blog/tags/standard/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged standard</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="standard.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "standard".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_on__Internet_Broadcast_AVC_Video__licensing_and_non_private_use.html">MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28          7th July 2015
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK)
  32 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">why
  33 they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with
  34 the MPEG LA</a>, I was wiser, but still confused.  So I asked MPEG LA
  35 if their understanding matched that of NRK.  As far as I can tell, it
  36 does not.</p>
  37
  38 <p>I started by asking for more information about the various
  39 licensing classes and what exactly is covered by the "Internet
  40 Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK
  41 did not need a license for streaming H.264 video:
  42
  43 <p><blockquote>
  44
  45 <p>According to
  46 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">a
  47 MPEG LA press release dated 2010-02-02</a>, there is no charge when
  48 using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC
  49 Video".  I am trying to understand exactly what the terms of "Internet
  50 Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me.  What
  51 exactly is covered by these terms, and what is not?</p>
  52
  53 <p>The only source of more information I have been able to find is a
  54 PDF named
  55 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">AVC
  56 Patent Portfolio License Briefing</a>, which states this about the
  57 fees:</p>
  58
  59 <ul>
  60  <li>Where End User pays for AVC Video
  61   <ul>
  62    <li>Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer
  63      subscribers/yr = no royalty; &gt; 100,000 to 250,000 subscribers/yr =
  64      $25,000; &gt;250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; &gt;500,000 to
  65      1M subscribers/yr = $75,000; &gt;1M subscribers/yr = $100,000</li>
  66
  67    <li>Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; &gt;12 minutes in
  68      length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title</li>
  69   </ul></li>
  70
  71  <li>Where remuneration is from other sources
  72   <ul>
  73    <li>Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or
  74      (b) annual fee starting at $2,500 for &gt; 100,000 HH rising to
  75      maximum $10,000 for &gt;1,000,000 HH</li>
  76
  77    <li>Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription)
  78      – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License</li>
  79   </ul></li>
  80 </ul>
  81
  82 <p>Am I correct in assuming that the four categories listed is the
  83 categories used when selecting licensing terms, and that "Internet
  84 Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into
  85 one of the other three categories?  Can you point me to a good source
  86 explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in
  87 the license terms for AVC/H.264?</p>
  88
  89 <p>Will a web service providing H.264 encoded video content in a
  90 "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no
  91 subscription is required and no payment is required from end users to
  92 get access to the videos, fall under the terms of the "Internet
  93 Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent
  94 Portfolio license?  Does it matter if some users are subscribed to get
  95 access to personalized services?</p>
  96
  97 <p>Note, this request and all answers will be published on the
  98 Internet.</p>
  99 </blockquote></p>
 100
 101 <p>The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate
 102 with the MPEG LA:</p>
 103
 104 <p><blockquote>
 105 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA.  We
 106 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
 107
 108 <p>As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License
 109 which provides coverage under patents that are essential for use of
 110 the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10).  Specifically, coverage is
 111 provided for end products and video content that make use of AVC/H.264
 112 technology.  Accordingly, the party offering such end products and
 113 video to End Users concludes the AVC License and is responsible for
 114 paying the applicable royalties.</p>
 115
 116 <p>Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally
 117 defines such content to be video that is distributed to End Users over
 118 the Internet free-of-charge.  Therefore, if a party offers a service
 119 which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such
 120 AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would
 121 receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC
 122 Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC
 123 License.  This would also apply in the scenario where a user creates a
 124 free online account in order to receive a customized offering of free
 125 AVC Video content.  In other words, as long as the End User is given
 126 access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then
 127 no royalties would be payable under our AVC License.</p>
 128
 129 <p>On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a
 130 specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such
 131 video would constitute Subscription AVC Video.  In cases where AVC
 132 Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such
 133 content would constitute Title-by-Title AVC Video.  If a party offers
 134 Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would
 135 be responsible for paying the applicable royalties you noted below.</p>
 136
 137 <p>Finally, in the case where AVC Video is distributed for free
 138 through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then
 139 such content would constitute Free Television AVC Video and would be
 140 subject to the applicable royalties.</p>
 141
 142 <p>For your reference, I have attached
 143 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2015-07-07-mpegla.pdf">a
 144 .pdf copy of the AVC License</a>. You will find the relevant
 145 sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through
 146 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4.
 147 You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video,
 148 Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet
 149 Broadcast AVC Video in Section 1 of the License.  Please note that the
 150 electronic copy is provided for informational purposes only and cannot
 151 be used for execution.</p>
 152
 153 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
 154 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
 155 free to contact me directly.</p>
 156 </blockquote></p>
 157
 158 <p>Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing
 159 that the definition of Title-by-Title required payment per title made
 160 me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong.
 161 But I still had a few questions:</p>
 162
 163 <p><blockquote>
 164 <p>I have a small followup question.  Would it be possible for me to get
 165 a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid?  The
 166 reason I ask, is that some video related products have a copyright
 167 clause limiting their use without a license with MPEG LA.  The clauses
 168 typically look similar to this:
 169
 170 <p><blockquote>
 171   This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 172   the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode
 173   video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b)
 174   decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a
 175   personal and non-commercial activity and/or AVC video that was
 176   obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No
 177   license is granted or shall be implied for any other use. additional
 178   information may be obtained from MPEG LA L.L.C.
 179 </blockquote></p>
 180
 181 <p>It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into
 182 an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if
 183 there are no royalties to be paid to MPEG LA.  I suspect it will
 184 differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway.  What is
 185 MPEG LAs view on this?</p>
 186 </blockquote></p>
 187
 188 <p>According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for
 189 non-personal or commercial use need a license with them:</p>
 190
 191 <p><blockquote>
 192
 193 <p>With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by
 194 clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License
 195 reads:</p>
 196
 197 <p>THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR
 198 THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT
 199 RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC
 200 STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED
 201 BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM
 202 A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED
 203 OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE
 204 OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM</p>
 205
 206 <p>The Notice to Customers is intended to inform End Users of the
 207 personal usage rights (for example, to watch video content) included
 208 with the product they purchased, and to encourage any party using the
 209 product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become
 210 licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to
 211 deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet
 212 Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC
 213 Product as their own branded AVC Product).</p>
 214
 215 <p>Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC
 216 Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free
 217 Television or Internet Broadcast basis, that party would need to
 218 conclude the AVC License, even in the case where no royalties were
 219 payable under the License.  On the other hand, if that party (either a
 220 Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their
 221 own internal purposes and not for the commercial purposes referenced
 222 above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC
 223 Products by the licensed supplier.</p>
 224
 225 <p>Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in
 226 countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including
 227 Norway.</p>
 228
 229 <p>I hope this clarification is helpful.  If I may be of any further
 230 assistance, just let me know.</p>
 231 </blockquote></p>
 232
 233 <p>The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I
 234 asked for more information:</p>
 235
 236 <p><blockquote>
 237
 238 <p>But one minor question at the end.  If I understand you correctly,
 239 you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent
 240 Portfolio that are valid in Norway.  This make me believe I read the
 241 list available from &lt;URL:
 242 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx</a>
 243 &gt; incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents
 244 were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi
 245 Electric Corporation expired in 2012.  Which patents are you referring
 246 to that are relevant for Norway?</p>
 247
 248 </blockquote></p>
 249
 250 <p>Again, the quick answer explained how to read the list of patents
 251 in that list:</p>
 252
 253 <p><blockquote>
 254
 255 <p>Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio
 256 Patent in Norway expired on 21 October 2012.  Therefore, where AVC
 257 Video is both made and Sold in Norway after that date, then no
 258 royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License.
 259 With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC
 260 Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before
 261 the last Norwegian AVC patent expired.  I would also like to clarify
 262 that coverage is provided for the country of manufacture and the
 263 country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.</p>
 264
 265 <p>Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in
 266 a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example,
 267 Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need
 268 coverage under the AVC License even if such products or video are
 269 initially made in a country without active AVC Patent Portfolio
 270 Patents (for example, Norway).  Similarly, a party would need to
 271 conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a
 272 country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell
 273 such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent
 274 Portfolio Patents.</p>
 275 </blockquote></p>
 276
 277 <p>As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe
 278 Premiere and other video related software with a H.264 distribution
 279 license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for
 280 anything non-private or commercial, while it is OK to set up a
 281 Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the
 282 content.  I still have no clear idea how this applies to Norway, where
 283 none of the patents MPEG LA is licensing are valid.  Will the
 284 copyright terms take precedence or can those terms be ignored because
 285 the patents are not valid in Norway?</p>
 286
 287       </div>
 288       <div class="tags">
 289
 290
 291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 292
 293
 294       </div>
 295     </div>
 296     <div class="padding"></div>
 297
 298     <div class="entry">
 299       <div class="title">
 300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html">Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?</a>
 301       </div>
 302       <div class="date">
 303         10th June 2015
 304       </div>
 305       <div class="body">
 306         <p>Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
 307 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">NRK
 308 trengte patentavtale med dem</a> hvis de distribuerte H.264-video til
 309 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
 310 avtale.  For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
 311 undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med
 312 tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale
 313 med MPEG LA?":</p>
 314
 315 <p><blockquote>
 316 <p>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine
 317 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV.  Har NRK vurdert om
 318 det er behov for en patentavtale med
 319 <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG LA</a> slik det står i
 320 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
 321 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?</p>
 322
 323 <p>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?</p>
 324
 325 <p>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 326 for patentavtale?</p>
 327
 328 <p>I følge en artikkel på
 329 <a href="https://nrkbeta.no/2012/02/01/siste-kutt-for-final-cut/">NRK
 330 Beta i 2012</a> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
 331 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
 332 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
 333 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
 334 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
 335 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264.
 336 Se f.eks. <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">bruksvilkårene for Avid</a>, <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">Adobe Premiere</a> og <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">Apple Final
 337 Cut Studio</a> og søk etter "MPEG LA".</p>
 338
 339 <p>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
 340 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
 341 LA.  Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
 342 med MPEG LA.</p>
 343
 344 <p>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
 345 H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
 346 programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å
 347 kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om
 348 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
 349 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
 350 formatet.</p>
 351
 352 <p>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
 353 juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
 354 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til
 355 sluttbrukere.  Jeg sjekket listen med
 356 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">organisasjoner
 357 med avtale med MPEG LA</a> og NRK står fortsatt ikke der.</p>
 358
 359 <p>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
 360 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
 361 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
 362 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
 363 H.264-video?  Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
 364 også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
 365 brukte videoredigeringsverktøyene.</p>
 366 </blockquote></p>
 367
 368 <p>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
 369 saksid 1294699.  Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
 370 2015-06-09:</p>
 371
 372 <p><blockquote>
 373 <p>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
 374 svare på dette.</p>
 375
 376 <p>For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
 377 NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike
 378 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
 379 noen patentavtale.</p>
 380
 381 <p><a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a></p>
 382
 383 <p>Med vennlig hilsen
 384 <br>Gunn Helen Berg
 385 <br>Informasjonskonsulent, Publikumsservice</p>
 386
 387 <p>NRK
 388 <br>Strategidivisjonen
 389 <Br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 390 <br>Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
 391 <br>nrk.no / info (at) nrk.no</p>
 392 </blockquote></p>
 393
 394 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
 395 oppfølgerepost tilbake:
 396
 397 <p><blockquote>
 398 <p>[Gunn Helen Berg]
 399 <br>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
 400 <br>> kunne svare på dette.</p>
 401
 402 <p>Takk for svar.  Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.</p>
 403
 404 <p>> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
 405 <br>> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
 406 <br>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
 407 <br>> patentavtale.
