blog/tags/nuug/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged nuug</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="nuug.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "nuug".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  32 ute på høring, og
  33 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  34 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  35 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  36 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  37 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  38 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  39 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  40 kan ha valg over Internet.</p>
  41
  42 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  43 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  44 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  45 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  46 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  47 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  48
  49 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  50 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  51 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  52
  53 <blockquote>
  54 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  55 stemmegivning</strong></p>
  56
  57 <p>Petter Reinholdtsen
  58 <br>Leder i foreningen NUUG
  59 <br>2006-09-30</p>
  60
  61 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  62 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  63 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  64 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  65 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  66
  67 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  68 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  69 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  70 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  71 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  72
  73 <ul>
  74
  75 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  76 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  77 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  78 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  79 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  80 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  81 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  82 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  83
  84 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  85 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  86 gang.</li>
  87
  88 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  89 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  90 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  91 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  92 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  93 måte.</li>
  94
  95 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  96 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  97
  98 </ul>
  99
 100 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 101 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 102
 103 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 104 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 105 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 106 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 107 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 108 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 109 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 110 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 111 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 112 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 113 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 114 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 115 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 116 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 117 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 118 kontrolleres på nytt.</p>
 119
 120 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 121 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 122 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 123 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 124 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 125 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 126 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 127 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 128 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 129 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 130 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 131 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 132 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 133 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 134 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 135 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 136 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 137 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 138 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 139 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 140 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 141 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 142
 143 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 144
 145 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 146 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 147 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 148 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 149 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 150 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 151 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 152 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 153 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 154 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 155 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 156 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 157
 158 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 159 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 160 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 161 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 162 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 163
 164 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 165
 166 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 167 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 168 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 169 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 170 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 171 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 172 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 173 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 174 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 175 USA.</p>
 176
 177 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 178 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 179 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 180 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 181 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 182 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 183 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 184 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 185 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 186 problemene.</p>
 187
 188 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 189
 190 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 191 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 192 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 193 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 194 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 195 fri programvare.</p>
 196
 197 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 198 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 199 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 200 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 201 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 202 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 203 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 204 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 205 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 206 et fri programvaresystem.</p>
 207
 208 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 209 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 210 bør vurderes nøye.</p>
 211
 212 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 213 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 214 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 215 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 216 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 217 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 218 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 219 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 220 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 221 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 222 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 223 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 224 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 225 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 226 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 227
 228 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 229 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 230 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 231 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 232 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 233 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 234
 235 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 236 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 237 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 238 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 239
 240 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 241 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 242 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 243 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 244 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 245 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 246 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 247 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 248 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 249 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 250 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 251 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 252 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 253 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 254
 255 <p><strong>Referanser</strong></p>
 256
 257 <ul>
 258
 259 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 260 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 261 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 262 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 263
 264 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 265 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 266
 267 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 268 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 269
 270 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 271 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 272
 273 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 274 elektroniske valgsystemer må være
 275 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 276
 277 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 278 elektronisk stemmegivingssystem
 279 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 280
 281 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 282 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 283
 284 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 285 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 286 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 287 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 288
 289 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 290 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 291
 292 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 293 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 294 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 295 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 296
 297 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 298 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 299 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 300
 301 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 302
 303 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 304
 305 </ul>
 306 </blockquote>
 307
 308 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 309 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 310 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 311 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 312 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 313 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 314
 315       </div>
 316       <div class="tags">
 317
 318
 319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 320
 321
 322       </div>
 323     </div>
 324     <div class="padding"></div>
 325
 326     <div class="entry">
 327       <div class="title">
 328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
 329       </div>
 330       <div class="date">
 331         25th July 2012
 332       </div>
 333       <div class="body">
 334         <p>DIFI har
 335 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 336 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 337 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 338 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 339 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 340 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 341 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 342 frie og åpne standarder.</p>
 343
 344 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 345 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 346 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 347 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 348 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 349 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 350 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 351 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 352
 353 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 354 kommentaren er oppdatert) i følge
 355 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 356 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 357 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 358 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 359 selv, men ser at
 360 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 361 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 362 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 363 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 364 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 365 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 366 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 367 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 368 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 369
 370       </div>
 371       <div class="tags">
 372
 373
 374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 375
 376
 377       </div>
 378     </div>
 379     <div class="padding"></div>
 380
 381     <div class="entry">
 382       <div class="title">
 383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a>
 384       </div>
 385       <div class="date">
 386         21st July 2012
 387       </div>
 388       <div class="body">
 389         <p>I reported earlier that I am working on
 390 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
 391 norwegian version</a> of the book
 392 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
 393 Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
 394 Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
 395 PDF and EPUB version of this book are available from
 396 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 397
 398 <p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
 399 (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
 400 completely translated.  This completes 26 percent of the number of
 401 strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
 402 percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
 403 bottom of the github project page.  There is still room for more
 404 contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
 405 you got time and are willing to help make this book make it to
 406 print. :)</p>
 407
 408 <p>The book translation framework could also be a good basis for other
 409 translations, if you want the book to be available in your
 410 language.</p>
 411
 412       </div>
 413       <div class="tags">
 414
 415
 416         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 417
 418
 419       </div>
 420     </div>
 421     <div class="padding"></div>
 422
 423     <div class="entry">
 424       <div class="title">
 425         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a>
 426       </div>
 427       <div class="date">
 428         16th July 2012
 429       </div>
 430       <div class="body">
 431         <p>I am currently working on a
 432 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
 433 to translate</a> the book
 434 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
 435 to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
 436 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
 437 allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
 438 this to work well the docbook source document need to be properly
 439 tagged.  The source files of this project is available from
 440 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 441
 442 <p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
 443 no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
 444 docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
 445 well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
 446 for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
 447 well tagged English version (our source document), and make it a lot
 448 easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
 449 to help, please get in touch with me or fork the github project and
 450 send pull requests with fixes. :)</p>
 451
 452       </div>
 453       <div class="tags">
 454
 455
 456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 457
 458
 459       </div>
 460     </div>
 461     <div class="padding"></div>
 462
 463     <div class="entry">
 464       <div class="title">
 465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 466       </div>
 467       <div class="date">
 468         15th July 2012
 469       </div>
 470       <div class="body">
 471         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 472 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 473 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 474 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 475 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 476 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 477 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 478 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 479 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 480 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 481 oversettelse.</p>
 482
 483 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 484 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 485 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 486 "fri bar"».</p>
 487
 488 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 489
 490 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 491 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 492 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 493 lille folder om temaet</a>.</p>
 494
 495       </div>
 496       <div class="tags">
 497
 498
 499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 500
 501
 502       </div>
 503     </div>
 504     <div class="padding"></div>
 505
 506     <div class="entry">
 507       <div class="title">
 508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 509       </div>
 510       <div class="date">
 511         11th July 2012
 512       </div>
 513       <div class="body">
 514         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 515 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 516 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 517 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 518 representanter fikk en norsk utgave av boken
 519 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 520 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 521 prioritere utvikling i
 522 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 523 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 524 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 525 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 526 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 527 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 528 i debatten.</p>
 529
 530 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 531 trykking med en av de mange
 532 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 533 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 534 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 535 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 536 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 537 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 538 Newth</a> og
 539 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 540 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 541 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 542 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 543 trykketjenester til prosjektet.</p>
 544
 545 <p>Jeg har satt opp
 546 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 547 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 548 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 549 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 550 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 551 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 552 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 553 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 554 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 555 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 556 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 557 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 558 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 559 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 560 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 561 gjennomføre oversettelsen.</p>
 562
 563 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 564 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 565 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 566 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 567 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 568 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 569 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 570 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 571 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 572 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 573
 574 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 575 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 576 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 577
 578       </div>
 579       <div class="tags">
 580
 581
 582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 583
 584
 585       </div>
 586     </div>
 587     <div class="padding"></div>
 588
 589     <div class="entry">
 590       <div class="title">
 591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 592       </div>
 593       <div class="date">
 594          5th July 2012
 595       </div>
 596       <div class="body">
 597         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 598 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 599 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 600 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 601 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 602 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 603 Postjournal</a>.
 604 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 605 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 606 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 607
 608 <table border="1">
 609 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 610 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 611 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 612 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 613 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 614 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 615 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 616 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 617 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 618 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 619 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 620 </table>
 621
 622 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 623 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 624 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 625 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 626 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 627
 628 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 629
 630 <p><blockquote>
 631 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 632 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 633
 634 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 635 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 636 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 637 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 638
 639 <hr/>
 640
 641 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 642 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 643
 644 <p>Hei</p>
 645
 646 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 647 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 648 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 649 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 650 </blockquote></p>
 651
 652 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 653 <p><blockquote>
 654 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 655 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 656
 657 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 658 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 659 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 660 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 661 leveringfrekvens?</p>
 662
 663 <hr>
 664 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 665 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 666
 667 <p>Hei!</p>
 668
 669 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 670 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 671 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 672 leveringsfrekvens.</p>
 673 </blockquote></p>
 674
 675 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 676 <p><blockquote>
 677 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 678 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 679
 680 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 681 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 682 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 683 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 684 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 685
 686 <hr/>
 687
 688 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 689 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 690
 691 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 692 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 693 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 694 gikk tapt.</p>
 695
 696 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 697
 698 <hr/>
 699 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 700 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 701
 702 <p>Hei!</p>
 703
 704 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 705 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 706 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 707 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 708 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 709 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 710 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 711 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 712 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 713 plass de manglende journalene.</p>
 714
 715 </blockquote></p>
 716
 717
 718 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 719 <p><blockquote>
 720 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 721 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 722
 723 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 724 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 725 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 726 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 727 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 728
 729 <hr/>
 730
 731 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 732 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
 733
 734 <p>Hei,</p>
 735
 736 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 737 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
 738 </blockquote></p>
 739
 740 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 741 <p><blockquote>
 742 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 743 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 744
 745
 746 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 747 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 748 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 749 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 750 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 751 leveringfrekvens?</p>
 752
 753 <hr>
 754
 755 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 756 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 757
 758 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 759
 760 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
 761
 762 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 763 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 764 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 765
 766 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 767 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 768 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 769 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 770 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
 771
 772 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 773 </blockquote></p>
 774
 775 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 776 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 777 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 778 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 779
 780       </div>
 781       <div class="tags">
 782
 783
 784         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 785
 786
 787       </div>
 788     </div>
 789     <div class="padding"></div>
 790
 791     <div class="entry">
 792       <div class="title">
 793         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 794       </div>
 795       <div class="date">
 796          4th July 2012
 797       </div>
 798       <div class="body">
 799         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 800 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
 801 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 802
 803 <p><blockquote>
 804 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 805 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
 806 <br>To: Petter Reinholdtsen
 807 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
 808    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 809 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
 810
 811 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 812 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 813 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
 814
 815 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 816 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 817 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 818 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 819 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 820 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 821 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 822 konsesjonen.</p>
 823
 824 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 825 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 826 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 827 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
 828
 829 <p>Mvh</p>
 830
 831 <p>Arve Lindboe</p>
 832
 833 <p>rådgiver,
 834 <br>Medietilsynet</p>
 835 </blockquote></p>
 836
 837 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 838 krypteringen av Frikanalen.</p>
 839
 840       </div>
 841       <div class="tags">
 842
 843
 844         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 845
 846
 847       </div>
 848     </div>
 849     <div class="padding"></div>
 850
 851     <div class="entry">
 852       <div class="title">
 853         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a>
 854       </div>
 855       <div class="date">
 856          3rd July 2012
 857       </div>
 858       <div class="body">
 859         <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
 860 project (Norwegian version of
 861 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
 862 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
 863 a problem with the municipalities using
 864 <a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
 865 problem report to the government, the email From: address is set to
 866 the address of the person reporting the problem, while envelope sender
 867 is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
 868 sure the municipality send any replies to the person reporting the
 869 problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
 870 This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
 871 Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
 872 send an automatic reply to report that the message has been received,
 873 and this message is sent to the envelope sender and not the address in
 874 the From: header.</p>
 875
 876 <p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
 877 request-tracker instance instead of to the person reporting the
 878 problem.  We can not really change the envelope sender address, as
 879 this would make it impossible for us to discover when there are
 880 problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
 881 contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
 882 to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
 883 behaviour.</p>
 884
 885 <p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
 886 to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
 887 messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
 888 But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
 889 differently.  Anyone know?  Please let us know at
 890 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 891 (at) nuug.no</a>.</p>
 892
 893       </div>
 894       <div class="tags">
 895
 896
 897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 898
 899
 900       </div>
 901     </div>
 902     <div class="padding"></div>
 903
 904     <div class="entry">
 905       <div class="title">
 906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 907       </div>
 908       <div class="date">
 909          1st July 2012
 910       </div>
 911       <div class="body">
 912         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
 913 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
 914 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 915 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 916 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 917 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 918 til å lansere en
 919 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
 920 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
 921 som er basert på Silverlight.</p>
 922
 923 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 924 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 925 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 926 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 927 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 928 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 929 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 930 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 931 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 932 langt.</p>
 933
 934 <p><blockquote>
 935
 936 <p>From: Petter Reinholdtsen
 937 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 938 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 939 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
 940 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
 941
 942 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 943 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 944 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 945 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 946 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 947 gratis.</p>
 948
 949 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
 950
 951 <p><blockquote>
 952   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 953   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 954   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 955   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 956   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 957   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 958   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 959   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 960   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 961   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 962   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 963   vil gjelde fram til midten av 2010.
 964 </blockquote></p>
 965
 966 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 967 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 968 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 969 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 970 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
 971
 972 <p>--
 973 <br>Vennlig hilsen
 974 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 975 </blockquote></p>
 976
 977 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 978 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
 979
 980 <p><blockquote>
 981 <p>From: post (at) rikstv.no
 982 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 983 <br>To: Petter Reinholdtsen
 984 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
 985
 986 <p>Takk for din henvendelse</p>
 987
 988 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 989 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 990 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 991 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
 992
 993 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 994 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 995 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 996 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
 997
 998 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 999 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
1000
1001 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
1002
1003 <p>Ha en fin dag.</p>
1004
1005 <p>Med vennlig hilsen
1006 <br>Thomas Eikeland
1007 <br>RiksTV AS
1008 <br>Kundeservice
1009 <br>Telefonnummer: 09595
1010 <br>www.rikstv.no</p>
1011 </blockquote></p>
1012
1013 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1014 fulgte opp med en ny epost:</p>
1015
1016 <p><blockquote>
1017 <p>From: Petter Reinholdtsen
1018 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1019 <br>To: post (at) rikstv.no
1020 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
1021
1022 <p>[Thomas Eikeland]
1023 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
1024
1025 <p>Takk for svaret.</p>
1026
1027 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1028 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1029 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
1030 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1031 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
1032
1033 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1034 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
1035
1036 <ul>
1037
1038 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1039    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1040    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
1041
1042 </ul>
1043
1044 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1045 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1046 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1047 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1048 <br>&gt;
1049 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1050 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1051
1052 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1053 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1054 etter 2010.</p>
1055
1056 <p>--
1057 <br>Vennlig hilsen
1058 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1059 </blockquote></p>
1060
1061 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1062
1063 <p><blockquote>
1064 <p>From: Arthur Garnes
1065 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1066 <br>To: Petter Reinholdtsen
1067 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1068
1069 <p>Hei,</p>
1070
1071 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1072 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1073
1074 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1075 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1076 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1077 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1078 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1079 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1080 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1081 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1082 kostnadene.</p>
1083
1084 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1085 kontakt.</p>
1086
1087 <p>Med vennlig hilsen
1088 <br>Arthur Garnes
1089 <br>Product Manager</p>
1090
1091 <p>Mobil:     +47 98234224
1092 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1093 <br>RiksTV AS
1094 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1095 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1096
1097 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1098
1099 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1100 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1101 it contains is confidential and intended only for the right
1102 addressee.</p>
1103 </blockquote></p>
1104
1105 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1106 opp.</p>
1107
1108       </div>
1109       <div class="tags">
1110
1111
1112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1113
1114
1115       </div>
1116     </div>
1117     <div class="padding"></div>
1118
1119     <div class="entry">
1120       <div class="title">
1121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1122       </div>
1123       <div class="date">
1124         29th June 2012
1125       </div>
1126       <div class="body">
1127         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1128 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1129 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1130 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1131 for hele teksten.</p>
1132
1133 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1134
1135 <p><blockquote>
1136 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1137
1138 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1139 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1140 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1141 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1142 hele offentlig sektor i
1143 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1144 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1145 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1146 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1147 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1148 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1149
1150 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1151 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1152 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1153 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1154 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1155 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1156 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1157 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1158 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1159 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1160 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1161 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1162 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1163 best.</p>
1164
1165 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1166 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1167
1168 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1169 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1170 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1171 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1172 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1173 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1174 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1175 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1176 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1177 </blockquote></p>
1178
1179 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1180 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1181 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1182 høringsuttalelser til høringen.</p>
1183
1184 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1185 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1186 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1187 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1188
1189
1190       </div>
1191       <div class="tags">
1192
1193
1194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1195
1196
1197       </div>
1198     </div>
1199     <div class="padding"></div>
1200
1201     <div class="entry">
1202       <div class="title">
1203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1204       </div>
1205       <div class="date">
1206         27th June 2012
1207       </div>
1208       <div class="body">
1209         <p>Den norske
1210 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1211 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1212 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1213 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1214 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1215 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1216 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1217 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1218 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1219 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1220 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1221 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1222 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1223 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1224 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1225 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1226 forespørsel.</p>
1227
1228 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1229 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1230 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1231 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1232 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1233 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1234 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1235 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1236 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1237 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1238 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1239 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1240 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1241 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1242 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1243 stor grad ikke skjer.</p>
1244
1245 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1246 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1247 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1248 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1249 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1250 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1251 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1252 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1253 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1254 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1255 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1256 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1257 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1258 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1259 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1260 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1261 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1262 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1263 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1264
1265 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1266 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1267 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1268 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1269 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1270 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1271 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1272 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1273
1274 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1275 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1276 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1277 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1278 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1279 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1280 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1281 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1282 trengs det programører. :)</p>
1283
1284 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1285 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1286 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1287 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1288 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1289
1290       </div>
1291       <div class="tags">
1292
1293
1294         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1295
1296
1297       </div>
1298     </div>
1299     <div class="padding"></div>
1300
1301     <div class="entry">
1302       <div class="title">
1303         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
1304       </div>
1305       <div class="date">
1306         15th June 2012
1307       </div>
1308       <div class="body">
1309         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
1310 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
1311 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
1312 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
1313 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
1314 lager en
1315 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
1316 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
1317 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
1318 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
1319 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
1320 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
1321 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
1322 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
1323
1324 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
1325 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
1326 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
1327 Doffin</a> følgende:</p>
1328
1329 <p><blockquote>
1330
1331 <p>Opphavsrett mv</p>
1332
1333 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
1334 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
1335 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
1336 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
1337 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
1338
1339 </blockquote></p>
1340
1341 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
1342 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
1343 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
1344 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
1345 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
1346 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
1347 informasjonen allerede er publisert.</p>
1348
1349       </div>
1350       <div class="tags">
1351
1352
1353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1354
1355
1356       </div>
1357     </div>
1358     <div class="padding"></div>
1359
1360     <div class="entry">
1361       <div class="title">
1362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
1363       </div>
1364       <div class="date">
1365         10th June 2012
1366       </div>
1367       <div class="body">
1368         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
1369 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
1370 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
1371 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
1372 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
1373 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
1374 etater.</p>
1375
1376 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
1377 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
1378 opp</a> ved hjelp av
1379 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
1380 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
1381 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
1382
1383 <p><table border="1">
1384 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
1385 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
1386 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
1387 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
1388 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
1389 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
1390 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
1391 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
1392 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
1393 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
1394 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
1395 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
1396 </table></p>
1397
1398 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
1399 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
1400 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
1401 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
1402 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
1403 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
1404 dag beregnet fra
1405 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
1406 Scraperwiki-database</a>:</p>
1407
1408 <p><table border="1">
1409
1410 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
1411 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1412 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
1413 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1414 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
1415 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1416 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
1417 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1418 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
1419 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1420 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1421 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
1422 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
1423 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1424 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
1425
1426 </table></p>
1427
1428 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
1429 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
1430 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
1431 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
1432
1433 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
1434 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
1435 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
1436 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
1437
1438       </div>
1439       <div class="tags">
1440
1441
1442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1443
1444
1445       </div>
1446     </div>
1447     <div class="padding"></div>
1448
1449     <div class="entry">
1450       <div class="title">
1451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</a>
1452       </div>
1453       <div class="date">
1454          6th June 2012
1455       </div>
1456       <div class="body">
1457         <p>A few days ago
1458 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
1459 reported how to get</a> the support status out of Dell using an
1460 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
1461 <a href="http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
1462 by Daniel De Marco in february</a>.  Combined with my web scraping
1463 code for HP, Dell and IBM
1464 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
1465 2009</a>, I got inspired and wrote
1466 <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
1467 web service</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
1468 support status and get a machine readable result back.</p>
1469
1470 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
1471 output:
1472
1473 <blockquote><pre>
1474 % GET <a href="https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1</a>
1475 supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
1476 %
1477 </pre></blockquote>
1478
1479 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
1480 support for other vendors.  The python source is available on
1481 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.</p>
1482
1483       </div>
1484       <div class="tags">
1485
1486
1487         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1488
1489
1490       </div>
1491     </div>
1492     <div class="padding"></div>
1493
1494     <div class="entry">
1495       <div class="title">
1496         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
1497       </div>
1498       <div class="date">
1499          1st June 2012
1500       </div>
1501       <div class="body">
1502         <p>A few years ago I wrote
1503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">how
1504 to extract support status</a> for your Dell and HP servers.  Recently
1505 I have learned from colleges here at the
1506 <a href="http://www.uio.no/">University of Oslo</a> that Dell have
1507 made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
1508 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
1509 readable information about the support status.  This perl code
1510 demonstrate how to do it:</p>
1511
1512 <p><pre>
1513 use strict;
1514 use warnings;
1515 use SOAP::Lite;
1516 use Data::Dumper;
1517 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
1518 my $App = 'test';
1519 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
1520 my ($deal, $latest, @dates);
1521 my $s = SOAP::Lite
1522     -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
1523     -> on_action( sub { join '', @_ } )
1524     -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
1525     ;
1526 my $a = $s->GetAssetInformation(
1527     SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
1528     SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
1529     SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
1530 );
1531 print Dumper($a -> result) ;
1532 </pre></p>
1533
1534 <p>The output can look like this:</p>
1535
1536 <p><pre>
1537 $VAR1 = {
1538           'Asset' => {
1539                      'Entitlements' => {
1540                                        'EntitlementData' => [
1541                                                             {
1542                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1543                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1544                                                               'Provider' => '',
1545                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1546                                                               'DaysLeft' => '0'
1547                                                             },
1548                                                             {
1549                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1550                                                               'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
1551                                                               'Provider' => '',
1552                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1553                                                               'DaysLeft' => '0'
1554                                                             },
1555                                                             {
1556                                                               'EntitlementType' => 'Expired',
1557                                                               'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
1558                                                               'Provider' => '',
1559                                                               'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
1560                                                               'DaysLeft' => '0'
1561                                                             }
1562                                                           ]
1563                                      },
1564                      'AssetHeaderData' => {
1565                                           'SystemModel' => 'GX620',
1566                                           'ServiceTag' => '8DSGD2J',
1567                                           'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
1568                                           'Buid' => '2323',
1569                                           'Region' => 'Europe',
1570                                           'SystemID' => 'PLX_GX620',
1571                                           'SystemType' => 'OptiPlex'
1572                                         }
1573                    }
1574         };
1575 </pre></p>
1576
1577 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
1578 service outside the
1579 <a href="http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
1580 documentation</a>, and according to
1581 <a href="http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
1582 comment</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
1583 scraping HTML pages. :)</p>
1584
1585 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
1586 you know of one, drop me an email. :)</p>
1587
1588       </div>
1589       <div class="tags">
1590
1591
1592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1593
1594
1595       </div>
1596     </div>
1597     <div class="padding"></div>
1598
1599     <div class="entry">
1600       <div class="title">
1601         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html">The cost of ODF and OOXML</a>
1602       </div>
1603       <div class="date">
1604         26th May 2012
1605       </div>
1606       <div class="body">
1607         <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
1608 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
1609 government.  I just sent him an email to let him know that his
1610 assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
1611 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p>
1612
1613 <p><blockquote> <p>Hi.  I just noted your
1614 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a>
1615 comment:</p>
1616
1617 <p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even
1618 with the help of Google Translate I can't find any figures about the
1619 savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the
1620 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take
1621 it, and the £500 million figure for the UK, on trust."
