 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2437 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2438 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2439 Doffin</a> følgende:</p>
2440
2441 <p><blockquote>
2442
2443 <p>Opphavsrett mv</p>
2444
2445 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2446 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2447 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2448 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2449 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2450
2451 </blockquote></p>
2452
2453 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2454 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2455 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2456 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2457 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2458 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2459 informasjonen allerede er publisert.</p>
2460
2461       </div>
2462       <div class="tags">
2463
2464
2465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2466
2467
2468       </div>
2469     </div>
2470     <div class="padding"></div>
2471
2472     <div class="entry">
2473       <div class="title">
2474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2475       </div>
2476       <div class="date">
2477         10th June 2012
2478       </div>
2479       <div class="body">
2480         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2481 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2482 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2483 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2484 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2485 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2486 etater.</p>
2487
2488 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2489 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2490 opp</a> ved hjelp av
2491 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2492 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2493 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2494
2495 <p><table border="1">
2496 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2497 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2498 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2499 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2500 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2501 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2502 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2503 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2504 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2505 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2506 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2507 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2508 </table></p>
2509
2510 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2511 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2512 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2513 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2514 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2515 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2516 dag beregnet fra
2517 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2518 Scraperwiki-database</a>:</p>
2519
2520 <p><table border="1">
2521
2522 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2523 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2524 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2525 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2526 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2527 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2528 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2529 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2530 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2531 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2532 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2533 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2534 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2535 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2536 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2537
2538 </table></p>
2539
2540 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2541 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2542 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2543 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2544
2545 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2546 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2547 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2548 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2549
2550       </div>
2551       <div class="tags">
2552
2553
2554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2555
2556
2557       </div>
2558     </div>
2559     <div class="padding"></div>
2560
2561     <div class="entry">
2562       <div class="title">
2563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2564       </div>
2565       <div class="date">
2566          2nd June 2012
2567       </div>
2568       <div class="body">
2569         <p>Jeg oppdaget nylig en
2570 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2571 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2572 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2573 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2574 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2575
2576 <p><blockquote>
2577
2578 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2579 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2580
2581 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2582 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2583 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2584 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2585 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2586 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2587 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2588 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2589 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2590 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2591 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2592 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2593 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2594 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2595 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2596 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2597 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2598 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2599 forvaltningslovens krav.</p>
2600
2601 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2602 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2603 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2604 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2605 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2606
2607 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2608
2609 </blockquote></p>
2610
2611 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2612 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2613
2614       </div>
2615       <div class="tags">
2616
2617
2618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2619
2620
2621       </div>
2622     </div>
2623     <div class="padding"></div>
2624
2625     <div class="entry">
2626       <div class="title">
2627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2628       </div>
2629       <div class="date">
2630          1st June 2012
2631       </div>
2632       <div class="body">
2633         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2634 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2635 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2636 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2637 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2638 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2639 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2640
2641 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2642 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2643 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2644 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2645 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2646 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2647 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2648 det).</p>
2649
2650 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2651 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2652 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2653 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2654 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2655 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2656 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2657
2658 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2659 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2660 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2661 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2662 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2663 med får en kopi.</p>
2664
2665       </div>
2666       <div class="tags">
2667
2668
2669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2670
2671
2672       </div>
2673     </div>
2674     <div class="padding"></div>
2675
2676     <div class="entry">
2677       <div class="title">
2678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2679       </div>
2680       <div class="date">
2681         31st May 2012
2682       </div>
2683       <div class="body">
2684         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2685 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2686 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2687 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2688 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2689 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2690 dag.</p>
2691
2692 <dl>
2693
2694 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2695
2696 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2697 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2698 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2699 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2700 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2701 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2702 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2703 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2704 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2705 området 10-35, og jeg har startet på
2706 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2707 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2708
2709 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2710
2711 <dd>I fjor lanserte
2712 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2713 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2714 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2715 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2716 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2717 kan hentes ut ved hjelp av et
2718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2719 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2720 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2721 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2722
2723
2724
2725 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2726
2727 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2728 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2729 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2730 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2731 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2732 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2733
2734 <dt>bensinpris.net</dt>
2735
2736 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2737 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2738 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2739 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2740 tiden.</dd>
2741
2742 </dl>
2743
2744 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2745 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2746 inn driftstoffpriser hver måned og
2747 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2748 PDF-format</a>.</p>
2749
2750 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2751 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2752 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2753 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2754 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2755 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2756 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2757 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2758 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2759 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2760 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2761 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2762
2763 <table>
2764
2765 <tr>
2766 <th>Tjeneste</th>
2767 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2768 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2769 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2770 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2771 <th>Publisert alle priser</th>
2772 <th>Publisert database</th>
2773 <th>Lands-dekkende</th>
2774 </tr>
2775
2776 <tr>
2777 <td>Dinside</td>
2778 <td>(ja)</td>
2779 <td>nei</td>
2780 <td>nei</td>
2781 <td>nei</td>
2782 <td>ja</td>
2783 <td>(ja)</td>
2784 <td>ja</td>
2785 </tr>
2786
2787 <tr>
2788 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2789 <td>nei</td>
2790 <td>ja</td>
2791 <td>(ja)</td>
2792 <td>(ja)</td>
2793 <td>nei</td>
2794 <td>nei</td>
2795 <td>ja</td>
2796 </tr>
2797
2798 <tr>
2799 <td>drivstoffpriser.no</td>
2800 <td>ja</td>
2801 <td>ja</td>
2802 <td>nei</td>
2803 <td>nei</td>
2804 <td>nei</td>
2805 <td>nei</td>
2806 <td>ja</td>
2807 </tr>
2808
2809 <tr>
2810 <td>bensinpris.net</td>
2811 <td>ja</td>
2812 <td>nei</td>
2813 <td>nei</td>
2814 <td>nei</td>
2815 <td>nei</td>
2816 <td>nei</td>
2817 <td>nei</td>
2818 </tr>
2819
2820 </table>
2821
2822 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2823 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2824 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2825 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2826 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2827 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2828 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2829
2830 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2831 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2832 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2833 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2834
2835       </div>
2836       <div class="tags">
2837
2838
2839         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2840
2841
2842       </div>
2843     </div>
2844     <div class="padding"></div>
2845
2846     <div class="entry">
2847       <div class="title">
2848         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2849       </div>
2850       <div class="date">
2851         30th May 2012
2852       </div>
2853       <div class="body">
2854         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2855 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2856 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2857 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2858 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2859 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2860 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2861 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2862 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2863 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2864 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2865 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2866 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2867 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2868 titt på
2869 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
2870 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2871 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2872 bensinprisene i Norge
2873 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
2874 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2875 bensinstasjoner.</p>
2876
2877 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2878 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2879 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2880 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2881 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2882 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2883 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2884 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2885 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
2886
2887       </div>
2888       <div class="tags">
2889
2890
2891         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2892
2893
2894       </div>
2895     </div>
2896     <div class="padding"></div>
2897
2898     <div class="entry">
2899       <div class="title">
2900         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
2901       </div>
2902       <div class="date">
2903         28th May 2012
2904       </div>
2905       <div class="body">
2906         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
2907 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
2908 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
2909 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2910 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2911 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2912 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2913 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2914 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2915 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2916 API-dokumentasjon.</p>
2917
2918 <p>Utrolig nok er det i følge
2919 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
2920 Næringsliv</a> og
2921 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
2922 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2923 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2924 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2925 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2926 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
2927 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2928 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2929 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
2930
2931 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2932 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2933 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2934 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2935 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2936 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2937 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
2938
2939 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
2940
2941 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
2942
2943 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2944 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2945 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2946 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2947 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2948 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
2949 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
2950 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
2951 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
2952
2953 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
2954
2955 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
2956
2957 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2958 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2959 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2960 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2961 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2962 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
2963
2964 <p><pre>
2965 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
2966 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
2967 &lt;STASJON&gt;
2968 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
2969 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
2970 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
2971 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
2972 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
2973 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
2974 &lt;/STASJON&gt;
2975 &lt;STASJON&gt;
2976 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
2977 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
2978 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
2979 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
2980 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
2981 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
2982 &lt;/STASJON&gt;
2983 [...]
2984 &lt;STASJON&gt;
2985 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
2986 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
2987 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
2988 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
2989 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
2990 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
2991 &lt;/STASJON&gt;
2992 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
2993 </pre></p>
2994
2995 <p><b>GetBanStatus</b></p>
2996
2997 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
2998
2999 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
3000 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
3001 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
3002 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
3003 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
3004 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
3005 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
3006 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
3007
3008 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
3009
3010 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
3011
3012 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
3013 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
3014 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
3015 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
3016 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
3017 det skal hentes ut informasjon.</p>
3018
3019 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
3020 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
3021 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
3022
3023 <p><table>
3024 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
3025 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
3026 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
3027 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
3028 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
3029 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
3030 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
3031 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
3032 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
3033 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
3034 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
3035 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
3036 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
3037 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
3038 </table></p>
3039
3040 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
3041 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
3042 disel.</p>
3043
3044 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
3045
3046 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
3047
3048 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
3049 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
3050 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
3051 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
3052
3053 <p><b>AllePriser</b></p>
3054
3055 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
3056
3057 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
3058 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
3059 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
3060 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
3061 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
3062
3063       </div>
3064       <div class="tags">
3065
3066
3067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3068
3069
3070       </div>
3071     </div>
3072     <div class="padding"></div>
3073
3074     <div class="entry">
3075       <div class="title">
3076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
3077       </div>
3078       <div class="date">
3079         21st May 2012
3080       </div>
3081       <div class="body">
3082         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
3083 standardkatalog v3.1 blitt
3084 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
3085 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
3086 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
3087 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
3088 er
3089 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
3090 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
3091 med sin blinde kone blant annet
3092 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
3093 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
3094
3095 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
3096 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
3097 grunnlag:</p>
3098
3099 <p><blockquote>
3100 <p>Bruk av fri programvare
3101
3102 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
3103 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
3104 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
3105 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
3106 universelt utformet."</p>
3107
3108 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
3109 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
3110 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
3111 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
3112 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
3113 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
3114
3115 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
3116 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
3117 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
3118 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
3119 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
3120 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
3121 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
3122 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
3123 programvareleverandør/produsent.</p>
3124
3125 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
3126 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
3127 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
3128
3129 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
3130 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
3131 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
3132 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
3133 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
3134 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
3135 hjelpemiddelprogramvare.</p>
3136
3137 </blockquote></p>
3138
3139 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
3140 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
3141 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
3142 fungerer fint også for blinde.</p>
3143
3144 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
3145 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
3146 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
3147 utmerket for blinde.</p>
3148
3149       </div>
3150       <div class="tags">
3151
3152
3153         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3154
3155
3156       </div>
3157     </div>
3158     <div class="padding"></div>
3159
3160     <div class="entry">
3161       <div class="title">
3162         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
3163       </div>
3164       <div class="date">
3165         20th May 2012
3166       </div>
3167       <div class="body">
3168         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
3169 musiker og mannen bak
3170 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
3171 i Rosegarden</a>
3172 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
3173 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
3174 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
3175 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
3176 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
3177 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
3178
3179 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3180
3181 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
3182 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
3183 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
3184 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
3185 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
3186 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
3187 musikkundervisning.</p>
3188
3189 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
3190 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
3191
3192 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
3193 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
3194 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
3195 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
3196 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
3197 dette operativsystemet.</p>
3198
3199 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3200
3201 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
3202 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
3203 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
3204 Skolelinuxprosjektet.</p>
3205
3206 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3207
3208 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
3209 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
3210 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
3211 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
3212 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
3213
3214 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3215
3216 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
3217 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
3218 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
3219
3220 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
3221 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
3222 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
3223 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
3224 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
3225 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
3226 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
3227 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
3228 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
3229 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
3230 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
3231 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
3232
3233 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
3234 fullført en ønsket oppgave.</p>
3235
3236 <p>Eksempel:</p>
3237
3238 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
3239 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
3240 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
3241 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
3242 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
3243 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
3244
3245 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
3246 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
3247 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
3248
3249 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
3250 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
3251 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
3252
3253 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
3254 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
3255 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
3256 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
3257 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
3258 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
3259 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
3260 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
3261
3262 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3263
3264 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
3265 k3b, openttd og libreoffice.
3266
3267 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3268 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3269
3270 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
3271 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
3272 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
3273 alternativer.
3274
3275       </div>
3276       <div class="tags">
3277
3278
3279         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3280
3281
3282       </div>
3283     </div>
3284     <div class="padding"></div>
3285
3286     <div class="entry">
3287       <div class="title">
3288         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
3289       </div>
3290       <div class="date">
3291         15th May 2012
3292       </div>
3293       <div class="body">
3294         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
3295 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
3296 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
3297 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
3298 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
3299 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
3300 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
3301 = uinteressant"</a>.</p>
3302
3303 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
3304 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
3305 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
3306 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
3307 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
3308
3309 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
3310 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
3311 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
3312 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
3313 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
3314 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
3315 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
3316 har i dag fokus på Linux.</p>
3317
3318       </div>
3319       <div class="tags">
3320
3321
3322         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3323
3324
3325       </div>
3326     </div>
3327     <div class="padding"></div>
3328
3329     <div class="entry">
3330       <div class="title">
3331         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
3332       </div>
3333       <div class="date">
3334         11th May 2012
3335       </div>
3336       <div class="body">
3337         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
3338 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
3339 jeg hadde noen kommentarer til
3340 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
3341 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
3342 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
3343 sitater i
3344 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
3345 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
3346
3347 <p><blockquote>
3348 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
3349
3350 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
3351 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
3352 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
3353 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
3354 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
3355
3356 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
3357 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
3358 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
3359 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
3360 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
3361 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
3362 tillatelse fra det offentlige.</p>
3363
3364 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
3365 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
3366 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
3367 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
3368 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
3369 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
3370 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
3371 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
3372 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
3373 </blockquote></p>
3374
3375       </div>
3376       <div class="tags">
3377
3378
3379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3380
3381
3382       </div>
3383     </div>
3384     <div class="padding"></div>
3385
3386     <div class="entry">
3387       <div class="title">
3388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3389       </div>
3390       <div class="date">
3391         27th April 2012
3392       </div>
3393       <div class="body">
3394         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3395 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3396 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3397 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3398 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3399 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3400 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3401 sider med innspill</a>.</p>
3402
3403       </div>
3404       <div class="tags">
3405
3406
3407         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3408
3409
3410       </div>
3411     </div>
3412     <div class="padding"></div>
3413
3414     <div class="entry">
3415       <div class="title">
3416         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3417       </div>
3418       <div class="date">
3419         22nd April 2012
3420       </div>
3421       <div class="body">
3422         <p>I
3423 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3424 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3425 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3426 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3427 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3428 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3429
3430 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3431 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3432 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3433 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3434 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3435 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3436 git</a>.</p>
3437
3438 <p>På
3439 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3440 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3441 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3442 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3443 til å ta en sniktitt.</p>
3444
3445       </div>
3446       <div class="tags">
3447
3448
3449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3450
3451
3452       </div>
3453     </div>
3454     <div class="padding"></div>
3455
3456     <div class="entry">
3457       <div class="title">
3458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3459       </div>
3460       <div class="date">
3461         15th April 2012
3462       </div>
3463       <div class="body">
3464         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3465 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3466 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3467 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3468 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3469
3470 <p><blockquote>
3471
3472 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3473 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3474 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3475 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3476 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3477 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3478 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3479
3480 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3481 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3482 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3483 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3484 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3485 er:</p>
3486
3487 <ul>
3488 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3489 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3490 </ul>
3491
3492 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3493 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3494 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3495 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3496 dialog med informantene.</p>
3497
3498 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3499 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3500 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3501 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3502 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3503 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3504 OpenOffice.org.</p>
3505
3506 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3507 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3508 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3509 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3510 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3511 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3512 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3513 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3514 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3515 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3516 formater.</p>
3517
3518 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3519 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3520 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3521 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3522 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3523 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3524 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3525 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3526 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3527 </blockquote></p>
3528
3529 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3530 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3531 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3532 til DUO...</p>
3533
3534
3535       </div>
3536       <div class="tags">
3537
3538
3539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3540
3541
3542       </div>
3543     </div>
3544     <div class="padding"></div>
3545
3546     <div class="entry">
3547       <div class="title">
3548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3549       </div>
3550       <div class="date">
3551         13th April 2012
3552       </div>
3553       <div class="body">
3554         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3555 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3556 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3557 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3558 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3559
3560       </div>
3561       <div class="tags">
3562
3563
3564         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3565
3566
3567       </div>
3568     </div>
3569     <div class="padding"></div>
3570
3571     <div class="entry">
3572       <div class="title">
3573         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3574       </div>
3575       <div class="date">
3576         30th March 2012
3577       </div>
3578       <div class="body">
3579         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3580 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3581 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3582 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3583 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3584 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3585 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3586 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3587 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3588 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3589 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3590 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3591
3592 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3593 FiksGataMi.</p>
3594
3595       </div>
3596       <div class="tags">
3597
3598
3599         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3600
3601
3602       </div>
3603     </div>
3604     <div class="padding"></div>
3605
3606     <div class="entry">
3607       <div class="title">
3608         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3609       </div>
3610       <div class="date">
3611         30th March 2012
3612       </div>
3613       <div class="body">
3614         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3615 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3616 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3617
3618 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3619 landsgjennomsnittet</strong></p>
3620
3621 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3622
3623 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3624 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3625 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3626 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3627 dårligere enn snittet i landet.</p>
3628
3629 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3630 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3631 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3632 Nord-Odal:</p>
3633
3634 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3635 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3636 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3637 pengene."</blockquote></p>
3638
3639 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3640 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3641 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3642 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3643 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3644 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3645 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3646 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3647
3648 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3649
3650 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3651 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3652 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3653 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3654 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3655 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3656 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3657 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3658
3659 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3660 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3661 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3662 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3663 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3664 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3665 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3666 Norge og verden.</p>
3667
3668 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3669
3670 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3671 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3672
3673 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3674
3675 <p>Knut Yrvin</p>
3676
3677 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3678
3679 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3680 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3681
3682 <p><strong>Referanser</strong></p>
3683
3684 <p><ul>
3685
3686  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3687  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3688  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3689  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3690  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3691  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3692  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3693
3694 </ul></p>
3695
3696       </div>
3697       <div class="tags">
3698
3699
3700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3701
3702
3703       </div>
3704     </div>
3705     <div class="padding"></div>
3706
3707     <div class="entry">
3708       <div class="title">
3709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3710       </div>
3711       <div class="date">
3712         28th March 2012
3713       </div>
3714       <div class="body">
3715         <p>I serien med intervjuer av folk i
3716 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3717 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3718 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3719
3720 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3721
3722 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3723 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3724 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3725 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3726
3727 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3728 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3729 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3730 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3731 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3732 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3733 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3734 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3735
3736 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3737 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3738
3739 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3740 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3741 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3742 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3743 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3744 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3745 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3746 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3747 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3748 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3749 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3750 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3751 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3752 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3753 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3754 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3755 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3756 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3757 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3758 logistikkproblemer.</p>
3759
3760 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3761
3762 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3763 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3764 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3765 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3766 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3767 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3768 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3769 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3770 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3771 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3772 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3773 samarbeid med andre.
3774
3775 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3776 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3777 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3778
3779 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3780
3781 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3782 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3783 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3784 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3785 dette for enhver pris.</p>
3786
3787 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3788 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3789 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3790 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3791 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3792 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3793 sliter med uansett OS.</p>
3794
3795 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3796 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3797 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3798 skrivere og annen daglig drift.</p>
3799
3800 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3801 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3802 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3803 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3804 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3805 mer som krydder å regne.</p>
3806
3807 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3808 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3809 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3810 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3811 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3812 en jungel å bevege seg i.</p>
3813
3814 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3815 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3816 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3817 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3818 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3819 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3820 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3821 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3822 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3823 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3824
3825 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3826
3827 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3828 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3829 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3830 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3831 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3832 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3833 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3834 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3835 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3836 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3837 Bill G sine produkter.