 408 <br>>
 409 <br>> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</p>
 410
 411 <p>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
 412 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
 413 pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
 414 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
 415 at NRK trenger en lisens.</p>
 416
 417 <p>Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC
 418 Video" konkret betyr, men i følge en
 419 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">presentasjon
 420 fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert
 421 2015-05-15</a> gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting
 422 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not
 423 title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider.  I tillegg
 424 kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
 425 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
 426 pressemeldingen.</p>
 427
 428 <p>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
 429 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
 430 har avtale med MPEG LA.  Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
 431 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
 432 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
 433 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
 434 sending?</p>
 435
 436 <p>Mine konkrete spørsmål var altså:</p>
 437
 438 <ul>
 439
 440 <li>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
 441    slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
 442    Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
 443    hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
 444    hvis den er gjort skriftlig?</li>
 445
 446 <li>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
 447    for patentavtale?</li>
 448
 449 <li>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
 450    postjournal?  Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
 451    aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.</li>
 452
 453 </ul>
 454 </blockquote></p>
 455
 456 <p>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
 457 fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i
 458 NRK:</p>
 459
 460 <p><blockquote>
 461 <p>Hei Petter Reinholdtsen</p>
 462
 463 <p>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
 464 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
 465 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
 466 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
 467 (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
 468 trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av
 469 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi
 470 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
 471 ikke av forbrukerne.</p>
 472
 473 <p><a href="http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555</a></p>
 474
 475 <p>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
 476 på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
 477 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
 478 sluttbrukere.</p>
 479
 480 <a href="http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y">http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y</a>
 481
 482 <p>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
 483 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
 484 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
 485 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
 486 royalties for such video through December 31, 2015 (see
 487 <a href="http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf</a>),
 488 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
 489 to be charged for such video beyond that time. Products and services
 490 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
 491 royalty-bearing.”</p>
 492
 493 <p>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
 494 MPEG LA.</p>
 495
 496 <p>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som
 497 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
 498 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
 499 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
 500 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
 501 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
 502 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
 503 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
 504 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
 505 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).</p>
 506
 507 <p>Vennlig hilsen
 508 <br>Geir Børdalen</p>
 509
 510 <p>________________________________________
 511 <br>Geir Børdalen
 512 <br>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
 513 <br>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
 514 <br>NRK medietjenester
 515 <br>Sentralbord: +47 23 04 70 00
 516 <br>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
 517 <br>nrk.no
 518 </blockquote></p>
 519
 520 <p>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
 521 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
 522 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.</p>
 523
 524 <p><blockquote>
 525 <p>[Geir Børdalen]
 526 <br>> Hei Petter Reinholdtsen</p>
 527
 528 <p>Hei, og takk for raskt svar.  Er min henvendelse journalført slik
 529 at den dukker opp i NRKs postjournal?</p>
 530
 531 <p>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
 532 at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet
 533 gjelder alle TV-kanaler i Norge.  Hvilke saksnummer fikk dokumenter
 534 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
 535 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
 536 f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler
 537 finnes?<p>
 538
 539 <p>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  Det ene er
 540 hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker
 541 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
 542 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf">lysark
 543 fra MPEG LA</a> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
 544 "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where
 545 remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC
 546 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
 547 the AVC Patent Portfolio License".</p>
 548
 549 <p>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
 550 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
 551 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
 552 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
 553 av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC
 554 Video" fra MPEG LA.  Hva baserer dere denne tolkningen på?  Jeg har
 555 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
 556 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år
 557 tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video"
 558 dekker er beskrevet?</p>
 559
 560 <p>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
 561 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker.  Disse
 562 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
 563 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
 564 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
 565 strid med bruksvilkårene.  Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
 566 gjelder for NRK?</p>
 567 </blockquote></p>
 568
 569 <p>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
 570 føljetongen:</p>
 571
 572 <p><blockquote>
 573 <p>Hei igjen</p>
 574
 575 <p>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
 576 dessverre ikke gi deg).<p>
 577
 578 <p>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
 579 <br>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
 580 <br>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.</p>
 581
 582 <p>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
 583 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
 584 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
 585 ikke var del i dette.</p>
 586
 587 <p>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår.  ...</p>
 588
 589 <p>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
 590 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
 591 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
 592 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
 593 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
 594 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
 595 kommunisert i forrige epost.</p>
 596
 597 <p>Mvh
 598 <br>Geir Børdalen</p>
 599 </blockquote></p>
 600
 601 <p>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
 602 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
 603 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
 604 så langt:</p>
 605
 606 <p><blockquote>
 607 <p>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
 608 NRK tenker rundt MPEG LA.</p>
 609
 610 <p>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
 611 omtalte dokumentene.  Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
 612 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
 613 dem.</p>
 614
 615 <p>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
 616 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
 617 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
 618 mener er rikgig rettstilstand.</p>
 619 </blockquote></p>
 620
 621 <p>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
 622 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
 623 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
 624 enn privat og ikke-kommersiell bruk.</p>
 625
 626       </div>
 627       <div class="tags">
 628
 629
 630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 631
 632
 633       </div>
 634     </div>
 635     <div class="padding"></div>
 636
 637     <div class="entry">
 638       <div class="title">
 639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html">Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</a>
 640       </div>
 641       <div class="date">
 642         16th November 2014
 643       </div>
 644       <div class="body">
 645         <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
 646 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
 647 H.264 ble tatt inn i <a href="http://standard.difi.no/">statens
 648 referansekatalog over standarder</a>.  Stig Hornnes i FAD tipset meg
 649 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
 650 referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en
 651 innsynsforespørsel fikk tak i
 652 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven av</a>
 653 datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
 654 Linnestad).</p>
 655
 656 <p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
 657
 658 <p><blockquote>
 659 <strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
 660
 661 <p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
 662 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
 663 og FLAC.</p>
 664
 665 <p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
 666 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
 667 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
 668 spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
 669 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
 670 Vorbis.  Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
 671 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
 672 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
 673 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
 674 enn USA.</p>
 675
 676 <p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
 677 problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
 678 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
 679 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
 680 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
 681 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
 682 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
 683 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
 684 H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
 685
 686 <p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
 687 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
 688 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
 689 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
 690 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
 691 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
 692 avvises.</p>
 693
 694 <p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
 695 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
 696 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
 697
 698 </blockquote></p>
 699
 700 <p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
 701 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
 702 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
 703 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
 704 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
 705 kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video.  Jeg må nok lete
 706 videre etter svar på det spørsmålet.</p>
 707
 708       </div>
 709       <div class="tags">
 710
 711
 712         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 713
 714
 715       </div>
 716     </div>
 717     <div class="padding"></div>
 718
 719     <div class="entry">
 720       <div class="title">
 721         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Do_you_need_an_agreement_with_MPEG_LA_to_publish_and_broadcast_H_264_video_in_Norway_.html">Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?</a>
 722       </div>
 723       <div class="date">
 724         25th August 2014
 725       </div>
 726       <div class="body">
 727         <p>Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway
 728 to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the
 729 commercially licensed video editors, without limiting the use to
 730 create "personal" or "non-commercial" videos or get a license
 731 agreement with <a href="http://www.mpegla.com">MPEG LA</a>.  If one
 732 want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial
 733 setting, it might be that those tools can not be used, or that video
 734 format can not be used, without breaking their copyright license.  I
 735 am not sure.
 736 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Back
 737 then</a>, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere
 738 and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the
 739 program to produce anything else without a patent license from MPEG
 740 LA.  The issue is not limited to those two products, though.  Other
 741 much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms
 742 of use are similar to those from Adobe and Apple.  The complicating
 743 factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is
 744 that the patents in question are not valid in Norway, but copyright
 745 licenses are.</p>
 746
 747 <p>These are the terms for Avid Artist Suite, according to their
 748 <a href="http://www.avid.com/US/about-avid/legal-notices/legal-enduserlicense2">published
 749 end user</a>
 750 <a href="http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf">license
 751 text</a> (converted to lower case text for easier reading):</p>
 752
 753 <p><blockquote>
 754 <p>18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the
 755 software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice: </p>
 756
 757 <p>This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio
 758 license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i)
 759 encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4
 760 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a
 761 consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was
 762 obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4
 763 video.  No license is granted or shall be implied for any other
 764 use. Additional information including that relating to promotional,
 765 internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG
 766 LA, LLC.  See http://www.mpegla.com. This product is licensed under
 767 the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance
 768 with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license
 769 and payment of royalties are necessary for encoding in connection with
 770 (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a
 771 title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by
 772 title basis and is transmitted to an end user for permanent storage
 773 and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA,
 774 LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.</p>
 775
 776 <p>18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the
 777 software.  MPEG LA, L.L.C. requires this notice:</p>
 778
 779 <p>This product is licensed under the AVC patent portfolio license for
 780 the personal use of a consumer or other uses in which it does not
 781 receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC
 782 standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded
 783 by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from
 784 a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted
 785 or shall be implied for any other use. Additional information may be
 786 obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.</p>
 787 </blockquote></p>
 788
 789 <p>Note the requirement that the videos created can only be used for
 790 personal or non-commercial purposes.</p>
 791
 792 <p>The Sorenson Media software have
 793 <a href="http://www.sorensonmedia.com/terms/">similar terms</a>:</p>
 794
 795 <p><blockquote>
 796
 797 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video
 798 Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the
 799 MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and
 800 non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance
 801 with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding
 802 MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and
 803 non-commercial activity and/or was obtained from a video provider
 804 licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or
 805 shall be implied for any other use. Additional information including
 806 that relating to promotional, internal and commercial uses and
 807 licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See
 808 http://www.mpegla.com.</p>
 809
 810 <p>With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4
 811 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder,
 812 MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such
 813 product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license
 814 for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except
 815 that an additional license and payment of royalties are necessary for
 816 encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical
 817 media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data
 818 which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an
 819 end user for permanent storage and/or use. Such additional license may
 820 be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for
 821 additional details.</p>
 822
 823 </blockquote></p>
 824
 825 <p>Some free software like
 826 <a href="https://handbrake.fr/">Handbrake</A> and
 827 <a href="http://ffmpeg.org/">FFMPEG</a> uses GPL/LGPL licenses and do
 828 not have any such terms included, so for those, there is no
 829 requirement to limit the use to personal and non-commercial.</p>
 830
 831       </div>
 832       <div class="tags">
 833
 834
 835         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 836
 837
 838       </div>
 839     </div>
 840     <div class="padding"></div>
 841
 842     <div class="entry">
 843       <div class="title">
 844         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 845       </div>
 846       <div class="date">
 847         26th November 2013
 848       </div>
 849       <div class="body">
 850         <p>Jeg
 851 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 852 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 853 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 854 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 855 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 856 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 857 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 858 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 859
 860 <ul>
 861
 862 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 863
 864 <li>2013-11-25
 865   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 866   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 867
 868 <li>2013-11-25
 869   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 870   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 871
 872 <li>2013-11-25
 873   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 874   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 875
 876 <li>2013-05-29
 877   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 878   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 879
 880 <li>2013-05-23
 881   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 882   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 883
 884 <li>2013-05-22
 885   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 886   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 887
 888 <li>2013-05-15
 889   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 890   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 891
 892 </ul>
 893
 894 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 895 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 896 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 897 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 898 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 899 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 900 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 901 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 902 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 903 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 904 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 905 med universitetet.</p>
 906
 907 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 908 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 909 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 910 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 911 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 912 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 913 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 914 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 915 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 916
 917 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 918 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 919 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 920 personer som har signert.</p>
 921
 922       </div>
 923       <div class="tags">
 924
 925
 926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 927
 928
 929       </div>
 930     </div>
 931     <div class="padding"></div>
 932
 933     <div class="entry">
 934       <div class="title">
 935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 936       </div>
 937       <div class="date">
 938          3rd June 2013
 939       </div>
 940       <div class="body">
 941         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 942 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 943 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 944 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 945 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 946 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 947 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 948 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 949 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 950 personer har signert.  Prosjektet
 951 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 952 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 953 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 954 prosjektet
 955 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 956 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 957
 958 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 959 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 960
 961 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 962 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 963
 964 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 965 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 966 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 967 tjent med å selv
 968 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 969 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 970
 971 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 972 fått med meg:</p>
 973
 974 <ul>
 975
 976 <li>2013-05-29
 977   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 978   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 979
 980 <li>2013-05-23
 981   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 982   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 983
 984
 985 <li>2013-05-22
 986   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 987   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 988
 989
 990 <li>2013-05-15
 991   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 992   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 993
 994 </ul>
 995
 996
 997
 998       </div>
 999       <div class="tags">
1000
1001
1002         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1003
1004
1005       </div>
1006     </div>
1007     <div class="padding"></div>
1008
1009     <div class="entry">
1010       <div class="title">
1011         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1012       </div>
1013       <div class="date">
1014          9th April 2013
1015       </div>
1016       <div class="body">
1017         <p>For cirka en måned siden
1018 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1019 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1020 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1021 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1022 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1023 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1024
1025 <ul>
1026
1027 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1028
1029 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1030
1031 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1032
1033 </ul>
1034
1035 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1036 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1037 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1038 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1039 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1040 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1041 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1042
1043 <ul>
1044
1045 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1046
1047 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1048
1049 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1050
1051 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1052
1053 </ul>
1054
1055 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1056 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1057 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1058 fra katalogen.</p>
1059
1060       </div>
1061       <div class="tags">
1062
1063
1064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1065
1066
1067       </div>
1068     </div>
1069     <div class="padding"></div>
1070
1071     <div class="entry">
1072       <div class="title">
1073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1074       </div>
1075       <div class="date">
1076         18th March 2013
1077       </div>
1078       <div class="body">
1079         <p>I
1080 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1081 høring</a> om
1082 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1083 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1084 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1085 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1086 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1087 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1088 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1089 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1090 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1091 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1092 dokument
1093 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1094 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1095 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1096
1097 <p><blockquote>
1098 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1099 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1100 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1101 </blockquote></p>
1102
1103 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1104 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1105 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1106 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1107 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1108 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1109 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1110 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1111 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1112 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1113 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1114 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1115 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1116 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1117 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1118 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1119 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1120
1121 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1122 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1123 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1124 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1125 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1126
1127 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1128 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1129 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1130 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1131 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1132 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1133 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1134 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1135 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1136 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1137 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1138
1139       </div>
1140       <div class="tags">
1141
1142
1143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1144
1145
1146       </div>
1147     </div>
1148     <div class="padding"></div>
1149
1150     <div class="entry">
1151       <div class="title">
1152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Electronic__paper_invoices___using_vCard_in_a_QR_code.html">"Electronic" paper invoices - using vCard in a QR code</a>
1153       </div>
1154       <div class="date">
1155         12th February 2013
1156       </div>
1157       <div class="body">
1158         <p>Here in Norway, electronic invoices are spreading, and the
1159 <a href="http://www.anskaffelser.no/e-handel/faktura">solution promoted
1160 by the Norwegian government</a> require that invoices are sent through
1161 one of the approved facilitators, and it is not possible to send
1162 electronic invoices without an agreement with one of these
1163 facilitators.  This seem like a needless limitation to be able to
1164 transfer invoice information between buyers and sellers.  My preferred
1165 solution would be to just transfer the invoice information directly
1166 between seller and buyer, for example using SMTP, or some HTTP based
1167 protocol like REST or SOAP.  But this might also be overkill, as the
1168 "electronic" information can be transferred using paper invoices too,
1169 using a simple bar code.  My bar code encoding of choice would be QR
1170 codes, as this encoding can be read by any smart phone out there.  The
1171 content of the code could be anything, but I would go with
1172 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/VCard">the vCard format</a>, as
1173 it too is supported by a lot of computer equipment these days.</p>
1174
1175 <p>The vCard format support extentions, and the invoice specific
1176 information can be included using such extentions.  For example an
1177 invoice from SLX Debian Labs (picked because we
1178 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/donations.html">ask
1179 for donations to the Debian Edu project</a> and thus have bank account
1180 information publicly available) for NOK 1000.00 could have these extra
1181 fields:</p>
1182
1183 <p><pre>
1184 X-INVOICE-NUMBER:1
1185 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1186 X-INVOICE-KID:123412341234
1187 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1188 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1189 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1190 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1191 </pre></p>
1192
1193 <p>The X-BANK-ACCOUNT-NUMBER field was proposed in a stackoverflow
1194 answer regarding
1195 <a href="http://stackoverflow.com/questions/10045664/storing-bank-account-in-vcard-file">how
1196 to put bank account information into a vCard</a>.  For payments in
1197 Norway, either X-INVOICE-KID (payment ID) or X-INVOICE-MSG could be
1198 used to pass on information to the seller when paying the invoice.</p>
1199
1200 <p>The complete vCard could look like this:</p>
1201
1202 <p><pre>
1203 BEGIN:VCARD
1204 VERSION:2.1
1205 ORG:SLX Debian Labs Foundation
1206 ADR;WORK:;;Gunnar Schjelderups vei 29D;OSLO;;0485;Norway
1207 URL;WORK:http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
1208 EMAIL;PREF;INTERNET:sdl-styret@rt.nuug.no
1209 REV:20130212T095000Z
1210 X-INVOICE-NUMBER:1
1211 X-INVOICE-AMOUNT:NOK1000.00
1212 X-INVOICE-MSG:Donation to Debian Edu
1213 X-BANK-ACCOUNT-NUMBER:16040884339
1214 X-BANK-IBAN-NUMBER:NO8516040884339
1215 X-BANK-SWIFT-NUMBER:DNBANOKKXXX
1216 END:VCARD
1217 </pre></p>
1218
1219 <p>The resulting QR code created using
1220 <a href="http://fukuchi.org/works/qrencode/">qrencode</a> would look
1221 like this, and should be readable (and thus checkable) by any smart
1222 phone, or for example the <a href="http://zbar.sourceforge.net/">zbar
1223 bar code reader</a> and feed right into the approval and accounting
1224 system.</p>
1225
1226 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-02-12-qr-invoice.png"></p>
1227
1228 <p>The extension fields will most likely not show up in any normal
1229 vCard reader, so those parts would have to go directly into a system
1230 handling invoices.  I am a bit unsure how vCards without name parts
1231 are handled, but a simple test indicate that this work just fine.</p>
1232
1233 <p><strong>Update 2013-02-12 11:30</strong>: Added KID to the proposal
1234 based on feedback from Sturle Sunde.</p>
1235
1236       </div>
1237       <div class="tags">
1238
1239
1240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1241
1242
1243       </div>
1244     </div>
1245     <div class="padding"></div>
1246
1247     <div class="entry">
1248       <div class="title">
1249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html">12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</a>
1250       </div>
1251       <div class="date">
1252         26th October 2012
1253       </div>
1254       <div class="body">
1255         <p>I work at the <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a>
1256 looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
1257 all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
1258 <a href="http://www.nuug.no/">the NUUG association</a>, which in turn
1259 make me a member of <a href="http://www.usenix.org/">USENIX</a>.  NUUG
1260 is an member organisation for us in Norway interested in free
1261 software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
1262 is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
1263 these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
1264 <a href="https://www.usenix.org/publications/login">;login:</a> in the
1265 mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
1266 it every time.</p>
1267
1268 <p>In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
1269 article by <a href="http://www.skendric.com/">Stuart Kendrick</a> from
1270 Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
1271 "<a href="https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down">What
1272 Takes Us Down</a>" (longer version also
1273 <a href="http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf">available
1274 from his own site</a>), where he report what he found when he
1275 processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
1276 last twelve years and classified them according to cause, time of day,
1277 etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
1278 what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
1279 me was the kind of reporting they had put in place since 2000.<p>
1280
1281 <p>The centre set up a mailing list, and started to send fairly
1282 standardised messages to this list when a outage was planned or when
1283 it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
1284 assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
1285 article: First the unplanned outage:
1286
1287 <blockquote><pre>
1288 Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
1289 Severity:    Critical (Unplanned)
1290 Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
1291 End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
1292 Duration:    40 minutes
1293 Scope:       Exchange 2003
1294 Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
1295              a cluster failover.