1622 </blockquote></p>
1623
1624 <p>I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
1625 the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
1626 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
1627 at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
1628 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
1629 existing document need to be converted from one of the MS Office
1630 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
1631 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
1632 10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
1633 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
1634 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
1635 would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
1636 of wasted effort.</p>
1637
1638 <p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
1639 transfer the original files from MS Office instead of spending 10
1640 minutes converting to ODF. :)</p>
1641
1642 <p>See
1643 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a>
1644 and
1645 <a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a>
1646 for background information.  Norwegian only, sorry. :)</p>
1647 </blockquote></p>
1648
1649       </div>
1650       <div class="tags">
1651
1652
1653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1654
1655
1656       </div>
1657     </div>
1658     <div class="padding"></div>
1659
1660     <div class="entry">
1661       <div class="title">
1662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
1663       </div>
1664       <div class="date">
1665         21st May 2012
1666       </div>
1667       <div class="body">
1668         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
1669 standardkatalog v3.1 blitt
1670 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
1671 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
1672 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
1673 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
1674 er
1675 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
1676 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
1677 med sin blinde kone blant annet
1678 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
1679 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
1680
1681 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
1682 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
1683 grunnlag:</p>
1684
1685 <p><blockquote>
1686 <p>Bruk av fri programvare
1687
1688 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
1689 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
1690 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
1691 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
1692 universelt utformet."</p>
1693
1694 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
1695 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
1696 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
1697 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
1698 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
1699 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
1700
1701 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
1702 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
1703 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
1704 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
1705 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
1706 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
1707 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
1708 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
1709 programvareleverandør/produsent.</p>
1710
1711 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
1712 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
1713 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
1714
1715 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
1716 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
1717 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
1718 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
1719 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
1720 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
1721 hjelpemiddelprogramvare.</p>
1722
1723 </blockquote></p>
1724
1725 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
1726 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
1727 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
1728 fungerer fint også for blinde.</p>
1729
1730 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
1731 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
1732 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
1733 utmerket for blinde.</p>
1734
1735       </div>
1736       <div class="tags">
1737
1738
1739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1740
1741
1742       </div>
1743     </div>
1744     <div class="padding"></div>
1745
1746     <div class="entry">
1747       <div class="title">
1748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
1749       </div>
1750       <div class="date">
1751         15th May 2012
1752       </div>
1753       <div class="body">
1754         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
1755 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
1756 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
1757 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
1758 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
1759 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
1760 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
1761 = uinteressant"</a>.</p>
1762
1763 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
1764 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
1765 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
1766 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
1767 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
1768
1769 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
1770 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
1771 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
1772 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
1773 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
1774 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
1775 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
1776 har i dag fokus på Linux.</p>
1777
1778       </div>
1779       <div class="tags">
1780
1781
1782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1783
1784
1785       </div>
1786     </div>
1787     <div class="padding"></div>
1788
1789     <div class="entry">
1790       <div class="title">
1791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
1792       </div>
1793       <div class="date">
1794         27th April 2012
1795       </div>
1796       <div class="body">
1797         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
1798 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
1799 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
1800 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
1801 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
1802 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
1803 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
1804 sider med innspill</a>.</p>
1805
1806       </div>
1807       <div class="tags">
1808
1809
1810         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1811
1812
1813       </div>
1814     </div>
1815     <div class="padding"></div>
1816
1817     <div class="entry">
1818       <div class="title">
1819         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
1820       </div>
1821       <div class="date">
1822         22nd April 2012
1823       </div>
1824       <div class="body">
1825         <p>I
1826 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
1827 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
1828 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
1829 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
1830 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
1831 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
1832
1833 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
1834 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
1835 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
1836 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
1837 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
1838 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
1839 git</a>.</p>
1840
1841 <p>På
1842 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
1843 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
1844 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
1845 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
1846 til å ta en sniktitt.</p>
1847
1848       </div>
1849       <div class="tags">
1850
1851
1852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1853
1854
1855       </div>
1856     </div>
1857     <div class="padding"></div>
1858
1859     <div class="entry">
1860       <div class="title">
1861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html">RAND terms - non-reasonable and discriminatory</a>
1862       </div>
1863       <div class="date">
1864         19th April 2012
1865       </div>
1866       <div class="body">
1867         <p>Here in Norway, the
1868 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339"> Ministry of
1869 Government Administration, Reform and Church Affairs</a> is behind
1870 a <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">directory of
1871 standards</a> that are recommended or mandatory for use by the
1872 government.  When the directory was created, the people behind it made
1873 an effort to ensure that everyone would be able to implement the
1874 standards and compete on equal terms to supply software and solutions
1875 to the government.  Free software and non-free software could compete
1876 on the same level.</p>
1877
1878 <p>But recently, some standards with RAND
1879 (<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing">Reasonable
1880 And Non-Discriminatory</a>) terms have made their way into the
1881 directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
1882 standard specifications with RAND terms often block free software from
1883 implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
1884 user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
1885 willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
1886 practice, to get such license one need to be able to count users, and
1887 be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
1888 definition, users of free software do not need to register their use.
1889 So counting users or units is not possible for free software projects.
1890 And given that people will use the software without handing any money
1891 to the author, it is not really economically possible for a free
1892 software author to pay a small amount of money to license the rights
1893 to implement a standard when the income available is zero.  The result
1894 in these situations is that free software are locked out from
1895 implementing standards with RAND terms.</p>
1896
1897 <p>Because of this, when I see someone claiming the terms of a
1898 standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
1899 how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
1900 software developers are working in a global market, it does not really
1901 help to know that software patents are not supposed to be enforceable
1902 in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
1903 I really hope the people behind the standard directory will pay more
1904 attention to these issues in the future.</p>
1905
1906 <p>You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
1907 from Simon Phipps
1908 (<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/">RAND:
1909 Not So Reasonable?</a>).</p>
1910
1911 <p>Update 2012-04-21: Just came across a
1912 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm">blog
1913 post from Glyn Moody</a> over at Computer World UK warning about the
1914 same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
1915 can only urge Norwegian users to do the same for
1916 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder">the
1917 hearing taking place at the moment</a> (respond before 2012-04-27).
1918 It proposes to require video conferencing standards including
1919 specifications with RAND terms.</p>
1920
1921       </div>
1922       <div class="tags">
1923
1924
1925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1926
1927
1928       </div>
1929     </div>
1930     <div class="padding"></div>
1931
1932     <div class="entry">
1933       <div class="title">
1934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
1935       </div>
1936       <div class="date">
1937         13th April 2012
1938       </div>
1939       <div class="body">
1940         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
1941 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
1942 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
1943 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
1944 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
1945
1946       </div>
1947       <div class="tags">
1948
1949
1950         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1951
1952
1953       </div>
1954     </div>
1955     <div class="padding"></div>
1956
1957     <div class="entry">
1958       <div class="title">
1959         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
1960       </div>
1961       <div class="date">
1962         13th March 2012
1963       </div>
1964       <div class="body">
1965         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
1966 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
1967 er tilgjengelige allerede og
1968 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
1969 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
1970 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
1971 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
1972 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
1973 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
1974 likevel.</p>
1975
1976       </div>
1977       <div class="tags">
1978
1979
1980         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
1981
1982
1983       </div>
1984     </div>
1985     <div class="padding"></div>
1986
1987     <div class="entry">
1988       <div class="title">
1989         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
1990       </div>
1991       <div class="date">
1992          6th August 2011
1993       </div>
1994       <div class="body">
1995         <p>Via
1996 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
1997 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
1998 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
1999 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
2000 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
2001 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
2002 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
2003 en befinner seg.</p>
2004
2005 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
2006 NUUG en
2007 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
2008 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
2009
2010       </div>
2011       <div class="tags">
2012
2013
2014         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2015
2016
2017       </div>
2018     </div>
2019     <div class="padding"></div>
2020
2021     <div class="entry">
2022       <div class="title">
2023         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
2024       </div>
2025       <div class="date">
2026         21st July 2011
2027       </div>
2028       <div class="body">
2029         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
2030 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
2031 siden
2032 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
2033 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
2034 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
2035 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
2036 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
2037
2038 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
2039 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
2040 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
2041 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
2042 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
2043 datasettene kan brukes.</p>
2044
2045 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
2046 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
2047 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
2048 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
2049 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
2050 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
2051 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
2052 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
2053 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
2054 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
2055 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
2056 men har ikke funnet tid til det.</p>
2057
2058 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2059 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2060 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2061 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2062 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
2063
2064       </div>
2065       <div class="tags">
2066
2067
2068         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2069
2070
2071       </div>
2072     </div>
2073     <div class="padding"></div>
2074
2075     <div class="entry">
2076       <div class="title">
2077         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
2078       </div>
2079       <div class="date">
2080         20th May 2011
2081       </div>
2082       <div class="body">
2083         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
2084 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
2085 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
2086 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
2087 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
2088 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
2089 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
2090 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
2091 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
2092 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
2093 med FiksGataMi.</p>
2094
2095 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
2096 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
2097 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
2098 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
2099 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
2100 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
2101 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
2102 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
2103
2104 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
2105 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
2106 skrapeprosjektet
2107 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
2108 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
2109 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
2110 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
2111 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
2112 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
2113 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
2114 relevant informasjon er
2115 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
2116 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
2117 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
2118 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
2119 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
2120
2121 <p>Første
2122 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
2123 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
2124 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
2125 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
2126 forannevnte, eller den polske
2127 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
2128
2129 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
2130 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
2131 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
2132 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
2133 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
2134
2135       </div>
2136       <div class="tags">
2137
2138
2139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2140
2141
2142       </div>
2143     </div>
2144     <div class="padding"></div>
2145
2146     <div class="entry">
2147       <div class="title">
2148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
2149       </div>
2150       <div class="date">
2151         16th January 2011
2152       </div>
2153       <div class="body">
2154         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
2155 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
2156 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
2157 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
2158 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
2159 the Wikipedia article on
2160 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
2161 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
2162 different browsers there.  The format supported by most browsers is
2163 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
2164 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
2165 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
2166 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
2167 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
2168 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
2169 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
2170 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
2171 Safari can install plugins to get it.</p>
2172
2173 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
2174 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
2175 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
2176 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
2177 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
2178 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
2179 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
2180 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
2181 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
2182 from last week</a>.</p>
2183
2184 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
2185 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
2186 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
2187 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
2188 was without royalties and license terms, check out
2189 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
2190 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
2191
2192 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
2193 available from
2194 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
2195 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
2196 similar list for WebM nor H.264.</p>
2197
2198 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
2199 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
2200 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
2201 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
2202
2203       </div>
2204       <div class="tags">
2205
2206
2207         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2208
2209
2210       </div>
2211     </div>
2212     <div class="padding"></div>
2213
2214     <div class="entry">
2215       <div class="title">
2216         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
2217       </div>
2218       <div class="date">
2219         11th January 2011
2220       </div>
2221       <div class="body">
2222         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
2223 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
2224 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
2225 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
2226 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
2227 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
2228 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
2229 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
2230
2231 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
2232 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
2233 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
2234 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
2235 ansvarlig.</p>
2236
2237 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
2238 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
2239 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
2240
2241 <p><blockquote><pre>
2242 Fra: Petter Reinholdtsen
2243 Sendt: 11. januar 2011 10:42
2244 Til: info (at) stortinget.no
2245 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2246
2247 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
2248 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
2249 Stortinget?
2250
2251 Vennlig hilsen,
2252 --
2253 Petter Reinholdtsen
2254 </pre></blockquote></p>
2255
2256 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
2257
2258 <p><blockquote><pre>
2259 From: Postmottak Informasjonshjornet
2260 To: Petter Reinholdtsen
2261 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
2262 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
2263
2264 Hei.
2265 Takk for henvendelsen.
2266
2267 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
2268 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
2269 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
2270 funksjon.
2271 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
2272
2273 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
2274 har vært behandlet i Stortinget.
2275
2276 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
2277 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
2278 utskrift.
2279
2280 Med vennlig hilsen
2281 Elin B. Relander Tømte
2282 Stortingets Informasjonsseksjon
2283 tlf 23313596
2284
2285 www.stortinget.no
2286 www.tinget.no
2287 </pre></blockquote></p>
2288
2289 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
2290 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
2291 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
2292 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
2293 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
2294 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
2295
2296       </div>
2297       <div class="tags">
2298
2299
2300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
2301
2302
2303       </div>
2304     </div>
2305     <div class="padding"></div>
2306
2307     <div class="entry">
2308       <div class="title">
2309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html">Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</a>
2310       </div>
2311       <div class="date">
2312         29th November 2010
2313       </div>
2314       <div class="body">
2315         <p>On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
2316 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo">development
2317 gathering</a> in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
2318 really look forward to seeing all the good people working on the
2319 Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
2320 learning more about Debian Edu / Skolelinux.</p>
2321
2322 <p>On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
2323 organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
2324 will hold its
2325 <a href="http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010">General Assembly
2326 for 2010</a>.  Membership is open for all, and currently there are 388
2327 people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
2328 the memberdb based election system.  I hope more people find time to
2329 vote this year.</p>
2330
2331       </div>
2332       <div class="tags">
2333
2334
2335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2336
2337
2338       </div>
2339     </div>
2340     <div class="padding"></div>
2341
2342     <div class="entry">
2343       <div class="title">
2344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html">Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</a>
2345       </div>
2346       <div class="date">
2347         20th November 2010
2348       </div>
2349       <div class="body">
2350         <p>Answering
2351 <a href="http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html">the
2352 call from the Gnash project</a> for
2353 <a href="http://www.gnashdev.org:8010">buildbot</a> slaves to test the
2354 current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
2355 Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
2356 Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
2357 releases out more often.</p>
2358
2359 <p>As the developers want less main-stream build platforms tested to,
2360 I have considered setting up a <a
2361 href="http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/">Debian/kfreebsd</a>
2362 machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
2363 architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
2364 TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
2365 finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
2366 kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
2367 visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
2368 screen at random locations).  Have not gotten very far with the
2369 testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
2370 fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
2371 useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
2372 gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.</p>
2373
2374       </div>
2375       <div class="tags">
2376
2377
2378         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2379
2380
2381       </div>
2382     </div>
2383     <div class="padding"></div>
2384
2385     <div class="entry">
2386       <div class="title">
2387         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
2388       </div>
2389       <div class="date">
2390         10th November 2010
2391       </div>
2392       <div class="body">
2393         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
2394 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
2395 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
2396 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
2397 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
2398 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
2399 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
2400
2401 Selve teksten finner en på bloggen til
2402 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
2403
2404 <p><blockquote>
2405 <p>Copying is not theft.
2406 <br>Stealing a thing leaves one less left
2407 <br>Copying it makes one thing more;
2408 <br>that's what copying's for.</p>
2409
2410 <p>Copying is not theft.
2411 <br>If I copy yours you have it too
2412 <br>One for me and one for you
2413 <br>That's what copies can do</p>
2414
2415 <p>If I steal your bicycle
2416 <br>you have to take the bus,
2417 <br>but if I just copy it
2418 <br>there's one for each of us!</p>
2419
2420 <p>Making more of a thing,
2421 <br>that is what we call "copying"
2422 <br>Sharing ideas with everyone
2423 <br>That's why copying
2424 <br>is
2425 <br>FUN!</p>
2426 </blockquote></p>
2427
2428 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
2429 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
2430
2431 <p><blockquote>
2432 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2433 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
2434 <br>Kopier den og det er ting til.
2435 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
2436
2437 <p>Kopiering er ikke tyveri.
2438 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
2439 <br>En for meg og en for deg.
2440 <br>Det er det kopier gir oss</p>
2441
2442 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
2443 <br>så må du ta bussen,
2444 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
2445 <br>så får vi hver vår!</p>
2446
2447 <p>Lage mer av en ting,
2448 <br>det er det vi kaller "kopiering".
2449 <br>Deler ideer med enhver
2450 <br>Det er derfor kopiering
2451 <br>er
2452 <br>MORSOMT!</p>
2453 </blockquote></p>
2454
2455 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
2456 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
2457 (at) nuug.no.</p>
2458
2459       </div>
2460       <div class="tags">
2461
2462
2463         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2464
2465
2466       </div>
2467     </div>
2468     <div class="padding"></div>
2469
2470     <div class="entry">
2471       <div class="title">
2472         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html">Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</a>
2473       </div>
2474       <div class="date">
2475          7th November 2010
2476       </div>
2477       <div class="body">
2478         <p>Prioritising packages for the Debian Edu /
2479 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> DVD, which is
2480 supposed provide a school with all the services and user applications
2481 needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
2482 schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
2483 working using this DVD.</p>
2484
2485 <p>The job became a lot harder when apt and aptitude started
2486 installing recommended packages by default.  We want the same set of
2487 packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
2488 that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
2489 a patch for debian-cd in <a href="http://bugs.debian.org/601203">BTS
2490 report #601203</a> to do this, and since this change was applied to
2491 the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.</p>
2492
2493 <p>A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
2494 the default installation to save space on the DVD, believing that
2495 those needing these applications are few and can get them from the
2496 Debian archive.</p>
2497
2498 <p>Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
2499 were using most space.  A few large packages are well know;
2500 openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
2501 discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
2502 The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
2503 when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
2504 the documentation package, which is recommended by the binary package.
2505 I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
2506 our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
2507 documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
2508 which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
2509 free X driver should work.</p>
2510
2511 <p>With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
2512 desktop packages as well as the language specific packages making the
2513 DVD more useful again.</p>
2514
2515       </div>
2516       <div class="tags">
2517
2518
2519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2520
2521
2522       </div>
2523     </div>
2524     <div class="padding"></div>
2525
2526     <div class="entry">
2527       <div class="title">
2528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html">Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</a>
2529       </div>
2530       <div class="date">
2531         19th October 2010
2532       </div>
2533       <div class="body">
2534         <p><a href="http://www.getgnash.org/">The Gnash project</a> is the
2535 most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
2536 has done great so far, but there is still far to go, and recently its
2537 funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
2538 continued progress of the project, as more and more sites show up with
2539 AVM2 flash files.</p>
2540
2541 <p>To try to get funding for developing such support, I have started
2542 <a href="http://www.pledgebank.com/gnash-avm2">a pledge</a> with the
2543 following text:</P>
2544
2545 <p><blockquote>
2546
2547   <p>"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
2548   only if 10 other people will do the same."</p>
2549
2550   <p>- Petter Reinholdtsen, free software developer</p>
2551
2552   <p>Deadline to sign up by: 24th December 2010</p>
2553
2554   <p>The Gnash project need to get support for the new Flash file
2555   format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
2556   web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
2557   format, but more and more sites are using the AVM2 format these
2558   days. The project web page is available from
2559   http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
2560   of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
2561   the Adobe Flash license to get access to Flash sites.</p>
2562
2563   <p>The project need funding to get developers to put aside enough
2564   time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
2565   to get this to happen.</p>
2566
2567   <p>The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
2568   <a href="http://www.openmedianow.org/?q=node/32">http://www.openmedianow.org/?q=node/32</a> .</p>
2569
2570 </blockquote></p>
2571
2572 <p>I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
2573 people will participate to make this happen.  The more money the
2574 project gets, the more features it can develop using these funds.
2575 :)</p>
2576
2577       </div>
2578       <div class="tags">
2579
2580
2581         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2582
2583
2584       </div>
2585     </div>
2586     <div class="padding"></div>
2587
2588     <div class="entry">
2589       <div class="title">
2590         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
2591       </div>
2592       <div class="date">
2593         17th October 2010
2594       </div>
2595       <div class="body">
2596         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
2597 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
2598 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
2599 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
2600 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
2601 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
2602 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
2603 leveranser.</p>
2604
2605 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
2606 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
2607 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
2608 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
2609 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
2610 støtter.</p>
2611
2612 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
2613 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
2614 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
2615 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
2616 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
2617 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
2618 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
2619 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
2620 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
2621 fungere:</p>
2622
2623 <p><blockquote>
2624 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
2625 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
2626 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
2627 når en kobler seg til oppstart via ssh.
2628 </blockquote></p>
2629
2630 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
2631 VT100-spesifikasjonen.</p>
2632
2633 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
2634 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
2635
2636 <p><blockquote>
2637 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
2638 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
2639 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
2640 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
2641 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
2642 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
2643 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
2644 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
2645 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
2646 Opera 9, etc.
2647 </blockquote></p>
2648
2649 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
2650 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
2651 nettlesere?</p>
2652
2653 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
2654 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
2655 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
2656 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
2657 i anbudsutlysninger?</p>
2658
2659 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
2660 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
2661 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
2662 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
2663 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
2664
2665       </div>
2666       <div class="tags">
2667
2668
2669         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2670
2671
2672       </div>
2673     </div>
2674     <div class="padding"></div>
2675
2676     <div class="entry">
2677       <div class="title">
2678         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
2679       </div>
2680       <div class="date">
2681         14th October 2010
2682       </div>
2683       <div class="body">
2684         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
2685 stemmer i debatten.</p>
2686
2687 <p><ul>
2688
2689 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
2690   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
2691   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
2692   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
2693
2694 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
2695   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
2696   oppdagelsen fra EFN.</li>
2697
2698 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
2699   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
2700   Dagbladet</li>
2701
2702 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
2703   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
2704
2705 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
2706 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
2707
2708 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
2709   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
2710   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
2711   årene.</li>
2712
2713 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
2714   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
2715   Bjørn Remseth i EFN</li>
2716
2717 </ul></p>
2718
2719       </div>
2720       <div class="tags">
2721
2722
2723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2724
2725
2726       </div>
2727     </div>
2728     <div class="padding"></div>
2729
2730     <div class="entry">
2731       <div class="title">
2732         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html">First version of a Perl library to control the Spykee robot</a>
2733       </div>
2734       <div class="date">
2735          9th October 2010
2736       </div>
2737       <div class="body">
2738         <p>This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
2739 then I have worked on getting Linux software in place to control them.