3838
3839 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3840 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3841
3842 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3843 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3844 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3845 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3846 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3847 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3848 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3849 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3850 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3851
3852       </div>
3853       <div class="tags">
3854
3855
3856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3857
3858
3859       </div>
3860     </div>
3861     <div class="padding"></div>
3862
3863     <div class="entry">
3864       <div class="title">
3865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
3866       </div>
3867       <div class="date">
3868         27th March 2012
3869       </div>
3870       <div class="body">
3871         <p>Næringsminister Trond Giske er av
3872 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
3873 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
3874
3875 <p><blockquote>
3876 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3877 større hest”
3878 </blockquote></p>
3879
3880 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3881 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3882 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
3883 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
3884 men raskere hester.</p>
3885
3886 <p>I følge
3887 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
3888 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3889 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3890 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3891 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
3892 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3893 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
3894
3895 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3896 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3897 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
3898
3899       </div>
3900       <div class="tags">
3901
3902
3903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3904
3905
3906       </div>
3907     </div>
3908     <div class="padding"></div>
3909
3910     <div class="entry">
3911       <div class="title">
3912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
3913       </div>
3914       <div class="date">
3915         19th March 2012
3916       </div>
3917       <div class="body">
3918         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3919 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3920 Et eksempel er
3921 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
3922 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3923 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3924 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3925 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
3926 2011</a>, som bruker informasjon fra
3927 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
3928 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3929 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3930 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3931 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3932 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3933 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
3934
3935 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3936 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3937 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3938 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3939 bekreftet med offentlige kilder.</p>
3940
3941 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
3942 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3943 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3944 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3945 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3946 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3947 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3948 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
3949
3950 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3951 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3952 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
3953
3954 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3955 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3956 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3957 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
3958
3959 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3960 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
3961
3962       </div>
3963       <div class="tags">
3964
3965
3966         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3967
3968
3969       </div>
3970     </div>
3971     <div class="padding"></div>
3972
3973     <div class="entry">
3974       <div class="title">
3975         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3976       </div>
3977       <div class="date">
3978         13th March 2012
3979       </div>
3980       <div class="body">
3981         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3982 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3983 er tilgjengelige allerede og
3984 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3985 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3986 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3987 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3988 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3989 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3990 likevel.</p>
3991
3992       </div>
3993       <div class="tags">
3994
3995
3996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3997
3998
3999       </div>
4000     </div>
4001     <div class="padding"></div>
4002
4003     <div class="entry">
4004       <div class="title">
4005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
4006       </div>
4007       <div class="date">
4008         12th March 2012
4009       </div>
4010       <div class="body">
4011         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
4012 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
4013 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
4014 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
4015 styremedlem i foreningen
4016 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4017 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
4018 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
4019 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
4020 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
4021 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
4022 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
4023 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
4024 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
4025 veien.</p>
4026
4027 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4028
4029 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
4030 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
4031 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
4032 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
4033 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
4034 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
4035 slutten.</p>
4036
4037 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4038
4039 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
4040 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
4041 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
4042 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
4043 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
4044 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
4045 admin-siden).</p>
4046
4047 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4048
4049 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
4050 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
4051 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
4052 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
4053 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
4054 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
4055
4056 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4057
4058 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
4059 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
4060 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
4061 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
4062 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
4063 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
4064 sette slike krav til leverandørene.</p>
4065
4066 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4067
4068 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
4069 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
4070 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
4071 alle programarkivene som finnes.</p>
4072
4073 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4074 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4075
4076 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
4077 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
4078 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
4079 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
4080 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
4081 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
4082 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
4083 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
4084 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
4085 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
4086 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
4087 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
4088 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
4089 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
4090 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
4091 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
4092 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
4093 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
4094
4095       </div>
4096       <div class="tags">
4097
4098
4099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4100
4101
4102       </div>
4103     </div>
4104     <div class="padding"></div>
4105
4106     <div class="entry">
4107       <div class="title">
4108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
4109       </div>
4110       <div class="date">
4111          5th March 2012
4112       </div>
4113       <div class="body">
4114         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
4115 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
4116 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
4117 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
4118 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
4119 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
4120 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
4121 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
4122 for folkene i Hamar kommune!</p>
4123
4124 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
4125 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
4126
4127 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
4128 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
4129
4130 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
4131 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
4132 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
4133 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
4134 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
4135
4136       </div>
4137       <div class="tags">
4138
4139
4140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4141
4142
4143       </div>
4144     </div>
4145     <div class="padding"></div>
4146
4147     <div class="entry">
4148       <div class="title">
4149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
4150       </div>
4151       <div class="date">
4152          2nd March 2012
4153       </div>
4154       <div class="body">
4155         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
4156 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
4157 overraske over at den så ut til å kjøre
4158 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
4159 Professional</a>.</p>
4160
4161 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
4162
4163 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
4164 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
4165 I følge Wikipedia og
4166 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
4167 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
4168 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
4169 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
4170
4171 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
4172 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
4173 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
4174
4175       </div>
4176       <div class="tags">
4177
4178
4179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
4180
4181
4182       </div>
4183     </div>
4184     <div class="padding"></div>
4185
4186     <div class="entry">
4187       <div class="title">
4188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
4189       </div>
4190       <div class="date">
4191         27th February 2012
4192       </div>
4193       <div class="body">
4194         <p>I serien med intervjuer av folk i
4195 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
4196 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
4197 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
4198 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
4199
4200 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4201
4202 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
4203 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
4204 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
4205
4206 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4207
4208 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
4209 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
4210 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
4211 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
4212
4213 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
4214 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4215
4216 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
4217 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
4218
4219 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4220
4221 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
4222 løsninger.</p>
4223
4224 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4225 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4226
4227 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
4228 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
4229 under dette.</p>
4230
4231       </div>
4232       <div class="tags">
4233
4234
4235         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4236
4237
4238       </div>
4239     </div>
4240     <div class="padding"></div>
4241
4242     <div class="entry">
4243       <div class="title">
4244         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
4245       </div>
4246       <div class="date">
4247         21st February 2012
4248       </div>
4249       <div class="body">
4250         <p>I serien med intervjuer av folk i
4251 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4252 høre fra nyvalgt leder i foreningen
4253 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4254 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
4255
4256 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4257
4258 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
4259 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
4260 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
4261 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
4262 på like vilkår.  Nå er det
4263 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
4264 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
4265 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
4266
4267 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4268
4269 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
4270 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
4271 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
4272 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
4273 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
4274 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
4275 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
4276 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
4277 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
4278
4279 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
4280 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
4281 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
4282 en periode på 5-6 år.</p>
4283
4284 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
4285 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
4286 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
4287 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
4288 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
4289 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
4290 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
4291 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
4292 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
4293 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
4294
4295 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4296
4297 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
4298 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
4299 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
4300 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
4301
4302 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
4303 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
4304 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
4305 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
4306 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
4307 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
4308 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
4309 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
4310
4311 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
4312 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
4313 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
4314 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
4315 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
4316 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
4317 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
4318 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
4319 PC-er.</p>
4320
4321 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4322
4323 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
4324 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
4325 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
4326 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
4327 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
4328 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
4329 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
4330 Foundation.</p>
4331
4332 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
4333 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
4334 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
4335 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
4336 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
4337 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
4338 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
4339 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
4340
4341 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
4342 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
4343 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
4344 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
4345 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
4346 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
4347 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
4348 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
4349
4350 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
4351 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
4352 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
4353 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
4354 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
4355 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
4356 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
4357 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
4358 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
4359 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
4360
4361 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4362
4363 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
4364 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
4365 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
4366 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
4367 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
4368 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
4369
4370 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4371 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4372
4373 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
4374 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
4375 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
4376 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
4377 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
4378 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
4379 støttetjenester.</p>
4380
4381 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
4382 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
4383 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4384 selges til kommuner.</p>
4385
4386       </div>
4387       <div class="tags">
4388
4389
4390         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4391
4392
4393       </div>
4394     </div>
4395     <div class="padding"></div>
4396
4397     <div class="entry">
4398       <div class="title">
4399         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4400       </div>
4401       <div class="date">
4402         18th February 2012
4403       </div>
4404       <div class="body">
4405         <p>I serien med intervjuer av folk i
4406 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4407 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4408 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4409 Skolen</a>.</p>
4410
4411 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4412
4413 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4414 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4415 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4416
4417 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4418
4419 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4420 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4421 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4422 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4423 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4424 familien.</p>
4425
4426 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4427
4428 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4429 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4430 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4431 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4432 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4433
4434 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4435
4436 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4437 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4438 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4439 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4440
4441 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4442
4443 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4444 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4445 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4446 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4447 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4448 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4449 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4450 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4451
4452 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4453 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4454
4455 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4456 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4457 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4458 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4459 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4460 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4461 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4462 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4463 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4464 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4465
4466       </div>
4467       <div class="tags">
4468
4469
4470         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4471
4472
4473       </div>
4474     </div>
4475     <div class="padding"></div>
4476
4477     <div class="entry">
4478       <div class="title">
4479         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4480       </div>
4481       <div class="date">
4482          7th February 2012
4483       </div>
4484       <div class="body">
4485         <p>I serien med intervjuer av folk i
4486 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4487 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4488
4489 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4490
4491 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4492 mere.</p>
4493
4494 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4495
4496 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4497 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4498 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4499 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4500
4501 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4502 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4503 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4504 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4505 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4506 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4507
4508 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4509
4510 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4511 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4512 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4513 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4514 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4515
4516 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4517
4518 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4519 versjoner.</p>
4520
4521 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4522 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4523 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4524 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4525 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4526 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4527 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4528
4529 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4530
4531 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4532 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4533 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4534
4535 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4536 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4537 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4538 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4539 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4540 også.</p>
4541
4542 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4543 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4544
4545 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4546 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4547 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4548 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4549 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4550 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4551 bruker.</p>
4552
4553 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4554 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4555 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4556 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4557 vil ha det.</p>
4558
4559       </div>
4560       <div class="tags">
4561
4562
4563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4564
4565
4566       </div>
4567     </div>
4568     <div class="padding"></div>
4569
4570     <div class="entry">
4571       <div class="title">
4572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4573       </div>
4574       <div class="date">
4575         26th January 2012
4576       </div>
4577       <div class="body">
4578         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4579 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4580 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4581
4582 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4583 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4584 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4585 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4586 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4587 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4588
4589 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4590 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4591 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4592 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4593
4594 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4595 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4596 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4597 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4600 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4601 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4602 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4603 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4605 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4606 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4607 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4610 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4611 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4612 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4613 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4614 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4615 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4616
4617       </div>
4618       <div class="tags">
4619
4620
4621         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4622
4623
4624       </div>
4625     </div>
4626     <div class="padding"></div>
4627
4628     <div class="entry">
4629       <div class="title">
4630         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4631       </div>
4632       <div class="date">
4633         18th January 2012
4634       </div>
4635       <div class="body">
4636         <p>I serien med intervjuer av folk i
4637 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4638 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4639 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4640 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4641 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4642
4643 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4644
4645 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4646 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4647 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4648 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4649 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4650 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4651 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4652 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4653 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4654 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4655
4656 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4657
4658 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4659 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4660 dette ble levert.</p>
4661
4662 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4663
4664 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4665 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4666 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4667 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4668 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4669
4670 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4671 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4672 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4673 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4674 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4675 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4676 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4677
4678 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4679 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4680 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4681 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4682 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4683 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4684 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4685
4686 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4687 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4688 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4689 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4690 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4691 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4692 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4693 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4694 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4695 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4696 nå.</p>
4697
4698 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4699 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4700 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4701 oss.</p>
4702
4703 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4704 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4705 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4706 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4707
4708 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4709
4710 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4711 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4712 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4713 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4714 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4715 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4716
4717 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4718 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4719 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4720 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4721 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4722 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4723 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4724 på hvilket OS man bruker.</p>
4725
4726 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4727 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4728
4729 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4730
4731 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4732 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4733 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4734 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4735 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4736
4737 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4738 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4739
4740 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4741 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4742 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4743 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4744 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4745 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4746 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4747 hjemme.</p>
4748
4749       </div>
4750       <div class="tags">
4751
4752
4753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4754
4755
4756       </div>
4757     </div>
4758     <div class="padding"></div>
4759
4760     <div class="entry">
4761       <div class="title">
4762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4763       </div>
4764       <div class="date">
4765         11th December 2011
4766       </div>
4767       <div class="body">
4768         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4769 intervjuer av
4770 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4771
4772 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4773 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4774 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4775
4776 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4777
4778 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4779 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4780 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4781 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4782 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4783
4784 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4785
4786 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4787 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4788 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4789 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4790 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4791
4792 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4793
4794 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4795 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4796 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4797 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4798 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4799 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4800 og foreldre.</p>
4801
4802 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4803
4804 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4805 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4806 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4807 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4808
4809 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4810
4811 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4812 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4813 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4814 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4815 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4816 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4817 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4818 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4819 på
4820 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4821
4822 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4823 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4824 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4825 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4826
4827 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4828 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4829
4830 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4831 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4832
4833 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4834 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4835 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4836 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4837 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4838 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4839 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4840 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4841 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4842 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4843 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4844 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4845 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4846 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4847
4848       </div>
4849       <div class="tags">
4850
4851
4852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4853
4854
4855       </div>
4856     </div>
4857     <div class="padding"></div>
4858
4859     <div class="entry">
4860       <div class="title">
4861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4862       </div>
4863       <div class="date">
4864          9th November 2011
4865       </div>
4866       <div class="body">
4867         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4868 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4869 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4870 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4871 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4872 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4873 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4874 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4875 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4876 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
4877
4878 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4879 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4880 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4881 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4882 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
4883
4884 <p>Besøk
4885 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
4886 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4887 bidra.</p>
4888
4889 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4890 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4891 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
4892
4893 <ul>
4894
4895 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
4896   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4897   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
4898
4899 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
4900   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
4901
4902 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
4903   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
4904
4905 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
4906   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4907   i foreningen Digitalt Personvern</li>
4908
4909 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
4910   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
4911
4912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
4913   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
4914   blogg</li>
4915
4916 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
4917   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
4918
4919 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
4920   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
4921
4922 </ul>
4923
4924       </div>
4925       <div class="tags">
4926
4927
4928         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4929
4930
4931       </div>
4932     </div>
4933     <div class="padding"></div>
4934
4935     <div class="entry">
4936       <div class="title">
4937         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
4938       </div>
4939       <div class="date">
4940          5th November 2011
4941       </div>
4942       <div class="body">
4943         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4944 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4945 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4946 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4947 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
4948
4949 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4950 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
4951 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
4952 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
4953 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
4954 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
4955 episodene i en serie.</p>
4956
4957 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
4958 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4959 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4960 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4961 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4962 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
4963 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
4964 meningsløs.</p>
4965
4966       </div>
4967       <div class="tags">
4968
4969
4970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4971
4972
4973       </div>
4974     </div>
4975     <div class="padding"></div>
4976
4977     <div class="entry">
4978       <div class="title">
4979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
4980       </div>
4981       <div class="date">
4982         28th October 2011
4983       </div>
4984       <div class="body">
4985         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4986 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
4987 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4988 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4989 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4990 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4991 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4992 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4993 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4994 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
4995
4996 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4997 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4998 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4999 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
5000 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
5001 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
5002 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
5003 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
5004 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
5005 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
5006 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
5007 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
5008
5009 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
5010 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
5011 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
5012
5013 <p><blockquote>
5014 <pre>
5015 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
5016 To: kontakt@min.kommune.no
5017
5018 Hei,
5019
5020 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
5021 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
5022 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
5023 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
5024 kommune-siden.
5025
5026 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
5027 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
5028 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
5029
5030 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
5031 andre kommuner og fiksgatami.
5032 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
5033 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
5034 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
5035
5036 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
5037 overskriften "Min side / Selvbetjening".