1296
1297 User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
1298              access e-mail. Zimbra users were unaffected.
1299 Technician:  [xxx]
1300 </pre></blockquote>
1301
1302 Next the planned outage:
1303
1304 <blockquote><pre>
1305 Subject:     H Building Switch Upgrades
1306 Severity:    Major (Planned)
1307 Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
1308 End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
1309 Duration:    10 hours
1310 Scope:       H2 Transport
1311 Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
1312              stations. We will replace these with newer Catalyst
1313              4510s.
1314 User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
1315              this work. Afterward, they will have gigabit
1316              connectivity.
1317 Technician:  [xxx]
1318 </pre></blockquote>
1319
1320 <p>He notes in his article that the date formats and other fields have
1321 been a bit too free form to make it easy to automatically process them
1322 into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
1323 dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
1324 people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time
1325 format listed above).  There are also other issues with the format
1326 that could be improved, read the article for the details.</p>
1327
1328 <p>I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
1329 good idea that I would like to get it implemented here at the
1330 university too.  We do register
1331 <a href="http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/">planned
1332 changes and outages in a calendar</a>, and report the to a mailing
1333 list, but we do not do so in a structured format and there is not a
1334 report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
1335 for other sites to consider too?</p>
1336
1337       </div>
1338       <div class="tags">
1339
1340
1341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix</a>.
1342
1343
1344       </div>
1345     </div>
1346     <div class="padding"></div>
1347
1348     <div class="entry">
1349       <div class="title">
1350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
1351       </div>
1352       <div class="date">
1353          1st October 2012
1354       </div>
1355       <div class="body">
1356         <p>Som jeg
1357 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
1358 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
1359 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
1360 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
1361 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
1362
1363 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
1364 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
1365 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
1366 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
1367 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
1368 dag.</p>
1369
1370       </div>
1371       <div class="tags">
1372
1373
1374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1375
1376
1377       </div>
1378     </div>
1379     <div class="padding"></div>
1380
1381     <div class="entry">
1382       <div class="title">
1383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a>
1384       </div>
1385       <div class="date">
1386         23rd August 2012
1387       </div>
1388       <div class="body">
1389         <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
1390 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
1391 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
1392 revisit the great site
1393 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
1394 to check out how different programs present the ODF file format.  I
1395 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
1396
1397       </div>
1398       <div class="tags">
1399
1400
1401         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1402
1403
1404       </div>
1405     </div>
1406     <div class="padding"></div>
1407
1408     <div class="entry">
1409       <div class="title">
1410         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
1411       </div>
1412       <div class="date">
1413         25th July 2012
1414       </div>
1415       <div class="body">
1416         <p>DIFI har
1417 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
1418 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
1419 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
1420 OOXML.  I den anledning minnes jeg
1421 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
1422 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
1423 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
1424 frie og åpne standarder.</p>
1425
1426 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
1427 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
1428 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
1429 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
1430 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
1431 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
1432 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
1433 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
1434
1435 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
1436 kommentaren er oppdatert) i følge
1437 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
1438 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
1439 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
1440 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
1441 selv, men ser at
1442 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
1443 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
1444 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
1445 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
1446 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
1447 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
1448 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
1449 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
1450 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
1451
1452       </div>
1453       <div class="tags">
1454
1455
1456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1457
1458
1459       </div>
1460     </div>
1461     <div class="padding"></div>
1462
1463     <div class="entry">
1464       <div class="title">
1465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1466       </div>
1467       <div class="date">
1468          5th July 2012
1469       </div>
1470       <div class="body">
1471         <p>I føljetongen om H.264
1472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
1473 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
1474 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
1475 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
1476 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
1477
1478 <p><blockquote>
1479 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
1480 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1481 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1482 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1483 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1484
1485 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1486
1487 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
1488 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
1489
1490 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
1491 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1492 the License is provided as a convenience and for informational
1493 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1494 provided by MPEG LA may be used.</p>
1495
1496 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1497 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
1498 is very easy to search.</p>
1499
1500 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
1501 assistance, please let me know.</p>
1502
1503 <p>Kind regards,</p>
1504
1505 <p>Sidney A. Wolf
1506 <br>Manager, Global Licensing
1507 <br>MPEG LA</p>
1508 </blockquote></p>
1509
1510 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
1511 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
1512 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
1513 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
1514 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
1515
1516 <p><blockquote>
1517 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
1518 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1519 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1520 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1521 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1522
1523 <p>Thank you for your reply.</p>
1524
1525 <p>[Sidney Wolf]
1526 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
1527 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
1528 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
1529 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
1530 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
1531
1532 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
1533 Internet address of the licensing document was to ensure I could
1534 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
1535 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
1536 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
1537 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
1538 others to read?</p>
1539
1540 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
1541 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
1542 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
1543
1544 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
1545 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
1546 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
1547 Norwegian ones on that list.</p>
1548
1549 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
1550 <br>&gt; please let me know.</p>
1551
1552 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
1553
1554 <p>--
1555 <br>Happy hacking
1556 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1557 </blockquote></p>
1558
1559 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
1560 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
1561 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
1562
1563 <p><blockquote>
1564 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
1565 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
1566 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1567 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1568 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1569
1570 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1571
1572 <p>Thank you for your reply.</p>
1573
1574 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
1575 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
1576 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
1577 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
1578 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
1579 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
1580 their further reference.</p>
1581
1582 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
1583 standing on our website according to each program. Due to the large
1584 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
1585 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
1586 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
1587
1588 <p>Kind regards,</p>
1589
1590 <p>Sidney A. Wolf
1591 <br>Manager, Global Licensing
1592 <br>MPEG LA</p>
1593 </blockquote></p>
1594
1595 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
1596 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
1597 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
1598 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
1599 og lokalisere en kopi fra 2007 av
1600 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
1601 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
1602 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
1603 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
1604
1605 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
1606 MPEG-LA.</p>
1607
1608 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
1609 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
1610 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
1611 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
1612 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
1613
1614       </div>
1615       <div class="tags">
1616
1617
1618         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1619
1620
1621       </div>
1622     </div>
1623     <div class="padding"></div>
1624
1625     <div class="entry">
1626       <div class="title">
1627         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1628       </div>
1629       <div class="date">
1630         29th June 2012
1631       </div>
1632       <div class="body">
1633         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1634 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1635 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1636 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1637 for hele teksten.</p>
1638
1639 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1640
1641 <p><blockquote>
1642 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1643
1644 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1645 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1646 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1647 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1648 hele offentlig sektor i
1649 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1650 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1651 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1652 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1653 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1654 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1655
1656 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1657 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1658 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1659 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1660 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1661 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1662 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1663 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1664 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1665 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1666 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1667 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1668 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1669 best.</p>
1670
1671 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1672 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1673
1674 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1675 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1676 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1677 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1678 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1679 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1680 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1681 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1682 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1683 </blockquote></p>
1684
1685 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1686 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1687 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1688 høringsuttalelser til høringen.</p>
1689
1690 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1691 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1692 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1693 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1694
1695
1696       </div>
1697       <div class="tags">
1698
1699
1700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1701
1702
1703       </div>
1704     </div>
1705     <div class="padding"></div>
1706
1707     <div class="entry">
1708       <div class="title">
1709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1710       </div>
1711       <div class="date">
1712         29th June 2012
1713       </div>
1714       <div class="body">
1715         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1716 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1717 (DSS) på
1718 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1719 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1720 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1721
1722 <p><blockquote>
1723
1724 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1725 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1726 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1727 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1728 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1729
1730 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1731 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1732 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1733 vår avtale med Smartcom.</p>
1734
1735 <p>Vennlig hilsen</p>
1736
1737 <p>Mette Haga Nielsen
1738 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1739
1740 <p>Departementenes servicesenter</p>
1741
1742 <p>Informasjonsforvaltning
1743
1744 <p>Mobil 93 09 83 51
1745 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1746 </blockquote></p>
1747
1748 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1749 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1750 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1751 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1752 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1753
1754 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1755 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1756 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1757 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1758 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1759
1760       </div>
1761       <div class="tags">
1762
1763
1764         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1765
1766
1767       </div>
1768     </div>
1769     <div class="padding"></div>
1770
1771     <div class="entry">
1772       <div class="title">
1773         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1774       </div>
1775       <div class="date">
1776         28th June 2012
1777       </div>
1778       <div class="body">
1779         <p>Etter at NRK
1780 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1781 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1782 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1783 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1784 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1785 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1786 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1787 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1788 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1789 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1790 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1791 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1792 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1793 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1794 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1795 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1796 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1797 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1798 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1799
1800 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1801 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1802 MPEG-LA.</p>
1803
1804 <p><blockquote>
1805 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1806 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1807 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1808 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1809
1810 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1811 ask.</p>
1812
1813 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1814 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1815 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1816 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1817
1818 <p>The postal address is</p>
1819
1820 <p><blockquote>
1821   NRK
1822   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1823   <br>0340 Oslo
1824   <br>Norway
1825 </blockquote></p>
1826
1827 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1828
1829 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1830 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1831
1832 <p>--
1833 <br>Happy hacking
1834 <br>Petter Reinholdtsen
1835 </blockquote></p>
1836
1837 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1838
1839 <p><blockquote>
1840 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1841 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1842 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1843 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1844 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1845
1846 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1847
1848 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1849 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1850
1851 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1852 technology in your message below, as this technology is commonly used
1853 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1854 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1855 License.</p>
1856
1857 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1858 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1859 party offering such end products and video to End Users concludes the
1860 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1861 associated with the end products/video they offer.</p>
1862
1863 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1864 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1865 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1866 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1867 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1868 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1869 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1870
1871 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1872 License for your review.  You should receive the License document
1873 within the next few days.</p>
1874
1875 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1876 can be found under the "Licensees" header within the respective
1877 portion of our website.  For example, you may find our list of
1878 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1879 our website,
1880 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1881
1882 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1883 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1884 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1885 soon.</p>
1886
1887 <p>Best regards,</p>
1888
1889 <p>Ryan</p>
1890
1891 <p>Ryan M. Rodriguez
1892 <br>Licensing Associate
1893 <br>MPEG LA
1894 <br>5425 Wisconsin Avenue
1895 <br>Suite 801
1896 <br>Chevy Chase, MD 20815
1897 <br>U.S.A.
