blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         13th March 2013
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
  32 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut følgende
  33 epost til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk på å
  34 redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all finansiering i
  35 fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
  36 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
  37 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
  38 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter avtale med
  39 Erik.</p>
  40
  41 <p><blockquote>
  42 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
  43
  44 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
  45 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
  46 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
  47 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
  48 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
  49 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
  50 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
  51 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
  52 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
  53
  54 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
  55 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
  56 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
  57 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
  58 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
  59 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
  60 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
  61 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
  62 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
  63 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
  64 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
  65 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
  66 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
  67 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
  68 avviklingen av deres innslag.</p>
  69
  70 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
  71 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
  72 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
  73 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
  74 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
  75 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
  76 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
  77 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
  78 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
  79 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
  80 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
  81 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
  82 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
  83 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
  84 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
  85 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
  86 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
  87 og Frikanalen tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
  88 mobile enheter og hybrid TV.</p>
  89
  90 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
  91 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige og utstyr fra NRK får
  92 vi der en flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter,
  93 konserter, events og mye spennende innhold i samarbeid med Student
  94 TV'ene.</p>
  95
  96 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
  97 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
  98 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
  99 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
 100
 101 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
 102 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
 103 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
 104 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
 105 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
 106 og
 107 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
 108 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
 109 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
 110
 111 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
 112 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
 113 dagsaktuelt innhold.</p>
 114
 115 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
 116 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
 117 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
 118 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
 119 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
 120 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
 121 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
 122
 123 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
 124 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
 125 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
 126 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
 127 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
 128 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
 129 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
 130 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
 131 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
 132 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
 133 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
 134 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
 135
 136 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
 137 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
 138 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
 139 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
 140
 141 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
 142 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
 143 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
 144
 145 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
 146 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
 147 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
 148 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
 149 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
 150 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
 151 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
 152
 153 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
 154 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
 155 utviklere er i kopifeltet).</p>
 156
 157 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
 158 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
 159 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
 160 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
 161 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
 162 søknad/spons innen det.</p>
 163
 164 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
 165 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
 166 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
 167
 168 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
 169
 170 <p>Med vennlig hilsen
 171 <br>Styret i Frikanalen</p>
 172 </blockquote></p>
 173
 174 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
 175 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
 176 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
 177 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
 178 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
 179 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
 180 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
 181 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
 182
 183       </div>
 184       <div class="tags">
 185
 186
 187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 188
 189
 190       </div>
 191     </div>
 192     <div class="padding"></div>
 193
 194     <div class="entry">
 195       <div class="title">
 196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
 197       </div>
 198       <div class="date">
 199         10th March 2013
 200       </div>
 201       <div class="body">
 202         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
 203 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
 204 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
 205 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
 206 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
 207 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
 208 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
 209
 210 <ul>
 211
 212   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
 213     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
 214
 215   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
 216     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
 217     (2012-03-12)</li>
 218
 219 </ul>
 220
 221 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
 222 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
 223 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
 224 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
 225 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
 226 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
 227 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
 228 over mange år i Norge.  </p>
 229
 230       </div>
 231       <div class="tags">
 232
 233
 234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 235
 236
 237       </div>
 238     </div>
 239     <div class="padding"></div>
 240
 241     <div class="entry">
 242       <div class="title">
 243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
 244       </div>
 245       <div class="date">
 246         22nd February 2013
 247       </div>
 248       <div class="body">
 249         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
 250 samlet et nytt intervju med en av folkene i
 251 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
 252 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
 253 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
 254
 255 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 256
 257 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
 258 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
 259 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
 260 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
 261 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
 262 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
 263 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
 264 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
 265 har eg hatt i forbindelse med drifting av
 266 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
 267 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
 268 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
 269 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
 270
 271 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 272
 273 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
 274 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
 275 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
 276 interesse for prosjektet.</p>
 277
 278 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 279
 280 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
 281 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
 282 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
 283 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
 284 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
 285 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
 286 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
 287 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
 288
 289 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 290
 291 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
 292 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
 293 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
 294 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
 295 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
 296 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
 297 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
 298
 299 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 300
 301 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
 302 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
 303 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
 304
 305 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 306 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 307
 308 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
 309 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
 310 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
 311 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
 312 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
 313 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
 314 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
 315 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
 316 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
 317 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
 318 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
 319 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
 320 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
 321 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
 322 mot desse fagsystema.</p>
 323
 324 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
 325 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
 326 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
 327
 328       </div>
 329       <div class="tags">
 330
 331
 332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 333
 334
 335       </div>
 336     </div>
 337     <div class="padding"></div>
 338
 339     <div class="entry">
 340       <div class="title">
 341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
 342       </div>
 343       <div class="date">
 344         11th February 2013
 345       </div>
 346       <div class="body">
 347         <p>For et halvt år siden
 348 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
 349 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
 350 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
 351 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
 352 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
 353 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
 354 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
 355 anbud publisert hver måned</a>:</p>
 356
 357 <p><table border="1">
 358 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
 359 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
 360 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
 361 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
 362 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
 363 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
 364 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
 365 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
 366 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
 367 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
 368 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
 369 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
 370 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
 371 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
 372 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
 373 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
 374 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
 375 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
 376 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
 377 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
 378 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
 379 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
 380 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
 381 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
 382 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
 383 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
 384 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
 385 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
 386 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
 387 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
 388 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
 389 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
 390 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
 391 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
 392 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
 393 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
 394 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
 395 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
 396 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
 397 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
 398 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
 399 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
 400 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
 401 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
 402 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
 403 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
 404 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
 405 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
 406 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
 407 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
 408 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
 409 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
 410 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
 411 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
 412 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
 413 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
 414 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
 415 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
 416 </table></p>
 417
 418 <p>Her er tilsvarende
 419 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
 420 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
 421
 422 <table border="1">
 423 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
 424 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
 425 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
 426 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
 427 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
 428 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
 429 </table></p>
 430
 431 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
 432 lenken for oppdaterte tall.</p>
 433
 434       </div>
 435       <div class="tags">
 436
 437
 438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 439
 440
 441       </div>
 442     </div>
 443     <div class="padding"></div>
 444
 445     <div class="entry">
 446       <div class="title">
 447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
 448       </div>
 449       <div class="date">
 450          9th February 2013
 451       </div>
 452       <div class="body">
 453         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
 454 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
 455 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
 456 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
 457 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
 458
 459 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
 460 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
 461 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
 462 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
 463 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
 464 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
 465 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
 466 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
 467
 468 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 469 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 470 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 471 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 472 Personvern</a>.</p>
 473
 474       </div>
 475       <div class="tags">
 476
 477
 478         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 479
 480
 481       </div>
 482     </div>
 483     <div class="padding"></div>
 484
 485     <div class="entry">
 486       <div class="title">
 487         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
 488       </div>
 489       <div class="date">
 490          4th February 2013
 491       </div>
 492       <div class="body">
 493         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
 494 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
 495 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
 496 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
 497 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
 498 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
 499 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
 500 befolkningen.</p>
 501
 502 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
 503 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
 504 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
 505 og
 506 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
 507 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
 508 stoppe loven ble
 509 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
 510 2012-12-06</a> (se også
 511 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
 512 Ord</a>).</p>
 513
 514 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
 515 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
 516 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
 517 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
 518 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
 519 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
 520 tredje votering.</p>
 521
 522 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
 523 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
 524 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
 525 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
 526 Personvern</a>.</p>
 527
 528 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
 529 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
 530 voteringsdata for 2010-2011.</p>
 531
 532       </div>
 533       <div class="tags">
 534
 535
 536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 537
 538
 539       </div>
 540     </div>
 541     <div class="padding"></div>
 542
 543     <div class="entry">
 544       <div class="title">
 545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
 546       </div>
 547       <div class="date">
 548          1st January 2013
 549       </div>
 550       <div class="body">
 551         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
 552 siste måneden.</p>
 553
 554 <ul>
 555
 556 <li>2012-12-07
 557   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
 558   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
 559   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
 560   Norge de siste månedene.</li>
 561
 562 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
 563   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
 564   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
 565   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
 566   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
 567   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
 568   håper protestene brer om seg.
 569
 570   <ul>
 571
 572   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
 573     blottlegger helseopplysninger</a></li>
 574
 575   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
 576     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
 577
 578   <li>2012-12-07
 579     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
 580     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
 581     holdningen til de som lager BankID.</li>
 582
 583   <li>2012-12-08
 584     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
 585       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
 586
 587   </ul>
 588
 589 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
 590
 591 <li>2012-12-11
 592   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
 593
 594 <li>2012-12-21
 595   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
 596   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
 597   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
 598
 599 <li>2012-05-03
 600   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
 601   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
 602   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
 603   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
 604   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
 605
 606 <li>2012-12-14
 607   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
 608   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
 609
 610 <li>2012-12-18
 611   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
 612   krise av gangen, takk!</a>
 613
 614
 615 <li>2012-12-17
 616   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
 617   Et mangehodet monster</a></li>
 618
 619 <li>2011-01-12
 620   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
 621   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
 622   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
 623
 624
 625 <li>2012-12-19
 626   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
 627   er barnefamilier fattige?</a></li>
 628
 629 <li>2012-12-25
 630   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
 631   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
 632   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
 633
 634 <li>2009-05-04
 635   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
 636   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
 637   Olav Torvund.</li>
 638
 639 </ul>
 640
 641 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
 642
 643       </div>
 644       <div class="tags">
 645
 646
 647         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 648
 649
 650       </div>
 651     </div>
 652     <div class="padding"></div>
 653
 654     <div class="entry">
 655       <div class="title">
 656         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
 657       </div>
 658       <div class="date">
 659         19th December 2012
 660       </div>
 661       <div class="body">
 662         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
 663 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
 664 er referert på følgende:</p>
 665
 666 <blockquote>
 667 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
 668 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
 669 </blockquote>
 670
 671 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
 672 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
 673 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
 674 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
 675 til Piratpartiet</a>:</p>
 676
 677 <blockquote>
 678 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
 679
 680 <table border="1">
 681 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
 682 programvarepatenter</td></tr>
 683
 684 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
 685 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
 686 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
 687 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
 688 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
 689 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
 690 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
 691 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
 692 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
 693 </table>
 694 </blockquote>
 695
 696 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
 697 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
 698 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
 699 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
 700 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
 701 skriver han følgende:</p>
 702
 703 <blockquote>
 704 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 705 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 706 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
 707 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
 708 </blockquote>
 709
 710 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
 711 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
 712 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
 713 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
 714 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
 715 partiet stiller til valg.</p>
 716
 717 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
 718 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
 719 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
 720 med å
 721 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
 722 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
 723 korrekturlesing.</p>
 724
 725 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
 726 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
 727 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
 728 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
 729
 730 <blockquote>
 731 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
 732 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
 733 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
 734 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
 735 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
 736 imot enhver reform.
 737 </blockquote>
 738
 739 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
 740 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
 741 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
 742 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
 743 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
 744 misforståelse.</p>
 745
 746       </div>
 747       <div class="tags">
 748
 749
 750         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 751
 752
 753       </div>
 754     </div>
 755     <div class="padding"></div>
 756
 757     <div class="entry">
 758       <div class="title">
 759         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
 760       </div>
 761       <div class="date">
 762         11th December 2012
 763       </div>
 764       <div class="body">
 765         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
 766 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
 767 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
 768 (av 429 kommuner).  Siden
 769 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
 770 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
 771 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
 772 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
 773 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
 774 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
 775 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
 776 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
 777 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
 778 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
 779 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
 780 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
 781 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
 782
 783 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
 784 brukere av FiksGataMi?  Se
 785 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
 786 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
 787
 788 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
 789 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
 790
 791       </div>
 792       <div class="tags">
 793
 794
 795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 796
 797
 798       </div>
 799     </div>
 800     <div class="padding"></div>
 801
 802     <div class="entry">
 803       <div class="title">
 804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
 805       </div>
 806       <div class="date">
 807         28th November 2012
 808       </div>
 809       <div class="body">
 810         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
 811 jeg har hatt glede av å lese.</p>
 812
 813 <p><ul>
 814
 815 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
 816 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
 817 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
 818 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
 819
 820 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
 821 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
 822 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
 823 "ekte navn" for å delta.</li>
 824
 825 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
 826 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
 827 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
 828 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
 829
 830 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
 831 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
 832 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
 833 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
 834
 835 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
 836 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
 837 har spart på sin overgang til Linux.</li>
 838
 839 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
 840 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
 841 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
 842 kvalitet.</li>
 843
 844 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
 845 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
 846 selvforsynt koloni på Mars.</li>
 847
 848 </ul></p>
 849
 850       </div>
 851       <div class="tags">
 852
 853
 854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 855
 856
 857       </div>
 858     </div>
 859     <div class="padding"></div>
 860
 861     <div class="entry">
 862       <div class="title">
 863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
 864       </div>
 865       <div class="date">
 866         27th November 2012
 867       </div>
 868       <div class="body">
 869         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
 870 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
 871 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
 872 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
 873 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
 874 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
 875 artikkelen at</p>
 876
 877 <blockquote>
 878 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
 879 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
 880 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
 881 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
 882 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
 883 </blockquote>
 884
 885 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
 886 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
 887 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
 888 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
 889 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
 890 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
 891 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
 892 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
 893 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
 894 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
 895 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
 896 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
 897 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
 898 (noe de kanskje angret på
 899 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
 900 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
 901 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
 902 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
 903 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
 904 mediehus nå for tiden.</p>
 905
 906 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
 907 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
 908 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
 909 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
 910
 911 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
 912 problemstillingen i sin bok
 913 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
 914 kildevern</a> som ble lansert i år og
 915 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
 916 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
 917 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
 918 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
 919 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
 920 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
 921 mange år nå.</p>
 922
 923       </div>
 924       <div class="tags">
 925
 926
 927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 928
 929
 930       </div>
 931     </div>
 932     <div class="padding"></div>
 933
 934     <div class="entry">
 935       <div class="title">
 936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
 937       </div>
 938       <div class="date">
 939         21st November 2012
 940       </div>
 941       <div class="body">
 942         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
 943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
 944 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
 945 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
 946 beskjed om at min henvendelse har fått
 947 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
 948 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
 949 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
 950
 951 <blockquote>
 952 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
 953 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
 954 <br>To: Petter Reinholdtsen
 955 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
 956
 957 <p>Hei Petter,</p>
 958
 959 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
 960 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
 961 reservere seg på denne måten.</p>
 962
 963 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
 964 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
 965 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
 966 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
 967 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
 968 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
 969
 970 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
 971 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
 972 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
 973 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
 974 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
 975 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
 976 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
 977 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
 978
 979 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
 980 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
 981 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
 982 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
 983 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
 984 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
 985 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
 986 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
 987 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
 988
 989 <p>Mvh
 990 <br>Stig Hornnes
 991 <br>Rådgiver - FAD</p>
 992 </blockquote>
 993
 994 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
 995 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
 996 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
 997 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
 998 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
 999 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
1000 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
1001 steg.</p>
1002
1003 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
1004 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
1005 nøkkel-kryptering, eller
1006 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
1007 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
1008 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
1009 matematikk.org</a>:</p>
1010
1011 <blockquote>
1012 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
1013 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
1014 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
1015 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
1016 </blockquote>
1017
1018 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
1019 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
1020 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
1021 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
1022 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
1023 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
1024 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
1025 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
1026 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
1027 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
1028
1029       </div>
1030       <div class="tags">
1031
1032
1033         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1034
1035
1036       </div>
1037     </div>
1038     <div class="padding"></div>
1039
1040     <div class="entry">
1041       <div class="title">
1042         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
1043       </div>
1044       <div class="date">
1045         16th November 2012
1046       </div>
1047       <div class="body">
1048         <p>Onsdag i denne uka annonserte
1049 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
1050 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
1051 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
1052 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
1053 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
1054 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
1055 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
1056 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
1057
1058 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
1059 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
1060 banker som ikke krever BankID, se
1061 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
1062 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
1063 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
1064 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
1065 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
1066 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
1067 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
1068 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
1069 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
1070 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
1071
1072 <p>Når en i tillegg fra
1073 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
1074 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
1075 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
1076 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
1077 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
1078 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
1079 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
1080 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
1081
1082 <p><blockquote>
1083 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
1084 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1085 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
1086 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
1087
1088 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
1089 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
1090 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
1091 pressemelding[2].</p>
1092
1093 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
1094 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
1095
1096 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
1097 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
1098 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
1099 innlogging med BankID.</p>
1100
1101 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
1102 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
1103 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
1104 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
1105 informasjon om meg.</p>
1106
1107 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
1108 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
1109 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
1110 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
1111 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
1112 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
1113
1114 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
1115
1116 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
1117 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
1118 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
1119 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
1120 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
1121
1122 <p>--
1123 <br>Vennlig hilsen
1124 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1125 </blockquote>
1126
1127 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
1128 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
1129
1130 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
1131 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
1132 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
1133 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
1134 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
1135
1136       </div>
1137       <div class="tags">
1138
1139
1140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
1141
1142
1143       </div>
1144     </div>
1145     <div class="padding"></div>
1146
1147     <div class="entry">
1148       <div class="title">
1149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
1150       </div>
1151       <div class="date">
1152         11th November 2012
1153       </div>
1154       <div class="body">
1155         <p>Leste nettopp
1156 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
1157 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
1158 fingeravtrykksløsningen de lager:
1159
1160 <blockquote>
1161 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
1162 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
1163 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
1164 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
1165 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
1166 sveiper en innrullert finger over sensoren.
1167 </blockquote>
1168
1169 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
1170 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
1171 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
1172 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
1173 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
1174 som har testet, f.eks.
1175 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
1176 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
1177 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
1178 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
1179 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
1180 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
1181 Arabiske Emirater</a> av at
1182 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
1183 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
1184 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
1185 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
1186 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
1187 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
1188
1189 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
1190 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
1191 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
1192
1193       </div>
1194       <div class="tags">
1195
1196
1197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1198
1199
1200       </div>
1201     </div>
1202     <div class="padding"></div>
1203
1204     <div class="entry">
1205       <div class="title">
1206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1207       </div>
1208       <div class="date">
1209          5th November 2012
1210       </div>
1211       <div class="body">
1212         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1213
1214 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
1215 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
1216 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1217 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
1218 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
1219 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
1220 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
1221 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
1222 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
1223 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
1224 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
1225 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
1226 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
1227 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1228 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
1229
1230 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
1231 brukere av FiksGataMi?  Se
1232 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
1233 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
1234
1235 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
1236 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1237
1238       </div>
1239       <div class="tags">
1240
1241
1242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1243
1244
1245       </div>
1246     </div>
1247     <div class="padding"></div>
1248
1249     <div class="entry">
1250       <div class="title">
1251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
1252       </div>
1253       <div class="date">
1254          2nd November 2012
1255       </div>
1256       <div class="body">
1257         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
1258 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
1259 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
1260 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
1261 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
1262 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
1263 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
1264 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
1265 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
1266 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
1267 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
1268 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
1269 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
1270 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
1271 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
1272 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
1273 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
1274 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
1275 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
1276 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
1277 kanalens begrensede midler.</p>
1278
1279 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
1280 til Frikanalen.  Mens det i
1281 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
1282 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
1283
1284 <blockquote>
1285
1286 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
1287 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
1288 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
1289 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
1290 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
1291 i forbindelse med valg.
1292
1293 </blockquote>
1294
1295 <p>Så har kulturdepartementet
1296 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
1297 all støtte for 2013</a>:</p>
1298
1299 <blockquote>
1300
1301 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
1302 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
1303
1304 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
1305 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
1306 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
1307 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
1308
1309 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
1310 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
1311 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
1312 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
1313
1314 </blockquote>
1315
1316 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
1317 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
1318 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
1319 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
1320
1321 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
1322 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
1323 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
1324 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
1325 annet om «åpne kanaler»:</p>
1326
1327 <blockquote>
1328
1329 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
1330 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
1331 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
1332 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
1333 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
1334 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
1335 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
1336 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
1337 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
1338 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
1339 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
1340 </blockquote>
1341
1342 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
1343 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
1344 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
1345 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
1346 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
1347 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
1348
1349       </div>
1350       <div class="tags">
1351
1352
1353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1354
1355
1356       </div>
1357     </div>
1358     <div class="padding"></div>
1359
1360     <div class="entry">
1361       <div class="title">
1362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
1363       </div>
1364       <div class="date">
1365         17th October 2012
1366       </div>
1367       <div class="body">
1368         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
1369
1370 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
1371 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
1372 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
1373 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
1374 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
1375 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
1376 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
1377 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
1378 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
1379 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
1380 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
1381 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
1382 liste og kart er tilgjengelig fra
1383 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
1384 wiki</a>.
1385
1386 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
1387 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
1388
1389       </div>
1390       <div class="tags">
1391
1392
1393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1394
1395
1396       </div>
1397     </div>
1398     <div class="padding"></div>
1399
1400     <div class="entry">
1401       <div class="title">
1402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
1403       </div>
1404       <div class="date">
1405         17th October 2012
1406       </div>
1407       <div class="body">
1408         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
1409 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
1410 avsnitt nummer to i
1411 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
1412 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
1413 Avsnittet lyder slik:
1414
1415 <blockquote>
1416
1417 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
1418 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
1419 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
1420 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
1421 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
1422 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
1423 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
1424 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
1425 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
1426 skal håndteres og vil avgjøres.»
1427
1428 </blockquote>
1429
1430 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
1431 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
1432 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
1433 Norge).</p>
1434
1435 <blockquote>
1436 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
1437 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
1438 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
1439 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
1440 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
1441 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
1442 </blockquote>
1443
1444 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
1445 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
1446 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
1447 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
1448 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
1449 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
1450 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
1451 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
1452 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
1453 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
1454 sine kunder.</p>
1455
1456 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
1457 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
1458 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
1459 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
1460 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
1461 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
1462 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
1463 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
1464 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
1465 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
1466 dette.</p>
1467
1468       </div>
1469       <div class="tags">
1470
1471
1472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1473
1474
1475       </div>
1476     </div>
1477     <div class="padding"></div>
1478
1479     <div class="entry">
1480       <div class="title">
1481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
1482       </div>
1483       <div class="date">
1484         16th October 2012
1485       </div>
1486       <div class="body">
1487         <p>NRKs program
1488 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
1489 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
1490 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
1491 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
1492 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
1493 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
1494 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
1495
1496 <ul>
1497
1498 <li>
1499 2012-10-25
1500 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
1501
1502 <li>2012-10-18
1503 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
1504
1505 <li>2012-10-16
1506 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
1507 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
1508
1509 <li>2012-10-15
1510 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
1511 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
1512
1513 <li>2012-10-14
1514 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
1515
1516 <li>2012-10-12
1517 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
1518 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
1519
1520 <li>2012-10-12
1521 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
1522 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
1523
1524 <li>2012-10-12
1525 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
1526 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
1527
1528 <li>2012-10-12
1529 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
1530 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
1531 skepsis.no blogg</li>
1532
1533 <li>2012-10-12
1534 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
1535
1536 <li>2012-10-09
1537 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
1538 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
1539
1540 <li>2012-10-09
1541 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
1542 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
1543
1544 <li>2012-10-06
1545 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
1546 NRK-program</a> - rb.no</li>
1547
1548 <li>2012-10-05
1549 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
1550 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
1551
1552 <li>2012-10-05
1553 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
1554 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
1555
1556 <li>2012-10-04
1557 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
1558 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
1559
1560 <li>2012-10-04
1561 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
1562 harselas</a> - aftenposten.no</li>
1563
1564 <li>2012-10-03
1565 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
1566 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
1567
1568 <li>2012-10-01
1569 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
1570 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
1571
1572 <li>2012-09-29
1573 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
1574 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
1575
1576 <li>2012-09-27
1577 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
1578
1579 <li>2012-09-27
1580 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
1581 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
1582
1583 <li>2012-09-27
1584 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
1585 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
1586
1587 <li>2012-09-26
1588 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
1589 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
1590
1591 <li>2012-09-24
1592 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
1593 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
1594
1595 <li>2012-09-24
1596 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
1597 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
1598
1599 <li>2012-09-24
1600 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
1601 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
1602
1603 <li>2012-09-22
1604 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
1605 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
1606
1607 <li>2012-09-22
1608 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
1609 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
1610
1611 <li>2012-09-21
1612 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
1613
1614 <li>2012-09-17
1615 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
1616 som ironi</a> - nrk.no</li>
1617
1618 <li>2012-09-11
1619 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
1620 på helse</a> - dagbladet.no</li>
1621
1622 <li>2012-09-06
1623 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
1624
1625 <li>2012-09-03
1626 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
1627 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
1628
1629 </ul>
1630
1631 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
1632 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
1633 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
1634
1635 <p>Jeg er en stor takk skylding til
1636 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
1637 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
1638 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
1639
1640 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
1641 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
1642 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
1643
1644 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
1645 etter 2012-10-16.</p>
1646
1647       </div>
1648       <div class="tags">
1649
1650
1651         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
1652
1653
1654       </div>
1655     </div>
1656     <div class="padding"></div>
1657
1658     <div class="entry">
1659       <div class="title">
1660         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
1661       </div>
1662       <div class="date">
1663         15th October 2012
1664       </div>
1665       <div class="body">
1666         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
1667 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
1668 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
1669 til advokater</a>" forteller at</p>
1670
1671 <p><blockquote>
1672 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
1673 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
1674 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
1675 </blockquote></p>
1676
1677 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
1678 opplever dette?  I følge NRK måtte
1679 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
1680 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
1681 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
1682 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
1683 fortelle.</p>
1684
1685       </div>
1686       <div class="tags">
1687
1688
1689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1690
1691
1692       </div>
1693     </div>
1694     <div class="padding"></div>
1695
1696     <div class="entry">
1697       <div class="title">
1698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
1699       </div>
1700       <div class="date">
1701         14th October 2012
1702       </div>
1703       <div class="body">
1704         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
1705 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
1706 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
1707 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
1708 referert i blant annet
1709 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
1710 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
1711 valgkampstøtte.</p>
1712
1713 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
1714 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
1715 hos
1716 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
1717 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
1718 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
1719 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
1720 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
1721 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
1722 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
1723 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
1724 forslaget selv...</p>
1725
1726 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
1727 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
1728 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
1729 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
1730 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
1731 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
1732 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
1733 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
1734 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
1735 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
1736 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
1737 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
1738 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
1739 systemet.</p>
1740
1741 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
1742 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
1743 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
1744 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
1745 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
1746 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
1747 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
1748 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
1749 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
1750 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
1751 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
1752 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
1753 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
1754 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
1755 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
1756 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
1757 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
1758
1759 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
1760 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
1761 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
1762 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
1763 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
1764
1765 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
1766 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
1767
1768       </div>
1769       <div class="tags">
1770
1771
1772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1773
1774
1775       </div>
1776     </div>
1777     <div class="padding"></div>
1778
1779     <div class="entry">
1780       <div class="title">
1781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
1782       </div>
1783       <div class="date">
1784         14th October 2012
1785       </div>
1786       <div class="body">
1787         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
1788 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
1789 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
1790 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
1791 leserinnlegg på nett.</p>
1792
1793 <blockquote>
1794 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
1795 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
1796
1797 <p>Ærede redaktør</p>
1798
1799 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
1800 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
1801 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
1802 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
1803 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
1804 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
1805 billigere skolehverdag.</p>
1806
1807 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
1808 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
1809 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
1810 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
1811 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
1812 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
1813 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
1814 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
1815 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
1816
1817 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
1818 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
1819 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
1820 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
1821 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
1822 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
1823 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
1824 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
1825
1826 <p>Vennlig hilsen
1827 <br>Petter Reinholdtsen
1828 <br>Fri programvareutvikler</p>
1829
1830 <p>Referanser:</p>
1831
1832 <ul>
1833
1834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
1835 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
1836
1837 </ul>
1838
1839 </blockquote>
1840
1841 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
1842 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
1843
1844       </div>
1845       <div class="tags">
1846
1847
1848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1849
1850
1851       </div>
1852     </div>
1853     <div class="padding"></div>
1854
1855     <div class="entry">
1856       <div class="title">
1857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
1858       </div>
1859       <div class="date">
1860         13th October 2012
1861       </div>
1862       <div class="body">
1863         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
1864 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
1865 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
1866 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
1867 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
1868 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
1869
1870 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
1871 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
1872 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
1873 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
1874 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
1875 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
1876 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
1877 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
1878
1879 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
1880 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
1881
1882 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
1883 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
1884 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
1885 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
1886 krav!</p>
1887
1888       </div>
1889       <div class="tags">
1890
1891
1892         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
1893
1894
1895       </div>
1896     </div>
1897     <div class="padding"></div>
1898
1899     <div class="entry">
1900       <div class="title">
1901         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
1902       </div>
1903       <div class="date">
1904         11th October 2012
1905       </div>
1906       <div class="body">
1907         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
1908 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
1909 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
1910 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
1911 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
1912 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
1913 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
1914 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
1915 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
1916 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
1917 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
1918 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
1919 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
1920
1921 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
1922 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
1923 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
1924 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
1925 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
1926 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
1927 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
1928
1929 <p><blockquote>
1930 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
1931 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1932 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
1933 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
1934 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1935
1936 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
1937 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
1938 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
1939 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
1940 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
1941 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
1942 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
1943 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
1944 kontanter måtte godtas.</p>
1945
1946 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
1947 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
1948 kontanter.  Se
1949 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
1950 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
1951
1952 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
1953 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
1954 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
1955 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
1956
1957 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
1958 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
1959 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
1960 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
1961 jeg slipper å ta saken videre.</p>
1962
1963 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
1964
1965 <p>--
1966 <br>Vennlig hilsen
1967 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1968 </blockquote></p>
1969
1970 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
1971 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
1972 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
1973 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
1974 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
1975 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
1976 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
1977 raskt første dag etter ferien.</p>
1978
1979 <p><blockquote>
1980 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
1981 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
1982 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
1983 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1984 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
1985 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
1986 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
1987 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
1988
1989 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
1990
1991 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
1992 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
1993 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
1994 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
1995 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
1996 z-strimler og lignende.</p>
1997
1998 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
1999
2000 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2001
2002 <p>Svenn Ole Wiik
2003 <br>rådmann</p>
2004 </blockquote></p>
2005
2006 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
2007 raskt opp med en klargjøring.</p>
2008
2009 <p><blockquote>
2010 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
2011 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2012 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2013 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2014 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
2015 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2016 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
2017 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
2018 <br>  Ballangen?</p>
2019
2020 <p>[Svenn Ole Wiik]
2021 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
2022
2023 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
2024 ferie. :)</p>
2025
2026 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2027 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2028 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2029 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2030 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2031 <br>&gt; z-strimler og lignende.
2032 <br>&gt;
2033 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
2034
2035 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
2036 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
2037 spurte om.</p>
2038
2039 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
2040 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
2041 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
2042 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
2043 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
2044
2045 <p>--
2046 <br>Vennlig hilsen
2047 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2048 </blockquote></p>
2049
2050 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
2051 etter at min originale frist var overskredet.</p>
2052
2053 <p><blockquote>
2054 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
2055 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2056 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2057 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2058 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
2059 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
2060 <br>  ballangen-helseetat.no
2061 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
2062 <br>        legevakten i Ballangen</p>
2063
2064 <p>Til Ballangen kommune.</p>
2065
2066 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
2067 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
2068
2069 <ol>
2070
2071 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
2072     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
2073     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
2074
2075 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
2076     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
2077     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
2078
2079 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
2080     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
2081     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
2082 </ol>
2083
2084 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
2085 purringen.</p>
2086
2087 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
2088 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
2089 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
2090 om.</p>
2091
2092 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
2093 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
2094 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
2095 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
2096 ulempe.</p>
2097
2098 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
2099
2100 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
2101 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
2102
2103 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2104
2105 <p>--
2106 <br>Vennlig hilsen
2107 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2108 </blockquote></p>
2109
2110 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
2111 spurt om.</p>
2112
2113 <p><blockquote>
2114 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
2115 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2116 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2117 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2118   hos legevakten i Ballangen</p>
2119
2120 <p>Hei!</p>
2121
2122 <p>Eposten er mottatt.</p>
2123
2124 <p>Mvh
2125 <br>Ballangen kommune
2126 <br>H. Pedersen</p>
2127 </blockquote></p>
2128
2129 <p><blockquote>
2130 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
2131 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
2132 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2133 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2134
2135 <p>Hei</p>
2136
2137 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
2138 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
2139
2140 <p>Med vennlig hilsen
2141 <br>Svenn Ole Wiik
2142 </blockquote></p>
2143
2144 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
2145 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
2146 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
2147 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
2148 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
2149 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
2150 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
2151
2152 <p><blockquote>
2153 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
2154 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
2155 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2156 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2157 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2158 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2159 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2160 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
2161         hos legevakten i Ballangen</p>
2162
2163 <p>Hei</p>
2164
2165 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
2166 Madeira.</p>
2167
2168 <p>Så til dine spørsmål:</p>
2169
2170 <ol>
2171
2172 <li>Saksreferansen er 11/71.