2740 The firmware for the robot is available from the producer, and using
2741 that source it was trivial to figure out the protocol specification.
2742 I've started on a perl library to control it, and made some demo
2743 programs using this perl library to allow one to control the
2744 robots.</p>
2745
2746 <p>The library is quite functional already, and capable of controlling
2747 the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
2748 a few less important features too.</p>
2749
2750 <p>Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
2751 but I never got around to releasing the current source.  I decided
2752 today that it was time to do something about it, and uploaded the
2753 source to my Debian package store at people.skolelinux.org.</p>
2754
2755 <p>Because it was simpler for me, I made a Debian package and
2756 published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
2757 source or binary package:</p>
2758
2759 <p><ul>
2760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz">libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz</a></li>
2761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc">libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc</a></li>
2762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb">libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb</a></li>
2763 </ul></p>
2764
2765 <p>If you are interested in helping out with developing this library,
2766 please let me know.</p>
2767
2768       </div>
2769       <div class="tags">
2770
2771
2772         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
2773
2774
2775       </div>
2776     </div>
2777     <div class="padding"></div>
2778
2779     <div class="entry">
2780       <div class="title">
2781         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html">Links for 2010-10-03</a>
2782       </div>
2783       <div class="date">
2784          3rd October 2010
2785       </div>
2786       <div class="body">
2787         <p><ul>
2788
2789 <li><a href="http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars">There
2790 is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly</a></li>
2791
2792 <li>Scanner looking under clothes
2793 <a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/">has
2794 already been misused at Heathrow</a>.</li>
2795
2796 <li><a href="http://wiki.softwarelivre.org/Landell">Landell
2797 Webcasting</a> - interesting alternative for
2798 <ahref="http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/">DVSwitch</a> with
2799 simple setup.
2800
2801 </ul></p>
2802
2803       </div>
2804       <div class="tags">
2805
2806
2807         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2808
2809
2810       </div>
2811     </div>
2812     <div class="padding"></div>
2813
2814     <div class="entry">
2815       <div class="title">
2816         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
2817       </div>
2818       <div class="date">
2819          1st October 2010
2820       </div>
2821       <div class="body">
2822         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
2823 talks</a> kringkastet på
2824 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
2825 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
2826 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
2827 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
2828 mine favoritter er
2829 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
2830 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
2831 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
2832 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
2833 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
2834 undertekster.  Registrer deg på
2835 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
2836 dag!</p>
2837
2838 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
2839 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
2840 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
2841 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
2842 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
2843 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
2844 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
2845 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
2846 ser i dag ut til å være
2847 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
2848 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
2849
2850       </div>
2851       <div class="tags">
2852
2853
2854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
2855
2856
2857       </div>
2858     </div>
2859     <div class="padding"></div>
2860
2861     <div class="entry">
2862       <div class="title">
2863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
2864       </div>
2865       <div class="date">
2866         15th September 2010
2867       </div>
2868       <div class="body">
2869         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
2870 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
2871 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
2872 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
2873 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
2874 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
2875 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
2876
2877 <p>Fant en grei kilde for dette i et
2878 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
2879 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
2880
2881 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
2882 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
2883 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
2884 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
2885 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
2886 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
2887 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
2888 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
2889
2890 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
2891 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
2892 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
2893 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
2894 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
2895 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
2896 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
2897 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
2898
2899       </div>
2900       <div class="tags">
2901
2902
2903         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2904
2905
2906       </div>
2907     </div>
2908     <div class="padding"></div>
2909
2910     <div class="entry">
2911       <div class="title">
2912         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</a>
2913       </div>
2914       <div class="date">
2915          9th September 2010
2916       </div>
2917       <div class="body">
2918         <p>A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
2919 camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
2920 be able to verify that also this camera producer have the nerve to
2921 specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
2922 Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
2923 are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
2924 problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
2925 MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
2926 without asking for permissions that is at risk.
2927
2928 <p>On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
2929 written:</p>
2930
2931 <blockquote>
2932 <p>This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard
2933 and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
2934 MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
2935 non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
2936 AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.</p>
2937
2938 <p>No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
2939 standard.</p>
2940 </blockquote>
2941
2942 <p>In short, the camera producer have chosen to use technology
2943 (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
2944 non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
2945 holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.</p>
2946
2947 <p>This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
2948 read
2949 "<a href="http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA">Why
2950 Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the
2951 MPEG-LA</a>" by Eugenia Loli-Queru and
2952 "<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">H.264 Is Not
2953 The Sort Of Free That Matters</a>" by Simon Phipps to learn more about
2954 the issue.  The solution is to support the
2955 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">free and
2956 open standards</a> for video, like <a href="http://www.theora.org/">Ogg
2957 Theora</a>, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.</p>
2958
2959       </div>
2960       <div class="tags">
2961
2962
2963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2964
2965
2966       </div>
2967     </div>
2968     <div class="padding"></div>
2969
2970     <div class="entry">
2971       <div class="title">
2972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
2973       </div>
2974       <div class="date">
2975          7th September 2010
2976       </div>
2977       <div class="body">
2978         <p>Jeg ble riktig fascinert av
2979 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
2980 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
2981 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
2982 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
2983 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
2984 som er tilgjengelig på
2985 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
2986 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
2987 kan kjøpe for penger får til.</p>
2988
2989 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
2990 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
2991 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
2992 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
2993 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
2994 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
2995 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
2996 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
2997 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
2998 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
2999
3000       </div>
3001       <div class="tags">
3002
3003
3004         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3005
3006
3007       </div>
3008     </div>
3009     <div class="padding"></div>
3010
3011     <div class="entry">
3012       <div class="title">
3013         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html">My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</a>
3014       </div>
3015       <div class="date">
3016          1st September 2010
3017       </div>
3018       <div class="body">
3019         <p>This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
3020 days I have worked on a Perl module for controlling my recently
3021 aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
3022 that it is possible to use it to control the robot driving at least.
3023 It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
3024 allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
3025 positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
3026 browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
3027 cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
3028 compiling it into a perl program using the puic program from
3029 libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
3030 drive around.</p>
3031
3032 <p>The perl module I have written provide a object oriented API for
3033 controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:</p>
3034
3035 <p><pre>
3036 use Spykee;
3037 Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
3038 my $host = (keys %robot)[0];
3039 my $spykee = Spykee->new();
3040 $spykee->contact($host, "admin", "admin");
3041 $spykee->left();
3042 sleep 2;
3043 $spykee->right();
3044 sleep 2;
3045 $spykee->forward();
3046 sleep 2;
3047 $spykee->back();
3048 sleep 2;
3049 $spykee->stop();
3050 </pre></p>
3051
3052 <p>Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
3053 peek into the implementation at the other end to figure out how to
3054 implement the protocol used by the robot.  I've implemented several of
3055 the commands the robot understand, but is still missing the camera
3056 support to make it possible to control the robot from remote.  First I
3057 want to implement support for uploading new firmware and configuring
3058 the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
3059 without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
3060 so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
3061 going. :).</p>
3062
3063 <p>Will release the source to the public soon, but need to figure out
3064 where to make it available first.  I will add a link to
3065 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">the NUUG wiki</a> for
3066 those that want to check back later to find it.</p>
3067
3068       </div>
3069       <div class="tags">
3070
3071
3072         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3073
3074
3075       </div>
3076     </div>
3077     <div class="padding"></div>
3078
3079     <div class="entry">
3080       <div class="title">
3081         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
3082       </div>
3083       <div class="date">
3084         31st August 2010
3085       </div>
3086       <div class="body">
3087         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
3088 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
3089 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
3090 behandling</a> i Stortinget.
3091 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
3092 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
3093
3094 <p>Håper det får flertall.</p>
3095
3096       </div>
3097       <div class="tags">
3098
3099
3100         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3101
3102
3103       </div>
3104     </div>
3105     <div class="padding"></div>
3106
3107     <div class="entry">
3108       <div class="title">
3109         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html">Broken hard link handling with sshfs</a>
3110       </div>
3111       <div class="date">
3112         30th August 2010
3113       </div>
3114       <div class="body">
3115         <p>Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
3116 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">previous
3117 post about sshfs</a>.  He reported another problem with sshfs.  It
3118 fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
3119 look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
3120 a link count >1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
3121 what happen when trying to hardlink, and this fail as well:</p>
3122
3123 <pre>
3124 % ln foo bar
3125 ln: creating hard link `bar' => `foo': Function not implemented
3126 %
3127 </pre>
3128
3129 <p>I have not yet found time to implement a test for this in my file
3130 system test code, but believe having working hard links is useful to
3131 avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
3132 and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
3133 nevertheless. :)</p>
3134
3135 <p>The latest version of the file system test code is available via
3136 git from
3137 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a></p>
3138
3139       </div>
3140       <div class="tags">
3141
3142
3143         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3144
3145
3146       </div>
3147     </div>
3148     <div class="padding"></div>
3149
3150     <div class="entry">
3151       <div class="title">
3152         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
3153       </div>
3154       <div class="date">
3155         28th August 2010
3156       </div>
3157       <div class="body">
3158         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
3159 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
3160 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
3161 nettopp over en
3162 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
3163 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
3164 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
3165 veldig sans for piloten omtalt i <a
3166 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
3167 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
3168 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
3169 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
3170 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
3171 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
3172 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
3173 tiltakene.</p>
3174
3175 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
3176 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
3177 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
3178 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
3179 problemet.</p>
3180
3181 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
3182 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
3183 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
3184 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
3185 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
3186 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
3187
3188       </div>
3189       <div class="tags">
3190
3191
3192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3193
3194
3195       </div>
3196     </div>
3197     <div class="padding"></div>
3198
3199     <div class="entry">
3200       <div class="title">
3201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html">Broken umask handling with sshfs</a>
3202       </div>
3203       <div class="date">
3204         26th August 2010
3205       </div>
3206       <div class="body">
3207         <p>My file system sematics program
3208 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">presented
3209 a few days ago</a> is very useful to verify that a file system can
3210 work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I'm
3211 looking into alternatives for home directory access here at the
3212 University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
3213 Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
3214 Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
3215 where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
3216 Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
3217 script:</p>
3218
3219 <pre>
3220 mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
3221   mode_t retval = 0;
3222   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
3223   if (-1 != fd) {
3224     unlink(name);
3225     struct stat statbuf;
3226     if (-1 != fstat(fd, &statbuf)) {
3227       retval = statbuf.st_mode & 0x1ff;
3228     }
3229     close(fd);
3230   }
3231   return retval;
3232 }
3233
3234 /* Try to detect problem discovered using sshfs */
3235 int test_umask(void) {
3236   printf("info: testing umask effect on file creation\n");
3237
3238   mode_t orig_umask = umask(000);
3239   mode_t newmode;
3240   if (0666 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3241     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n",
3242            newmode);
3243   }
3244   umask(007);
3245   if (0660 != (newmode = touch_get_mode("foobar", 0666))) {
3246     printf("  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n",
3247            newmode);
3248   }
3249
3250   umask (orig_umask);
3251   return 0;
3252 }
3253
3254 int main(int argc, char **argv) {
3255   [...]
3256   test_umask();
3257   return 0;
3258 }
3259 </pre>
3260
3261 <p>Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:</p>
3262
3263 <pre>
3264 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3265 info: testing symlink creation
3266 info: testing subdirectory creation
3267 info: testing fcntl locking
3268   Read-locking 1 byte from 1073741824
3269   Read-locking 510 byte from 1073741826
3270   Unlocking 1 byte from 1073741824
3271   Write-locking 1 byte from 1073741824
3272   Write-locking 510 byte from 1073741826
3273   Unlocking 2 byte from 1073741824
3274 info: testing umask effect on file creation
3275 </pre>
3276
3277 <p>When mounting the same directory using sshfs, I get this
3278 result:</p>
3279
3280 <pre>
3281 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3282 info: testing symlink creation
3283 info: testing subdirectory creation
3284 info: testing fcntl locking
3285   Read-locking 1 byte from 1073741824
3286   Read-locking 510 byte from 1073741826
3287   Unlocking 1 byte from 1073741824
3288   Write-locking 1 byte from 1073741824
3289   Write-locking 510 byte from 1073741826
3290   Unlocking 2 byte from 1073741824
3291 info: testing umask effect on file creation
3292   error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
3293   error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
3294 </pre>
3295
3296 <p>So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
3297 Windows server, but not good enough to be used as a home
3298 directory.</p>
3299
3300 <p>Update 2010-08-26: Reported the issue in
3301 <a href="http://bugs.debian.org/594498">BTS report #594498</a></p>
3302
3303 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3304 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3305 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3306
3307       </div>
3308       <div class="tags">
3309
3310
3311         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3312
3313
3314       </div>
3315     </div>
3316     <div class="padding"></div>
3317
3318     <div class="entry">
3319       <div class="title">
3320         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
3321       </div>
3322       <div class="date">
3323         23rd August 2010
3324       </div>
3325       <div class="body">
3326         <p>I Norge pågår en prosess for å
3327 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
3328 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
3329 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
3330 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
3331 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
3332 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
3333 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
3334 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
3335 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
3336 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
3337 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
3338 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
3339 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
3340
3341 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
3342 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
3343 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
3344 etter land.  En
3345 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
3346 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
3347 der valgkomisjonen har valgt
3348 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
3349 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
3350 valgsystemet.</p>
3351
3352 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
3353 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
3354 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
3355 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
3356
3357 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
3358 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
3359 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
3360 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
3361 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
3362 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
3363 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
3364
3365       </div>
3366       <div class="tags">
3367
3368
3369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
3370
3371
3372       </div>
3373     </div>
3374     <div class="padding"></div>
3375
3376     <div class="entry">
3377       <div class="title">
3378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
3379       </div>
3380       <div class="date">
3381         21st August 2010
3382       </div>
3383       <div class="body">
3384         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
3385 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
3386 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
3387 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
3388 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
3389 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
3390 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
3391 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
3392 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
3393 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
3394 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
3395 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
3396 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
3397 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
3398 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
3399 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
3400 utgangspunkt i den.</p>
3401
3402 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
3403 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
3404 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
3405 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
3406 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
3407 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
3408 klienten om til en tjener.</p>
3409
3410 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
3411 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
3412 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
3413 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
3414 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
3415 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
3416 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
3417
3418 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
3419 samle notater og referanser på <a
3420 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
3421 der hvis du er nysgjerrig.</p>
3422
3423       </div>
3424       <div class="tags">
3425
3426
3427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3428
3429
3430       </div>
3431     </div>
3432     <div class="padding"></div>
3433
3434     <div class="entry">
3435       <div class="title">
3436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
3437       </div>
3438       <div class="date">
3439         18th August 2010
3440       </div>
3441       <div class="body">
3442         <p>Jeg kjøpte nettopp to
3443 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
3444 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
3445 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
3446 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
3447 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
3448 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
3449 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
3450 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
3451
3452 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
3453 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
3454 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
3455 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
3456 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
3457 firmwaren. :)</p>
3458
3459 <ul>
3460 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
3461 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
3462 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
3463 </ul>
3464
3465       </div>
3466       <div class="tags">
3467
3468
3469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
3470
3471
3472       </div>
3473     </div>
3474     <div class="padding"></div>
3475
3476     <div class="entry">
3477       <div class="title">
3478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html">Rob Weir: How to Crush Dissent</a>
3479       </div>
3480       <div class="date">
3481         15th August 2010
3482       </div>
3483       <div class="body">
3484         <p>I found the notes from Rob Weir on
3485 <a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html">how
3486 to crush dissent</a> matching my own thoughts on the matter quite
3487 well.  Highly recommended for those wondering which road our society
3488 should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
3489 long time.</p>
3490
3491       </div>
3492       <div class="tags">
3493
3494
3495         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
3496
3497
3498       </div>
3499     </div>
3500     <div class="padding"></div>
3501
3502     <div class="entry">
3503       <div class="title">
3504         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html">No hardcoded config on Debian Edu clients</a>
3505       </div>
3506       <div class="date">
3507          9th August 2010
3508       </div>
3509       <div class="body">
3510         <p>As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
3511 Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
3512 configuration settings on the clients.  I believe the work to be
3513 mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
3514 generated configuration.</p>
3515
3516 <p>What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
3517 Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
3518 without any manual configuration.</p>
3519
3520 <p>This is what happens when installing a Debian Edu client here at
3521 the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
3522 asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
3523 layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
3524 accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
3525 popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
3526 these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
3527 after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
3528 installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
3529 ready and kdm asks for login information, I enter my university
3530 username and password, am told by kdm that a local home directory has
3531 been created and that I must log in again, and finally log in with the
3532 same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
3533 this process did it ask for university specific settings, and all the
3534 required configuration was dynamically detected using information
3535 fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
3536 use.</p>
3537
3538 <p>How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
3539 list of things that need to be configured on the client to get it
3540 working properly out of the box:</p>
3541
3542 <ul>
3543 <li>IP address/netmask and DNS server.</li>
3544 <li>Web proxy URL.</li>
3545 <li>LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).</li>
3546 <li>Kerberos server for PAM password checking.</li>
3547 <li>SMB mount point to access the network home directory. (*)</li>
3548 <li>Central syslog server to send syslog messages to. (*)</li>
3549 <li>Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)</li>
3550 </ul>
3551
3552 <p>(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)</p>
3553
3554 <p>The points marked (*) are not required to be able to use the
3555 machine, but needed to provide central storage and allowing system
3556 administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
3557 but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
3558 and installation time in the svn version of Debian Edu.</p>
3559
3560 <p>The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
3561 When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
3562 http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
3563 configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
3564 /etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
3565 hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
3566 it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
3567 proxy present on the new network when it moves around.</p>
3568
3569 <p>The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
3570 configuration are generated using DNS information at boot.  First the
3571 installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
3572 not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
3573 LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
3574 attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
3575 determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
3576 namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
3577 LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
3578 the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
3579 object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
3580 such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3581 search is done by first looking for a host named kerberos, and then
3582 for the _kerberos._tcp SRV record.  I've been unable to find a way to
3583 look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
3584 current DNS domain is used.</p>
3585
3586 <p>For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
3587 for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
3588 found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
3589 Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
3590 server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
3591 save these settings during installation, to make sure moving to a
3592 different network does not change the set of users being allowed to
3593 log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
3594 will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
3595 network, and will not change as the laptop move around.  For a
3596 non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
3597 supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
3598 should switch those to use sssd too?</p>
3599
3600 <p>The user's SMB mount point for the network home directory is
3601 located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
3602 consulted to look for the user's LDAP object and the sambaHomePath
3603 attribute is used if found.  If it isn't found, the home directory
3604 path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
3605 form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
3606 DNS and used to generate a SMB URL of the form
3607 smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
3608 edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
3609 to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
3610 do for now. :)</p>
3611
3612 <p>This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
3613 into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
3614 more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
3615 client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
3616 existing network infrastructure, but I have not had time to test this
3617 yet.</p>
3618
3619 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3620 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3621
3622 <p>Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
3623 detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
3624 before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
3625 implement it for Debian Edu. :)</p>
3626
3627       </div>
3628       <div class="tags">
3629
3630
3631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3632
3633
3634       </div>
3635     </div>
3636     <div class="padding"></div>
3637
3638     <div class="entry">
3639       <div class="title">
3640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html">Testing if a file system can be used for home directories...</a>
3641       </div>
3642       <div class="date">
3643          8th August 2010
3644       </div>
3645       <div class="body">
3646         <p>A few years ago, I was involved in a project planning to use
3647 Windows file servers as home directory servers for Debian
3648 Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
3649 access would be through the SMB network file system protocol, and we
3650 knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
3651 mount home directories without any problems.  But, after months of
3652 struggling, we had to conclude that our goal was impossible.</p>
3653
3654 <p>The reason is simply that while SMB can be used for home
3655 directories when the file server is Samba running on Unix, this only
3656 work because of Samba have some extensions and the fact that the
3657 underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
3658 file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
3659 and several programs will fail if the users home directory where they
3660 want to store their configuration lack POSIX semantics.</p>
3661
3662 <p>As part of this work, I wrote a small C program I want to share
3663 with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
3664 OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
3665 it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
3666 help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:</p>
3667
3668 <pre>
3669 /*
3670  * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
3671  * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
3672  * directory.
3673  * License: GPL v2 or later
3674  *
3675  * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
3676  * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
3677 */
3678
3679 #define _FILE_OFFSET_BITS 64
3680 #define _LARGEFILE_SOURCE 1
3681 #define _LARGEFILE64_SOURCE 1
3682
3683 #define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */
3684
3685 #include &lt;errno.h>
3686 #include &lt;fcntl.h>
3687 #include &lt;stdio.h>
3688 #include &lt;string.h>
3689 #include &lt;stdlib.h>
3690 #include &lt;sys/file.h>
3691 #include &lt;sys/stat.h>
3692 #include &lt;sys/types.h>
3693 #include &lt;unistd.h>
3694
3695 #ifdef TEST_SQLITE
3696 /*
3697  * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
3698  * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
3699  * below.
3700  * See also &lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 >.
3701  */
3702 #include &lt;sqlite3.h>
3703 #define CREATE_TABLE_USERS                                              \
3704   "CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); "
3705 int test_sqlite_open(void) {
3706   char *zErrMsg;
3707   char *name = "testsqlite.db";
3708   sqlite3 *db=NULL;
3709   unlink(name);
3710   int rc = sqlite3_open(name, &db);
3711   if( rc ){
3712     printf("error: sqlite open of %s failed: %s\n", name, sqlite3_errmsg(db));
3713     sqlite3_close(db);
3714     return -1;
3715   }
3716
3717   /* create tables */
3718   rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &zErrMsg);
3719   if( rc != SQLITE_OK ){
3720     printf("error: sqlite table create failed: %s\n", zErrMsg);
3721     sqlite3_close(db);
3722     return -1;
3723   }
3724   printf("info: sqlite worked\n");
3725   sqlite3_close(db);
3726   return 0;
3727 }
3728 #endif /* TEST_SQLITE */
3729
3730 /*
3731  * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
3732  * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
3733  * done in the sqlite3 library.
3734  * See also
3735  * &lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html> and the
3736  * POSIX specification
3737  * &lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html>.