5038
5039 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
5040 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
5041
5042    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
5043    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
5044    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
5045    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
5046    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
5047    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
5048    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
5049    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
5050    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
5051   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
5052   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
5053   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
5054   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
5055   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
5056   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
5057   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
5058   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
5059   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
5060   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
5061   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
5062   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
5063   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
5064   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
5065   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
5066   25. Nissedal kommune,
5067       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
5068   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
5069   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
5070   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
5071   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
5072   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
5073   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
5074   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
5075   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
5076   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
5077   35. Ullensvang Herad,
5078       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
5079   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
5080   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
5081   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
5082   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
5083   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
5084 </pre>
5085 </blockquote></p>
5086
5087 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
5088 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
5089 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
5090 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
5091 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
5092 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
5093 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
5094 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
5095 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
5096 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
5097
5098       </div>
5099       <div class="tags">
5100
5101
5102         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5103
5104
5105       </div>
5106     </div>
5107     <div class="padding"></div>
5108
5109     <div class="entry">
5110       <div class="title">
5111         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
5112       </div>
5113       <div class="date">
5114         14th September 2011
5115       </div>
5116       <div class="body">
5117         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
5118 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
5119 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
5120 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
5121 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
5122 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
5123 valgsystemet.</p>
5124
5125       </div>
5126       <div class="tags">
5127
5128
5129         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5130
5131
5132       </div>
5133     </div>
5134     <div class="padding"></div>
5135
5136     <div class="entry">
5137       <div class="title">
5138         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
5139       </div>
5140       <div class="date">
5141         13th September 2011
5142       </div>
5143       <div class="body">
5144         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
5145 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
5146 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
5147 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
5148 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
5149 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
5150 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
5151 hemmelige valg.</p>
5152
5153 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
5154 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
5155 meg:</p>
5156
5157 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
5158 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
5159 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
5160 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
5161 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
5162 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
5163 stemmer.</p>
5164
5165 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
5166 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
5167 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
5168 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
5169 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
5170 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
5171 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
5172 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
5173 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
5174 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
5175 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
5176 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
5177 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
5178
5179 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
5180 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
5181 hindre dette.</p>
5182
5183 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
5184 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
5185 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
5186 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
5187
5188 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
5189 County, California hvordan
5190 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
5191 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
5192 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
5193 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
5194 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
5195 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
5196 programvare, og tilgjengelig fra
5197 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
5198
5199       </div>
5200       <div class="tags">
5201
5202
5203         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5204
5205
5206       </div>
5207     </div>
5208     <div class="padding"></div>
5209
5210     <div class="entry">
5211       <div class="title">
5212         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
5213       </div>
5214       <div class="date">
5215          9th September 2011
5216       </div>
5217       <div class="body">
5218         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
5219 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
5220 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
5221 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
5222 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
5223 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
5224 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
5225 nettsted</a>.</p>
5226
5227 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
5228 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
5229 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
5230 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
5231 og
5232 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
5233
5234 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
5235 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
5236 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
5237
5238 <p><ul>
5239
5240 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
5241   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
5242
5243 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
5244 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
5245
5246 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
5247   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
5248
5249 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
5250
5251 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
5252   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
5253
5254 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
5255   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
5256   2006.</li>
5257
5258 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
5259   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
5260
5261 </ul></p>
5262
5263 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
5264 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
5265 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
5266 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
5267 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
5268
5269       </div>
5270       <div class="tags">
5271
5272
5273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5274
5275
5276       </div>
5277     </div>
5278     <div class="padding"></div>
5279
5280     <div class="entry">
5281       <div class="title">
5282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
5283       </div>
5284       <div class="date">
5285         23rd August 2011
5286       </div>
5287       <div class="body">
5288         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
5289 vi ble brått eier av et hus og skal
5290 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
5291 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
5292 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
5293 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
5294 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
5295 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
5296 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
5297
5298       </div>
5299       <div class="tags">
5300
5301
5302         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5303
5304
5305       </div>
5306     </div>
5307     <div class="padding"></div>
5308
5309     <div class="entry">
5310       <div class="title">
5311         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
5312       </div>
5313       <div class="date">
5314          7th August 2011
5315       </div>
5316       <div class="body">
5317         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
5318 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
5319 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
5320
5321 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
5322 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
5323 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
5324 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
5325 nettleser over Internet.  Slike valg
5326 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
5327 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
5328 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
5329 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
5330
5331 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
5332 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
5333 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
5334 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
5335 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
5336 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
5337 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
5338 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
5339 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
5340 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
5341 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
5342 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
5343 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
5344 kunde/husstand.</p>
5345
5346 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
5347 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
5348 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
5349 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
5350 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
5351 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
5352 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
5353 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
5354 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
5355 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
5356 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
5357 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
5358
5359 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
5360 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
5361 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
5362 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
5363 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
5364 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
5365 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
5366 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
5367 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
5368 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
5369 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
5370 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
5371 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
5372 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
5373 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
5374 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
5375
5376       </div>
5377       <div class="tags">
5378
5379
5380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5381
5382
5383       </div>
5384     </div>
5385     <div class="padding"></div>
5386
5387     <div class="entry">
5388       <div class="title">
5389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5390       </div>
5391       <div class="date">
5392          6th August 2011
5393       </div>
5394       <div class="body">
5395         <p>Via
5396 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5397 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5398 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5399 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5400 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5401 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5402 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5403 en befinner seg.</p>
5404
5405 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5406 NUUG en
5407 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5408 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5409
5410       </div>
5411       <div class="tags">
5412
5413
5414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5415
5416
5417       </div>
5418     </div>
5419     <div class="padding"></div>
5420
5421     <div class="entry">
5422       <div class="title">
5423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5424       </div>
5425       <div class="date">
5426          2nd August 2011
5427       </div>
5428       <div class="body">
5429         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5430 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5431 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5432 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5433 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5434 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5435 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5436 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5437 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5438 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5439
5440 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5441 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5442 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5443 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5444 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5445
5446       </div>
5447       <div class="tags">
5448
5449
5450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5451
5452
5453       </div>
5454     </div>
5455     <div class="padding"></div>
5456
5457     <div class="entry">
5458       <div class="title">
5459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5460       </div>
5461       <div class="date">
5462          1st August 2011
5463       </div>
5464       <div class="body">
5465         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5466 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5467 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5468 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5469 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5470 registrerer at det i Danmark
5471 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5472 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5473 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5474 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5475 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5476 innføres.</p>
5477
5478 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5479 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5480 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5481 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5482 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5483 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5484 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5485 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5486 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5487 og bør aldri glemmes.</p>
5488
5489       </div>
5490       <div class="tags">
5491
5492
5493         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5494
5495
5496       </div>
5497     </div>
5498     <div class="padding"></div>
5499
5500     <div class="entry">
5501       <div class="title">
5502         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5503       </div>
5504       <div class="date">
5505         27th July 2011
5506       </div>
5507       <div class="body">
5508         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5509 personer er en tidligere styreleder i
5510 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5511 fra starten av
5512 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5513
5514 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5515
5516 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5517 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5518 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5519 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5520 helhet.</p>
5521
5522 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5523
5524 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5525 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5526 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5527
5528 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5529
5530 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5531 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5532 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5533 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5534 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5535 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5536
5537 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5538
5539 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5540 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5541 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5542 utfordringer.</p>
5543
5544 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5545 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5546 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5547 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5548 løsningen.</p>
5549
5550 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5551 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5552 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5553 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5554 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5555 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5556 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5557
5558 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5559 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5560 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5561 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5562 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5563 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5564 utfordring også for andre plattformer.</p>
5565
5566 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5567 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5568 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5569 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5570 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5571 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5572 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5573 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5574 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5575 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5576 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5577 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5578 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5579 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5580 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5581 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5582
5583 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5584
5585 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5586 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5587 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5588 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5589 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5590 Kontact, Kopete, Amarok,
5591 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5592 rsync, backuppc m.m.</p>
5593
5594 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5595 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5596
5597 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5598
5599 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5600 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5601 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5602 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5603 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5604 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5605
5606 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5607 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5608 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5609
5610 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5611 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5612 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5613 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5614 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5615 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5616 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5617 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5618 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5619 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5620 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5621 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5622 sidelinjen.</p>
5623
5624       </div>
5625       <div class="tags">
5626
5627
5628         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5629
5630
5631       </div>
5632     </div>
5633     <div class="padding"></div>
5634
5635     <div class="entry">
5636       <div class="title">
5637         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5638       </div>
5639       <div class="date">
5640         23rd July 2011
5641       </div>
5642       <div class="body">
5643         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5644 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5645 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5646 jeg kjenner har klart seg.</p>
5647
5648 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5649 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5650 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5651 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5652 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5653 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5654 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5655 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5656 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5657 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5658 kriminelt).</p>
5659
5660 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5661 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5662 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5663 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5664 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5665 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5666 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5667 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5668 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5669 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5670
5671       </div>
5672       <div class="tags">
5673
5674
5675         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5676
5677
5678       </div>
5679     </div>
5680     <div class="padding"></div>
5681
5682     <div class="entry">
5683       <div class="title">
5684         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5685       </div>
5686       <div class="date">
5687         22nd July 2011
5688       </div>
5689       <div class="body">
5690         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5691 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5692 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5693 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5694 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5695 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5696 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5697 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5698 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5699
5700       </div>
5701       <div class="tags">
5702
5703
5704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5705
5706
5707       </div>
5708     </div>
5709     <div class="padding"></div>
5710
5711     <div class="entry">
5712       <div class="title">
5713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5714       </div>
5715       <div class="date">
5716         21st July 2011
5717       </div>
5718       <div class="body">
5719         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5720 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5721 siden
5722 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5723 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5724 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5725 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5726 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5727
5728 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5729 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5730 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5731 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5732 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5733 datasettene kan brukes.</p>
5734
5735 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5736 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5737 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5738 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5739 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5740 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5741 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5742 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5743 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5744 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5745 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5746 men har ikke funnet tid til det.</p>
5747
5748 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5749 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5750 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5751 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5752 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5753
5754       </div>
5755       <div class="tags">
5756
5757
5758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5759
5760
5761       </div>
5762     </div>
5763     <div class="padding"></div>
5764
5765     <div class="entry">
5766       <div class="title">
5767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5768       </div>
5769       <div class="date">
5770         18th June 2011
5771       </div>
5772       <div class="body">
5773         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5774 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5775 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5776 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5777 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5778 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5779 eiendommen.</p>
5780
5781 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5782 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5783 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5784 å gjøre et geometrisk søk.
5785
5786 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5787 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5788
5789 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5790 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5791
5792 <blockquote><pre>
5793 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5794 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5795 %
5796 </pre></blockquote>
5797
5798 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5799 eiendom basert på koordinat:</p>
5800
5801 <blockquote><pre>
5802 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5803 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5804 %
5805 </pre></blockquote>
5806
5807 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5808 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5809 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5810 en HTML-side med informasjon:</p>
5811
5812 <blockquote><pre>
5813 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5814 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5815 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5816     &lt;head>
5817         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5818 [...]
5819 </pre></blockquote>
5820
5821 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5822 dokumentert og tilgjengelig på
5823 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5824 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5825 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5826 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5827
5828 <blockquote><pre>
5829 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5830   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5831 [...]
5832 %
5833 </pre></blockquote>
5834
5835 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5836 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5837 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5838 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5839 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5840 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5841 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5842 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5843 form.</p>
5844
5845 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5846 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5847 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5848
5849 <blockquote><pre>
5850 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5851 [...]
5852 %
5853 </pre></blockquote>
5854
5855 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5856 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5857 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5858 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5859
5860
5861       </div>
5862       <div class="tags">
5863
5864
5865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5866
5867
5868       </div>
5869     </div>
5870     <div class="padding"></div>
5871
5872     <div class="entry">
5873       <div class="title">
5874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
5875       </div>
5876       <div class="date">
5877         21st May 2011
5878       </div>
5879       <div class="body">
5880         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
5881 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
5882 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
5883 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
5884 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
5885 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
5886 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5887 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5888 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5889 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5890 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5891 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5892 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5893 kortene.</p>
5894
5895 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5896 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5897 offentlige bør skrinlegges.</p>
5898
5899       </div>
5900       <div class="tags">
5901
5902
5903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5904
5905
5906       </div>
5907     </div>
5908     <div class="padding"></div>
5909
5910     <div class="entry">
5911       <div class="title">
5912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5913       </div>
5914       <div class="date">
5915         20th May 2011
5916       </div>
5917       <div class="body">
5918         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5919 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5920 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5921 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5922 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5923 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5924 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5925 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5926 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5927 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5928 med FiksGataMi.</p>
5929
5930 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5931 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5932 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5933 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5934 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5935 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5936 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5937 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5938
5939 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5940 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5941 skrapeprosjektet
5942 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5943 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5944 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5945 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5946 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5947 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5948 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5949 relevant informasjon er
5950 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5951 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5952 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5953 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5954 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5955
5956 <p>Første
5957 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5958 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5959 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5960 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5961 forannevnte, eller den polske
5962 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5963
5964 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5965 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5966 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5967 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5968 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5969
5970       </div>
5971       <div class="tags">
5972
5973
5974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5975
5976
5977       </div>
5978     </div>
5979     <div class="padding"></div>
5980
5981     <div class="entry">
5982       <div class="title">
5983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
5984       </div>
5985       <div class="date">
5986          4th May 2011
5987       </div>
5988       <div class="body">
5989         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5990 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
5991 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5992 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5993 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
5994 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
5995
5996 <p><blockquote>
5997 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
5998 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5999 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
6000 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
6001 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
6002 ikke ble varslet.</p>
6003 </blockquote>
6004
6005 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
6006 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
6007 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
6008 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
6009 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
6010 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
6011 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
6012 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
6013 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
6014 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
6015 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
6016 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
6017 trenger den.</p>
6018
6019 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
6020 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
6021 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
6022 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
6023 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
6024 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
6025 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
6026 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
6027 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
6028 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
6029
6030 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
6031 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
6032 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
6033 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
6034 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
6035 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
6036 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
6037 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
6038
6039       </div>
6040       <div class="tags">
6041
6042
6043         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6044
6045
6046       </div>
6047     </div>
6048     <div class="padding"></div>
6049
6050     <div class="entry">
6051       <div class="title">
6052         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
6053       </div>
6054       <div class="date">
6055         15th April 2011
6056       </div>
6057       <div class="body">
6058         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
6059 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
6060 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
6061 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
6062 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
6063
6064 <ul>
6065
6066   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6067   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
6068   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
6069   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6070   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6071   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
6072   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
6073   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6074   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6075   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
6076   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6077   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6078   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
6079   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
6080   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6081   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
6082   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
6083   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
6084   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
6085
6086 </ul>
6087
6088 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
6089 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
6090 tjenesten.</p>
6091
6092 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
6093 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
6094
6095       </div>
6096       <div class="tags">
6097
6098
6099         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6100
6101
6102       </div>
6103     </div>
6104     <div class="padding"></div>
6105
6106     <div class="entry">
6107       <div class="title">
6108         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
6109       </div>
6110       <div class="date">
6111         10th April 2011
6112       </div>
6113       <div class="body">
6114         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
6115 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
6116 bidragsyter i
6117 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
6118
6119 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6120
6121 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
6122 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
6123 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
6124 jeg har noe å bidra med.</p>
6125
6126 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6127
6128 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
6129 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
6130 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
6131 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
6132 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
6133 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
6134 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
6135 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
6136
6137 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6138
6139 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
6140 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
6141 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
6142 maskinvare for god ytelse.</p>
6143
6144 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6145
6146 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
6147 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
6148 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
6149 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
6150 distribusjoner i tillegg?</p>
6151
6152 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6153
6154 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
6155 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
6156 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
6157 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
6158 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
6159 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
6160 og boost-bibliotekene for C++.</p>
6161
6162 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6163 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6164
6165 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
6166 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
6167 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
6168 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
6169 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
6170 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
6171 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
6172 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
6173 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
6174 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
6175 av.</p>
6176
6177       </div>
6178       <div class="tags">
6179
6180
6181         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6182
6183
6184       </div>
6185     </div>
6186     <div class="padding"></div>
6187
6188     <div class="entry">
6189       <div class="title">
6190         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
6191       </div>
6192       <div class="date">
6193          4th April 2011
6194       </div>
6195       <div class="body">
6196         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
6197 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
6198 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
6199 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
6200 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
6201 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
6202 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
6203
6204 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
6205 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
6206 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
6207 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
6208 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
6209
6210 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
6211 likegodt
6212 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
6213 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
6214
6215 <p><blockquote>
6216
6217 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
6218 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
6219 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
6220
6221 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
6222 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
6223 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
6224 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
6225 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
6226 lommen.</p>
6227
6228 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
6229 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
6230
6231 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
6232 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
6233 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
6234 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
6235
6236 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
6237 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
6238 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
6239 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
6240 noe galt.</p>
6241
6242 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
6243 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
6244 som følger etter og overvåker oss.</p>
6245
6246 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
6247 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
6248 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
6249 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
6250 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
6251 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
6252 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
6253 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
6254 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
6255
6256 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
6257 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
6258 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
6259 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
6260 i disse dager.</p>
6261 </blockquote></p>
6262
6263 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
6264 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
6265
6266 <p><ul>
6267
6268 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
6269   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
6270   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
6271   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
6272   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
6273   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
6274   uten offentlige debatt.</li>
6275
6276 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
6277   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
6278   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
6279   datalagringsarkiv.</li>
6280
6281 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
6282   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
6283   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
6284   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
6285   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
6286
6287 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
6288   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
6289   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
6290   datalagringsdirektivet.</li>
6291
6292 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
6293   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
6294   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
6295   personvernet.</li>
6296
6297 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
6298   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6299   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
6300   innføre datalagringdirektivet.</li>
6301
6302 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
6303   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
6304   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
6305   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
6306   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
6307   snakkes om konsekvensen.
6308
6309 </ul></p>
6310
6311       </div>
6312       <div class="tags">
6313
6314
6315         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6316
6317
6318       </div>
6319     </div>
6320     <div class="padding"></div>
6321
6322     <div class="entry">
6323       <div class="title">
6324         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
6325       </div>
6326       <div class="date">
6327         30th March 2011
6328       </div>
6329       <div class="body">
6330         <p>I 2005 fortalte
6331 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
6332 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
6333 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
6334 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
6335 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
6336 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
6337 2005 enn i dag.</p>
6338
6339 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
6340 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
6341 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
6342 samfunnet.</p>
6343
6344 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
6345 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
6346
6347 <ul>
6348
6349 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
6350    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
6351    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
6352
6353 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
6354   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
6355   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
6356   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
6357   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
6358
6359 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
6360   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
6361   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
6362
6363 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
6364   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
6365   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
6366   dag.</li>
6367
6368 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
6369   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
6370   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
6371   situasjon.</li>
6372
6373 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
6374   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
6375   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
6376   demokratiet.</li>
6377
6378 </ul>
6379
6380 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
6381 i dag.  Ta en titt på
6382 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
6383 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6384
6385       </div>
6386       <div class="tags">
6387
6388
6389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6390
6391
6392       </div>
6393     </div>
6394     <div class="padding"></div>
6395
6396     <div class="entry">
6397       <div class="title">
6398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6399       </div>
6400       <div class="date">
6401         28th March 2011
6402       </div>
6403       <div class="body">
6404         <p>Høyre har i dag annonsert at
6405 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6406 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6407 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6408 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6409 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6410 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6411 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6412 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6413
6414 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6415 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6416 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6417 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6418 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6419 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6420 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6421
6422 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6423 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6424 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6425 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6426 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6427 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6428 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6429
6430 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6431 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6432 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6433 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6434 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6435 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6436 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6437
6438 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6439 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6440 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6441 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6442 offentlige rom.</p>
6443
6444 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6445 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6446 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6447 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6448 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6449 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6450
6451       </div>
6452       <div class="tags">
6453
6454
6455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6456
6457
6458       </div>
6459     </div>
6460     <div class="padding"></div>
6461
6462     <div class="entry">
6463       <div class="title">
6464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6465       </div>
6466       <div class="date">
6467         28th March 2011
6468       </div>
6469       <div class="body">
6470         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6471 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6472 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6473 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6474 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6475 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6476 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6477
6478 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6479
6480 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6481 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6482 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6483
6484 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6485
6486 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6487 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6488 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6489 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6490 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6491 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6492 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6493 klientsiden.</p>
6494
6495 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6496 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6497 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6498 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6499 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6500 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6501
6502 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6503 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6504
6505 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6506 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6507 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6508 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6509 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6510 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6511 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6512 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6513 fra ErgoGroup).</p>
6514
6515 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6516 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6517 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6518 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6519 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6520 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6521 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6522 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6523
6524 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6525
6526 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6527 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6528 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6529 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6530 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6531 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6532 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6533 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6534 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6535
6536 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6537 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6538 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6539 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6540 det!</p>
6541
6542 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6543 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6544 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6545 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6546 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6547 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6548 interessert i en liten del av den.</p>
6549
6550 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6551 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6552 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6553 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6554 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6555 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6556
6557 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6558
6559 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6560 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6561 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6562 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6563 f.eks. AskiRaski.</p>
6564
6565 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6566 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6567 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6568
6569 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6570
6571 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6572 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6573 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6574 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6575 sluttbrukerprogrammer.</p>
6576
6577 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6578 osv.</p>
6579
6580 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6581 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6582 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6583