2173 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2174 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
2175 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
2176 imidlertid meget bra.
2177 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
2178 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
2179 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
2180 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
2181 forlanger å betale kontant).
2182
2183 </ol>
2184
2185 <p>Med vennlig hilsen,</p>
2186
2187 <p>Svenn Ole Wiik
2188 <br>rådmann</p>
2189 </blockquote></p>
2190
2191 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
2192 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
2193
2194 <p><blockquote>
2195 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
2196 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2197 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2198 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
2199 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
2200 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2201 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2202 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2203 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
2204
2205 <p>[Svenn Ole Wiik]
2206 <br>&gt; Hei
2207 <br>&gt;
2208 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
2209 <br>&gt;
2210 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
2211 <br>&gt;
2212 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
2213 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
2214 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
2215 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
2216 <br>&gt;    meget bra.
2217
2218 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
2219 opprinnelige henvendelse.</p>
2220
2221 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
2222 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
2223 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
2224 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
2225 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
2226
2227 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
2228 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
2229
2230 <p>--
2231 <br>Vennlig hilsen
2232 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2233 </blockquote></p>
2234
2235 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
2236 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
2237 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
2238 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
2239 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
2240 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
2241 sende til postmottaket i kommunen.</p>
2242
2243 <p><blockquote>
2244 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
2245 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2246 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2247 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2248
2249 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
2250 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
2251
2252 <blockquote>
2253   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
2254   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
2255   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
2256   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
2257   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
2258   z-strimler og lignende.
2259 </blockquote>
2260
2261 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
2262 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
2263 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
2264
2265 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
2266
2267 <p>--
2268 <br>Vennlig hilsen
2269 <br>Petter Reinholdtsen
2270 </blockquote></p>
2271
2272 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
2273 purring.</p>
2274
2275 <p><blockquote>
2276
2277 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
2278 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2279 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2280 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2281
2282 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
2283 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
2284 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
2285 dokumentene?</p>
2286
2287 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
2288
2289 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
2290 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
2291
2292 <p>--
2293 <br>Vennlig hilsen
2294 <br>Petter Reinholdtsen
2295 </blockquote></p>
2296
2297 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
2298 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
2299
2300 <p><blockquote>
2301 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
2302 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2303 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2304 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2305
2306 <p>Hei!</p>
2307
2308 <p>Til orientering:</p>
2309
2310 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2311
2312 <p>Mvh
2313 <br>Ballangen kommune
2314 <br>H. Pedersen</p>
2315 </blockquote></p>
2316
2317 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
2318 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
2319
2320 <p><blockquote>
2321 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
2322 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2323 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2324 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
2325
2326 <p>[H. Pedersen]
2327 <br>&gt; Hei!
2328 <br>&gt;
2329 <br>&gt; Til orientering:
2330 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
2331
2332 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
2333 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
2334
2335 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
2336 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
2337 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
2338 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
2339
2340 <p>--
2341 <br>Vennlig hilsen
2342 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2343 </blockquote></p>
2344
2345 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
2346 henvendelsen lot vente på seg.</p>
2347
2348 <p><blockquote>
2349 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
2350 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2351 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2352 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2353 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
2354         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
2355
2356 <p>Hei!</p>
2357
2358 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
2359
2360 <p>Mvh
2361 <br>H. Pedersen
2362 <br>Ballangen kommune</p>
2363 </blockquote></p>
2364
2365 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
2366 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
2367 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
2368 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
2369 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
2370
2371 <p><blockquote>
2372 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
2373 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2374 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2375 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2376 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
2377
2378 <p>Hei.</p>
2379
2380 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
2381
2382 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
2383 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
2384
2385 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2386 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
2387 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
2388 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
2389 videre nedprioritert.</p>
2390
2391 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2392 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
2393 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
2394 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2395
2396 <p>Med vennlig hilsen</p>
2397
2398 <p>Lillian Sletteng
2399 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2400 </blockquote></p>
2401
2402 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
2403 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
2404
2405 <p><blockquote>
2406 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
2407 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2408 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2409 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
2410 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
2411 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
2412
2413 <p>[Lillian Sletteng]
2414 <br>&gt; Hei.
2415 <br>&gt;
2416 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
2417 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
2418 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
2419 <br>&gt;
2420 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
2421 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
2422 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
2423 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
2424 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
2425 <br>&gt;
2426 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
2427 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
2428 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
2429 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
2430
2431 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
2432 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
2433 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
2434
2435 <ul>
2436
2437 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
2438    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
2439    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2440    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
2441    skriftlig form.</p>
2442
2443 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
2444    rutiner.</li>
2445
2446 </ul>
2447
2448 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
2449 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
2450 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
2451 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
2452 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
2453 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
2454 disse.</p>
2455
2456 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
2457
2458 <ul>
2459
2460 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
2461    betaling når den er utarbeidet.</p>
2462
2463 </ul>
2464
2465 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
2466 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
2467 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
2468 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
2469 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
2470 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
2471 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
2472
2473 <p>--
2474 <br>Vennlig hilsen
2475 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2476 </blockquote></p>
2477
2478 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
2479 spurt om.</p>
2480
2481 <p><blockquote>
2482 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
2483 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
2484 <br>To: pere (at) hungry.com
2485 <br>Subject: sak 11/71</p>
2486
2487 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
2488 svar på din henvendelse</a></p>
2489
2490 <p>Med vennlig hilsen</p>
2491
2492 <p>Lillian Sletteng</p>
2493
2494 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
2495 </blockquote></p>
2496
2497 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
2498 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
2499 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
2500 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
2501 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
2502 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
2503 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
2504
2505 <p><blockquote>
2506 <p>Hei</p>
2507
2508 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
2509
2510 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
2511 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
2512
2513 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
2514 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
2515 betaling.</p>
2516
2517 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
2518 godkjenne dagens rutiner.</p>
2519
2520 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
2521 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
2522
2523 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
2524 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
2525 vedlegg)</p>
2526
2527 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
2528 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
2529 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
2530
2531 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
2532
2533 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
2534
2535 <p>Med vennlig hilsen</p>
2536
2537 <p>Lillian Sletteng
2538 <br>lærling kontorfag</p>
2539 <hr>
2540 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
2541
2542 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
2543
2544 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
2545 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
2546 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
2547 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
2548 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
2549 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
2550 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
2551 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
2552 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
2553 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
2554 skal ikke slås sammen.</p>
2555
2556 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
2557 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
2558
2559 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
2560
2561 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
2562 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
2563 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
2564 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
2565 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
2566 enhver tid innehar hvilke nøkler.
2567
2568 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
2569
2570 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
2571 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
2572 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
2573 ivaretar de økonomiske.</p>
2574 </blockquote></p>
2575
2576 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
2577 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
2578 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
2579 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
2580 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
2581 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
2582 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
2583 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
2584 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
2585
2586 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
2587
2588 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
2589 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
2590 var fortsatt oppslått samme
2591 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
2592 som tidligere.</p>
2593
2594 <p><blockquote>
2595 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
2596 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2597 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2598 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2599
2600 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
2601 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
2602 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
2603
2604 <ul>
2605 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
2606 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
2607    legekontor"
2608 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
2609 </ul>
2610
2611 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
2612 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
2613 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
2614 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
2615 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
2616 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
2617
2618 <p>--
2619 <br>Vennlig hilsen
2620 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2621 </blockquote></p>
2622
2623 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
2624
2625 <p><blockquote>
2626 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
2627 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
2628 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2629 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
2630
2631 <p>Hei!</p>
2632
2633 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
2634 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
2635
2636 Mvh
2637 Ballangen kommune
2638 H: Pedersen
2639 </blockquote></p>
2640
2641 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
2642 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
2643 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
2644 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
2645 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
2646 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
2647 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
2648 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
2649
2650 <p><blockquote>
2651 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
2652 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2653 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2654 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2655 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2656 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2657 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2658 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2659 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2660 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2661
2662 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
2663 kommunens sak 11/71.</p>
2664
2665 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
2666 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
2667 alle innbyggere.</p>
2668
2669 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
2670 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
2671 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
2672 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
2673 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
2674 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
2675 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
2676 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
2677 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
2678
2679 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
2680 sier følgende:</p>
2681 <p><blockquote>
2682   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
2683
2684   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
2685   kommunen.</p>
2686
2687   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
2688   kontanter brukes.</p>
2689
2690   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
2691 </blockquote></p>
2692
2693 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
2694 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
2695 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
2696 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
2697 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
2698 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
2699
2700 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
2701 kommunen:</p>
2702
2703 <ul>
2704
2705 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
2706     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
2707
2708 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
2709     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
2710     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
2711     likhetsprinsippet?</li>
2712
2713 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
2714     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
2715     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
2716     ettermiddagen?</li>
2717
2718 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
2719 regi?</li>
2720
2721 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
2722     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
2723     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
2724     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
2725
2726 </ul>
2727
2728 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2729
2730 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
2731   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
2732   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
2733   til gi svar på mine spørsmål.</p>
2734
2735 <p>--
2736 <br>Vennlig hilsen
2737 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2738 </blockquote></p>
2739
2740 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
2741 følge opp med en ny epost.</p>
2742
2743 <p><blockquote>
2744 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
2745 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2746 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
2747 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2748 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
2749 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2750 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2751 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2752 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2753 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2754
2755 <p>[Petter Reinholdtsen]
2756 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
2757
2758 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
2759 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
2760
2761 <p>--
2762 <br>Vennlig hilsen
2763 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2764 </blockquote></p>
2765
2766 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
2767 på mine spørsmål.</p>
2768
2769 <p><blockquote>
2770 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
2771 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2772 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2773 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2774         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2775
2776 <p>Hei</p>
2777
2778 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2779 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2780 kan.</p>
2781
2782 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2783 fra oss.</p>
2784
2785 <p>Med vennlig hilsen
2786 <br>Anne Lundberg</p>
2787 </blockquote></p>
2788
2789 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
2790 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
2791
2792 <p><blockquote>
2793 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
2794 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2795 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
2796 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
2797 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
2798 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2799 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2800 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2801 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
2802 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2803         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2804
2805 <p>[Anne Lundberg]
2806 <br>&gt; Hei
2807 <br>&gt;
2808 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
2809 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
2810 <br>&gt; kan.
2811 <br>&gt;
2812 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
2813 <br>&gt; fra oss.
2814 <br>&gt;
2815 <br>&gt; Med vennlig hilsen
2816 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
2817
2818 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
2819 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
2820
2821 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
2822 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
2823
2824 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
2825 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
2826
2827 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
2828 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
2829 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
2830 postjournal.</p>
2831
2832 <p>--
2833 <br>Vennlig hilsen
2834 <br<Petter Reinholdtsen</p>
2835 </blockquote></p>
2836
2837
2838 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
2839
2840 <p><blockquote>
2841 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
2842 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
2843 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2844 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
2845 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
2846 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
2847 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
2848 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
2849 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
2850 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
2851 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
2852         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
2853
2854 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
2855 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
2856 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
2857 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
2858 opp.</p>
2859 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
2860
2861 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
2862
2863 <p>Anne-Rita Nicklasson
2864 <br>Ordfører</p>
2865 </blockquote></p>
2866
2867 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
2868 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
2869
2870       </div>
2871       <div class="tags">
2872
2873
2874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2875
2876
2877       </div>
2878     </div>
2879     <div class="padding"></div>
2880
2881     <div class="entry">
2882       <div class="title">
2883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
2884       </div>
2885       <div class="date">
2886         10th October 2012
2887       </div>
2888       <div class="body">
2889         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
2890 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
2891 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
2892 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
2893 har endret seg siden da.</p>
2894
2895 <p>Alle kan delta.
2896 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
2897 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
2898
2899       </div>
2900       <div class="tags">
2901
2902
2903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2904
2905
2906       </div>
2907     </div>
2908     <div class="padding"></div>
2909
2910     <div class="entry">
2911       <div class="title">
2912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
2913       </div>
2914       <div class="date">
2915          8th October 2012
2916       </div>
2917       <div class="body">
2918         <p>Et av grunnlagene for
2919 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
2920 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
2921 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
2922 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
2923 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
2924 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
2925 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
2926 Vesterålen om at
2927 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
2928 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
2929 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
2930 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
2931 henvendelsen.</p>
2932
2933 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
2934 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
2935 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
2936 journal-ID):
2937
2938 <table>
2939 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
2940 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
2941 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
2942 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
2943 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
2944 </table>
2945
2946 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
2947 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
2948 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
2949 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
2950 med.</p>
2951
2952       </div>
2953       <div class="tags">
2954
2955
2956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2957
2958
2959       </div>
2960     </div>
2961     <div class="padding"></div>
2962
2963     <div class="entry">
2964       <div class="title">
2965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
2966       </div>
2967       <div class="date">
2968          2nd October 2012
2969       </div>
2970       <div class="body">
2971         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
2972 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
2973 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
2974 det vi sendte ut:</p>
2975
2976 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
2977
2978 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
2979 synonymordliste</strong></p>
2980
2981 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
2982 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
2983 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
2984
2985 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
2986 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
2987 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
2988 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
2989 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
2990 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
2991 som kan bidra i prosjektet.</p>
2992
2993 <p><blockquote>
2994  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
2995    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
2996    Petter Reinholdtsen.
2997 </blockquote></p>
2998
2999 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
3000 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
3001 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
3002 prøvestadiet og meget liten.</p>
3003
3004 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
3005 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
3006 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
3007 BSD.</p>
3008
3009 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
3010 fra prosjektsidene på
3011 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
3012 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
3013
3014 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
3015 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
3016 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
3017 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
3018 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
3019 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
3020
3021 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
3022 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
3023 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
3024 også svært velkomne.</p>
3025
3026 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3027
3028 <p><blockquote>
3029 Axel Bojer, prosjektdeltager
3030 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
3031 <br>Tlf: +47 954 32 417
3032 </blockquote></p>
3033
3034 <p><strong>Referanser</strong></p>
3035
3036 <ul>
3037
3038 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
3039     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
3040 <li>Samiske korrekturverktøy:
3041     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
3042 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
3043     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
3044 <li>Last ned ordlistene:
3045     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
3046     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
3047 </ul>
3048
3049 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
3050
3051 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
3052
3053 <ul>
3054
3055 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
3056     release often enough to justify three digits.</li>
3057 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
3058     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
3059 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
3060     control where to install these.</li>
3061 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
3062     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
3063 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
3064     updated script.</li>
3065 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
3066 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
3067     allowing words like e-post.</li>
3068 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
3069     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
3070 </ul>
3071
3072       </div>
3073       <div class="tags">
3074
3075
3076         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3077
3078
3079       </div>
3080     </div>
3081     <div class="padding"></div>
3082
3083     <div class="entry">
3084       <div class="title">
3085         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
3086       </div>
3087       <div class="date">
3088          1st October 2012
3089       </div>
3090       <div class="body">
3091         <p>Som jeg
3092 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
3093 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
3094 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
3095 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
3096 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
3097
3098 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
3099 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
3100 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
3101 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
3102 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
3103 dag.</p>
3104
3105       </div>
3106       <div class="tags">
3107
3108
3109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3110
3111
3112       </div>
3113     </div>
3114     <div class="padding"></div>
3115
3116     <div class="entry">
3117       <div class="title">
3118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
3119       </div>
3120       <div class="date">
3121         24th September 2012
3122       </div>
3123       <div class="body">
3124         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
3125 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
3126 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
3127 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
3128 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
3129 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
3130 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
3131 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
3132 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
3133
3134 <ul>
3135
3136 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
3137 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
3138 2012-09-21</li>
3139
3140 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
3141 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
3142 2012-09-22, basert på
3143 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
3144
3145 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3146   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
3147   2012-09-22.</li>
3148
3149 </ul>
3150
3151 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
3152 vi vet hvor vi skal fly.</p>
3153
3154       </div>
3155       <div class="tags">
3156
3157
3158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3159
3160
3161       </div>
3162     </div>
3163     <div class="padding"></div>
3164
3165     <div class="entry">
3166       <div class="title">
3167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
3168       </div>
3169       <div class="date">
3170         20th September 2012
3171       </div>
3172       <div class="body">
3173         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
3174 Cabinet Office i England ved navn
3175 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
3176 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
3177 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
3178 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
3179 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
3180 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
3181 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
3182 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
3183 fra starten av rapporten:</p>
3184
3185 <blockquote>
3186 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
3187   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
3188   international development, medicine, and business to identify which
3189   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
3190   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
3191
3192 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
3193   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
3194 </blockquote>
3195
3196 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
3197 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
3198 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
3199 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
3200 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
3201
3202       </div>
3203       <div class="tags">
3204
3205
3206         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3207
3208
3209       </div>
3210     </div>
3211     <div class="padding"></div>
3212
3213     <div class="entry">
3214       <div class="title">
3215         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
3216       </div>
3217       <div class="date">
3218         16th September 2012
3219       </div>
3220       <div class="body">
3221         <p>Veldig morsomt å se at
3222 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
3223 Akershus</a> bruker kart fra
3224 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
3225 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
3226 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
3227 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
3228 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
3229 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
3230 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
3231 det.</p>
3232
3233 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
3234 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
3235 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
3236 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
3237
3238       </div>
3239       <div class="tags">
3240
3241
3242         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3243
3244
3245       </div>
3246     </div>
3247     <div class="padding"></div>
3248
3249     <div class="entry">
3250       <div class="title">
3251         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
3252       </div>
3253       <div class="date">
3254         11th September 2012
3255       </div>
3256       <div class="body">
3257         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
3258 ute på høring, og
3259 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
3260 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
3261 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
3262 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
3263 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
3264 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
3265 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
3266 kan ha valg over Internet.</p>
3267
3268 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
3269 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
3270 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
3271 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
3272 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
3273 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
3274
3275 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
3276 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
3277 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
3278
3279 <blockquote>
3280 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
3281 stemmegivning</strong></p>
3282
3283 <p>Petter Reinholdtsen
3284 <br>Leder i foreningen NUUG
3285 <br>2006-09-30</p>
3286
3287 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
3288 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
3289 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
3290 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
3291 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
3292
3293 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
3294 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
3295 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
3296 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
3297 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
3298
3299 <ul>
3300
3301 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
3302 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
3303 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
3304 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
3305 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
3306 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
3307 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
3308 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
3309
3310 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
3311 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
3312 gang.</li>
3313
3314 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
3315 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
3316 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
3317 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
3318 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
3319 måte.</li>
3320
3321 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
3322 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
3323
3324 </ul>
3325
3326 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
3327 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
3328
3329 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
3330 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
3331 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
3332 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
3333 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
3334 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
3335 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
3336 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
3337 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
3338 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
3339 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
3340 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
3341 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
3342 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
3343 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
3344 kontrolleres på nytt.</p>
3345
3346 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
3347 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
3348 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
3349 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
3350 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
3351 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
3352 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
3353 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
3354 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
3355 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
3356 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
3357 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
3358 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
3359 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
3360 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
3361 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
3362 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
3363 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
3364 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
3365 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
3366 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
3367 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
3368
3369 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3370
3371 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
3372 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
3373 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
3374 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
3375 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
3376 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
3377 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
3378 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
3379 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
3380 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
3381 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
3382 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
3383
3384 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
3385 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
3386 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
3387 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
3388 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
3389
3390 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
3391
3392 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
3393 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
3394 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
3395 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
3396 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
3397 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
3398 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
3399 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
3400 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
3401 USA.</p>
3402
3403 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
3404 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
3405 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
3406 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
3407 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
3408 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
3409 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
3410 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
3411 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
3412 problemene.</p>
3413
3414 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
3415
3416 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
3417 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
3418 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
3419 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
3420 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
3421 fri programvare.</p>
3422
3423 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
3424 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
3425 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
3426 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
3427 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
3428 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
3429 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
3430 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
3431 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
3432 et fri programvaresystem.</p>
3433
3434 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
3435 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
3436 bør vurderes nøye.</p>
3437
3438 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
3439 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
3440 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
3441 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
3442 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
3443 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
3444 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
3445 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
3446 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
3447 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
3448 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
3449 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
3450 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
3451 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
3452 trafikk som den første ikke tar høyde for.
3453
3454 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
3455 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
3456 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
3457 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
3458 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
3459 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
3460
3461 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
3462 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
3463 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
3464 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
3465
3466 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
3467 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
3468 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
3469 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
3470 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
3471 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
3472 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
3473 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
3474 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
3475 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
3476 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
3477 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
3478 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
3479 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
3480
3481 <p><strong>Referanser</strong></p>
3482
3483 <ul>
3484
3485 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
3486 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
3487 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
3488 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
3489
3490 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
3491 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
3492
3493 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
3494 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
3495
3496 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
3497 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
3498
3499 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
3500 elektroniske valgsystemer må være
3501 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
3502
3503 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
3504 elektronisk stemmegivingssystem
3505 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
3506
3507 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
3508 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
3509
3510 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
3511 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
3512 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
3513 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
3514
3515 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
3516 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
3517
3518 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
3519 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
3520 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
3521 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
3522
3523 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
3524 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
3525 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
3526
3527 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
3528
3529 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
3530
3531 </ul>
3532 </blockquote>
3533
3534 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
3535 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
3536 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
3537 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
3538 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
3539 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
3540
3541       </div>
3542       <div class="tags">
3543
3544
3545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3546
3547
3548       </div>
3549     </div>
3550     <div class="padding"></div>
3551
3552     <div class="entry">
3553       <div class="title">
3554         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
3555       </div>
3556       <div class="date">
3557         24th August 2012
3558       </div>
3559       <div class="body">
3560         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
3561 Piratparti er
3562 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
3563 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
3564 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
3565 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
3566 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
3567 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
3568
3569 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
3570 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
3571 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
3572 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
3573 har laget og publisert
3574 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
3575 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
3576 i.</p>
3577
3578 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
3579 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
3580 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
3581 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
3582 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
3583 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
3584 haster med å få gjort.</p>
3585
3586 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
3587 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
3588 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
3589 andre til å signere er det
3590 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
3591 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
3592 bare å sette igang!</p>
3593
3594       </div>
3595       <div class="tags">
3596
3597
3598         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3599
3600
3601       </div>
3602     </div>
3603     <div class="padding"></div>
3604
3605     <div class="entry">
3606       <div class="title">
3607         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
3608       </div>
3609       <div class="date">
3610         16th August 2012
3611       </div>
3612       <div class="body">
3613         <p>I dag fyller
3614 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
3615 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
3616 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
3617
3618       </div>
3619       <div class="tags">
3620
3621
3622         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3623
3624
3625       </div>
3626     </div>
3627     <div class="padding"></div>
3628
3629     <div class="entry">
3630       <div class="title">
3631         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
3632       </div>
3633       <div class="date">
3634         15th August 2012
3635       </div>
3636       <div class="body">
3637         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
3638 et flott oppslag om bruken av
3639 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
3640 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
3641 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
3642 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
3643 vært vellykket.</p>
3644
3645 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
3646 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
3647 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
3648 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
3649
3650 <blockquote>
3651 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
3652   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
3653   Fedreheim."
3654 </blockquote>
3655
3656 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
3657 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
3658 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
3659
3660 <blockquote>
3661
3662 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
3663 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
3664 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
3665 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
3666 i nord."
3667
3668 </blockquote>
3669
3670 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
3671
3672 <blockquote>
3673 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
3674   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
3675   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
3676   grønn IT, miljøvennlig IT."
3677 </blockquote>
3678
3679 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
3680 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
3681 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
3682 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3683 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
3684 via
3685 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
3686
3687 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
3688 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
3689 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
3690 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
3691
3692       </div>
3693       <div class="tags">
3694
3695
3696         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3697
3698
3699       </div>
3700     </div>
3701     <div class="padding"></div>
3702
3703     <div class="entry">
3704       <div class="title">
3705         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
3706       </div>
3707       <div class="date">
3708         25th July 2012
3709       </div>
3710       <div class="body">
3711         <p>DIFI har
3712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
3713 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
3714 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
3715 OOXML.  I den anledning minnes jeg
3716 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
3717 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
3718 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
3719 frie og åpne standarder.</p>
3720
3721 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
3722 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
3723 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
3724 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
3725 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
3726 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
3727 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
3728 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
3729
3730 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
3731 kommentaren er oppdatert) i følge
3732 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
3733 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
3734 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
3735 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
3736 selv, men ser at
3737 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
3738 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
3739 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
3740 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
3741 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
3742 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
3743 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
3744 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
3745 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
3746
3747       </div>
3748       <div class="tags">
3749
3750
3751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3752
3753
3754       </div>
3755     </div>
3756     <div class="padding"></div>
3757
3758     <div class="entry">
3759       <div class="title">
3760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
3761       </div>
3762       <div class="date">
3763         19th July 2012
3764       </div>
3765       <div class="body">
3766         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
3767 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
3768 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
3769 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
3770
3771 <p><blockquote>
3772 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
3773 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
3774 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
3775 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
3776 medlemsforeningen
3777 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3778 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
3779 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
3780 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
3781 epostlisten
3782 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
3783 (og debian-edu-announce) og
3784 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
3785 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
3786 planlegges
3787 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
3788 i august</a> og utover høsten.</p>
3789
3790 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
3791 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
3792
3793 <p>Jeg antar du har funnet
3794 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
3795 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
3796 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
3797 Skolelinux</a>.</p>
3798
3799 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
3800 å finne...</p>
3801 </blockquote></p>
3802 <p>Herved gjort. :)</p>
3803
3804       </div>
3805       <div class="tags">
3806
3807
3808         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3809
3810
3811       </div>
3812     </div>
3813     <div class="padding"></div>
3814
3815     <div class="entry">
3816       <div class="title">
3817         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
3818       </div>
3819       <div class="date">
3820         15th July 2012
3821       </div>
3822       <div class="body">
3823         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
3824 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
3825 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
3826 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
3827 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
3828 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
3829 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
3830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
3831 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
3832 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
3833 oversettelse.</p>
3834
3835 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
3836 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
3837 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
3838 "fri bar"».</p>
3839
3840 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
3841
3842 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
3843 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
3844 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
3845 lille folder om temaet</a>.</p>
3846
3847       </div>
3848       <div class="tags">
3849
3850
3851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3852
3853
3854       </div>
3855     </div>
3856     <div class="padding"></div>
3857
3858     <div class="entry">
3859       <div class="title">
3860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
3861       </div>
3862       <div class="date">
3863         11th July 2012
3864       </div>
3865       <div class="body">
3866         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
3867 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
3868 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
3869 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
3870 representanter fikk en norsk utgave av boken
3871 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
3872 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
3873 prioritere utvikling i
3874 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
3875 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
3876 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
3877 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
3878 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
3879 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
3880 i debatten.</p>
3881
3882 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
3883 trykking med en av de mange
3884 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
3885 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
3886 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
3887 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
3888 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
3889 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
3890 Newth</a> og
3891 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
3892 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
3893 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
3894 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
3895 trykketjenester til prosjektet.</p>
3896
3897 <p>Jeg har satt opp
3898 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
3899 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
3900 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
3901 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
3902 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
3903 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
3904 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
3905 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
3906 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
3907 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
3908 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
3909 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
3910 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
3911 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
3912 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
3913 gjennomføre oversettelsen.</p>
3914
3915 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
3916 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
3917 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
3918 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
3919 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
3920 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
3921 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
3922 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
3923 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
3924 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
3925
3926 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
3927 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
3928 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
3929
3930       </div>
3931       <div class="tags">
3932
3933
3934         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
3935
3936
3937       </div>
3938     </div>
3939     <div class="padding"></div>
3940
3941     <div class="entry">
3942       <div class="title">
3943         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
3944       </div>
3945       <div class="date">
3946          5th July 2012
3947       </div>
3948       <div class="body">
3949         <p>I føljetongen om H.264
3950 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
3951 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
3952 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
3953 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
3954 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
3955
3956 <p><blockquote>
3957 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
3958 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3959 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3960 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3961 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
3962
3963 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
3964
3965 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
3966 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
3967
3968 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
3969 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
3970 the License is provided as a convenience and for informational
3971 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
3972 provided by MPEG LA may be used.</p>
3973
3974 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
3975 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
3976 is very easy to search.</p>
3977
3978 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
3979 assistance, please let me know.</p>
3980
3981 <p>Kind regards,</p>
3982
3983 <p>Sidney A. Wolf
3984 <br>Manager, Global Licensing
3985 <br>MPEG LA</p>
3986 </blockquote></p>
3987
3988 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
3989 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
3990 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
3991 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
3992 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
3993
3994 <p><blockquote>
3995 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
3996 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3997 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
3998 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
3999 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4000
4001 <p>Thank you for your reply.</p>
4002
4003 <p>[Sidney Wolf]
4004 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
4005 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
4006 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
4007 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
4008 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
4009
4010 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
4011 Internet address of the licensing document was to ensure I could
4012 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
4013 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
4014 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
4015 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
4016 others to read?</p>
4017
4018 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
4019 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
4020 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
4021
4022 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
4023 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
4024 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
4025 Norwegian ones on that list.</p>
4026
4027 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
4028 <br>&gt; please let me know.</p>
4029
4030 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
4031
4032 <p>--
4033 <br>Happy hacking
4034 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4035 </blockquote></p>
4036
4037 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
4038 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
4039 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
4040
4041 <p><blockquote>
4042 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
4043 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
4044 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4045 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