3738  */
3739 int test_gcompris_locking(void) {
3740   struct flock fl;
3741   char *name = "testsqlite.db";
3742   unlink(name);
3743   int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
3744   printf("info: testing fcntl locking\n");
3745
3746   fl.l_whence = SEEK_SET;
3747   fl.l_pid    = getpid();
3748   printf("  Read-locking 1 byte from 1073741824");
3749   fl.l_start  = 1073741824;
3750   fl.l_len    = 1;
3751   fl.l_type   = F_RDLCK;
3752   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3753
3754   printf("  Read-locking 510 byte from 1073741826");
3755   fl.l_start  = 1073741826;
3756   fl.l_len    = 510;
3757   fl.l_type   = F_RDLCK;
3758   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3759
3760   printf("  Unlocking 1 byte from 1073741824");
3761   fl.l_start  = 1073741824;
3762   fl.l_len    = 1;
3763   fl.l_type   = F_UNLCK;
3764   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3765
3766   printf("  Write-locking 1 byte from 1073741824");
3767   fl.l_start  = 1073741824;
3768   fl.l_len    = 1;
3769   fl.l_type   = F_WRLCK;
3770   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3771
3772   printf("  Write-locking 510 byte from 1073741826");
3773   fl.l_start  = 1073741826;
3774   fl.l_len    = 510;
3775   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3776
3777   printf("  Unlocking 2 byte from 1073741824");
3778   fl.l_start  = 1073741824;
3779   fl.l_len    = 2;
3780   fl.l_type   = F_UNLCK;
3781   if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &fl) ) printf(" - error!\n"); else printf("\n");
3782
3783   close(fd);
3784   return 0;
3785 }
3786
3787 /*
3788  * Test if permissions of freshly created directories allow entries
3789  * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
3790  * Mounting with option 'sync' seem to solve this problem while
3791  * slowing down file operations.
3792  */
3793 int test_subdirectory_creation(void) {
3794 #define LEVELS 5
3795   char *path = strdup("test");
3796   char *dirs[LEVELS];
3797   int level;
3798   printf("info: testing subdirectory creation\n");
3799   for (level = 0; level &lt; LEVELS; level++) {
3800     char *newpath = NULL;
3801     if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
3802       printf("  error: Unable to create directory '%s': %s\n",
3803              path, strerror(errno));
3804       break;
3805     }
3806     asprintf(&newpath, "%s/%s", path, "test");
3807     free(path);
3808     path = newpath;
3809   }
3810   return 0;
3811 }
3812
3813 /*
3814  * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
3815  * KDE.
3816  */
3817 int test_symlinks(void) {
3818   printf("info: testing symlink creation\n");
3819   unlink("symlink");
3820   if (-1 == symlink("file", "symlink"))
3821     printf("  error: Unable to create symlink\n");
3822   return 0;
3823 }
3824
3825 int main(int argc, char **argv) {
3826   printf("Testing POSIX/Unix sematics on file system\n");
3827   test_symlinks();
3828   test_subdirectory_creation();
3829 #ifdef TEST_SQLITE
3830   test_sqlite_open();
3831 #endif /* TEST_SQLITE */
3832   test_gcompris_locking();
3833   return 0;
3834 }
3835 </pre>
3836
3837 <p>When everything is working, it should print something like
3838 this:</p>
3839
3840 <pre>
3841 Testing POSIX/Unix sematics on file system
3842 info: testing symlink creation
3843 info: testing subdirectory creation
3844 info: sqlite worked
3845 info: testing fcntl locking
3846   Read-locking 1 byte from 1073741824
3847   Read-locking 510 byte from 1073741826
3848   Unlocking 1 byte from 1073741824
3849   Write-locking 1 byte from 1073741824
3850   Write-locking 510 byte from 1073741826
3851   Unlocking 2 byte from 1073741824
3852 </pre>
3853
3854 <p>I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
3855 of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
3856 read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
3857 the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
3858 CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
3859 meta information would be wrong for a fraction of a second, making
3860 OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
3861 not allowed to create files in its freshly created directory.</p>
3862
3863 <p>Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
3864 it. :)</p>
3865
3866 <p>Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
3867 script so useful that he created a GIT repository and stored it in
3868 <a href="http://github.com/gebi/fs-test">http://github.com/gebi/fs-test</a>.</p>
3869
3870       </div>
3871       <div class="tags">
3872
3873
3874         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3875
3876
3877       </div>
3878     </div>
3879     <div class="padding"></div>
3880
3881     <div class="entry">
3882       <div class="title">
3883         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html">Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</a>
3884       </div>
3885       <div class="date">
3886          7th August 2010
3887       </div>
3888       <div class="body">
3889         <p>A few days ago, I
3890 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">tried
3891 to install</a> a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
3892 while on the university network here at the University of Oslo, and
3893 noticed how much had to change to get it operational using the
3894 university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
3895 that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
3896 connect without any changes at all, and thus let the client configure
3897 itself during installation and first boot to use the infrastructure
3898 around it.  Now I am a huge step further along that road.</p>
3899
3900 <p>With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
3901 workstation profile and get a working laptop connecting to the
3902 university LDAP server for user and group and our active directory
3903 servers for Kerberos authentication.  All this without any
3904 configuration at all during installation.  My users home directory got
3905 a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
3906 In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
3907 this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
3908 proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
3909 /etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
3910 configured to look for the same wpad configuration and also do not use
3911 a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
3912 network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
3913 gave it a IP address.</p>
3914
3915 <p>The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
3916 entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
3917 _ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
3918 server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
3919 namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
3920 pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
3921 algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
3922 uppercase version of $domain.</p>
3923
3924 <p>So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
3925 directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
3926 Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
3927 the cause.  These are not properly configured during installation, and
3928 had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
3929 but SMB mounting still do not work. :(</p>
3930
3931 <p>With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
3932 roaming profile installation would be able to automatically detect and
3933 connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
3934 authentication.  It should also work out of the box in a Active
3935 Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
3936 with UID and GID values.</p>
3937
3938 <p>If you want to help out with implementing these things for Debian
3939 Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
3940
3941       </div>
3942       <div class="tags">
3943
3944
3945         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3946
3947
3948       </div>
3949     </div>
3950     <div class="padding"></div>
3951
3952     <div class="entry">
3953       <div class="title">
3954         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html">Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</a>
3955       </div>
3956       <div class="date">
3957          3rd August 2010
3958       </div>
3959       <div class="body">
3960         <p>The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
3961 similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
3962 University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
3963 hard it would be to integrate that profile into the university
3964 infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
3965 Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
3966 servers.</p>
3967
3968 <p>I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
3969 changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
3970 /etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
3971 (/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
3972 Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
3973 for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
3974 coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
3975 .uio.no.</p>
3976
3977 <p>This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
3978 Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
3979 workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
3980 so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
3981 only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
3982 university servers.</p>
3983
3984 <p>My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
3985 fetch all their initial setup during installation and first boot, to
3986 allow them to be inserted also into environments where the default
3987 setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
3988 the environment is different but provides the protocols Debian Edu
3989 uses.</p>
3990
3991       </div>
3992       <div class="tags">
3993
3994
3995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3996
3997
3998       </div>
3999     </div>
4000     <div class="padding"></div>
4001
4002     <div class="entry">
4003       <div class="title">
4004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html">Circular package dependencies harms apt recovery</a>
4005       </div>
4006       <div class="date">
4007         27th July 2010
4008       </div>
4009       <div class="body">
4010         <p>I discovered this while doing
4011 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">automated
4012 testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze</a>.  A few packages
4013 in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
4014 that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
4015 some times these dependency loops causes apt to fail.</p>
4016
4017 <p>An example is from todays
4018 <a href="http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt">upgrade
4019 of KDE using aptitude</a>.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
4020 causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
4021 package fail to unpack, then only part of packages with the circular
4022 dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
4023 ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
4024 because its dependencies are unavailable.</p>
4025
4026 <p>In this log, the problem manifest itself with this error:</p>
4027
4028 <blockquote><pre>
4029 dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
4030  perl-modules depends on perl (>= 5.10.1-1); however:
4031   Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
4032 dpkg: error processing perl-modules (--configure):
4033  dependency problems - leaving unconfigured
4034 </pre></blockquote>
4035
4036 <p>The perl/perl-modules circular dependency is already
4037 <a href="http://bugs.debian.org/527917">reported as a bug</a>, and will
4038 hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
4039 and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
4040 failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
4041 packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
4042 the failure of one package causes the problem to become worse because
4043 of dependency loops.</p>
4044
4045 <p>Thanks to
4046 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html">the
4047 tireless effort by Bill Allombert</a>, the number of circular
4048 dependencies
4049 <a href="http://debian.semistable.com/debgraph.out.html">left in Debian
4050 is dropping</a>, and perhaps it will reach zero one day. :)</p>
4051
4052 <p>Todays testing also exposed a bug in
4053 <a href="http://bugs.debian.org/590605">update-notifier</a> and
4054 <a href="http://bugs.debian.org/590604">different behaviour</a> between
4055 apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
4056 dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
4057 it.</p>
4058
4059       </div>
4060       <div class="tags">
4061
4062
4063         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4064
4065
4066       </div>
4067     </div>
4068     <div class="padding"></div>
4069
4070     <div class="entry">
4071       <div class="title">
4072         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html">First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</a>
4073       </div>
4074       <div class="date">
4075         27th July 2010
4076       </div>
4077       <div class="body">
4078         <p>I just posted this announcement culminating several months of work
4079 with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
4080 completed.</p>
4081
4082 <blockquote>
4083 <p>This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
4084 release is to test the user application selection. To have a look,
4085 install the standalone profile and let the developers know if the set
4086 of installed packages i.e. applications should be modified. If some
4087 user application is missing, or if there are some applications that no
4088 longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
4089 Also, if a useful application is missing the translation for your
4090 language of choice, please let us know too.</p>
4091
4092 <p>In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
4093 artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
4094 and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.</p>
4095
4096 <p>The other profiles should be installable, but there is a lot more
4097 work left to be done before they are ready, so do not expect to
4098 much.</p>
4099
4100 <p>Changes compared to the lenny based version</p>
4101
4102 <ul>
4103 <li>Everything from Debian Squeeze
4104 <ul>
4105   <li>Desktop environment KDE 4.4 => the new KDE desktop in
4106          combination with some new artwork
4107   <li>Web browser Iceweasel 3.5
4108   <li>OpenOffice.org 3.2
4109   <li>Educational toolbox GCompris 9.3
4110   <li>Music creator Rosegarden 10.04.2
4111   <li>Image editor Gimp 2.6.10
4112   <li>Virtual universe Celestia 1.6.0
4113   <li>Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
4114   <li>3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
4115   <li>Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
4116 </ul></li>
4117 <li>Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
4118     Enabled for:
4119 <ul>
4120   <li>PAM
4121   <li>LDAP
4122   <li>IMAP
4123   <li>SMTP (sender verification)
4124 </ul>
4125 </li>
4126 <li>New experimental roaming workstation profile for laptops.</li>
4127 <li>Show welcome page to users when they first log in. The URL is
4128     fetched from LDAP.</li>
4129 <li>New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.</li>
4130 <li>General cleanup (not finished)</li>
4131 </ul>
4132 <p>The following features are not working as they should</p>
4133
4134 <ul>
4135 <li>No web based administration tool for creating users and groups. The
4136     scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
4137     for testing.</li>
4138 <li>DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
4139     and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
4140     clients should still boot from eth1 on thin client servers.</li>
4141 <li>The restructured KDE menu is not implemented.</li>
4142 <li>The LDAP server setup need to be reviewed for security.</li>
4143 <li>The LDAP directory structure need to be reworked.</li>
4144 <li>Different sets of packages are installed when using the DVD and the
4145     netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.</li>
4146 <li>The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
4147     some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
4148     jackd1 package can be installed manually for those that need it.</li>
4149 <li>Some packages lack translations. See
4150     http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
4151     and help out with translations.</li>
4152 </ul>
4153
4154 <p>To download this multiarch netinstall release you can use</p>
4155
4156 <ul>
4157 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4158 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</a></li>
4159 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4160 </ul>
4161 <p>To download this multiarch dvd release you can use</p>
4162
4163 <ul>
4164 <li><a href="ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4165 <li><a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso">http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</a></li>
4166 <li>rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4167 </ul>
4168
4169 <p>There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
4170 get closer to the final release.</p>
4171
4172 <p>The MD5SUM of these images are</p>
4173
4174 <ul>
4175 <li>3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4176 <li>22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4177 </ul>
4178
4179 <p>The SHA1SUM of these images are</p>
4180 <ul>
4181 <li>c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso</li>
4182 <li>2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso</li>
4183 </ul>
4184 <p>How to report bugs:
4185 http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla</p>
4186
4187 <p>Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org</p>
4188 </blockquote>
4189
4190       </div>
4191       <div class="tags">
4192
4193
4194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4195
4196
4197       </div>
4198     </div>
4199     <div class="padding"></div>
4200
4201     <div class="entry">
4202       <div class="title">
4203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html">One step closer to single signon in Debian Edu</a>
4204       </div>
4205       <div class="date">
4206         25th July 2010
4207       </div>
4208       <div class="body">
4209         <p>The last few months me and the other Debian Edu developers have
4210 been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
4211 Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
4212 authentication, and services are slowly migrated to single signon,
4213 getting rid of password questions one at the time.</p>
4214
4215 <p>It will also feature a roaming workstation profile with local home
4216 directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
4217 network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
4218 to gain access to the users home directory on the file server.  This
4219 shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
4220 SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
4221 package.  I was pleasantly surprised how well it worked.</p>
4222
4223 <p>Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
4224 to use Kerberos for authentication, there were no question about user
4225 password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
4226 in the KDE menu, and a window with the home directory popped
4227 up. :)</p>
4228
4229 <p>One step closer to a single signon solution out of the box in
4230 Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
4231 also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.</p>
4232
4233 <p>We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
4234 to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
4235 sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
4236 the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
4237 it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
4238 time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
4239 still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
4240 release another day.</p>
4241
4242 <p>If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
4243 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4244
4245       </div>
4246       <div class="tags">
4247
4248
4249         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
4250
4251
4252       </div>
4253     </div>
4254     <div class="padding"></div>
4255
4256     <div class="entry">
4257       <div class="title">
4258         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
4259       </div>
4260       <div class="date">
4261         22nd July 2010
4262       </div>
4263       <div class="body">
4264         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
4265 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
4266 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
4267 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
4268 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
4269 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
4270 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
4271
4272 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
4273 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
4274 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
4275 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
4276 fornøyd.</p>
4277
4278 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
4279 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
4280 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
4281
4282 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
4283 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
4284 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
4285 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
4286 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
4287
4288       </div>
4289       <div class="tags">
4290
4291
4292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4293
4294
4295       </div>
4296     </div>
4297     <div class="padding"></div>
4298
4299     <div class="entry">
4300       <div class="title">
4301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html">What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</a>
4302       </div>
4303       <div class="date">
4304         17th July 2010
4305       </div>
4306       <div class="body">
4307         <p>This is a
4308 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">followup</a>
4309 on my
4310 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">previous
4311 work</a> on
4312 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">merging
4313 all</a> the computer related LDAP objects in Debian Edu.</p>
4314
4315 <p>As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
4316 LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
4317 and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
4318 implementations are quite different in how they use LDAP.</p>
4319
4320 To get this information, I started slapd with debugging enabled and
4321 dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
4322 on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.
4323
4324 <p><strong>powerdns</strong></p>
4325
4326 <a href="http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend">Clues
4327 on how to</a> set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
4328 the web.
4329
4330 <p>PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
4331 One "strict" mode where the forward and reverse DNS lookups are done
4332 using the same LDAP objects, and a "tree" mode where the forward and
4333 reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
4334 based on the DNS names, as in tjener.intern and
4335 2.2.0.10.in-addr.arpa.</p>
4336
4337 <p>In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
4338 base, and uses a "base" scoped search for the DNS name by adding
4339 "dc=tjener,dc=intern," to the base with a filter for
4340 "(associateddomain=tjener.intern)" for the forward entry and
4341 "dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa," with a filter for
4342 "(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)" for the reverse entry.  For
4343 forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
4344 nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
4345 txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
4346 srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
4347 ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
4348 spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
4349 the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
4350 ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
4351 locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
4352 ldapsearch commands could look like this:</p>
4353
4354 <blockquote><pre>
4355 ldapsearch -h ldap \
4356   -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4357   -s base -x '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4358   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4359   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4360   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4361   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4362
4363 ldapsearch -h ldap \
4364   -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
4365   -s base -x '(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)'
4366   dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
4367   hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
4368   srvrecord naptrrecord modifytimestamp
4369 </pre></blockquote>
4370
4371 <p>In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
4372 ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
4373 example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
4374 parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4375 also exist.</p>
4376
4377 <blockquote><pre>
4378 dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4379 objectclass: top
4380 objectclass: dnsdomain
4381 objectclass: domainrelatedobject
4382 dc: tjener
4383 arecord: 10.0.2.2
4384 associateddomain: tjener.intern
4385
4386 dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4387 objectclass: top
4388 objectclass: dnsdomain2
4389 objectclass: domainrelatedobject
4390 dc: 2
4391 ptrrecord: tjener.intern
4392 associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
4393 </pre></blockquote>
4394
4395 <p>In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
4396 forward DNS entries, it is doing a "subtree" scoped search with the
4397 same base as in the tree mode for a object with filter
4398 "(associateddomain=tjener.intern)" and requests the attributes dnsttl,
4399 arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
4400 mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
4401 naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
4402 subtree scoped search but this time the filter is "(arecord=10.0.2.2)"
4403 and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
4404 modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
4405 go away, and the arecord attribute in the forward object is used
4406 instead.</p>
4407
4408 <p>The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
4409 like this:</p>
4410
4411 <blockquote><pre>
4412 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4413   '(associateddomain=tjener.intern)' dNSTTL aRecord nSRecord \
4414   cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
4415   rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
4416   nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
4417   rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp
4418
4419 ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
4420   '(arecord=10.0.2.2)' associateddomain dnsttl modifytimestamp
4421 </pre></blockquote>
4422
4423 <p>In addition to the forward and reverse searches , there is also a
4424 search for SOA records, which behave similar to the forward and
4425 reverse lookups.</p>
4426
4427 <p>A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
4428 specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
4429 need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
4430 objectclass that provide the needed attributes.</p>
4431
4432 <p>The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
4433 dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
4434 ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.</p>
4435
4436 <p>In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
4437 dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
4438 attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
4439 of structural object classes make it impossible to combine these
4440 classes with the object classes used by DHCP.</p>
4441
4442 <p>There are other schemas that could be used too, for example the
4443 dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
4444 attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
4445 this case some unused attributes would have to be included as well
4446 (zonename and relativedomainname).</p>
4447
4448 <p>My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
4449 mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
4450 dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
4451 with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
4452 defined something like this (using the attributes defined for
4453 dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):</p>
4454
4455 <blockquote><pre>
4456 objectclass ( some-oid NAME 'dnsDomainAux'
4457     SUP top
4458     AUXILIARY
4459     MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
4460           DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
4461           TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
4462           NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
4463           A6Record $ DNAMERecord
4464     ))
4465 </pre></blockquote>
4466
4467 <p>This will allow any object to become a DNS entry when combined with
4468 the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
4469 all the attributes PowerDNS wants.  I've sent an email to the PowerDNS
4470 developers asking for their view on this schema and if they are
4471 interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
4472 message will be accepted into their mailing list soon.</p>
4473
4474 <p><strong>ISC dhcp</strong></p>
4475
4476 <p>The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
4477 the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
4478 make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
4479 thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
4480 what is needed without having to read the source code.</p>
4481
4482 <p>In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
4483 search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
4484 stored.  These are the relevant entries from
4485 /etc/dhcp3/dhcpd.conf:</p>
4486
4487 <blockquote><pre>
4488 ldap-base-dn "dc=skole,dc=skolelinux,dc=no";
4489 ldap-dhcp-server-cn "dhcp";
4490 </pre></blockquote>
4491
4492 <p>The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
4493 configuration it need.  The cn "dhcp" is located using the given LDAP
4494 base and the filter "(&(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))".  The
4495 search result is this entry:</p>
4496
4497 <blockquote><pre>
4498 dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4499 cn: dhcp
4500 objectClass: top
4501 objectClass: dhcpServer
4502 dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4503 </pre></blockquote>
4504
4505 <p>The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
4506 subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
4507 is located using a base scope search with base "cn=DHCP
4508 Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" and filter
4509 "(&(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))".
4510 The search result is this entry:</p>
4511
4512 <blockquote><pre>
4513 dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4514 cn: DHCP Config
4515 objectClass: top
4516 objectClass: dhcpService
4517 objectClass: dhcpOptions
4518 dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4519 dhcpStatements: ddns-update-style none
4520 dhcpStatements: authoritative
4521 dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
4522 dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
4523 dhcpOption: wpad-url code 252 = text
4524 </pre></blockquote>
4525
4526 <p>Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
4527 all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
4528 The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
4529 top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
4530 top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
4531 and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
4532 details here because it is not relevant for the focus of my
4533 investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
4534 related computer objects.</p>
4535
4536 <p>When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
4537 of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
4538 scoped search with "cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no" as
4539 the base and "(&(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
4540 00:00:00:00:00:00))" as the filter.  This is what a host object look
4541 like:</p>
4542
4543 <blockquote><pre>
4544 dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4545 cn: hostname
4546 objectClass: top
4547 objectClass: dhcpHost
4548 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4549 dhcpStatements: fixed-address hostname
4550 </pre></blockquote>
4551
4552 <p>There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
4553 The object classes need to have fixed names, and the configuration
4554 need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
4555 positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
4556 the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
4557 it possible to group all host entries in a subtree next to the
4558 configuration entries, and this subtree can also be shared with the
4559 DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
4560 structural object class.
4561
4562 <p><strong>Conclusion</strong></p>
4563
4564 <p>The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
4565 to which LDAP schemas to use.  While its "tree" mode is rigid when it
4566 come to the the LDAP structure, the "strict" mode is very flexible,
4567 allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
4568 in the configuration.</p>
4569
4570 <p>The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
4571 regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
4572 I guess one could implement ones own schema, as long as the
4573 objectclasses and attributes have the names used, but this do not
4574 really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
4575 structure.</p>
4576
4577 <p>Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
4578 this might work for Debian Edu:</p>
4579
4580 <blockquote><pre>
4581 ou=services
4582   cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
4583     cn=dhcp (dhcpServer)
4584     cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4585       cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
4586         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4587     cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
4588       cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
4589         cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
4590     ou=machines - PowerDNS base points here
4591       cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
4592 </pre></blockquote>
4593
4594 <P>This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
4595 entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
4596 there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
4597 would have to be moved one level up to the machine-info subtree.</p>
4598
4599 <p>The combined object under the machines subtree would look something
4600 like this:</p>
4601
4602 <blockquote><pre>
4603 dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4604 dc: hostname
4605 objectClass: top
4606 objectClass: dhcpHost
4607 objectclass: domainrelatedobject
4608 objectclass: dnsDomainAux
4609 associateddomain: hostname.intern
4610 arecord: 10.11.12.13
4611 dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4612 dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
4613 </pre></blockquote>
4614
4615 </p>One could even add the LTSP configuration associated with a given
4616 machine, as long as the required attributes are available in a
4617 auxiliary object class.</p>
4618
4619       </div>
4620       <div class="tags">
4621
4622
4623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4624
4625
4626       </div>
4627     </div>
4628     <div class="padding"></div>
4629
4630     <div class="entry">
4631       <div class="title">
4632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html">Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</a>
4633       </div>
4634       <div class="date">
4635         14th July 2010
4636       </div>
4637       <div class="body">
4638         <p>For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
4639 DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
4640 computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
4641 a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
4642 around) and make it easier to add computers to LDAP.</p>
4643
4644 <p>I've looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
4645 information finally found a solution that seem to work.</p>
4646
4647 <p>The old setup required three LDAP objects for a given computer.