6584 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6585 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6586
6587 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6588 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6589 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6590 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6591 skvettbillig.</p>
6592
6593 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6594 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6595 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6596 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6597 Microsoft-løsning.</p>
6598
6599 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6600 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6601 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6602 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6603 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6604
6605 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6606 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6607 å gjøre det ;-)</p>
6608
6609       </div>
6610       <div class="tags">
6611
6612
6613         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6614
6615
6616       </div>
6617     </div>
6618     <div class="padding"></div>
6619
6620     <div class="entry">
6621       <div class="title">
6622         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6623       </div>
6624       <div class="date">
6625         24th March 2011
6626       </div>
6627       <div class="body">
6628         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6629 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6630 Jeg la inn to kommentarer på
6631 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6632 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6633
6634 <blockquote>
6635
6636 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6637 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6638 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6639 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6640 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6641
6642 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6643 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6644 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6645 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6646 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6647 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6648 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6649 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6650 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6651 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6652 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6653
6654 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6655 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6656 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6657 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6658 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6659 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6660 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6661 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6662 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6663 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6664 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6665 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6666 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6667
6668 </blockquote>
6669
6670 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6671 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6672 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6673 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6674 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6675 gjenbruk av offentlige data.</p>
6676
6677       </div>
6678       <div class="tags">
6679
6680
6681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6682
6683
6684       </div>
6685     </div>
6686     <div class="padding"></div>
6687
6688     <div class="entry">
6689       <div class="title">
6690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6691       </div>
6692       <div class="date">
6693          9th March 2011
6694       </div>
6695       <div class="body">
6696         <p>Etter mandagens lansering av
6697 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6698 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6699 saker er allerede løst, og responstiden til
6700 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6701 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6702 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6703
6704 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6705 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6706 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6707 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6708 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6709 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6710 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6711 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6712 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6713 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6714
6715 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6716 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6717 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6718 så vidt jeg kan se
6719 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6720 til dem!</p>
6721
6722 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6723 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6724 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6725 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6726 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6727 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6728 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6729 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6730 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6731 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6732
6733       </div>
6734       <div class="tags">
6735
6736
6737         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6738
6739
6740       </div>
6741     </div>
6742     <div class="padding"></div>
6743
6744     <div class="entry">
6745       <div class="title">
6746         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6747       </div>
6748       <div class="date">
6749          8th March 2011
6750       </div>
6751       <div class="body">
6752         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6753 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6754 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6755 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6756 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6757 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6758 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6759 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6760 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6761 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6762 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6763
6764 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6765 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6766 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6767 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6768 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6769 via FiksGatami så langt.</p>
6770
6771 <table>
6772 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6773 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6774 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6775 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6776 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6777 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6778 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6779 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6780 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6781 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6782 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6783 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6784 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6785 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6786 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6787 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6788 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6789 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6790 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6791 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6792 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6793 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6794 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6795 </table>
6796
6797 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6798 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6799 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6800 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6801
6802 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6803 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6804 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6805 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6806
6807 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6808 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6809 ses kanskje der?</p>
6810
6811       </div>
6812       <div class="tags">
6813
6814
6815         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6816
6817
6818       </div>
6819     </div>
6820     <div class="padding"></div>
6821
6822     <div class="entry">
6823       <div class="title">
6824         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6825       </div>
6826       <div class="date">
6827         27th February 2011
6828       </div>
6829       <div class="body">
6830         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6831 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6832 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6833 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6834
6835 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6836
6837 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6838 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6839 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6840 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6841
6842 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6843 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6844 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6845 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6846
6847 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6848 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6849
6850 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6851
6852 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6853 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6854 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6855 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6856 etc.</p>
6857
6858 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6859
6860 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6861 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6862 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6863 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6864 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6865 Skolelinux.</p>
6866
6867 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6868
6869 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6870 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6871 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6872 Linux.</p>
6873
6874 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6875 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6876 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6877 departement en jobb å gjøre.</p>
6878
6879 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6880
6881 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6882 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6883 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6884 og Joomla som hjemmeside.<p>
6885
6886 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6887 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6888
6889 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6890 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6891
6892 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6893 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6894 er en god strategi å bruke.</p>
6895
6896       </div>
6897       <div class="tags">
6898
6899
6900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6901
6902
6903       </div>
6904     </div>
6905     <div class="padding"></div>
6906
6907     <div class="entry">
6908       <div class="title">
6909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6910       </div>
6911       <div class="date">
6912         27th February 2011
6913       </div>
6914       <div class="body">
6915         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6916 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6917 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6918 med at ideen om
6919 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6920 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6921 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6922 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6923 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6924 kategoriarbeidet.</p>
6925
6926 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6927 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6928 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6929 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6930 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6931 (at) nuug.no</a>.</p>
6932
6933 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6934 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6935 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6936 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6937 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6938
6939 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6940 med:</p>
6941
6942 <ul>
6943
6944   <li>Hull i veien</li>
6945   <li>Gater/Veier</li>
6946   <li>Fortau/gangstier</li>
6947   <li>Veinavn-skilt</li>
6948   <li>Sykkelvei</li>
6949   <li>Glatt vei</li>
6950   <li>Snøbrøyting</li>
6951   <li>Gatelys</li>
6952   <li>Dumpet skrot</li>
6953   <li>Forsøpling</li>
6954   <li>Parkering</li>
6955   <li>Grafitti/tagging</li>
6956   <li>Hundedritt</li>
6957   <li>Gaterydding</li>
6958   <li>Trafikkskilter</li>
6959   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6960   <li>Trær</li>
6961   <li>Trafikklys</li>
6962   <li>Park/landskap</li>
6963   <li>Ulovlige oppslag</li>
6964   <li>Buss- og togstopp</li>
6965   <li>Offentlige toalett</li>
6966   <li>Vannforsyning</li>
6967   <li>Tett avløpsrist</li>
6968   <li>Oljesøl</li>
6969   <li>Annet</li>
6970
6971 </ul>
6972
6973 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6974 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6975 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6976 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6977 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6978
6979
6980       </div>
6981       <div class="tags">
6982
6983
6984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6985
6986
6987       </div>
6988     </div>
6989     <div class="padding"></div>
6990
6991     <div class="entry">
6992       <div class="title">
6993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6994       </div>
6995       <div class="date">
6996         22nd February 2011
6997       </div>
6998       <div class="body">
6999         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
7000 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
7001 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
7002 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
7003 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
7004 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
7005 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
7006 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
7007 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
7008 hvor kommunegrensa går.</p>
7009
7010 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
7011 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
7012 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
7013 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
7014 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
7015 stemmer.</p
7016
7017 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
7018 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
7019 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
7020 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
7021 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
7022 informasjon til riktig kommune.<p>
7023
7024 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
7025 og
7026 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
7027 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
7028 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
7029 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
7030 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
7031 fortsettelsen.</p>
7032
7033       </div>
7034       <div class="tags">
7035
7036
7037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7038
7039
7040       </div>
7041     </div>
7042     <div class="padding"></div>
7043
7044     <div class="entry">
7045       <div class="title">
7046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
7047       </div>
7048       <div class="date">
7049         16th February 2011
7050       </div>
7051       <div class="body">
7052         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
7053 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
7054 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
7055 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
7056
7057 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7058
7059 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
7060 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
7061 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
7062 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
7063 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
7064 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
7065 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
7066 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
7067 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
7068 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
7069
7070 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7071
7072 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
7073 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
7074 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
7075 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
7076
7077 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7078
7079 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
7080 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
7081 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
7082 på.</p>
7083
7084 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
7085 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
7086 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
7087 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
7088 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
7089 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
7090 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
7091 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
7092 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
7093 samhandling på tvers av grenser.</p>
7094
7095 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
7096 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
7097 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
7098 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
7099 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
7100 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
7101 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
7102 som burde fokuseres mer på.</p>
7103
7104 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7105
7106 <p>De største ulempene er:</p>
7107
7108 <ul>
7109 <li>Mangel på kompetanse</li>
7110 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
7111   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
7112   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
7113 </ul>
7114
7115 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
7116 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
7117 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
7118 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
7119 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
7120 måte.</p>
7121
7122 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7123
7124 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
7125 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
7126 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
7127 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
7128
7129 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7130 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7131
7132 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
7133 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
7134 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
7135 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
7136
7137       </div>
7138       <div class="tags">
7139
7140
7141         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7142
7143
7144       </div>
7145     </div>
7146     <div class="padding"></div>
7147
7148     <div class="entry">
7149       <div class="title">
7150         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
7151       </div>
7152       <div class="date">
7153         13th February 2011
7154       </div>
7155       <div class="body">
7156         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
7157 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
7158 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
7159 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
7160 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
7161 testing.</p>
7162
7163 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
7164 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
7165 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
7166 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
7167 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
7168 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
7169 tittet også på
7170 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
7171 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
7172
7173 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
7174 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
7175 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
7176 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
7177 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
7178
7179 <table>
7180 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
7181 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
7182 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
7183 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
7184 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
7185 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
7186 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
7187 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
7188 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
7189 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
7190 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
7191 </table>
7192
7193 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
7194 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
7195 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
7196 eller via post.</p>
7197
7198 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
7199 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
7200 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
7201 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
7202 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
7203
7204       </div>
7205       <div class="tags">
7206
7207
7208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7209
7210
7211       </div>
7212     </div>
7213     <div class="padding"></div>
7214
7215     <div class="entry">
7216       <div class="title">
7217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
7218       </div>
7219       <div class="date">
7220          7th February 2011
7221       </div>
7222       <div class="body">
7223         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
7224 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
7225 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
7226 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
7227 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
7228 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
7229 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
7230 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
7231 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
7232 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
7233 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
7234 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
7235 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
7236 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
7237
7238 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
7239 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
7240 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
7241 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
7242 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
7243 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
7244 for Oslogrensa.</p>
7245
7246 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
7247 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
7248 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
7249 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
7250 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
7251 etc.</p>
7252
7253 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
7254 kartet tilgjengelig fra
7255 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
7256 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
7257 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
7258 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
7259 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
7260 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
7261 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
7262 gang.<p>
7263
7264 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
7265 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
7266 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
7267 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
7268 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
7269 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
7270 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
7271
7272 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
7273 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
7274 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
7275 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
7276 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
7277 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
7278 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
7279 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
7280
7281 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
7282 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
7283 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
7284 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
7285 Oslogrensa krysser vei.  De ble
7286 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
7287 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
7288 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
7289 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
7290 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
7291 bedre. :)</p>
7292
7293 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
7294 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
7295 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
7296 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
7297 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
7298 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
7299 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
7300 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
7301 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
7302 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
7303 informasjon.</p>
7304
7305       </div>
7306       <div class="tags">
7307
7308
7309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7310
7311
7312       </div>
7313     </div>
7314     <div class="padding"></div>
7315
7316     <div class="entry">
7317       <div class="title">
7318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
7319       </div>
7320       <div class="date">
7321         23rd January 2011
7322       </div>
7323       <div class="body">
7324         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
7325 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7326 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
7327 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
7328
7329 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7330
7331 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
7332 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
7333 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
7334 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
7335 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
7336 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
7337 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
7338 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
7339
7340 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7341
7342 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
7343 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
7344
7345 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
7346 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
7347 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
7348 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
7349
7350 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7351
7352 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
7353 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
7354 elevene skal jobbe.</p>
7355
7356 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7357
7358 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
7359 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
7360 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
7361 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
7362 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
7363 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
7364 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
7365 og det er synd.</p>
7366
7367 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7368
7369 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
7370 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
7371 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
7372 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
7373 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
7374 av maskinvaren.</p>
7375
7376 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7377 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7378
7379 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
7380 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
7381 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
7382 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
7383 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7384
7385       </div>
7386       <div class="tags">
7387
7388
7389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7390
7391
7392       </div>
7393     </div>
7394     <div class="padding"></div>
7395
7396     <div class="entry">
7397       <div class="title">
7398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7399       </div>
7400       <div class="date">
7401         19th January 2011
7402       </div>
7403       <div class="body">
7404         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7405 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7406 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7407 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7408 Florø.</p>
7409
7410 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7411
7412 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7413 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7414 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7415 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7416 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7417 Universitetet i Oslo.</p>
7418
7419 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7420
7421 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7422 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7423 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7424 Skulelinux for alvor.</p>
7425
7426 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7427 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7428 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7429 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7430 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7431 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7432 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7433 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7434 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7435 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7436 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7437 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7438 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7439 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7440 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7441
7442 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7443 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7444 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7445
7446 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7447
7448 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7449
7450 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7451 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7452 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7453 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7454 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7455 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7456
7457 <ul>
7458
7459 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7460 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7461 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7462 og det er lett å utvide med fleire.
7463
7464 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7465 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7466 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7467 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7468 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7469 krav til kraftigare tenar heller.
7470
7471 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7472 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7473 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7474 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7475
7476 </ul>
7477
7478 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7479 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7480 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7481 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7482 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7483
7484 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7485
7486 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7487 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7488 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7489 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7490 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7491
7492 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7493
7494 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7495 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7496 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7497 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7498 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7499
7500 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7501 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7502
7503 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7504 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7505 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7506 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7507 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7508 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7509 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7510
7511 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7512 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7513 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7514 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7515 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7516 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7517 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7518 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7519 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7520 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7521 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7522 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7523 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7524 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7525 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7526 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7527 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7528
7529       </div>
7530       <div class="tags">
7531
7532
7533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7534
7535
7536       </div>
7537     </div>
7538     <div class="padding"></div>
7539
7540     <div class="entry">
7541       <div class="title">
7542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7543       </div>
7544       <div class="date">
7545         18th January 2011
7546       </div>
7547       <div class="body">
7548         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7549 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7550 med tittelen
7551 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7552 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7553 oppsummering:</p>
7554
7555 <blockquote>
7556 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7557 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7558 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7559 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7560 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7561 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7562 NFC. For example is
7563 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7564 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7565 access cards. Another example is
7566 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7567 passports</a> which uses a standard which is included in
7568 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7569 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7570 </blockquote>
7571
7572 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7573 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7574 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7575 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7576 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7577 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7578
7579       </div>
7580       <div class="tags">
7581
7582
7583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7584
7585
7586       </div>
7587     </div>
7588     <div class="padding"></div>
7589
7590     <div class="entry">
7591       <div class="title">
7592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7593       </div>
7594       <div class="date">
7595         16th January 2011
7596       </div>
7597       <div class="body">
7598         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7599 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7600 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7601 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7602
7603 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7604
7605 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7606 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7607 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7608 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7609 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7610 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7611 på skolen.</p>
7612
7613 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7614
7615 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7616 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7617 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7618 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7619 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7620 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7621
7622 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7623
7624 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7625 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7626 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7627 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7628 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7629 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7630 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7631 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7632 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7633 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7634 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7635 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7636
7637 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7638
7639 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7640 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7641 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7642 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7643 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7644 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7645 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7646 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7647 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7648 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7649 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7650 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7651
7652 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7653
7654 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7655 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7656 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7657 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7658 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7659 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7660 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7661 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7662 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7663 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7664 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7665 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7666
7667 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7668 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7669
7670 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7671 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7672 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7673 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7674 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7675 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7676 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7677 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7678 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7679 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7680 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7681 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7682 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7683 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7684 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7685 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7686
7687 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7688 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7689
7690       </div>
7691       <div class="tags">
7692
7693
7694         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7695
7696
7697       </div>
7698     </div>
7699     <div class="padding"></div>
7700
7701     <div class="entry">
7702       <div class="title">
7703         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7704       </div>
7705       <div class="date">
7706         16th January 2011
7707       </div>
7708       <div class="body">
7709         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7710 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7711 følge med på hvor de beveger seg.
7712 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7713 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7714 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7715 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7716 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7717 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7718 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7719 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7720 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7721 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7722
7723 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7724 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7725 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7726
7727 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7728 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7729 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7730 at Ruter sitt
7731 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7732 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7733 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7734 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7735 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7736 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7737 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7738 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7739 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7740 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7741
7742 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7743 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7744 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7745 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7746 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7747 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7748 avstand.</p>
7749
7750 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7751 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7752 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7753 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7754 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7755 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7756 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7757 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7758
7759       </div>
7760       <div class="tags">
7761
7762
7763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7764
7765
7766       </div>
7767     </div>
7768     <div class="padding"></div>
7769
7770     <div class="entry">
7771       <div class="title">
7772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7773       </div>
7774       <div class="date">
7775         12th January 2011
7776       </div>
7777       <div class="body">
7778         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7779 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7780 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7781 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7782 Han er styremedlem i
7783 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7784 FRISK</a>.</p>
7785
7786 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7787
7788 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7789 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7790 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7791 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7792 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7793 Joomla-installasjoner.</p>
7794
7795 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7796
7797 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7798 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7799
7800 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7801 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7802 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7803 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7804
7805 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7806 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7807 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7808 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7809 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7810 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7811 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7812 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7813 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7814 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7815 Kubuntu.</p>
7816
7817 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7818
7819 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7820 enn for andre systemer.</p>
7821
7822 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7823
7824 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7825 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7826 plasser.</p>
7827
7828 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7829 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7830
7831 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7832 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7833 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7834 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7835
7836 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7837
7838 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7839 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7840 servere.</p>
7841
7842       </div>
7843       <div class="tags">
7844
7845
7846         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7847
7848
7849       </div>
7850     </div>
7851     <div class="padding"></div>
7852
7853     <div class="entry">
7854       <div class="title">
7855         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7856       </div>
7857       <div class="date">
7858         11th January 2011
7859       </div>
7860       <div class="body">
7861         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7862 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7863 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7864 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7865 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
7866 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
7867 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
7868 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
7869
7870 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
7871 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
7872 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
7873 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
7874 ansvarlig.</p>
7875
7876 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
7877 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
7878 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
7879
7880 <p><blockquote><pre>
7881 Fra: Petter Reinholdtsen
7882 Sendt: 11. januar 2011 10:42
7883 Til: info (at) stortinget.no
7884 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7885
7886 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
7887 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
7888 Stortinget?
7889
7890 Vennlig hilsen,
7891 --
7892 Petter Reinholdtsen
7893 </pre></blockquote></p>
7894
7895 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
7896
7897 <p><blockquote><pre>
7898 From: Postmottak Informasjonshjornet
7899 To: Petter Reinholdtsen
7900 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7901 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
7902
7903 Hei.
7904 Takk for henvendelsen.
7905
7906 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
7907 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
7908 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
7909 funksjon.
7910 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
7911
7912 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
7913 har vært behandlet i Stortinget.
7914
7915 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
7916 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
7917 utskrift.
7918
7919 Med vennlig hilsen
7920 Elin B. Relander Tømte
7921 Stortingets Informasjonsseksjon
7922 tlf 23313596
7923
7924 www.stortinget.no
7925 www.tinget.no
7926 </pre></blockquote></p>
7927
7928 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
7929 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
7930 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
7931 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
7932 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
7933 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
7934
7935       </div>
7936       <div class="tags">
7937
7938
7939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7940
7941
7942       </div>
7943     </div>
7944     <div class="padding"></div>
7945
7946     <div class="entry">
7947       <div class="title">
7948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
7949       </div>
7950       <div class="date">
7951          9th January 2011
7952       </div>
7953       <div class="body">
7954         <p>Inspirert av
7955 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
7956 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
7957 lyst til å gjøre det samme med folk i
7958 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
7959 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
7960 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
7961 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
7962 til Skolelinux-prosjektet.</p>
7963
7964 <p>Først ut er nyvalgt leder i
7965 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
7966 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
7967 alltid flere medlemmer, så
7968 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
7969 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
7970
7971 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7972
7973 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
7974 for tiden bor Trondheim. -->
7975 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
7976
7977 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
7978 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
7979 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
7980 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
7981 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
7982 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
7983 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
7984 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
7985 FRISK sin hjemmeside.</p>
7986
7987 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7988
7989 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
7990 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
7991 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
7992 2003.</p>
7993
7994 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
7995 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
7996 det selv.</p>
7997
7998 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
7999 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
8000 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
8001 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
8002 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
8003 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
8004 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
8005
8006 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8007
8008 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
8009 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
8010 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
8011 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
8012 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
8013
8014 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8015
8016 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
8017 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
8018
8019 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8020
8021 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
8022 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
8023 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
8024 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
8025
8026 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
8027 Thunderbird og Evolution til e-post,
8028
8029 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
8030
8031 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
8032 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
8033 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
8034 å bli hektet :)</p>
8035
8036       </div>
8037       <div class="tags">
8038
8039
8040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8041
8042
8043       </div>
8044     </div>
8045     <div class="padding"></div>
8046
8047     <div class="entry">
8048       <div class="title">
8049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
8050       </div>
8051       <div class="date">
8052          9th January 2011
8053       </div>
8054       <div class="body">
8055         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
8056 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
8057 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
8058 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
8059 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
8060 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
8061 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
8062
8063 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
8064 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
8065 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
8066 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
8067 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
8068 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
8069 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
8070 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
8071
8072 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
8073 mer.</p>
8074
8075 <ul>
8076
8077 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
8078   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
8079   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
8080   deg å gjøre det samme</li>
8081
8082 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
8083   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
8084   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
8085   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
8086   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
8087   av semantisk web</a> kl. 18:30.
8088
8089 <li>Stopp DLD har fått et
8090   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
8091   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
8092   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
8093   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
8094   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
8095
8096 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
8097   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
8098   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
8099   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
8100   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
8101   feil.</li>
8102
8103 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
8104   grunnloven i Tyskland, og
8105   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
8106   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
8107   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
8108   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
8109   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
8110   tyske grunnloven, men ikke den norske.
8111
8112 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
8113   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
8114   liste</a> er tilgjengelig fra
8115   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
8116   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
8117
8118 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
8119   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
8120   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
8121   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
8122   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
8123   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
8124   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
8125   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
8126   datatilsynets sider</a>.