4046 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4047
4048 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
4049
4050 <p>Thank you for your reply.</p>
4051
4052 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
4053 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
4054 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
4055 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
4056 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
4057 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
4058 their further reference.</p>
4059
4060 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
4061 standing on our website according to each program. Due to the large
4062 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
4063 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
4064 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
4065
4066 <p>Kind regards,</p>
4067
4068 <p>Sidney A. Wolf
4069 <br>Manager, Global Licensing
4070 <br>MPEG LA</p>
4071 </blockquote></p>
4072
4073 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
4074 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
4075 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
4076 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
4077 og lokalisere en kopi fra 2007 av
4078 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
4079 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
4080 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
4081 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
4082
4083 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
4084 MPEG-LA.</p>
4085
4086 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
4087 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
4088 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
4089 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
4090 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
4091
4092       </div>
4093       <div class="tags">
4094
4095
4096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4097
4098
4099       </div>
4100     </div>
4101     <div class="padding"></div>
4102
4103     <div class="entry">
4104       <div class="title">
4105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
4106       </div>
4107       <div class="date">
4108          5th July 2012
4109       </div>
4110       <div class="body">
4111         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
4112 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
4113 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
4114 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
4115 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
4116 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
4117 Postjournal</a>.
4118 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
4119 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
4120 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
4121
4122 <table border="1">
4123 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
4124 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4125 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4126 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4127 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4128 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
4129 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
4130 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
4131 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
4132 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
4133 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
4134 </table>
4135
4136 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
4137 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
4138 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
4139 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
4140 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
4141
4142 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
4143
4144 <p><blockquote>
4145 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4146 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
4147
4148 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4149 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
4150 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
4151 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4152
4153 <hr/>
4154
4155 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
4156 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
4157
4158 <p>Hei</p>
4159
4160 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
4161 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
4162 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
4163 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
4164 </blockquote></p>
4165
4166 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
4167 <p><blockquote>
4168 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4169 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
4170
4171 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4172 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
4173 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
4174 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
4175 leveringfrekvens?</p>
4176
4177 <hr>
4178 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
4179 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
4180
4181 <p>Hei!</p>
4182
4183 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
4184 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
4185 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
4186 leveringsfrekvens.</p>
4187 </blockquote></p>
4188
4189 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
4190 <p><blockquote>
4191 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4192 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
4193
4194 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
4195 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
4196 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
4197 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
4198 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4199
4200 <hr/>
4201
4202 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4203 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
4204
4205 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
4206 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
4207 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
4208 gikk tapt.</p>
4209
4210 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
4211
4212 <hr/>
4213 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
4214 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
4215
4216 <p>Hei!</p>
4217
4218 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
4219 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
4220 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
4221 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
4222 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
4223 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
4224 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
4225 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
4226 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
4227 plass de manglende journalene.</p>
4228
4229 </blockquote></p>
4230
4231
4232 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
4233 <p><blockquote>
4234 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4235 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
4236
4237 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4238 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4239 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
4240 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
4241 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
4242
4243 <hr/>
4244
4245 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
4246 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
4247
4248 <p>Hei,</p>
4249
4250 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
4251 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
4252 </blockquote></p>
4253
4254 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
4255 <p><blockquote>
4256 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
4257 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4258
4259
4260 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
4261 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
4262 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
4263 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
4264 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
4265 leveringfrekvens?</p>
4266
4267 <hr>
4268
4269 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
4270 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
4271
4272 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
4273
4274 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
4275
4276 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
4277 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
4278 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
4279
4280 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
4281 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
4282 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
4283 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
4284 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
4285
4286 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
4287 </blockquote></p>
4288
4289 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
4290 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
4291 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
4292 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
4293
4294       </div>
4295       <div class="tags">
4296
4297
4298         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4299
4300
4301       </div>
4302     </div>
4303     <div class="padding"></div>
4304
4305     <div class="entry">
4306       <div class="title">
4307         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4308       </div>
4309       <div class="date">
4310          4th July 2012
4311       </div>
4312       <div class="body">
4313         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
4314 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
4315 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
4316
4317 <p><blockquote>
4318 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
4319 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
4320 <br>To: Petter Reinholdtsen
4321 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
4322    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
4323 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
4324
4325 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
4326 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
4327 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
4328
4329 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
4330 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
4331 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
4332 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
4333 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
4334 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
4335 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
4336 konsesjonen.</p>
4337
4338 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
4339 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
4340 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
4341 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
4342
4343 <p>Mvh</p>
4344
4345 <p>Arve Lindboe</p>
4346
4347 <p>rådgiver,
4348 <br>Medietilsynet</p>
4349 </blockquote></p>
4350
4351 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
4352 krypteringen av Frikanalen.</p>
4353
4354       </div>
4355       <div class="tags">
4356
4357
4358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4359
4360
4361       </div>
4362     </div>
4363     <div class="padding"></div>
4364
4365     <div class="entry">
4366       <div class="title">
4367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
4368       </div>
4369       <div class="date">
4370          3rd July 2012
4371       </div>
4372       <div class="body">
4373         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
4374 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
4375 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
4376 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
4377 forteller historien:</p>
4378
4379 <p><ul>
4380
4381 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
4382   sjokoladepåstander</a></li>
4383
4384 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
4385   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
4386
4387 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
4388   det helse i hver bit?</a></li>
4389
4390 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
4391   før du starter som Xocai distributør</a></li>
4392
4393 </ul></p>
4394
4395 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
4396 Streisand-effekten</p>
4397
4398       </div>
4399       <div class="tags">
4400
4401
4402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
4403
4404
4405       </div>
4406     </div>
4407     <div class="padding"></div>
4408
4409     <div class="entry">
4410       <div class="title">
4411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
4412       </div>
4413       <div class="date">
4414          2nd July 2012
4415       </div>
4416       <div class="body">
4417         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
4418 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
4419 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
4420 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
4421 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
4422 Bitfactorys
4423 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
4424 og Dinsides
4425 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
4426 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
4427 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
4428 2012:</p>
4429
4430 <table border="1">
4431 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
4432 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
4433 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
4434 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
4435 <table>
4436
4437 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
4438 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
4439 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
4440 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
4441 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
4442 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
4443 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
4444 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
4445
4446 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
4447 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
4448 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
4449 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
4450 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
4451 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
4452 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
4453 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
4454 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
4455 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
4456 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
4457
4458       </div>
4459       <div class="tags">
4460
4461
4462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
4463
4464
4465       </div>
4466     </div>
4467     <div class="padding"></div>
4468
4469     <div class="entry">
4470       <div class="title">
4471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
4472       </div>
4473       <div class="date">
4474          1st July 2012
4475       </div>
4476       <div class="body">
4477         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
4478 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
4479 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
4480 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
4481 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
4482 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
4483 til å lansere en
4484 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
4485 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
4486 som er basert på Silverlight.</p>
4487
4488 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
4489 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
4490 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
4491 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
4492 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
4493 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
4494 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
4495 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
4496 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
4497 langt.</p>
4498
4499 <p><blockquote>
4500
4501 <p>From: Petter Reinholdtsen
4502 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
4503 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
4504 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
4505 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
4506
4507 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
4508 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
4509 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
4510 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
4511 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
4512 gratis.</p>
4513
4514 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
4515
4516 <p><blockquote>
4517   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
4518   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
4519   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
4520   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
4521   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
4522   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
4523   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
4524   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
4525   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
4526   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
4527   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
4528   vil gjelde fram til midten av 2010.
4529 </blockquote></p>
4530
4531 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
4532 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
4533 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
4534 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
4535 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
4536
4537 <p>--
4538 <br>Vennlig hilsen
4539 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4540 </blockquote></p>
4541
4542 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
4543 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
4544
4545 <p><blockquote>
4546 <p>From: post (at) rikstv.no
4547 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4548 <br>To: Petter Reinholdtsen
4549 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
4550
4551 <p>Takk for din henvendelse</p>
4552
4553 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
4554 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
4555 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
4556 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
4557
4558 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
4559 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4560 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4561 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
4562
4563 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4564 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
4565
4566 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
4567
4568 <p>Ha en fin dag.</p>
4569
4570 <p>Med vennlig hilsen
4571 <br>Thomas Eikeland
4572 <br>RiksTV AS
4573 <br>Kundeservice
4574 <br>Telefonnummer: 09595
4575 <br>www.rikstv.no</p>
4576 </blockquote></p>
4577
4578 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
4579 fulgte opp med en ny epost:</p>
4580
4581 <p><blockquote>
4582 <p>From: Petter Reinholdtsen
4583 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
4584 <br>To: post (at) rikstv.no
4585 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
4586
4587 <p>[Thomas Eikeland]
4588 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
4589
4590 <p>Takk for svaret.</p>
4591
4592 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
4593 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
4594 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
4595 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
4596 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
4597
4598 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
4599 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
4600
4601 <ul>
4602
4603 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
4604    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
4605    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
4606
4607 </ul>
4608
4609 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
4610 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
4611 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
4612 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
4613 <br>&gt;
4614 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
4615 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
4616
4617 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
4618 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
4619 etter 2010.</p>
4620
4621 <p>--
4622 <br>Vennlig hilsen
4623 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4624 </blockquote></p>
4625
4626 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
4627
4628 <p><blockquote>
4629 <p>From: Arthur Garnes
4630 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
4631 <br>To: Petter Reinholdtsen
4632 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
4633
4634 <p>Hei,</p>
4635
4636 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
4637 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
4638
4639 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
4640 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
4641 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
4642 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
4643 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
4644 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
4645 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
4646 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
4647 kostnadene.</p>
4648
4649 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
4650 kontakt.</p>
4651
4652 <p>Med vennlig hilsen
4653 <br>Arthur Garnes
4654 <br>Product Manager</p>
4655
4656 <p>Mobil:     +47 98234224
4657 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
4658 <br>RiksTV AS
4659 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
4660 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
4661
4662 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
4663
4664 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
4665 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
4666 it contains is confidential and intended only for the right
4667 addressee.</p>
4668 </blockquote></p>
4669
4670 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
4671 opp.</p>
4672
4673       </div>
4674       <div class="tags">
4675
4676
4677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
4678
4679
4680       </div>
4681     </div>
4682     <div class="padding"></div>
4683
4684     <div class="entry">
4685       <div class="title">
4686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
4687       </div>
4688       <div class="date">
4689         30th June 2012
4690       </div>
4691       <div class="body">
4692         <p>Tidligere leder av
4693 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
4694 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
4695 i media og
4696 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
4697 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
4698 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
4699 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
4700 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
4701 noen måneder etter at
4702 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
4703 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
4704
4705 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4706
4707 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
4708 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
4709 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
4710 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
4711 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
4712 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
4713
4714 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4715
4716 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
4717 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
4718 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
4719 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
4720 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
4721 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
4722 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
4723 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
4724 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
4725 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
4726 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
4727 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
4728 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
4729 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
4730 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
4731 Windows.</p>
4732
4733 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4734
4735 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
4736 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
4737 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
4738 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
4739 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
4740 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
4741 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
4742 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
4743 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
4744 forårsaket av "kreative" elever.</p>
4745
4746 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4747
4748 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
4749 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
4750 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
4751 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
4752
4753 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4754
4755 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
4756 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
4757 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
4758 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
4759 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
4760 flere år finansiert et prosjekt som heter
4761 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
4762 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
4763 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
4764
4765 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4766 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4767
4768 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
4769 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
4770 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
4771 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
4772 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
4773 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
4774 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
4775 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
4776
4777       </div>
4778       <div class="tags">
4779
4780
4781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4782
4783
4784       </div>
4785     </div>
4786     <div class="padding"></div>
4787
4788     <div class="entry">
4789       <div class="title">
4790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
4791       </div>
4792       <div class="date">
4793         29th June 2012
4794       </div>
4795       <div class="body">
4796         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
4797 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
4798 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
4799 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
4800 for hele teksten.</p>
4801
4802 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
4803
4804 <p><blockquote>
4805 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
4806
4807 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
4808 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
4809 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
4810 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
4811 hele offentlig sektor i
4812 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
4813 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
4814 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
4815 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
4816 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
4817 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
4818
4819 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
4820 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
4821 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
4822 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
4823 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
4824 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
4825 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
4826 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
4827 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
4828 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
4829 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
4830 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
4831 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
4832 best.</p>
4833
4834 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
4835 § 4 nr. 2 første ledd</p>
4836
4837 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
4838 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
4839 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
4840 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
4841 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
4842 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
4843 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
4844 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
4845 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
4846 </blockquote></p>
4847
4848 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
4849 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
4850 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
4851 høringsuttalelser til høringen.</p>
4852
4853 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
4854 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
4855 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
4856 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
4857
4858
4859       </div>
4860       <div class="tags">
4861
4862
4863         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4864
4865
4866       </div>
4867     </div>
4868     <div class="padding"></div>
4869
4870     <div class="entry">
4871       <div class="title">
4872         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
4873       </div>
4874       <div class="date">
4875         29th June 2012
4876       </div>
4877       <div class="body">
4878         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
4879 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
4880 (DSS) på
4881 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
4882 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
4883 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
4884
4885 <p><blockquote>
4886
4887 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
4888 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
4889 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
4890 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
4891 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
4892
4893 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
4894 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
4895 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
4896 vår avtale med Smartcom.</p>
4897
4898 <p>Vennlig hilsen</p>
4899
4900 <p>Mette Haga Nielsen
4901 <br>Fung. seksjonssjef</p>
4902
4903 <p>Departementenes servicesenter</p>
4904
4905 <p>Informasjonsforvaltning
4906
4907 <p>Mobil 93 09 83 51
4908 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
4909 </blockquote></p>
4910
4911 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
4912 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
4913 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
4914 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
4915 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
4916
4917 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
4918 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
4919 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
4920 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
4921 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
4922
4923       </div>
4924       <div class="tags">
4925
4926
4927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4928
4929
4930       </div>
4931     </div>
4932     <div class="padding"></div>
4933
4934     <div class="entry">
4935       <div class="title">
4936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
4937       </div>
4938       <div class="date">
4939         28th June 2012
4940       </div>
4941       <div class="body">
4942         <p>Etter at NRK
4943 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
4944 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
4945 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
4946 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
4947 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
4948 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
4949 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
4950 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
4951 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
4952 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
4953 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
4954 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
4955 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
4956 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
4957 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
4958 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
4959 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
4960 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
4961 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
4962
4963 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
4964 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
4965 MPEG-LA.</p>
4966
4967 <p><blockquote>
4968 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
4969 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4970 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
4971 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
4972
4973 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
4974 ask.</p>
4975
4976 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
4977 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
4978 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
4979 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
4980
4981 <p>The postal address is</p>
4982
4983 <p><blockquote>
4984   NRK
4985   <br>Postbox 8500, Majorstuen
4986   <br>0340 Oslo
4987   <br>Norway
4988 </blockquote></p>
4989
4990 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
4991
4992 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
4993 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
4994
4995 <p>--
4996 <br>Happy hacking
4997 <br>Petter Reinholdtsen
4998 </blockquote></p>
4999
5000 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
5001
5002 <p><blockquote>
5003 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
5004 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
5005 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
5006 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
5007 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5008
5009 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5010
5011 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
5012 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
5013
5014 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
5015 technology in your message below, as this technology is commonly used
5016 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
5017 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
5018 License.</p>
5019
5020 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
5021 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
5022 party offering such end products and video to End Users concludes the
5023 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
5024 associated with the end products/video they offer.</p>
5025
5026 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
5027 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
5028 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
5029 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
5030 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
5031 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
5032 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
5033
5034 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5035 License for your review.  You should receive the License document
5036 within the next few days.</p>
5037
5038 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
5039 can be found under the "Licensees" header within the respective
5040 portion of our website.  For example, you may find our list of
5041 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
5042 our website,
5043 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
5044
5045 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
5046 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
5047 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
5048 soon.</p>
5049
5050 <p>Best regards,</p>
5051
5052 <p>Ryan</p>
5053
5054 <p>Ryan M. Rodriguez
5055 <br>Licensing Associate
5056 <br>MPEG LA
5057 <br>5425 Wisconsin Avenue
5058 <br>Suite 801
5059 <br>Chevy Chase, MD 20815
5060 <br>U.S.A.
5061 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
5062 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
5063 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
5064
5065 </blockquote></p>
5066
5067 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
5068 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
5069 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
5070
5071 <p><blockquote>
5072
5073 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
5074 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5075 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5076 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
5077 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5078
5079 <p>[Ryan Rodriguez]
5080 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5081
5082 <p>Thank you for your quick reply.</p>
5083
5084 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
5085 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
5086 <br>&gt; within the next few days.</p>
5087
5088 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
5089 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
5090 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
5091 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
5092 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
5093
5094 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
5095 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
5096 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
5097 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
5098 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
5099
5100 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
5101
5102 <p>--
5103 <br>Happy hacking
5104 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5105 </blockquote></p>
5106
5107 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
5108 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
5109 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
5110 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
5111 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
5112 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
5113 min epost tidsnok.</p>
5114
5115 <p><blockquote>
5116
5117 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
5118 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5119 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5120 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5121
5122 <p>Thank you for your message.</p>
5123
5124 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
5125 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
5126 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
5127 mpegla.com)</p>
5128
5129 <p>Best regards,</p>
5130
5131 <p>Ryan</p>
5132
5133 <p>Ryan M. Rodriguez
5134 <br>Licensing Associate
5135 <br>MPEG LA</p>
5136
5137 </blockquote></p>
5138
5139 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
5140 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
5141 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
5142
5143       </div>
5144       <div class="tags">
5145
5146
5147         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5148
5149
5150       </div>
5151     </div>
5152     <div class="padding"></div>
5153
5154     <div class="entry">
5155       <div class="title">
5156         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
5157       </div>
5158       <div class="date">
5159         27th June 2012
5160       </div>
5161       <div class="body">
5162         <p>Den norske
5163 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
5164 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
5165 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
5166 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
5167 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
5168 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
5169 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
5170 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
5171 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
5172 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
5173 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
5174 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
5175 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
5176 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
5177 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
5178 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
5179 forespørsel.</p>
5180
5181 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
5182 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
5183 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
5184 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
5185 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
5186 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
5187 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
5188 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
5189 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
5190 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
5191 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
5192 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
5193 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
5194 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
5195 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
5196 stor grad ikke skjer.</p>
5197
5198 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
5199 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
5200 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
5201 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
5202 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
5203 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
5204 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
5205 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
5206 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
5207 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
5208 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
5209 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
5210 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
5211 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
5212 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
5213 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
5214 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
5215 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
5216 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
5217
5218 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
5219 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
5220 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
5221 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
5222 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
5223 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
5224 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
5225 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
5226
5227 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
5228 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
5229 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
5230 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
5231 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
5232 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
5233 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
5234 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
5235 trengs det programører. :)</p>
5236
5237 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
5238 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
5239 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
5240 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
5241 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
5242
5243       </div>
5244       <div class="tags">
5245
5246
5247         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5248
5249
5250       </div>
5251     </div>
5252     <div class="padding"></div>
5253
5254     <div class="entry">
5255       <div class="title">
5256         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
5257       </div>
5258       <div class="date">
5259         25th June 2012
5260       </div>
5261       <div class="body">
5262         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
5263 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
5264 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
5265 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
5266 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
5267
5268 <p><blockquote>
5269
5270 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
5271 avtaler</strong></p>
5272
5273 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
5274 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
5275 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
5276 H.264».</p>
5277
5278 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
5279 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
5280 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
5281 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
5282 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
5283 står følgende:</p>
5284
5285 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
5286 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
5287 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
5288 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
5289 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
5290 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
5291 til dato, partar eller liknande.»</p>
5292
5293 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
5294 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
5295
5296 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
5297 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
5298 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
5299 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
5300
5301 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
5302
5303 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
5304 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
5305 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
5306 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
5307 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
5308 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
5309 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
5310 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
5311 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
5312 om det nok skal mykje til).»</em></p>
5313
5314 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
5315 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
5316 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
5317 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
5318 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
5319 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
5320 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
5321 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
5322 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
5323
5324 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
5325 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
5326 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
5327 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
5328
5329 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
5330 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
5331 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
5332 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
5333 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
5334
5335 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
5336 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
5337 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
5338 for inneværende og forrige måned ligger ute på
5339 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
5340 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
5341
5342 <p>Med hilsen
5343 <br>Dokumentarkivet i NRK
5344 <br>v/ Elin Brandsrud
5345 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
5346 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
5347 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
5348
5349 </blockquote></p>
5350
5351 <p>Svaret kom
5352 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
5353 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
5354 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
5355 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
5356 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
5357 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
5358 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
5359 MPEG-LA eller ikke...</p>
5360
5361 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
5362 sendte meg til postjournalen for
5363 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
5364 og
5365 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
5366 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
5367 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
5368 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
5369 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
5370 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
5371 Sourcing Service, også omtalt på
5372 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
5373 Tenders</a> og
5374 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
5375 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
5376 forespørsel.</p>
5377
5378 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
5379 miljøet rundt
5380 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
5381 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
5382 MPEG-LA er
5383 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
5384 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
5385 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
5386 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
5387 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
5388
5389       </div>
5390       <div class="tags">
5391
5392
5393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5394
5395
5396       </div>
5397     </div>
5398     <div class="padding"></div>
5399
5400     <div class="entry">
5401       <div class="title">
5402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
5403       </div>
5404       <div class="date">
5405         23rd June 2012
5406       </div>
5407       <div class="body">
5408         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
5409 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
5410 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
5411 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
5412 De siste dagene har
5413 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
5414 (16. juni),
5415 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
5416 Utenriks</a> (11. juni),
5417 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
5418 Reise</a> (22. juni),
5419 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
5420 (22. juni) og
5421 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
5422 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
5423 en kopi av den Østeriske
5424 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
5425 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
5426 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
5427 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
5428 har hatt en sak i dag i tillegg til en
5429 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
5430 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
5431
5432 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
5433 Norges del er hus i en by beskyttet i
5434 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
5435 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
5436 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
5437 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
5438 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
5439 åndsverkloven.</p>
5440
5441 <p>Hallstatt står på
5442 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
5443 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
5444 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
5445 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
5446 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
5447 vil.</p>
5448
5449       </div>
5450       <div class="tags">
5451
5452
5453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5454
5455
5456       </div>
5457     </div>
5458     <div class="padding"></div>
5459
5460     <div class="entry">
5461       <div class="title">
5462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
5463       </div>
5464       <div class="date">
5465         21st June 2012
5466       </div>
5467       <div class="body">
5468         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
5469 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
5470 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
5471 fri og åpen standard</a> i henhold til
5472 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
5473 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
5474 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
5475 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
5476 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
5477 nødvendig, så har store aktører som
5478 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
5479 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
5480 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
5481 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
5482 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
5483 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
5484 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
5485 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
5486 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
5487
5488 <p><blockquote>
5489
5490 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
5491 <br>From: Petter Reinholdtsen
5492 <br>To: postmottak@dss.dep.no
5493 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
5494
5495 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
5496 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
5497 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
5498 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
5499
5500 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
5501 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
5502 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
5503 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
5504 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
5505 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
5506 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
5507
5508 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
5509 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
5510 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
5511
5512 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
5513 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
5514 &gt;:</p>
5515
5516 <p><blockquote>
5517
5518   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
5519   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
5520   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
5521   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
5522   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
5523   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
5524   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
5525   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
5526   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
5527   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
5528   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
5529
5530 </blockquote></p>
5531
5532 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
5533 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
5534
5535 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
5536 følgende klausul i følge &lt;URL:
5537 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
5538 &gt;:</p>
5539
5540 <p><blockquote>
5541
5542   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
5543   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
5544   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
5545   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
5546   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
5547   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
5548   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
5549   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
5550   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
5551   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
5552   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
5553 </blockquote></p>
5554
5555 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
5556 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
5557 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
5558 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
5559
5560 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
5561 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
5562 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
5563 </blockquote></p>
5564
5565 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
5566 her.</p>
5567
5568       </div>
5569       <div class="tags">
5570
5571
5572         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5573
5574
5575       </div>
5576     </div>
5577     <div class="padding"></div>
5578
5579     <div class="entry">
5580       <div class="title">
5581         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
5582       </div>
5583       <div class="date">
5584         19th June 2012
5585       </div>
5586       <div class="body">
5587         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
5588 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
5589 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
5590 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
5591 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
5592 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
5593 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
5594 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
5595 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
5596 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
5597 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
5598 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
5599 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
5600 artikkel om at selgerne av
5601 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
5602 Sorgenfri</a> i Trondheim også
5603 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
5604 utenlandske selgere</a>.</p>
5605
5606 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
5607 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
5608 referanser om temaet, fant jeg et
5609 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
5610 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
5611 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
5612 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
5613 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
5614 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
5615 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
5616 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
5617 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
5618 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
5619 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
5620 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
5621 Norge ekskluderes.</p>
5622
5623 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
5624 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
5625 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
5626 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
5627 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
5628
5629       </div>
5630       <div class="tags">
5631
5632
5633         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5634
5635
5636       </div>
5637     </div>
5638     <div class="padding"></div>
5639
5640     <div class="entry">
5641       <div class="title">
5642         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
5643       </div>
5644       <div class="date">
5645         15th June 2012
5646       </div>
5647       <div class="body">
5648         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
5649 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
5650 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
5651 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
5652 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
5653 lager en
5654 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
5655 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
5656 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
5657 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
5658 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
5659 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
5660 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
5661 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
5662
5663 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
5664 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
5665 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
5666 Doffin</a> følgende:</p>
5667
5668 <p><blockquote>
5669
5670 <p>Opphavsrett mv</p>
5671
5672 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
5673 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
5674 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
5675 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
5676 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
5677
5678 </blockquote></p>
5679
5680 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
5681 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
5682 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
5683 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
5684 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
5685 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
5686 informasjonen allerede er publisert.</p>
5687
5688       </div>
5689       <div class="tags">
5690
5691
5692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5693
5694
5695       </div>
5696     </div>
5697     <div class="padding"></div>
5698
5699     <div class="entry">
5700       <div class="title">
5701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
5702       </div>
5703       <div class="date">
5704         10th June 2012
5705       </div>
5706       <div class="body">
5707         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
5708 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
5709 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
5710 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
5711 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
5712 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
5713 etater.</p>
5714
5715 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
5716 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
5717 opp</a> ved hjelp av
5718 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
5719 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
5720 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
5721
5722 <p><table border="1">
5723 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
5724 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
5725 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
5726 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
5727 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
5728 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
5729 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
5730 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
5731 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
5732 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
5733 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
5734 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
5735 </table></p>
5736
5737 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
5738 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
5739 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
5740 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
5741 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
5742 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
5743 dag beregnet fra
5744 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
5745 Scraperwiki-database</a>:</p>
5746
5747 <p><table border="1">
5748
5749 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
5750 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5751 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
5752 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5753 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
5754 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5755 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
5756 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5757 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
5758 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5759 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5760 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
5761 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
5762 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5763 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
5764
5765 </table></p>
5766
5767 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
5768 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
5769 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
5770 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
5771
5772 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
5773 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
5774 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
5775 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
5776
5777       </div>
5778       <div class="tags">
5779
5780
5781         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5782
5783
5784       </div>
5785     </div>
5786     <div class="padding"></div>
5787
5788     <div class="entry">
5789       <div class="title">
5790         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
5791       </div>
5792       <div class="date">
5793          2nd June 2012
5794       </div>
5795       <div class="body">
5796         <p>Jeg oppdaget nylig en
5797 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
5798 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
5799 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
5800 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
5801 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
5802
5803 <p><blockquote>
5804
5805 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
5806 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
5807
5808 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
5809 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
5810 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
5811 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
5812 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
5813 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
5814 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
5815 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
5816 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
5817 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
5818 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
5819 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
5820 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
5821 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
5822 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
5823 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
5824 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
5825 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
5826 forvaltningslovens krav.</p>
5827
5828 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
5829 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
5830 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
5831 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
5832 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
5833
5834 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
5835
5836 </blockquote></p>
5837
5838 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
5839 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
5840
5841       </div>
5842       <div class="tags">
5843
5844
5845         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5846
5847
5848       </div>
5849     </div>
5850     <div class="padding"></div>
5851
5852     <div class="entry">
5853       <div class="title">
5854         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
5855       </div>
5856       <div class="date">
5857          1st June 2012
5858       </div>
5859       <div class="body">
5860         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
5861 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
5862 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
5863 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
5864 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
5865 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
5866 som PDF</a> fra DIFI).</p>
5867
5868 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
5869 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
5870 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
5871 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
5872 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
5873 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
5874 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
5875 det).</p>
5876
5877 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
5878 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
5879 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
5880 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
5881 informasjon på som åpne data.  Jeg har
5882 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
5883 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
5884
5885 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
5886 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
5887 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
5888 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
5889 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
5890 med får en kopi.</p>
5891
5892       </div>
5893       <div class="tags">
5894
5895
5896         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5897
5898
5899       </div>
5900     </div>
5901     <div class="padding"></div>
5902
5903     <div class="entry">
5904       <div class="title">
5905         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
5906       </div>
5907       <div class="date">
5908         31st May 2012
5909       </div>
5910       <div class="body">
5911         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
5912 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
5913 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
5914 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
5915 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
5916 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
5917 dag.</p>
5918
5919 <dl>
5920
5921 <dt>Dinside.no nettside</dt>
5922
5923 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
5924 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
5925 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
5926 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
5927 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
5928 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
5929 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
5930 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
5931 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
5932 området 10-35, og jeg har startet på
5933 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
5934 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
5935
5936 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
5937
5938 <dd>I fjor lanserte
5939 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
5940 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
5941 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
5942 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
5943 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
5944 kan hentes ut ved hjelp av et
5945 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
5946 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
5947 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
5948 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
5949
5950
5951
5952 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
5953
5954 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
5955 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
5956 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
5957 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
5958 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
5959 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
5960
5961 <dt>bensinpris.net</dt>
5962
5963 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
5964 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
5965 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
5966 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
5967 tiden.</dd>
5968
5969 </dl>
5970
5971 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
5972 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
5973 inn driftstoffpriser hver måned og
5974 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
5975 PDF-format</a>.</p>
5976
5977 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
5978 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
5979 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
5980 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
5981 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
5982 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
5983 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
5984 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
5985 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
5986 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
5987 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
5988 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
5989
5990 <table>
5991
5992 <tr>
5993 <th>Tjeneste</th>
5994 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
5995 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
5996 <th>Publisert API for inn-legging</th>
5997 <th>Publisert API for ut-henting</th>
5998 <th>Publisert alle priser</th>
5999 <th>Publisert database</th>
6000 <th>Lands-dekkende</th>
6001 </tr>
6002
6003 <tr>
6004 <td>Dinside</td>
6005 <td>(ja)</td>
6006 <td>nei</td>
6007 <td>nei</td>
6008 <td>nei</td>
6009 <td>ja</td>
6010 <td>(ja)</td>
6011 <td>ja</td>
6012 </tr>
6013
6014 <tr>
6015 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
6016 <td>nei</td>
6017 <td>ja</td>
6018 <td>(ja)</td>
6019 <td>(ja)</td>
6020 <td>nei</td>
6021 <td>nei</td>
6022 <td>ja</td>
6023 </tr>
6024
6025 <tr>
6026 <td>drivstoffpriser.no</td>
6027 <td>ja</td>
6028 <td>ja</td>
6029 <td>nei</td>
6030 <td>nei</td>
6031 <td>nei</td>
6032 <td>nei</td>
6033 <td>ja</td>
6034 </tr>
6035
6036 <tr>
6037 <td>bensinpris.net</td>
6038 <td>ja</td>
6039 <td>nei</td>
6040 <td>nei</td>
6041 <td>nei</td>
6042 <td>nei</td>
6043 <td>nei</td>
6044 <td>nei</td>
6045 </tr>
6046
6047 </table>
6048
6049 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
6050 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
6051 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
6052 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
6053 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
6054 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
6055 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
6056
6057 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
6058 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
6059 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
6060 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
6061
6062       </div>
6063       <div class="tags">
6064
6065
6066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6067
6068
6069       </div>
6070     </div>
6071     <div class="padding"></div>
6072
6073     <div class="entry">
6074       <div class="title">
6075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
6076       </div>
6077       <div class="date">
6078         30th May 2012
6079       </div>
6080       <div class="body">
6081         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
6082 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
6083 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
6084 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
6085 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
6086 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
6087 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
6088 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
6089 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
6090 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
6091 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
6092 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
6093 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
6094 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
6095 titt på
6096 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
6097 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
6098 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
6099 bensinprisene i Norge
6100 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
6101 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
6102 bensinstasjoner.</p>
6103
6104 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
6105 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
6106 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
6107 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
6108 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
6109 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
6110 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
6111 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
6112 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
6113
6114       </div>
6115       <div class="tags">
6116
6117
6118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6119
6120
6121       </div>
6122     </div>
6123     <div class="padding"></div>
6124
6125     <div class="entry">
6126       <div class="title">
6127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
6128       </div>
6129       <div class="date">
6130         28th May 2012
6131       </div>
6132       <div class="body">
6133         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
6134 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
6135 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
6136 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
6137 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
6138 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
6139 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
6140 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
6141 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
6142 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
6143 API-dokumentasjon.</p>
6144
6145 <p>Utrolig nok er det i følge
6146 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
6147 Næringsliv</a> og
6148 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
6149 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
6150 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
6151 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
6152 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
6153 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
6154 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
6155 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
6156 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
6157
6158 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
6159 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
6160 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
6161 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
6162 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
6163 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
6164 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
6165
6166 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
6167
6168 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
6169
6170 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
6171 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
6172 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
6173 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
6174 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
6175 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
6176 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
6177 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
6178 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
6179
6180 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
6181
6182 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
6183
6184 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
6185 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
6186 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
6187 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
6188 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
6189 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
6190
6191 <p><pre>
6192 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
6193 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
6194 &lt;STASJON&gt;
6195 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
6196 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
6197 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
6198 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
6199 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
6200 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
6201 &lt;/STASJON&gt;
6202 &lt;STASJON&gt;
6203 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
6204 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
6205 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
6206 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
6207 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
6208 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
6209 &lt;/STASJON&gt;
6210 [...]