4648 One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
4649 we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
4650 in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
4651 merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
4652 to a slave DNS server.</p>
4653
4654 <p>If we also replace the object class used to get the DNS related
4655 attributes to one allowing these attributes to be combined with the
4656 dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
4657 I've written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
4658 proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
4659 seem to work.</p>
4660
4661 <p>With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
4662 for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
4663 an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
4664 this:</p>
4665
4666 <blockquote><pre>
4667   dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
4668   cn: hostname
4669   objectClass: dhcphost
4670   objectclass: domainrelatedobject
4671   objectclass: dnsdomainaux
4672   associateddomain: hostname.intern
4673   arecord: 10.11.12.13
4674   dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
4675   dhcpstatements: fixed-address hostname
4676   ldapconfigsound: Y
4677 </pre></blockquote>
4678
4679 <p>The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
4680 the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
4681 before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
4682 dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.</p>
4683
4684 <p>I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
4685 dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
4686 outside the "DHCP Config" subtree, but hope to figure out a way to do
4687 that.  If I can't figure out a way to do that, we can still get rid of
4688 the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
4689 (which probably should be renamed to be more related to the new
4690 content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
4691 might be a good place to put it.</p>
4692
4693 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4694 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4695
4696       </div>
4697       <div class="tags">
4698
4699
4700         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4701
4702
4703       </div>
4704     </div>
4705     <div class="padding"></div>
4706
4707     <div class="entry">
4708       <div class="title">
4709         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html">Idea for storing LTSP configuration in LDAP</a>
4710       </div>
4711       <div class="date">
4712         11th July 2010
4713       </div>
4714       <div class="body">
4715         <p>Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
4716 sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
4717 clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
4718 Debian Edu choose to store configuration there.</p>
4719
4720 <p>Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
4721 to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
4722 address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
4723 ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
4724 LTSP clients.</p>
4725
4726 <p>The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
4727 in a "computer" LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
4728 allowing us to store all information about a computer in one place.</p>
4729
4730 <p>This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
4731 this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
4732 need to be written.  Comments, suggestions, etc?</p>
4733
4734 <blockquote><pre>
4735 # Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
4736 #
4737 # Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
4738 #
4739 # Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
4740 # the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
4741 # ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
4742 #
4743 # This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
4744 # existence of attribute names.
4745 #
4746 # The LTSP configuration variables are saved directly using a
4747 # ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
4748 # To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
4749 #
4750 # Some LDAP schema should be created with all the relevant
4751 # configuration settings.  Something like this should work:
4752 #
4753 # objectclass ( 1.1.2.2 NAME 'ltspClientAux'
4754 #     SUP top
4755 #     AUXILIARY
4756 #     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )
4757
4758 LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
4759 if [ "$LDAPSERVER" ] ; then
4760     LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
4761     for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk '{print $5}'|sort -u) ; do
4762         filter="(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))"
4763         ldapsearch -h "$LDAPSERVER" -b "$LDAPBASE" -v -x "$filter" | \
4764             grep '^ltspConfig' | while read attr value ; do
4765             # Remove prefix and convert to upper case
4766             attr=$(echo $attr | sed 's/^ltspConfig//i' | tr a-z A-Z)
4767             # bass value on to clients
4768             eval "$attr=$value; export $attr"
4769         done
4770     done
4771 fi
4772 </pre></blockquote>
4773
4774 <p>I'm not sure this shell construction will work, because I suspect
4775 the while block might end up in a subshell causing the variables set
4776 there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
4777 the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
4778 I expect that can be solved with some testing. :)</p>
4779
4780 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
4781 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
4782
4783 <p>Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
4784 configuration in LDAP that was created around year 2000 by
4785 <a href="http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html">PC
4786 Xperience, Inc., 2000</a>.  I found its
4787 <a href="http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/">files</a> on a
4788 personal home page over at redhat.com.</p>
4789
4790       </div>
4791       <div class="tags">
4792
4793
4794         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4795
4796
4797       </div>
4798     </div>
4799     <div class="padding"></div>
4800
4801     <div class="entry">
4802       <div class="title">
4803         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html">jXplorer, a very nice LDAP GUI</a>
4804       </div>
4805       <div class="date">
4806          9th July 2010
4807       </div>
4808       <div class="body">
4809         <p>Since
4810 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">my
4811 last post</a> about available LDAP tools in Debian, I was told about a
4812 LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
4813 <a href="http://jxplorer.org/">jXplorer</a> is claimed to be capable of
4814 moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
4815 authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
4816 authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
4817 LDAP with my test user yet.  It is
4818 <a href="http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html">available in
4819 Debian</a> testing and unstable at the moment.  The only problem I
4820 have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
4821 non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
4822 and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.</p>
4823
4824       </div>
4825       <div class="tags">
4826
4827
4828         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4829
4830
4831       </div>
4832     </div>
4833     <div class="padding"></div>
4834
4835     <div class="entry">
4836       <div class="title">
4837         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html">Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</a>
4838       </div>
4839       <div class="date">
4840          1st July 2010
4841       </div>
4842       <div class="body">
4843         <p>For a laptop, centralized user directories and password checking is
4844 a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
4845 to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
4846 unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
4847 This is possible by caching passwords and directory information (user
4848 and group attributes) locally, and the packages to do so are available
4849 in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
4850 It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
4851 setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.</p>
4852
4853 <h2>LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
4854
4855 This is the traditional method with a twist.  The password caching is
4856 provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
4857 Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
4858 lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
4859 Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
4860 replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
4861 local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
4862 pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
4863 using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
4864 pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
4865 <a href="http://bugs.debian.org/568577">bug #568577</a> is in the
4866 archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
4867 directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
4868 prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
4869 is done using the libpam-mklocaluser package.</p>
4870
4871 <p>These packages need to be installed and configured</p>
4872
4873 <blockquote><pre>
4874 libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
4875 </pre></blockquote>
4876
4877 <p>The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
4878 one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
4879 PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
4880 sent in clear text to the LDAP server.  I've been unable to get TLS
4881 certificate checking for a self signed certificate working, which make
4882 LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
4883 is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
4884 on how to get this working.</p>
4885
4886 <p>Because nscd do not have a default configuration fit for offline
4887 caching until <a href="http://bugs.debian.org/485282">bug #485282</a>
4888 is fixed, this configuration should be used instead of the one
4889 currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
4890 reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
4891 instructions I found in the
4892 <a href="http://www.flyn.org/laptopldap/">LDAP for Mobile Laptops</a>
4893 instructions by Flyn Computing.</p>
4894
4895 <blockquote><pre>
4896         debug-level             0
4897         reload-count            unlimited
4898         paranoia                no
4899
4900         enable-cache            passwd          yes
4901         positive-time-to-live   passwd          2592000
4902         negative-time-to-live   passwd          20
4903         suggested-size          passwd          211
4904         check-files             passwd          yes
4905         persistent              passwd          yes
4906         shared                  passwd          yes
4907         max-db-size             passwd          33554432
4908         auto-propagate          passwd          yes
4909
4910         enable-cache            group           yes
4911         positive-time-to-live   group           2592000
4912         negative-time-to-live   group           20
4913         suggested-size          group           211
4914         check-files             group           yes
4915         persistent              group           yes
4916         shared                  group           yes
4917         max-db-size             group           33554432
4918         auto-propagate          group           yes
4919
4920         enable-cache            hosts           no
4921         positive-time-to-live   hosts           2592000
4922         negative-time-to-live   hosts           20
4923         suggested-size          hosts           211
4924         check-files             hosts           yes
4925         persistent              hosts           yes
4926         shared                  hosts           yes
4927         max-db-size             hosts           33554432
4928
4929         enable-cache            services        yes
4930         positive-time-to-live   services        2592000
4931         negative-time-to-live   services        20
4932         suggested-size          services        211
4933         check-files             services        yes
4934         persistent              services        yes
4935         shared                  services        yes
4936         max-db-size             services        33554432
4937 </pre></blockquote>
4938
4939 <p>While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
4940 automatically like the one provided in
4941 <a href="http://bugs.debian.org/496915">bug #496915</a>, the file
4942 content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
4943 directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
4944 look like this:</p>
4945
4946 <blockquote><pre>
4947 passwd:         files ldap
4948 group:          files ldap
4949 shadow:         files ldap
4950 hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
4951 networks:       files
4952 protocols:      files
4953 services:       files
4954 ethers:         files
4955 rpc:            files
4956 netgroup:       files ldap
4957 </pre></blockquote>
4958
4959 <p>The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
4960 shadow and netgroup.</p>
4961
4962 <p>With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
4963 in locally on the machine using for example kdm, get a local home
4964 directory created and have the password as well as user and group
4965 attributes cached.
4966
4967 <h2>LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
4968   libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir</h2>
4969
4970 <p>Because nscd have had its share of problems, and seem to have
4971 problems doing proper caching, I've seen suggestions and recipes to
4972 use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
4973 LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
4974 discovered sssd.</p>
4975
4976 <h2>LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser</h2>
4977
4978 <p>A more flexible and robust setup than the nscd combination
4979 mentioned earlier that has shown up recently, is the
4980 <a href="https://fedorahosted.org/sssd/">sssd</a> package from Redhat.
4981 It is part of the <a href="http://www.freeipa.org/">FreeIPA</A> project
4982 to provide a Active Directory like directory service for Linux
4983 machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
4984 information into one package, and remove the need for nscd and
4985 libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
4986 1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
4987 in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
4988 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd package</a>
4989 was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
4990 version 1.2 is now in testing.
4991
4992 <p>These packages need to be installed and configured to get the
4993 roaming setup I want</p>
4994
4995 <blockquote><pre>
4996 libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
4997 </pre></blockquote>
4998
4999 The complete setup of sssd is done by editing/creating
5000 <tt>/etc/sssd/sssd.conf</tt>.
5001
5002 <blockquote><pre>
5003 [sssd]
5004 config_file_version = 2
5005 reconnection_retries = 3
5006 sbus_timeout = 30
5007 services = nss, pam
5008 domains = INTERN
5009
5010 [nss]
5011 filter_groups = root
5012 filter_users = root
5013 reconnection_retries = 3
5014
5015 [pam]
5016 reconnection_retries = 3
5017
5018 [domain/INTERN]
5019 enumerate = false
5020 cache_credentials = true
5021
5022 id_provider = ldap
5023 auth_provider = ldap
5024 chpass_provider = ldap
5025
5026 ldap_uri = ldap://ldap
5027 ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
5028 ldap_tls_reqcert = never
5029 ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
5030 </pre></blockquote>
5031
5032 <p>I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
5033 "ldap_tls_reqcert = never" to get it working.</p>
5034
5035 <p>With the libnss-sss package in testing at the moment, the
5036 nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
5037 modify it manually.</p>
5038
5039 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5040 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5041
5042       </div>
5043       <div class="tags">
5044
5045
5046         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5047
5048
5049       </div>
5050     </div>
5051     <div class="padding"></div>
5052
5053     <div class="entry">
5054       <div class="title">
5055         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html">LUMA, a very nice LDAP GUI</a>
5056       </div>
5057       <div class="date">
5058         28th June 2010
5059       </div>
5060       <div class="body">
5061         <p>The last few days I have been looking into the status of the LDAP
5062 directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
5063 tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
5064 Debian/Squeeze and Lenny is
5065 <a href="http://luma.sourceforge.net/">LUMA</a>, which has proved to
5066 be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
5067 populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
5068 find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
5069 objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
5070 are working with LDAP, give it a go. :)</p>
5071
5072 <p>I did notice one problem with it I have not had time to report to
5073 the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
5074 not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
5075 Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
5076 released.</p>
5077
5078 <p>I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
5079 like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
5080 not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
5081 <a href="http://www.lichteblau.com/ldapvi/">ldapvi</a> for that.</p>
5082
5083 <p>If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
5084 in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5085
5086 <p>Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
5087 <a href="http://packages.qa.debian.org/g/gq.html">gq</a> package as a
5088 useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
5089 in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
5090 changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.</p>
5091
5092       </div>
5093       <div class="tags">
5094
5095
5096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5097
5098
5099       </div>
5100     </div>
5101     <div class="padding"></div>
5102
5103     <div class="entry">
5104       <div class="title">
5105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html">Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</a>
5106       </div>
5107       <div class="date">
5108         24th June 2010
5109       </div>
5110       <div class="body">
5111         <p>A while back, I
5112 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">complained
5113 about the fact</a> that it is not possible with the provided schemas
5114 for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
5115 of information into one LDAP object representing a computer.</p>
5116
5117 <p>In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
5118 the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
5119 the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
5120 computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.</p>
5121
5122 <p>If I understand this correctly, it is not safe to do this change
5123 without also changing the assigned number for the object class, and I
5124 do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
5125 Debian Edu.</p>
5126
5127 <p>Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
5128 the
5129 <a href="http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00">DHCP
5130 schema</a> to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
5131 available today from IETF.</p>
5132
5133 <pre>
5134 --- dhcp.schema    (revision 65192)
5135 +++ dhcp.schema    (working copy)
5136 @@ -376,7 +376,7 @@
5137  objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
5138         NAME 'dhcpHost'
5139         DESC 'This represents information about a particular client'
5140 -       SUP top
5141 +       SUP top AUXILIARY
5142         MUST cn
5143         MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
5144         X-NDS_CONTAINMENT ('dhcpService' 'dhcpSubnet' 'dhcpGroup') )
5145 </pre>
5146
5147 <p>I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
5148 Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
5149 package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.</p>
5150
5151 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5152 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5153
5154       </div>
5155       <div class="tags">
5156
5157
5158         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5159
5160
5161       </div>
5162     </div>
5163     <div class="padding"></div>
5164
5165     <div class="entry">
5166       <div class="title">
5167         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html">Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</a>
5168       </div>
5169       <div class="date">
5170         16th June 2010
5171       </div>
5172       <div class="body">
5173         <p>A few times I have had the need to simulate the way tasksel
5174 installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
5175 I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
5176 of not getting any feedback at all when something fails (like a
5177 conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
5178 this:
5179
5180 <blockquote><pre>
5181 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5182 tasksel --new-install
5183 </pre></blockquote>
5184
5185 This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
5186 tasks to install, and continue to install the requested tasks without
5187 any output what so ever.
5188
5189 Recently I revisited this problem while working on the automatic
5190 package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
5191 any useful feedback, and I want to see what is going on when it
5192 happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
5193 when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
5194 printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
5195 code like this:
5196
5197 <blockquote><pre>
5198 export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
5199 cmd="$(in_target tasksel -t --new-install | sed 's/debconf-apt-progress -- //')"
5200 $cmd
5201 </pre></blockquote>
5202
5203 <p>The content of $cmd is typically something like "<tt>aptitude -q
5204 --without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
5205 ~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
5206 ~pimportant</tt>", which will install the gnome desktop task, the
5207 laptop task and all packages with priority standard , required and
5208 important, just like tasksel would have done it during
5209 installation.</p>
5210
5211 <p>A better approach is probably to extend tasksel to be able to
5212 install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
5213 like this.</p>
5214
5215       </div>
5216       <div class="tags">
5217
5218
5219         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5220
5221
5222       </div>
5223     </div>
5224     <div class="padding"></div>
5225
5226     <div class="entry">
5227       <div class="title">
5228         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
5229       </div>
5230       <div class="date">
5231         12th June 2010
5232       </div>
5233       <div class="body">
5234         <p>Veldig glad for å oppdage via
5235 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
5236 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
5237 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
5238 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
5239 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
5240 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
5241 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
5242 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
5243 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
5244 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
5245 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
5246 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
5247 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
5248 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
5249 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
5250 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
5251 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
5252 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
5253 anstrenge oss for å beholde.</p>
5254
5255       </div>
5256       <div class="tags">
5257
5258
5259         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5260
5261
5262       </div>
5263     </div>
5264     <div class="padding"></div>
5265
5266     <div class="entry">
5267       <div class="title">
5268         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
5269       </div>
5270       <div class="date">
5271          9th June 2010
5272       </div>
5273       <div class="body">
5274         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
5275 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
5276 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
5277 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
5278 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
5279 blygsel:</p>
5280
5281 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
5282 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
5283 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
5284 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
5285 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
5286 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
5287
5288 <p>En <a
5289 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
5290 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
5291 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
5292 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
5293 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
5294 nettet sendte meg til
5295 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
5296 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
5297
5298 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
5299 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
5300 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
5301 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
5302 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
5303
5304 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
5305 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
5306 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
5307 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
5308 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
5309 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
5310 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
5311 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
5312 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
5313
5314 <blockquote>
5315 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
5316 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
5317 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
5318 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
5319 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
5320 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
5321 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
5322 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
5323
5324 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
5325 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
5326 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
5327 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
5328 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
5329 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
5330 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
5331 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
5332 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
5333 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
5334
5335 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
5336 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
5337 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
5338 administrasjon av brukarar.</p>
5339
5340 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
5341 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
5342 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
5343 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
5344 arbeid.</p>
5345 </blockquote>
5346
5347 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
5348 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
5349 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
5350 minner.</p>
5351
5352       </div>
5353       <div class="tags">
5354
5355
5356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5357
5358
5359       </div>
5360     </div>
5361     <div class="padding"></div>
5362
5363     <div class="entry">
5364       <div class="title">
5365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
5366       </div>
5367       <div class="date">
5368         21st May 2010
5369       </div>
5370       <div class="body">
5371         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
5372 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
5373 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
5374 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
5375
5376 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
5377 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
5378 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
5379
5380 <pre>
5381 Flytoget Airport Express Train
5382
5383 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
5384 Kategori         : Voksen
5385 Pris             : Nok 170,00
5386 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
5387 Betaling         : Kontant
5388 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
5389 Utstedt:         : 08.05.10
5390 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
5391 Billetttype      : Enkeltbillett
5392
5393 102-1015-100508-48382-01-08
5394 </pre>
5395
5396 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5397 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
5398 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
5399 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
5400 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
5401 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
5402
5403 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
5404 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
5405 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
5406
5407 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
5408
5409 <pre>
5410 Romnummer 727
5411 Hurtigruten
5412 Midnatsol
5413 Reinholdtsen
5414 Petter
5415 Bookingno: SAX69   0742193
5416 Harstad-Bergen
5417 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
5418 Lugar fra Risøyhamn
5419 Kost: FRO=4
5420 </pre>
5421
5422 <p>På selve magnetstripen er innholdet
5423 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
5424 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
5425
5426       </div>
5427       <div class="tags">
5428
5429
5430         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5431
5432
5433       </div>
5434     </div>
5435     <div class="padding"></div>
5436
5437     <div class="entry">
5438       <div class="title">
5439         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html">Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</a>
5440       </div>
5441       <div class="date">
5442         19th May 2010
5443       </div>
5444       <div class="body">
5445         <p>Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
5446 Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
5447 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html">libpam-mklocaluser</a>
5448 package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
5449 into unstable.  The
5450 <a href="http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html">pam-python</a>
5451 package needed by libpam-mklocaluser, and the
5452 <a href="http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html">sssd</a> package
5453 passed NEW on Monday.  In addition, the
5454 <a href="http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5455 package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
5456 hopefully will be moved to unstable soon.</p>
5457
5458 <p>This collection of packages allow for two different setups for
5459 roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
5460 nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
5461 which should work out of the box if the configuration changes proposed
5462 for nscd in <a href="http://bugs.debian.org/485282">BTS report
5463 #485282</a> is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
5464 libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
5465 care of the caching of passwords and group information.</p>
5466
5467 <p>I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
5468 at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
5469 problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
5470 package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
5471 find time to make sure the next release will include both the
5472 Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
5473 and I am sure we will find a good solution.</p>
5474
5475 <p>The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
5476 LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
5477 when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
5478 cache the password for offline checking, as well as caching group
5479 memberhips and other relevant LDAP information.  The
5480 libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
5481 directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
5482 be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
5483 with support requests and configuration, we do not want local laptops
5484 to have users in a path that is used for the same users home directory
5485 on the home directory servers.</p>
5486
5487 <p>One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
5488 message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
5489 is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
5490 message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
5491 a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
5492 type that can be used instead to get gdm to also show the message.</p>
5493
5494 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5495 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5496
5497       </div>
5498       <div class="tags">
5499
5500
5501         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5502
5503
5504       </div>
5505     </div>
5506     <div class="padding"></div>
5507
5508     <div class="entry">
5509       <div class="title">
5510         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html">systemd, an interesting alternative to upstart</a>
5511       </div>
5512       <div class="date">
5513         13th May 2010
5514       </div>
5515       <div class="body">
5516         <p>The last few days a new boot system called
5517 <a href="http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd">systemd</a>
5518 has been
5519 <a href="http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html">introduced</a>
5520
5521 to the free software world.  I have not yet had time to play around
5522 with it, but it seem to be a very interesting alternative to
5523 <a href="http://upstart.ubuntu.com/">upstart</a>, and might prove to be
5524 a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
5525 based boot system.  Tollef is
5526 <a href="http://bugs.debian.org/580814">in the process</a> of getting
5527 systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
5528 like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
5529 information natively, allowing them to run in parallel where upstart
5530 at the moment do not.</p>
5531
5532 <p>Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
5533 platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
5534 some new kernel features enabled to function properly.  This means
5535 kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
5536 system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
5537 way forward.</p>
5538
5539 <p>In the mean time, based on the
5540 <a href="http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html">input
5541 on debian-devel@</a> regarding parallel booting in Debian, I have
5542 decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
5543 soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
5544 there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
5545 new version of the sysvinit package implementing this change is
5546 already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
5547 with parallel booting enabled by default.</p>
5548
5549       </div>
5550       <div class="tags">
5551
5552
5553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5554
5555
5556       </div>
5557     </div>
5558     <div class="padding"></div>
5559
5560     <div class="entry">
5561       <div class="title">
5562         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html">Forcing new users to change their password on first login</a>
5563       </div>
5564       <div class="date">
5565          2nd May 2010
5566       </div>
5567       <div class="body">
5568         <p>One interesting feature in Active Directory, is the ability to
5569 create a new user with an expired password, and thus force the user to
5570 change the password on the first login attempt.</p>
5571
5572 <p>I'm not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
5573 Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
5574 and password aging information is available in /etc/shadow, but
5575 unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
5576 passwords, only a maximum age for passwords.</p>
5577
5578 <p>A freshly created account (using adduser test) will have these
5579 settings in /etc/shadow:</p>
5580
5581 <blockquote><pre>
5582 root@tjener:~# chage -l test
5583 Last password change                                    : May 02, 2010
5584 Password expires                                        : never
5585 Password inactive                                       : never
5586 Account expires                                         : never
5587 Minimum number of days between password change          : 0
5588 Maximum number of days between password change          : 99999
5589 Number of days of warning before password expires       : 7
5590 root@tjener:~#
5591 </pre></blockquote>
5592
5593 <p>The only way I could come up with to create a user with an expired
5594 account, is to change the date of the last password change to the
5595 lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
5596 to the difference in days between that date and today.  To make it
5597 simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
5598 avoid testing if 0 is a valid value).</p>
5599
5600 <p>After using these commands to set it up, it seem to work as
5601 intended:</p>
5602
5603 <blockquote><pre>
5604 root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
5605 root@tjener:~# chage -l test
5606 Last password change                                    : Jan 02, 1970
5607 Password expires                                        : never
5608 Password inactive                                       : never
5609 Account expires                                         : never
5610 Minimum number of days between password change          : 0
5611 Maximum number of days between password change          : 10950
5612 Number of days of warning before password expires       : 7
5613 root@tjener:~#
5614 </pre></blockquote>
5615
5616 <p>So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
5617 Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
5618 user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).</p>
5619
5620 <p>Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
5621 sure only the user itself have the account password?</p>
5622
5623 <p>If you want to comment on or help out with implementing this for
5624 Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5625
5626 <p>Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
5627 shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
5628 last password change to zero (0) will force the password to be changed