1898 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1899 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1900 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1901
1902 </blockquote></p>
1903
1904 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1905 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1906 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1907
1908 <p><blockquote>
1909
1910 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1911 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1912 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1913 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1914 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1915
1916 <p>[Ryan Rodriguez]
1917 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1918
1919 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1920
1921 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1922 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1923 <br>&gt; within the next few days.</p>
1924
1925 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1926 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1927 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1928 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1929 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1930
1931 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1932 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1933 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1934 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1935 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1936
1937 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1938
1939 <p>--
1940 <br>Happy hacking
1941 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1942 </blockquote></p>
1943
1944 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1945 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1946 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1947 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1948 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1949 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1950 min epost tidsnok.</p>
1951
1952 <p><blockquote>
1953
1954 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1955 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1956 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1957 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1958
1959 <p>Thank you for your message.</p>
1960
1961 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1962 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1963 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1964 mpegla.com)</p>
1965
1966 <p>Best regards,</p>
1967
1968 <p>Ryan</p>
1969
1970 <p>Ryan M. Rodriguez
1971 <br>Licensing Associate
1972 <br>MPEG LA</p>
1973
1974 </blockquote></p>
1975
1976 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1977 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1978 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1979
1980       </div>
1981       <div class="tags">
1982
1983
1984         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1985
1986
1987       </div>
1988     </div>
1989     <div class="padding"></div>
1990
1991     <div class="entry">
1992       <div class="title">
1993         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1994       </div>
1995       <div class="date">
1996         25th June 2012
1997       </div>
1998       <div class="body">
1999         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
2000 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
2001 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
2002 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
2003 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
2004
2005 <p><blockquote>
2006
2007 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
2008 avtaler</strong></p>
2009
2010 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
2011 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
2012 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
2013 H.264».</p>
2014
2015 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
2016 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
2017 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
2018 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
2019 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
2020 står følgende:</p>
2021
2022 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
2023 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
2024 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
2025 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
2026 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
2027 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
2028 til dato, partar eller liknande.»</p>
2029
2030 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
2031 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
2032
2033 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
2034 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
2035 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
2036 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
2037
2038 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
2039
2040 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
2041 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
2042 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
2043 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
2044 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
2045 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
2046 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
2047 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
2048 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
2049 om det nok skal mykje til).»</em></p>
2050
2051 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
2052 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
2053 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
2054 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
2055 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
2056 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
2057 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
2058 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
2059 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
2060
2061 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
2062 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
2063 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
2064 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
2065
2066 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
2067 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
2068 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
2069 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
2070 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
2071
2072 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
2073 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
2074 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
2075 for inneværende og forrige måned ligger ute på
2076 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
2077 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
2078
2079 <p>Med hilsen
2080 <br>Dokumentarkivet i NRK
2081 <br>v/ Elin Brandsrud
2082 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
2083 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
2084 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
2085
2086 </blockquote></p>
2087
2088 <p>Svaret kom
2089 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
2090 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
2091 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
2092 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
2093 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
2094 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
2095 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
2096 MPEG-LA eller ikke...</p>
2097
2098 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
2099 sendte meg til postjournalen for
2100 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
2101 og
2102 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
2103 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
2104 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
2105 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
2106 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
2107 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
2108 Sourcing Service, også omtalt på
2109 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
2110 Tenders</a> og
2111 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
2112 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
2113 forespørsel.</p>
2114
2115 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
2116 miljøet rundt
2117 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
2118 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
2119 MPEG-LA er
2120 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
2121 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
2122 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
2123 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
2124 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
2125
2126       </div>
2127       <div class="tags">
2128
2129
2130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2131
2132
2133       </div>
2134     </div>
2135     <div class="padding"></div>
2136
2137     <div class="entry">
2138       <div class="title">
2139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
2140       </div>
2141       <div class="date">
2142         21st June 2012
2143       </div>
2144       <div class="body">
2145         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
2146 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
2147 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2148 fri og åpen standard</a> i henhold til
2149 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
2150 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2151 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2152 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2153 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2154 nødvendig, så har store aktører som
2155 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
2156 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
2157 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2158 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2159 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2160 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2161 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2162 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
2163 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
2164
2165 <p><blockquote>
2166
2167 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2168 <br>From: Petter Reinholdtsen
2169 <br>To: postmottak@dss.dep.no
2170 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2171
2172 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2173 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2174 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2175 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
2176
2177 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2178 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2179 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
2180 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
2181 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2182 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2183 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
2184
2185 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2186 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2187 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
2188
2189 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
2190 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
2191 &gt;:</p>
2192
2193 <p><blockquote>
2194
2195   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2196   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2197   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2198   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2199   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2200   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2201   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2202   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2203   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2204   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2205   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
2206
2207 </blockquote></p>
2208
2209 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
2210 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
2211
2212 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2213 følgende klausul i følge &lt;URL:
2214 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
2215 &gt;:</p>
2216
2217 <p><blockquote>
2218
2219   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2220   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2221   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2222   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2223   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2224   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
2225   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2226   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2227   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2228   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2229   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
2230 </blockquote></p>
2231
2232 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2233 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2234 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2235 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
2236
2237 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2238 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2239 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
2240 </blockquote></p>
2241
2242 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2243 her.</p>
2244
2245       </div>
2246       <div class="tags">
2247
2248
2249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2250
2251
2252       </div>
2253     </div>
2254     <div class="padding"></div>
2255
2256     <div class="entry">
2257       <div class="title">
2258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
2259       </div>
2260       <div class="date">
2261         26th May 2012
2262       </div>
2263       <div class="body">
2264         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
2265 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
2266 government.  I just sent him an email to let him know that his
2267 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
2268 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
2269
2270 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
2271 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
2272 comment:</p>
2273
2274 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
2275 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
2276 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
2277 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
2278 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
2279 </blockquote></p>
2280
2281 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
2282 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
2283 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
2284 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
2285 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
2286 existing document need to be converted from one of the MS Office
2287 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
2288 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
2289 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
2290 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
2291 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
2292 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
2293 of wasted effort.</p>
2294
2295 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
2296 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
2297 minutes converting to ODF. :)</p>
2298
2299 <p>See
2300 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
2301 and
2302 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
2303 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
2304 </blockquote></p>
2305
2306       </div>
2307       <div class="tags">
2308
2309
2310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2311
2312
2313       </div>
2314     </div>
2315     <div class="padding"></div>
2316
2317     <div class="entry">
2318       <div class="title">
2319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2320       </div>
2321       <div class="date">
2322         21st May 2012
2323       </div>
2324       <div class="body">
2325         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2326 standardkatalog v3.1 blitt
2327 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2328 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2329 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2330 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2331 er
2332 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2333 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2334 med sin blinde kone blant annet
2335 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2336 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2337
2338 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2339 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2340 grunnlag:</p>
2341
2342 <p><blockquote>
2343 <p>Bruk av fri programvare
2344
2345 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2346 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2347 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2348 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2349 universelt utformet."</p>
2350
2351 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2352 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2353 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2354 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2355 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2356 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2357
2358 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2359 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2360 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2361 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2362 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2363 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2364 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2365 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2366 programvareleverandør/produsent.</p>
2367
2368 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2369 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2370 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2371
2372 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2373 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2374 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2375 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2376 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2377 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2378 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2379
2380 </blockquote></p>
2381
2382 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2383 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2384 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2385 fungerer fint også for blinde.</p>
2386
2387 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2388 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2389 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2390 utmerket for blinde.</p>
2391
2392       </div>
2393       <div class="tags">
2394
2395
2396         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2397
2398
2399       </div>
2400     </div>
2401     <div class="padding"></div>
2402
2403     <div class="entry">
2404       <div class="title">
2405         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
2406       </div>
2407       <div class="date">
2408         27th April 2012
2409       </div>
2410       <div class="body">
2411         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2412 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
2413 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
2414 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2415 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2416 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
2417 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
2418 sider med innspill</a>.</p>
2419
2420       </div>
2421       <div class="tags">
2422
2423
2424         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2425
2426
2427       </div>
2428     </div>
2429     <div class="padding"></div>
2430
2431     <div class="entry">
2432       <div class="title">
2433         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/HTC_One_X___Your_video___What_do_you_mean_.html">HTC One X - Your video?  What do you mean?</a>
2434       </div>
2435       <div class="date">
2436         26th April 2012
2437       </div>
2438       <div class="body">
2439         <p>In <a href="http://www.idg.no/computerworld/article243690.ece">an
2440 article today</a> published by Computerworld Norway, the photographer
2441 <a href="http://www.urke.com/eirik/">Eirik Helland Urke</a> reports
2442 that the video editor application included with
2443 <a href="http://www.htc.com/www/smartphones/htc-one-x/#specs">HTC One
2444 X</a> have some quite surprising terms of use.  The article is mostly
2445 based on the twitter message from mister Urke, stating:
2446
2447 <p><blockquote>
2448 "<a href="http://twitter.com/urke/status/194062269724897280">Drøy
2449 brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv
2450 kan jeg KUN bruke dem privat.</a>"
2451 </blockquote></p>
2452
2453 <p>I quickly translated it to this English message:</p>
2454
2455 <p><blockquote>
2456 "Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos
2457 commercially.  Although I can ONLY use them privately."
2458 </blockquote></p>
2459
2460 <p>I've been unable to find the text of the license term myself, but
2461 suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I
2462 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">discovered
2463 with my Canon IXUS 130</a>.  The HTC One X specification specifies that
2464 the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for
2465 video.  AMR is
2466 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Adaptive_Multi-Rate_audio_codec#Licensing_and_patent_issues">Adaptive
2467 Multi-Rate audio codec</a> with patents which according to the
2468 Wikipedia article require an license agreement with
2469 <a href="http://www.voiceage.com/">VoiceAge</a>.  MP4 is
2470 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/H.264/MPEG-4_AVC#Patent_licensing">MPEG4 with
2471 H.264</a>, which according to Wikipedia require a licence agreement
2472 with <a href="http://www.mpegla.com/">MPEG-LA</a>.</p>
2473
2474 <p>I know why I prefer
2475 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and open
2476 standards</a> also for video.</p>
2477
2478       </div>
2479       <div class="tags">
2480
2481
2482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2483
2484
2485       </div>
2486     </div>
2487     <div class="padding"></div>
2488
2489     <div class="entry">
2490       <div class="title">
2491         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
2492       </div>
2493       <div class="date">
2494         19th April 2012
2495       </div>
2496       <div class="body">
2497         <p>Here in Norway, the
2498 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
2499 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
2500 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
2501 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
2502 government.  When the directory was created, the people behind it made
2503 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
2504 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
2505 to the government.  Free software and non-free software could compete
2506 on the same level.</p>
2507
2508 <p>But recently, some standards with RAND
2509 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
2510 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
2511 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
2512 standard specifications with RAND terms often block free software from
2513 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
2514 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
2515 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
2516 practice, to get such license one need to be able to count users, and
2517 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
2518 definition, users of free software do not need to register their use.
2519 So counting users or units is not possible for free software projects.
2520 And given that people will use the software without handing any money
2521 to the author, it is not really economically possible for a free
2522 software author to pay a small amount of money to license the rights
2523 to implement a standard when the income available is zero.  The result
2524 in these situations is that free software are locked out from
2525 implementing standards with RAND terms.</p>
2526
2527 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
2528 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
2529 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
2530 software developers are working in a global market, it does not really
2531 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
2532 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
2533 I really hope the people behind the standard directory will pay more
2534 attention to these issues in the future.</p>
2535
2536 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
2537 from Simon Phipps
2538 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
2539 Not So Reasonable?</a>).</p>
2540
2541 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
2542 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
2543 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
2544 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
2545 can only urge Norwegian users to do the same for
2546 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
2547 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
2548 It proposes to require video conferencing standards including
2549 specifications with RAND terms.</p>
2550
2551       </div>
2552       <div class="tags">
2553
2554
2555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2556
2557
2558       </div>
2559     </div>
2560     <div class="padding"></div>
2561
2562     <div class="entry">
2563       <div class="title">
2564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2565       </div>
2566       <div class="date">
2567         16th January 2011
2568       </div>
2569       <div class="body">
2570         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2571 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2572 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2573 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2574 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2575 the Wikipedia article on
2576 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2577 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2578 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2579 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2580 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2581 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2582 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2583 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2584 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2585 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2586 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2587 Safari can install plugins to get it.</p>
2588
2589 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2590 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2591 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2592 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2593 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2594 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2595 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2596 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2597 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2598 from last week</a>.</p>
2599
2600 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2601 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2602 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2603 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2604 was without royalties and license terms, check out
2605 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2606 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2607
2608 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2609 available from
2610 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2611 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2612 similar list for WebM nor H.264.</p>
2613
2614 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2615 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2616 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2617 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2618
2619       </div>
2620       <div class="tags">
2621
2622
2623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2624
2625
2626       </div>
2627     </div>
2628     <div class="padding"></div>
2629
2630     <div class="entry">
2631       <div class="title">
2632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
2633       </div>
2634       <div class="date">
2635         12th January 2011
2636       </div>
2637       <div class="body">
2638         <p>Today I discovered
2639 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
2640 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
2641 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
2642 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
2643 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
2644 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
2645 to use, I recommend having a look at the essay
2646 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2647 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