6211 &lt;STASJON&gt;
6212 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
6213 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
6214 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
6215 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
6216 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
6217 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
6218 &lt;/STASJON&gt;
6219 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
6220 </pre></p>
6221
6222 <p><b>GetBanStatus</b></p>
6223
6224 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
6225
6226 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
6227 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
6228 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
6229 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
6230 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
6231 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
6232 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
6233 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
6234
6235 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
6236
6237 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
6238
6239 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
6240 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
6241 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
6242 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
6243 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
6244 det skal hentes ut informasjon.</p>
6245
6246 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
6247 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
6248 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
6249
6250 <p><table>
6251 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
6252 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
6253 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
6254 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
6255 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
6256 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
6257 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
6258 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
6259 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
6260 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
6261 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
6262 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
6263 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
6264 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
6265 </table></p>
6266
6267 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
6268 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
6269 disel.</p>
6270
6271 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
6272
6273 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
6274
6275 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
6276 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
6277 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
6278 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
6279
6280 <p><b>AllePriser</b></p>
6281
6282 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
6283
6284 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
6285 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
6286 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
6287 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
6288 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
6289
6290       </div>
6291       <div class="tags">
6292
6293
6294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6295
6296
6297       </div>
6298     </div>
6299     <div class="padding"></div>
6300
6301     <div class="entry">
6302       <div class="title">
6303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
6304       </div>
6305       <div class="date">
6306         21st May 2012
6307       </div>
6308       <div class="body">
6309         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
6310 standardkatalog v3.1 blitt
6311 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
6312 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
6313 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
6314 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
6315 er
6316 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
6317 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
6318 med sin blinde kone blant annet
6319 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
6320 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
6321
6322 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
6323 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
6324 grunnlag:</p>
6325
6326 <p><blockquote>
6327 <p>Bruk av fri programvare
6328
6329 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
6330 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
6331 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
6332 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
6333 universelt utformet."</p>
6334
6335 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
6336 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
6337 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
6338 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
6339 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
6340 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
6341
6342 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
6343 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
6344 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
6345 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
6346 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
6347 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
6348 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
6349 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
6350 programvareleverandør/produsent.</p>
6351
6352 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
6353 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
6354 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
6355
6356 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
6357 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
6358 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
6359 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
6360 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
6361 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
6362 hjelpemiddelprogramvare.</p>
6363
6364 </blockquote></p>
6365
6366 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
6367 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
6368 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
6369 fungerer fint også for blinde.</p>
6370
6371 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
6372 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
6373 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
6374 utmerket for blinde.</p>
6375
6376       </div>
6377       <div class="tags">
6378
6379
6380         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6381
6382
6383       </div>
6384     </div>
6385     <div class="padding"></div>
6386
6387     <div class="entry">
6388       <div class="title">
6389         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
6390       </div>
6391       <div class="date">
6392         20th May 2012
6393       </div>
6394       <div class="body">
6395         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
6396 musiker og mannen bak
6397 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
6398 i Rosegarden</a>
6399 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
6400 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
6401 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
6402 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
6403 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
6404 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
6405
6406 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6407
6408 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
6409 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
6410 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
6411 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
6412 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
6413 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
6414 musikkundervisning.</p>
6415
6416 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
6417 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
6418
6419 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
6420 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
6421 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
6422 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
6423 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
6424 dette operativsystemet.</p>
6425
6426 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6427
6428 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
6429 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
6430 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
6431 Skolelinuxprosjektet.</p>
6432
6433 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6434
6435 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
6436 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
6437 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
6438 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
6439 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
6440
6441 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6442
6443 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
6444 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
6445 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
6446
6447 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
6448 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
6449 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
6450 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
6451 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
6452 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
6453 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
6454 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
6455 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
6456 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
6457 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
6458 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
6459
6460 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
6461 fullført en ønsket oppgave.</p>
6462
6463 <p>Eksempel:</p>
6464
6465 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
6466 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
6467 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
6468 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
6469 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
6470 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
6471
6472 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
6473 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
6474 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
6475
6476 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
6477 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
6478 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
6479
6480 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
6481 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
6482 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
6483 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
6484 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
6485 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
6486 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
6487 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
6488
6489 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6490
6491 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
6492 k3b, openttd og libreoffice.
6493
6494 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6495 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6496
6497 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
6498 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
6499 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
6500 alternativer.
6501
6502       </div>
6503       <div class="tags">
6504
6505
6506         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6507
6508
6509       </div>
6510     </div>
6511     <div class="padding"></div>
6512
6513     <div class="entry">
6514       <div class="title">
6515         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
6516       </div>
6517       <div class="date">
6518         15th May 2012
6519       </div>
6520       <div class="body">
6521         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
6522 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
6523 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
6524 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
6525 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
6526 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
6527 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
6528 = uinteressant"</a>.</p>
6529
6530 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
6531 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
6532 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
6533 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
6534 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
6535
6536 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
6537 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
6538 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
6539 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
6540 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
6541 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
6542 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
6543 har i dag fokus på Linux.</p>
6544
6545       </div>
6546       <div class="tags">
6547
6548
6549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6550
6551
6552       </div>
6553     </div>
6554     <div class="padding"></div>
6555
6556     <div class="entry">
6557       <div class="title">
6558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
6559       </div>
6560       <div class="date">
6561         11th May 2012
6562       </div>
6563       <div class="body">
6564         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
6565 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
6566 jeg hadde noen kommentarer til
6567 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
6568 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
6569 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
6570 sitater i
6571 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
6572 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
6573
6574 <p><blockquote>
6575 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
6576
6577 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
6578 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
6579 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
6580 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
6581 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
6582
6583 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
6584 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
6585 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
6586 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
6587 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
6588 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
6589 tillatelse fra det offentlige.</p>
6590
6591 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
6592 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
6593 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
6594 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
6595 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
6596 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
6597 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
6598 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
6599 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
6600 </blockquote></p>
6601
6602       </div>
6603       <div class="tags">
6604
6605
6606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6607
6608
6609       </div>
6610     </div>
6611     <div class="padding"></div>
6612
6613     <div class="entry">
6614       <div class="title">
6615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
6616       </div>
6617       <div class="date">
6618         27th April 2012
6619       </div>
6620       <div class="body">
6621         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
6622 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
6623 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
6624 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
6625 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
6626 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
6627 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
6628 sider med innspill</a>.</p>
6629
6630       </div>
6631       <div class="tags">
6632
6633
6634         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6635
6636
6637       </div>
6638     </div>
6639     <div class="padding"></div>
6640
6641     <div class="entry">
6642       <div class="title">
6643         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
6644       </div>
6645       <div class="date">
6646         22nd April 2012
6647       </div>
6648       <div class="body">
6649         <p>I
6650 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
6651 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
6652 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
6653 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
6654 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
6655 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
6656
6657 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
6658 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
6659 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
6660 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
6661 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
6662 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
6663 git</a>.</p>
6664
6665 <p>På
6666 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
6667 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
6668 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
6669 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
6670 til å ta en sniktitt.</p>
6671
6672       </div>
6673       <div class="tags">
6674
6675
6676         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
6677
6678
6679       </div>
6680     </div>
6681     <div class="padding"></div>
6682
6683     <div class="entry">
6684       <div class="title">
6685         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
6686       </div>
6687       <div class="date">
6688         15th April 2012
6689       </div>
6690       <div class="body">
6691         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
6692 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
6693 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
6694 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
6695 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
6696
6697 <p><blockquote>
6698
6699 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
6700 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
6701 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
6702 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
6703 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
6704 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
6705 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
6706
6707 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
6708 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
6709 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
6710 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
6711 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
6712 er:</p>
6713
6714 <ul>
6715 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
6716 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
6717 </ul>
6718
6719 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
6720 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
6721 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
6722 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
6723 dialog med informantene.</p>
6724
6725 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
6726 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
6727 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
6728 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
6729 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
6730 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
6731 OpenOffice.org.</p>
6732
6733 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
6734 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
6735 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
6736 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
6737 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
6738 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
6739 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
6740 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
6741 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
6742 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
6743 formater.</p>
6744
6745 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
6746 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
6747 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
6748 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
6749 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
6750 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
6751 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
6752 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
6753 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
6754 </blockquote></p>
6755
6756 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
6757 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
6758 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
6759 til DUO...</p>
6760
6761
6762       </div>
6763       <div class="tags">
6764
6765
6766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6767
6768
6769       </div>
6770     </div>
6771     <div class="padding"></div>
6772
6773     <div class="entry">
6774       <div class="title">
6775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
6776       </div>
6777       <div class="date">
6778         13th April 2012
6779       </div>
6780       <div class="body">
6781         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
6782 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
6783 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
6784 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
6785 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
6786
6787       </div>
6788       <div class="tags">
6789
6790
6791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6792
6793
6794       </div>
6795     </div>
6796     <div class="padding"></div>
6797
6798     <div class="entry">
6799       <div class="title">
6800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
6801       </div>
6802       <div class="date">
6803         30th March 2012
6804       </div>
6805       <div class="body">
6806         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
6807 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
6808 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
6809 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
6810 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
6811 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
6812 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
6813 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
6814 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
6815 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
6816 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
6817 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
6818
6819 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
6820 FiksGataMi.</p>
6821
6822       </div>
6823       <div class="tags">
6824
6825
6826         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6827
6828
6829       </div>
6830     </div>
6831     <div class="padding"></div>
6832
6833     <div class="entry">
6834       <div class="title">
6835         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
6836       </div>
6837       <div class="date">
6838         30th March 2012
6839       </div>
6840       <div class="body">
6841         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
6842 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
6843 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
6844
6845 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
6846 landsgjennomsnittet</strong></p>
6847
6848 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
6849
6850 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
6851 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
6852 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
6853 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
6854 dårligere enn snittet i landet.</p>
6855
6856 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
6857 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
6858 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
6859 Nord-Odal:</p>
6860
6861 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
6862 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
6863 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
6864 pengene."</blockquote></p>
6865
6866 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
6867 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
6868 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
6869 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
6870 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
6871 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
6872 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
6873 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
6874
6875 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
6876
6877 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
6878 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
6879 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
6880 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
6881 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
6882 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
6883 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
6884 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
6885
6886 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
6887 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
6888 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
6889 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
6890 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
6891 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
6892 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
6893 Norge og verden.</p>
6894
6895 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
6896
6897 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
6898 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
6899
6900 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
6901
6902 <p>Knut Yrvin</p>
6903
6904 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
6905
6906 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
6907 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
6908
6909 <p><strong>Referanser</strong></p>
6910
6911 <p><ul>
6912
6913  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
6914  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
6915  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
6916  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
6917  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
6918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
6919  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
6920
6921 </ul></p>
6922
6923       </div>
6924       <div class="tags">
6925
6926
6927         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6928
6929
6930       </div>
6931     </div>
6932     <div class="padding"></div>
6933
6934     <div class="entry">
6935       <div class="title">
6936         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
6937       </div>
6938       <div class="date">
6939         28th March 2012
6940       </div>
6941       <div class="body">
6942         <p>I serien med intervjuer av folk i
6943 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
6944 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
6945 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
6946
6947 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6948
6949 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
6950 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
6951 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
6952 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
6953
6954 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
6955 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
6956 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
6957 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
6958 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
6959 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
6960 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
6961 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
6962
6963 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
6964 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6965
6966 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
6967 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
6968 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
6969 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
6970 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
6971 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
6972 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
6973 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
6974 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
6975 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
6976 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
6977 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
6978 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
6979 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
6980 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
6981 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
6982 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
6983 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
6984 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
6985 logistikkproblemer.</p>
6986
6987 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6988
6989 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
6990 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
6991 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
6992 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
6993 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
6994 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
6995 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
6996 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
6997 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
6998 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
6999 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
7000 samarbeid med andre.
7001
7002 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
7003 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
7004 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
7005
7006 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7007
7008 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
7009 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
7010 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
7011 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
7012 dette for enhver pris.</p>
7013
7014 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
7015 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
7016 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
7017 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
7018 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
7019 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
7020 sliter med uansett OS.</p>
7021
7022 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
7023 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
7024 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
7025 skrivere og annen daglig drift.</p>
7026
7027 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
7028 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
7029 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
7030 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
7031 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
7032 mer som krydder å regne.</p>
7033
7034 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
7035 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
7036 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
7037 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
7038 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
7039 en jungel å bevege seg i.</p>
7040
7041 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
7042 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
7043 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
7044 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
7045 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
7046 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
7047 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
7048 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
7049 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
7050 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
7051
7052 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7053
7054 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
7055 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
7056 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
7057 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
7058 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
7059 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
7060 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
7061 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
7062 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
7063 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
7064 Bill G sine produkter.
7065
7066 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7067 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7068
7069 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
7070 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
7071 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
7072 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
7073 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
7074 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
7075 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
7076 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
7077 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
7078
7079       </div>
7080       <div class="tags">
7081
7082
7083         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7084
7085
7086       </div>
7087     </div>
7088     <div class="padding"></div>
7089
7090     <div class="entry">
7091       <div class="title">
7092         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
7093       </div>
7094       <div class="date">
7095         27th March 2012
7096       </div>
7097       <div class="body">
7098         <p>Næringsminister Trond Giske er av
7099 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
7100 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
7101
7102 <p><blockquote>
7103 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
7104 større hest”
7105 </blockquote></p>
7106
7107 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
7108 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
7109 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
7110 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
7111 men raskere hester.</p>
7112
7113 <p>I følge
7114 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
7115 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
7116 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
7117 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
7118 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
7119 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
7120 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
7121
7122 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
7123 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
7124 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
7125
7126       </div>
7127       <div class="tags">
7128
7129
7130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7131
7132
7133       </div>
7134     </div>
7135     <div class="padding"></div>
7136
7137     <div class="entry">
7138       <div class="title">
7139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
7140       </div>
7141       <div class="date">
7142         19th March 2012
7143       </div>
7144       <div class="body">
7145         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
7146 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
7147 Et eksempel er
7148 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
7149 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
7150 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
7151 for diskusjonen har vært undersøkelsen
7152 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
7153 2011</a>, som bruker informasjon fra
7154 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
7155 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
7156 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
7157 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
7158 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
7159 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
7160 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
7161
7162 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
7163 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
7164 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
7165 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
7166 bekreftet med offentlige kilder.</p>
7167
7168 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
7169 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
7170 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
7171 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
7172 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
7173 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
7174 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
7175 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
7176
7177 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
7178 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
7179 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
7180
7181 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
7182 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
7183 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
7184 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
7185
7186 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
7187 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
7188
7189       </div>
7190       <div class="tags">
7191
7192
7193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7194
7195
7196       </div>
7197     </div>
7198     <div class="padding"></div>
7199
7200     <div class="entry">
7201       <div class="title">
7202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
7203       </div>
7204       <div class="date">
7205         13th March 2012
7206       </div>
7207       <div class="body">
7208         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
7209 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
7210 er tilgjengelige allerede og
7211 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
7212 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
7213 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
7214 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
7215 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
7216 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
7217 likevel.</p>
7218
7219       </div>
7220       <div class="tags">
7221
7222
7223         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7224
7225
7226       </div>
7227     </div>
7228     <div class="padding"></div>
7229
7230     <div class="entry">
7231       <div class="title">
7232         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
7233       </div>
7234       <div class="date">
7235         12th March 2012
7236       </div>
7237       <div class="body">
7238         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
7239 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
7240 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
7241 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
7242 styremedlem i foreningen
7243 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7244 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
7245 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
7246 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
7247 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
7248 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
7249 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
7250 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
7251 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
7252 veien.</p>
7253
7254 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7255
7256 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
7257 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
7258 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
7259 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
7260 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
7261 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
7262 slutten.</p>
7263
7264 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7265
7266 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
7267 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
7268 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
7269 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
7270 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
7271 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
7272 admin-siden).</p>
7273
7274 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7275
7276 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
7277 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
7278 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
7279 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
7280 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
7281 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
7282
7283 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7284
7285 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
7286 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
7287 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
7288 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
7289 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
7290 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
7291 sette slike krav til leverandørene.</p>
7292
7293 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7294
7295 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
7296 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
7297 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
7298 alle programarkivene som finnes.</p>
7299
7300 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7301 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7302
7303 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
7304 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
7305 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
7306 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
7307 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
7308 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
7309 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
7310 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
7311 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
7312 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
7313 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
7314 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
7315 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
7316 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
7317 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
7318 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
7319 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
7320 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
7321
7322       </div>
7323       <div class="tags">
7324
7325
7326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7327
7328
7329       </div>
7330     </div>
7331     <div class="padding"></div>
7332
7333     <div class="entry">
7334       <div class="title">
7335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
7336       </div>
7337       <div class="date">
7338          5th March 2012
7339       </div>
7340       <div class="body">
7341         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
7342 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
7343 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
7344 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
7345 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
7346 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
7347 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
7348 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
7349 for folkene i Hamar kommune!</p>
7350
7351 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
7352 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
7353
7354 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
7355 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
7356
7357 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
7358 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
7359 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
7360 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
7361 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
7362
7363       </div>
7364       <div class="tags">
7365
7366
7367         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7368
7369
7370       </div>
7371     </div>
7372     <div class="padding"></div>
7373
7374     <div class="entry">
7375       <div class="title">
7376         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
7377       </div>
7378       <div class="date">
7379          2nd March 2012
7380       </div>
7381       <div class="body">
7382         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
7383 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
7384 overraske over at den så ut til å kjøre
7385 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
7386 Professional</a>.</p>
7387
7388 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
7389
7390 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
7391 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
7392 I følge Wikipedia og
7393 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
7394 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
7395 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
7396 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
7397
7398 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
7399 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
7400 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
7401
7402       </div>
7403       <div class="tags">
7404
7405
7406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
7407
7408
7409       </div>
7410     </div>
7411     <div class="padding"></div>
7412
7413     <div class="entry">
7414       <div class="title">
7415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
7416       </div>
7417       <div class="date">
7418         27th February 2012
7419       </div>
7420       <div class="body">
7421         <p>I serien med intervjuer av folk i
7422 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
7423 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
7424 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
7425 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
7426
7427 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7428
7429 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
7430 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
7431 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
7432
7433 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7434
7435 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
7436 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
7437 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
7438 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
7439
7440 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
7441 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7442
7443 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
7444 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
7445
7446 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7447
7448 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
7449 løsninger.</p>
7450
7451 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7452 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7453
7454 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
7455 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
7456 under dette.</p>
7457
7458       </div>
7459       <div class="tags">
7460
7461
7462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7463
7464
7465       </div>
7466     </div>
7467     <div class="padding"></div>
7468
7469     <div class="entry">
7470       <div class="title">
7471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
7472       </div>
7473       <div class="date">
7474         21st February 2012
7475       </div>
7476       <div class="body">
7477         <p>I serien med intervjuer av folk i
7478 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7479 høre fra nyvalgt leder i foreningen
7480 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7481 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
7482
7483 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7484
7485 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
7486 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
7487 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
7488 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
7489 på like vilkår.  Nå er det
7490 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
7491 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
7492 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
7493
7494 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7495
7496 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
7497 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
7498 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
7499 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
7500 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
7501 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
7502 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
7503 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
7504 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
7505
7506 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
7507 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
7508 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
7509 en periode på 5-6 år.</p>
7510
7511 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
7512 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
7513 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
7514 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
7515 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
7516 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
7517 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
7518 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
7519 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
7520 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
7521
7522 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7523
7524 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
7525 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
7526 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
7527 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
7528
7529 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
7530 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
7531 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
7532 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
7533 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
7534 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
7535 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
7536 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
7537
7538 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
7539 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
7540 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
7541 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
7542 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
7543 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
7544 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
7545 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
7546 PC-er.</p>
7547
7548 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7549
7550 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
7551 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
7552 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
7553 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
7554 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
7555 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
7556 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
7557 Foundation.</p>
7558
7559 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
7560 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
7561 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
7562 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
7563 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
7564 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
7565 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
7566 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
7567
7568 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
7569 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
7570 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
7571 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
7572 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
7573 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
7574 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
7575 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
7576
7577 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
7578 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
7579 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
7580 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
7581 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
7582 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
7583 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
7584 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
7585 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
7586 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
7587
7588 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7589
7590 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
7591 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
7592 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
7593 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
7594 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
7595 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
7596
7597 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7598 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7599
7600 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
7601 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
7602 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
7603 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
7604 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
7605 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
7606 støttetjenester.</p>
7607
7608 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
7609 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
7610 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
7611 selges til kommuner.</p>
7612
7613       </div>
7614       <div class="tags">
7615
7616
7617         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7618
7619
7620       </div>
7621     </div>
7622     <div class="padding"></div>
7623
7624     <div class="entry">
7625       <div class="title">
7626         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
7627       </div>
7628       <div class="date">
7629         18th February 2012
7630       </div>
7631       <div class="body">
7632         <p>I serien med intervjuer av folk i
7633 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
7634 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
7635 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
7636 Skolen</a>.</p>
7637
7638 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7639
7640 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
7641 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
7642 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
7643
7644 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7645
7646 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
7647 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
7648 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
7649 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
7650 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
7651 familien.</p>
7652
7653 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7654
7655 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
7656 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
7657 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
7658 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
7659 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
7660
7661 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7662
7663 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
7664 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
7665 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
7666 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
7667
7668 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7669
7670 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
7671 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
7672 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
7673 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
7674 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
7675 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
7676 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
7677 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
7678
7679 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7680 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7681
7682 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
7683 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
7684 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
7685 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
7686 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
7687 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
7688 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
7689 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
7690 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
7691 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
7692
7693       </div>
7694       <div class="tags">
7695
7696
7697         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7698
7699
7700       </div>
7701     </div>
7702     <div class="padding"></div>
7703
7704     <div class="entry">
7705       <div class="title">
7706         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
7707       </div>
7708       <div class="date">
7709          7th February 2012
7710       </div>
7711       <div class="body">
7712         <p>I serien med intervjuer av folk i
7713 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
7714 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
7715
7716 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7717
7718 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
7719 mere.</p>
7720
7721 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7722
7723 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
7724 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
7725 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
7726 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
7727
7728 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
7729 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
7730 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
7731 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
7732 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
7733 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
7734
7735 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7736
7737 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
7738 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
7739 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
7740 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
7741 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
7742
7743 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7744
7745 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
7746 versjoner.</p>
7747
7748 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
7749 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
7750 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
7751 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
7752 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
7753 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
7754 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
7755
7756 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7757
7758 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
7759 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
7760 en hel haug andre ved behov :-)</p>
7761
7762 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
7763 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
7764 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
7765 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
7766 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
7767 også.</p>
7768
7769 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7770 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7771
7772 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
7773 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
7774 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
7775 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
7776 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
7777 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
7778 bruker.</p>
7779
7780 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
7781 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
7782 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
7783 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
7784 vil ha det.</p>
7785
7786       </div>
7787       <div class="tags">
7788
7789
7790         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7791
7792
7793       </div>
7794     </div>
7795     <div class="padding"></div>
7796
7797     <div class="entry">
7798       <div class="title">
7799         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
7800       </div>
7801       <div class="date">
7802         26th January 2012
7803       </div>
7804       <div class="body">
7805         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
7806 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
7807 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
7808
7809 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
7810 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
7811 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
7812 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
7813 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
7814 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
7815
7816 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
7817 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
7818 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
7819 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
7820
7821 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
7822 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
7823 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
7824 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
7825 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
7826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
7827 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
7828 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
7829 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
7830 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
7831 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
7832 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
7833 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
7834 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
7835 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
7836 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7837 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
7838 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
7839 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
7840 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
7841 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
7842 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
7843
7844       </div>
7845       <div class="tags">
7846
7847
7848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7849
7850
7851       </div>
7852     </div>
7853     <div class="padding"></div>
7854
7855     <div class="entry">
7856       <div class="title">
7857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
7858       </div>
7859       <div class="date">
7860         18th January 2012
7861       </div>
7862       <div class="body">
7863         <p>I serien med intervjuer av folk i
7864 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
7865 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
7866 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
7867 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
7868 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
7869
7870 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7871
7872 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
7873 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
7874 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
7875 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
7876 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
7877 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
7878 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
7879 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
7880 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
7881 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
7882
7883 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7884
7885 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
7886 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
7887 dette ble levert.</p>
7888
7889 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7890
7891 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
7892 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
7893 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
7894 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
7895 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
7896
7897 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
7898 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
7899 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
7900 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
7901 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
7902 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
7903 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
7904
7905 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
7906 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
7907 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
7908 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
7909 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
7910 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
7911 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
7912
7913 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
7914 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
7915 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
7916 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
7917 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
7918 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
7919 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
7920 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
7921 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
7922 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
7923 nå.</p>
7924
7925 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
7926 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
7927 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
7928 oss.</p>
7929
7930 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
7931 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
7932 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
7933 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
7934
7935 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7936
7937 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
7938 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
7939 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
7940 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
7941 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
7942 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
7943
7944 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
7945 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
7946 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
7947 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
7948 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
7949 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
7950 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
7951 på hvilket OS man bruker.</p>
7952
7953 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
7954 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
7955
7956 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7957
7958 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
7959 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
7960 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
7961 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
7962 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
7963
7964 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7965 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7966
7967 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
7968 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
7969 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
7970 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
7971 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
7972 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
7973 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
7974 hjemme.</p>
7975
7976       </div>
7977       <div class="tags">
7978
7979
7980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7981
7982
7983       </div>
7984     </div>
7985     <div class="padding"></div>
7986
7987     <div class="entry">
7988       <div class="title">
7989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
7990       </div>
7991       <div class="date">
7992         11th December 2011
7993       </div>
7994       <div class="body">
7995         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
7996 intervjuer av
7997 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
7998
7999 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
8000 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
8001 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
8002
8003 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8004
8005 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
8006 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
8007 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
8008 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
8009 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
8010
8011 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8012
8013 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
8014 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
8015 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
8016 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
8017 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
8018
8019 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8020
8021 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
8022 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
8023 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
8024 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
8025 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
8026 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
8027 og foreldre.</p>
8028
8029 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8030
8031 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
8032 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
8033 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
8034 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
8035
8036 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8037
8038 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
8039 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
8040 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
8041 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
8042 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
8043 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
8044 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
8045 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
8046 på
8047 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
8048
8049 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
8050 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
8051 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
8052 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
8053
8054 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8055 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8056
8057 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
8058 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
8059
8060 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
8061 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
8062 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
8063 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
8064 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
8065 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
8066 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
8067 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
8068 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
8069 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
8070 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
8071 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
8072 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
8073 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
8074
8075       </div>
8076       <div class="tags">
8077
8078
8079         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8080
8081
8082       </div>
8083     </div>
8084     <div class="padding"></div>
8085
8086     <div class="entry">
8087       <div class="title">
8088         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
8089       </div>
8090       <div class="date">
8091          9th November 2011
8092       </div>
8093       <div class="body">
8094         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
8095 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
8096 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
8097 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
8098 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
8099 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
8100 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
8101 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
8102 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
8103 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
8104
8105 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
8106 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
8107 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
8108 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
8109 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
8110
8111 <p>Besøk
8112 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
8113 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
8114 bidra.</p>
8115
8116 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
8117 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
8118 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
8119
8120 <ul>
8121
8122 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
8123   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
8124   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
8125
8126 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
8127   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
8128
8129 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
8130   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
8131
8132 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
8133   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
8134   i foreningen Digitalt Personvern</li>
8135
8136 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
8137   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
8138
8139 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
8140   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
8141   blogg</li>
8142
8143 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
8144   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
8145
8146 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
8147   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
8148
8149 </ul>
8150
8151       </div>
8152       <div class="tags">
8153
8154
8155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8156
8157
8158       </div>
8159     </div>
8160     <div class="padding"></div>
8161
8162     <div class="entry">
8163       <div class="title">
8164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
8165       </div>
8166       <div class="date">
8167          5th November 2011
8168       </div>
8169       <div class="body">
8170         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
8171 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
8172 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
8173 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
8174 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
8175
8176 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
8177 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
8178 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
8179 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
8180 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
8181 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
8182 episodene i en serie.</p>
8183
8184 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
8185 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
8186 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
8187 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
8188 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
8189 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
8190 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
8191 meningsløs.</p>
8192
8193       </div>
8194       <div class="tags">
8195
8196
8197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8198
8199
8200       </div>
8201     </div>
8202     <div class="padding"></div>
8203
8204     <div class="entry">
8205       <div class="title">
8206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
8207       </div>
8208       <div class="date">
8209         28th October 2011
8210       </div>
8211       <div class="body">
8212         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
8213 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
8214 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
8215 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
8216 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
8217 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
8218 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
8219 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
8220 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
8221 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
8222
8223 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
8224 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
8225 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
8226 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
8227 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
8228 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
8229 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
8230 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
8231 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
8232 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
8233 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
8234 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
8235
8236 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
8237 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
8238 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
8239
8240 <p><blockquote>
8241 <pre>
8242 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
8243 To: kontakt@min.kommune.no
8244
8245 Hei,
8246
8247 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
8248 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
8249 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
8250 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
8251 kommune-siden.
8252
8253 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
8254 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
8255 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
8256
8257 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
8258 andre kommuner og fiksgatami.
8259 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
8260 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
8261 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
8262
8263 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
8264 overskriften "Min side / Selvbetjening".