8127
8128 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
8129   jeg at du tar en titt på
8130   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
8131   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
8132
8133 </ul>
8134
8135       </div>
8136       <div class="tags">
8137
8138
8139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8140
8141
8142       </div>
8143     </div>
8144     <div class="padding"></div>
8145
8146     <div class="entry">
8147       <div class="title">
8148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
8149       </div>
8150       <div class="date">
8151          5th January 2011
8152       </div>
8153       <div class="body">
8154         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
8155 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
8156 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
8157 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
8158 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
8159 kameraet tar opp. :)</p>
8160
8161 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
8162 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
8163 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
8164 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
8165 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
8166 se hva det er som sendes ut.</p>
8167
8168 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
8169
8170 <blockquote><pre>
8171 SupraLink
8172 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
8173
8174 default channel [ ]
8175   identity code [ ]
8176
8177 VTQ Videotronik
8178 06268 Querfurt
8179 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
8180 Made in Germany
8181
8182 AC 230V   [strekkode]
8183 max 10W   84230936
8184 </pre></blockquote>
8185
8186 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
8187 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
8188 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
8189 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
8190 kraftigere scanner. :)</p>
8191
8192       </div>
8193       <div class="tags">
8194
8195
8196         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8197
8198
8199       </div>
8200     </div>
8201     <div class="padding"></div>
8202
8203     <div class="entry">
8204       <div class="title">
8205         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
8206       </div>
8207       <div class="date">
8208          4th January 2011
8209       </div>
8210       <div class="body">
8211         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
8212 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
8213 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
8214 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
8215 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
8216 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
8217
8218 <blockquote>
8219 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8220 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8221
8222 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
8223 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
8224 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
8225 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
8226
8227 <ul>
8228
8229 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
8230 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
8231 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
8232 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
8233 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
8234 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
8235 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
8236 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
8237 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
8238 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
8239 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
8240 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
8241 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
8242 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
8243
8244 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
8245 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
8246 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
8247 som er mulig å fjernstyre.</li>
8248
8249 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
8250 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
8251 bærbare PCer til lærere osv.</li>
8252
8253 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
8254 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
8255 om.</li>
8256
8257 </ul>
8258
8259 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
8260 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
8261 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
8262 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
8263 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
8264 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
8265 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
8266
8267 <ul>
8268
8269 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
8270 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
8271 de horrible tingene begynner å skje. </li>
8272
8273 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
8274 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
8275 dette.</li>
8276
8277 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
8278 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
8279 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
8280 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
8281
8282 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
8283 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
8284 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
8285 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
8286
8287 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
8288
8289 </ul>
8290
8291 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
8292 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
8293 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
8294 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
8295 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
8296 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
8297
8298 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
8299 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
8300 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
8301 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
8302 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
8303 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
8304 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
8305 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
8306 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
8307 tilsidesette. </p>
8308
8309 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
8310 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
8311 systematisk motarbeidet. </p>
8312
8313 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
8314 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
8315 her. </p>
8316
8317 <ul>
8318
8319 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
8320 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
8321 mulig.</li>
8322
8323 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
8324 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
8325 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
8326 skolene.</li>
8327
8328 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
8329 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
8330 perioder.</li>
8331
8332 </ul>
8333
8334 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
8335 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
8336 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
8337 rutine her nå. </p>
8338
8339 <ul>
8340
8341 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
8342 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
8343 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
8344 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
8345 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
8346 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
8347 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
8348 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
8349
8350 </ul>
8351
8352 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
8353
8354 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
8355 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
8356 </blockquote>
8357
8358 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
8359
8360 <blockquote>
8361 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8362 <br>av captain_obvious</p>
8363
8364 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
8365 historien videre?</p>
8366
8367 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
8368 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
8369 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
8370 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
8371 </blockquote>
8372
8373 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
8374
8375 <blockquote>
8376 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
8377 <br>av Inspektør Siri (gjest)
8378
8379 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
8380 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
8381 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
8382 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
8383 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8384 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8385 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8386 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8387
8388 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8389 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8390 det vil bare rote til igjen. </p>
8391
8392 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8393 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8394 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8395 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8396 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8397 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8398 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8399 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8400 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8401 utrolig hva som kommer fram. </p>
8402
8403 <ul>
8404
8405 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8406 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8407 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8408 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8409 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8410 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8411 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8412 bare en bonus. </li>
8413
8414 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8415 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8416 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8417 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8418 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8419 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8420 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8421 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8422 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8423 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8424 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8425 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8426 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8427 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8428 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8429 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8430 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8431 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8432 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8433 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8434 beste læremester. </li>
8435
8436 </ul>
8437
8438 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8439 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8440 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8441 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8442 ettertid.</p>
8443
8444 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8445 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8446 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8447 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8448 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8449 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8450 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8451 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8452 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8453 jeg da lære?"</p>
8454
8455 </blockquote>
8456
8457 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8458 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8459 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8460
8461       </div>
8462       <div class="tags">
8463
8464
8465         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8466
8467
8468       </div>
8469     </div>
8470     <div class="padding"></div>
8471
8472     <div class="entry">
8473       <div class="title">
8474         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8475       </div>
8476       <div class="date">
8477          2nd January 2011
8478       </div>
8479       <div class="body">
8480         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8481 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8482 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8483 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8484 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8486 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8487 totalt
8488 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8489 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8490 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8491 langt.</p>
8492
8493       </div>
8494       <div class="tags">
8495
8496
8497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8498
8499
8500       </div>
8501     </div>
8502     <div class="padding"></div>
8503
8504     <div class="entry">
8505       <div class="title">
8506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8507       </div>
8508       <div class="date">
8509         24th December 2010
8510       </div>
8511       <div class="body">
8512         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8513 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8514 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8515 i Norge som
8516 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8517 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8518 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8519 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8520 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8521
8522 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8523 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8524 legg inn ved å følge instruksene fra
8525 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8526 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8527 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8528
8529       </div>
8530       <div class="tags">
8531
8532
8533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8534
8535
8536       </div>
8537     </div>
8538     <div class="padding"></div>
8539
8540     <div class="entry">
8541       <div class="title">
8542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8543       </div>
8544       <div class="date">
8545         11th December 2010
8546       </div>
8547       <div class="body">
8548         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8549 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8550 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8551 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8552 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8553 med tittelen
8554 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8555 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8556 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8557 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8558 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8559 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8560 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8561 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8562 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8563 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8564 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8565 kan.</p>
8566
8567       </div>
8568       <div class="tags">
8569
8570
8571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8572
8573
8574       </div>
8575     </div>
8576     <div class="padding"></div>
8577
8578     <div class="entry">
8579       <div class="title">
8580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8581       </div>
8582       <div class="date">
8583          9th December 2010
8584       </div>
8585       <div class="body">
8586         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8587 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8588 følgende
8589 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8590 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8591 her.</p>
8592
8593 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8594 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8595 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8596 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8597 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8598
8599 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8600 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8601 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8602 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8603 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8604 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8605
8606 <ul>
8607 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8608 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8609 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8610 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8611 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8612 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8613 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8614 </ul>
8615
8616 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8617 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8618 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8619 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8620 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8621 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8622
8623 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8624 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8625
8626 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8627 hvis du har spørsmål om <acronym
8628 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8629 gjelde.</p>
8630
8631 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8632 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8633 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8634 den!</p>
8635 </blockquote></p>
8636
8637 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8638 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8639 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8640 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8641 får snart se om det stemmer.</p>
8642
8643       </div>
8644       <div class="tags">
8645
8646
8647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8648
8649
8650       </div>
8651     </div>
8652     <div class="padding"></div>
8653
8654     <div class="entry">
8655       <div class="title">
8656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8657       </div>
8658       <div class="date">
8659         23rd November 2010
8660       </div>
8661       <div class="body">
8662         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8663 <a
8664 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8665 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8666 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8667
8668 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8669 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8670 egne valg.</p>
8671
8672 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8673 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8674 med Computerworld Norge</A>:</p>
8675
8676 <p><blockquote>
8677 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8678 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8679 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8680 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8681 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8682 dette.
8683 </blockquote></p>
8684
8685 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8686 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8687 virtuell
8688 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8689 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8690 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8691
8692 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8693 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8694 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8695 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8696 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8697 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8698 lese alle de tre bøkene.</p>
8699
8700       </div>
8701       <div class="tags">
8702
8703
8704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8705
8706
8707       </div>
8708     </div>
8709     <div class="padding"></div>
8710
8711     <div class="entry">
8712       <div class="title">
8713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8714       </div>
8715       <div class="date">
8716         18th November 2010
8717       </div>
8718       <div class="body">
8719         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8720 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8721 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8722 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8723 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8724 nå ikke lenger er gyldig (se
8725 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8726 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8727 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8728 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8729 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8730 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8731
8732 <p>Det er dukket opp kamera på
8733 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8734 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8735 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8736 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8737 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8738 kamera finnes på websiden for kartet hos
8739 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8740
8741       </div>
8742       <div class="tags">
8743
8744
8745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8746
8747
8748       </div>
8749     </div>
8750     <div class="padding"></div>
8751
8752     <div class="entry">
8753       <div class="title">
8754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8755       </div>
8756       <div class="date">
8757         10th November 2010
8758       </div>
8759       <div class="body">
8760         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8761 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8762 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8763 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8764 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8765 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8766 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8767
8768 Selve teksten finner en på bloggen til
8769 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8770
8771 <p><blockquote>
8772 <p>Copying is not theft.
8773 <br>Stealing a thing leaves one less left
8774 <br>Copying it makes one thing more;
8775 <br>that's what copying's for.</p>
8776
8777 <p>Copying is not theft.
8778 <br>If I copy yours you have it too
8779 <br>One for me and one for you
8780 <br>That's what copies can do</p>
8781
8782 <p>If I steal your bicycle
8783 <br>you have to take the bus,
8784 <br>but if I just copy it
8785 <br>there's one for each of us!</p>
8786
8787 <p>Making more of a thing,
8788 <br>that is what we call "copying"
8789 <br>Sharing ideas with everyone
8790 <br>That's why copying
8791 <br>is
8792 <br>FUN!</p>
8793 </blockquote></p>
8794
8795 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8796 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8797
8798 <p><blockquote>
8799 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8800 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8801 <br>Kopier den og det er ting til.
8802 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8803
8804 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8805 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8806 <br>En for meg og en for deg.
8807 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8808
8809 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8810 <br>så må du ta bussen,
8811 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8812 <br>så får vi hver vår!</p>
8813
8814 <p>Lage mer av en ting,
8815 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8816 <br>Deler ideer med enhver
8817 <br>Det er derfor kopiering
8818 <br>er
8819 <br>MORSOMT!</p>
8820 </blockquote></p>
8821
8822 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8823 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8824 (at) nuug.no.</p>
8825
8826       </div>
8827       <div class="tags">
8828
8829
8830         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8831
8832
8833       </div>
8834     </div>
8835     <div class="padding"></div>
8836
8837     <div class="entry">
8838       <div class="title">
8839         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8840       </div>
8841       <div class="date">
8842          9th November 2010
8843       </div>
8844       <div class="body">
8845         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8846 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8847 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8848 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8849 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8850 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8851 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8852 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8853
8854 <p><blockquote>
8855 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8856 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8857 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8858 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8859
8860 <p>Hei.</p>
8861
8862 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8863 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8864 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8865
8866 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8867 søke på i &lt;URL:
8868 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
8869 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8870 &lt;URL:
8871 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
8872
8873 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8874 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
8875
8876 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8877 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8878 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8879 gjøre egne søk.</p>
8880
8881 <p>Vennlig hilsen,
8882 <br>--
8883 <br>Petter Reinholdtsen
8884 </blockquote></p>
8885
8886 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
8887
8888 <p><blockquote>
8889 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8890 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
8891 <br>To: Petter Reinholdtsen
8892 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8893
8894 <p>Viser til e-post av 2. november.
8895
8896 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8897 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8898 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8899 personopplysninger.</p>
8900
8901 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8902 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
8903
8904 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8905 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8906 finner her:
8907 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
8908
8909 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8910 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8911 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8912 opp.</p>
8913
8914 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
8915 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
8916 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
8917 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
8918 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
8919 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
8920
8921 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
8922 overvåke med kamera, se lenke:
8923 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
8924
8925 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
8926 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
8927 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
8928 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
8929 kameraet anmeldes til politiet.</p>
8930
8931 <p>Med vennlig hilsen</p>
8932
8933 <p>Maria Bakke
8934 <br>Juridisk veiledningstjeneste
8935 <br>Datatilsynet</p>
8936 </blockquote></p>
8937
8938 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
8939 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
8940 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
8941 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
8942 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
8943 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
8944 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
8945 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
8946 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
8947 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
8948 konsekvenser.</p>
8949
8950 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
8951 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
8952 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
8953 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
8954 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
8955 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
8956 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
8957
8958       </div>
8959       <div class="tags">
8960
8961
8962         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8963
8964
8965       </div>
8966     </div>
8967     <div class="padding"></div>
8968
8969     <div class="entry">
8970       <div class="title">
8971         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
8972       </div>
8973       <div class="date">
8974          1st November 2010
8975       </div>
8976       <div class="body">
8977         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
8978 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
8979 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
8980 fribrukskart til sine tjenester:</p>
8981
8982 <p><ul>
8983
8984 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
8985 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
8986 XML feature extracts via
8987 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
8988 nedlastingssider</a>.</li>
8989
8990 <li>Geofabric tilbyr
8991 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
8992 XML</a>,
8993 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
8994 protobuf binærformat</a> og
8995 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
8996 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
8997
8998 <li>Frikart.no tilbyr
8999 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
9000 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
9001
9002 </ul></p>
9003
9004 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
9005 dermed være noe for enhver smak.</p>
9006
9007       </div>
9008       <div class="tags">
9009
9010
9011         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9012
9013
9014       </div>
9015     </div>
9016     <div class="padding"></div>
9017
9018     <div class="entry">
9019       <div class="title">
9020         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
9021       </div>
9022       <div class="date">
9023         30th October 2010
9024       </div>
9025       <div class="body">
9026         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
9027 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
9028 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
9029 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
9030 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
9031 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
9032
9033 <p><blockquote>
9034 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
9035 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
9036 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
9037 nødvendige forkunnskapen."</p>
9038
9039 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
9040 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
9041 er å forlede leseren.</p>
9042
9043 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
9044 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
9045
9046 <p>Anbefaler forresten å lese
9047 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
9048 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
9049 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
9050 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
9051 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
9052 opp under.</p>
9053 </blockquote></p>
9054
9055 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
9056 NRKBeta:</p>
9057
9058 <p><blockquote>
9059 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9060 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
9061 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9062 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9063 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
9064
9065 <p>Hei Petter.
9066 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
9067 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
9068 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9069 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9070
9071 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
9072 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9073 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9074
9075 <p>Med hilsen,
9076 <br>-anders</p>
9077
9078 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
9079 </blockquote></p>
9080
9081 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
9082 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
9083 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
9084 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
9085 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
9086
9087 <p><blockquote>
9088 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
9089 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
9090 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
9091 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
9092 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
9093 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
9094 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
9095
9096 <p>[Anders Hofseth]
9097 <br>> Hei Petter.</p>
9098
9099 <p>Hei.</p>
9100
9101 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
9102 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
9103 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
9104 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
9105
9106 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
9107 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
9108
9109 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
9110 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
9111 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
9112
9113 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
9114 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
9115 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
9116 det.</p>
9117
9118 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
9119 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
9120 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
9121
9122 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
9123 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
9124 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
9125
9126 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
9127 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
9128 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
9129 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
9130 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
9131 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
9132 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
9133
9134 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
9135 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
9136 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
9137
9138 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
9139 titt på
9140 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
9141 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
9142
9143 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
9144 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
9145 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
9146 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
9147 langt på overtid.</p>
9148
9149 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
9150
9151 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
9152 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
9153 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
9154 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
9155 ryggraden på plass.</p>
9156
9157 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
9158
9159 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
9160 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
9161 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
9162 NRK1. :)</p>
9163
9164 <p>Vennlig hilsen,
9165 <br>--
9166 <br>Petter Reinholdtsen</p>
9167
9168       </div>
9169       <div class="tags">
9170
9171
9172         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9173
9174
9175       </div>
9176     </div>
9177     <div class="padding"></div>
9178
9179     <div class="entry">
9180       <div class="title">
9181         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
9182       </div>
9183       <div class="date">
9184         17th October 2010
9185       </div>
9186       <div class="body">
9187         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
9188 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
9189 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
9190 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
9191 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
9192 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
9193 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
9194 leveranser.</p>
9195
9196 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
9197 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
9198 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
9199 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
9200 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
9201 støtter.</p>
9202
9203 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
9204 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
9205 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
9206 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
9207 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
9208 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
9209 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
9210 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
9211 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
9212 fungere:</p>
9213
9214 <p><blockquote>
9215 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
9216 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
9217 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
9218 når en kobler seg til oppstart via ssh.
9219 </blockquote></p>
9220
9221 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
9222 VT100-spesifikasjonen.</p>
9223
9224 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
9225 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
9226
9227 <p><blockquote>
9228 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
9229 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
9230 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
9231 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
9232 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
9233 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
9234 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
9235 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
9236 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
9237 Opera 9, etc.
9238 </blockquote></p>
9239
9240 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
9241 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
9242 nettlesere?</p>
9243
9244 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
9245 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
9246 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
9247 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
9248 i anbudsutlysninger?</p>
9249
9250 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
9251 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
9252 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
9253 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
9254 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
9255
9256       </div>
9257       <div class="tags">
9258
9259
9260         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9261
9262
9263       </div>
9264     </div>
9265     <div class="padding"></div>
9266
9267     <div class="entry">
9268       <div class="title">
9269         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
9270       </div>
9271       <div class="date">
9272         14th October 2010
9273       </div>
9274       <div class="body">
9275         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
9276 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
9277 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
9278 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
9279 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
9280 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
9281 så langt.</p>
9282
9283 <p><blockquote>
9284 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
9285 <br>From: Petter Reinholdtsen
9286 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
9287 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9288
9289 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
9290 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
9291 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
9292 bruksvilkårene[2]:</p>
9293
9294 <p><blockquote>
9295   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
9296   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
9297   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
9298 </blockquote></p>
9299
9300 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
9301 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
9302 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
9303
9304 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
9305 bil?</p>
9306
9307 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
9308 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
9309 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
9310 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
9311 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
9312 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
9313 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
9314 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
9315
9316 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
9317 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
9318 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
9319
9320 <p>Vennlig hilsen,
9321 <br>--
9322 <br>Petter Reinholdtsen
9323 </blockquote></p>
9324
9325 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
9326
9327 <p><blockquote>
9328 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
9329 <br>From: Henok Tesfazghi
9330 <br>To: Petter Reinholdtsen
9331 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
9332
9333 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
9334
9335 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
9336 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
9337 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
9338 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
9339 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
9340 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
9341 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
9342 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
9343 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
9344
9345 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
9346 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
9347 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
9348 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
9349 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
9350
9351 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
9352 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
9353 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
9354 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
9355 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
9356 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
9357 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
9358
9359 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
9360 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
9361 se lenke:
9362 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
9363 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
9364
9365
9366 <p>Vennlig hilsen
9367 <br>Henok Tesfazghi
9368 <br>Rådgiver, Datatilsynet
9369 </blockquote></p>
9370
9371 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
9372 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
9373 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
9374
9375       </div>
9376       <div class="tags">
9377
9378
9379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9380
9381
9382       </div>
9383     </div>
9384     <div class="padding"></div>
9385
9386     <div class="entry">
9387       <div class="title">
9388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9389       </div>
9390       <div class="date">
9391         14th October 2010
9392       </div>
9393       <div class="body">
9394         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9395 stemmer i debatten.</p>
9396
9397 <p><ul>
9398
9399 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9400   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9401   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9402   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9403
9404 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9405   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9406   oppdagelsen fra EFN.</li>
9407
9408 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9409   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9410   Dagbladet</li>
9411
9412 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9413   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9414
9415 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9416 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9417
9418 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9419   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9420   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9421   årene.</li>
9422
9423 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9424   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9425   Bjørn Remseth i EFN</li>
9426
9427 </ul></p>
9428
9429       </div>
9430       <div class="tags">
9431
9432
9433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9434
9435
9436       </div>
9437     </div>
9438     <div class="padding"></div>
9439
9440     <div class="entry">
9441       <div class="title">
9442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9443       </div>
9444       <div class="date">
9445          1st October 2010
9446       </div>
9447       <div class="body">
9448         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9449 talks</a> kringkastet på
9450 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9451 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9452 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9453 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9454 mine favoritter er
9455 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9456 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9457 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9458 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9459 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9460 undertekster.  Registrer deg på
9461 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9462 dag!</p>
9463
9464 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9465 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9466 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9467 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9468 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9469 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9470 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9471 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9472 ser i dag ut til å være
9473 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9474 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9475
9476       </div>
9477       <div class="tags">
9478
9479
9480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9481
9482
9483       </div>
9484     </div>
9485     <div class="padding"></div>
9486
9487     <div class="entry">
9488       <div class="title">
9489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9490       </div>
9491       <div class="date">
9492         23rd September 2010
9493       </div>
9494       <div class="body">
9495         <p>Jeg er med i
9496 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9497 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9498 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9499 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9500 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9501 lese.</p>
9502
9503 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9504 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9505 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9506 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9507 Bilkollektivet.