2648 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
2649 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
2650 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
2651 on the Google announcement is available from
2652 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
2653 A good read. :)</p>
2654
2655 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
2656 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
2657 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
2658 standards, which is only possible if the web browsers provide support
2659 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
2660 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
2661 browsers support H.264, and others support
2662 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
2663 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
2664 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
2665 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
2666 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
2667 H.264 to not reach all potential viewers.
2668 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
2669 updated summary</a> of the current browser support.</p>
2670
2671 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
2672 promoting H.264, and John Gruber
2673 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
2674 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
2675 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
2676 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
2677 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
2678
2679 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
2680 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
2681 argument was covered by Simon Phipps in
2682 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
2683 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
2684 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
2685 browser while still allowing plugins.</p>
2686
2687 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
2688 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
2689 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
2690 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
2691 of money has been invested in hardware based on the belief that they
2692 could use the same video format for both broadcasting and web
2693 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
2694
2695 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
2696 presented argument might be true enough, I believe Google would only
2697 present the argument if the change make sense from a business
2698 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
2699 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
2700 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
2701 Google Video would improve the negotiation position of Google.
2702 Another reason might be that Google want to save money by not having
2703 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
2704 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
2705 that the Chrome development team simply want to avoid the
2706 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
2707 I guess time will tell.</p>
2708
2709 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
2710 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
2711 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
2712
2713       </div>
2714       <div class="tags">
2715
2716
2717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2718
2719
2720       </div>
2721     </div>
2722     <div class="padding"></div>
2723
2724     <div class="entry">
2725       <div class="title">
2726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a>
2727       </div>
2728       <div class="date">
2729         30th December 2010
2730       </div>
2731       <div class="body">
2732         <p>After trying to
2733 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
2734 Ogg Theora</a> to
2735 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
2736 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
2737 to be done for more standards and started on a framework for doing
2738 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
2739 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
2740 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
2741 reasonable time frame, I will need help.</p>
2742
2743 <p>If you want to help out with this work, please visit
2744 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
2745 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
2746 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
2747 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
2748 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
2749 of the Norwegian Unix User Group).</p>
2750
2751 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
2752 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
2753
2754       </div>
2755       <div class="tags">
2756
2757
2758         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2759
2760
2761       </div>
2762     </div>
2763     <div class="padding"></div>
2764
2765     <div class="entry">
2766       <div class="title">
2767         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a>
2768       </div>
2769       <div class="date">
2770         27th December 2010
2771       </div>
2772       <div class="body">
2773         <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
2774 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
2775 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
2776 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
2777 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
2778 about standards.  One end up discussing which definition is the best
2779 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
2780 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
2781
2782 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
2783 standards, here are a few that I know about.  This list is not
2784 complete, but can be a starting point for those that want to do a
2785 complete survey.  More definitions are available on the
2786 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
2787 page</a>.</p>
2788
2789 <p>First off is my favourite, the definition from the European
2790 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
2791 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
2792 framework by stacking the committee drafting the new version with
2793 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
2794 include the key properties needed to make sure everyone can use a
2795 specification on equal terms.</p>
2796
2797 <blockquote>
2798
2799 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
2800 and its attendant documents must have in order to be considered an
2801 open standard:</p>
2802
2803 <ul>
2804
2805 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
2806 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
2807 open decision-making procedure available to all interested parties
2808 (consensus or majority decision etc.).</li>
2809
2810 <li>The standard has been published and the standard specification
2811 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
2812 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
2813 nominal fee.</li>
2814
2815 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
2816 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
2817 free basis.</li>
2818
2819 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
2820
2821 </ul>
2822 </blockquote>
2823
2824 <p>Another one originates from my friends over at
2825 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
2826 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
2827 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
2828 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
2829 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
2830 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
2831
2832 <blockquote>
2833
2834 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
2835
2836 <ol>
2837
2838 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
2839 tilgængelig.</li>
2840
2841 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
2842 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
2843
2844 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
2845 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
2846
2847 </ol>
2848
2849 </blockquote>
2850
2851 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
2852 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
2853
2854 <blockquote>
2855
2856 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
2857
2858 <ol>
2859
2860 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
2861 manner equally available to all parties;</li>
2862
2863 <li>without any components or extensions that have dependencies on
2864 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
2865 Standard themselves;</li>
2866
2867 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
2868 any party or in any business model;</li>
2869
2870 <li>managed and further developed independently of any single vendor
2871 in a process open to the equal participation of competitors and third
2872 parties;</li>
2873
2874 <li>available in multiple complete implementations by competing
2875 vendors, or as a complete implementation equally available to all
2876 parties.</li>
2877
2878 </ol>
2879
2880 </blockquote>
2881
2882 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
2883 its
2884 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
2885 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
2886
2887 <blockquote>
2888 <p>Creation and Management of an Open Standard
2889
2890 <ul>
2891
2892 <li>Its development and management process must be collaborative and
2893   democratic:
2894
2895          <ul>
2896
2897          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
2898             participate and can meet fair and reasonable criteria
2899             imposed by the organization under which it is developed
2900             and managed.</li>
2901
2902          <li>The processes must be documented and, through a known
2903             method, can be changed through input from all
2904             participants.</li>
2905
2906          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
2907             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
2908
2909          <li>Development and management should strive for consensus,
2910             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
2911
2912          <li>The standard specification must be open to extensive
2913             public review at least once in its life-cycle, with
2914             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
2915
2916          </ul>
2917
2918 </li>
2919
2920 </ul>
2921
2922 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
2923 <ul>
2924
2925 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
2926   and the industry must be capable of creating multiple, competing
2927   implementations to the interface described in the standard without
2928   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
2929   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
2930
2931 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
2932   a technical or economic barriers</li>
2933
2934 <li>Faithful implementations of the standard must
2935   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
2936   program to communicate and exchange information with other computer
2937   programs and mutually to use the information which has been
2938   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
2939   file formats, protocols, schemas, interface information or
2940   conventions, so as to permit the computer program to work with other
2941   computer programs and users in all the ways in which they are
2942   intended to function.</li>
2943
2944 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
2945   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
2946   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
2947
2948 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
2949   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
2950   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
2951   sell products based on the standard.  The only exceptions are
2952   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
2953   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
2954   patents, published patents, and patent applications. The license is
2955   only for the exact scope of the standard in question.
2956
2957       <ul>
2958
2959       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
2960         licensees' patent claims essential to practice that standard
2961         (also known as a reciprocity clause)</li>
2962
2963       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
2964         or any other licensee for infringement of patent claims
2965         essential to practice that standard (also known as a
2966         "defensive suspension" clause)</li>
2967
2968       <li> The same licensing terms are available to every potential
2969         licensor</li>
2970
2971       </ul>
2972 </li>
2973
2974 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
2975   implementations of that standard under open source licensing terms
2976   or restricted licensing terms</li>
2977
2978 </ul>
2979
2980 </blockquote>
2981
2982 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
2983 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
2984 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
2985 common, and it is not really controversial what properties a open
2986 standard should have, but the diversity of definitions have made it
2987 possible for those that want to avoid a level marked field and real
2988 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
2989 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
2990 Standards.</p>
2991
2992       </div>
2993       <div class="tags">
2994
2995
2996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2997
2998
2999       </div>
3000     </div>
3001     <div class="padding"></div>
3002
3003     <div class="entry">
3004       <div class="title">
3005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a>
3006       </div>
3007       <div class="date">
3008         25th December 2010
3009       </div>
3010       <div class="body">
3011         <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
3012 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
3013
3014 <blockquote>
3015
3016 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
3017 as follows:</p>
3018
3019 <ol>
3020
3021 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
3022 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
3023 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
3024
3025 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
3026 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
3027 open decision-making procedure available to all interested
3028 parties.</li>
3029
3030 <li>The standard has been published and the standard specification
3031 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
3032 distribute, and use it freely.</li>
3033
3034 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
3035 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
3036
3037 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
3038
3039 </ol>
3040
3041 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
3042 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
3043 products based on the standard.</p>
3044 </blockquote>
3045
3046 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
3047 and open standard according to this definition.  Here is a short
3048 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
3049 topic on the Xiph advocacy mailing list
3050 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
3051 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
3052 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
3053 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
3054
3055 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
3056
3057 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
3058 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
3059 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
3060 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
3061 making free and open protocols and standards available, it is not
3062 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
3063 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
3064 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
3065 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
3066 seen any accounting information documenting how money is handled nor
3067 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
3068 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
3069 it is possible for a single vendor to take control over the
3070 specification.  But it seem unlikely.</p>
3071
3072 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
3073
3074 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
3075 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
3076 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
3077 documentation indicating this.</p>
3078
3079 <p>According to
3080 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
3081 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
3082 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
3083 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
3084 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
3085 report is correct.</p>
3086
3087 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
3088
3089 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
3090 container format</a> and both the
3091 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
3092 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
3093 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
3094
3095 <blockquote>
3096
3097 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
3098 specifications, whether in private, public, or corporate
3099 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
3100 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
3101 specification compliance.
3102
3103 </blockquote>
3104
3105 <p>The Ogg container format is specified in IETF
3106 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
3107 this is the term:<p>
3108
3109 <blockquote>
3110
3111 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
3112 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
3113 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
3114 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
3115 provided that the above copyright notice and this paragraph are
3116 included on all such copies and derivative works.  However, this
3117 document itself may not be modified in any way, such as by removing
3118 the copyright notice or references to the Internet Society or other
3119 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
3120 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
3121 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
3122 translate it into languages other than English.</p>
3123
3124 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
3125 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
3126 </blockquote>
3127
3128 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
3129 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
3130 missing permission to distribute modified versions of the text, and
3131 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
3132 requirement for the Digistan definition.</p>
3133
3134 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
3135
3136 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
3137 Theora format.
3138 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
3139 and
3140 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
3141 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
3142 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
3143 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
3144 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
3145 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
3146 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
3147 than any real problem with Ogg Theora.</p>
3148
3149 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
3150
3151 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
3152
3153 <p><strong>Conclusion</strong></p>
3154
3155 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
3156 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
3157 background report used by the Norwegian government, I believe it is
3158 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
3159 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
3160 this.</p>
3161
3162 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
3163 see if they are free and open standards.</p>
3164
3165       </div>
3166       <div class="tags">
3167
3168
3169         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3170
3171
3172       </div>
3173     </div>
3174     <div class="padding"></div>
3175
3176     <div class="entry">
3177       <div class="title">
3178         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">The reply from Edgar Villanueva to Microsoft in Peru</a>
3179       </div>
3180       <div class="date">
3181         25th December 2010
3182       </div>
3183       <div class="body">
3184         <p>A few days ago
3185 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article189879.ece">an
3186 article</a> in the Norwegian Computerworld magazine about how version
3187 2.0 of
3188 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/European_Interoperability_Framework">European
3189 Interoperability Framework</a> has been successfully lobbied by the
3190 proprietary software industry to remove the focus on free software.
3191 Nothing very surprising there, given
3192 <a href="http://news.slashdot.org/story/10/03/29/2115235/Open-Source-Open-Standards-Under-Attack-In-Europe">earlier
3193 reports</a> on how Microsoft and others have stacked the committees in
3194 this work.  But I find this very sad.   The definition of
3195 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">an
3196 open standard from version 1</a> was very good, and something I
3197 believe should be used also in the future, alongside
3198 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the
3199 definition from Digistan</A>.  Version 2 have removed the open
3200 standard definition from its content.</p>
3201
3202 <p>Anyway, the news reminded me of the great reply sent by Dr. Edgar
3203 Villanueva, congressman in Peru at the time, to Microsoft as a reply
3204 to Microsofts attack on his proposal regarding the use of free software
3205 in the public sector in Peru.  As the text was not available from a
3206 few of the URLs where it used to be available, I copy it here from
3207 <a href="http://gnuwin.epfl.ch/articles/en/reponseperou/villanueva_to_ms.html">my
3208 source</a> to ensure it is available also in the future.  Some
3209 background information about that story is available in
3210 <a href="http://www.linuxjournal.com/article/6099">an article</a> from
3211 Linux Journal in 2002.</p>
3212
3213 <blockquote>
3214 <p>Lima, 8th of April, 2002<br>
3215 To: Señor JUAN ALBERTO GONZÁLEZ<br>
3216 General Manager of Microsoft Perú</p>
3217
3218 <p>Dear Sir:</p>
3219
3220 <p>First of all, I thank you for your letter of March 25, 2002 in which you state the official position of Microsoft relative to Bill Number 1609, Free Software in Public Administration, which is indubitably inspired by the desire for Peru to find a suitable place in the global technological context. In the same spirit, and convinced that we will find the best solutions through an exchange of clear and open ideas, I will take this opportunity to reply to the commentaries included in your letter.</p>
3221