5629 on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
5630 I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
5631 Squeeze, and '<tt>chage -d 0 username</tt>' do work there.  I have not
5632 tested it on Lenny yet.</p>
5633
5634 <p>Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
5635 equivalent command to expire a password is '<tt>passwd -e
5636 username</tt>', which insert zero into the date of the last password
5637 change.</p>
5638
5639       </div>
5640       <div class="tags">
5641
5642
5643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
5644
5645
5646       </div>
5647     </div>
5648     <div class="padding"></div>
5649
5650     <div class="entry">
5651       <div class="title">
5652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html">Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</a>
5653       </div>
5654       <div class="date">
5655         28th April 2010
5656       </div>
5657       <div class="body">
5658         <p>For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
5659 Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
5660 handle stationary computers, and less suited for computers that come
5661 and go.</p>
5662
5663 <p>Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
5664 Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
5665 example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
5666 The setup would consist of the following:</p>
5667
5668 <ul>
5669
5670  <li>During installation, the user name of the owner / primary user of
5671    the laptop is requested and a local home directory is set up for
5672    the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
5673    server.  This allow the user to work also when offline.  The
5674    central home directory can be available in a subdirectory on
5675    request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
5676    automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
5677    and unmounted when the machine is taken away (network down,
5678    hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
5679    request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
5680    can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
5681    the fish protocol in KDE?</li>
5682
5683  <li>Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
5684    authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
5685    to cache the password for offline checking when the machine unable
5686    to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
5687    <a href="http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html">libpam-ccreds</a>
5688    or the Fedora developed
5689    <a href="https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD">System
5690    Security Services Daemon</a> packages.</li>
5691
5692  <li>File synchronisation with the central home directory is set up
5693    using a shared directory in both the local and the central home
5694    directory, using unison.</li>
5695
5696  <li>Printing should be set up to print to all printers broadcasting
5697    their existence on the local network, and should then work out of
5698    the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
5699    system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
5700    implemented.</li>
5701
5702  <li>For users that should have local root access to their laptop,
5703    sudo should be used to allow this to the local user.</li>
5704
5705  <li>It would be nice if user and group information from LDAP is
5706    cached on the client, but given that there are entries for the
5707    local user and primary group in /etc/, it should not be needed.</li>
5708
5709 </ul>
5710
5711 <p>I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
5712 the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
5713 in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
5714 tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
5715 (<a href="http://bugs.debian.org/566718">#566718</a>) and nslcd (or
5716 perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
5717 its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
5718 when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
5719 to make sure we avoid long timeouts there too.</p>
5720
5721 <p>If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
5722 please contact us on debian-edu@lists.debian.org.</p>
5723
5724       </div>
5725       <div class="tags">
5726
5727
5728         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5729
5730
5731       </div>
5732     </div>
5733     <div class="padding"></div>
5734
5735     <div class="entry">
5736       <div class="title">
5737         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html">Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"</a>
5738       </div>
5739       <div class="date">
5740         19th April 2010
5741       </div>
5742       <div class="body">
5743         <p>The last few weeks i have had the pleasure of reading a
5744 thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
5745 touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
5746 conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
5747 book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
5748 Copyright, and the Future of the Future" is available with few
5749 restrictions on the web, for example from
5750 <a href="http://craphound.com/content/">his own site</a>. I read the
5751 epub-version from
5752 <a href="http://www.feedbooks.com/book/2883">feedbooks</a> using
5753 <a href="http://www.fbreader.org/">fbreader</a> and my N810. I
5754 strongly recommend this book.</p>
5755
5756       </div>
5757       <div class="tags">
5758
5759
5760         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5761
5762
5763       </div>
5764     </div>
5765     <div class="padding"></div>
5766
5767     <div class="entry">
5768       <div class="title">
5769         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html">Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</a>
5770       </div>
5771       <div class="date">
5772         14th April 2010
5773       </div>
5774       <div class="body">
5775         <p><a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/">Yesterdays
5776 NUUG presentation</a> about Kerberos was inspiring, and reminded me
5777 about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
5778 Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
5779 place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
5780 have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
5781 directories, and over to an architecture where the infrastructure do
5782 not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
5783 users and cryptographic keys instead.</p>
5784
5785 <p>A challenge will be integration and administration.  Is there a
5786 Kerberos implementation for Debian where one can control the
5787 administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
5788 school administration will have to maintain access control using flat
5789 files on the main server, which give a huge potential for errors.</p>
5790
5791 <p>A related question I would like to know is how well Kerberos and
5792 pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?</p>
5793
5794 <p>Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
5795 Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
5796 would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
5797 shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
5798 to work properly.</p>
5799
5800 <p>I believe a good start would be to start using Kerberos on the
5801 skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
5802 configuration and integration.  A natural starting point would be
5803 setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
5804 rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
5805 time.</p>
5806
5807 <p>If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
5808 I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
5809 presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
5810 up in a few days.</p>
5811
5812       </div>
5813       <div class="tags">
5814
5815
5816         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5817
5818
5819       </div>
5820     </div>
5821     <div class="padding"></div>
5822
5823     <div class="entry">
5824       <div class="title">
5825         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html">After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</a>
5826       </div>
5827       <div class="date">
5828          6th March 2010
5829       </div>
5830       <div class="body">
5831         <p>6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
5832 in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
5833 when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
5834 package in 2004 (<a href="http://bugs.debian.org/230422">#230422</a>),
5835 and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
5836 Today, this finally paid off.</p>
5837
5838 <p>The framework for this feature was today commited to the git
5839 repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
5840 been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
5841 kdm and gdm also add code to use this framework.</p>
5842
5843 <p>In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
5844 user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
5845 after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
5846 a generic way that work with all display managers using this
5847 framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
5848 similar to how they use the Xsession.d framework today.<p>
5849
5850       </div>
5851       <div class="tags">
5852
5853
5854         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5855
5856
5857       </div>
5858     </div>
5859     <div class="padding"></div>
5860
5861     <div class="entry">
5862       <div class="title">
5863         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
5864       </div>
5865       <div class="date">
5866          3rd March 2010
5867       </div>
5868       <div class="body">
5869         <p>Den norske bokbransjen har
5870 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
5871 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
5872 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
5873 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
5874 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
5875 eller nei.
5876 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
5877 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
5878 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
5879 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
5880 gjerne gjøre for min del.</p>
5881
5882 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
5883 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
5884 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
5885 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
5886 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
5887 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
5888 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
5889
5890 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
5891 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
5892 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
5893 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
5894 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
5895 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
5896 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
5897 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
5898 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
5899 der</a> for å se hva de har.
5900
5901       </div>
5902       <div class="tags">
5903
5904
5905         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5906
5907
5908       </div>
5909     </div>
5910     <div class="padding"></div>
5911
5912     <div class="entry">
5913       <div class="title">
5914         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html">Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</a>
5915       </div>
5916       <div class="date">
5917         11th February 2010
5918       </div>
5919       <div class="body">
5920         <p>On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
5921 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> was finally
5922 shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
5923 pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
5924 point release starts imediately, as we plan to get that one out a
5925 month after the major release, to include all fixes for bugs we found
5926 and fixed too late in the release process to include last Tuesday.</p>
5927
5928 <p>Perhaps it even is time for some partying?</p>
5929
5930 <p>After this first point release, my plan is to focus again on the
5931 next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
5932 the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
5933 and have just a few weeks or months to make it happen.</p>
5934
5935       </div>
5936       <div class="tags">
5937
5938
5939         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5940
5941
5942       </div>
5943     </div>
5944     <div class="padding"></div>
5945
5946     <div class="entry">
5947       <div class="title">
5948         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
5949       </div>
5950       <div class="date">
5951         29th January 2010
5952       </div>
5953       <div class="body">
5954         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
5955 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
5956 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
5957 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
5958
5959 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
5960 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
5961 til artikkelen og
5962 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
5963 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
5964
5965 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
5966 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
5967 platforme.</blockquote></p>
5968
5969 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
5970
5971       </div>
5972       <div class="tags">
5973
5974
5975         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5976
5977
5978       </div>
5979     </div>
5980     <div class="padding"></div>
5981
5982     <div class="entry">
5983       <div class="title">
5984         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html">Automatic Munin and Nagios configuration</a>
5985       </div>
5986       <div class="date">
5987         27th January 2010
5988       </div>
5989       <div class="body">
5990         <p>One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
5991 Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
5992 days, is automatic configuration of the service monitoring system
5993 Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
5994 analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
5995 further.</p>
5996
5997 <p>When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
5998 configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
5999 configured to be a server for the
6000 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary">SiteSummary
6001 system</a> I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
6002 system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
6003 work.  In short, the system provide a centralised collector of
6004 information about the computers on the network, and a client on each
6005 computer submitting information to this collector.  This allow for
6006 automatic information on which packages are installed on each machine,
6007 which kernel the machines are using, what kind of configuration the
6008 packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
6009 and Nagios configuration.</p>
6010
6011 <p>All computers reporting to the sitesummary collector with the
6012 munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
6013 client and graphs from the statistics collected from that machine show
6014 up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.</p>
6015
6016 <p>All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
6017 automatically monitored for network presence (ping and any network
6018 services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
6019 the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
6020 sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
6021 raid status, swap free and other checks that need to run locally on
6022 the machine.</p>
6023
6024 <p>The result is that the administrator on a school using Debian Edu
6025 based on Lenny will be able to check the health of his installation
6026 with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
6027 keeping the Nagios configuration up-to-date.</p>
6028
6029 <p>The only configuration one need to do to get Nagios up and running
6030 is to set the password used to get access via HTTP.  The system
6031 administrator need to run "<tt>htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
6032 nagiosadmin</tt>" to create a nagiosadmin user and set a password for
6033 it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
6034 everything is taken care of.</p>
6035
6036       </div>
6037       <div class="tags">
6038
6039
6040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
6041
6042
6043       </div>
6044     </div>
6045     <div class="padding"></div>
6046
6047     <div class="entry">
6048       <div class="title">
6049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
6050       </div>
6051       <div class="date">
6052         30th December 2009
6053       </div>
6054       <div class="body">
6055         <p>Via Slashdot fant jeg en
6056 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
6057 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
6058 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
6059 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
6060 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
6061
6062 <p>Oppdatering: Kom over
6063 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
6064 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
6065 på flyplassene.</p>
6066
6067       </div>
6068       <div class="tags">
6069
6070
6071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6072
6073
6074       </div>
6075     </div>
6076     <div class="padding"></div>
6077
6078     <div class="entry">
6079       <div class="title">
6080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
6081       </div>
6082       <div class="date">
6083         17th December 2009
6084       </div>
6085       <div class="body">
6086         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
6087 av en avgjørelse på årsmøtet i
6088 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
6089 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
6090 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
6091 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
6092 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
6093 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
6094 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
6095 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
6096 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
6097 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
6098 til å arrangere
6099 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
6100 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
6101 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
6102 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
6103 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
6104 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
6105 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
6106 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
6107 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
6108 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
6109 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
6110 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
6111 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
6112 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
6113 Resten er historie. :)</p>
6114
6115       </div>
6116       <div class="tags">
6117
6118
6119         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6120
6121
6122       </div>
6123     </div>
6124     <div class="padding"></div>
6125
6126     <div class="entry">
6127       <div class="title">
6128         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
6129       </div>
6130       <div class="date">
6131          8th December 2009
6132       </div>
6133       <div class="body">
6134         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
6135 TV.  Foredraget om
6136 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
6137 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
6138 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
6139 teksting av video skulle gjøres.</p>
6140
6141 <p>NUUG har vært involvert i
6142 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
6143 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
6144 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
6145
6146 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
6147 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
6148 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
6149 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
6150 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
6151
6152       </div>
6153       <div class="tags">
6154
6155
6156         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6157
6158
6159       </div>
6160     </div>
6161     <div class="padding"></div>
6162
6163     <div class="entry">
6164       <div class="title">
6165         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
6166       </div>
6167       <div class="date">
6168         12th November 2009
6169       </div>
6170       <div class="body">
6171         <p>Dagens
6172 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
6173 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
6174 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
6175 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
6176 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
6177 interesse.</p>
6178
6179 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
6180 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
6181 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
6182 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
6183 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
6184 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
6185 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
6186 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
6187 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
6188 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
6189
6190 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
6191 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
6192 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
6193 nok fortsette å bruke data fra
6194 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
6195 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
6196 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
6197
6198 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
6199 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
6200 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
6201 er ubrukelig til dette.</p>
6202
6203 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
6204 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
6205 nye i stedet</a>.</p>
6206
6207       </div>
6208       <div class="tags">
6209
6210
6211         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6212
6213
6214       </div>
6215     </div>
6216     <div class="padding"></div>
6217
6218     <div class="entry">
6219       <div class="title">
6220         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
6221       </div>
6222       <div class="date">
6223          6th November 2009
6224       </div>
6225       <div class="body">
6226         <p>Det er svært gledelig å se at
6227 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
6228 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
6229 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
6230 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
6231 behandlet, som har
6232 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
6233 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
6234 Polen.</p>
6235
6236 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
6237 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
6238 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
6239 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
6240 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
6241 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
6242 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
6243 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
6244 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
6245 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
6246 publiserer, ikke noen andre.</p>
6247
6248 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
6249 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
6250
6251       </div>
6252       <div class="tags">
6253
6254
6255         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6256
6257
6258       </div>
6259     </div>
6260     <div class="padding"></div>
6261
6262     <div class="entry">
6263       <div class="title">
6264         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
6265       </div>
6266       <div class="date">
6267         30th October 2009
6268       </div>
6269       <div class="body">
6270         <p>Min hovedbankforbindelse,
6271 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
6272 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
6273 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
6274 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
6275 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
6276 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
6277 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
6278 BankID-avtalen.</p>
6279
6280 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
6281 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
6282 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
6283 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
6284 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
6285 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
6286 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
6287 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
6288 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
6289 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
6290 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
6291 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
6292 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
6293
6294 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
6295 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
6296 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
6297 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
6298 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
6299 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
6300 passord.</p>
6301
6302
6303 <p>I postbankens
6304 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
6305 for BankID</a> står følgende:</p>
6306
6307 <blockquote>
6308   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
6309
6310   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
6311   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
6312   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
6313   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
6314   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
6315   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
6316   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
6317 </blockquote>
6318
6319 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
6320 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
6321 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
6322 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
6323 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
6324 for å få BankID.</p>
6325
6326 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
6327 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
6328 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
6329 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
6330 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
6331 signere avtaler på vegne av meg.</p>
6332
6333 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
6334 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
6335 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
6336 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
6337 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
6338 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
6339 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
6340 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
6341 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
6342
6343 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
6344 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
6345 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
6346 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
6347 begrensing.</p>
6348
6349 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
6350 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
6351 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
6352 nettbankkontroll over egne midler. :(
6353
6354 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
6355 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
6356 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
6357 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
6358 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
6359 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
6360 til BankID-modellen.</p>
6361
6362       </div>
6363       <div class="tags">
6364
6365
6366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6367
6368
6369       </div>
6370     </div>
6371     <div class="padding"></div>
6372
6373     <div class="entry">
6374       <div class="title">
6375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
6376       </div>
6377       <div class="date">
6378         10th October 2009
6379       </div>
6380       <div class="body">
6381         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
6382 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
6383 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
6384 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
6385 resultatet fra den rettsaken.</p>
6386
6387 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
6388 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
6389 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
6390 sensur".  Jeg tok en titt på
6391 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
6392 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
6393 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
6394 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
6395 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
6396 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
6397 korrekt sitert.</p>
6398
6399 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
6400 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
6401 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
6402 musikkbransjenes egne tall?  De har
6403 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
6404 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
6405 bruk av musikk.</p>
6406
6407       </div>
6408       <div class="tags">
6409
6410
6411         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6412
6413
6414       </div>
6415     </div>
6416     <div class="padding"></div>
6417
6418     <div class="entry">
6419       <div class="title">
6420         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
6421       </div>
6422       <div class="date">
6423         23rd September 2009
6424       </div>
6425       <div class="body">
6426         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
6427 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
6428 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
6429 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
6430 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
6431 en
6432 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
6433 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
6434 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
6435 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
6436 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
6437 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
6438 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
6439 papirbøker.</p>
6440
6441 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
6442 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
6443 DRM må anses som et kjøp.</p>
6444
6445       </div>
6446       <div class="tags">
6447
6448
6449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6450
6451
6452       </div>
6453     </div>
6454     <div class="padding"></div>
6455
6456     <div class="entry">
6457       <div class="title">
6458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
6459       </div>
6460       <div class="date">
6461         23rd August 2009
6462       </div>
6463       <div class="body">
6464         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
6465 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
6466 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
6467 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
6468 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
6469
6470 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
6471 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
6472 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
6473 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
6474
6475 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
6476 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
6477 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
6478 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
6479 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
6480 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
6481 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
6482 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
6483
6484 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
6485 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
6486 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
6487 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
6488 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
6489 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
6490 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
6491 ikke har sjøkart i båten.</p>
6492
6493 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
6494 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
6495 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
6496 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
6497 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
6498 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
6499 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
6500
6501 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
6502 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
6503 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
6504 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
6505 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
6506
6507 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
6508 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
6509 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
6510
6511 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
6512 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
6513 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
6514 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
6515 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
6516 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
6517
6518       </div>
6519       <div class="tags">
6520
6521
6522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
6523
6524
6525       </div>
6526     </div>
6527     <div class="padding"></div>
6528
6529     <div class="entry">
6530       <div class="title">
6531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html">Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</a>
6532       </div>
6533       <div class="date">
6534         12th August 2009
6535       </div>
6536       <div class="body">
6537         <p>Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
6538 and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
6539 OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
6540 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:</P>
6541
6542 <table>
6543 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6544 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:282000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6545 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:75600</td> <td>pptx:183000</td></tr>
6546 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:145000</td></tr>
6547 </table>
6548
6549 <p>Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and
6550 got these numbers:</p>
6551
6552 <table>
6553 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6554 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480 </td> <td>docx:4460</td></tr>
6555 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:299   </td> <td>pptx:741</td></tr>
6556 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:187       </td> <td>xlsx:372</td></tr>
6557 </table>
6558
6559 <p>I wonder how these numbers change over time.</p>
6560
6561 <p>I am aware of Google returning different results and numbers based
6562 on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
6563 they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
6564 search from a machine in California, USA, a few minutes after the
6565 search done from a machine here in Norway.</p>
6566
6567
6568 <table>
6569 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6570 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:129000</td> <td>docx:308000</td></tr>
6571 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:44200</td> <td>pptx:93900</td></tr>
6572 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:26500     </td> <td>xlsx:82400</td></tr>
6573 </table>
6574
6575 <p>And with 'site:no':
6576
6577 <table>
6578 <tr><th>Type</th><th>ODF</th><th>MS Office</th></tr>
6579 <tr><td>Tekst</td> <td>odt:2480</td> <td>docx:3410</td></tr>
6580 <tr><td>Presentasjon</td> <td>odp:175</td> <td>pptx:604</td></tr>
6581 <tr><td>Regneark</td> <td>ods:186       </td> <td>xlsx:296</td></tr>
6582 </table>
6583
6584 <p>Interesting difference, not sure what to conclude from these
6585 numbers.</p>
6586
6587       </div>
6588       <div class="tags">
6589
6590
6591         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6592
6593
6594       </div>
6595     </div>
6596     <div class="padding"></div>
6597
6598     <div class="entry">
6599       <div class="title">
6600         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html">ISO still hope to fix OOXML</a>
6601       </div>
6602       <div class="date">
6603          8th August 2009
6604       </div>
6605       <div class="body">
6606         <p>According to <a
6607 href="http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html">a
6608 blog post from Torsten Werner</a>, the current defect report for ISO
6609 29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
6610 defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
6611 Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
6612 can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
6613 and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
6614 close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
6615 involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
6616 Standard Norway and ISO in how they handled it.</p>
6617
6618 <p>These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
6619 with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
6620 seminar this autumn.</p>
6621
6622       </div>
6623       <div class="tags">
6624
6625
6626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6627
6628
6629       </div>
6630     </div>
6631     <div class="padding"></div>
6632
6633     <div class="entry">
6634       <div class="title">
6635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html">Debian has switched to dependency based boot sequencing</a>
6636       </div>
6637       <div class="date">
6638         27th July 2009
6639       </div>
6640       <div class="body">
6641         <p>Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
6642 and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
6643 have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
6644 conclude work me and others have been doing for the last three days.