9508 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9509 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9510 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9511 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9512 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9513 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9514 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9515 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9516 2010-08-26:</p>
9517
9518 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9519 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9520 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9521
9522 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9523 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9524 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9525 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9526 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9527
9528       </div>
9529       <div class="tags">
9530
9531
9532         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9533
9534
9535       </div>
9536     </div>
9537     <div class="padding"></div>
9538
9539     <div class="entry">
9540       <div class="title">
9541         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9542       </div>
9543       <div class="date">
9544         22nd September 2010
9545       </div>
9546       <div class="body">
9547         <p>For ca. et og et halvt år siden
9548 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9549 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9550 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9551 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9552 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9553 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9554 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9555
9556 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9557 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9558 automatisk over i
9559 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9560 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9561 OSM-dumpen for Norge.</p>
9562
9563       </div>
9564       <div class="tags">
9565
9566
9567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9568
9569
9570       </div>
9571     </div>
9572     <div class="padding"></div>
9573
9574     <div class="entry">
9575       <div class="title">
9576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9577       </div>
9578       <div class="date">
9579         15th September 2010
9580       </div>
9581       <div class="body">
9582         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9583 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9584 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9585 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9586 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9587 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9588 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9589
9590 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9591 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9592 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9593
9594 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9595 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9596 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9597 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9598 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9599 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9600 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9601 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9602
9603 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9604 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9605 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9606 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9607 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9608 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9609 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9610 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9611
9612       </div>
9613       <div class="tags">
9614
9615
9616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9617
9618
9619       </div>
9620     </div>
9621     <div class="padding"></div>
9622
9623     <div class="entry">
9624       <div class="title">
9625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9626       </div>
9627       <div class="date">
9628          7th September 2010
9629       </div>
9630       <div class="body">
9631         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9632 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9633 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9634 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9635 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9636 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9637 som er tilgjengelig på
9638 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9639 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9640 kan kjøpe for penger får til.</p>
9641
9642 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9643 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9644 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9645 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9646 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9647 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9648 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9649 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9650 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9651 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9652
9653       </div>
9654       <div class="tags">
9655
9656
9657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9658
9659
9660       </div>
9661     </div>
9662     <div class="padding"></div>
9663
9664     <div class="entry">
9665       <div class="title">
9666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9667       </div>
9668       <div class="date">
9669         31st August 2010
9670       </div>
9671       <div class="body">
9672         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9673 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9674 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9675 behandling</a> i Stortinget.
9676 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9677 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9678
9679 <p>Håper det får flertall.</p>
9680
9681       </div>
9682       <div class="tags">
9683
9684
9685         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9686
9687
9688       </div>
9689     </div>
9690     <div class="padding"></div>
9691
9692     <div class="entry">
9693       <div class="title">
9694         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9695       </div>
9696       <div class="date">
9697         28th August 2010
9698       </div>
9699       <div class="body">
9700         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9701 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9702 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9703 nettopp over en
9704 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9705 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9706 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9707 veldig sans for piloten omtalt i <a
9708 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9709 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9710 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9711 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9712 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9713 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9714 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9715 tiltakene.</p>
9716
9717 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9718 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9719 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9720 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9721 problemet.</p>
9722
9723 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9724 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9725 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9726 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9727 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9728 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9729
9730       </div>
9731       <div class="tags">
9732
9733
9734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9735
9736
9737       </div>
9738     </div>
9739     <div class="padding"></div>
9740
9741     <div class="entry">
9742       <div class="title">
9743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9744       </div>
9745       <div class="date">
9746         26th August 2010
9747       </div>
9748       <div class="body">
9749         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9750 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9751 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9752 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9753 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9754 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9755 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9756 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9757 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9758 Løsningen leveres av
9759 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9760 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9761 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9762 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9763 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9764 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9765 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9766 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9767 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9768
9769       </div>
9770       <div class="tags">
9771
9772
9773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9774
9775
9776       </div>
9777     </div>
9778     <div class="padding"></div>
9779
9780     <div class="entry">
9781       <div class="title">
9782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9783       </div>
9784       <div class="date">
9785         23rd August 2010
9786       </div>
9787       <div class="body">
9788         <p>I Norge pågår en prosess for å
9789 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9790 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9791 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9792 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9793 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9794 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9795 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9796 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9797 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9798 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9799 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9800 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9801 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9802
9803 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9804 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9805 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9806 etter land.  En
9807 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9808 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9809 der valgkomisjonen har valgt
9810 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9811 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9812 valgsystemet.</p>
9813
9814 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9815 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9816 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9817 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9818
9819 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9820 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9821 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9822 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9823 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9824 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9825 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9826
9827       </div>
9828       <div class="tags">
9829
9830
9831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9832
9833
9834       </div>
9835     </div>
9836     <div class="padding"></div>
9837
9838     <div class="entry">
9839       <div class="title">
9840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9841       </div>
9842       <div class="date">
9843         21st August 2010
9844       </div>
9845       <div class="body">
9846         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9847 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9848 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9849 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9850 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9851 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9852 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9853 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9854 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9855 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9856 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9857 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9858 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9859 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9860 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9861 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9862 utgangspunkt i den.</p>
9863
9864 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9865 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9866 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9867 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9868 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9869 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9870 klienten om til en tjener.</p>
9871
9872 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9873 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9874 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9875 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9876 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9877 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9878 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
9879
9880 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9881 samle notater og referanser på <a
9882 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
9883 der hvis du er nysgjerrig.</p>
9884
9885       </div>
9886       <div class="tags">
9887
9888
9889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9890
9891
9892       </div>
9893     </div>
9894     <div class="padding"></div>
9895
9896     <div class="entry">
9897       <div class="title">
9898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
9899       </div>
9900       <div class="date">
9901         18th August 2010
9902       </div>
9903       <div class="body">
9904         <p>Jeg kjøpte nettopp to
9905 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
9906 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9907 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9908 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9909 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9910 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9911 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9912 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
9913
9914 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9915 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9916 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9917 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9918 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9919 firmwaren. :)</p>
9920
9921 <ul>
9922 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
9923 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
9924 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
9925 </ul>
9926
9927       </div>
9928       <div class="tags">
9929
9930
9931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9932
9933
9934       </div>
9935     </div>
9936     <div class="padding"></div>
9937
9938     <div class="entry">
9939       <div class="title">
9940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
9941       </div>
9942       <div class="date">
9943         22nd July 2010
9944       </div>
9945       <div class="body">
9946         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9947 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9948 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9949 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9950 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9951 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9952 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
9953
9954 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9955 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9956 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9957 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9958 fornøyd.</p>
9959
9960 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9961 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9962 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
9963
9964 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9965 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9966 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9967 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9968 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
9969
9970       </div>
9971       <div class="tags">
9972
9973
9974         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9975
9976
9977       </div>
9978     </div>
9979     <div class="padding"></div>
9980
9981     <div class="entry">
9982       <div class="title">
9983         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
9984       </div>
9985       <div class="date">
9986          8th July 2010
9987       </div>
9988       <div class="body">
9989         <p>De siste dagene har Aftenposten
9990 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
9991 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
9992 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9993 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9994 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9995 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9996 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9997 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
9998 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
9999 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
10000 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
10001 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
10002 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
10003 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
10004 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
10005 Office.</p>
10006
10007 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
10008 offentlig myndighet?</p>
10009
10010       </div>
10011       <div class="tags">
10012
10013
10014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10015
10016
10017       </div>
10018     </div>
10019     <div class="padding"></div>
10020
10021     <div class="entry">
10022       <div class="title">
10023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
10024       </div>
10025       <div class="date">
10026         16th June 2010
10027       </div>
10028       <div class="body">
10029         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
10030 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
10031 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
10032 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
10033 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
10034 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
10035 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
10036 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
10037 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
10038 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
10039 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
10040
10041 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
10042 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
10043
10044 <blockquote>
10045 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
10046
10047 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
10048 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
10049 hver enhet.</p>
10050
10051 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
10052 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
10053 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
10054
10055 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
10056 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
10057 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
10058 </blockquote>
10059
10060 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
10061 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
10062 håndheves strengt.</p>
10063
10064       </div>
10065       <div class="tags">
10066
10067
10068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10069
10070
10071       </div>
10072     </div>
10073     <div class="padding"></div>
10074
10075     <div class="entry">
10076       <div class="title">
10077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
10078       </div>
10079       <div class="date">
10080         12th June 2010
10081       </div>
10082       <div class="body">
10083         <p>Veldig glad for å oppdage via
10084 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
10085 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
10086 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
10087 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
10088 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
10089 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
10090 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
10091 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
10092 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
10093 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
10094 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
10095 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
10096 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
10097 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
10098 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
10099 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
10100 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
10101 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
10102 anstrenge oss for å beholde.</p>
10103
10104       </div>
10105       <div class="tags">
10106
10107
10108         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10109
10110
10111       </div>
10112     </div>
10113     <div class="padding"></div>
10114
10115     <div class="entry">
10116       <div class="title">
10117         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
10118       </div>
10119       <div class="date">
10120          9th June 2010
10121       </div>
10122       <div class="body">
10123         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
10124 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
10125 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
10126 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
10127 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
10128 blygsel:</p>
10129
10130 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
10131 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
10132 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
10133 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
10134 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
10135 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
10136
10137 <p>En <a
10138 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
10139 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
10140 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
10141 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
10142 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
10143 nettet sendte meg til
10144 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
10145 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
10146
10147 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
10148 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
10149 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
10150 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
10151 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
10152
10153 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
10154 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
10155 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
10156 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
10157 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
10158 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
10159 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
10160 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
10161 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
10162
10163 <blockquote>
10164 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
10165 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
10166 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
10167 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
10168 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
10169 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
10170 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
10171 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
10172
10173 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
10174 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
10175 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
10176 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
10177 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
10178 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
10179 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
10180 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
10181 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
10182 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
10183
10184 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
10185 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
10186 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
10187 administrasjon av brukarar.</p>
10188
10189 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
10190 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
10191 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
10192 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
10193 arbeid.</p>
10194 </blockquote>
10195
10196 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
10197 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
10198 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
10199 minner.</p>
10200
10201       </div>
10202       <div class="tags">
10203
10204
10205         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10206
10207
10208       </div>
10209     </div>
10210     <div class="padding"></div>
10211
10212     <div class="entry">
10213       <div class="title">
10214         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
10215       </div>
10216       <div class="date">
10217          2nd June 2010
10218       </div>
10219       <div class="body">
10220         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
10221 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
10222 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
10223 fikset på togproblemene i Norge.</p>
10224
10225 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
10226 effekt på området der?</p>
10227
10228       </div>
10229       <div class="tags">
10230
10231
10232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10233
10234
10235       </div>
10236     </div>
10237     <div class="padding"></div>
10238
10239     <div class="entry">
10240       <div class="title">
10241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
10242       </div>
10243       <div class="date">
10244         21st May 2010
10245       </div>
10246       <div class="body">
10247         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
10248 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
10249 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
10250 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
10251
10252 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
10253 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
10254 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
10255
10256 <pre>
10257 Flytoget Airport Express Train
10258
10259 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
10260 Kategori         : Voksen
10261 Pris             : Nok 170,00
10262 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
10263 Betaling         : Kontant
10264 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
10265 Utstedt:         : 08.05.10
10266 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
10267 Billetttype      : Enkeltbillett
10268
10269 102-1015-100508-48382-01-08
10270 </pre>
10271
10272 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10273 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
10274 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
10275 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
10276 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
10277 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
10278
10279 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
10280 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
10281 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
10282
10283 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
10284
10285 <pre>
10286 Romnummer 727
10287 Hurtigruten
10288 Midnatsol
10289 Reinholdtsen
10290 Petter
10291 Bookingno: SAX69   0742193
10292 Harstad-Bergen
10293 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
10294 Lugar fra Risøyhamn
10295 Kost: FRO=4
10296 </pre>
10297
10298 <p>På selve magnetstripen er innholdet
10299 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
10300 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
10301
10302       </div>
10303       <div class="tags">
10304
10305
10306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10307
10308
10309       </div>
10310     </div>
10311     <div class="padding"></div>
10312
10313     <div class="entry">
10314       <div class="title">
10315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
10316       </div>
10317       <div class="date">
10318          6th March 2010
10319       </div>
10320       <div class="body">
10321         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
10322 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
10323 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
10324 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
10325 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
10326 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
10327 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
10328 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
10329
10330 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
10331
10332       </div>
10333       <div class="tags">
10334
10335
10336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10337
10338
10339       </div>
10340     </div>
10341     <div class="padding"></div>
10342
10343     <div class="entry">
10344       <div class="title">
10345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
10346       </div>
10347       <div class="date">
10348          3rd March 2010
10349       </div>
10350       <div class="body">
10351         <p>Den norske bokbransjen har
10352 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
10353 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
10354 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
10355 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
10356 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
10357 eller nei.
10358 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
10359 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
10360 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
10361 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
10362 gjerne gjøre for min del.</p>
10363
10364 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
10365 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
10366 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
10367 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
10368 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
10369 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
10370 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
10371
10372 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
10373 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
10374 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
10375 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
10376 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
10377 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
10378 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
10379 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
10380 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
10381 der</a> for å se hva de har.
10382
10383       </div>
10384       <div class="tags">
10385
10386
10387         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10388
10389
10390       </div>
10391     </div>
10392     <div class="padding"></div>
10393
10394     <div class="entry">
10395       <div class="title">
10396         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10397       </div>
10398       <div class="date">
10399         29th January 2010
10400       </div>
10401       <div class="body">
10402         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10403 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10404 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10405 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10406
10407 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10408 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10409 til artikkelen og
10410 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10411 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10412
10413 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10414 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10415 platforme.</blockquote></p>
10416
10417 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10418
10419       </div>
10420       <div class="tags">
10421
10422
10423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10424
10425
10426       </div>
10427     </div>
10428     <div class="padding"></div>
10429
10430     <div class="entry">
10431       <div class="title">
10432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10433       </div>
10434       <div class="date">
10435         30th December 2009
10436       </div>
10437       <div class="body">
10438         <p>Via Slashdot fant jeg en
10439 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10440 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10441 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10442 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10443 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10444
10445 <p>Oppdatering: Kom over
10446 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10447 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10448 på flyplassene.</p>
10449
10450       </div>
10451       <div class="tags">
10452
10453
10454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10455
10456
10457       </div>
10458     </div>
10459     <div class="padding"></div>
10460
10461     <div class="entry">
10462       <div class="title">
10463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10464       </div>
10465       <div class="date">
10466         17th December 2009
10467       </div>
10468       <div class="body">
10469         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10470 av en avgjørelse på årsmøtet i
10471 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10472 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10473 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10474 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10475 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10476 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10477 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10478 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10479 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10480 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10481 til å arrangere
10482 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10483 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10484 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10485 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10486 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10487 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10488 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10489 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10490 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10491 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10492 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10493 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10494 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10495 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10496 Resten er historie. :)</p>
10497
10498       </div>
10499       <div class="tags">
10500
10501
10502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10503
10504
10505       </div>
10506     </div>
10507     <div class="padding"></div>
10508
10509     <div class="entry">
10510       <div class="title">
10511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10512       </div>
10513       <div class="date">
10514          8th December 2009
10515       </div>
10516       <div class="body">
10517         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10518 TV.  Foredraget om
10519 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10520 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10521 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10522 teksting av video skulle gjøres.</p>
10523
10524 <p>NUUG har vært involvert i
10525 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10526 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10527 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10528
10529 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10530 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10531 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10532 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10533 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10534
10535       </div>
10536       <div class="tags">
10537
10538
10539         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10540
10541
10542       </div>
10543     </div>
10544     <div class="padding"></div>
10545
10546     <div class="entry">
10547       <div class="title">
10548         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10549       </div>
10550       <div class="date">
10551         12th November 2009
10552       </div>
10553       <div class="body">
10554         <p>Dagens
10555 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10556 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10557 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10558 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10559 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10560 interesse.</p>
10561
10562 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10563 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10564 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10565 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10566 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10567 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10568 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10569 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10570 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10571 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10572
10573 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10574 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10575 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10576 nok fortsette å bruke data fra
10577 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10578 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10579 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10580
10581 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10582 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10583 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10584 er ubrukelig til dette.</p>
10585
10586 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10587 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10588 nye i stedet</a>.</p>
10589
10590       </div>
10591       <div class="tags">
10592
10593
10594         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10595
10596
10597       </div>
10598     </div>
10599     <div class="padding"></div>
10600
10601     <div class="entry">
10602       <div class="title">
10603         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10604       </div>
10605       <div class="date">
10606          6th November 2009
10607       </div>
10608       <div class="body">
10609         <p>Det er svært gledelig å se at
10610 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10611 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10612 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10613 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10614 behandlet, som har
10615 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10616 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10617 Polen.</p>
10618
10619 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10620 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10621 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10622 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10623 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10624 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10625 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10626 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10627 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10628 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10629 publiserer, ikke noen andre.</p>
10630
10631 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10632 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10633
10634       </div>
10635       <div class="tags">
10636
10637
10638         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10639
10640
10641       </div>
10642     </div>
10643     <div class="padding"></div>
10644
10645     <div class="entry">
10646       <div class="title">
10647         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10648       </div>
10649       <div class="date">
10650          2nd November 2009
10651       </div>
10652       <div class="body">
10653         <p>Under helgens utviklersamling i
10654 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10655 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10656 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10657 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10658 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10659 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10660 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10661 hjertelig velkommen til
10662 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10663 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10664
10665 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10666 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10667 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10668 GNU.</blockquote>
10669
10670       </div>
10671       <div class="tags">
10672
10673
10674         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10675
10676
10677       </div>
10678     </div>
10679     <div class="padding"></div>
10680
10681     <div class="entry">
10682       <div class="title">
10683         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10684       </div>
10685       <div class="date">
10686         30th October 2009
10687       </div>
10688       <div class="body">
10689         <p>Min hovedbankforbindelse,
10690 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10691 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10692 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10693 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10694 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10695 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10696 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10697 BankID-avtalen.</p>
10698
10699 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10700 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10701 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10702 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10703 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10704 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10705 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10706 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10707 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10708 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10709 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10710 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10711 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10712
10713 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10714 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10715 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10716 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10717 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10718 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10719 passord.</p>
10720
10721
10722 <p>I postbankens
10723 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10724 for BankID</a> står følgende:</p>
10725
10726 <blockquote>
10727   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10728
10729   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10730   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10731   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10732   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10733   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10734   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10735   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10736 </blockquote>
10737
10738 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10739 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10740 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10741 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10742 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10743 for å få BankID.</p>
10744
10745 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10746 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10747 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10748 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10749 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10750 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10751
10752 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10753 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10754 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10755 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10756 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10757 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10758 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10759 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10760 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10761
10762 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10763 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10764 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10765 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10766 begrensing.</p>
10767
10768 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10769 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10770 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10771 nettbankkontroll over egne midler. :(
10772
10773       </div>
10774       <div class="tags">
10775
10776
10777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10778
10779
10780       </div>
10781     </div>
10782     <div class="padding"></div>
10783
10784     <div class="entry">
10785       <div class="title">
10786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10787       </div>
10788       <div class="date">
10789         10th October 2009
10790       </div>
10791       <div class="body">
10792         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10793 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10794 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10795 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10796 resultatet fra den rettsaken.</p>
10797
10798 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10799 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10800 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10801 sensur".  Jeg tok en titt på
10802 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10803 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10804 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10805 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10806 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10807 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10808 korrekt sitert.</p>
10809
10810 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10811 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10812 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10813 musikkbransjenes egne tall?  De har
10814 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10815 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10816 bruk av musikk.</p>
10817
10818       </div>
10819       <div class="tags">
10820
10821
10822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10823
10824
10825       </div>
10826     </div>
10827     <div class="padding"></div>
10828
10829     <div class="entry">
10830       <div class="title">
10831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10832       </div>
10833       <div class="date">
10834         23rd September 2009
10835       </div>
10836       <div class="body">
10837         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10838 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10839 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10840 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10841 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10842 en
10843 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10844 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10845 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10846 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10847 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10848 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10849 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10850 papirbøker.</p>
10851
10852 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10853 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10854 DRM må anses som et kjøp.</p>
10855
10856       </div>
10857       <div class="tags">
10858
10859
10860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10861
10862
10863       </div>
10864     </div>
10865     <div class="padding"></div>
10866
10867     <div class="entry">
10868       <div class="title">
10869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
10870       </div>
10871       <div class="date">
10872         23rd August 2009
10873       </div>
10874       <div class="body">
10875         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10876 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10877 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10878 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10879 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
10880
10881 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10882 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10883 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10884 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
10885
10886 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10887 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10888 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10889 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10890 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10891 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10892 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10893 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
10894
10895 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10896 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10897 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10898 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10899 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10900 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10901 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10902 ikke har sjøkart i båten.</p>