3222 <p>While acknowledging that opinions such as yours constitute a significant contribution, it would have been even more worthwhile for me if, rather than formulating objections of a general nature (which we will analyze in detail later) you had gathered solid arguments for the advantages that proprietary software could bring to the Peruvian State, and to its citizens in general, since this would have allowed a more enlightening exchange in respect of each of our positions.</p>
3223
3224 <p>With the aim of creating an orderly debate, we will assume that what you call "open source software" is what the Bill defines as "free software", since there exists software for which the source code is distributed together with the program, but which does not fall within the definition established by the Bill; and that what you call "commercial software" is what the Bill defines as "proprietary" or "unfree", given that there exists free software which is sold in the market for a price like any other good or service.</p>
3225
3226 <p>It is also necessary to make it clear that the aim of the Bill we are discussing is not directly related to the amount of direct savings that can by made by using free software in state institutions. That is in any case a marginal aggregate value, but in no way is it the chief focus of the Bill. The basic principles which inspire the Bill are linked to the basic guarantees of a state of law, such as:</p>
3227
3228 <p>
3229 <ul>
3230 <li>Free access to public information by the citizen. </li>
3231 <li>Permanence of public data. </li>
3232 <li>Security of the State and citizens.</li>
3233 </ul>
3234 </p>
3235
3236 <p>To guarantee the free access of citizens to public information, it is indispensable that the encoding of data is not tied to a single provider. The use of standard and open formats gives a guarantee of this free access, if necessary through the creation of compatible free software.</p>
3237
3238 <p>To guarantee the permanence of public data, it is necessary that the usability and maintenance of the software does not depend on the goodwill of the suppliers, or on the monopoly conditions imposed by them. For this reason the State needs systems the development of which can be guaranteed due to the availability of the source code.</p>
3239
3240 <p>To guarantee national security or the security of the State, it is indispensable to be able to rely on systems without elements which allow control from a distance or the undesired transmission of information to third parties. Systems with source code freely accessible to the public are required to allow their inspection by the State itself, by the citizens, and by a large number of independent experts throughout the world. Our proposal brings further security, since the knowledge of the source code will eliminate the growing number of programs with *spy code*. </p>
3241
3242 <p>In the same way, our proposal strengthens the security of the citizens, both in their role as legitimate owners of information managed by the state, and in their role as consumers. In this second case, by allowing the growth of a widespread availability of free software not containing *spy code* able to put at risk privacy and individual freedoms.</p>
3243
3244 <p>In this sense, the Bill is limited to establishing the conditions under which the state bodies will obtain software in the future, that is, in a way compatible with these basic principles.</p>
3245
3246
3247 <p>From reading the Bill it will be clear that once passed:<br>
3248 <li>the law does not forbid the production of proprietary software</li>
3249 <li>the law does not forbid the sale of proprietary software</li>
3250 <li>the law does not specify which concrete software to use</li>
3251 <li>the law does not dictate the supplier from whom software will be bought</li>
3252 <li>the law does not limit the terms under which a software product can be licensed.</li>
3253
3254 </p>
3255
3256 <p>What the Bill does express clearly, is that, for software to be acceptable for the state it is not enough that it is technically capable of fulfilling a task, but that further the contractual conditions must satisfy a series of requirements regarding the license, without which the State cannot guarantee the citizen adequate processing of his data, watching over its integrity, confidentiality, and accessibility throughout time, as these are very critical aspects for its normal functioning.</p>
3257
3258 <p>We agree, Mr. Gonzalez, that information and communication technology have a significant impact on the quality of life of the citizens (whether it be positive or negative). We surely also agree that the basic values I have pointed out above are fundamental in a democratic state like Peru. So we are very interested to know of any other way of guaranteeing these principles, other than through the use of free software in the terms defined by the Bill.</p>
3259
3260 <p>As for the observations you have made, we will now go on to analyze them in detail:</p>
3261
3262 <p>Firstly, you point out that: "1. The bill makes it compulsory for all public bodies to use only free software, that is to say open source software, which breaches the principles of equality before the law, that of non-discrimination and the right of free private enterprise, freedom of industry and of contract, protected by the constitution."</p>
3263
3264 <p>This understanding is in error. The Bill in no way affects the rights you list; it limits itself entirely to establishing conditions for the use of software on the part of state institutions, without in any way meddling in private sector transactions. It is a well established principle that the State does not enjoy the wide spectrum of contractual freedom of the private sector, as it is limited in its actions precisely by the requirement for transparency of public acts; and in this sense, the preservation of the greater common interest must prevail when legislating on the matter.</p>
3265
3266 <p>The Bill protects equality under the law, since no natural or legal person is excluded from the right of offering these goods to the State under the conditions defined in the Bill and without more limitations than those established by the Law of State Contracts and Purchasing (T.U.O. by Supreme Decree No. 012-2001-PCM).</p>
3267
3268 <p>The Bill does not introduce any discrimination whatever, since it only establishes *how* the goods have to be provided (which is a state power) and not *who* has to provide them (which would effectively be discriminatory, if restrictions based on national origin, race religion, ideology, sexual preference etc. were imposed). On the contrary, the Bill is decidedly antidiscriminatory. This is so because by defining with no room for doubt the conditions for the provision of software, it prevents state bodies from using software which has a license including discriminatory conditions.</p>
3269
3270 <p>It should be obvious from the preceding two paragraphs that the Bill does not harm free private enterprise, since the latter can always choose under what conditions it will produce software; some of these will be acceptable to the State, and others will not be since they contradict the guarantee of the basic principles listed above. This free initiative is of course compatible with the freedom of industry and freedom of contract (in the limited form in which the State can exercise the latter). Any private subject can produce software under the conditions which the State requires, or can refrain from doing so. Nobody is forced to adopt a model of production, but if they wish to provide software to the State, they must provide the mechanisms which guarantee the basic principles, and which are those described in the Bill.</p>
3271
3272 <p>By way of an example: nothing in the text of the Bill would prevent your company offering the State bodies an office "suite", under the conditions defined in the Bill and setting the price that you consider satisfactory. If you did not, it would not be due to restrictions imposed by the law, but to business decisions relative to the method of commercializing your products, decisions with which the State is not involved.</p>
3273
3274 <p>To continue; you note that:" 2. The bill, by making the use of open source software compulsory, would establish discriminatory and non competitive practices in the contracting and purchasing by public bodies..."</p>
3275
3276 <p>This statement is just a reiteration of the previous one, and so the response can be found above. However, let us concern ourselves for a moment with your comment regarding "non-competitive ... practices."</p>
3277
3278 <p>Of course, in defining any kind of purchase, the buyer sets conditions which relate to the proposed use of the good or service. From the start, this excludes certain manufacturers from the possibility of competing, but does not exclude them "a priori", but rather based on a series of principles determined by the autonomous will of the purchaser, and so the process takes place in conformance with the law. And in the Bill it is established that *no one* is excluded from competing as far as he guarantees the fulfillment of the basic principles.</p>
3279
3280 <p>Furthermore, the Bill *stimulates* competition, since it tends to generate a supply of software with better conditions of usability, and to better existing work, in a model of continuous improvement.</p>
3281
3282 <p>On the other hand, the central aspect of competivity is the chance to provide better choices to the consumer. Now, it is impossible to ignore the fact that marketing does not play a neutral role when the product is offered on the market (since accepting the opposite would lead one to suppose that firms' expenses in marketing lack any sense), and that therefore a significant expense under this heading can influence the decisions of the purchaser. This influence of marketing is in large measure reduced by the bill that we are backing, since the choice within the framework proposed is based on the *technical merits* of the product and not on the effort put into commercialization by the producer; in this sense, competitiveness is increased, since the smallest software producer can compete on equal terms with the most powerful corporations.</p>
3283
3284 <p>It is necessary to stress that there is no position more anti-competitive than that of the big software producers, which frequently abuse their dominant position, since in innumerable cases they propose as a solution to problems raised by users: "update your software to the new version" (at the user's expense, naturally); furthermore, it is common to find arbitrary cessation of technical help for products, which, in the provider's judgment alone, are "old"; and so, to receive any kind of technical assistance, the user finds himself forced to migrate to new versions (with non-trivial costs, especially as changes in hardware platform are often involved). And as the whole infrastructure is based on proprietary data formats, the user stays "trapped" in the need to continue using products from the same supplier, or to make the huge effort to change to another environment (probably also proprietary).</p>
3285
3286 <p>You add: "3. So, by compelling the State to favor a business model based entirely on open source, the bill would only discourage the local and international manufacturing companies, which are the ones which really undertake important expenditures, create a significant number of direct and indirect jobs, as well as contributing to the GNP, as opposed to a model of open source software which tends to have an ever weaker economic impact, since it mainly creates jobs in the service sector."</p>
3287
3288 <p>I do not agree with your statement. Partly because of what you yourself point out in paragraph 6 of your letter, regarding the relative weight of services in the context of software use. This contradiction alone would invalidate your position. The service model, adopted by a large number of companies in the software industry, is much larger in economic terms, and with a tendency to increase, than the licensing of programs.</p>
3289
3290 <p>On the other hand, the private sector of the economy has the widest possible freedom to choose the economic model which best suits its interests, even if this freedom of choice is often obscured subliminally by the disproportionate expenditure on marketing by the producers of proprietary software.</p>
3291
3292 <p>In addition, a reading of your opinion would lead to the conclusion that the State market is crucial and essential for the proprietary software industry, to such a point that the choice made by the State in this bill would completely eliminate the market for these firms. If that is true, we can deduce that the State must be subsidizing the proprietary software industry. In the unlikely event that this were true, the State would have the right to apply the subsidies in the area it considered of greatest social value; it is undeniable, in this improbable hypothesis, that if the State decided to subsidize software, it would have to do so choosing the free over the proprietary, considering its social effect and the rational use of taxpayers money.</p>
3293
3294 <p>In respect of the jobs generated by proprietary software in countries like ours, these mainly concern technical tasks of little aggregate value; at the local level, the technicians who provide support for proprietary software produced by transnational companies do not have the possibility of fixing bugs, not necessarily for lack of technical capability or of talent, but because they do not have access to the source code to fix it. With free software one creates more technically qualified employment and a framework of free competence where success is only tied to the ability to offer good technical support and quality of service, one stimulates the market, and one increases the shared fund of knowledge, opening up alternatives to generate services of greater total value and a higher quality level, to the benefit of all involved: producers, service organizations, and consumers.</p>
3295
3296 <p>It is a common phenomenon in developing countries that local software industries obtain the majority of their takings in the service sector, or in the creation of "ad hoc" software. Therefore, any negative impact that the application of the Bill might have in this sector will be more than compensated by a growth in demand for services (as long as these are carried out to high quality standards). If the transnational software companies decide not to compete under these new rules of the game, it is likely that they will undergo some decrease in takings in terms of payment for licenses; however, considering that these firms continue to allege that much of the software used by the State has been illegally copied, one can see that the impact will not be very serious. Certainly, in any case their fortune will be determined by market laws, changes in which cannot be avoided; many firms traditionally associated with proprietary software have already set out on the road (supported by copious expense) of providing services associated with free software, which shows that the models are not mutually exclusive.</p>
3297
3298 <p>With this bill the State is deciding that it needs to preserve certain fundamental values. And it is deciding this based on its sovereign power, without affecting any of the constitutional guarantees. If these values could be guaranteed without having to choose a particular economic model, the effects of the law would be even more beneficial. In any case, it should be clear that the State does not choose an economic model; if it happens that there only exists one economic model capable of providing software which provides the basic guarantee of these principles, this is because of historical circumstances, not because of an arbitrary choice of a given model.</p>
3299
3300 <p>Your letter continues: "4. The bill imposes the use of open source software without considering the dangers that this can bring from the point of view of security, guarantee, and possible violation of the intellectual property rights of third parties."</p>
3301
3302 <p>Alluding in an abstract way to "the dangers this can bring", without specifically mentioning a single one of these supposed dangers, shows at the least some lack of knowledge of the topic. So, allow me to enlighten you on these points.</p>
3303
3304 <p>On security:</p>
3305
3306 <p>National security has already been mentioned in general terms in the initial discussion of the basic principles of the bill. In more specific terms, relative to the security of the software itself, it is well known that all software (whether proprietary or free) contains errors or "bugs" (in programmers' slang). But it is also well known that the bugs in free software are fewer, and are fixed much more quickly, than in proprietary software. It is not in vain that numerous public bodies responsible for the IT security of state systems in developed countries require the use of free software for the same conditions of security and efficiency.</p>
3307
3308 <p>What is impossible to prove is that proprietary software is more secure than free, without the public and open inspection of the scientific community and users in general. This demonstration is impossible because the model of proprietary software itself prevents this analysis, so that any guarantee of security is based only on promises of good intentions (biased, by any reckoning) made by the producer itself, or its contractors.</p>
3309
3310 <p>It should be remembered that in many cases, the licensing conditions include Non-Disclosure clauses which prevent the user from publicly revealing security flaws found in the licensed proprietary product.</p>
3311
3312 <p>In respect of the guarantee:</p>
3313
3314 <p>As you know perfectly well, or could find out by reading the "End User License Agreement" of the products you license, in the great majority of cases the guarantees are limited to replacement of the storage medium in case of defects, but in no case is compensation given for direct or indirect damages, loss of profits, etc... If as a result of a security bug in one of your products, not fixed in time by yourselves, an attacker managed to compromise crucial State systems, what guarantees, reparations and compensation would your company make in accordance with your licensing conditions? The guarantees of proprietary software, inasmuch as programs are delivered ``AS IS'', that is, in the state in which they are, with no additional responsibility of the provider in respect of function, in no way differ from those normal with free software.</p>
3315
3316 <p>On Intellectual Property:</p>
3317
3318 <p>Questions of intellectual property fall outside the scope of this bill, since they are covered by specific other laws. The model of free software in no way implies ignorance of these laws, and in fact the great majority of free software is covered by copyright. In reality, the inclusion of this question in your observations shows your confusion in respect of the legal framework in which free software is developed. The inclusion of the intellectual property of others in works claimed as one's own is not a practice that has been noted in the free software community; whereas, unfortunately, it has been in the area of proprietary software. As an example, the condemnation by the Commercial Court of Nanterre, France, on 27th September 2001 of Microsoft Corp. to a penalty of 3 million francs in damages and interest, for violation of intellectual property (piracy, to use the unfortunate term that your firm commonly uses in its publicity).</p>
3319
3320 <p>You go on to say that: "The bill uses the concept of open source software incorrectly, since it does not necessarily imply that the software is free or of zero cost, and so arrives at mistaken conclusions regarding State savings, with no cost-benefit analysis to validate its position."</p>
3321
3322 <p>This observation is wrong; in principle, freedom and lack of cost are orthogonal concepts: there is software which is proprietary and charged for (for example, MS Office), software which is proprietary and free of charge (MS Internet Explorer), software which is free and charged for (Red Hat, SuSE etc GNU/Linux distributions), software which is free and not charged for (Apache, Open Office, Mozilla), and even software which can be licensed in a range of combinations (MySQL).</p>
3323
3324 <p>Certainly free software is not necessarily free of charge. And the text of the bill does not state that it has to be so, as you will have noted after reading it. The definitions included in the Bill state clearly *what* should be considered free software, at no point referring to freedom from charges. Although the possibility of savings in payments for proprietary software licenses are mentioned, the foundations of the bill clearly refer to the fundamental guarantees to be preserved and to the stimulus to local technological development. Given that a democratic State must support these principles, it has no other choice than to use software with publicly available source code, and to exchange information only in standard formats.</p>
3325
3326 <p>If the State does not use software with these characteristics, it will be weakening basic republican principles. Luckily, free software also implies lower total costs; however, even given the hypothesis (easily disproved) that it was more expensive than proprietary software, the simple existence of an effective free software tool for a particular IT function would oblige the State to use it; not by command of this Bill, but because of the basic principles we enumerated at the start, and which arise from the very essence of the lawful democratic State.</p>
3327
3328 <p>You continue: "6. It is wrong to think that Open Source Software is free of charge. Research by the Gartner Group (an important investigator of the technological market recognized at world level) has shown that the cost of purchase of software (operating system and applications) is only 8% of the total cost which firms and institutions take on for a rational and truly beneficial use of the technology. The other 92% consists of: installation costs, enabling, support, maintenance, administration, and down-time."</p>
3329
3330 <p>This argument repeats that already given in paragraph 5 and partly contradicts paragraph 3. For the sake of brevity we refer to the comments on those paragraphs. However, allow me to point out that your conclusion is logically false: even if according to Gartner Group the cost of software is on average only 8% of the total cost of use, this does not in any way deny the existence of software which is free of charge, that is, with a licensing cost of zero.</p>
3331
3332 <p>In addition, in this paragraph you correctly point out that the service components and losses due to down-time make up the largest part of the total cost of software use, which, as you will note, contradicts your statement regarding the small value of services suggested in paragraph 3. Now the use of free software contributes significantly to reduce the remaining life-cycle costs. This reduction in the costs of installation, support etc. can be noted in several areas: in the first place, the competitive service model of free software, support and maintenance for which can be freely contracted out to a range of suppliers competing on the grounds of quality and low cost. This is true for installation, enabling, and support, and in large part for maintenance. In the second place, due to the reproductive characteristics of the model, maintenance carried out for an application is easily replicable, without incurring large costs (that is, without paying more than once for the same thing) since modifications, if one wishes, can be incorporated in the common fund of knowledge. Thirdly, the huge costs caused by non-functioning software ("blue screens of death", malicious code such as virus, worms, and trojans, exceptions, general protection faults and other well-known problems) are reduced considerably by using more stable software; and it is well known that one of the most notable virtues of free software is its stability.</p>