6645 It feels great to see this finally part of the default Debian
6646 installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
6647 are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.</p>
6648
6649 <p>The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
6650 fixing the more fundamental problem of handing the event based
6651 non-predictable kernel in the early boot.</p>
6652
6653       </div>
6654       <div class="tags">
6655
6656
6657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6658
6659
6660       </div>
6661     </div>
6662     <div class="padding"></div>
6663
6664     <div class="entry">
6665       <div class="title">
6666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html">Taking over sysvinit development</a>
6667       </div>
6668       <div class="date">
6669         22nd July 2009
6670       </div>
6671       <div class="body">
6672         <p>After several years of frustration with the lack of activity from
6673 the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
6674 take over the package and become the new upstream.  The number of
6675 patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
6676 lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
6677 the package up to date.</p>
6678
6679 <p>On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
6680 and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
6681 a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
6682 and Fedora), based on the patches currently in use in these
6683 distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
6684 the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
6685 new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
6686 upstream project at <a href="http://savannah.nongnu.org/">Savannah</a>, and continue
6687 development there.  The project is registered and currently waiting
6688 for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
6689 approved, we will import the old versions from svn and continue
6690 working on the future release.</p>
6691
6692 <p>It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
6693 distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.</p>
6694
6695       </div>
6696       <div class="tags">
6697
6698
6699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
6700
6701
6702       </div>
6703     </div>
6704     <div class="padding"></div>
6705
6706     <div class="entry">
6707       <div class="title">
6708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
6709       </div>
6710       <div class="date">
6711          9th July 2009
6712       </div>
6713       <div class="body">
6714         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
6715 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
6716 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
6717 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
6718 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
6719 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
6720 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
6721 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
6722 UTKAST</a>".</p>
6723
6724 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
6725 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
6726 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
6727 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
6728 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
6729 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
6730 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
6731 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
6732 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
6733 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
6734
6735       </div>
6736       <div class="tags">
6737
6738
6739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6740
6741
6742       </div>
6743     </div>
6744     <div class="padding"></div>
6745
6746     <div class="entry">
6747       <div class="title">
6748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
6749       </div>
6750       <div class="date">
6751          6th July 2009
6752       </div>
6753       <div class="body">
6754         <p>Jeg ble glad da regjeringen
6755 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
6756 versjon 2 av
6757 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
6758 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
6759 faktisk var vedtatt etter
6760 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
6761 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
6762 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
6763 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
6764 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
6765 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
6766 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
6767 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
6768 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
6769 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
6770 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
6771 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
6772 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
6773 lyden.</p>
6774
6775 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
6776 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
6777 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
6778 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
6779 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
6780 mot dette i
6781 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
6782 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
6783
6784 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
6785 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
6786 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
6787 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
6788
6789       </div>
6790       <div class="tags">
6791
6792
6793         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6794
6795
6796       </div>
6797     </div>
6798     <div class="padding"></div>
6799
6800     <div class="entry">
6801       <div class="title">
6802         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
6803       </div>
6804       <div class="date">
6805         17th June 2009
6806       </div>
6807       <div class="body">
6808         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
6809 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
6810 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
6811 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
6812 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
6813 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
6814 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
6815 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
6816 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
6817 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
6818 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
6819 stemmene har vært oppbevart.</p>
6820
6821 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
6822 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
6823 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
6824 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
6825 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
6826 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
6827 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
6828 innført.</p>
6829
6830 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
6831 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
6832 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
6833 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
6834 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
6835 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
6836 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
6837
6838       </div>
6839       <div class="tags">
6840
6841
6842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
6843
6844
6845       </div>
6846     </div>
6847     <div class="padding"></div>
6848
6849     <div class="entry">
6850       <div class="title">
6851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
6852       </div>
6853       <div class="date">
6854         19th May 2009
6855       </div>
6856       <div class="body">
6857         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
6858 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
6859 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
6860 uttalelsene som er kommet inn til
6861 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
6862 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
6863 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
6864 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
6865 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
6866 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
6867 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
6868 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
6869 bidrar positivt.</p>
6870
6871       </div>
6872       <div class="tags">
6873
6874
6875         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6876
6877
6878       </div>
6879     </div>
6880     <div class="padding"></div>
6881
6882     <div class="entry">
6883       <div class="title">
6884         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
6885       </div>
6886       <div class="date">
6887         17th May 2009
6888       </div>
6889       <div class="body">
6890         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
6891 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
6892 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
6893 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
6894 dager siden kom
6895 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
6896 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
6897 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
6898 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
6899 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
6900
6901 <blockquote>
6902 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
6903 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
6904 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
6905 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
6906 </blockquote>
6907
6908 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
6909 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
6910 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
6911 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
6912 Copyright Treaty Work?</a></p>
6913
6914 <p>Fant lenkene via <a
6915 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
6916 på Slashdot</a>.</p>
6917
6918       </div>
6919       <div class="tags">
6920
6921
6922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6923
6924
6925       </div>
6926     </div>
6927     <div class="padding"></div>
6928
6929     <div class="entry">
6930       <div class="title">
6931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
6932       </div>
6933       <div class="date">
6934         16th May 2009
6935       </div>
6936       <div class="body">
6937         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
6938 og
6939 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
6940 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
6941 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
6942 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
6943 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
6944 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
6945 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
6946 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
6947 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
6948 Osloområdet.</p>
6949
6950       </div>
6951       <div class="tags">
6952
6953
6954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
6955
6956
6957       </div>
6958     </div>
6959     <div class="padding"></div>
6960
6961     <div class="entry">
6962       <div class="title">
6963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
6964       </div>
6965       <div class="date">
6966         10th May 2009
6967       </div>
6968       <div class="body">
6969         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
6970 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
6971 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
6972 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
6973 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
6974 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
6975 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
6976 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
6977 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
6978 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
6979 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
6980 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
6981 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
6982 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
6983 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
6984
6985 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
6986 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
6987 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
6988 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
6989 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
6990 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
6991 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
6992 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
6993 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
6994 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
6995 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
6996 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
6997 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
6998 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
6999 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
7000 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
7001 massemarkedet.</p>
7002
7003       </div>
7004       <div class="tags">
7005
7006
7007         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7008
7009
7010       </div>
7011     </div>
7012     <div class="padding"></div>
7013
7014     <div class="entry">
7015       <div class="title">
7016         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
7017       </div>
7018       <div class="date">
7019          9th May 2009
7020       </div>
7021       <div class="body">
7022         <ul>
7023
7024 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
7025 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
7026 offentligheten.</li>
7027
7028 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
7029 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
7030
7031 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7032 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
7033 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
7034
7035 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
7036 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
7037 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
7038
7039 </ul>
7040
7041       </div>
7042       <div class="tags">
7043
7044
7045         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7046
7047
7048       </div>
7049     </div>
7050     <div class="padding"></div>
7051
7052     <div class="entry">
7053       <div class="title">
7054         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
7055       </div>
7056       <div class="date">
7057          7th May 2009
7058       </div>
7059       <div class="body">
7060         <p>Kom over
7061 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
7062 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
7063 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
7064 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
7065 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
7066 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
7067 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
7068
7069       </div>
7070       <div class="tags">
7071
7072
7073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7074
7075
7076       </div>
7077     </div>
7078     <div class="padding"></div>
7079
7080     <div class="entry">
7081       <div class="title">
7082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
7083       </div>
7084       <div class="date">
7085          2nd May 2009
7086       </div>
7087       <div class="body">
7088         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
7089 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
7090 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
7091 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
7092 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
7093 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
7094 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
7095 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
7096 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
7097 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
7098 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
7099 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
7100 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
7101 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
7102 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
7103 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
7104 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
7105 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
7106 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
7107 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
7108
7109 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
7110 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
7111 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
7112 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
7113 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
7114 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
7115 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
7116 betydelige.</p>
7117
7118       </div>
7119       <div class="tags">
7120
7121
7122         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
7123
7124
7125       </div>
7126     </div>
7127     <div class="padding"></div>
7128
7129     <div class="entry">
7130       <div class="title">
7131         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html">No patch is not better than a useless patch</a>
7132       </div>
7133       <div class="date">
7134         28th April 2009
7135       </div>
7136       <div class="body">
7137         <p>Julien Blache
7138 <a href="http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214">claim that no
7139 patch is better than a useless patch</a>.  I completely disagree, as a
7140 patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
7141 prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
7142 time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
7143 properties.</p>
7144
7145       </div>
7146       <div class="tags">
7147
7148
7149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7150
7151
7152       </div>
7153     </div>
7154     <div class="padding"></div>
7155
7156     <div class="entry">
7157       <div class="title">
7158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
7159       </div>
7160       <div class="date">
7161         26th April 2009
7162       </div>
7163       <div class="body">
7164         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
7165 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
7166 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
7167 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
7168 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
7169 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
7170 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
7171 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
7172 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
7173 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
7174 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
7175 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
7176 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
7177 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
7178 I dag er den 70 år.</p>
7179
7180 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
7181 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
7182 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
7183
7184       </div>
7185       <div class="tags">
7186
7187
7188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7189
7190
7191       </div>
7192     </div>
7193     <div class="padding"></div>
7194
7195     <div class="entry">
7196       <div class="title">
7197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
7198       </div>
7199       <div class="date">
7200         24th April 2009
7201       </div>
7202       <div class="body">
7203         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
7204 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
7205 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
7206 ting fra noen år tilbake.</p>
7207
7208 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
7209 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
7210 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
7211 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
7212 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
7213 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
7214 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
7215 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
7216 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
7217 Norge AS</a> og
7218 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
7219 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
7220
7221 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
7222 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
7223 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
7224 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
7225 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
7226 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
7227 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
7228
7229       </div>
7230       <div class="tags">
7231
7232
7233         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7234
7235
7236       </div>
7237     </div>
7238     <div class="padding"></div>
7239
7240     <div class="entry">
7241       <div class="title">
7242         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
7243       </div>
7244       <div class="date">
7245         23rd April 2009
7246       </div>
7247       <div class="body">
7248         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
7249 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
7250 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
7251 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
7252 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
7253 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
7254
7255 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
7256 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
7257 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
7258 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
7259 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
7260 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
7261 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
7262 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
7263 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
7264 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
7265 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
7266 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
7267 som kunde.</p>
7268
7269 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
7270 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
7271 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
7272 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
7273 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
7274 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
7275 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
7276
7277       </div>
7278       <div class="tags">
7279
7280
7281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7282
7283
7284       </div>
7285     </div>
7286     <div class="padding"></div>
7287
7288     <div class="entry">
7289       <div class="title">
7290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
7291       </div>
7292       <div class="date">
7293         23rd April 2009
7294       </div>
7295       <div class="body">
7296         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
7297 melder</a> at
7298 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
7299 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
7300 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
7301 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
7302 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
7303 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
7304 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
7305 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
7306 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
7307 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
7308 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
7309 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
7310 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
7311 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
7312
7313 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
7314 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
7315 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
7316 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
7317
7318 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
7319 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
7320 fortløpende.</p>
7321
7322
7323       </div>
7324       <div class="tags">
7325
7326
7327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7328
7329
7330       </div>
7331     </div>
7332     <div class="padding"></div>
7333
7334     <div class="entry">
7335       <div class="title">
7336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
7337       </div>
7338       <div class="date">
7339         17th April 2009
7340       </div>
7341       <div class="body">
7342         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
7343 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
7344 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
7345 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
7346 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
7347 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
7348 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
7349 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
7350 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
7351 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
7352 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
7353 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
7354 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
7355 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
7356 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
7357 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
7358
7359       </div>
7360       <div class="tags">
7361
7362
7363         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7364
7365
7366       </div>
7367     </div>
7368     <div class="padding"></div>
7369
7370     <div class="entry">
7371       <div class="title">
7372         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
7373       </div>
7374       <div class="date">
7375         12th April 2009
7376       </div>
7377       <div class="body">
7378         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
7379 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
7380 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
7381 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
7382 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
7383 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
7384 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
7385 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
7386 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
7387 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
7388 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
7389
7390 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
7391 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
7392 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
7393 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
7394 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
7395 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
7396 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
7397 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
7398
7399 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
7400 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
7401 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
7402 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
7403 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
7404 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
7405 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
7406 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
7407 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
7408 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
7409 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
7410 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
7411 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
7412 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
7413 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
7414 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
7415 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
7416 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
7417 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
7418 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
7419 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
7420 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
7421 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
7422 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
7423 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
7424 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
7425 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
7426 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
7427 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
7428 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
7429 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
7430 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
7431
7432       </div>
7433       <div class="tags">
7434
7435
7436         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7437
7438
7439       </div>
7440     </div>
7441     <div class="padding"></div>
7442
7443     <div class="entry">
7444       <div class="title">
7445         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
7446       </div>
7447       <div class="date">
7448         10th April 2009
7449       </div>
7450       <div class="body">
7451         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
7452 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
7453 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
7454 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
7455 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
7456 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
7457 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
7458 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
7459 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
7460
7461 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
7462 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
7463 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
7464 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
7465 rettet mot seg.</p>
7466
7467       </div>
7468       <div class="tags">
7469
7470
7471         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7472
7473
7474       </div>
7475     </div>
7476     <div class="padding"></div>
7477
7478     <div class="entry">
7479       <div class="title">
7480         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html">Recording video from cron using VLC</a>
7481       </div>
7482       <div class="date">
7483          5th April 2009
7484       </div>
7485       <div class="body">
7486         <p>One think I have wanted to figure out for a along time is how to
7487 run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
7488 task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
7489 of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
7490 vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
7491 searching the web for recipes and reading the documentation.  The
7492 hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
7493 dummy interface, the command line finally presented itself:</p>
7494
7495 <blockquote><pre>URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
7496 SAVEFILE=rms.ogg
7497 DISPLAY= vlc -q $URL \
7498   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7499   --intf=dummy</pre></blockquote>
7500
7501 <p>The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
7502 duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the
7503 dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
7504 sure no X interface is needed.</p>
7505
7506 <p>The cron job then need to start this job with the appropriate URL
7507 and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
7508 the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
7509 <tt>vlc-record</tt> to use from <tt>at</tt> or <tt>cron</tt>:</p>
7510
7511 <blockquote><pre>#!/bin/sh
7512 set -e
7513 URL="$1"
7514 SAVEFILE="$2"
7515 DURATION="$3"
7516 DISPLAY= vlc -q "$URL" \
7517   --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
7518   --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
7519 pid=$!
7520 sleep $DURATION
7521 kill $pid
7522 wait $pid</pre></blockquote>
7523
7524       </div>
7525       <div class="tags">
7526
7527
7528         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7529
7530
7531       </div>
7532     </div>
7533     <div class="padding"></div>
7534
7535     <div class="entry">
7536       <div class="title">
7537         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html">Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</a>
7538       </div>
7539       <div class="date">
7540         30th March 2009
7541       </div>
7542       <div class="body">
7543         <p>Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
7544 very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
7545 simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
7546 open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
7547 Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
7548 thus one want to make it easy to change application and vendor, while
7549 avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
7550 application.</p>
7551
7552 <p>This approach make it possible to replace the client applications
7553 independently of the server applications.  One can even allow users to
7554 use several different applications as long as they handle the selected
7555 protocol and format.  In the normal case, only one client application
7556 is recommended and users only get help if they choose to use this
7557 application, but those that want to deviate from the easy path are not
7558 blocked from doing so.</p>
7559
7560 <p>It also allow us to replace the server side without forcing the
7561 users to replace their applications, and thus allow us to select the
7562 best server implementation at any moment, when scale and resouce
7563 requirements change.</p>
7564
7565 <p>I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
7566 open formats, but I would never recommend standardizing on a single
7567 application that do not use open network protocol or open formats.</p>
7568
7569       </div>
7570       <div class="tags">
7571
7572
7573         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7574
7575
7576       </div>
7577     </div>
7578     <div class="padding"></div>
7579
7580     <div class="entry">
7581       <div class="title">
7582         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html">Returning from Skolelinux developer gathering</a>
7583       </div>
7584       <div class="date">
7585         29th March 2009
7586       </div>
7587       <div class="body">
7588         <p>I'm sitting on the train going home from this weekends Debian
7589 Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
7590 desktop, and looked into the dynamic service location protocol
7591 implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
7592 30 people participated, and I believe it was a great environment to
7593 get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
7594 development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
7595 also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
7596 his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
7597 agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
7598 standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
7599 tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
7600 proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
7601 before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
7602 now. :)</p>
7603
7604       </div>
7605       <div class="tags">
7606
7607
7608         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7609
7610
7611       </div>
7612     </div>
7613     <div class="padding"></div>
7614
7615     <div class="entry">
7616       <div class="title">
7617         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html">Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</a>
7618       </div>
7619       <div class="date">
7620         29th March 2009
7621       </div>
7622       <div class="body">
7623         <p>The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
7624 optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
7625 LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
7626 some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
7627 specification handle the content of a lot of system databases, but do
7628 not handle DNS zones and DHCP configuration.</p>
7629
7630 <p>In <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu/Skolelinux</a>,
7631 we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
7632 filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
7633 and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
7634 but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
7635 object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
7636 objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
7637 DNS information and another with DHCP information.  The schemas
7638 provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
7639 object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
7640 netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
7641 It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
7642 specifications to cleam up this mess.</p>
7643
7644 <p>I would like to have one LDAP object representing each computer in
7645 the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
7646 (mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
7647 It need to be efficently stored to make sure it scale well.</p>
7648
7649 <p>I would also like to have a quick way to map from a user or
7650 computer and to the net group this user or computer is a member.</p>
7651
7652 <p>Active Directory have done a better job than unix heads like myself
7653 in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
7654 new IETF work group?</p>
7655
7656       </div>
7657       <div class="tags">
7658
7659
7660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7661
7662
7663       </div>
7664     </div>
7665     <div class="padding"></div>
7666
7667     <div class="entry">
7668       <div class="title">
7669         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
7670       </div>
7671       <div class="date">
7672         28th March 2009
7673       </div>
7674       <div class="body">
7675         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
7676 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
7677 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
7678 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
7679 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
7680 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
7681 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
7682 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
7683 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
7684 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
7685 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
7686 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
7687 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
7688 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
7689 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
7690 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
7691 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
7692 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
7693 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
7694 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
7695 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
7696 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
7697 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
7698 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
7699 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
7700 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
7701
7702 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
7703 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
7704 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
7705 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
7706 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
7707 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
7708 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
7709 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
7710 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
7711 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
7712 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
7713 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
7714 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
7715 unngå dette dumme.</p>
7716
7717 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
7718 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
7719 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
7720 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
7721 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
7722 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
7723 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
7724 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
7725
7726 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
7727 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
7728 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
7729 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
7730 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
7731 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
7732 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
7733 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
7734 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
7735 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
7736 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
7737 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
7738 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
7739 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
7740 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
7741 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
7742 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
7743 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
7744 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
7745 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
7746 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
7747 den måten.</p>
7748
7749 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
7750 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
7751 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
7752 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
7753 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
7754 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
7755 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
7756 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
7757 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
7758 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
7759 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
7760 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
7761 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
7762 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
7763
7764 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
7765 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
7766 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
7767 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
7768 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
7769 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
7770 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
7771 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
7772 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
7773
7774       </div>
7775       <div class="tags">
7776
7777
7778         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
7779
7780
7781       </div>
7782     </div>
7783     <div class="padding"></div>
7784
7785     <div class="entry">
7786       <div class="title">
7787         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
7788       </div>
7789       <div class="date">
7790         19th March 2009
7791       </div>
7792       <div class="body">
7793         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
7794 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
7795 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
7796 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
7797 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
7798 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
7799 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
7800 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
7801 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
7802 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
7803 har nok kraft til å få hele akslingen til å
7804 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
7805 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
7806 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
7807 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
7808 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
7809 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
7810 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
7811 må strammes skikkelig til før første
7812 utskrift.</p>
7813
7814 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
7815 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
7816 limingen, som
7817 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
7818 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
7819 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
7820 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
7821 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
7822 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
7823 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
7824
7825       </div>
7826       <div class="tags">
7827
7828
7829         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7830
7831
7832       </div>
7833     </div>
7834     <div class="padding"></div>
7835
7836     <div class="entry">
7837       <div class="title">
7838         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
7839       </div>
7840       <div class="date">
7841         15th March 2009
7842       </div>
7843       <div class="body">
7844         <p>Jeg kom over bloggposten
7845 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
7846 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
7847 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
7848 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
7849 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
7850
7851       </div>
7852       <div class="tags">
7853
7854
7855         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
7856
7857
7858       </div>
7859     </div>
7860     <div class="padding"></div>
7861
7862     <div class="entry">
7863       <div class="title">
7864         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
7865       </div>
7866       <div class="date">
7867         12th March 2009
7868       </div>
7869       <div class="body">
7870         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
7871 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
7872 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
7873 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
7874 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
7875 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
7876 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
7877 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
7878 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
7879 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
7880 delen jeg mangler på denne.</p>
7881
7882 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
7883 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
7884 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
7885 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
7886 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
7887 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
7888 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
7889 beskrevet på
7890 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
7891 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
7892 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
7893 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
7894 vha. et Google-søk
7895 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
7896 meg</A> om at en nedgradering
7897 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
7898 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
7899 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
7900 reprap-en kvikner til.</p>
7901
7902       </div>
7903       <div class="tags">
7904
7905
7906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
7907
7908
7909       </div>
7910     </div>
7911     <div class="padding"></div>
7912
7913     <div class="entry">
7914       <div class="title">
7915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
7916       </div>
7917       <div class="date">
7918         11th March 2009
7919       </div>
7920       <div class="body">
7921         <p>I går
7922 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
7923 NUUGs videogruppe
7924 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
7925 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
7926 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
7927 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
7928 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
7929 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
7930 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
7931 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
7932 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
7933
7934 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
7935 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
7936 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
7937 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
7938 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
7939 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
7940
7941 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
7942 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
7943 religiøst sludder, fra
7944 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
7945 i jerusalem</a> via
7946 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
7947 vinklede nyheter</a> til
7948 <a
7949 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
7950 retorikk</a>, men også fine
7951 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
7952 om redningsselskapet</a> og
7953 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
7954 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
7955 er
7956
7957 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
7958 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
7959 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
7960
7961       </div>
7962       <div class="tags">
7963
7964
7965         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7966
7967
7968       </div>
7969     </div>
7970     <div class="padding"></div>
7971
7972     <div class="entry">
7973       <div class="title">
7974         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
7975       </div>
7976       <div class="date">
7977          6th March 2009
7978       </div>
7979       <div class="body">
7980         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
7981 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
7982 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
7983 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
7984 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
7985 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
7986 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
7987 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
7988 i denne sammenhengen.</p>
7989
7990       </div>
7991       <div class="tags">
7992
7993
7994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
7995
7996
7997       </div>
7998     </div>
7999     <div class="padding"></div>
8000
8001     <div class="entry">
8002       <div class="title">
8003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
8004       </div>
8005       <div class="date">
8006          5th March 2009
8007       </div>
8008       <div class="body">
8009         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
8010 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
8011 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
8012 å dømme blir det disse 9:</p>
8013
8014 <ul>
8015
8016 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
8017   Jon "maddog" Hall</li>
8018 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
8019 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
8020   technology used" med Andy Allan </li>
8021 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
8022 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
8023 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
8024 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
8025   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
8026   JavaBin-miljøet</li>
8027 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
8028 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
8029   Trachtenberg</li>
8030
8031 </ul>
8032
8033 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
8034 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
8035 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
8036 stort.</p>
8037
8038       </div>
8039       <div class="tags">
8040
8041
8042         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8043
8044
8045       </div>
8046     </div>
8047     <div class="padding"></div>
8048
8049     <div class="entry">
8050       <div class="title">
8051         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</a>
8052       </div>
8053       <div class="date">
8054         28th February 2009
8055       </div>
8056       <div class="body">
8057         <p>At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
8058 of hardware it is important to keep track of when the hardware support
8059 contract expire for each server.  We have a machine (and service)
8060 register, which until recently did not contain much useful besides the
8061 machine room location and contact information for the system owner for
8062 each machine.  To make it easier for us to track support contract
8063 status, I've recently spent time on extending the machine register to
8064 include information about when the support contract expire, and to tag
8065 machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
8066 machines.  I extended a perl script already being used to import
8067 information about machines into the register, to also do some screen
8068 scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
8069 are from these vendors), and automatically check the support status
8070 for the relevant machines.  This make the support status information
8071 easily available and I hope it will make it easier for the computer
8072 owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
8073 The result of this work documented that 27% of the machines in the
8074 registry is without a support contract, and made it very easy to find
8075 them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
8076 using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
8077 last, to have test machines and a platform for less important
8078 services.  After all, the machines without a contract are working fine
8079 at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
8080 them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
8081 parts from other machines or move the service to another old
8082 machine.</p>
8083
8084 <p>I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
8085 written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
8086 Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
8087 nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
8088 scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
8089 parsing could be done using nice libraries, but did not want to
8090 introduce more dependencies.  This is the current incarnation:</p>
8091
8092 <pre>
8093 use LWP::Simple;
8094 use POSIX;
8095 use WWW::Mechanize;
8096 use Date::Parse;
8097 [...]