10903
10904 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10905 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10906 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10907 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10908 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10909 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10910 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
10911
10912 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10913 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10914 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10915 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
10916 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
10917
10918 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
10919 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10920 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
10921
10922 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10923 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10924 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
10925 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10926 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10927 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
10928
10929       </div>
10930       <div class="tags">
10931
10932
10933         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10934
10935
10936       </div>
10937     </div>
10938     <div class="padding"></div>
10939
10940     <div class="entry">
10941       <div class="title">
10942         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
10943       </div>
10944       <div class="date">
10945          9th July 2009
10946       </div>
10947       <div class="body">
10948         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10949 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10950 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10951 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
10952 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
10953 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
10954 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
10955 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10956 UTKAST</a>".</p>
10957
10958 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10959 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10960 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10961 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10962 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10963 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10964 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10965 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10966 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10967 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
10968
10969       </div>
10970       <div class="tags">
10971
10972
10973         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10974
10975
10976       </div>
10977     </div>
10978     <div class="padding"></div>
10979
10980     <div class="entry">
10981       <div class="title">
10982         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
10983       </div>
10984       <div class="date">
10985          6th July 2009
10986       </div>
10987       <div class="body">
10988         <p>Jeg ble glad da regjeringen
10989 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
10990 versjon 2 av
10991 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
10992 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
10993 faktisk var vedtatt etter
10994 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
10995 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10996 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10997 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10998 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10999 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
11000 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
11001 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
11002 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
11003 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
11004 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
11005 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
11006 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
11007 lyden.</p>
11008
11009 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
11010 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
11011 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
11012 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
11013 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
11014 mot dette i
11015 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
11016 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
11017
11018 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
11019 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
11020 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
11021 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
11022
11023       </div>
11024       <div class="tags">
11025
11026
11027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11028
11029
11030       </div>
11031     </div>
11032     <div class="padding"></div>
11033
11034     <div class="entry">
11035       <div class="title">
11036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
11037       </div>
11038       <div class="date">
11039         26th June 2009
11040       </div>
11041       <div class="body">
11042         <p>I
11043 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
11044 sin høringsuttalelse</a> til
11045 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
11046 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
11047 de av seg følgende FUD-perle:</p>
11048
11049 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
11050   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
11051   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
11052   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
11053   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
11054   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
11055   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
11056   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
11057   standarder."</blockquote></p>
11058
11059 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
11060 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
11061 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
11062 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
11063 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
11064 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
11065 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
11066
11067 under standardisering via IETF, med
11068 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
11069 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
11070 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
11071 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
11072 jeg ikke finner tegn til at <a
11073 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
11074 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
11075 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
11076 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
11077 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
11078 til FLAC.</p>
11079
11080 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
11081 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
11082 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
11083
11084       </div>
11085       <div class="tags">
11086
11087
11088         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11089
11090
11091       </div>
11092     </div>
11093     <div class="padding"></div>
11094
11095     <div class="entry">
11096       <div class="title">
11097         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
11098       </div>
11099       <div class="date">
11100         17th June 2009
11101       </div>
11102       <div class="body">
11103         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
11104 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
11105 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
11106 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
11107 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
11108 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
11109 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
11110 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
11111 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
11112 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
11113 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
11114 stemmene har vært oppbevart.</p>
11115
11116 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
11117 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
11118 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
11119 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
11120 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
11121 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
11122 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
11123 innført.</p>
11124
11125 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
11126 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
11127 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
11128 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
11129 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
11130 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
11131 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
11132
11133       </div>
11134       <div class="tags">
11135
11136
11137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
11138
11139
11140       </div>
11141     </div>
11142     <div class="padding"></div>
11143
11144     <div class="entry">
11145       <div class="title">
11146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
11147       </div>
11148       <div class="date">
11149         19th May 2009
11150       </div>
11151       <div class="body">
11152         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
11153 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
11154 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
11155 uttalelsene som er kommet inn til
11156 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
11157 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
11158 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
11159 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
11160 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
11161 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
11162 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
11163 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
11164 bidrar positivt.</p>
11165
11166       </div>
11167       <div class="tags">
11168
11169
11170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11171
11172
11173       </div>
11174     </div>
11175     <div class="padding"></div>
11176
11177     <div class="entry">
11178       <div class="title">
11179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
11180       </div>
11181       <div class="date">
11182         17th May 2009
11183       </div>
11184       <div class="body">
11185         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
11186 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
11187 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
11188 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
11189 dager siden kom
11190 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
11191 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
11192 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
11193 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
11194 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
11195
11196 <blockquote>
11197 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
11198 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
11199 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
11200 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
11201 </blockquote>
11202
11203 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
11204 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
11205 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
11206 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
11207 Copyright Treaty Work?</a></p>
11208
11209 <p>Fant lenkene via <a
11210 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
11211 på Slashdot</a>.</p>
11212
11213       </div>
11214       <div class="tags">
11215
11216
11217         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11218
11219
11220       </div>
11221     </div>
11222     <div class="padding"></div>
11223
11224     <div class="entry">
11225       <div class="title">
11226         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
11227       </div>
11228       <div class="date">
11229         16th May 2009
11230       </div>
11231       <div class="body">
11232         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
11233 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
11234 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
11235 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
11236 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
11237 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
11238 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
11239 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
11240 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
11241 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
11242 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
11243 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
11244 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
11245 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
11246
11247 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
11248 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
11249 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
11250 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
11251 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
11252 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
11253 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
11254 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
11255 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
11256 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
11257 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
11258 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
11259 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
11260 er tilgjengelig i eksporten.</p>
11261
11262 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
11263 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
11264 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
11265 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
11266 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
11267
11268 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
11269 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
11270 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
11271 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
11272 ham.</p>
11273
11274 <p>Høres dette interessant ut, besøk
11275 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
11276 titt.</p>
11277
11278       </div>
11279       <div class="tags">
11280
11281
11282         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11283
11284
11285       </div>
11286     </div>
11287     <div class="padding"></div>
11288
11289     <div class="entry">
11290       <div class="title">
11291         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
11292       </div>
11293       <div class="date">
11294         16th May 2009
11295       </div>
11296       <div class="body">
11297         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
11298 og
11299 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
11300 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
11301 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
11302 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
11303 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
11304 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
11305 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
11306 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
11307 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
11308 Osloområdet.</p>
11309
11310       </div>
11311       <div class="tags">
11312
11313
11314         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
11315
11316
11317       </div>
11318     </div>
11319     <div class="padding"></div>
11320
11321     <div class="entry">
11322       <div class="title">
11323         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
11324       </div>
11325       <div class="date">
11326         10th May 2009
11327       </div>
11328       <div class="body">
11329         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
11330 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
11331 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
11332 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
11333 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
11334 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
11335 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
11336 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
11337 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
11338 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
11339 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
11340 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
11341 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
11342 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
11343 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
11344
11345 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
11346 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
11347 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
11348 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
11349 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
11350 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
11351 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
11352 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
11353 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
11354 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
11355 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
11356 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
11357 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
11358 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
11359 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
11360 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
11361 massemarkedet.</p>
11362
11363       </div>
11364       <div class="tags">
11365
11366
11367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11368
11369
11370       </div>
11371     </div>
11372     <div class="padding"></div>
11373
11374     <div class="entry">
11375       <div class="title">
11376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
11377       </div>
11378       <div class="date">
11379          9th May 2009
11380       </div>
11381       <div class="body">
11382         <ul>
11383
11384 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11385 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11386 offentligheten.</li>
11387
11388 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11389 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11390
11391 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11392 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11393 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11394
11395 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11396 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11397 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11398
11399 </ul>
11400
11401       </div>
11402       <div class="tags">
11403
11404
11405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11406
11407
11408       </div>
11409     </div>
11410     <div class="padding"></div>
11411
11412     <div class="entry">
11413       <div class="title">
11414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11415       </div>
11416       <div class="date">
11417          7th May 2009
11418       </div>
11419       <div class="body">
11420         <p>Kom over
11421 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11422 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11423 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11424 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11425 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11426 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11427 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11428
11429       </div>
11430       <div class="tags">
11431
11432
11433         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11434
11435
11436       </div>
11437     </div>
11438     <div class="padding"></div>
11439
11440     <div class="entry">
11441       <div class="title">
11442         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11443       </div>
11444       <div class="date">
11445          2nd May 2009
11446       </div>
11447       <div class="body">
11448         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11449 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11450 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11451 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11452 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11453 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11454 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11455 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11456 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11457 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11458 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11459 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11460 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11461 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11462 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11463 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11464 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11465 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11466 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11467 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11468
11469 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11470 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11471 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11472 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11473 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11474 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11475 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11476 betydelige.</p>
11477
11478       </div>
11479       <div class="tags">
11480
11481
11482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11483
11484
11485       </div>
11486     </div>
11487     <div class="padding"></div>
11488
11489     <div class="entry">
11490       <div class="title">
11491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11492       </div>
11493       <div class="date">
11494         26th April 2009
11495       </div>
11496       <div class="body">
11497         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11498 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11499 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11500 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11501 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11502 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11503 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11504 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11505 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11506 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11507 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11508 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11509 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11510 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11511 I dag er den 70 år.</p>
11512
11513 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11514 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11515 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11516
11517       </div>
11518       <div class="tags">
11519
11520
11521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11522
11523
11524       </div>
11525     </div>
11526     <div class="padding"></div>
11527
11528     <div class="entry">
11529       <div class="title">
11530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11531       </div>
11532       <div class="date">
11533         24th April 2009
11534       </div>
11535       <div class="body">
11536         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11537 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11538 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11539 ting fra noen år tilbake.</p>
11540
11541 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11542 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11543 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11544 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11545 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11546 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11547 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11548 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11549 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11550 Norge AS</a> og
11551 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11552 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11553
11554 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11555 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11556 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11557 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11558 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11559 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11560 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11561
11562       </div>
11563       <div class="tags">
11564
11565
11566         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11567
11568
11569       </div>
11570     </div>
11571     <div class="padding"></div>
11572
11573     <div class="entry">
11574       <div class="title">
11575         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11576       </div>
11577       <div class="date">
11578         23rd April 2009
11579       </div>
11580       <div class="body">
11581         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11582 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11583 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11584 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11585 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11586 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11587
11588 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11589 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11590 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11591 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11592 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11593 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11594 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11595 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11596 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11597 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11598 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11599 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11600 som kunde.</p>
11601
11602 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11603 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11604 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11605 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11606 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11607 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11608 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11609
11610       </div>
11611       <div class="tags">
11612
11613
11614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11615
11616
11617       </div>
11618     </div>
11619     <div class="padding"></div>
11620
11621     <div class="entry">
11622       <div class="title">
11623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11624       </div>
11625       <div class="date">
11626         23rd April 2009
11627       </div>
11628       <div class="body">
11629         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11630 melder</a> at
11631 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11632 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11633 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11634 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11635 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11636 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11637 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11638 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11639 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11640 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11641 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11642 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11643 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11644 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11645
11646 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11647 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11648 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11649 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11650
11651 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11652 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11653 fortløpende.</p>
11654
11655
11656       </div>
11657       <div class="tags">
11658
11659
11660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11661
11662
11663       </div>
11664     </div>
11665     <div class="padding"></div>
11666
11667     <div class="entry">
11668       <div class="title">
11669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11670       </div>
11671       <div class="date">
11672         21st April 2009
11673       </div>
11674       <div class="body">
11675         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11676 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11677 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11678 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11679 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11680 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11681 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11682 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11683 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11684 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11685 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11686 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11687 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11688 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11689 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11690 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11691
11692       </div>
11693       <div class="tags">
11694
11695
11696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11697
11698
11699       </div>
11700     </div>
11701     <div class="padding"></div>
11702
11703     <div class="entry">
11704       <div class="title">
11705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11706       </div>
11707       <div class="date">
11708         17th April 2009
11709       </div>
11710       <div class="body">
11711         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11712 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11713 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11714 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11715 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11716 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11717 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11718 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11719 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11720 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11721 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11722 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11723 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11724 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11725 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11726 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11727
11728       </div>
11729       <div class="tags">
11730
11731
11732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11733
11734
11735       </div>
11736     </div>
11737     <div class="padding"></div>
11738
11739     <div class="entry">
11740       <div class="title">
11741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11742       </div>
11743       <div class="date">
11744         12th April 2009
11745       </div>
11746       <div class="body">
11747         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11748 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11749 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11750 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11751 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11752 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11753 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11754 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11755 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11756 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11757 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11758
11759 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11760 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11761 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11762 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11763 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11764 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11765 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11766 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11767
11768 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11769 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11770 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11771 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11772 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11773 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11774 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11775 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11776 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11777 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11778 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11779 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11780 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11781 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11782 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11783 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11784 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11785 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11786 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11787 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11788 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11789 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11790 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11791 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11792 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11793 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11794 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11795 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11796 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11797 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11798 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11799 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11800
11801       </div>
11802       <div class="tags">
11803
11804
11805         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11806
11807
11808       </div>
11809     </div>
11810     <div class="padding"></div>
11811
11812     <div class="entry">
11813       <div class="title">
11814         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11815       </div>
11816       <div class="date">
11817         10th April 2009
11818       </div>
11819       <div class="body">
11820         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11821 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11822 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11823 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11824 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11825 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11826 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11827 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11828 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11829
11830 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11831 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11832 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11833 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11834 rettet mot seg.</p>
11835
11836       </div>
11837       <div class="tags">
11838
11839
11840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11841
11842
11843       </div>
11844     </div>
11845     <div class="padding"></div>
11846
11847     <div class="entry">
11848       <div class="title">
11849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11850       </div>
11851       <div class="date">
11852         28th March 2009
11853       </div>
11854       <div class="body">
11855         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11856 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11857 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11858 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11859 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11860 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11861 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11862 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11863 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11864 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11865 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11866 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11867 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11868 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11869 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11870 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11871 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11872 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11873 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11874 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11875 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11876 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11877 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11878 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11879 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11880 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
11881
11882 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11883 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11884 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11885 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11886 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11887 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11888 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11889 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11890 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11891 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11892 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11893 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11894 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11895 unngå dette dumme.</p>
11896
11897 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11898 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11899 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11900 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11901 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11902 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11903 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11904 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
11905
11906 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11907 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11908 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11909 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11910 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11911 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11912 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11913 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11914 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11915 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11916 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11917 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11918 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11919 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11920 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11921 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11922 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11923 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11924 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11925 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11926 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11927 den måten.</p>
11928
11929 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11930 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11931 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11932 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11933 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11934 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11935 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11936 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11937 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11938 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11939 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
11940 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
11941 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
11942 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
11943
11944 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11945 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11946 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11947 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11948 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11949 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11950 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11951 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11952 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
11953
11954       </div>
11955       <div class="tags">
11956
11957
11958         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11959
11960
11961       </div>
11962     </div>
11963     <div class="padding"></div>
11964
11965     <div class="entry">
11966       <div class="title">
11967         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
11968       </div>
11969       <div class="date">
11970         27th March 2009
11971       </div>
11972       <div class="body">
11973         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11974 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11975 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11976 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11977 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11978 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
11979 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11980 antagelsene som legges til grunn.</p>
11981
11982 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11983 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11984 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11985 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11986 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11987 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11988 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
11989 middelalderen.</p>
11990
11991 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11992 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11993 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11994 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11995 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11996 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11997 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11998 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
11999 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
12000 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
12001 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
12002 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
12003 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
12004 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
12005 dag.</p>
12006
12007 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
12008 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
12009 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
12010 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
12011 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
12012 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
12013 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
12014 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
12015 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
12016 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
12017 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
12018 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
12019 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
12020 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
12021 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
12022 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
12023 og matematikk.</p>
12024
12025 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
12026 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
12027 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
12028 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
12029 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
12030 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
12031 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
12032 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
12033 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
12034 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
12035 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
12036 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
12037 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
12038 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
12039 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
12040 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
12041
12042       </div>
12043       <div class="tags">
12044
12045
12046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
12047
12048
12049       </div>
12050     </div>
12051     <div class="padding"></div>
12052
12053     <div class="entry">
12054       <div class="title">
12055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
12056       </div>
12057       <div class="date">
12058         19th March 2009
12059       </div>
12060       <div class="body">
12061         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
12062 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
12063 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
12064 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
12065 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
12066 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
12067 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
12068 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
12069 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
12070 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
12071 har nok kraft til å få hele akslingen til å
12072 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
12073 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
12074 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
12075 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
12076 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
12077 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
12078 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
12079 må strammes skikkelig til før første
12080 utskrift.</p>
12081
12082 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
12083 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
12084 limingen, som
12085 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
12086 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
12087 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
12088 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
12089 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
12090 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
12091 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
12092
12093       </div>
12094       <div class="tags">
12095
12096
12097         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12098
12099
12100       </div>
12101     </div>
12102     <div class="padding"></div>
12103
12104     <div class="entry">
12105       <div class="title">
12106         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
12107       </div>
12108       <div class="date">
12109         15th March 2009
12110       </div>
12111       <div class="body">
12112         <p>Jeg kom over bloggposten
12113 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
12114 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
12115 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
12116 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
12117 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
12118
12119       </div>
12120       <div class="tags">
12121
12122
12123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12124
12125
12126       </div>
12127     </div>
12128     <div class="padding"></div>
12129
12130     <div class="entry">
12131       <div class="title">
12132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
12133       </div>
12134       <div class="date">
12135         13th March 2009
12136       </div>
12137       <div class="body">
12138         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
12139 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
12140 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
12141
12142 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
12143 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
12144 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
12145 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
12146 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
12147 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
12148 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
12149 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
12150 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
12151 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
12152 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
12153 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
12154 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
12155 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
12156
12157 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
12158 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
12159 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
12160 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
12161 publisert offentlig på web.</p>
12162
12163       </div>
12164       <div class="tags">
12165
12166
12167         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12168
12169
12170       </div>
12171     </div>
12172     <div class="padding"></div>
12173
12174     <div class="entry">
12175       <div class="title">
12176         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
12177       </div>
12178       <div class="date">
12179         12th March 2009
12180       </div>
12181       <div class="body">
12182         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
12183 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
12184 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
12185 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
12186 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
12187 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
12188 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
12189 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
12190 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