3333
3334 <p>You further state that: "7. One of the arguments behind the bill is the supposed freedom from costs of open-source software, compared with the costs of commercial software, without taking into account the fact that there exist types of volume licensing which can be highly advantageous for the State, as has happened in other countries."</p>
3335
3336 <p>I have already pointed out that what is in question is not the cost of the software but the principles of freedom of information, accessibility, and security. These arguments have been covered extensively in the preceding paragraphs to which I would refer you.</p>
3337
3338 <p>On the other hand, there certainly exist types of volume licensing (although unfortunately proprietary software does not satisfy the basic principles). But as you correctly pointed out in the immediately preceding paragraph of your letter, they only manage to reduce the impact of a component which makes up no more than 8% of the total.</p>
3339
3340 <p>You continue: "8. In addition, the alternative adopted by the bill (I) is clearly more expensive, due to the high costs of software migration, and (II) puts at risk compatibility and interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector, given the hundreds of versions of open source software on the market."</p>
3341
3342 <p>Let us analyze your statement in two parts. Your first argument, that migration implies high costs, is in reality an argument in favor of the Bill. Because the more time goes by, the more difficult migration to another technology will become; and at the same time, the security risks associated with proprietary software will continue to increase. In this way, the use of proprietary systems and formats will make the State ever more dependent on specific suppliers. Once a policy of using free software has been established (which certainly, does imply some cost) then on the contrary migration from one system to another becomes very simple, since all data is stored in open formats. On the other hand, migration to an open software context implies no more costs than migration between two different proprietary software contexts, which invalidates your argument completely.</p>
3343
3344 <p>The second argument refers to "problems in interoperability of the IT platforms within the State, and between the State and the private sector" This statement implies a certain lack of knowledge of the way in which free software is built, which does not maximize the dependence of the user on a particular platform, as normally happens in the realm of proprietary software. Even when there are multiple free software distributions, and numerous programs which can be used for the same function, interoperability is guaranteed as much by the use of standard formats, as required by the bill, as by the possibility of creating interoperable software given the availability of the source code.</p>
3345
3346 <p>You then say that: "9. The majority of open source code does not offer adequate levels of service nor the guarantee from recognized manufacturers of high productivity on the part of the users, which has led various public organizations to retract their decision to go with an open source software solution and to use commercial software in its place."</p>
3347
3348 <p>This observation is without foundation. In respect of the guarantee, your argument was rebutted in the response to paragraph 4. In respect of support services, it is possible to use free software without them (just as also happens with proprietary software), but anyone who does need them can obtain support separately, whether from local firms or from international corporations, again just as in the case of proprietary software.</p>
3349
3350 <p>On the other hand, it would contribute greatly to our analysis if you could inform us about free software projects *established* in public bodies which have already been abandoned in favor of proprietary software. We know of a good number of cases where the opposite has taken place, but not know of any where what you describe has taken place.</p>
3351
3352 <p>You continue by observing that: "10. The bill discourages the creativity of the Peruvian software industry, which invoices 40 million US$/year, exports 4 million US$ (10th in ranking among non-traditional exports, more than handicrafts) and is a source of highly qualified employment. With a law that encourages the use of open source, software programmers lose their intellectual property rights and their main source of payment."</p>
3353
3354 <p>It is clear enough that nobody is forced to commercialize their code as free software. The only thing to take into account is that if it is not free software, it cannot be sold to the public sector. This is not in any case the main market for the national software industry. We covered some questions referring to the influence of the Bill on the generation of employment which would be both highly technically qualified and in better conditions for competition above, so it seems unnecessary to insist on this point.</p>
3355
3356 <p>What follows in your statement is incorrect. On the one hand, no author of free software loses his intellectual property rights, unless he expressly wishes to place his work in the public domain. The free software movement has always been very respectful of intellectual property, and has generated widespread public recognition of its authors. Names like those of Richard Stallman, Linus Torvalds, Guido van Rossum, Larry Wall, Miguel de Icaza, Andrew Tridgell, Theo de Raadt, Andrea Arcangeli, Bruce Perens, Darren Reed, Alan Cox, Eric Raymond, and many others, are recognized world-wide for their contributions to the development of software that is used today by millions of people throughout the world. On the other hand, to say that the rewards for authors rights make up the main source of payment of Peruvian programmers is in any case a guess, in particular since there is no proof to this effect, nor a demonstration of how the use of free software by the State would influence these payments.</p>
3357
3358 <p>You go on to say that: "11. Open source software, since it can be distributed without charge, does not allow the generation of income for its developers through exports. In this way, the multiplier effect of the sale of software to other countries is weakened, and so in turn is the growth of the industry, while Government rules ought on the contrary to stimulate local industry."</p>
3359
3360 <p>This statement shows once again complete ignorance of the mechanisms of and market for free software. It tries to claim that the market of sale of non- exclusive rights for use (sale of licenses) is the only possible one for the software industry, when you yourself pointed out several paragraphs above that it is not even the most important one. The incentives that the bill offers for the growth of a supply of better qualified professionals, together with the increase in experience that working on a large scale with free software within the State will bring for Peruvian technicians, will place them in a highly competitive position to offer their services abroad.</p>
3361
3362 <p>You then state that: "12. In the Forum, the use of open source software in education was discussed, without mentioning the complete collapse of this initiative in a country like Mexico, where precisely the State employees who founded the project now state that open source software did not make it possible to offer a learning experience to pupils in the schools, did not take into account the capability at a national level to give adequate support to the platform, and that the software did not and does not allow for the levels of platform integration that now exist in schools."</p>
3363
3364 <p>In fact Mexico has gone into reverse with the Red Escolar (Schools Network) project. This is due precisely to the fact that the driving forces behind the Mexican project used license costs as their main argument, instead of the other reasons specified in our project, which are far more essential. Because of this conceptual mistake, and as a result of the lack of effective support from the SEP (Secretary of State for Public Education), the assumption was made that to implant free software in schools it would be enough to drop their software budget and send them a CD ROM with Gnu/Linux instead. Of course this failed, and it couldn't have been otherwise, just as school laboratories fail when they use proprietary software and have no budget for implementation and maintenance. That's exactly why our bill is not limited to making the use of free software mandatory, but recognizes the need to create a viable migration plan, in which the State undertakes the technical transition in an orderly way in order to then enjoy the advantages of free software.</p>
3365
3366 <p>You end with a rhetorical question: "13. If open source software satisfies all the requirements of State bodies, why do you need a law to adopt it? Shouldn't it be the market which decides freely which products give most benefits or value?"</p>
3367
3368 <p>We agree that in the private sector of the economy, it must be the market that decides which products to use, and no state interference is permissible there. However, in the case of the public sector, the reasoning is not the same: as we have already established, the state archives, handles, and transmits information which does not belong to it, but which is entrusted to it by citizens, who have no alternative under the rule of law. As a counterpart to this legal requirement, the State must take extreme measures to safeguard the integrity, confidentiality, and accessibility of this information. The use of proprietary software raises serious doubts as to whether these requirements can be fulfilled, lacks conclusive evidence in this respect, and so is not suitable for use in the public sector.</p>
3369
3370 <p>The need for a law is based, firstly, on the realization of the fundamental principles listed above in the specific area of software; secondly, on the fact that the State is not an ideal homogeneous entity, but made up of multiple bodies with varying degrees of autonomy in decision making. Given that it is inappropriate to use proprietary software, the fact of establishing these rules in law will prevent the personal discretion of any state employee from putting at risk the information which belongs to citizens. And above all, because it constitutes an up-to-date reaffirmation in relation to the means of management and communication of information used today, it is based on the republican principle of openness to the public.</p>
3371
3372 <p>In conformance with this universally accepted principle, the citizen has the right to know all information held by the State and not covered by well- founded declarations of secrecy based on law. Now, software deals with information and is itself information. Information in a special form, capable of being interpreted by a machine in order to execute actions, but crucial information all the same because the citizen has a legitimate right to know, for example, how his vote is computed or his taxes calculated. And for that he must have free access to the source code and be able to prove to his satisfaction the programs used for electoral computations or calculation of his taxes.</p>
3373
3374 <p>I wish you the greatest respect, and would like to repeat that my office will always be open for you to expound your point of view to whatever level of detail you consider suitable.</p>
3375
3376 <p>Cordially,<br>
3377 DR. EDGAR DAVID VILLANUEVA NUÑEZ<br>
3378 Congressman of the Republic of Perú.</p>
3379 </blockquote>
3380
3381       </div>
3382       <div class="tags">
3383
3384
3385         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3386
3387
3388       </div>
3389     </div>
3390     <div class="padding"></div>
3391
3392     <div class="entry">
3393       <div class="title">
3394         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_still_going_strong.html">Officeshots still going strong</a>
3395       </div>
3396       <div class="date">
3397         25th December 2010
3398       </div>
3399       <div class="body">
3400         <p>Half a year ago I
3401 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">wrote
3402 a bit</a> about <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>,
3403 a web service to allow anyone to test how ODF documents are handled by
3404 the different programs reading and writing the ODF format.</p>
3405
3406 <p>I just had a look at the service, and it seem to be going strong.
3407 Very interesting to see the results reported in the gallery, how
3408 different Office implementations handle different ODF features.  Sad
3409 to see that KOffice was not doing it very well, and happy to see that
3410 LibreOffice has been tested already (but sadly not listed as a option
3411 for OfficeShots users yet).  I am glad to see that the ODF community
3412 got such a great test tool available.</p>
3413
3414       </div>
3415       <div class="tags">
3416
3417
3418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3419
3420
3421       </div>
3422     </div>
3423     <div class="padding"></div>
3424
3425     <div class="entry">
3426       <div class="title">
3427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
3428       </div>
3429       <div class="date">
3430         30th October 2010
3431       </div>
3432       <div class="body">
3433         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
3434 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
3435 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
3436 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
3437 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
3438 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
3439
3440 <p><blockquote>
3441 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
3442 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
3443 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
3444 nødvendige forkunnskapen."</p>
3445
3446 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
3447 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
3448 er å forlede leseren.</p>
3449
3450 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
3451 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
3452
3453 <p>Anbefaler forresten å lese
3454 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
3455 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
3456 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
3457 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
3458 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
3459 opp under.</p>
3460 </blockquote></p>
3461
3462 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
3463 NRKBeta:</p>
3464
3465 <p><blockquote>
3466 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3467 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
3468 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3469 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3470 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
3471
3472 <p>Hei Petter.
3473 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
3474 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
3475 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3476 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3477
3478 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
3479 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3480 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3481
3482 <p>Med hilsen,
3483 <br>-anders</p>
3484
3485 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
3486 </blockquote></p>
3487
3488 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
3489 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
3490 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
3491 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
3492 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
3493
3494 <p><blockquote>
3495 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
3496 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
3497 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
3498 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
3499 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
3500 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
3501 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
3502
3503 <p>[Anders Hofseth]
3504 <br>> Hei Petter.</p>
3505
3506 <p>Hei.</p>
3507
3508 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
3509 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
3510 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
3511 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
3512
3513 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
3514 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
3515
3516 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
3517 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
3518 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
3519
3520 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
3521 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
3522 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
3523 det.</p>
3524
3525 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
3526 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
3527 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
3528
3529 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
3530 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
3531 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
3532
3533 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
3534 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
3535 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
3536 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
3537 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
3538 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
3539 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
3540
3541 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
3542 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
3543 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
3544
3545 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
3546 titt på
3547 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
3548 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
3549
3550 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
3551 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
3552 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
3553 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
3554 langt på overtid.</p>
3555
3556 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
3557
3558 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
3559 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
3560 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
3561 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
3562 ryggraden på plass.</p>
3563
3564 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
3565
3566 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
3567 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
3568 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
3569 NRK1. :)</p>
3570
3571 <p>Vennlig hilsen,
3572 <br>--
3573 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3574
3575       </div>
3576       <div class="tags">
3577
3578
3579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3580
3581
3582       </div>
3583     </div>
3584     <div class="padding"></div>
3585
3586     <div class="entry">
3587       <div class="title">
3588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
3589       </div>
3590       <div class="date">
3591         17th October 2010
3592       </div>
3593       <div class="body">
3594         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
3595 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
3596 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
3597 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
3598 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
3599 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
3600 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
3601 leveranser.</p>
3602
3603 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
3604 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
3605 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
3606 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
3607 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
3608 støtter.</p>
3609
3610 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
3611 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
3612 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
3613 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
3614 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
3615 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
3616 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
3617 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
3618 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
3619 fungere:</p>
3620
3621 <p><blockquote>
3622 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
3623 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
3624 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
3625 når en kobler seg til oppstart via ssh.
3626 </blockquote></p>
3627
3628 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
3629 VT100-spesifikasjonen.</p>
3630
3631 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
3632 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
3633
3634 <p><blockquote>
3635 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
3636 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
3637 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
3638 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
3639 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
3640 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
3641 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
3642 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
3643 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
3644 Opera 9, etc.
3645 </blockquote></p>
3646
3647 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
3648 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
3649 nettlesere?</p>
3650
3651 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
3652 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
3653 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
3654 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
3655 i anbudsutlysninger?</p>
3656
3657 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
3658 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
3659 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
3660 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
3661 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
3662
3663       </div>
3664       <div class="tags">
3665
3666
3667         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3668
3669
3670       </div>
3671     </div>
3672     <div class="padding"></div>
3673
3674     <div class="entry">
3675       <div class="title">
3676         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
3677       </div>
3678       <div class="date">
3679          9th September 2010
3680       </div>
3681       <div class="body">
3682         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
3683 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
3684 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
3685 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
3686 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
3687 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
3688 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
3689 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
3690 without asking for permissions that is at risk.