8098 sub get_support_info {
8099     my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
8100     my $str;
8101
8102     if ( $model =~ m/^Dell / ) {
8103         # fetch website from Dell support
8104         my $url = "http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;cs=nodhs1&amp;l=no&amp;s=dhs&amp;ServiceTag=$serial";
8105         my $webpage = get($url);
8106         return undef unless ($webpage);
8107
8108         my $daysleft = -1;
8109         my @lines = split(/\n/, $webpage);
8110         foreach my $line (@lines) {
8111             next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
8112             $line =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8113             $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;
8114
8115             my @f = split(/\;/, $line);
8116             @f = @f[13 .. $#f];
8117             my $lastend = "";
8118             while ($f[3] eq "DELL") {
8119                 my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];
8120
8121                 my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8122                                             localtime(str2time($startstr)));
8123                 my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8124                                           localtime(str2time($endstr)));
8125                 $str .= "$type $start -> $end ";
8126                 @f = @f[14 .. $#f];
8127                 $lastend = $end if ($end gt $lastend);
8128             }
8129             my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8130             tag_machine_unsupported($machine)
8131                 if ($lastend lt $today);
8132         }
8133     } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
8134         my $mech = WWW::Mechanize->new();
8135         my $url =
8136             'http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do';
8137         $mech->get($url);
8138         my $fields = {
8139             'BODServiceID' => 'NA',
8140             'RegisteredPurchaseDate' => '',
8141             'country' => 'NO',
8142             'productNumber' => $productnumber,
8143             'serialNumber1' => $serial,
8144         };
8145         $mech->submit_form( form_number => 2,
8146                             fields      => $fields );
8147         # Next step is screen scraping
8148         my $content = $mech->content();
8149
8150         $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8151         $content =~ s/\s+/ /gm;
8152         $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8153         $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8154
8155         my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8156
8157         while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
8158             my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
8159                 m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
8160             $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
8161             my $start = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8162                                         localtime(str2time($startstr)));
8163             my $end = POSIX::strftime("%Y-%m-%d",
8164                                       localtime(str2time($stopstr)));
8165
8166             $str .= "$type ($status) $start -> $end ";
8167
8168             tag_machine_unsupported($machine)
8169                 if ($end lt $today);
8170         }
8171     } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
8172         # This code ignore extended support contracts.
8173         my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
8174         if ($producttype &amp;&amp; $serial) {
8175             my $content =
8176                 get("http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;brandind=5000008&amp;Submit=Submit&amp;type=$producttype&amp;serial=$serial");
8177             if ($content) {
8178                 $content =~ s/&lt;[^>]+?>/;/gm;
8179                 $content =~ s/\s+/ /gm;
8180                 $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
8181                 $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;
8182
8183                 $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
8184                 my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;
8185
8186                 $str .= "($status) -> $end ";
8187
8188                 my $today = POSIX::strftime("%Y-%m-%d", localtime(time));
8189                 tag_machine_unsupported($machine)
8190                     if ($end lt $today);
8191             }
8192         }
8193     }
8194     return $str;
8195 }
8196 </pre>
8197
8198 <p>Here are some examples on how to use the function, using fake
8199 serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
8200 from dmidecode.</p>
8201
8202 <pre>
8203 print get_support_info("hp.host", "HP ProLiant BL460c G1", "1234567890"
8204                        "447707-B21");
8205 print get_support_info("dell.host", "Dell Inc. PowerEdge 2950", "1234567");
8206 print get_support_info("ibm.host", "IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-",
8207                        "1234567");
8208 </pre>
8209
8210 <p>I would recommend this approach for tracking support contracts for
8211 everyone with more than a few computers to administer. :)</p>
8212
8213 <p>Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
8214 contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
8215 not handle extended support contracts either, but has been updated to
8216 do so.</p>
8217
8218       </div>
8219       <div class="tags">
8220
8221
8222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8223
8224
8225       </div>
8226     </div>
8227     <div class="padding"></div>
8228
8229     <div class="entry">
8230       <div class="title">
8231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html">Using bar codes at a computing center</a>
8232       </div>
8233       <div class="date">
8234         20th February 2009
8235       </div>
8236       <div class="body">
8237         <p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
8238 in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
8239 location and cabling of the computers, when they are added, moved and
8240 removed.  Some times the location register is not updated when a
8241 computer is inserted or moved and we then have to search the room for
8242 the "missing" computer.</p>
8243
8244 <p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project
8245 <a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar
8246 code blocks as defined in the
8247 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix
8248 Standard</a>.  This is bar codes that can be read with a normal
8249 digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
8250 codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
8251 allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
8252 with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code
8253 writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes,
8254 but this was the first time I found a tool to read these bar
8255 codes.</p>
8256
8257 <p>It occurred to me that this could be used to tag and track the
8258 machines in our computing center.  If both racks and computers are
8259 tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
8260 computers to detect the rack location of any computer in that rack.
8261 If we do this regularly for the entire room, we will find all
8262 locations, and can detect movements and removals.</p>
8263
8264 <p>I decided to test if this would work in practice, and picked a
8265 random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
8266 took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
8267 these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
8268 fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
8269 side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
8270 between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
8271 rack, but could without problem read all tags from a picture covering
8272 about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
8273 to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p>
8274
8275 <p>My conclusion is that this could work, and we should probably look
8276 at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
8277 easier automatic tracking of computers.</p>
8278
8279       </div>
8280       <div class="tags">
8281
8282
8283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8284
8285
8286       </div>
8287     </div>
8288     <div class="padding"></div>
8289
8290     <div class="entry">
8291       <div class="title">
8292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
8293       </div>
8294       <div class="date">
8295         11th February 2009
8296       </div>
8297       <div class="body">
8298         <p>Jeg ble glad for å se under
8299 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
8300 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
8301 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
8302 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
8303 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
8304 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
8305 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
8306 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
8307 webserver og komprimert.</p>
8308
8309       </div>
8310       <div class="tags">
8311
8312
8313         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8314
8315
8316       </div>
8317     </div>
8318     <div class="padding"></div>
8319
8320     <div class="entry">
8321       <div class="title">
8322         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
8323       </div>
8324       <div class="date">
8325          3rd February 2009
8326       </div>
8327       <div class="body">
8328         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
8329 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
8330 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
8331 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
8332 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
8333 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
8334 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
8335 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
8336
8337 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
8338 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
8339 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
8340 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
8341 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
8342 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
8343
8344 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
8345 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
8346 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
8347
8348 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
8349 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
8350 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
8351 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
8352 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
8353
8354 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
8355 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
8356 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
8357 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
8358 arbeidet.</p>
8359
8360       </div>
8361       <div class="tags">
8362
8363
8364         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8365
8366
8367       </div>
8368     </div>
8369     <div class="padding"></div>
8370
8371     <div class="entry">
8372       <div class="title">
8373         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
8374       </div>
8375       <div class="date">
8376          1st February 2009
8377       </div>
8378       <div class="body">
8379         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
8380 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
8381 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
8382 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
8383 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
8384 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
8385 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
8386 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
8387
8388 <p>I dag kom jeg over
8389 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
8390 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
8391 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
8392 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
8393 forteller videre at noen jobber med å skrive
8394 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
8395 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
8396 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
8397 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
8398 forretningshemmeligheter framover.</p>
8399
8400       </div>
8401       <div class="tags">
8402
8403
8404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8405
8406
8407       </div>
8408     </div>
8409     <div class="padding"></div>
8410
8411     <div class="entry">
8412       <div class="title">
8413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
8414       </div>
8415       <div class="date">
8416         31st January 2009
8417       </div>
8418       <div class="body">
8419         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
8420 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
8421 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
8422 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
8423 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
8424 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
8425 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
8426
8427 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
8428 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
8429 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
8430 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
8431 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
8432 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
8433
8434 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
8435 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
8436 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
8437 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
8438 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
8439 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
8440 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
8441 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
8442
8443 <blockquote>
8444 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
8445
8446 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
8447 som følger:</p>
8448 <ul>
8449 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
8450 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
8451 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
8452 tid.</li>
8453 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
8454 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
8455 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
8456 å delta.</li>
8457 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
8458 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
8459 bruke den uten begresninger.</li>
8460 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
8461 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
8462 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
8463 </ul>
8464 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
8465 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
8466 produkter basert på standarden.</p>
8467 </blockquote>
8468
8469 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
8470
8471       </div>
8472       <div class="tags">
8473
8474
8475         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8476
8477
8478       </div>
8479     </div>
8480     <div class="padding"></div>
8481
8482     <div class="entry">
8483       <div class="title">
8484         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
8485       </div>
8486       <div class="date">
8487         24th January 2009
8488       </div>
8489       <div class="body">
8490         <p>Kom over
8491 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
8492 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
8493 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
8494 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
8495 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
8496 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
8497 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
8498 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
8499
8500 <p>Innlegget minner meg på
8501 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
8502 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
8503 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
8504 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
8505 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
8506 og
8507 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
8508 oppløsning.</p>
8509
8510       </div>
8511       <div class="tags">
8512
8513
8514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8515
8516
8517       </div>
8518     </div>
8519     <div class="padding"></div>
8520
8521     <div class="entry">
8522       <div class="title">
8523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
8524       </div>
8525       <div class="date">
8526         22nd January 2009
8527       </div>
8528       <div class="body">
8529         <p>I går publiserte
8530 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
8531 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
8532 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
8533 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
8534 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
8535 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
8536 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
8537
8538 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
8539 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
8540 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
8541 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
8542
8543       </div>
8544       <div class="tags">
8545
8546
8547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8548
8549
8550       </div>
8551     </div>
8552     <div class="padding"></div>
8553
8554     <div class="entry">
8555       <div class="title">
8556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
8557       </div>
8558       <div class="date">
8559         22nd January 2009
8560       </div>
8561       <div class="body">
8562         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
8563 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
8564 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
8565 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
8566 var involvert i
8567 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
8568 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
8569 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
8570 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
8571 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
8572 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
8573 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
8574 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
8575 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
8576 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
8577 opphavsrettsloven.</p>
8578
8579 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
8580 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
8581 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
8582 slike lesere.</p>
8583
8584 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
8585 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
8586 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
8587 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
8588 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
8589 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
8590 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
8591 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
8592 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
8593 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
8594 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
8595 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
8596 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
8597
8598 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
8599 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
8600 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
8601 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
8602 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
8603 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
8604 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
8605 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
8606 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
8607 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
8608 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
8609 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
8610 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
8611 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
8612 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
8613 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
8614 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
8615
8616 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
8617 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
8618 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
8619 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
8620 innholdet hvis de endres):</p>
8621
8622 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
8623 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
8624 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
8625 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
8626 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
8627 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
8628 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
8629 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
8630 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
8631 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
8632 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
8633 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
8634 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
8635 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
8636 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
8637 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
8638
8639 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
8640 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
8641 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
8642 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
8643 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
8644 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
8645 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
8646 strid med kriteriene for Free Software
8647 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
8648 av FSF</a>,
8649 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
8650 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
8651 publisert i
8652 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
8653 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
8654 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
8655 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
8656 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
8657 og endrer på betingelsene.</p>
8658
8659       </div>
8660       <div class="tags">
8661
8662
8663         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
8664
8665
8666       </div>
8667     </div>
8668     <div class="padding"></div>
8669
8670     <div class="entry">
8671       <div class="title">
8672         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
8673       </div>
8674       <div class="date">
8675         17th January 2009
8676       </div>
8677       <div class="body">
8678         <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
8679 to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
8680 page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
8681 good set of HTML tags together to get working embedded video in all
8682 browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
8683 will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
8684 browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
8685 formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
8686 browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
8687 recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
8688 There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
8689 &lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
8690 the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
8691 finding the best options is a major challenge.</p>
8692
8693 <p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
8694 href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
8695 a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
8696 I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
8697 from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
8698 definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
8699 instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
8700 of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
8701 for several minutes for the downloading to finish.  When the download
8702 is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
8703 download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
8704 discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
8705 to get a play button to pres to start the video.  Adding
8706 autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
8707 test version of Opera, and that future implementations of the
8708 &lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
8709 playing when the download is done.</p>
8710
8711 <p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
8712 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
8713 from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
8714 too.</p>
8715
8716 <p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
8717 to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
8718 am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
8719 sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
8720
8721       </div>
8722       <div class="tags">
8723
8724
8725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8726
8727
8728       </div>
8729     </div>
8730     <div class="padding"></div>
8731
8732     <div class="entry">
8733       <div class="title">
8734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
8735       </div>
8736       <div class="date">
8737         15th January 2009
8738       </div>
8739       <div class="body">
8740         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
8741 med en norsk utgave av
8742 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
8743 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
8744 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
8745 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
8746 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
8747 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
8748 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
8749 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
8750 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
8751 til ny funksjonalitet.
8752 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
8753 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
8754 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
8755 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
8756 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
8757 med dem.  Dette blir bra.</p>
8758
8759       </div>
8760       <div class="tags">
8761
8762
8763         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8764
8765
8766       </div>
8767     </div>
8768     <div class="padding"></div>
8769
8770     <div class="entry">
8771       <div class="title">
8772         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
8773       </div>
8774       <div class="date">
8775          2nd January 2009
8776       </div>
8777       <div class="body">
8778         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8779 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
8780 i dag.</p>
8781
8782 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
8783 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
8784 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
8785 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
8786 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
8787 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
8788 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
8789 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
8790 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
8791 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
8792 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
8793
8794 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
8795 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
8796 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
8797 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
8798 bidra med sin kompetanse. :)</p>
8799
8800 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
8801 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
8802 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
8803 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
8804 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
8805 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
8806 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
8807 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
8808 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
8809 når rammen begynner å ta form.</p>
8810
8811 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
8812 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
8813 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
8814 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
8815 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
8816 påstår det skulle skje i 2008.</p>
8817
8818       </div>
8819       <div class="tags">
8820
8821
8822         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
8823
8824
8825       </div>
8826     </div>
8827     <div class="padding"></div>
8828
8829     <div class="entry">
8830       <div class="title">
8831         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html">Software video mixer on a USB stick</a>
8832       </div>
8833       <div class="date">
8834         28th December 2008
8835       </div>
8836       <div class="body">
8837         <p>The <a href="http://www.nuug.no/">Norwegian Unix User Group</a> is
8838 recording our montly presentation on video, and recently we have
8839 worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
8840 directly with the video stream.  For this, we use the
8841 <a href="http://dvswitch.alioth.debian.org/">dvswitch</a> package from
8842 the Debian video team.  As this require quite one computer per video
8843 source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
8844 borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
8845 these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
8846 bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
8847 source, sink and mixer applications and
8848 <a href="http://www.kinodv.org/">dvgrab</a>.  To allow this setup to
8849 work without any configuration, I've patched dvswitch to use
8850 <a href="http://www.avahi.org/">avahi</a> to connect the various parts
8851 together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
8852 upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
8853 with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
8854 setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
8855 video mixer in a very short time frame.  We will need it for
8856 <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a>.</p>
8857
8858 <p><a href="http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz">The
8859 USB image</a> is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
8860 larger stick as well.</p>
8861
8862       </div>
8863       <div class="tags">
8864
8865
8866         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
8867
8868
8869       </div>
8870     </div>
8871     <div class="padding"></div>
8872
8873     <div class="entry">
8874       <div class="title">
8875         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
8876       </div>
8877       <div class="date">
8878         17th December 2008
8879       </div>
8880       <div class="body">
8881         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
8882 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
8883 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
8884 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
8885 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
8886 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
8887 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
8888 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
8889 kildekoden er tilgjengelig fra
8890 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
8891 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
8892 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
8893 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
8894 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
8895 "egenutviklet" prosjekt.</p>
8896
8897 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
8898 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
8899 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
8900 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
8901 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
8902 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
8903 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
8904 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
8905 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
8906 <pre><blockquote>&lt;object
8907   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
8908   width="100%"
8909   height="100%"
8910 &gt;</blockquote></pre></p>
8911
8912 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
8913 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
8914 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
8915 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
8916 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
8917 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
8918 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
8919 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
8920 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
8921 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
8922 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
8923
8924 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
8925 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
8926 Eclipse-utvidelse i
8927 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
8928 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
8929 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
8930 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
8931 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
8932 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
8933 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
8934 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
8935 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
8936 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
8937 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
8938 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
8939 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
8940
8941 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
8942 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
8943 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
8944 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
8945 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
8946 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
8947 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
8948 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
8949 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
8950 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
8951 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
8952 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
8953 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
8954 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
8955 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
8956 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
8957 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
8958
8959       </div>
8960       <div class="tags">
8961
8962
8963         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8964
8965
8966       </div>
8967     </div>
8968     <div class="padding"></div>
8969
8970     <div class="entry">
8971       <div class="title">
8972         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
8973       </div>
8974       <div class="date">
8975         16th December 2008
8976       </div>
8977       <div class="body">
8978         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
8979 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
8980 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
8981 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
8982 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
8983 bedre denne gangen.</p>
8984
8985 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8986 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
8987 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
8988 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
8989 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
8990 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
8991 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
8992 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
8993 jul.</p>
8994
8995       </div>
8996       <div class="tags">
8997
8998
8999         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9000
9001
9002       </div>
9003     </div>
9004     <div class="padding"></div>
9005
9006     <div class="entry">
9007       <div class="title">
9008         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
9009       </div>
9010       <div class="date">
9011          9th December 2008
9012       </div>
9013       <div class="body">
9014         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
9015 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
9016 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
9017 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
9018
9019 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
9020 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
9021 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
9022 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
9023 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
9024 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
9025 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
9026 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
9027 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
9028 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
9029 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
9030 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
9031
9032       </div>
9033       <div class="tags">
9034
9035
9036         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9037
9038
9039       </div>
9040     </div>
9041     <div class="padding"></div>
9042
9043     <div class="entry">
9044       <div class="title">
9045         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
9046       </div>
9047       <div class="date">
9048          2nd December 2008
9049       </div>
9050       <div class="body">
9051         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
9052 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
9053 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
9054 dager, hvis alt går bra.</p>
9055
9056 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
9057 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
9058 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
9059 bort første pakke.</p>
9060
9061       </div>
9062       <div class="tags">
9063
9064
9065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9066
9067
9068       </div>
9069     </div>
9070     <div class="padding"></div>
9071
9072     <div class="entry">
9073       <div class="title">
9074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
9075       </div>
9076       <div class="date">
9077         27th November 2008
9078       </div>
9079       <div class="body">
9080         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
9081 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
9082 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
9083 håpe det går bedre denne gangen.</p>
9084
9085 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
9086 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
9087 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
9088 2009</a> i april, så er det greit.</p>
9089
9090       </div>
9091       <div class="tags">
9092
9093
9094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9095
9096
9097       </div>
9098     </div>
9099     <div class="padding"></div>
9100
9101     <div class="entry">
9102       <div class="title">
9103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
9104       </div>
9105       <div class="date">
9106         26th November 2008
9107       </div>
9108       <div class="body">
9109         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
9110 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
9111 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
9112 minnet meg på prosjektet Aros.
9113 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
9114 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
9115 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
9116 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
9117 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
9118
9119       </div>
9120       <div class="tags">
9121
9122
9123         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9124
9125
9126       </div>
9127     </div>
9128     <div class="padding"></div>
9129
9130     <div class="entry">
9131       <div class="title">
9132         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
9133       </div>
9134       <div class="date">
9135         24th November 2008
9136       </div>
9137       <div class="body">
9138         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
9139 å få min replikator på plass, har jeg som del av
9140 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
9141 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
9142 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
9143 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
9144 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
9145 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
9146 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
9147 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
9148 hjemmelagede utgaven. :)</p>
9149
9150 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
9151 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
9152 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
9153 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
9154 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
9155 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
9156 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
9157 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
9158 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
9159
9160       </div>
9161       <div class="tags">
9162
9163
9164         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
9165
9166
9167       </div>
9168     </div>
9169     <div class="padding"></div>
9170
9171     <p style="text-align: right;"><a href="nuug.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
9172     <div id="sidebar">
9173
9174
9175
9176 <h2>Archive</h2>
9177 <ul>
9178
9179 <li>2012
9180 <ul>
9181
9182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
9183
9184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
9185
9186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
9187
9188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
9189
9190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
9191
9192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
9193
9194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
9195
9196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
9197
9198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
9199
9200 </ul></li>
9201
9202 <li>2011
9203 <ul>
9204
9205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
9206
9207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
9208
9209 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
9210
9211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
9212
9213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
9214
9215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
9216
9217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
9218
9219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
9220
9221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
9222
9223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
9224
9225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
9226
9227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
9228
9229 </ul></li>
9230
9231 <li>2010
9232 <ul>
9233
9234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
9235
9236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
9237
9238 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
9239
9240 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
9241
9242 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
9243
9244 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
9245
9246 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
9247
9248 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
9249
9250 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
9251
9252 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
9253
9254 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
9255
9256 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
9257
9258 </ul></li>
9259
9260 <li>2009
9261 <ul>
9262
9263 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
9264
9265 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
9266
9267 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
9268
9269 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
9270
9271 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
9272
9273 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
9274
9275 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
9276
9277 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
9278
9279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
9280
9281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
9282
9283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
9284
9285 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
9286
9287 </ul></li>
9288
9289 <li>2008
9290 <ul>
9291
9292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
9293
9294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
9295
9296 </ul></li>
9297
9298 </ul>
9299
9300
9301
9302 <h2>Tags</h2>
9303 <ul>
9304
9305  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
9306
9307  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
9308
9309  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
9310
9311  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
9312
9313  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
9314
9315  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
9316
9317  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
9318
9319  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
9320
9321  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
9322
9323  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
9324
9325  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
9326
9327  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
9328
9329  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
9330
9331  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
9332
9333  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
9334
9335  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
9336
9337  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
9338
9339  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
9340
9341  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
9342
9343  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
9344
9345  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
9346
9347  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
9348
9349  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (197)</a></li>
9350
9351  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
9352
9353  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
9354
9355  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
9356
9357  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
9358
9359  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
9360
9361  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
9362
9363  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
9364
9365  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
9366
9367  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
9368
9369  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
9370
9371  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
9372
9373  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
9374
9375  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
9376
9377  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
9378
9379  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
9380
9381  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
9382
9383  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
9384
9385  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
9386
9387  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
9388
9389  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
9390
9391  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
9392
9393  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
9394
9395  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
9396
9397 </ul>
9398
9399
9400     </div>
9401     <p style="text-align: right">
9402  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
9403 </p>
9404
9405   </body>
9406 </html>