8265
8266 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
8267 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
8268
8269    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
8270    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
8271    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
8272    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
8273    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
8274    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
8275    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
8276    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
8277    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
8278   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
8279   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
8280   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
8281   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
8282   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
8283   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
8284   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
8285   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
8286   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
8287   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
8288   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
8289   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
8290   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
8291   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
8292   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
8293   25. Nissedal kommune,
8294       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
8295   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
8296   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
8297   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
8298   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
8299   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
8300   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
8301   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
8302   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
8303   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
8304   35. Ullensvang Herad,
8305       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
8306   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
8307   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
8308   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
8309   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
8310   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
8311 </pre>
8312 </blockquote></p>
8313
8314 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
8315 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
8316 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
8317 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
8318 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
8319 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
8320 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
8321 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
8322 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
8323 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
8324
8325       </div>
8326       <div class="tags">
8327
8328
8329         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8330
8331
8332       </div>
8333     </div>
8334     <div class="padding"></div>
8335
8336     <div class="entry">
8337       <div class="title">
8338         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
8339       </div>
8340       <div class="date">
8341         14th September 2011
8342       </div>
8343       <div class="body">
8344         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
8345 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
8346 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
8347 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
8348 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
8349 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
8350 valgsystemet.</p>
8351
8352       </div>
8353       <div class="tags">
8354
8355
8356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8357
8358
8359       </div>
8360     </div>
8361     <div class="padding"></div>
8362
8363     <div class="entry">
8364       <div class="title">
8365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
8366       </div>
8367       <div class="date">
8368         13th September 2011
8369       </div>
8370       <div class="body">
8371         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
8372 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
8373 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
8374 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
8375 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
8376 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
8377 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
8378 hemmelige valg.</p>
8379
8380 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
8381 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
8382 meg:</p>
8383
8384 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
8385 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
8386 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
8387 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
8388 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
8389 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
8390 stemmer.</p>
8391
8392 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
8393 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
8394 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
8395 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
8396 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
8397 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
8398 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
8399 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
8400 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
8401 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
8402 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
8403 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
8404 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
8405
8406 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
8407 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
8408 hindre dette.</p>
8409
8410 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
8411 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
8412 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
8413 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
8414
8415 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
8416 County, California hvordan
8417 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
8418 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
8419 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
8420 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
8421 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
8422 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
8423 programvare, og tilgjengelig fra
8424 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
8425
8426       </div>
8427       <div class="tags">
8428
8429
8430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8431
8432
8433       </div>
8434     </div>
8435     <div class="padding"></div>
8436
8437     <div class="entry">
8438       <div class="title">
8439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
8440       </div>
8441       <div class="date">
8442          9th September 2011
8443       </div>
8444       <div class="body">
8445         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
8446 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
8447 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
8448 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
8449 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
8450 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
8451 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
8452 nettsted</a>.</p>
8453
8454 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
8455 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
8456 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
8457 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
8458 og
8459 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
8460
8461 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
8462 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
8463 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
8464
8465 <p><ul>
8466
8467 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
8468   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
8469
8470 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
8471 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
8472
8473 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
8474   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
8475
8476 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
8477
8478 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
8479   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
8480
8481 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
8482   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
8483   2006.</li>
8484
8485 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
8486   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
8487
8488 </ul></p>
8489
8490 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
8491 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
8492 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
8493 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
8494 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
8495
8496       </div>
8497       <div class="tags">
8498
8499
8500         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8501
8502
8503       </div>
8504     </div>
8505     <div class="padding"></div>
8506
8507     <div class="entry">
8508       <div class="title">
8509         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
8510       </div>
8511       <div class="date">
8512         23rd August 2011
8513       </div>
8514       <div class="body">
8515         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
8516 vi ble brått eier av et hus og skal
8517 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
8518 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
8519 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
8520 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
8521 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
8522 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
8523 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
8524
8525       </div>
8526       <div class="tags">
8527
8528
8529         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8530
8531
8532       </div>
8533     </div>
8534     <div class="padding"></div>
8535
8536     <div class="entry">
8537       <div class="title">
8538         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
8539       </div>
8540       <div class="date">
8541          7th August 2011
8542       </div>
8543       <div class="body">
8544         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
8545 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
8546 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
8547
8548 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
8549 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
8550 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
8551 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
8552 nettleser over Internet.  Slike valg
8553 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
8554 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
8555 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
8556 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
8557
8558 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
8559 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
8560 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
8561 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
8562 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
8563 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
8564 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
8565 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
8566 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
8567 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
8568 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
8569 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
8570 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
8571 kunde/husstand.</p>
8572
8573 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
8574 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
8575 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
8576 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
8577 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
8578 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
8579 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
8580 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
8581 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
8582 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
8583 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
8584 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
8585
8586 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
8587 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
8588 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
8589 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
8590 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
8591 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
8592 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
8593 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
8594 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
8595 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
8596 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
8597 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
8598 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
8599 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
8600 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
8601 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
8602
8603       </div>
8604       <div class="tags">
8605
8606
8607         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
8608
8609
8610       </div>
8611     </div>
8612     <div class="padding"></div>
8613
8614     <div class="entry">
8615       <div class="title">
8616         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
8617       </div>
8618       <div class="date">
8619          6th August 2011
8620       </div>
8621       <div class="body">
8622         <p>Via
8623 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
8624 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
8625 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
8626 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
8627 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
8628 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
8629 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
8630 en befinner seg.</p>
8631
8632 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
8633 NUUG en
8634 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
8635 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
8636
8637       </div>
8638       <div class="tags">
8639
8640
8641         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8642
8643
8644       </div>
8645     </div>
8646     <div class="padding"></div>
8647
8648     <div class="entry">
8649       <div class="title">
8650         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
8651       </div>
8652       <div class="date">
8653          2nd August 2011
8654       </div>
8655       <div class="body">
8656         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
8657 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
8658 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
8659 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
8660 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
8661 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
8662 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
8663 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
8664 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
8665 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
8666
8667 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
8668 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
8669 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
8670 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
8671 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
8672
8673       </div>
8674       <div class="tags">
8675
8676
8677         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8678
8679
8680       </div>
8681     </div>
8682     <div class="padding"></div>
8683
8684     <div class="entry">
8685       <div class="title">
8686         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
8687       </div>
8688       <div class="date">
8689          1st August 2011
8690       </div>
8691       <div class="body">
8692         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
8693 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
8694 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
8695 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
8696 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
8697 registrerer at det i Danmark
8698 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
8699 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
8700 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
8701 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
8702 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
8703 innføres.</p>
8704
8705 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
8706 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
8707 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
8708 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
8709 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
8710 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
8711 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
8712 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
8713 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
8714 og bør aldri glemmes.</p>
8715
8716       </div>
8717       <div class="tags">
8718
8719
8720         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8721
8722
8723       </div>
8724     </div>
8725     <div class="padding"></div>
8726
8727     <div class="entry">
8728       <div class="title">
8729         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
8730       </div>
8731       <div class="date">
8732         27th July 2011
8733       </div>
8734       <div class="body">
8735         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
8736 personer er en tidligere styreleder i
8737 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
8738 fra starten av
8739 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
8740
8741 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8742
8743 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
8744 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
8745 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
8746 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
8747 helhet.</p>
8748
8749 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8750
8751 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
8752 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
8753 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
8754
8755 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8756
8757 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
8758 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
8759 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
8760 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
8761 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
8762 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
8763
8764 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8765
8766 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
8767 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
8768 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
8769 utfordringer.</p>
8770
8771 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
8772 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
8773 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
8774 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
8775 løsningen.</p>
8776
8777 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
8778 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
8779 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
8780 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
8781 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
8782 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
8783 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
8784
8785 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
8786 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
8787 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
8788 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
8789 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
8790 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
8791 utfordring også for andre plattformer.</p>
8792
8793 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
8794 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
8795 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
8796 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
8797 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
8798 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
8799 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
8800 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
8801 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
8802 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
8803 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
8804 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
8805 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
8806 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
8807 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
8808 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
8809
8810 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8811
8812 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
8813 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
8814 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
8815 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
8816 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
8817 Kontact, Kopete, Amarok,
8818 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
8819 rsync, backuppc m.m.</p>
8820
8821 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8822 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8823
8824 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
8825
8826 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
8827 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
8828 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
8829 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
8830 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
8831 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
8832
8833 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
8834 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
8835 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
8836
8837 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
8838 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
8839 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
8840 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
8841 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
8842 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
8843 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
8844 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
8845 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
8846 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
8847 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
8848 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
8849 sidelinjen.</p>
8850
8851       </div>
8852       <div class="tags">
8853
8854
8855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8856
8857
8858       </div>
8859     </div>
8860     <div class="padding"></div>
8861
8862     <div class="entry">
8863       <div class="title">
8864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
8865       </div>
8866       <div class="date">
8867         23rd July 2011
8868       </div>
8869       <div class="body">
8870         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
8871 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
8872 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
8873 jeg kjenner har klart seg.</p>
8874
8875 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
8876 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
8877 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
8878 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
8879 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
8880 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
8881 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
8882 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
8883 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
8884 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
8885 kriminelt).</p>
8886
8887 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
8888 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
8889 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
8890 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
8891 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
8892 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
8893 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
8894 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
8895 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
8896 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
8897
8898       </div>
8899       <div class="tags">
8900
8901
8902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8903
8904
8905       </div>
8906     </div>
8907     <div class="padding"></div>
8908
8909     <div class="entry">
8910       <div class="title">
8911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
8912       </div>
8913       <div class="date">
8914         22nd July 2011
8915       </div>
8916       <div class="body">
8917         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
8918 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
8919 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
8920 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
8921 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
8922 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
8923 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
8924 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
8925 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
8926
8927       </div>
8928       <div class="tags">
8929
8930
8931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8932
8933
8934       </div>
8935     </div>
8936     <div class="padding"></div>
8937
8938     <div class="entry">
8939       <div class="title">
8940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
8941       </div>
8942       <div class="date">
8943         21st July 2011
8944       </div>
8945       <div class="body">
8946         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
8947 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
8948 siden
8949 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
8950 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
8951 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
8952 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
8953 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
8954
8955 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
8956 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
8957 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
8958 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
8959 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
8960 datasettene kan brukes.</p>
8961
8962 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
8963 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
8964 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
8965 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
8966 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
8967 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
8968 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
8969 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
8970 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
8971 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
8972 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
8973 men har ikke funnet tid til det.</p>
8974
8975 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
8976 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
8977 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
8978 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
8979 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
8980
8981       </div>
8982       <div class="tags">
8983
8984
8985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8986
8987
8988       </div>
8989     </div>
8990     <div class="padding"></div>
8991
8992     <div class="entry">
8993       <div class="title">
8994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
8995       </div>
8996       <div class="date">
8997         18th June 2011
8998       </div>
8999       <div class="body">
9000         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
9001 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
9002 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
9003 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
9004 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
9005 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
9006 eiendommen.</p>
9007
9008 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
9009 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
9010 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
9011 å gjøre et geometrisk søk.
9012
9013 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
9014 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
9015
9016 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
9017 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
9018
9019 <blockquote><pre>
9020 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
9021 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
9022 %
9023 </pre></blockquote>
9024
9025 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
9026 eiendom basert på koordinat:</p>
9027
9028 <blockquote><pre>
9029 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
9030 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
9031 %
9032 </pre></blockquote>
9033
9034 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
9035 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
9036 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
9037 en HTML-side med informasjon:</p>
9038
9039 <blockquote><pre>
9040 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
9041 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
9042 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
9043     &lt;head>
9044         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
9045 [...]
9046 </pre></blockquote>
9047
9048 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
9049 dokumentert og tilgjengelig på
9050 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
9051 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
9052 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
9053 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
9054
9055 <blockquote><pre>
9056 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
9057   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
9058 [...]
9059 %
9060 </pre></blockquote>
9061
9062 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
9063 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
9064 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
9065 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
9066 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
9067 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
9068 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
9069 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
9070 form.</p>
9071
9072 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
9073 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
9074 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
9075
9076 <blockquote><pre>
9077 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
9078 [...]
9079 %
9080 </pre></blockquote>
9081
9082 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
9083 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
9084 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
9085 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
9086
9087
9088       </div>
9089       <div class="tags">
9090
9091
9092         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9093
9094
9095       </div>
9096     </div>
9097     <div class="padding"></div>
9098
9099     <div class="entry">
9100       <div class="title">
9101         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
9102       </div>
9103       <div class="date">
9104         21st May 2011
9105       </div>
9106       <div class="body">
9107         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
9108 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
9109 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
9110 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
9111 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
9112 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
9113 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
9114 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
9115 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
9116 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
9117 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
9118 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
9119 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
9120 kortene.</p>
9121
9122 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
9123 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
9124 offentlige bør skrinlegges.</p>
9125
9126       </div>
9127       <div class="tags">
9128
9129
9130         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9131
9132
9133       </div>
9134     </div>
9135     <div class="padding"></div>
9136
9137     <div class="entry">
9138       <div class="title">
9139         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
9140       </div>
9141       <div class="date">
9142         20th May 2011
9143       </div>
9144       <div class="body">
9145         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
9146 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
9147 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
9148 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
9149 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
9150 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
9151 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
9152 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
9153 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
9154 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
9155 med FiksGataMi.</p>
9156
9157 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
9158 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
9159 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
9160 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
9161 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
9162 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
9163 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
9164 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
9165
9166 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
9167 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
9168 skrapeprosjektet
9169 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
9170 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
9171 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
9172 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
9173 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
9174 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
9175 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
9176 relevant informasjon er
9177 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
9178 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
9179 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
9180 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
9181 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
9182
9183 <p>Første
9184 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
9185 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
9186 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
9187 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
9188 forannevnte, eller den polske
9189 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
9190
9191 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
9192 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
9193 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
9194 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
9195 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
9196
9197       </div>
9198       <div class="tags">
9199
9200
9201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
9202
9203
9204       </div>
9205     </div>
9206     <div class="padding"></div>
9207
9208     <div class="entry">
9209       <div class="title">
9210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
9211       </div>
9212       <div class="date">
9213          4th May 2011
9214       </div>
9215       <div class="body">
9216         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
9217 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
9218 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
9219 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
9220 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
9221 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
9222
9223 <p><blockquote>
9224 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
9225 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
9226 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
9227 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
9228 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
9229 ikke ble varslet.</p>
9230 </blockquote>
9231
9232 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
9233 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
9234 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
9235 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
9236 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
9237 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
9238 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
9239 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
9240 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
9241 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
9242 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
9243 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
9244 trenger den.</p>
9245
9246 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
9247 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
9248 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
9249 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
9250 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
9251 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
9252 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
9253 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
9254 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
9255 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
9256
9257 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
9258 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
9259 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
9260 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
9261 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
9262 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
9263 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
9264 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
9265
9266       </div>
9267       <div class="tags">
9268
9269
9270         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9271
9272
9273       </div>
9274     </div>
9275     <div class="padding"></div>
9276
9277     <div class="entry">
9278       <div class="title">
9279         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
9280       </div>
9281       <div class="date">
9282         15th April 2011
9283       </div>
9284       <div class="body">
9285         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
9286 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
9287 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
9288 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
9289 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
9290
9291 <ul>
9292
9293   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9294   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
9295   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
9296   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9297   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9298   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
9299   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
9300   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9301   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9302   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
9303   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9304   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9305   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
9306   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
9307   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9308   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
9309   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
9310   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
9311   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
9312
9313 </ul>
9314
9315 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
9316 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
9317 tjenesten.</p>
9318
9319 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
9320 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
9321
9322       </div>
9323       <div class="tags">
9324
9325
9326         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9327
9328
9329       </div>
9330     </div>
9331     <div class="padding"></div>
9332
9333     <div class="entry">
9334       <div class="title">
9335         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
9336       </div>
9337       <div class="date">
9338         10th April 2011
9339       </div>
9340       <div class="body">
9341         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
9342 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
9343 bidragsyter i
9344 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
9345
9346 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9347
9348 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
9349 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
9350 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
9351 jeg har noe å bidra med.</p>
9352
9353 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9354
9355 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
9356 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
9357 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
9358 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
9359 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
9360 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
9361 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
9362 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
9363
9364 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9365
9366 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
9367 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
9368 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
9369 maskinvare for god ytelse.</p>
9370
9371 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9372
9373 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
9374 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
9375 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
9376 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
9377 distribusjoner i tillegg?</p>
9378
9379 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9380
9381 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
9382 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
9383 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
9384 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
9385 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
9386 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
9387 og boost-bibliotekene for C++.</p>
9388
9389 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9390 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9391
9392 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
9393 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
9394 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
9395 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
9396 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
9397 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
9398 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
9399 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
9400 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
9401 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
9402 av.</p>
9403
9404       </div>
9405       <div class="tags">
9406
9407
9408         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9409
9410
9411       </div>
9412     </div>
9413     <div class="padding"></div>
9414
9415     <div class="entry">
9416       <div class="title">
9417         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
9418       </div>
9419       <div class="date">
9420          4th April 2011
9421       </div>
9422       <div class="body">
9423         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
9424 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
9425 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
9426 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
9427 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
9428 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
9429 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
9430
9431 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
9432 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
9433 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
9434 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
9435 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
9436
9437 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
9438 likegodt
9439 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
9440 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
9441
9442 <p><blockquote>
9443
9444 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
9445 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
9446 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
9447
9448 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
9449 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
9450 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
9451 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
9452 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
9453 lommen.</p>
9454
9455 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
9456 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
9457
9458 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
9459 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
9460 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
9461 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
9462
9463 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
9464 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
9465 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
9466 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
9467 noe galt.</p>
9468
9469 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
9470 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
9471 som følger etter og overvåker oss.</p>
9472
9473 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
9474 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
9475 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
9476 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
9477 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
9478 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
9479 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
9480 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
9481 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
9482
9483 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
9484 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
9485 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
9486 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
9487 i disse dager.</p>
9488 </blockquote></p>
9489
9490 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
9491 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
9492
9493 <p><ul>
9494
9495 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
9496   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
9497   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
9498   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
9499   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
9500   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
9501   uten offentlige debatt.</li>
9502
9503 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
9504   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
9505   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
9506   datalagringsarkiv.</li>
9507
9508 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
9509   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
9510   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
9511   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
9512   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
9513
9514 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
9515   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
9516   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
9517   datalagringsdirektivet.</li>
9518
9519 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
9520   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
9521   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
9522   personvernet.</li>
9523
9524 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
9525   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9526   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
9527   innføre datalagringdirektivet.</li>
9528
9529 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
9530   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
9531   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
9532   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
9533   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
9534   snakkes om konsekvensen.
9535
9536 </ul></p>
9537
9538       </div>
9539       <div class="tags">
9540
9541
9542         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9543
9544
9545       </div>
9546     </div>
9547     <div class="padding"></div>
9548
9549     <div class="entry">
9550       <div class="title">
9551         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
9552       </div>
9553       <div class="date">
9554         30th March 2011
9555       </div>
9556       <div class="body">
9557         <p>I 2005 fortalte
9558 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
9559 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
9560 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
9561 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
9562 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
9563 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
9564 2005 enn i dag.</p>
9565
9566 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
9567 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
9568 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
9569 samfunnet.</p>
9570
9571 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
9572 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
9573
9574 <ul>
9575
9576 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
9577    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
9578    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
9579
9580 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9581   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
9582   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
9583   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
9584   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
9585
9586 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
9587   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
9588   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
9589
9590 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
9591   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
9592   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
9593   dag.</li>
9594
9595 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
9596   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
9597   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
9598   situasjon.</li>
9599
9600 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
9601   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
9602   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
9603   demokratiet.</li>
9604
9605 </ul>
9606
9607 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
9608 i dag.  Ta en titt på
9609 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
9610 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
9611
9612       </div>
9613       <div class="tags">
9614
9615
9616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9617
9618
9619       </div>
9620     </div>
9621     <div class="padding"></div>
9622
9623     <div class="entry">
9624       <div class="title">
9625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
9626       </div>
9627       <div class="date">
9628         28th March 2011
9629       </div>
9630       <div class="body">
9631         <p>Høyre har i dag annonsert at
9632 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
9633 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
9634 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
9635 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
9636 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
9637 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
9638 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
9639 mistenkt for noe kriminelt.</p>
9640
9641 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
9642 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
9643 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
9644 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
9645 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
9646 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
9647 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
9648
9649 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
9650 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
9651 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
9652 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
9653 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
9654 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
9655 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
9656
9657 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
9658 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
9659 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
9660 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
9661 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
9662 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
9663 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
9664
9665 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
9666 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
9667 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
9668 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
9669 offentlige rom.</p>
9670
9671 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
9672 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
9673 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
9674 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
9675 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
9676 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
9677
9678       </div>
9679       <div class="tags">
9680
9681
9682         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9683
9684
9685       </div>
9686     </div>
9687     <div class="padding"></div>
9688
9689     <div class="entry">
9690       <div class="title">
9691         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
9692       </div>
9693       <div class="date">
9694         28th March 2011
9695       </div>
9696       <div class="body">
9697         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
9698 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
9699 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
9700 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
9701 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
9702 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
9703 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
9704
9705 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9706
9707 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
9708 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
9709 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
9710
9711 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9712
9713 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
9714 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
9715 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
9716 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
9717 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
9718 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
9719 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
9720 klientsiden.</p>
9721
9722 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
9723 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
9724 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
9725 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
9726 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
9727 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
9728
9729 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
9730 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
9731
9732 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
9733 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
9734 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
9735 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
9736 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
9737 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
9738 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
9739 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
9740 fra ErgoGroup).</p>
9741
9742 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
9743 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
9744 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
9745 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
9746 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
9747 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
9748 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
9749 hvordan vi gjør ting :-)</p>
9750
9751 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9752
9753 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
9754 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
9755 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
9756 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
9757 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
9758 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
9759 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
9760 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
9761 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
9762
9763 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
9764 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
9765 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
9766 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
9767 det!</p>
9768
9769 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
9770 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
9771 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
9772 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
9773 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
9774 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
9775 interessert i en liten del av den.</p>
9776
9777 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
9778 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
9779 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
9780 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
9781 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
9782 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
9783
9784 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9785
9786 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
9787 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
9788 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
9789 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
9790 f.eks. AskiRaski.</p>
9791
9792 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
9793 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
9794 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
9795
9796 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9797
9798 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
9799 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
9800 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
9801 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
9802 sluttbrukerprogrammer.</p>
9803
9804 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
9805 osv.</p>
9806
9807 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
9808 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
9809 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
9810
9811 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9812 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9813
9814 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
9815 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
9816 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
9817 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
9818 skvettbillig.</p>
9819
9820 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
9821 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
9822 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
9823 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
9824 Microsoft-løsning.</p>
9825
9826 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
9827 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
9828 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
9829 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
9830 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
9831
9832 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
9833 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
9834 å gjøre det ;-)</p>
9835
9836       </div>
9837       <div class="tags">
9838
9839
9840         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9841
9842
9843       </div>
9844     </div>
9845     <div class="padding"></div>
9846
9847     <div class="entry">
9848       <div class="title">
9849         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
9850       </div>
9851       <div class="date">
9852         24th March 2011
9853       </div>
9854       <div class="body">
9855         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
9856 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
9857 Jeg la inn to kommentarer på
9858 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
9859 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
9860
9861 <blockquote>
9862
9863 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
9864 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
9865 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
9866 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
9867 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
9868
9869 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
9870 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
9871 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
9872 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
9873 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
9874 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
9875 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
9876 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
9877 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
9878 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
9879 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
9880
9881 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
9882 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
9883 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
9884 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
9885 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
9886 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
9887 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
9888 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
9889 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
9890 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
9891 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
9892 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
9893 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
9894
9895 </blockquote>
9896
9897 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
9898 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
9899 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
9900 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
9901 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
9902 gjenbruk av offentlige data.</p>
9903
9904       </div>
9905       <div class="tags">
9906
9907
9908         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
9909
9910
9911       </div>
9912     </div>
9913     <div class="padding"></div>
9914
9915     <div class="entry">
9916       <div class="title">
9917         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
9918       </div>
9919       <div class="date">
9920          9th March 2011
9921       </div>
9922       <div class="body">
9923         <p>Etter mandagens lansering av
9924 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
9925 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
9926 saker er allerede løst, og responstiden til
9927 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
9928 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
9929 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
9930
9931 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
9932 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
9933 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
9934 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
9935 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
9936 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
9937 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
9938 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
9939 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
9940 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
9941
9942 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
9943 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
9944 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
9945 så vidt jeg kan se
9946 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
9947 til dem!</p>
9948
9949 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
9950 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
9951 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
9952 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
9953 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
9954 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
9955 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
9956 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
9957 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
9958 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
9959
9960       </div>
9961       <div class="tags">
9962
9963
9964         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9965
9966
9967       </div>
9968     </div>
9969     <div class="padding"></div>
9970
9971     <div class="entry">
9972       <div class="title">
9973         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
9974       </div>
9975       <div class="date">
9976          8th March 2011
9977       </div>
9978       <div class="body">
9979         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
9980 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
9981 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
9982 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
9983 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
9984 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
9985 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
9986 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
9987 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
9988 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
9989 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
9990
9991 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
9992 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
9993 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
9994 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
9995 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
9996 via FiksGatami så langt.</p>
9997
9998 <table>
9999 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
10000 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
10001 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
10002 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
10003 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
10004 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
10005 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
10006 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
10007 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
10008 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
10009 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
10010 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
10011 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
10012 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
10013 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
10014 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
10015 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
10016 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
10017 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
10018 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
10019 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
10020 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
10021 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
10022 </table>
10023
10024 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
10025 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
10026 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
10027 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
10028
10029 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
10030 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
10031 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
10032 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
10033
10034 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
10035 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
10036 ses kanskje der?</p>
10037
10038       </div>
10039       <div class="tags">
10040
10041
10042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10043
10044
10045       </div>
10046     </div>
10047     <div class="padding"></div>
10048
10049     <div class="entry">
10050       <div class="title">
10051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
10052       </div>
10053       <div class="date">
10054         27th February 2011
10055       </div>
10056       <div class="body">
10057         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
10058 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10059 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
10060 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
10061
10062 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10063
10064 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
10065 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
10066 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
10067 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
10068
10069 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
10070 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
10071 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
10072 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
10073
10074 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
10075 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
10076
10077 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10078
10079 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
10080 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
10081 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
10082 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
10083 etc.</p>
10084
10085 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10086
10087 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
10088 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
10089 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
10090 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
10091 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
10092 Skolelinux.</p>
10093
10094 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10095
10096 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
10097 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
10098 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
10099 Linux.</p>
10100
10101 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
10102 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
10103 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
10104 departement en jobb å gjøre.</p>
10105
10106 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10107
10108 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
10109 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
10110 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
10111 og Joomla som hjemmeside.<p>
10112
10113 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
10114 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
10115
10116 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10117 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10118
10119 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
10120 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
10121 er en god strategi å bruke.</p>
10122
10123       </div>
10124       <div class="tags">
10125
10126
10127         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10128
10129
10130       </div>
10131     </div>
10132     <div class="padding"></div>
10133
10134     <div class="entry">
10135       <div class="title">
10136         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
10137       </div>
10138       <div class="date">
10139         27th February 2011
10140       </div>
10141       <div class="body">
10142         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
10143 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
10144 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
10145 med at ideen om
10146 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
10147 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
10148 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
10149 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
10150 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
10151 kategoriarbeidet.</p>
10152
10153 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
10154 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
10155 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
10156 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
10157 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
10158 (at) nuug.no</a>.</p>
10159
10160 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
10161 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
10162 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
10163 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
10164 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
10165
10166 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
10167 med:</p>
10168
10169 <ul>
10170
10171   <li>Hull i veien</li>
10172   <li>Gater/Veier</li>
10173   <li>Fortau/gangstier</li>
10174   <li>Veinavn-skilt</li>
10175   <li>Sykkelvei</li>
10176   <li>Glatt vei</li>
10177   <li>Snøbrøyting</li>
10178   <li>Gatelys</li>
10179   <li>Dumpet skrot</li>
10180   <li>Forsøpling</li>
10181   <li>Parkering</li>
10182   <li>Grafitti/tagging</li>
10183   <li>Hundedritt</li>
10184   <li>Gaterydding</li>
10185   <li>Trafikkskilter</li>
10186   <li>Forlatte kjøretøy</li>
10187   <li>Trær</li>
10188   <li>Trafikklys</li>
10189   <li>Park/landskap</li>
10190   <li>Ulovlige oppslag</li>
10191   <li>Buss- og togstopp</li>
10192   <li>Offentlige toalett</li>
10193   <li>Vannforsyning</li>
10194   <li>Tett avløpsrist</li>
10195   <li>Oljesøl</li>
10196   <li>Annet</li>
10197
10198 </ul>
10199
10200 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
10201 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
10202 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
10203 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
10204 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
10205
10206
10207       </div>
10208       <div class="tags">
10209
10210
10211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10212
10213
10214       </div>
10215     </div>
10216     <div class="padding"></div>
10217
10218     <div class="entry">
10219       <div class="title">
10220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
10221       </div>
10222       <div class="date">
10223         22nd February 2011
10224       </div>
10225       <div class="body">
10226         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
10227 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
10228 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
10229 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
10230 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
10231 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
10232 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
10233 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
10234 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
10235 hvor kommunegrensa går.</p>
10236
10237 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
10238 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
10239 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
10240 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
10241 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
10242 stemmer.</p
10243
10244 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
10245 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
10246 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
10247 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
10248 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
10249 informasjon til riktig kommune.<p>
10250
10251 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
10252 og
10253 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
10254 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
10255 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
10256 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
10257 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
10258 fortsettelsen.</p>
10259
10260       </div>
10261       <div class="tags">
10262
10263
10264         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10265
10266
10267       </div>
10268     </div>
10269     <div class="padding"></div>
10270
10271     <div class="entry">
10272       <div class="title">
10273         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
10274       </div>
10275       <div class="date">
10276         16th February 2011
10277       </div>
10278       <div class="body">
10279         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
10280 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
10281 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
10282 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
10283
10284 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10285
10286 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
10287 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
10288 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
10289 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
10290 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
10291 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
10292 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
10293 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
10294 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
10295 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
10296
10297 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10298
10299 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
10300 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
10301 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
10302 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
10303
10304 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10305
10306 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
10307 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
10308 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
10309 på.</p>
10310
10311 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
10312 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
10313 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
10314 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
10315 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
10316 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
10317 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
10318 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
10319 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
10320 samhandling på tvers av grenser.</p>
10321
10322 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
10323 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
10324 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
10325 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
10326 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
10327 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
10328 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
10329 som burde fokuseres mer på.</p>
10330
10331 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10332
10333 <p>De største ulempene er:</p>
10334
10335 <ul>
10336 <li>Mangel på kompetanse</li>
10337 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
10338   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
10339   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
10340 </ul>
10341
10342 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
10343 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
10344 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
10345 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
10346 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
10347 måte.</p>
10348
10349 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10350
10351 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
10352 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
10353 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
10354 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
10355
10356 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10357 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10358
10359 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
10360 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
10361 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
10362 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
10363
10364       </div>
10365       <div class="tags">
10366
10367
10368         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10369
10370
10371       </div>
10372     </div>
10373     <div class="padding"></div>
10374
10375     <div class="entry">
10376       <div class="title">
10377         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
10378       </div>
10379       <div class="date">
10380         13th February 2011
10381       </div>
10382       <div class="body">
10383         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
10384 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
10385 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
10386 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
10387 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
10388 testing.</p>
10389
10390 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
10391 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
10392 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
10393 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
10394 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
10395 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
10396 tittet også på
10397 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
10398 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
10399
10400 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
10401 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
10402 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
10403 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
10404 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
10405
10406 <table>
10407 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
10408 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
10409 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
10410 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
10411 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
10412 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
10413 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
10414 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
10415 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
10416 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
10417 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
10418 </table>
10419
10420 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
10421 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
10422 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
10423 eller via post.</p>
10424
10425 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
10426 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
10427 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
10428 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
10429 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
10430
10431       </div>
10432       <div class="tags">
10433
10434
10435         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10436
10437
10438       </div>
10439     </div>
10440     <div class="padding"></div>
10441
10442     <div class="entry">
10443       <div class="title">
10444         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
10445       </div>
10446       <div class="date">
10447          7th February 2011
10448       </div>
10449       <div class="body">
10450         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
10451 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
10452 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
10453 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
10454 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
10455 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
10456 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
10457 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
10458 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
10459 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
10460 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
10461 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
10462 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
10463 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
10464
10465 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
10466 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
10467 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
10468 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
10469 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
10470 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
10471 for Oslogrensa.</p>
10472
10473 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
10474 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
10475 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
10476 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
10477 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
10478 etc.</p>
10479
10480 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
10481 kartet tilgjengelig fra
10482 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
10483 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
10484 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
10485 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
10486 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
10487 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
10488 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
10489 gang.<p>
10490
10491 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
10492 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
10493 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
10494 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
10495 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
10496 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
10497 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
10498
10499 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
10500 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
10501 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
10502 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
10503 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
10504 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
10505 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
10506 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
10507
10508 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
10509 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
10510 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
10511 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
10512 Oslogrensa krysser vei.  De ble
10513 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
10514 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
10515 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
10516 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
10517 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
10518 bedre. :)</p>
10519
10520 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
10521 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
10522 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
10523 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
10524 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
10525 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
10526 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
10527 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
10528 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
10529 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
10530 informasjon.</p>
10531
10532       </div>
10533       <div class="tags">
10534
10535
10536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10537
10538
10539       </div>
10540     </div>
10541     <div class="padding"></div>
10542
10543     <div class="entry">
10544       <div class="title">
10545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
10546       </div>
10547       <div class="date">
10548         23rd January 2011
10549       </div>
10550       <div class="body">
10551         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
10552 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
10553 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
10554 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
10555
10556 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10557
10558 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
10559 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
10560 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
10561 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
10562 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
10563 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
10564 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
10565 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
10566
10567 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10568
10569 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
10570 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
10571
10572 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
10573 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
10574 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
10575 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
10576
10577 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10578
10579 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
10580 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
10581 elevene skal jobbe.</p>
10582
10583 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10584
10585 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
10586 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
10587 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
10588 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
10589 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
10590 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
10591 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
10592 og det er synd.</p>
10593
10594 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10595
10596 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
10597 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
10598 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
10599 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
10600 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
10601 av maskinvaren.</p>
10602
10603 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10604 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10605
10606 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
10607 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
10608 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
10609 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
10610 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
10611
10612       </div>
10613       <div class="tags">
10614
10615
10616         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10617
10618
10619       </div>
10620     </div>
10621     <div class="padding"></div>
10622
10623     <div class="entry">
10624       <div class="title">
10625         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
10626       </div>
10627       <div class="date">
10628         19th January 2011
10629       </div>
10630       <div class="body">
10631         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
10632 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
10633 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
10634 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
10635 Florø.</p>
10636
10637 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10638
10639 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
10640 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
10641 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
10642 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
10643 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
10644 Universitetet i Oslo.</p>
10645
10646 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10647
10648 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
10649 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
10650 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
10651 Skulelinux for alvor.</p>
10652
10653 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
10654 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
10655 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
10656 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
10657 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
10658 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
10659 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
10660 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
10661 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
10662 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
10663 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
10664 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
10665 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
10666 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
10667 skulle få levert med Skulelinux.</p>
10668
10669 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
10670 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
10671 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
10672
10673 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10674
10675 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
10676
10677 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
10678 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
10679 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
10680 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
10681 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
10682 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
10683
10684 <ul>
10685
10686 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
10687 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
10688 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
10689 og det er lett å utvide med fleire.