3691
3692 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
3693 written:</p>
3694
3695 <blockquote>
3696 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
3697 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
3698 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
3699 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
3700 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
3701
3702 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
3703 standard.</p>
3704 </blockquote>
3705
3706 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
3707 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
3708 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
3709 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
3710
3711 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
3712 read
3713 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
3714 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
3715 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
3716 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
3717 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
3718 the issue.  The solution is to support the
3719 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
3720 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
3721 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
3722
3723       </div>
3724       <div class="tags">
3725
3726
3727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3728
3729
3730       </div>
3731     </div>
3732     <div class="padding"></div>
3733
3734     <div class="entry">
3735       <div class="title">
3736         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a>
3737       </div>
3738       <div class="date">
3739         13th June 2010
3740       </div>
3741       <div class="body">
3742         <p>For those of us caring about document exchange and
3743 interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
3744 is a great service.  It is to ODF documents what
3745 <a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
3746 pages.</p>
3747
3748 <p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
3749 that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
3750 and wondered if the University of Oslo where I work would be
3751 interested in supporting the project.  I helped him to navigate his
3752 request to the right people at work, and his request was answered with
3753 a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
3754 arranged funding for a machine to fill the spot.  The machine is
3755 administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
3756 contact with its progress, and thus from time to time check back to
3757 see how the project is doing.</p>
3758
3759 <p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
3760 machine room now is the host for several virtual machines running as
3761 OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
3762 in 17 different document processing implementation on Linux and
3763 Windows.  This is great.</p>
3764
3765       </div>
3766       <div class="tags">
3767
3768
3769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3770
3771
3772       </div>
3773     </div>
3774     <div class="padding"></div>
3775
3776     <div class="entry">
3777       <div class="title">
3778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a>
3779       </div>
3780       <div class="date">
3781          6th June 2010
3782       </div>
3783       <div class="body">
3784         <p>Via the
3785 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
3786 of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
3787 <a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
3788 Standards Wars</a> (PDF 25 pages).  I recommend it for everyone
3789 following the standards wars of today.</p>
3790
3791       </div>
3792       <div class="tags">
3793
3794
3795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3796
3797
3798       </div>
3799     </div>
3800     <div class="padding"></div>
3801
3802     <div class="entry">
3803       <div class="title">
3804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
3805       </div>
3806       <div class="date">
3807         29th January 2010
3808       </div>
3809       <div class="body">
3810         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
3811 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
3812 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
3813 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
3814
3815 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
3816 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
3817 til artikkelen og
3818 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
3819 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
3820
3821 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
3822 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
3823 platforme.</blockquote></p>
3824
3825 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
3826
3827       </div>
3828       <div class="tags">
3829
3830
3831         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3832
3833
3834       </div>
3835     </div>
3836     <div class="padding"></div>
3837
3838     <div class="entry">
3839       <div class="title">
3840         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
3841       </div>
3842       <div class="date">
3843         12th August 2009
3844       </div>
3845       <div class="body">
3846         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
3847 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
3848 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
3849 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
3850
3851 <table>
3852 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3853 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3854 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
3855 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
3856 </table>
3857
3858 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
3859 got these numbers:</p>
3860
3861 <table>
3862 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3863 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
3864 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
3865 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
3866 </table>
3867
3868 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
3869
3870 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
3871 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
3872 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
3873 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
3874 search done from a machine here in Norway.</p>
3875
3876
3877 <table>
3878 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3879 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
3880 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
3881 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
3882 </table>
3883
3884 <p>And with 'site:no':
3885
3886 <table>
3887 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
3888 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
3889 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
3890 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
3891 </table>
3892
3893 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
3894 numbers.</p>
3895
3896       </div>
3897       <div class="tags">
3898
3899
3900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3901
3902
3903       </div>
3904     </div>
3905     <div class="padding"></div>
3906
3907     <div class="entry">
3908       <div class="title">
3909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
3910       </div>
3911       <div class="date">
3912          8th August 2009
3913       </div>
3914       <div class="body">
3915         <p>According to <a
3916 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
3917 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
3918 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
3919 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
3920 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
3921 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
3922 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
3923 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
3924 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
3925 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
3926
3927 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
3928 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
3929 seminar this autumn.</p>
3930
3931       </div>
3932       <div class="tags">
3933
3934
3935         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3936
3937
3938       </div>
3939     </div>
3940     <div class="padding"></div>
3941
3942     <div class="entry">
3943       <div class="title">
3944         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
3945       </div>
3946       <div class="date">
3947          9th July 2009
3948       </div>
3949       <div class="body">
3950         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
3951 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
3952 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
3953 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
3954 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
3955 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
3956 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
3957 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
3958 UTKAST</a>".</p>
3959
3960 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
3961 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
3962 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
3963 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
3964 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
3965 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
3966 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
3967 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
3968 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
3969 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
3970
3971       </div>
3972       <div class="tags">
3973
3974
3975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
3976
3977
3978       </div>
3979     </div>
3980     <div class="padding"></div>
3981
3982     <div class="entry">
3983       <div class="title">
3984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
3985       </div>
3986       <div class="date">
3987          6th July 2009
3988       </div>
3989       <div class="body">
3990         <p>Jeg ble glad da regjeringen
3991 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
3992 versjon 2 av
3993 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
3994 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
3995 faktisk var vedtatt etter
3996 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
3997 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
3998 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
3999 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
4000 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
4001 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
4002 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
4003 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
4004 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
4005 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
4006 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
4007 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
4008 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
4009 lyden.</p>
4010
4011 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
4012 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
4013 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
4014 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
4015 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
4016 mot dette i
4017 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
4018 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
4019
4020 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
4021 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
4022 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
4023
4024       </div>
4025       <div class="tags">
4026
4027
4028         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4029
4030
4031       </div>
4032     </div>
4033     <div class="padding"></div>
4034
4035     <div class="entry">
4036       <div class="title">
4037         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
4038       </div>
4039       <div class="date">
4040         26th June 2009
4041       </div>
4042       <div class="body">
4043         <p>I
4044 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
4045 sin høringsuttalelse</a> til
4046 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
4047 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
4048 de av seg følgende FUD-perle:</p>
4049
4050 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
4051   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
4052   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
4053   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
4054   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
4055   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
4056   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
4057   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
4058   standarder."</blockquote></p>
4059
4060 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
4061 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
4062 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
4063 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
4064 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
4065 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
4066 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
4067
4068 under standardisering via IETF, med
4069 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
4070 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
4071 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
4072 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
4073 jeg ikke finner tegn til at <a
4074 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
4075 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
4076 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
4077 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
4078 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
4079 til FLAC.</p>
4080
4081 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
4082 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
4083 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
4084
4085       </div>
4086       <div class="tags">
4087
4088
4089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4090
4091
4092       </div>
4093     </div>
4094     <div class="padding"></div>
4095
4096     <div class="entry">
4097       <div class="title">
4098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
4099       </div>
4100       <div class="date">
4101         19th May 2009
4102       </div>
4103       <div class="body">
4104         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
4105 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
4106 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
4107 uttalelsene som er kommet inn til
4108 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
4109 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
4110 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
4111 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
4112 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
4113 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
4114 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
4115 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
4116 bidrar positivt.</p>
4117
4118       </div>
4119       <div class="tags">
4120
4121
4122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4123
4124
4125       </div>
4126     </div>
4127     <div class="padding"></div>
4128
4129     <div class="entry">
4130       <div class="title">
4131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
4132       </div>
4133       <div class="date">
4134         23rd April 2009
4135       </div>
4136       <div class="body">
4137         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
4138 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
4139 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
4140 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
4141 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
4142 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
4143
4144 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
4145 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
4146 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
4147 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
4148 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
4149 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
4150 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
4151 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
4152 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
4153 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
4154 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
4155 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
4156 som kunde.</p>
4157
4158 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
4159 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
4160 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
4161 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
4162 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
4163 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
4164 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
4165
4166       </div>
4167       <div class="tags">
4168
4169
4170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4171
4172
4173       </div>
4174     </div>
4175     <div class="padding"></div>
4176
4177     <div class="entry">
4178       <div class="title">
4179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
4180       </div>
4181       <div class="date">
4182         30th March 2009
4183       </div>
4184       <div class="body">
4185         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
4186 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
4187 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
4188 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
4189 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
4190 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
4191 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
4192 application.</p>
4193
4194 <p>This approach make it possible to replace the client applications
4195 independently of the server applications.  One can even allow users to
4196 use several different applications as long as they handle the selected
4197 protocol and format.  In the normal case, only one client application
4198 is recommended and users only get help if they choose to use this
4199 application, but those that want to deviate from the easy path are not
4200 blocked from doing so.</p>
4201
4202 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
4203 users to replace their applications, and thus allow us to select the
4204 best server implementation at any moment, when scale and resouce
4205 requirements change.</p>
4206
4207 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
4208 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
4209 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
4210
4211       </div>
4212       <div class="tags">
4213
4214
4215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4216
4217
4218       </div>
4219     </div>
4220     <div class="padding"></div>
4221
4222     <div class="entry">
4223       <div class="title">
4224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
4225       </div>
4226       <div class="date">
4227         28th March 2009
4228       </div>
4229       <div class="body">
4230         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
4231 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
4232 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
4233 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
4234 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
4235 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
4236 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
4237 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
4238 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
4239 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
4240 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
4241 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
4242 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
4243 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
4244 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
4245 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
4246 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
4247 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
4248 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
4249 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
4250 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
4251 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
4252 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
4253 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
4254 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
4255 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
4256
4257 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
4258 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
4259 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
4260 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
4261 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
4262 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
4263 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
4264 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
4265 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
4266 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
4267 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
4268 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
4269 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
4270 unngå dette dumme.</p>
4271
4272 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
4273 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
4274 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
4275 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
4276 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
4277 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
4278 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
4279 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
4280
4281 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
4282 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
4283 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
4284 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
4285 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
4286 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
4287 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
4288 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
4289 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
4290 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
4291 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
4292 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
4293 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
4294 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
4295 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
4296 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
4297 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
4298 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
4299 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
4300 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
4301 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
4302 den måten.</p>
4303
4304 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
4305 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
4306 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
4307 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
4308 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
4309 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
4310 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
4311 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
4312 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
4313 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
4314 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
4315 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
4316 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
4317 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
4318
4319 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
4320 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
4321 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
4322 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
4323 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
4324 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
4325 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
4326 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
4327 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
4328
4329       </div>
4330       <div class="tags">
4331
4332
4333         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4334
4335
4336       </div>
4337     </div>
4338     <div class="padding"></div>
4339
4340     <div class="entry">
4341       <div class="title">
4342         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
4343       </div>
4344       <div class="date">
4345         31st January 2009
4346       </div>
4347       <div class="body">
4348         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
4349 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
4350 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
4351 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
4352 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
4353 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
4354 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
4355
4356 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
4357 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
4358 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
4359 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
4360 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
4361 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
4362
4363 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
4364 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
4365 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
4366 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
4367 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
4368 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
4369 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
4370 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
4371
4372 <blockquote>
4373 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
4374
4375 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
4376 som følger:</p>
4377 <ul>
4378 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
4379 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
4380 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
4381 tid.</li>
4382 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
4383 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
4384 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
4385 å delta.</li>
4386 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
4387 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
4388 bruke den uten begresninger.</li>
4389 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
4390 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
4391 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
4392 </ul>
4393 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
4394 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
4395 produkter basert på standarden.</p>
4396 </blockquote>
4397
4398 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
4399
4400       </div>
4401       <div class="tags">
4402
4403
4404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4405
4406
4407       </div>
4408     </div>
4409     <div class="padding"></div>
4410
4411     <div class="entry">
4412       <div class="title">
4413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
4414       </div>
4415       <div class="date">
4416         22nd January 2009
4417       </div>
4418       <div class="body">
4419         <p>I går publiserte
4420 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
4421 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
4422 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
4423 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
4424 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
4425 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
4426 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
4427
4428 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
4429 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
4430 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
4431 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
4432
4433       </div>
4434       <div class="tags">
4435
4436
4437         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4438
4439
4440       </div>
4441     </div>
4442     <div class="padding"></div>
4443
4444     <p style="text-align: right;"><a href="standard.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
4445     <div id="sidebar">
4446
4447
4448
4449 <h2>Archive</h2>
4450 <ul>
4451
4452 <li>2016
4453 <ul>
4454
4455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2016/01/">January (3)</a></li>
4456
4457 </ul></li>
4458
4459 <li>2015
4460 <ul>
4461
4462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
4463
4464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
4465
4466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
4467
4468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
4469
4470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (3)</a></li>
4471
4472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/06/">June (4)</a></li>
4473
4474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/07/">July (6)</a></li>
4475
4476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/08/">August (2)</a></li>
4477
4478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/09/">September (2)</a></li>
4479
4480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/10/">October (9)</a></li>
4481
4482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/11/">November (6)</a></li>
4483
4484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/12/">December (3)</a></li>
4485
4486 </ul></li>
4487
4488 <li>2014
4489 <ul>
4490
4491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
4492
4493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
4494
4495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
4496
4497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
4498
4499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
4500
4501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
4502
4503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
4504
4505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
4506
4507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
4508
4509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
4510
4511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
4512
4513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
4514
4515 </ul></li>
4516
4517 <li>2013
4518 <ul>
4519
4520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
4521
4522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
4523
4524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
4525
4526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
4527
4528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
4529
4530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
4531
4532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
4533
4534 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
4535
4536 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
4537
4538 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
4539
4540 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
4541
4542 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
4543
4544 </ul></li>
4545
4546 <li>2012
4547 <ul>
4548
4549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
4550
4551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
4552
4553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
4554
4555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
4556
4557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
4558
4559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
4560
4561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
4562
4563 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
4564
4565 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
4566
4567 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
4568
4569 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
4570
4571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
4572
4573 </ul></li>
4574
4575 <li>2011
4576 <ul>
4577
4578 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
4579
4580 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
4581
4582 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
4583
4584 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
4585
4586 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
4587
4588 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
4589
4590 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
4591
4592 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
4593
4594 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
4595
4596 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
4597
4598 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
4599
4600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
4601
4602 </ul></li>
4603
4604 <li>2010
4605 <ul>
4606
4607 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
4608
4609 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
4610
4611 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
4612
4613 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
4614
4615 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
4616
4617 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
4618
4619 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
4620
4621 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
4622
4623 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
4624
4625 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
4626
4627 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
4628
4629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
4630
4631 </ul></li>
4632
4633 <li>2009
4634 <ul>
4635
4636 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
4637
4638 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
4639
4640 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
4641
4642 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
4643
4644 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
4645
4646 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
4647
4648 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
4649
4650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
4651
4652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
4653
4654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
4655
4656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
4657
4658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
4659
4660 </ul></li>
4661
4662 <li>2008
4663 <ul>
4664
4665 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
4666
4667 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
4668
4669 </ul></li>
4670
4671 </ul>
4672
4673
4674
4675 <h2>Tags</h2>
4676 <ul>
4677
4678  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
4679
4680  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
4681
4682  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
4683
4684  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
4685
4686  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (9)</a></li>
4687
4688  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
4689
4690  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
4691
4692  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
4693
4694  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (118)</a></li>
4695
4696  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (154)</a></li>
4697
4698  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
4699
4700  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
4701
4702  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (20)</a></li>
4703
4704  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
4705
4706  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (300)</a></li>
4707
4708  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
4709
4710  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
4711
4712  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (25)</a></li>
4713
4714  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
4715
4716  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (16)</a></li>
4717
4718  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264">h264 (20)</a></li>
4719
4720  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
4721
4722  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (11)</a></li>
4723
4724  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
4725
4726  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
4727
4728  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
4729
4730  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
4731
4732  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
4733
4734  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
4735
4736  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (37)</a></li>
4737
4738  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nice free software">nice free software (7)</a></li>
4739
4740  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (273)</a></li>
4741
4742  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (177)</a></li>
4743
4744  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (22)</a></li>
4745
4746  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
4747
4748  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (58)</a></li>
4749
4750  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (92)</a></li>
4751
4752  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
4753
4754  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
4755
4756  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
4757
4758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
4759
4760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
4761
4762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
4763
4764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
4765
4766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
4767
4768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (45)</a></li>
4769
4770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
4771
4772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
4773
4774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (48)</a></li>
4775
4776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
4777
4778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (10)</a></li>
4779
4780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (36)</a></li>
4781
4782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
4783
4784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
4785
4786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
4787
4788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (55)</a></li>
4789
4790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
4791
4792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (38)</a></li>
4793
4794 </ul>
4795
4796
4797     </div>
4798     <p style="text-align: right">
4799  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
4800 </p>
4801
4802   </body>
4803 </html>