12191 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
12192 delen jeg mangler på denne.</p>
12193
12194 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
12195 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
12196 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
12197 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
12198 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
12199 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
12200 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
12201 beskrevet på
12202 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
12203 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
12204 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
12205 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
12206 vha. et Google-søk
12207 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
12208 meg</A> om at en nedgradering
12209 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
12210 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
12211 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
12212 reprap-en kvikner til.</p>
12213
12214       </div>
12215       <div class="tags">
12216
12217
12218         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12219
12220
12221       </div>
12222     </div>
12223     <div class="padding"></div>
12224
12225     <div class="entry">
12226       <div class="title">
12227         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
12228       </div>
12229       <div class="date">
12230         11th March 2009
12231       </div>
12232       <div class="body">
12233         <p>I går
12234 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
12235 NUUGs videogruppe
12236 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
12237 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
12238 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
12239 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
12240 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
12241 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
12242 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
12243 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
12244 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
12245
12246 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
12247 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
12248 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
12249 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
12250 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
12251 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
12252
12253 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
12254 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
12255 religiøst sludder, fra
12256 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
12257 i jerusalem</a> via
12258 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
12259 vinklede nyheter</a> til
12260 <a
12261 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
12262 retorikk</a>, men også fine
12263 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
12264 om redningsselskapet</a> og
12265 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
12266 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
12267 er
12268
12269 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
12270 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
12271 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
12272
12273       </div>
12274       <div class="tags">
12275
12276
12277         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12278
12279
12280       </div>
12281     </div>
12282     <div class="padding"></div>
12283
12284     <div class="entry">
12285       <div class="title">
12286         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
12287       </div>
12288       <div class="date">
12289          6th March 2009
12290       </div>
12291       <div class="body">
12292         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
12293 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
12294 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
12295 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
12296 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
12297 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
12298 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
12299 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
12300 i denne sammenhengen.</p>
12301
12302       </div>
12303       <div class="tags">
12304
12305
12306         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12307
12308
12309       </div>
12310     </div>
12311     <div class="padding"></div>
12312
12313     <div class="entry">
12314       <div class="title">
12315         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
12316       </div>
12317       <div class="date">
12318          5th March 2009
12319       </div>
12320       <div class="body">
12321         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
12322 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12323 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
12324 å dømme blir det disse 9:</p>
12325
12326 <ul>
12327
12328 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
12329   Jon "maddog" Hall</li>
12330 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
12331 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
12332   technology used" med Andy Allan </li>
12333 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
12334 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
12335 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
12336 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
12337   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
12338   JavaBin-miljøet</li>
12339 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
12340 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
12341   Trachtenberg</li>
12342
12343 </ul>
12344
12345 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
12346 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
12347 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
12348 stort.</p>
12349
12350       </div>
12351       <div class="tags">
12352
12353
12354         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12355
12356
12357       </div>
12358     </div>
12359     <div class="padding"></div>
12360
12361     <div class="entry">
12362       <div class="title">
12363         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12364       </div>
12365       <div class="date">
12366         15th February 2009
12367       </div>
12368       <div class="body">
12369         <p>I regi av
12370 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
12371 startet på
12372 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
12373 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
12374 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
12375 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
12376 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
12377 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
12378 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
12379 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
12380 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
12381 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
12382 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
12383 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12384 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12385 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12386 automatisk over i spesialkartet.</p>
12387
12388       </div>
12389       <div class="tags">
12390
12391
12392         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12393
12394
12395       </div>
12396     </div>
12397     <div class="padding"></div>
12398
12399     <div class="entry">
12400       <div class="title">
12401         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12402       </div>
12403       <div class="date">
12404         15th February 2009
12405       </div>
12406       <div class="body">
12407         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12408 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12409 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12410 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12411 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12412 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12413 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12414 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12415 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12416 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12417 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12418 <tt>insserv</tt>.</p>
12419
12420       </div>
12421       <div class="tags">
12422
12423
12424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12425
12426
12427       </div>
12428     </div>
12429     <div class="padding"></div>
12430
12431     <div class="entry">
12432       <div class="title">
12433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12434       </div>
12435       <div class="date">
12436         11th February 2009
12437       </div>
12438       <div class="body">
12439         <p>Jeg ble glad for å se under
12440 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12441 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12442 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12443 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12444 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12445 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12446 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12447 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12448 webserver og komprimert.</p>
12449
12450       </div>
12451       <div class="tags">
12452
12453
12454         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12455
12456
12457       </div>
12458     </div>
12459     <div class="padding"></div>
12460
12461     <div class="entry">
12462       <div class="title">
12463         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12464       </div>
12465       <div class="date">
12466          3rd February 2009
12467       </div>
12468       <div class="body">
12469         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12470 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12471 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12472 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12473 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12474 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12475 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12476 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12477
12478 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12479 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12480 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12481 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12482 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12483 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12484
12485 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12486 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12487 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12488
12489 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12490 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12491 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12492 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12493 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12494
12495 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12496 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12497 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12498 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12499 arbeidet.</p>
12500
12501       </div>
12502       <div class="tags">
12503
12504
12505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12506
12507
12508       </div>
12509     </div>
12510     <div class="padding"></div>
12511
12512     <div class="entry">
12513       <div class="title">
12514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12515       </div>
12516       <div class="date">
12517          1st February 2009
12518       </div>
12519       <div class="body">
12520         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12521 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12522 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12523 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12524 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12525 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12526 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12527 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12528 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12529 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12530 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12531 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12532 nå får vi se om noen er enig.</p>
12533
12534       </div>
12535       <div class="tags">
12536
12537
12538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12539
12540
12541       </div>
12542     </div>
12543     <div class="padding"></div>
12544
12545     <div class="entry">
12546       <div class="title">
12547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12548       </div>
12549       <div class="date">
12550          1st February 2009
12551       </div>
12552       <div class="body">
12553         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12554 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12555 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12556 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12557 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12558 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12559 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12560 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12561
12562 <p>I dag kom jeg over
12563 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12564 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12565 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12566 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12567 forteller videre at noen jobber med å skrive
12568 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12569 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12570 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12571 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12572 forretningshemmeligheter framover.</p>
12573
12574       </div>
12575       <div class="tags">
12576
12577
12578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12579
12580
12581       </div>
12582     </div>
12583     <div class="padding"></div>
12584
12585     <div class="entry">
12586       <div class="title">
12587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12588       </div>
12589       <div class="date">
12590         31st January 2009
12591       </div>
12592       <div class="body">
12593         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12594 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12595 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12596 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12597 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12598 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12599 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12600
12601 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12602 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12603 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12604 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12605 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12606 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12607
12608 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12609 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12610 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12611 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12612 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12613 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12614 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12615 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12616
12617 <blockquote>
12618 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12619
12620 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12621 som følger:</p>
12622 <ul>
12623 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12624 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12625 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12626 tid.</li>
12627 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12628 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12629 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12630 å delta.</li>
12631 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12632 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12633 bruke den uten begresninger.</li>
12634 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12635 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12636 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12637 </ul>
12638 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12639 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12640 produkter basert på standarden.</p>
12641 </blockquote>
12642
12643 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12644
12645       </div>
12646       <div class="tags">
12647
12648
12649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12650
12651
12652       </div>
12653     </div>
12654     <div class="padding"></div>
12655
12656     <div class="entry">
12657       <div class="title">
12658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12659       </div>
12660       <div class="date">
12661         24th January 2009
12662       </div>
12663       <div class="body">
12664         <p>Kom over
12665 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12666 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12667 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12668 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12669 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12670 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12671 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12672 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12673
12674 <p>Innlegget minner meg på
12675 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12676 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12677 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12678 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12679 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12680 og
12681 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12682 oppløsning.</p>
12683
12684       </div>
12685       <div class="tags">
12686
12687
12688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12689
12690
12691       </div>
12692     </div>
12693     <div class="padding"></div>
12694
12695     <div class="entry">
12696       <div class="title">
12697         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12698       </div>
12699       <div class="date">
12700         22nd January 2009
12701       </div>
12702       <div class="body">
12703         <p>I går publiserte
12704 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12705 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12706 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12707 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12708 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12709 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12710 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12711
12712 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12713 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12714 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12715 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12716
12717       </div>
12718       <div class="tags">
12719
12720
12721         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12722
12723
12724       </div>
12725     </div>
12726     <div class="padding"></div>
12727
12728     <div class="entry">
12729       <div class="title">
12730         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12731       </div>
12732       <div class="date">
12733         22nd January 2009
12734       </div>
12735       <div class="body">
12736         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12737 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12738 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12739 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12740 var involvert i
12741 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12742 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12743 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12744 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12745 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12746 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12747 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12748 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12749 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12750 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12751 opphavsrettsloven.</p>
12752
12753 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12754 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12755 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12756 slike lesere.</p>
12757
12758 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12759 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12760 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12761 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12762 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12763 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12764 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12765 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12766 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12767 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12768 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12769 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12770 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12771
12772 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12773 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12774 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12775 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12776 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12777 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12778 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12779 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12780 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12781 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12782 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12783 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12784 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12785 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12786 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12787 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12788 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12789
12790 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12791 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12792 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12793 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12794 innholdet hvis de endres):</p>
12795
12796 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12797 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12798 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12799 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12800 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12801 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12802 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12803 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12804 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12805 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12806 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12807 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12808 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12809 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12810 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12811 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12812
12813 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12814 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12815 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12816 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12817 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12818 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12819 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12820 strid med kriteriene for Free Software
12821 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12822 av FSF</a>,
12823 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12824 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12825 publisert i
12826 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12827 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12828 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12829 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12830 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12831 og endrer på betingelsene.</p>
12832
12833       </div>
12834       <div class="tags">
12835
12836
12837         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12838
12839
12840       </div>
12841     </div>
12842     <div class="padding"></div>
12843
12844     <div class="entry">
12845       <div class="title">
12846         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12847       </div>
12848       <div class="date">
12849         15th January 2009
12850       </div>
12851       <div class="body">
12852         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12853 med en norsk utgave av
12854 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12855 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12856 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12857 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
12858 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12859 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12860 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12861 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12862 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12863 til ny funksjonalitet.
12864 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
12865 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12866 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12867 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12868 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12869 med dem.  Dette blir bra.</p>
12870
12871       </div>
12872       <div class="tags">
12873
12874
12875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12876
12877
12878       </div>
12879     </div>
12880     <div class="padding"></div>
12881
12882     <div class="entry">
12883       <div class="title">
12884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
12885       </div>
12886       <div class="date">
12887          8th January 2009
12888       </div>
12889       <div class="body">
12890         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
12891 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12892 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12893 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12894 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12895 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12896 er skammelig.</p>
12897
12898 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12899 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12900 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12901 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12902 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12903 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12904 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12905 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12906 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12907 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12908 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12909 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12910 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12911 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
12912
12913 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12914 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12915 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12916 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12917 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12918 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12919 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12920 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12921 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12922 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12923 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12924 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12925 motsatte er bevist.</p>
12926
12927 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12928 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12929 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12930 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12931 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12932 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12933 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12934 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12935 gangen.</p>
12936
12937 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12938 kontanter for noen dager siden.</p>
12939
12940       </div>
12941       <div class="tags">
12942
12943
12944         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12945
12946
12947       </div>
12948     </div>
12949     <div class="padding"></div>
12950
12951     <div class="entry">
12952       <div class="title">
12953         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
12954       </div>
12955       <div class="date">
12956          2nd January 2009
12957       </div>
12958       <div class="body">
12959         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12960 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12961 i dag.</p>
12962
12963 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12964 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12965 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12966 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12967 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12968 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12969 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12970 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12971 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12972 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12973 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
12974
12975 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12976 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12977 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12978 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12979 bidra med sin kompetanse. :)</p>
12980
12981 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12982 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12983 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12984 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12985 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
12986 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12987 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12988 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12989 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12990 når rammen begynner å ta form.</p>
12991
12992 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12993 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12994 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
12995 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12996 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
12997 påstår det skulle skje i 2008.</p>
12998
12999       </div>
13000       <div class="tags">
13001
13002
13003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13004
13005
13006       </div>
13007     </div>
13008     <div class="padding"></div>
13009
13010     <div class="entry">
13011       <div class="title">
13012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
13013       </div>
13014       <div class="date">
13015         26th December 2008
13016       </div>
13017       <div class="body">
13018         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
13019 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
13020 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
13021 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
13022 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
13023 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
13024 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
13025 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
13026 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
13027 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
13028 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
13029 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
13030 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
13031 Kleveland laget i sin tid.</p>
13032
13033 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
13034 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
13035 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
13036 og
13037 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
13038 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
13039 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
13040 stavekontrollen.</p>
13041
13042       </div>
13043       <div class="tags">
13044
13045
13046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
13047
13048
13049       </div>
13050     </div>
13051     <div class="padding"></div>
13052
13053     <div class="entry">
13054       <div class="title">
13055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
13056       </div>
13057       <div class="date">
13058         17th December 2008
13059       </div>
13060       <div class="body">
13061         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
13062 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
13063 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
13064 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
13065 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
13066 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
13067 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
13068 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
13069 kildekoden er tilgjengelig fra
13070 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
13071 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
13072 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
13073 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
13074 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
13075 "egenutviklet" prosjekt.</p>
13076
13077 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
13078 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
13079 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
13080 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
13081 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
13082 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
13083 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
13084 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
13085 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
13086 <pre><blockquote>&lt;object
13087   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
13088   width="100%"
13089   height="100%"
13090 &gt;</blockquote></pre></p>
13091
13092 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
13093 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
13094 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
13095 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
13096 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
13097 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
13098 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
13099 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
13100 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
13101 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
13102 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
13103
13104 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
13105 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
13106 Eclipse-utvidelse i
13107 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
13108 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
13109 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
13110 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
13111 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
13112 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
13113 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
13114 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
13115 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
13116 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
13117 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
13118 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
13119 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
13120
13121 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
13122 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
13123 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
13124 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
13125 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
13126 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
13127 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
13128 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
13129 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
13130 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
13131 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
13132 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
13133 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
13134 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
13135 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
13136 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
13137 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
13138
13139       </div>
13140       <div class="tags">
13141
13142
13143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13144
13145
13146       </div>
13147     </div>
13148     <div class="padding"></div>
13149
13150     <div class="entry">
13151       <div class="title">
13152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
13153       </div>
13154       <div class="date">
13155         16th December 2008
13156       </div>
13157       <div class="body">
13158         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
13159 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
13160 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
13161 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
13162 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
13163 bedre denne gangen.</p>
13164
13165 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
13166 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
13167 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
13168 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
13169 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
13170 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
13171 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
13172 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
13173 jul.</p>
13174
13175       </div>
13176       <div class="tags">
13177
13178
13179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13180
13181
13182       </div>
13183     </div>
13184     <div class="padding"></div>
13185
13186     <div class="entry">
13187       <div class="title">
13188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
13189       </div>
13190       <div class="date">
13191          9th December 2008
13192       </div>
13193       <div class="body">
13194         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
13195 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
13196 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
13197 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
13198
13199 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
13200 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
13201 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
13202 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
13203 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
13204 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
13205 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
13206 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
13207 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
13208 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
13209 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
13210 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
13211
13212       </div>
13213       <div class="tags">
13214
13215
13216         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13217
13218
13219       </div>
13220     </div>
13221     <div class="padding"></div>
13222
13223     <div class="entry">
13224       <div class="title">
13225         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
13226       </div>
13227       <div class="date">
13228          2nd December 2008
13229       </div>
13230       <div class="body">
13231         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
13232 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
13233 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
13234 dager, hvis alt går bra.</p>
13235
13236 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
13237 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
13238 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
13239 bort første pakke.</p>
13240
13241       </div>
13242       <div class="tags">
13243
13244
13245         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13246
13247
13248       </div>
13249     </div>
13250     <div class="padding"></div>
13251
13252     <div class="entry">
13253       <div class="title">
13254         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
13255       </div>
13256       <div class="date">
13257         27th November 2008
13258       </div>
13259       <div class="body">
13260         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
13261 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
13262 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
13263 håpe det går bedre denne gangen.</p>
13264
13265 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
13266 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
13267 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
13268 2009</a> i april, så er det greit.</p>
13269
13270       </div>
13271       <div class="tags">
13272
13273
13274         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13275
13276
13277       </div>
13278     </div>
13279     <div class="padding"></div>
13280
13281     <div class="entry">
13282       <div class="title">
13283         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
13284       </div>
13285       <div class="date">
13286         26th November 2008
13287       </div>
13288       <div class="body">
13289         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
13290 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
13291 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
13292 minnet meg på prosjektet Aros.
13293 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
13294 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
13295 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
13296 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
13297 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
13298
13299       </div>
13300       <div class="tags">
13301
13302
13303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13304
13305
13306       </div>
13307     </div>
13308     <div class="padding"></div>
13309
13310     <div class="entry">
13311       <div class="title">
13312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
13313       </div>
13314       <div class="date">
13315         24th November 2008
13316       </div>
13317       <div class="body">
13318         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
13319 å få min replikator på plass, har jeg som del av
13320 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
13321 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
13322 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
13323 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
13324 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
13325 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
13326 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
13327 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
13328 hjemmelagede utgaven. :)</p>
13329
13330 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
13331 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
13332 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
13333 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
13334 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
13335 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
13336 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
13337 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
13338 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
13339
13340       </div>
13341       <div class="tags">
13342
13343
13344         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
13345
13346
13347       </div>
13348     </div>
13349     <div class="padding"></div>
13350
13351     <div class="entry">
13352       <div class="title">
13353         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
13354       </div>
13355       <div class="date">
13356          4th November 2008
13357       </div>
13358       <div class="body">
13359         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
13360 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
13361 forsøk.</p>
13362
13363       </div>
13364       <div class="tags">
13365
13366
13367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
13368
13369
13370       </div>
13371     </div>
13372     <div class="padding"></div>
13373
13374     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
13375     <div id="sidebar">
13376
13377
13378
13379 <h2>Archive</h2>
13380 <ul>
13381
13382 <li>2012
13383 <ul>
13384
13385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13386
13387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13388
13389 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13390
13391 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13392
13393 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13394
13395 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13396
13397 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13398
13399 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
13400
13401 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (2)</a></li>
13402
13403 </ul></li>
13404
13405 <li>2011
13406 <ul>
13407
13408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13409
13410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13411
13412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13413
13414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13415
13416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13417
13418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13419
13420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13421
13422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13423
13424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13425
13426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13427
13428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13429
13430 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13431
13432 </ul></li>
13433
13434 <li>2010
13435 <ul>
13436
13437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13438
13439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13440
13441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13442
13443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13444
13445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13446
13447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13448
13449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13450
13451 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13452
13453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13454
13455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13456
13457 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13458
13459 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13460
13461 </ul></li>
13462
13463 <li>2009
13464 <ul>
13465
13466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13467
13468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13469
13470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13471
13472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13473
13474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13475
13476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13477
13478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13479
13480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13481
13482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13483
13484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13485
13486 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13487
13488 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13489
13490 </ul></li>
13491
13492 <li>2008
13493 <ul>
13494
13495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13496
13497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13498
13499 </ul></li>
13500
13501 </ul>
13502
13503
13504
13505 <h2>Tags</h2>
13506 <ul>
13507
13508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13509
13510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13511
13512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13513
13514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13515
13516  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13517
13518  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13519
13520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
13521
13522  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
13523
13524  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13525
13526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
13527
13528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13529
13530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
13531
13532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13533
13534  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13535
13536  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
13537
13538  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
13539
13540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
13541
13542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
13543
13544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13545
13546  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13547
13548  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13549
13550  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
13551
13552  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
13553
13554  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
13555
13556  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13557
13558  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13559
13560  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
13561
13562  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
13563
13564  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13565
13566  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13567
13568  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13569
13570  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13571
13572  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13573
13574  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13575
13576  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13577
13578  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13579
13580  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13581
13582  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13583
13584  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
13585
13586  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13587
13588  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13589
13590  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13591
13592  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
13593
13594  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
13595
13596  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
13597
13598  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13599
13600 </ul>
13601
13602
13603     </div>
13604     <p style="text-align: right">
13605  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13606 </p>
13607
13608   </body>
13609 </html>