10690
10691 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
10692 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
10693 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
10694 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
10695 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
10696 krav til kraftigare tenar heller.
10697
10698 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
10699 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
10700 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
10701 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
10702
10703 </ul>
10704
10705 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
10706 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
10707 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
10708 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
10709 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
10710
10711 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10712
10713 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
10714 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
10715 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
10716 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
10717 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
10718
10719 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10720
10721 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
10722 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
10723 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
10724 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
10725 som passar best til kvar del av jobben.</p>
10726
10727 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10728 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10729
10730 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
10731 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
10732 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
10733 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
10734 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
10735 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
10736 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
10737
10738 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
10739 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
10740 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
10741 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
10742 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
10743 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
10744 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
10745 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
10746 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
10747 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
10748 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
10749 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
10750 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
10751 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
10752 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
10753 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
10754 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
10755
10756       </div>
10757       <div class="tags">
10758
10759
10760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10761
10762
10763       </div>
10764     </div>
10765     <div class="padding"></div>
10766
10767     <div class="entry">
10768       <div class="title">
10769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
10770       </div>
10771       <div class="date">
10772         18th January 2011
10773       </div>
10774       <div class="body">
10775         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
10776 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
10777 med tittelen
10778 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
10779 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
10780 oppsummering:</p>
10781
10782 <blockquote>
10783 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
10784 to look at the security, both for the user and for the system owner to
10785 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
10786 the RFID standards and it is important to see how the old standards
10787 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
10788 RFID systems that are already in use, which is especially close to
10789 NFC. For example is
10790 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
10791 in many public transportation systems as ticket and in contactless
10792 access cards. Another example is
10793 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
10794 passports</a> which uses a standard which is included in
10795 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
10796 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
10797 </blockquote>
10798
10799 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
10800 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
10801 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
10802 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
10803 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
10804 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
10805
10806       </div>
10807       <div class="tags">
10808
10809
10810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10811
10812
10813       </div>
10814     </div>
10815     <div class="padding"></div>
10816
10817     <div class="entry">
10818       <div class="title">
10819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
10820       </div>
10821       <div class="date">
10822         16th January 2011
10823       </div>
10824       <div class="body">
10825         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
10826 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
10827 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
10828 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
10829
10830 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10831
10832 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
10833 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
10834 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
10835 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
10836 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
10837 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
10838 på skolen.</p>
10839
10840 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10841
10842 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
10843 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
10844 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
10845 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
10846 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
10847 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
10848
10849 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10850
10851 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
10852 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
10853 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
10854 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
10855 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
10856 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
10857 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
10858 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
10859 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
10860 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
10861 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
10862 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
10863
10864 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10865
10866 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
10867 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
10868 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
10869 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
10870 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
10871 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
10872 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
10873 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
10874 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
10875 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
10876 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
10877 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
10878
10879 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10880
10881 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
10882 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
10883 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
10884 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
10885 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
10886 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
10887 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
10888 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
10889 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
10890 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
10891 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
10892 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
10893
10894 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10895 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10896
10897 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
10898 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
10899 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
10900 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
10901 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
10902 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
10903 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
10904 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
10905 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
10906 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
10907 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
10908 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
10909 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
10910 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
10911 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
10912 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
10913
10914 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
10915 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
10916
10917       </div>
10918       <div class="tags">
10919
10920
10921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10922
10923
10924       </div>
10925     </div>
10926     <div class="padding"></div>
10927
10928     <div class="entry">
10929       <div class="title">
10930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
10931       </div>
10932       <div class="date">
10933         16th January 2011
10934       </div>
10935       <div class="body">
10936         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
10937 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
10938 følge med på hvor de beveger seg.
10939 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
10940 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
10941 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
10942 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
10943 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
10944 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
10945 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
10946 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
10947 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
10948 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
10949
10950 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
10951 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
10952 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
10953
10954 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
10955 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
10956 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
10957 at Ruter sitt
10958 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
10959 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
10960 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
10961 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
10962 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
10963 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
10964 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
10965 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
10966 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
10967 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
10968
10969 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
10970 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
10971 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
10972 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
10973 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
10974 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
10975 avstand.</p>
10976
10977 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
10978 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
10979 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
10980 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
10981 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
10982 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
10983 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
10984 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
10985
10986       </div>
10987       <div class="tags">
10988
10989
10990         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
10991
10992
10993       </div>
10994     </div>
10995     <div class="padding"></div>
10996
10997     <div class="entry">
10998       <div class="title">
10999         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
11000       </div>
11001       <div class="date">
11002         12th January 2011
11003       </div>
11004       <div class="body">
11005         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
11006 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
11007 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
11008 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
11009 Han er styremedlem i
11010 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
11011 FRISK</a>.</p>
11012
11013 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11014
11015 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
11016 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
11017 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
11018 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
11019 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
11020 Joomla-installasjoner.</p>
11021
11022 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11023
11024 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
11025 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
11026
11027 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
11028 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
11029 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
11030 ny jobb i Narvik kommune.</p>
11031
11032 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
11033 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
11034 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
11035 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
11036 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
11037 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
11038 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
11039 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
11040 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
11041 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
11042 Kubuntu.</p>
11043
11044 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11045
11046 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
11047 enn for andre systemer.</p>
11048
11049 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11050
11051 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
11052 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
11053 plasser.</p>
11054
11055 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
11056 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
11057
11058 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
11059 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
11060 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
11061 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
11062
11063 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11064
11065 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
11066 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
11067 servere.</p>
11068
11069       </div>
11070       <div class="tags">
11071
11072
11073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11074
11075
11076       </div>
11077     </div>
11078     <div class="padding"></div>
11079
11080     <div class="entry">
11081       <div class="title">
11082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
11083       </div>
11084       <div class="date">
11085         11th January 2011
11086       </div>
11087       <div class="body">
11088         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
11089 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
11090 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
11091 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
11092 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
11093 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
11094 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
11095 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
11096
11097 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
11098 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
11099 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
11100 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
11101 ansvarlig.</p>
11102
11103 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
11104 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
11105 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
11106
11107 <p><blockquote><pre>
11108 Fra: Petter Reinholdtsen
11109 Sendt: 11. januar 2011 10:42
11110 Til: info (at) stortinget.no
11111 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11112
11113 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
11114 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
11115 Stortinget?
11116
11117 Vennlig hilsen,
11118 --
11119 Petter Reinholdtsen
11120 </pre></blockquote></p>
11121
11122 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
11123
11124 <p><blockquote><pre>
11125 From: Postmottak Informasjonshjornet
11126 To: Petter Reinholdtsen
11127 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
11128 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
11129
11130 Hei.
11131 Takk for henvendelsen.
11132
11133 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
11134 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
11135 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
11136 funksjon.
11137 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
11138
11139 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
11140 har vært behandlet i Stortinget.
11141
11142 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
11143 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
11144 utskrift.
11145
11146 Med vennlig hilsen
11147 Elin B. Relander Tømte
11148 Stortingets Informasjonsseksjon
11149 tlf 23313596
11150
11151 www.stortinget.no
11152 www.tinget.no
11153 </pre></blockquote></p>
11154
11155 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
11156 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
11157 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
11158 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
11159 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
11160 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
11161
11162       </div>
11163       <div class="tags">
11164
11165
11166         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
11167
11168
11169       </div>
11170     </div>
11171     <div class="padding"></div>
11172
11173     <div class="entry">
11174       <div class="title">
11175         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
11176       </div>
11177       <div class="date">
11178          9th January 2011
11179       </div>
11180       <div class="body">
11181         <p>Inspirert av
11182 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
11183 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
11184 lyst til å gjøre det samme med folk i
11185 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
11186 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
11187 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
11188 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
11189 til Skolelinux-prosjektet.</p>
11190
11191 <p>Først ut er nyvalgt leder i
11192 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
11193 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
11194 alltid flere medlemmer, så
11195 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
11196 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
11197
11198 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11199
11200 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
11201 for tiden bor Trondheim. -->
11202 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
11203
11204 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
11205 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
11206 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
11207 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
11208 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
11209 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
11210 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
11211 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
11212 FRISK sin hjemmeside.</p>
11213
11214 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11215
11216 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
11217 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
11218 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
11219 2003.</p>
11220
11221 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
11222 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
11223 det selv.</p>
11224
11225 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
11226 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
11227 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
11228 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
11229 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
11230 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
11231 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
11232
11233 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11234
11235 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
11236 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
11237 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
11238 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
11239 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
11240
11241 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11242
11243 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
11244 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
11245
11246 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11247
11248 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
11249 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
11250 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
11251 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
11252
11253 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
11254 Thunderbird og Evolution til e-post,
11255
11256 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
11257
11258 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
11259 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
11260 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
11261 å bli hektet :)</p>
11262
11263       </div>
11264       <div class="tags">
11265
11266
11267         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11268
11269
11270       </div>
11271     </div>
11272     <div class="padding"></div>
11273
11274     <div class="entry">
11275       <div class="title">
11276         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
11277       </div>
11278       <div class="date">
11279          9th January 2011
11280       </div>
11281       <div class="body">
11282         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
11283 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
11284 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
11285 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
11286 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
11287 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
11288 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
11289
11290 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
11291 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
11292 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
11293 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
11294 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
11295 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
11296 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
11297 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
11298
11299 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
11300 mer.</p>
11301
11302 <ul>
11303
11304 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
11305   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
11306   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
11307   deg å gjøre det samme</li>
11308
11309 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
11310   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
11311   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
11312   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
11313   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
11314   av semantisk web</a> kl. 18:30.
11315
11316 <li>Stopp DLD har fått et
11317   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
11318   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
11319   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
11320   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
11321   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
11322
11323 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
11324   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
11325   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
11326   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
11327   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
11328   feil.</li>
11329
11330 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
11331   grunnloven i Tyskland, og
11332   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
11333   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
11334   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
11335   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
11336   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
11337   tyske grunnloven, men ikke den norske.
11338
11339 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
11340   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
11341   liste</a> er tilgjengelig fra
11342   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
11343   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
11344
11345 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
11346   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
11347   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
11348   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
11349   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
11350   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
11351   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
11352   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
11353   datatilsynets sider</a>.
11354
11355 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
11356   jeg at du tar en titt på
11357   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
11358   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
11359
11360 </ul>
11361
11362       </div>
11363       <div class="tags">
11364
11365
11366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11367
11368
11369       </div>
11370     </div>
11371     <div class="padding"></div>
11372
11373     <div class="entry">
11374       <div class="title">
11375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
11376       </div>
11377       <div class="date">
11378          5th January 2011
11379       </div>
11380       <div class="body">
11381         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
11382 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
11383 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
11384 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
11385 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
11386 kameraet tar opp. :)</p>
11387
11388 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
11389 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
11390 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
11391 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
11392 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
11393 se hva det er som sendes ut.</p>
11394
11395 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
11396
11397 <blockquote><pre>
11398 SupraLink
11399 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
11400
11401 default channel [ ]
11402   identity code [ ]
11403
11404 VTQ Videotronik
11405 06268 Querfurt
11406 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
11407 Made in Germany
11408
11409 AC 230V   [strekkode]
11410 max 10W   84230936
11411 </pre></blockquote>
11412
11413 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
11414 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
11415 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
11416 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
11417 kraftigere scanner. :)</p>
11418
11419       </div>
11420       <div class="tags">
11421
11422
11423         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11424
11425
11426       </div>
11427     </div>
11428     <div class="padding"></div>
11429
11430     <div class="entry">
11431       <div class="title">
11432         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
11433       </div>
11434       <div class="date">
11435          4th January 2011
11436       </div>
11437       <div class="body">
11438         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
11439 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
11440 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
11441 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
11442 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
11443 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
11444
11445 <blockquote>
11446 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11447 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11448
11449 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
11450 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
11451 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
11452 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
11453
11454 <ul>
11455
11456 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
11457 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
11458 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
11459 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
11460 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
11461 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
11462 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
11463 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
11464 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
11465 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
11466 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
11467 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
11468 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
11469 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
11470
11471 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
11472 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
11473 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
11474 som er mulig å fjernstyre.</li>
11475
11476 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
11477 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
11478 bærbare PCer til lærere osv.</li>
11479
11480 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
11481 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
11482 om.</li>
11483
11484 </ul>
11485
11486 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
11487 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
11488 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
11489 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
11490 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
11491 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
11492 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
11493
11494 <ul>
11495
11496 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
11497 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
11498 de horrible tingene begynner å skje. </li>
11499
11500 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
11501 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
11502 dette.</li>
11503
11504 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
11505 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
11506 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
11507 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
11508
11509 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
11510 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
11511 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
11512 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
11513
11514 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
11515
11516 </ul>
11517
11518 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
11519 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
11520 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
11521 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
11522 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
11523 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
11524
11525 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
11526 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
11527 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
11528 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
11529 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
11530 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
11531 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
11532 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
11533 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
11534 tilsidesette. </p>
11535
11536 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
11537 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
11538 systematisk motarbeidet. </p>
11539
11540 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
11541 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
11542 her. </p>
11543
11544 <ul>
11545
11546 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
11547 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
11548 mulig.</li>
11549
11550 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
11551 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
11552 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
11553 skolene.</li>
11554
11555 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
11556 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
11557 perioder.</li>
11558
11559 </ul>
11560
11561 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
11562 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
11563 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
11564 rutine her nå. </p>
11565
11566 <ul>
11567
11568 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
11569 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
11570 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
11571 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
11572 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
11573 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
11574 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
11575 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
11576
11577 </ul>
11578
11579 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
11580
11581 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
11582 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
11583 </blockquote>
11584
11585 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
11586
11587 <blockquote>
11588 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11589 <br>av captain_obvious</p>
11590
11591 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
11592 historien videre?</p>
11593
11594 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
11595 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
11596 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
11597 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
11598 </blockquote>
11599
11600 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
11601
11602 <blockquote>
11603 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
11604 <br>av Inspektør Siri (gjest)
11605
11606 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
11607 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
11608 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
11609 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
11610 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
11611 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
11612 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
11613 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
11614
11615 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
11616 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
11617 det vil bare rote til igjen. </p>
11618
11619 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
11620 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
11621 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
11622 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
11623 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
11624 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
11625 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
11626 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
11627 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
11628 utrolig hva som kommer fram. </p>
11629
11630 <ul>
11631
11632 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
11633 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
11634 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
11635 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
11636 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
11637 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
11638 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
11639 bare en bonus. </li>
11640
11641 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
11642 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
11643 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
11644 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
11645 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
11646 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
11647 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
11648 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
11649 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
11650 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
11651 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
11652 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
11653 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
11654 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
11655 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
11656 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
11657 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
11658 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
11659 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
11660 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
11661 beste læremester. </li>
11662
11663 </ul>
11664
11665 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
11666 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
11667 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
11668 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
11669 ettertid.</p>
11670
11671 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
11672 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
11673 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
11674 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
11675 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
11676 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
11677 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
11678 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
11679 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
11680 jeg da lære?"</p>
11681
11682 </blockquote>
11683
11684 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
11685 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
11686 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
11687
11688       </div>
11689       <div class="tags">
11690
11691
11692         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11693
11694
11695       </div>
11696     </div>
11697     <div class="padding"></div>
11698
11699     <div class="entry">
11700       <div class="title">
11701         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
11702       </div>
11703       <div class="date">
11704          2nd January 2011
11705       </div>
11706       <div class="body">
11707         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
11708 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
11709 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
11710 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
11711 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
11712 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
11713 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
11714 totalt
11715 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
11716 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
11717 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
11718 langt.</p>
11719
11720       </div>
11721       <div class="tags">
11722
11723
11724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11725
11726
11727       </div>
11728     </div>
11729     <div class="padding"></div>
11730
11731     <div class="entry">
11732       <div class="title">
11733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
11734       </div>
11735       <div class="date">
11736         24th December 2010
11737       </div>
11738       <div class="body">
11739         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
11740 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
11741 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
11742 i Norge som
11743 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11744 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
11745 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
11746 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
11747 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
11748
11749 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
11750 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
11751 legg inn ved å følge instruksene fra
11752 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11753 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
11754 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11755
11756       </div>
11757       <div class="tags">
11758
11759
11760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11761
11762
11763       </div>
11764     </div>
11765     <div class="padding"></div>
11766
11767     <div class="entry">
11768       <div class="title">
11769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
11770       </div>
11771       <div class="date">
11772         11th December 2010
11773       </div>
11774       <div class="body">
11775         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
11776 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
11777 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
11778 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
11779 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
11780 med tittelen
11781 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
11782 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
11783 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
11784 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
11785 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
11786 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
11787 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
11788 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
11789 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
11790 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
11791 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
11792 kan.</p>
11793
11794       </div>
11795       <div class="tags">
11796
11797
11798         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11799
11800
11801       </div>
11802     </div>
11803     <div class="padding"></div>
11804
11805     <div class="entry">
11806       <div class="title">
11807         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
11808       </div>
11809       <div class="date">
11810          9th December 2010
11811       </div>
11812       <div class="body">
11813         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
11814 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
11815 følgende
11816 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
11817 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
11818 her.</p>
11819
11820 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
11821 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
11822 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
11823 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
11824 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
11825
11826 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
11827 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
11828 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
11829 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
11830 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
11831 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
11832
11833 <ul>
11834 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
11835 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
11836 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
11837 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
11838 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
11839 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
11840 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
11841 </ul>
11842
11843 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
11844 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
11845 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
11846 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
11847 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
11848 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
11849
11850 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
11851 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
11852
11853 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
11854 hvis du har spørsmål om <acronym
11855 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
11856 gjelde.</p>
11857
11858 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
11859 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
11860 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
11861 den!</p>
11862 </blockquote></p>
11863
11864 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
11865 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
11866 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
11867 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
11868 får snart se om det stemmer.</p>
11869
11870       </div>
11871       <div class="tags">
11872
11873
11874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11875
11876
11877       </div>
11878     </div>
11879     <div class="padding"></div>
11880
11881     <div class="entry">
11882       <div class="title">
11883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
11884       </div>
11885       <div class="date">
11886         23rd November 2010
11887       </div>
11888       <div class="body">
11889         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
11890 <a
11891 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
11892 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
11893 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
11894
11895 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
11896 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
11897 egne valg.</p>
11898
11899 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
11900 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
11901 med Computerworld Norge</A>:</p>
11902
11903 <p><blockquote>
11904 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
11905 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
11906 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
11907 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
11908 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
11909 dette.
11910 </blockquote></p>
11911
11912 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
11913 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
11914 virtuell
11915 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
11916 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
11917 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
11918
11919 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
11920 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
11921 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
11922 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
11923 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
11924 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
11925 lese alle de tre bøkene.</p>
11926
11927       </div>
11928       <div class="tags">
11929
11930
11931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11932
11933
11934       </div>
11935     </div>
11936     <div class="padding"></div>
11937
11938     <div class="entry">
11939       <div class="title">
11940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
11941       </div>
11942       <div class="date">
11943         18th November 2010
11944       </div>
11945       <div class="body">
11946         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
11947 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
11948 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
11949 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
11950 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
11951 nå ikke lenger er gyldig (se
11952 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
11953 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
11954 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
11955 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
11956 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
11957 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
11958
11959 <p>Det er dukket opp kamera på
11960 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
11961 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
11962 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
11963 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
11964 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
11965 kamera finnes på websiden for kartet hos
11966 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
11967
11968       </div>
11969       <div class="tags">
11970
11971
11972         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11973
11974
11975       </div>
11976     </div>
11977     <div class="padding"></div>
11978
11979     <div class="entry">
11980       <div class="title">
11981         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
11982       </div>
11983       <div class="date">
11984         10th November 2010
11985       </div>
11986       <div class="body">
11987         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
11988 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
11989 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
11990 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
11991 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
11992 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
11993 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
11994
11995 Selve teksten finner en på bloggen til
11996 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
11997
11998 <p><blockquote>
11999 <p>Copying is not theft.
12000 <br>Stealing a thing leaves one less left
12001 <br>Copying it makes one thing more;
12002 <br>that's what copying's for.</p>
12003
12004 <p>Copying is not theft.
12005 <br>If I copy yours you have it too
12006 <br>One for me and one for you
12007 <br>That's what copies can do</p>
12008
12009 <p>If I steal your bicycle
12010 <br>you have to take the bus,
12011 <br>but if I just copy it
12012 <br>there's one for each of us!</p>
12013
12014 <p>Making more of a thing,
12015 <br>that is what we call "copying"
12016 <br>Sharing ideas with everyone
12017 <br>That's why copying
12018 <br>is
12019 <br>FUN!</p>
12020 </blockquote></p>
12021
12022 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
12023 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
12024
12025 <p><blockquote>
12026 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12027 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
12028 <br>Kopier den og det er ting til.
12029 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
12030
12031 <p>Kopiering er ikke tyveri.
12032 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
12033 <br>En for meg og en for deg.
12034 <br>Det er det kopier gir oss</p>
12035
12036 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
12037 <br>så må du ta bussen,
12038 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
12039 <br>så får vi hver vår!</p>
12040
12041 <p>Lage mer av en ting,
12042 <br>det er det vi kaller "kopiering".
12043 <br>Deler ideer med enhver
12044 <br>Det er derfor kopiering
12045 <br>er
12046 <br>MORSOMT!</p>
12047 </blockquote></p>
12048
12049 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
12050 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
12051 (at) nuug.no.</p>
12052
12053       </div>
12054       <div class="tags">
12055
12056
12057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12058
12059
12060       </div>
12061     </div>
12062     <div class="padding"></div>
12063
12064     <div class="entry">
12065       <div class="title">
12066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
12067       </div>
12068       <div class="date">
12069          9th November 2010
12070       </div>
12071       <div class="body">
12072         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
12073 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
12074 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
12075 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
12076 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
12077 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
12078 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
12079 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
12080
12081 <p><blockquote>
12082 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
12083 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
12084 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
12085 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
12086
12087 <p>Hei.</p>
12088
12089 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
12090 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
12091 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
12092
12093 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
12094 søke på i &lt;URL:
12095 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
12096 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
12097 &lt;URL:
12098 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
12099
12100 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
12101 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
12102
12103 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
12104 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
12105 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
12106 gjøre egne søk.</p>
12107
12108 <p>Vennlig hilsen,
12109 <br>--
12110 <br>Petter Reinholdtsen
12111 </blockquote></p>
12112
12113 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
12114
12115 <p><blockquote>
12116 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
12117 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
12118 <br>To: Petter Reinholdtsen
12119 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
12120
12121 <p>Viser til e-post av 2. november.
12122
12123 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12124 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12125 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12126 personopplysninger.</p>
12127
12128 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
12129 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
12130
12131 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
12132 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
12133 finner her:
12134 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
12135
12136 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
12137 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
12138 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
12139 opp.</p>
12140
12141 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
12142 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
12143 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
12144 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
12145 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
12146 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
12147
12148 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
12149 overvåke med kamera, se lenke:
12150 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
12151
12152 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
12153 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
12154 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
12155 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
12156 kameraet anmeldes til politiet.</p>
12157
12158 <p>Med vennlig hilsen</p>
12159
12160 <p>Maria Bakke
12161 <br>Juridisk veiledningstjeneste
12162 <br>Datatilsynet</p>
12163 </blockquote></p>
12164
12165 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
12166 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
12167 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
12168 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
12169 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
12170 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
12171 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
12172 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
12173 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
12174 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
12175 konsekvenser.</p>
12176
12177 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
12178 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
12179 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
12180 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
12181 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
12182 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
12183 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
12184
12185       </div>
12186       <div class="tags">
12187
12188
12189         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12190
12191
12192       </div>
12193     </div>
12194     <div class="padding"></div>
12195
12196     <div class="entry">
12197       <div class="title">
12198         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
12199       </div>
12200       <div class="date">
12201          1st November 2010
12202       </div>
12203       <div class="body">
12204         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
12205 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
12206 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
12207 fribrukskart til sine tjenester:</p>
12208
12209 <p><ul>
12210
12211 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
12212 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
12213 XML feature extracts via
12214 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
12215 nedlastingssider</a>.</li>
12216
12217 <li>Geofabric tilbyr
12218 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
12219 XML</a>,
12220 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
12221 protobuf binærformat</a> og
12222 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
12223 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
12224
12225 <li>Frikart.no tilbyr
12226 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
12227 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
12228
12229 </ul></p>
12230
12231 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
12232 dermed være noe for enhver smak.</p>
12233
12234       </div>
12235       <div class="tags">
12236
12237
12238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12239
12240
12241       </div>
12242     </div>
12243     <div class="padding"></div>
12244
12245     <div class="entry">
12246       <div class="title">
12247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
12248       </div>
12249       <div class="date">
12250         30th October 2010
12251       </div>
12252       <div class="body">
12253         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
12254 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
12255 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
12256 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
12257 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
12258 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
12259
12260 <p><blockquote>
12261 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
12262 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
12263 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
12264 nødvendige forkunnskapen."</p>
12265
12266 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
12267 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
12268 er å forlede leseren.</p>
12269
12270 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
12271 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
12272
12273 <p>Anbefaler forresten å lese
12274 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
12275 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
12276 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
12277 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
12278 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
12279 opp under.</p>
12280 </blockquote></p>
12281
12282 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
12283 NRKBeta:</p>
12284
12285 <p><blockquote>
12286 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12287 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
12288 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12289 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12290 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
12291
12292 <p>Hei Petter.
12293 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
12294 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
12295 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12296 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12297
12298 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
12299 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12300 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12301
12302 <p>Med hilsen,
12303 <br>-anders</p>
12304
12305 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
12306 </blockquote></p>
12307
12308 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
12309 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
12310 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
12311 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
12312 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
12313
12314 <p><blockquote>
12315 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
12316 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
12317 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
12318 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
12319 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
12320 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
12321 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
12322
12323 <p>[Anders Hofseth]
12324 <br>> Hei Petter.</p>
12325
12326 <p>Hei.</p>
12327
12328 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
12329 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
12330 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
12331 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
12332
12333 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
12334 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
12335
12336 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
12337 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
12338 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
12339
12340 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
12341 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
12342 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
12343 det.</p>
12344
12345 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
12346 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
12347 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
12348
12349 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
12350 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
12351 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
12352
12353 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
12354 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
12355 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
12356 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
12357 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
12358 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
12359 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
12360
12361 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
12362 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
12363 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
12364
12365 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
12366 titt på
12367 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
12368 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
12369
12370 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
12371 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
12372 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
12373 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
12374 langt på overtid.</p>
12375
12376 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
12377
12378 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
12379 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
12380 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
12381 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
12382 ryggraden på plass.</p>
12383
12384 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
12385
12386 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
12387 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
12388 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
12389 NRK1. :)</p>
12390
12391 <p>Vennlig hilsen,
12392 <br>--
12393 <br>Petter Reinholdtsen</p>
12394
12395       </div>
12396       <div class="tags">
12397
12398
12399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12400
12401
12402       </div>
12403     </div>
12404     <div class="padding"></div>
12405
12406     <div class="entry">
12407       <div class="title">
12408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
12409       </div>
12410       <div class="date">
12411         17th October 2010
12412       </div>
12413       <div class="body">
12414         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
12415 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
12416 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
12417 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
12418 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
12419 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
12420 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
12421 leveranser.</p>
12422
12423 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
12424 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
12425 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
12426 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
12427 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
12428 støtter.</p>
12429
12430 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
12431 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
12432 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
12433 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
12434 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
12435 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
12436 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
12437 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
12438 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
12439 fungere:</p>
12440
12441 <p><blockquote>
12442 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
12443 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
12444 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
12445 når en kobler seg til oppstart via ssh.
12446 </blockquote></p>
12447
12448 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
12449 VT100-spesifikasjonen.</p>
12450
12451 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
12452 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
12453
12454 <p><blockquote>
12455 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
12456 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
12457 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
12458 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
12459 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
12460 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
12461 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
12462 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
12463 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
12464 Opera 9, etc.
12465 </blockquote></p>
12466
12467 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
12468 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
12469 nettlesere?</p>
12470
12471 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
12472 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
12473 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
12474 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
12475 i anbudsutlysninger?</p>
12476
12477 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
12478 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
12479 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
12480 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
12481 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
12482
12483       </div>
12484       <div class="tags">
12485
12486
12487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
12488
12489
12490       </div>
12491     </div>
12492     <div class="padding"></div>
12493
12494     <div class="entry">
12495       <div class="title">
12496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
12497       </div>
12498       <div class="date">
12499         14th October 2010
12500       </div>
12501       <div class="body">
12502         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
12503 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
12504 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
12505 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
12506 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
12507 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
12508 så langt.</p>
12509
12510 <p><blockquote>
12511 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
12512 <br>From: Petter Reinholdtsen
12513 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
12514 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12515
12516 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
12517 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
12518 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
12519 bruksvilkårene[2]:</p>
12520
12521 <p><blockquote>
12522   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
12523   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
12524   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
12525 </blockquote></p>
12526
12527 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
12528 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
12529 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
12530
12531 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
12532 bil?</p>
12533
12534 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
12535 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
12536 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
12537 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
12538 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
12539 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
12540 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
12541 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
12542
12543 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
12544 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
12545 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
12546
12547 <p>Vennlig hilsen,
12548 <br>--
12549 <br>Petter Reinholdtsen
12550 </blockquote></p>
12551
12552 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
12553
12554 <p><blockquote>
12555 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
12556 <br>From: Henok Tesfazghi
12557 <br>To: Petter Reinholdtsen
12558 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
12559
12560 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
12561
12562 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
12563 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
12564 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
12565 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
12566 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
12567 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
12568 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
12569 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
12570 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
12571
12572 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
12573 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
12574 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
12575 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
12576 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
12577
12578 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
12579 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
12580 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
12581 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
12582 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
12583 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
12584 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
12585
12586 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
12587 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
12588 se lenke:
12589 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
12590 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
12591
12592
12593 <p>Vennlig hilsen
12594 <br>Henok Tesfazghi
12595 <br>Rådgiver, Datatilsynet
12596 </blockquote></p>
12597
12598 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
12599 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
12600 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
12601
12602       </div>
12603       <div class="tags">
12604
12605
12606         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12607
12608
12609       </div>
12610     </div>
12611     <div class="padding"></div>
12612
12613     <div class="entry">
12614       <div class="title">
12615         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
12616       </div>
12617       <div class="date">
12618         14th October 2010
12619       </div>
12620       <div class="body">
12621         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
12622 stemmer i debatten.</p>
12623
12624 <p><ul>
12625
12626 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
12627   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
12628   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
12629   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
12630
12631 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
12632   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
12633   oppdagelsen fra EFN.</li>
12634
12635 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
12636   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
12637   Dagbladet</li>
12638
12639 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
12640   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
12641
12642 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
12643 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
12644
12645 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
12646   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
12647   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
12648   årene.</li>
12649
12650 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
12651   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
12652   Bjørn Remseth i EFN</li>
12653
12654 </ul></p>
12655
12656       </div>
12657       <div class="tags">
12658
12659
12660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12661
12662
12663       </div>
12664     </div>
12665     <div class="padding"></div>
12666
12667     <div class="entry">
12668       <div class="title">
12669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
12670       </div>
12671       <div class="date">
12672          1st October 2010
12673       </div>
12674       <div class="body">
12675         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
12676 talks</a> kringkastet på
12677 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
12678 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
12679 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
12680 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
12681 mine favoritter er
12682 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
12683 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
12684 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
12685 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
12686 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
12687 undertekster.  Registrer deg på
12688 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
12689 dag!</p>
12690
12691 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
12692 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
12693 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
12694 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
12695 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
12696 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
12697 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
12698 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
12699 ser i dag ut til å være
12700 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
12701 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
12702
12703       </div>
12704       <div class="tags">
12705
12706
12707         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12708
12709
12710       </div>
12711     </div>
12712     <div class="padding"></div>
12713
12714     <div class="entry">
12715       <div class="title">
12716         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
12717       </div>
12718       <div class="date">
12719         23rd September 2010
12720       </div>
12721       <div class="body">
12722         <p>Jeg er med i
12723 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
12724 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
12725 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
12726 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
12727 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
12728 lese.</p>
12729
12730 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
12731 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
12732 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
12733 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
12734 Bilkollektivet.
12735 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
12736 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
12737 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
12738 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
12739 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
12740 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
12741 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
12742 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
12743 2010-08-26:</p>
12744
12745 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
12746 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
12747 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
12748
12749 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
12750 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
12751 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
12752 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
12753 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
12754
12755       </div>
12756       <div class="tags">
12757
12758
12759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12760
12761
12762       </div>
12763     </div>
12764     <div class="padding"></div>
12765
12766     <div class="entry">
12767       <div class="title">
12768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
12769       </div>
12770       <div class="date">
12771         22nd September 2010
12772       </div>
12773       <div class="body">
12774         <p>For ca. et og et halvt år siden
12775 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
12776 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
12777 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
12778 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
12779 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
12780 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
12781 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
12782
12783 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
12784 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
12785 automatisk over i
12786 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
12787 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
12788 OSM-dumpen for Norge.</p>
12789
12790       </div>
12791       <div class="tags">
12792
12793
12794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12795
12796
12797       </div>
12798     </div>
12799     <div class="padding"></div>
12800
12801     <div class="entry">
12802       <div class="title">
12803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
12804       </div>
12805       <div class="date">
12806         15th September 2010
12807       </div>
12808       <div class="body">
12809         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
12810 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
12811 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
12812 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
12813 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
12814 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
12815 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
12816
12817 <p>Fant en grei kilde for dette i et
12818 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
12819 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
12820
12821 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
12822 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
12823 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
12824 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
12825 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
12826 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
12827 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
12828 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
12829
12830 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
12831 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
12832 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
12833 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
12834 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
12835 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
12836 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
12837 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
12838
12839       </div>
12840       <div class="tags">
12841
12842
12843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12844
12845
12846       </div>
12847     </div>
12848     <div class="padding"></div>
12849
12850     <div class="entry">
12851       <div class="title">
12852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
12853       </div>
12854       <div class="date">
12855          7th September 2010
12856       </div>
12857       <div class="body">
12858         <p>Jeg ble riktig fascinert av
12859 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
12860 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
12861 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
12862 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
12863 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
12864 som er tilgjengelig på
12865 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
12866 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
12867 kan kjøpe for penger får til.</p>
12868
12869 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
12870 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
12871 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
12872 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
12873 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
12874 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
12875 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
12876 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
12877 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
12878 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
12879
12880       </div>
12881       <div class="tags">
12882
12883
12884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12885
12886
12887       </div>
12888     </div>
12889     <div class="padding"></div>
12890
12891     <div class="entry">
12892       <div class="title">
12893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
12894       </div>
12895       <div class="date">
12896         31st August 2010
12897       </div>
12898       <div class="body">
12899         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
12900 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
12901 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
12902 behandling</a> i Stortinget.
12903 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
12904 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
12905
12906 <p>Håper det får flertall.</p>
12907
12908       </div>
12909       <div class="tags">
12910
12911
12912         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
12913
12914
12915       </div>
12916     </div>
12917     <div class="padding"></div>
12918
12919     <div class="entry">
12920       <div class="title">
12921         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
12922       </div>
12923       <div class="date">
12924         28th August 2010
12925       </div>
12926       <div class="body">
12927         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
12928 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
12929 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
12930 nettopp over en
12931 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
12932 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
12933 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
12934 veldig sans for piloten omtalt i <a
12935 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
12936 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
12937 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
12938 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
12939 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
12940 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
12941 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
12942 tiltakene.</p>
12943
12944 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
12945 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
12946 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
12947 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
12948 problemet.</p>
12949
12950 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
12951 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
12952 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
12953 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
12954 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
12955 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
12956
12957       </div>
12958       <div class="tags">
12959
12960
12961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
12962
12963
12964       </div>
12965     </div>
12966     <div class="padding"></div>
12967
12968     <div class="entry">
12969       <div class="title">
12970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
12971       </div>
12972       <div class="date">
12973         26th August 2010
12974       </div>
12975       <div class="body">
12976         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
12977 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
12978 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
12979 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
12980 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
12981 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
12982 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
12983 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
12984 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
12985 Løsningen leveres av
12986 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
12987 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
12988 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
12989 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
12990 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
12991 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
12992 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
12993 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
12994 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
12995
12996       </div>
12997       <div class="tags">
12998
12999
13000         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13001
13002
13003       </div>
13004     </div>
13005     <div class="padding"></div>
13006
13007     <div class="entry">
13008       <div class="title">
13009         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
13010       </div>
13011       <div class="date">
13012         23rd August 2010
13013       </div>
13014       <div class="body">
13015         <p>I Norge pågår en prosess for å
13016 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
13017 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
13018 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
13019 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
13020 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
13021 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
13022 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
13023 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
13024 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
13025 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
13026 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
13027 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
13028 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
13029
13030 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
13031 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
13032 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
13033 etter land.  En
13034 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
13035 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
13036 der valgkomisjonen har valgt
13037 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
13038 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
13039 valgsystemet.</p>
13040
13041 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
13042 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
13043 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
13044 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
13045
13046 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
13047 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
13048 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
13049 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
13050 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
13051 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
13052 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
13053
13054       </div>
13055       <div class="tags">
13056
13057
13058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
13059
13060
13061       </div>
13062     </div>
13063     <div class="padding"></div>
13064
13065     <div class="entry">
13066       <div class="title">
13067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
13068       </div>
13069       <div class="date">
13070         21st August 2010
13071       </div>
13072       <div class="body">
13073         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
13074 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
13075 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
13076 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
13077 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
13078 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
13079 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
13080 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
13081 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
13082 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
13083 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
13084 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
13085 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
13086 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
13087 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
13088 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
13089 utgangspunkt i den.</p>
13090
13091 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
13092 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
13093 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
13094 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
13095 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
13096 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
13097 klienten om til en tjener.</p>
13098
13099 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
13100 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
13101 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
13102 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
13103 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
13104 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
13105 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
13106
13107 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
13108 samle notater og referanser på <a
13109 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
13110 der hvis du er nysgjerrig.</p>
13111
13112       </div>
13113       <div class="tags">
13114
13115
13116         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13117
13118
13119       </div>
13120     </div>
13121     <div class="padding"></div>
13122
13123     <div class="entry">
13124       <div class="title">
13125         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
13126       </div>
13127       <div class="date">
13128         18th August 2010
13129       </div>
13130       <div class="body">
13131         <p>Jeg kjøpte nettopp to
13132 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
13133 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
13134 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
13135 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
13136 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
13137 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
13138 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
13139 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
13140
13141 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
13142 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
13143 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
13144 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
13145 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
13146 firmwaren. :)</p>
13147
13148 <ul>
13149 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
13150 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
13151 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
13152 </ul>
13153
13154       </div>
13155       <div class="tags">
13156
13157
13158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
13159
13160
13161       </div>
13162     </div>
13163     <div class="padding"></div>
13164
13165     <div class="entry">
13166       <div class="title">
13167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
13168       </div>
13169       <div class="date">
13170         22nd July 2010
13171       </div>
13172       <div class="body">
13173         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
13174 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
13175 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
13176 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
13177 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
13178 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
13179 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
13180
13181 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
13182 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
13183 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
13184 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
13185 fornøyd.</p>
13186
13187 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
13188 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
13189 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
13190
13191 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
13192 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
13193 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
13194 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
13195 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
13196
13197       </div>
13198       <div class="tags">
13199
13200
13201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13202
13203
13204       </div>
13205     </div>
13206     <div class="padding"></div>
13207
13208     <div class="entry">
13209       <div class="title">
13210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
13211       </div>
13212       <div class="date">
13213          8th July 2010
13214       </div>
13215       <div class="body">
13216         <p>De siste dagene har Aftenposten
13217 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
13218 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
13219 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
13220 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
13221 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
13222 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
13223 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
13224 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
13225 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
13226 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
13227 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
13228 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
13229 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
13230 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
13231 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
13232 Office.</p>
13233
13234 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
13235 offentlig myndighet?</p>
13236
13237       </div>
13238       <div class="tags">
13239
13240
13241         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13242
13243
13244       </div>
13245     </div>
13246     <div class="padding"></div>
13247
13248     <div class="entry">
13249       <div class="title">
13250         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
13251       </div>
13252       <div class="date">
13253         16th June 2010
13254       </div>
13255       <div class="body">
13256         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
13257 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
13258 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
13259 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
13260 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
13261 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
13262 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
13263 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
13264 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
13265 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
13266 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
13267
13268 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
13269 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
13270
13271 <blockquote>
13272 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
13273
13274 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
13275 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
13276 hver enhet.</p>
13277
13278 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
13279 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
13280 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
13281
13282 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
13283 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
13284 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
13285 </blockquote>
13286
13287 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
13288 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
13289 håndheves strengt.</p>
13290
13291       </div>
13292       <div class="tags">
13293
13294
13295         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13296
13297
13298       </div>
13299     </div>
13300     <div class="padding"></div>
13301
13302     <div class="entry">
13303       <div class="title">
13304         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
13305       </div>
13306       <div class="date">
13307         12th June 2010
13308       </div>
13309       <div class="body">
13310         <p>Veldig glad for å oppdage via
13311 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
13312 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
13313 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
13314 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
13315 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
13316 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
13317 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
13318 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
13319 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
13320 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
13321 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
13322 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
13323 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
13324 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
13325 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
13326 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
13327 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
13328 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
13329 anstrenge oss for å beholde.</p>
13330
13331       </div>
13332       <div class="tags">
13333
13334
13335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13336
13337
13338       </div>
13339     </div>
13340     <div class="padding"></div>
13341
13342     <div class="entry">
13343       <div class="title">
13344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
13345       </div>
13346       <div class="date">
13347          9th June 2010
13348       </div>
13349       <div class="body">
13350         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
13351 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
13352 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
13353 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
13354 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
13355 blygsel:</p>
13356
13357 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
13358 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
13359 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
13360 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
13361 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
13362 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
13363
13364 <p>En <a
13365 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
13366 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
13367 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
13368 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
13369 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
13370 nettet sendte meg til
13371 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
13372 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
13373
13374 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
13375 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
13376 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
13377 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
13378 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
13379
13380 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
13381 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
13382 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
13383 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
13384 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
13385 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
13386 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
13387 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
13388 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
13389
13390 <blockquote>
13391 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
13392 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
13393 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
13394 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
13395 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
13396 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
13397 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
13398 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
13399
13400 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
13401 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
13402 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
13403 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
13404 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
13405 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
13406 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
13407 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
13408 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
13409 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
13410
13411 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
13412 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
13413 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
13414 administrasjon av brukarar.</p>
13415
13416 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
13417 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
13418 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
13419 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
13420 arbeid.</p>
13421 </blockquote>
13422
13423 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
13424 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
13425 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
13426 minner.</p>
13427
13428       </div>
13429       <div class="tags">
13430
13431
13432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13433
13434
13435       </div>
13436     </div>
13437     <div class="padding"></div>
13438
13439     <div class="entry">
13440       <div class="title">
13441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
13442       </div>
13443       <div class="date">
13444          2nd June 2010
13445       </div>
13446       <div class="body">
13447         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
13448 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
13449 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
13450 fikset på togproblemene i Norge.</p>
13451
13452 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
13453 effekt på området der?</p>
13454
13455       </div>
13456       <div class="tags">
13457
13458
13459         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13460
13461
13462       </div>
13463     </div>
13464     <div class="padding"></div>
13465
13466     <div class="entry">
13467       <div class="title">
13468         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
13469       </div>
13470       <div class="date">
13471         21st May 2010
13472       </div>
13473       <div class="body">
13474         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
13475 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
13476 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
13477 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
13478
13479 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
13480 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
13481 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
13482
13483 <pre>
13484 Flytoget Airport Express Train
13485
13486 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
13487 Kategori         : Voksen
13488 Pris             : Nok 170,00
13489 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
13490 Betaling         : Kontant
13491 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
13492 Utstedt:         : 08.05.10
13493 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
13494 Billetttype      : Enkeltbillett
13495
13496 102-1015-100508-48382-01-08
13497 </pre>
13498
13499 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13500 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
13501 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
13502 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
13503 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
13504 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
13505
13506 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
13507 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
13508 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
13509
13510 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
13511
13512 <pre>
13513 Romnummer 727
13514 Hurtigruten
13515 Midnatsol
13516 Reinholdtsen
13517 Petter
13518 Bookingno: SAX69   0742193
13519 Harstad-Bergen
13520 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
13521 Lugar fra Risøyhamn
13522 Kost: FRO=4
13523 </pre>
13524
13525 <p>På selve magnetstripen er innholdet
13526 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
13527 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
13528
13529       </div>
13530       <div class="tags">
13531
13532
13533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13534
13535
13536       </div>
13537     </div>
13538     <div class="padding"></div>
13539
13540     <div class="entry">
13541       <div class="title">
13542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
13543       </div>
13544       <div class="date">
13545          6th March 2010
13546       </div>
13547       <div class="body">
13548         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
13549 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
13550 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
13551 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
13552 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
13553 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
13554 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
13555 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
13556
13557 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
13558
13559       </div>
13560       <div class="tags">
13561
13562
13563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13564
13565
13566       </div>
13567     </div>
13568     <div class="padding"></div>
13569
13570     <div class="entry">
13571       <div class="title">
13572         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
13573       </div>
13574       <div class="date">
13575          3rd March 2010
13576       </div>
13577       <div class="body">
13578         <p>Den norske bokbransjen har
13579 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
13580 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
13581 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
13582 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
13583 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
13584 eller nei.
13585 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
13586 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
13587 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
13588 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
13589 gjerne gjøre for min del.</p>
13590
13591 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
13592 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
13593 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
13594 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
13595 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
13596 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
13597 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
13598
13599 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
13600 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
13601 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
13602 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
13603 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
13604 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
13605 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
13606 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
13607 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
13608 der</a> for å se hva de har.
13609
13610       </div>
13611       <div class="tags">
13612
13613
13614         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13615
13616
13617       </div>
13618     </div>
13619     <div class="padding"></div>
13620
13621     <div class="entry">
13622       <div class="title">
13623         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
13624       </div>
13625       <div class="date">
13626         29th January 2010
13627       </div>
13628       <div class="body">
13629         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
13630 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
13631 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
13632 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
13633
13634 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
13635 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
13636 til artikkelen og
13637 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
13638 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
13639
13640 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
13641 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
13642 platforme.</blockquote></p>
13643
13644 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
13645
13646       </div>
13647       <div class="tags">
13648
13649
13650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
13651
13652
13653       </div>
13654     </div>
13655     <div class="padding"></div>
13656
13657     <div class="entry">
13658       <div class="title">
13659         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
13660       </div>
13661       <div class="date">
13662         30th December 2009
13663       </div>
13664       <div class="body">
13665         <p>Via Slashdot fant jeg en
13666 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
13667 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
13668 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
13669 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
13670 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
13671
13672 <p>Oppdatering: Kom over
13673 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
13674 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
13675 på flyplassene.</p>
13676
13677       </div>
13678       <div class="tags">
13679
13680
13681         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13682
13683
13684       </div>
13685     </div>
13686     <div class="padding"></div>
13687
13688     <div class="entry">
13689       <div class="title">
13690         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
13691       </div>
13692       <div class="date">
13693         17th December 2009
13694       </div>
13695       <div class="body">
13696         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
13697 av en avgjørelse på årsmøtet i
13698 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
13699 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
13700 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
13701 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
13702 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
13703 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
13704 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
13705 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
13706 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
13707 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
13708 til å arrangere
13709 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
13710 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
13711 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
13712 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
13713 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
13714 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
13715 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
13716 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
13717 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
13718 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
13719 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
13720 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
13721 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
13722 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
13723 Resten er historie. :)</p>
13724
13725       </div>
13726       <div class="tags">
13727
13728
13729         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
13730
13731
13732       </div>
13733     </div>
13734     <div class="padding"></div>
13735
13736     <div class="entry">
13737       <div class="title">
13738         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
13739       </div>
13740       <div class="date">
13741          8th December 2009
13742       </div>
13743       <div class="body">
13744         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
13745 TV.  Foredraget om
13746 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
13747 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
13748 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
13749 teksting av video skulle gjøres.</p>
13750
13751 <p>NUUG har vært involvert i
13752 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
13753 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
13754 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
13755
13756 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
13757 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
13758 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
13759 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
13760 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
13761
13762       </div>
13763       <div class="tags">
13764
13765
13766         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
13767
13768
13769       </div>
13770     </div>
13771     <div class="padding"></div>
13772
13773     <div class="entry">
13774       <div class="title">
13775         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
13776       </div>
13777       <div class="date">
13778         12th November 2009
13779       </div>
13780       <div class="body">
13781         <p>Dagens
13782 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
13783 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
13784 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
13785 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
13786 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
13787 interesse.</p>
13788
13789 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
13790 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
13791 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
13792 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
13793 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
13794 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
13795 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
13796 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
13797 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
13798 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
13799
13800 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
13801 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
13802 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
13803 nok fortsette å bruke data fra
13804 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
13805 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
13806 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
13807
13808 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
13809 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
13810 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
13811 er ubrukelig til dette.</p>
13812
13813 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
13814 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
13815 nye i stedet</a>.</p>
13816
13817       </div>
13818       <div class="tags">
13819
13820
13821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13822
13823
13824       </div>
13825     </div>
13826     <div class="padding"></div>
13827
13828     <div class="entry">
13829       <div class="title">
13830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
13831       </div>
13832       <div class="date">
13833          6th November 2009
13834       </div>
13835       <div class="body">
13836         <p>Det er svært gledelig å se at
13837 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
13838 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
13839 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
13840 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
13841 behandlet, som har
13842 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
13843 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
13844 Polen.</p>
13845
13846 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
13847 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
13848 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
13849 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
13850 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
13851 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
13852 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
13853 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
13854 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
13855 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
13856 publiserer, ikke noen andre.</p>
13857
13858 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
13859 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
13860
13861       </div>
13862       <div class="tags">
13863
13864
13865         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
13866
13867
13868       </div>
13869     </div>
13870     <div class="padding"></div>
13871
13872     <div class="entry">
13873       <div class="title">
13874         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
13875       </div>
13876       <div class="date">
13877          2nd November 2009
13878       </div>
13879       <div class="body">
13880         <p>Under helgens utviklersamling i
13881 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
13882 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
13883 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
13884 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
13885 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
13886 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
13887 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
13888 hjertelig velkommen til
13889 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
13890 inn</a>. Formålet lyder:</p>
13891
13892 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
13893 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
13894 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
13895 GNU.</blockquote>
13896
13897       </div>
13898       <div class="tags">
13899
13900
13901         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13902
13903
13904       </div>
13905     </div>
13906     <div class="padding"></div>
13907
13908     <div class="entry">
13909       <div class="title">
13910         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
13911       </div>
13912       <div class="date">
13913         30th October 2009
13914       </div>
13915       <div class="body">
13916         <p>Min hovedbankforbindelse,
13917 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
13918 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
13919 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
13920 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
13921 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
13922 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
13923 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
13924 BankID-avtalen.</p>
13925
13926 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
13927 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
13928 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
13929 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
13930 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
13931 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
13932 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
13933 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
13934 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
13935 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
13936 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
13937 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
13938 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
13939
13940 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
13941 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
13942 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
13943 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
13944 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
13945 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
13946 passord.</p>
13947
13948
13949 <p>I postbankens
13950 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
13951 for BankID</a> står følgende:</p>
13952
13953 <blockquote>
13954   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
13955
13956   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
13957   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
13958   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
13959   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
13960   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
13961   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
13962   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
13963 </blockquote>
13964
13965 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
13966 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
13967 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
13968 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
13969 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
13970 for å få BankID.</p>
13971
13972 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
13973 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
13974 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
13975 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
13976 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
13977 signere avtaler på vegne av meg.</p>
13978
13979 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
13980 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
13981 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
13982 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
13983 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
13984 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
13985 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
13986 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
13987 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
13988
13989 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
13990 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
13991 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
13992 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
13993 begrensing.</p>
13994
13995 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
13996 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
13997 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
13998 nettbankkontroll over egne midler. :(
13999
14000 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
14001 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
14002 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
14003 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
14004 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
14005 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
14006 til BankID-modellen.</p>
14007
14008       </div>
14009       <div class="tags">
14010
14011
14012         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14013
14014
14015       </div>
14016     </div>
14017     <div class="padding"></div>
14018
14019     <div class="entry">
14020       <div class="title">
14021         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
14022       </div>
14023       <div class="date">
14024         10th October 2009
14025       </div>
14026       <div class="body">
14027         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
14028 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
14029 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
14030 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
14031 resultatet fra den rettsaken.</p>
14032
14033 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
14034 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
14035 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
14036 sensur".  Jeg tok en titt på
14037 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
14038 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
14039 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
14040 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
14041 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
14042 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
14043 korrekt sitert.</p>
14044
14045 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
14046 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
14047 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
14048 musikkbransjenes egne tall?  De har
14049 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
14050 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
14051 bruk av musikk.</p>
14052
14053       </div>
14054       <div class="tags">
14055
14056
14057         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14058
14059
14060       </div>
14061     </div>
14062     <div class="padding"></div>
14063
14064     <div class="entry">
14065       <div class="title">
14066         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
14067       </div>
14068       <div class="date">
14069         23rd September 2009
14070       </div>
14071       <div class="body">
14072         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
14073 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
14074 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
14075 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
14076 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
14077 en
14078 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
14079 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
14080 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
14081 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
14082 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
14083 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
14084 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
14085 papirbøker.</p>
14086
14087 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
14088 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
14089 DRM må anses som et kjøp.</p>
14090
14091       </div>
14092       <div class="tags">
14093
14094
14095         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14096
14097
14098       </div>
14099     </div>
14100     <div class="padding"></div>
14101
14102     <div class="entry">
14103       <div class="title">
14104         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
14105       </div>
14106       <div class="date">
14107         23rd August 2009
14108       </div>
14109       <div class="body">
14110         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
14111 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
14112 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
14113 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
14114 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
14115
14116 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
14117 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
14118 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
14119 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
14120
14121 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
14122 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
14123 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
14124 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
14125 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
14126 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
14127 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
14128 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
14129
14130 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
14131 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
14132 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
14133 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
14134 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
14135 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
14136 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
14137 ikke har sjøkart i båten.</p>
14138
14139 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
14140 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
14141 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
14142 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
14143 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
14144 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
14145 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
14146
14147 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
14148 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
14149 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
14150 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
14151 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
14152
14153 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
14154 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
14155 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
14156
14157 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
14158 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
14159 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
14160 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
14161 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
14162 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
14163
14164       </div>
14165       <div class="tags">
14166
14167
14168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14169
14170
14171       </div>
14172     </div>
14173     <div class="padding"></div>
14174
14175     <div class="entry">
14176       <div class="title">
14177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
14178       </div>
14179       <div class="date">
14180          9th July 2009
14181       </div>
14182       <div class="body">
14183         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
14184 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
14185 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
14186 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
14187 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
14188 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
14189 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
14190 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
14191 UTKAST</a>".</p>
14192
14193 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
14194 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
14195 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
14196 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
14197 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
14198 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
14199 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
14200 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
14201 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
14202 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
14203
14204       </div>
14205       <div class="tags">
14206
14207
14208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14209
14210
14211       </div>
14212     </div>
14213     <div class="padding"></div>
14214
14215     <div class="entry">
14216       <div class="title">
14217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
14218       </div>
14219       <div class="date">
14220          6th July 2009
14221       </div>
14222       <div class="body">
14223         <p>Jeg ble glad da regjeringen
14224 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
14225 versjon 2 av
14226 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
14227 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
14228 faktisk var vedtatt etter
14229 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
14230 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
14231 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
14232 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
14233 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
14234 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
14235 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
14236 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
14237 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
14238 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
14239 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
14240 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
14241 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
14242 lyden.</p>
14243
14244 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
14245 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
14246 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
14247 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
14248 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
14249 mot dette i
14250 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
14251 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
14252
14253 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
14254 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
14255 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
14256 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
14257
14258       </div>
14259       <div class="tags">
14260
14261
14262         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14263
14264
14265       </div>
14266     </div>
14267     <div class="padding"></div>
14268
14269     <div class="entry">
14270       <div class="title">
14271         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
14272       </div>
14273       <div class="date">
14274         26th June 2009
14275       </div>
14276       <div class="body">
14277         <p>I
14278 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
14279 sin høringsuttalelse</a> til
14280 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
14281 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
14282 de av seg følgende FUD-perle:</p>
14283
14284 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
14285   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
14286   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
14287   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
14288   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
14289   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
14290   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
14291   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
14292   standarder."</blockquote></p>
14293
14294 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
14295 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
14296 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
14297 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
14298 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
14299 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
14300 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
14301
14302 under standardisering via IETF, med
14303 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
14304 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
14305 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
14306 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
14307 jeg ikke finner tegn til at <a
14308 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
14309 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
14310 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
14311 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
14312 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
14313 til FLAC.</p>
14314
14315 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
14316 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
14317 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
14318
14319       </div>
14320       <div class="tags">
14321
14322
14323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14324
14325
14326       </div>
14327     </div>
14328     <div class="padding"></div>
14329
14330     <div class="entry">
14331       <div class="title">
14332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
14333       </div>
14334       <div class="date">
14335         17th June 2009
14336       </div>
14337       <div class="body">
14338         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
14339 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
14340 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
14341 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
14342 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
14343 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
14344 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
14345 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
14346 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
14347 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
14348 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
14349 stemmene har vært oppbevart.</p>
14350
14351 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
14352 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
14353 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
14354 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
14355 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
14356 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
14357 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
14358 innført.</p>
14359
14360 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
14361 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
14362 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
14363 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
14364 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
14365 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
14366 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
14367
14368       </div>
14369       <div class="tags">
14370
14371
14372         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14373
14374
14375       </div>
14376     </div>
14377     <div class="padding"></div>
14378
14379     <div class="entry">
14380       <div class="title">
14381         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
14382       </div>
14383       <div class="date">
14384         19th May 2009
14385       </div>
14386       <div class="body">
14387         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
14388 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
14389 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
14390 uttalelsene som er kommet inn til
14391 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
14392 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
14393 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
14394 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
14395 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
14396 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
14397 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
14398 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
14399 bidrar positivt.</p>
14400
14401       </div>
14402       <div class="tags">
14403
14404
14405         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14406
14407
14408       </div>
14409     </div>
14410     <div class="padding"></div>
14411
14412     <div class="entry">
14413       <div class="title">
14414         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
14415       </div>
14416       <div class="date">
14417         17th May 2009
14418       </div>
14419       <div class="body">
14420         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
14421 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
14422 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
14423 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
14424 dager siden kom
14425 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
14426 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
14427 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
14428 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
14429 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
14430
14431 <blockquote>
14432 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
14433 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
14434 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
14435 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
14436 </blockquote>
14437
14438 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
14439 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
14440 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
14441 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
14442 Copyright Treaty Work?</a></p>
14443
14444 <p>Fant lenkene via <a
14445 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
14446 på Slashdot</a>.</p>
14447
14448       </div>
14449       <div class="tags">
14450
14451
14452         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14453
14454
14455       </div>
14456     </div>
14457     <div class="padding"></div>
14458
14459     <div class="entry">
14460       <div class="title">
14461         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
14462       </div>
14463       <div class="date">
14464         16th May 2009
14465       </div>
14466       <div class="body">
14467         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
14468 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
14469 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
14470 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
14471 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
14472 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
14473 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
14474 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
14475 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
14476 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
14477 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
14478 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
14479 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
14480 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
14481
14482 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
14483 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
14484 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
14485 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
14486 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
14487 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
14488 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
14489 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
14490 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
14491 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
14492 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
14493 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
14494 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
14495 er tilgjengelig i eksporten.</p>
14496
14497 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
14498 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
14499 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
14500 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
14501 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
14502
14503 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
14504 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
14505 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
14506 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
14507 ham.</p>
14508
14509 <p>Høres dette interessant ut, besøk
14510 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
14511 titt.</p>
14512
14513       </div>
14514       <div class="tags">
14515
14516
14517         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14518
14519
14520       </div>
14521     </div>
14522     <div class="padding"></div>
14523
14524     <div class="entry">
14525       <div class="title">
14526         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
14527       </div>
14528       <div class="date">
14529         16th May 2009
14530       </div>
14531       <div class="body">
14532         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
14533 og
14534 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
14535 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
14536 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
14537 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
14538 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
14539 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
14540 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
14541 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
14542 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
14543 Osloområdet.</p>
14544
14545       </div>
14546       <div class="tags">
14547
14548
14549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
14550
14551
14552       </div>
14553     </div>
14554     <div class="padding"></div>
14555
14556     <div class="entry">
14557       <div class="title">
14558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
14559       </div>
14560       <div class="date">
14561         10th May 2009
14562       </div>
14563       <div class="body">
14564         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
14565 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
14566 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
14567 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
14568 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
14569 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
14570 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
14571 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
14572 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
14573 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
14574 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
14575 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
14576 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
14577 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
14578 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
14579
14580 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
14581 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
14582 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
14583 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
14584 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
14585 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
14586 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
14587 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
14588 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
14589 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
14590 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
14591 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
14592 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
14593 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
14594 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
14595 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
14596 massemarkedet.</p>
14597
14598       </div>
14599       <div class="tags">
14600
14601
14602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14603
14604
14605       </div>
14606     </div>
14607     <div class="padding"></div>
14608
14609     <div class="entry">
14610       <div class="title">
14611         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
14612       </div>
14613       <div class="date">
14614          9th May 2009
14615       </div>
14616       <div class="body">
14617         <ul>
14618
14619 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
14620 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
14621 offentligheten.</li>
14622
14623 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
14624 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
14625
14626 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14627 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
14628 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
14629
14630 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
14631 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
14632 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
14633
14634 </ul>
14635
14636       </div>
14637       <div class="tags">
14638
14639
14640         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14641
14642
14643       </div>
14644     </div>
14645     <div class="padding"></div>
14646
14647     <div class="entry">
14648       <div class="title">
14649         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
14650       </div>
14651       <div class="date">
14652          7th May 2009
14653       </div>
14654       <div class="body">
14655         <p>Kom over
14656 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
14657 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
14658 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
14659 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
14660 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
14661 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
14662 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
14663
14664       </div>
14665       <div class="tags">
14666
14667
14668         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14669
14670
14671       </div>
14672     </div>
14673     <div class="padding"></div>
14674
14675     <div class="entry">
14676       <div class="title">
14677         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
14678       </div>
14679       <div class="date">
14680          2nd May 2009
14681       </div>
14682       <div class="body">
14683         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
14684 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
14685 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
14686 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
14687 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
14688 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
14689 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
14690 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
14691 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
14692 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
14693 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
14694 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
14695 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
14696 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
14697 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
14698 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
14699 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
14700 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
14701 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
14702 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
14703
14704 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
14705 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
14706 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
14707 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
14708 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
14709 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
14710 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
14711 betydelige.</p>
14712
14713       </div>
14714       <div class="tags">
14715
14716
14717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14718
14719
14720       </div>
14721     </div>
14722     <div class="padding"></div>
14723
14724     <div class="entry">
14725       <div class="title">
14726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
14727       </div>
14728       <div class="date">
14729         26th April 2009
14730       </div>
14731       <div class="body">
14732         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
14733 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
14734 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
14735 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
14736 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
14737 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
14738 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
14739 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
14740 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
14741 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
14742 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
14743 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
14744 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
14745 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
14746 I dag er den 70 år.</p>
14747
14748 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
14749 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
14750 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
14751
14752       </div>
14753       <div class="tags">
14754
14755
14756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
14757
14758
14759       </div>
14760     </div>
14761     <div class="padding"></div>
14762
14763     <div class="entry">
14764       <div class="title">
14765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
14766       </div>
14767       <div class="date">
14768         24th April 2009
14769       </div>
14770       <div class="body">
14771         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
14772 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
14773 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
14774 ting fra noen år tilbake.</p>
14775
14776 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
14777 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
14778 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
14779 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
14780 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
14781 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
14782 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
14783 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
14784 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
14785 Norge AS</a> og
14786 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
14787 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
14788
14789 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
14790 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
14791 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
14792 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
14793 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
14794 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
14795 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
14796
14797       </div>
14798       <div class="tags">
14799
14800
14801         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14802
14803
14804       </div>
14805     </div>
14806     <div class="padding"></div>
14807
14808     <div class="entry">
14809       <div class="title">
14810         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
14811       </div>
14812       <div class="date">
14813         23rd April 2009
14814       </div>
14815       <div class="body">
14816         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
14817 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
14818 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
14819 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
14820 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
14821 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
14822
14823 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
14824 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
14825 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
14826 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
14827 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
14828 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
14829 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
14830 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
14831 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
14832 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
14833 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
14834 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
14835 som kunde.</p>
14836
14837 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
14838 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
14839 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
14840 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
14841 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
14842 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
14843 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
14844
14845       </div>
14846       <div class="tags">
14847
14848
14849         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
14850
14851
14852       </div>
14853     </div>
14854     <div class="padding"></div>
14855
14856     <div class="entry">
14857       <div class="title">
14858         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
14859       </div>
14860       <div class="date">
14861         23rd April 2009
14862       </div>
14863       <div class="body">
14864         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
14865 melder</a> at
14866 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
14867 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
14868 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
14869 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
14870 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
14871 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
14872 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
14873 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
14874 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
14875 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
14876 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
14877 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
14878 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
14879 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
14880
14881 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
14882 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
14883 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
14884 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
14885
14886 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
14887 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
14888 fortløpende.</p>
14889
14890
14891       </div>
14892       <div class="tags">
14893
14894
14895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14896
14897
14898       </div>
14899     </div>
14900     <div class="padding"></div>
14901
14902     <div class="entry">
14903       <div class="title">
14904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
14905       </div>
14906       <div class="date">
14907         21st April 2009
14908       </div>
14909       <div class="body">
14910         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
14911 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
14912 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
14913 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
14914 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
14915 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
14916 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
14917 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
14918 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
14919 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
14920 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
14921 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
14922 i Bush-regjeringen.  Les mer i
14923 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
14924 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
14925 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
14926
14927       </div>
14928       <div class="tags">
14929
14930
14931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14932
14933
14934       </div>
14935     </div>
14936     <div class="padding"></div>
14937
14938     <div class="entry">
14939       <div class="title">
14940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
14941       </div>
14942       <div class="date">
14943         17th April 2009
14944       </div>
14945       <div class="body">
14946         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
14947 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
14948 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
14949 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
14950 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
14951 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
14952 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
14953 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
14954 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
14955 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
14956 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
14957 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
14958 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
14959 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
14960 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
14961 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
14962
14963       </div>
14964       <div class="tags">
14965
14966
14967         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14968
14969
14970       </div>
14971     </div>
14972     <div class="padding"></div>
14973
14974     <div class="entry">
14975       <div class="title">
14976         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
14977       </div>
14978       <div class="date">
14979         12th April 2009
14980       </div>
14981       <div class="body">
14982         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
14983 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
14984 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
14985 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
14986 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
14987 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
14988 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
14989 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
14990 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
14991 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
14992 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
14993
14994 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
14995 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
14996 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
14997 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
14998 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
14999 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
15000 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
15001 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
15002
15003 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
15004 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
15005 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
15006 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
15007 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
15008 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
15009 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
15010 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
15011 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
15012 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
15013 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
15014 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
15015 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
15016 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
15017 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
15018 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
15019 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
15020 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
15021 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
15022 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
15023 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
15024 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
15025 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
15026 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
15027 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
15028 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
15029 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
15030 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
15031 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
15032 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
15033 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
15034 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
15035
15036       </div>
15037       <div class="tags">
15038
15039
15040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15041
15042
15043       </div>
15044     </div>
15045     <div class="padding"></div>
15046
15047     <div class="entry">
15048       <div class="title">
15049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
15050       </div>
15051       <div class="date">
15052         10th April 2009
15053       </div>
15054       <div class="body">
15055         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
15056 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
15057 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
15058 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
15059 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
15060 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
15061 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
15062 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
15063 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
15064
15065 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
15066 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
15067 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
15068 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
15069 rettet mot seg.</p>
15070
15071       </div>
15072       <div class="tags">
15073
15074
15075         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15076
15077
15078       </div>
15079     </div>
15080     <div class="padding"></div>
15081
15082     <div class="entry">
15083       <div class="title">
15084         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
15085       </div>
15086       <div class="date">
15087         28th March 2009
15088       </div>
15089       <div class="body">
15090         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
15091 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
15092 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
15093 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
15094 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
15095 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
15096 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
15097 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
15098 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
15099 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
15100 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
15101 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
15102 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
15103 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
15104 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
15105 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
15106 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
15107 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
15108 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
15109 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
15110 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
15111 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
15112 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
15113 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
15114 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
15115 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
15116
15117 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
15118 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
15119 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
15120 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
15121 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
15122 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
15123 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
15124 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
15125 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
15126 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
15127 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
15128 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
15129 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
15130 unngå dette dumme.</p>
15131
15132 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
15133 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
15134 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
15135 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
15136 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
15137 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
15138 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
15139 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
15140
15141 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
15142 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
15143 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
15144 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
15145 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
15146 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
15147 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
15148 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
15149 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
15150 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
15151 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
15152 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
15153 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
15154 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
15155 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
15156 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
15157 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
15158 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
15159 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
15160 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
15161 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
15162 den måten.</p>
15163
15164 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
15165 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
15166 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
15167 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
15168 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
15169 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
15170 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
15171 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
15172 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
15173 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
15174 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
15175 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
15176 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
15177 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
15178
15179 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
15180 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
15181 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
15182 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
15183 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
15184 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
15185 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
15186 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
15187 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
15188
15189       </div>
15190       <div class="tags">
15191
15192
15193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15194
15195
15196       </div>
15197     </div>
15198     <div class="padding"></div>
15199
15200     <div class="entry">
15201       <div class="title">
15202         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
15203       </div>
15204       <div class="date">
15205         27th March 2009
15206       </div>
15207       <div class="body">
15208         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
15209 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
15210 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
15211 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
15212 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
15213 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
15214 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
15215 antagelsene som legges til grunn.</p>
15216
15217 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
15218 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
15219 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
15220 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
15221 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
15222 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
15223 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
15224 middelalderen.</p>
15225
15226 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
15227 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
15228 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
15229 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
15230 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
15231 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
15232 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
15233 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
15234 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
15235 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
15236 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
15237 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
15238 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
15239 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
15240 dag.</p>
15241
15242 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
15243 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
15244 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
15245 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
15246 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
15247 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
15248 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
15249 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
15250 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
15251 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
15252 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
15253 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
15254 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
15255 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
15256 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
15257 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
15258 og matematikk.</p>
15259
15260 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
15261 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
15262 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
15263 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
15264 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
15265 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
15266 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
15267 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
15268 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
15269 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
15270 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
15271 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
15272 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
15273 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
15274 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
15275 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
15276
15277       </div>
15278       <div class="tags">
15279
15280
15281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
15282
15283
15284       </div>
15285     </div>
15286     <div class="padding"></div>
15287
15288     <div class="entry">
15289       <div class="title">
15290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
15291       </div>
15292       <div class="date">
15293         19th March 2009
15294       </div>
15295       <div class="body">
15296         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
15297 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
15298 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
15299 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
15300 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
15301 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
15302 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
15303 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
15304 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
15305 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
15306 har nok kraft til å få hele akslingen til å
15307 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
15308 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
15309 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
15310 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
15311 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
15312 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
15313 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
15314 må strammes skikkelig til før første
15315 utskrift.</p>
15316
15317 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
15318 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
15319 limingen, som
15320 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
15321 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
15322 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
15323 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
15324 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
15325 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
15326 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
15327
15328       </div>
15329       <div class="tags">
15330
15331
15332         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15333
15334
15335       </div>
15336     </div>
15337     <div class="padding"></div>
15338
15339     <div class="entry">
15340       <div class="title">
15341         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
15342       </div>
15343       <div class="date">
15344         15th March 2009
15345       </div>
15346       <div class="body">
15347         <p>Jeg kom over bloggposten
15348 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
15349 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
15350 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
15351 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
15352 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
15353
15354       </div>
15355       <div class="tags">
15356
15357
15358         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15359
15360
15361       </div>
15362     </div>
15363     <div class="padding"></div>
15364
15365     <div class="entry">
15366       <div class="title">
15367         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
15368       </div>
15369       <div class="date">
15370         13th March 2009
15371       </div>
15372       <div class="body">
15373         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
15374 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
15375 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
15376
15377 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
15378 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
15379 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
15380 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
15381 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
15382 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
15383 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
15384 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
15385 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
15386 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
15387 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
15388 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
15389 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
15390 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
15391
15392 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
15393 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
15394 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
15395 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
15396 publisert offentlig på web.</p>
15397
15398       </div>
15399       <div class="tags">
15400
15401
15402         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15403
15404
15405       </div>
15406     </div>
15407     <div class="padding"></div>
15408
15409     <div class="entry">
15410       <div class="title">
15411         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
15412       </div>
15413       <div class="date">
15414         12th March 2009
15415       </div>
15416       <div class="body">
15417         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
15418 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
15419 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
15420 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
15421 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
15422 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
15423 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
15424 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
15425 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
15426 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
15427 delen jeg mangler på denne.</p>
15428
15429 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
15430 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
15431 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
15432 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
15433 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
15434 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
15435 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
15436 beskrevet på
15437 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
15438 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
15439 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
15440 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
15441 vha. et Google-søk
15442 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
15443 meg</A> om at en nedgradering
15444 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
15445 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
15446 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
15447 reprap-en kvikner til.</p>
15448
15449       </div>
15450       <div class="tags">
15451
15452
15453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15454
15455
15456       </div>
15457     </div>
15458     <div class="padding"></div>
15459
15460     <div class="entry">
15461       <div class="title">
15462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
15463       </div>
15464       <div class="date">
15465         11th March 2009
15466       </div>
15467       <div class="body">
15468         <p>I går
15469 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
15470 NUUGs videogruppe
15471 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
15472 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
15473 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
15474 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
15475 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
15476 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
15477 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
15478 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
15479 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
15480
15481 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
15482 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
15483 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
15484 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
15485 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
15486 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
15487
15488 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
15489 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
15490 religiøst sludder, fra
15491 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
15492 i jerusalem</a> via
15493 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
15494 vinklede nyheter</a> til
15495 <a
15496 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
15497 retorikk</a>, men også fine
15498 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
15499 om redningsselskapet</a> og
15500 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
15501 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
15502 er
15503
15504 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
15505 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
15506 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
15507
15508       </div>
15509       <div class="tags">
15510
15511
15512         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15513
15514
15515       </div>
15516     </div>
15517     <div class="padding"></div>
15518
15519     <div class="entry">
15520       <div class="title">
15521         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
15522       </div>
15523       <div class="date">
15524          6th March 2009
15525       </div>
15526       <div class="body">
15527         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
15528 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
15529 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
15530 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
15531 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
15532 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
15533 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
15534 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
15535 i denne sammenhengen.</p>
15536
15537       </div>
15538       <div class="tags">
15539
15540
15541         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15542
15543
15544       </div>
15545     </div>
15546     <div class="padding"></div>
15547
15548     <div class="entry">
15549       <div class="title">
15550         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
15551       </div>
15552       <div class="date">
15553          5th March 2009
15554       </div>
15555       <div class="body">
15556         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
15557 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
15558 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
15559 å dømme blir det disse 9:</p>
15560
15561 <ul>
15562
15563 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
15564   Jon "maddog" Hall</li>
15565 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
15566 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
15567   technology used" med Andy Allan </li>
15568 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
15569 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
15570 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
15571 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
15572   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
15573   JavaBin-miljøet</li>
15574 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
15575 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
15576   Trachtenberg</li>
15577
15578 </ul>
15579
15580 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
15581 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
15582 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
15583 stort.</p>
15584
15585       </div>
15586       <div class="tags">
15587
15588
15589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15590
15591
15592       </div>
15593     </div>
15594     <div class="padding"></div>
15595
15596     <div class="entry">
15597       <div class="title">
15598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
15599       </div>
15600       <div class="date">
15601         15th February 2009
15602       </div>
15603       <div class="body">
15604         <p>I regi av
15605 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
15606 startet på
15607 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
15608 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
15609 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
15610 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
15611 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
15612 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
15613 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
15614 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
15615 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
15616 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
15617 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
15618 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
15619 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
15620 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
15621 automatisk over i spesialkartet.</p>
15622
15623       </div>
15624       <div class="tags">
15625
15626
15627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
15628
15629
15630       </div>
15631     </div>
15632     <div class="padding"></div>
15633
15634     <div class="entry">
15635       <div class="title">
15636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
15637       </div>
15638       <div class="date">
15639         15th February 2009
15640       </div>
15641       <div class="body">
15642         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
15643 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
15644 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
15645 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
15646 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
15647 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
15648 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
15649 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
15650 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
15651 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
15652 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
15653 <tt>insserv</tt>.</p>
15654
15655       </div>
15656       <div class="tags">
15657
15658
15659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15660
15661
15662       </div>
15663     </div>
15664     <div class="padding"></div>
15665
15666     <div class="entry">
15667       <div class="title">
15668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
15669       </div>
15670       <div class="date">
15671         11th February 2009
15672       </div>
15673       <div class="body">
15674         <p>Jeg ble glad for å se under
15675 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
15676 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
15677 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
15678 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
15679 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
15680 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
15681 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
15682 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
15683 webserver og komprimert.</p>
15684
15685       </div>
15686       <div class="tags">
15687
15688
15689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15690
15691
15692       </div>
15693     </div>
15694     <div class="padding"></div>
15695
15696     <div class="entry">
15697       <div class="title">
15698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
15699       </div>
15700       <div class="date">
15701          3rd February 2009
15702       </div>
15703       <div class="body">
15704         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
15705 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
15706 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
15707 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
15708 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
15709 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
15710 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
15711 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
15712
15713 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
15714 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
15715 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
15716 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
15717 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
15718 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
15719
15720 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
15721 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
15722 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
15723
15724 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
15725 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
15726 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
15727 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
15728 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
15729
15730 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
15731 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
15732 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
15733 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
15734 arbeidet.</p>
15735
15736       </div>
15737       <div class="tags">
15738
15739
15740         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
15741
15742
15743       </div>
15744     </div>
15745     <div class="padding"></div>
15746
15747     <div class="entry">
15748       <div class="title">
15749         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
15750       </div>
15751       <div class="date">
15752          1st February 2009
15753       </div>
15754       <div class="body">
15755         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
15756 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
15757 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
15758 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
15759 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
15760 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
15761 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
15762 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
15763 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
15764 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
15765 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
15766 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
15767 nå får vi se om noen er enig.</p>
15768
15769       </div>
15770       <div class="tags">
15771
15772
15773         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
15774
15775
15776       </div>
15777     </div>
15778     <div class="padding"></div>
15779
15780     <div class="entry">
15781       <div class="title">
15782         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
15783       </div>
15784       <div class="date">
15785          1st February 2009
15786       </div>
15787       <div class="body">
15788         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
15789 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
15790 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
15791 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
15792 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
15793 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
15794 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
15795 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
15796
15797 <p>I dag kom jeg over
15798 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
15799 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
15800 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
15801 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
15802 forteller videre at noen jobber med å skrive
15803 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
15804 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
15805 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
15806 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
15807 forretningshemmeligheter framover.</p>
15808
15809       </div>
15810       <div class="tags">
15811
15812
15813         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15814
15815
15816       </div>
15817     </div>
15818     <div class="padding"></div>
15819
15820     <div class="entry">
15821       <div class="title">
15822         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
15823       </div>
15824       <div class="date">
15825         31st January 2009
15826       </div>
15827       <div class="body">
15828         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
15829 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
15830 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
15831 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
15832 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
15833 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
15834 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
15835
15836 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
15837 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
15838 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
15839 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
15840 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
15841 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
15842
15843 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
15844 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
15845 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
15846 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
15847 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
15848 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
15849 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
15850 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
15851
15852 <blockquote>
15853 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
15854
15855 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
15856 som følger:</p>
15857 <ul>
15858 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
15859 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
15860 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
15861 tid.</li>
15862 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
15863 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
15864 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
15865 å delta.</li>
15866 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
15867 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
15868 bruke den uten begresninger.</li>
15869 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
15870 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
15871 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
15872 </ul>
15873 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
15874 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
15875 produkter basert på standarden.</p>
15876 </blockquote>
15877
15878 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
15879
15880       </div>
15881       <div class="tags">
15882
15883
15884         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15885
15886
15887       </div>
15888     </div>
15889     <div class="padding"></div>
15890
15891     <div class="entry">
15892       <div class="title">
15893         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
15894       </div>
15895       <div class="date">
15896         24th January 2009
15897       </div>
15898       <div class="body">
15899         <p>Kom over
15900 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
15901 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
15902 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
15903 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
15904 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
15905 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
15906 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
15907 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
15908
15909 <p>Innlegget minner meg på
15910 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
15911 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
15912 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
15913 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
15914 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
15915 og
15916 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
15917 oppløsning.</p>
15918
15919       </div>
15920       <div class="tags">
15921
15922
15923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15924
15925
15926       </div>
15927     </div>
15928     <div class="padding"></div>
15929
15930     <div class="entry">
15931       <div class="title">
15932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
15933       </div>
15934       <div class="date">
15935         22nd January 2009
15936       </div>
15937       <div class="body">
15938         <p>I går publiserte
15939 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
15940 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
15941 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
15942 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
15943 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
15944 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
15945 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
15946
15947 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
15948 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
15949 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
15950 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
15951
15952       </div>
15953       <div class="tags">
15954
15955
15956         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15957
15958
15959       </div>
15960     </div>
15961     <div class="padding"></div>
15962
15963     <div class="entry">
15964       <div class="title">
15965         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
15966       </div>
15967       <div class="date">
15968         22nd January 2009
15969       </div>
15970       <div class="body">
15971         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
15972 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
15973 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
15974 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
15975 var involvert i
15976 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
15977 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
15978 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
15979 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
15980 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
15981 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
15982 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
15983 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
15984 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
15985 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
15986 opphavsrettsloven.</p>
15987
15988 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
15989 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
15990 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
15991 slike lesere.</p>
15992
15993 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
15994 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
15995 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
15996 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
15997 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
15998 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
15999 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
16000 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
16001 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
16002 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
16003 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
16004 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
16005 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
16006
16007 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
16008 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
16009 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
16010 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
16011 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
16012 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
16013 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
16014 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
16015 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
16016 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
16017 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
16018 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
16019 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
16020 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
16021 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
16022 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
16023 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
16024
16025 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
16026 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
16027 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
16028 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
16029 innholdet hvis de endres):</p>
16030
16031 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
16032 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
16033 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
16034 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
16035 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
16036 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
16037 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
16038 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
16039 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
16040 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
16041 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
16042 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
16043 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
16044 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
16045 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
16046 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
16047
16048 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
16049 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
16050 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
16051 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
16052 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
16053 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
16054 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
16055 strid med kriteriene for Free Software
16056 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
16057 av FSF</a>,
16058 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
16059 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
16060 publisert i
16061 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
16062 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
16063 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
16064 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
16065 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
16066 og endrer på betingelsene.</p>
16067
16068       </div>
16069       <div class="tags">
16070
16071
16072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16073
16074
16075       </div>
16076     </div>
16077     <div class="padding"></div>
16078
16079     <div class="entry">
16080       <div class="title">
16081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
16082       </div>
16083       <div class="date">
16084         15th January 2009
16085       </div>
16086       <div class="body">
16087         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
16088 med en norsk utgave av
16089 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
16090 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
16091 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
16092 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
16093 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
16094 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
16095 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
16096 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
16097 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
16098 til ny funksjonalitet.
16099 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
16100 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
16101 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
16102 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
16103 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
16104 med dem.  Dette blir bra.</p>
16105
16106       </div>
16107       <div class="tags">
16108
16109
16110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16111
16112
16113       </div>
16114     </div>
16115     <div class="padding"></div>
16116
16117     <div class="entry">
16118       <div class="title">
16119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
16120       </div>
16121       <div class="date">
16122          8th January 2009
16123       </div>
16124       <div class="body">
16125         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
16126 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
16127 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
16128 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
16129 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
16130 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
16131 er skammelig.</p>
16132
16133 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
16134 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
16135 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
16136 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
16137 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
16138 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
16139 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
16140 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
16141 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
16142 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
16143 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
16144 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
16145 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
16146 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
16147
16148 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
16149 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
16150 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
16151 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
16152 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
16153 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
16154 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
16155 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
16156 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
16157 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
16158 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
16159 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
16160 motsatte er bevist.</p>
16161
16162 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
16163 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
16164 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
16165 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
16166 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
16167 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
16168 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
16169 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
16170 gangen.</p>
16171
16172 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
16173 kontanter for noen dager siden.</p>
16174
16175       </div>
16176       <div class="tags">
16177
16178
16179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16180
16181
16182       </div>
16183     </div>
16184     <div class="padding"></div>
16185
16186     <div class="entry">
16187       <div class="title">
16188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
16189       </div>
16190       <div class="date">
16191          2nd January 2009
16192       </div>
16193       <div class="body">
16194         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16195 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16196 i dag.</p>
16197
16198 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
16199 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
16200 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
16201 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
16202 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
16203 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
16204 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
16205 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
16206 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
16207 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
16208 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
16209
16210 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
16211 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
16212 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
16213 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
16214 bidra med sin kompetanse. :)</p>
16215
16216 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
16217 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
16218 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
16219 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
16220 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
16221 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
16222 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
16223 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
16224 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
16225 når rammen begynner å ta form.</p>
16226
16227 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
16228 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
16229 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
16230 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
16231 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
16232 påstår det skulle skje i 2008.</p>
16233
16234       </div>
16235       <div class="tags">
16236
16237
16238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16239
16240
16241       </div>
16242     </div>
16243     <div class="padding"></div>
16244
16245     <div class="entry">
16246       <div class="title">
16247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
16248       </div>
16249       <div class="date">
16250         26th December 2008
16251       </div>
16252       <div class="body">
16253         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
16254 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
16255 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
16256 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
16257 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
16258 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
16259 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
16260 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
16261 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
16262 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
16263 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
16264 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
16265 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
16266 Kleveland laget i sin tid.</p>
16267
16268 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
16269 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
16270 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
16271 og
16272 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
16273 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
16274 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
16275 stavekontrollen.</p>
16276
16277       </div>
16278       <div class="tags">
16279
16280
16281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
16282
16283
16284       </div>
16285     </div>
16286     <div class="padding"></div>
16287
16288     <div class="entry">
16289       <div class="title">
16290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
16291       </div>
16292       <div class="date">
16293         17th December 2008
16294       </div>
16295       <div class="body">
16296         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
16297 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
16298 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
16299 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
16300 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
16301 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
16302 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
16303 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
16304 kildekoden er tilgjengelig fra
16305 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
16306 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
16307 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
16308 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
16309 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
16310 "egenutviklet" prosjekt.</p>
16311
16312 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
16313 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
16314 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
16315 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
16316 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
16317 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
16318 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
16319 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
16320 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
16321 <pre><blockquote>&lt;object
16322   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
16323   width="100%"
16324   height="100%"
16325 &gt;</blockquote></pre></p>
16326
16327 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
16328 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
16329 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
16330 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
16331 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
16332 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
16333 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
16334 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
16335 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
16336 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
16337 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
16338
16339 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
16340 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
16341 Eclipse-utvidelse i
16342 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
16343 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
16344 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
16345 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
16346 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
16347 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
16348 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
16349 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
16350 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
16351 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
16352 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
16353 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
16354 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
16355
16356 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
16357 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
16358 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
16359 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
16360 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
16361 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
16362 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
16363 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
16364 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
16365 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
16366 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
16367 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
16368 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
16369 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
16370 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
16371 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
16372 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
16373
16374       </div>
16375       <div class="tags">
16376
16377
16378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16379
16380
16381       </div>
16382     </div>
16383     <div class="padding"></div>
16384
16385     <div class="entry">
16386       <div class="title">
16387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
16388       </div>
16389       <div class="date">
16390         16th December 2008
16391       </div>
16392       <div class="body">
16393         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
16394 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
16395 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
16396 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
16397 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
16398 bedre denne gangen.</p>
16399
16400 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
16401 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
16402 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
16403 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
16404 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
16405 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
16406 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
16407 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
16408 jul.</p>
16409
16410       </div>
16411       <div class="tags">
16412
16413
16414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16415
16416
16417       </div>
16418     </div>
16419     <div class="padding"></div>
16420
16421     <div class="entry">
16422       <div class="title">
16423         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
16424       </div>
16425       <div class="date">
16426          9th December 2008
16427       </div>
16428       <div class="body">
16429         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
16430 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
16431 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
16432 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
16433
16434 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
16435 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
16436 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
16437 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
16438 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
16439 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
16440 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
16441 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
16442 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
16443 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
16444 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
16445 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
16446
16447       </div>
16448       <div class="tags">
16449
16450
16451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16452
16453
16454       </div>
16455     </div>
16456     <div class="padding"></div>
16457
16458     <div class="entry">
16459       <div class="title">
16460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
16461       </div>
16462       <div class="date">
16463          2nd December 2008
16464       </div>
16465       <div class="body">
16466         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
16467 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
16468 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
16469 dager, hvis alt går bra.</p>
16470
16471 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
16472 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
16473 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
16474 bort første pakke.</p>
16475
16476       </div>
16477       <div class="tags">
16478
16479
16480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16481
16482
16483       </div>
16484     </div>
16485     <div class="padding"></div>
16486
16487     <div class="entry">
16488       <div class="title">
16489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
16490       </div>
16491       <div class="date">
16492         27th November 2008
16493       </div>
16494       <div class="body">
16495         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
16496 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
16497 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
16498 håpe det går bedre denne gangen.</p>
16499
16500 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
16501 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
16502 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
16503 2009</a> i april, så er det greit.</p>
16504
16505       </div>
16506       <div class="tags">
16507
16508
16509         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16510
16511
16512       </div>
16513     </div>
16514     <div class="padding"></div>
16515
16516     <div class="entry">
16517       <div class="title">
16518         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
16519       </div>
16520       <div class="date">
16521         26th November 2008
16522       </div>
16523       <div class="body">
16524         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
16525 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
16526 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
16527 minnet meg på prosjektet Aros.
16528 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
16529 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
16530 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
16531 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
16532 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
16533
16534       </div>
16535       <div class="tags">
16536
16537
16538         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16539
16540
16541       </div>
16542     </div>
16543     <div class="padding"></div>
16544
16545     <div class="entry">
16546       <div class="title">
16547         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
16548       </div>
16549       <div class="date">
16550         24th November 2008
16551       </div>
16552       <div class="body">
16553         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
16554 å få min replikator på plass, har jeg som del av
16555 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
16556 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
16557 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
16558 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
16559 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
16560 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
16561 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
16562 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
16563 hjemmelagede utgaven. :)</p>
16564
16565 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
16566 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
16567 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
16568 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
16569 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
16570 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
16571 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
16572 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
16573 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
16574
16575       </div>
16576       <div class="tags">
16577
16578
16579         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16580
16581
16582       </div>
16583     </div>
16584     <div class="padding"></div>
16585
16586     <div class="entry">
16587       <div class="title">
16588         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
16589       </div>
16590       <div class="date">
16591          4th November 2008
16592       </div>
16593       <div class="body">
16594         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
16595 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
16596 forsøk.</p>
16597
16598       </div>
16599       <div class="tags">
16600
16601
16602         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
16603
16604
16605       </div>
16606     </div>
16607     <div class="padding"></div>
16608
16609     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
16610     <div id="sidebar">
16611
16612
16613
16614 <h2>Archive</h2>
16615 <ul>
16616
16617 <li>2013
16618 <ul>
16619
16620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
16621
16622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
16623
16624 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (4)</a></li>
16625
16626 </ul></li>
16627
16628 <li>2012
16629 <ul>
16630
16631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
16632
16633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
16634
16635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
16636
16637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
16638
16639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
16640
16641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
16642
16643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
16644
16645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
16646
16647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
16648
16649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
16650
16651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
16652
16653 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
16654
16655 </ul></li>
16656
16657 <li>2011
16658 <ul>
16659
16660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
16661
16662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
16663
16664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
16665
16666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
16667
16668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
16669
16670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
16671
16672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
16673
16674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
16675
16676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
16677
16678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
16679
16680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
16681
16682 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
16683
16684 </ul></li>
16685
16686 <li>2010
16687 <ul>
16688
16689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
16690
16691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
16692
16693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
16694
16695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
16696
16697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
16698
16699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
16700
16701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
16702
16703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
16704
16705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
16706
16707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
16708
16709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
16710
16711 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
16712
16713 </ul></li>
16714
16715 <li>2009
16716 <ul>
16717
16718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
16719
16720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
16721
16722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
16723
16724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
16725
16726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
16727
16728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
16729
16730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
16731
16732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
16733
16734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
16735
16736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
16737
16738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
16739
16740 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
16741
16742 </ul></li>
16743
16744 <li>2008
16745 <ul>
16746
16747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
16748
16749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
16750
16751 </ul></li>
16752
16753 </ul>
16754
16755
16756
16757 <h2>Tags</h2>
16758 <ul>
16759
16760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
16761
16762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
16763
16764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
16765
16766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
16767
16768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (6)</a></li>
16769
16770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
16771
16772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
16773
16774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (70)</a></li>
16775
16776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (120)</a></li>
16777
16778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
16779
16780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
16781
16782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
16783
16784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (182)</a></li>
16785
16786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
16787
16788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
16789
16790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (10)</a></li>
16791
16792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
16793
16794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (33)</a></li>
16795
16796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (5)</a></li>
16797
16798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
16799
16800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
16801
16802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (6)</a></li>
16803
16804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
16805
16806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
16807
16808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (225)</a></li>
16809
16810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (151)</a></li>
16811
16812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (7)</a></li>
16813
16814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
16815
16816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (42)</a></li>
16817
16818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (65)</a></li>
16819
16820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
16821
16822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
16823
16824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
16825
16826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (6)</a></li>
16827
16828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
16829
16830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
16831
16832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
16833
16834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (29)</a></li>
16835
16836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
16837
16838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
16839
16840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (40)</a></li>
16841
16842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
16843
16844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (6)</a></li>
16845
16846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (15)</a></li>
16847
16848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
16849
16850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
16851
16852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (37)</a></li>
16853
16854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
16855
16856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (26)</a></li>
16857
16858 </ul>
16859
16860
16861     </div>
16862     <p style="text-align: right">
16863  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
16864 </p>
16865
16866   </body>
16867 </html>