blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         15th August 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
  32 et flott oppslag om bruken av
  33 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
  34 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
  35 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
  36 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
  37 vært vellykket.</p>
  38
  39 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
  40 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
  41 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
  42 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
  43
  44 <blockquote>
  45 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
  46   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
  47   Fedreheim."
  48 </blockquote>
  49
  50 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
  51 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
  52 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
  53
  54 <blockquote>
  55
  56 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
  57 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
  58 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
  59 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
  60 i nord."
  61
  62 </blockquote>
  63
  64 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
  65
  66 <blockquote>
  67 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
  68   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
  69   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
  70   grønn IT, miljøvennlig IT."
  71 </blockquote>
  72
  73 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
  74 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
  75 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
  76 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
  77 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
  78 via
  79 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
  80
  81       </div>
  82       <div class="tags">
  83
  84
  85         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  86
  87
  88       </div>
  89     </div>
  90     <div class="padding"></div>
  91
  92     <div class="entry">
  93       <div class="title">
  94         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
  95       </div>
  96       <div class="date">
  97         25th July 2012
  98       </div>
  99       <div class="body">
 100         <p>DIFI har
 101 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
 102 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 103 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 104 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 105 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
 106 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
 107 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 108 frie og åpne standarder.</p>
 109
 110 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 111 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 112 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 113 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 114 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 115 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 116 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 117 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
 118
 119 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 120 kommentaren er oppdatert) i følge
 121 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
 122 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 123 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 124 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 125 selv, men ser at
 126 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
 127 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
 128 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 129 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
 130 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 131 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 132 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 133 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 134 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
 135
 136       </div>
 137       <div class="tags">
 138
 139
 140         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 141
 142
 143       </div>
 144     </div>
 145     <div class="padding"></div>
 146
 147     <div class="entry">
 148       <div class="title">
 149         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
 150       </div>
 151       <div class="date">
 152         19th July 2012
 153       </div>
 154       <div class="body">
 155         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 156 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 157 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 158 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 159
 160 <p><blockquote>
 161 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
 162 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 163 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
 164 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 165 medlemsforeningen
 166 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
 167 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 168 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 169 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 170 epostlisten
 171 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
 172 (og debian-edu-announce) og
 173 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
 174 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 175 planlegges
 176 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
 177 i august</a> og utover høsten.</p>
 178
 179 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 180 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
 181
 182 <p>Jeg antar du har funnet
 183 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
 184 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
 185 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
 186 Skolelinux</a>.</p>
 187
 188 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 189 å finne...</p>
 190 </blockquote></p>
 191 <p>Herved gjort. :)</p>
 192
 193       </div>
 194       <div class="tags">
 195
 196
 197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 198
 199
 200       </div>
 201     </div>
 202     <div class="padding"></div>
 203
 204     <div class="entry">
 205       <div class="title">
 206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
 207       </div>
 208       <div class="date">
 209         15th July 2012
 210       </div>
 211       <div class="body">
 212         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 213 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
 214 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
 215 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 216 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 217 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
 218 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 219 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
 220 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
 221 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 222 oversettelse.</p>
 223
 224 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 225 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
 226 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
 227 "fri bar"».</p>
 228
 229 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
 230
 231 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 232 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 233 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 234 lille folder om temaet</a>.</p>
 235
 236       </div>
 237       <div class="tags">
 238
 239
 240         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 241
 242
 243       </div>
 244     </div>
 245     <div class="padding"></div>
 246
 247     <div class="entry">
 248       <div class="title">
 249         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
 250       </div>
 251       <div class="date">
 252         11th July 2012
 253       </div>
 254       <div class="body">
 255         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 256 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 257 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 258 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 259 representanter fikk en norsk utgave av boken
 260 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
 261 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 262 prioritere utvikling i
 263 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
 264 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 265 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 266 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 267 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 268 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 269 i debatten.</p>
 270
 271 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 272 trykking med en av de mange
 273 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
 274 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 275 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 276 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 277 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 278 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
 279 Newth</a> og
 280 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
 281 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 282 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 283 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
 284 trykketjenester til prosjektet.</p>
 285
 286 <p>Jeg har satt opp
 287 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
 288 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 289 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 290 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 291 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 292 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 293 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 294 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 295 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 296 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 297 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 298 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 299 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 300 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 301 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 302 gjennomføre oversettelsen.</p>
 303
 304 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 305 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 306 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 307 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 308 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
 309 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 310 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 311 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 312 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 313 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
 314
 315 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 316 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 317 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 318
 319       </div>
 320       <div class="tags">
 321
 322
 323         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 324
 325
 326       </div>
 327     </div>
 328     <div class="padding"></div>
 329
 330     <div class="entry">
 331       <div class="title">
 332         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
 333       </div>
 334       <div class="date">
 335          5th July 2012
 336       </div>
 337       <div class="body">
 338         <p>I føljetongen om H.264
 339 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
 340 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 341 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 342 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 343 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
 344
 345 <p><blockquote>
 346 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 347 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 348 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 349 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 350 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 351
 352 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 353
 354 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 355 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
 356
 357 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
 358 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 359 the License is provided as a convenience and for informational
 360 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 361 provided by MPEG LA may be used.</p>
 362
 363 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 364 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 365 is very easy to search.</p>
 366
 367 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
 368 assistance, please let me know.</p>
 369
 370 <p>Kind regards,</p>
 371
 372 <p>Sidney A. Wolf
 373 <br>Manager, Global Licensing
 374 <br>MPEG LA</p>
 375 </blockquote></p>
 376
 377 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 378 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 379 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 380 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 381 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 382
 383 <p><blockquote>
 384 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 385 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 386 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 387 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 388 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 389
 390 <p>Thank you for your reply.</p>
 391
 392 <p>[Sidney Wolf]
 393 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 394 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 395 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
 396 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 397 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
 398
 399 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 400 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 401 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 402 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 403 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 404 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 405 others to read?</p>
 406
 407 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 408 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 409 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
 410
 411 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 412 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 413 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 414 Norwegian ones on that list.</p>
 415
 416 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 417 <br>&gt; please let me know.</p>
 418
 419 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
 420
 421 <p>--
 422 <br>Happy hacking
 423 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 424 </blockquote></p>
 425
 426 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 427 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 428 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 429
 430 <p><blockquote>
 431 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 432 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
 433 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
 434 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
 435 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 436
 437 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 438
 439 <p>Thank you for your reply.</p>
 440
 441 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
 442 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 443 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 444 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 445 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 446 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 447 their further reference.</p>
 448
 449 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 450 standing on our website according to each program. Due to the large
 451 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 452 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 453 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 454
 455 <p>Kind regards,</p>
 456
 457 <p>Sidney A. Wolf
 458 <br>Manager, Global Licensing
 459 <br>MPEG LA</p>
 460 </blockquote></p>
 461
 462 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 463 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 464 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 465 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
 466 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 467 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
 468 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
 469 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 470 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
 471
 472 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 473 MPEG-LA.</p>
 474
 475 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 476 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 477 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 478 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
 479 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 480
 481       </div>
 482       <div class="tags">
 483
 484
 485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
 486
 487
 488       </div>
 489     </div>
 490     <div class="padding"></div>
 491
 492     <div class="entry">
 493       <div class="title">
 494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
 495       </div>
 496       <div class="date">
 497          5th July 2012
 498       </div>
 499       <div class="body">
 500         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 501 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
 502 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
 503 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
 504 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
 505 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
 506 Postjournal</a>.
 507 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
 508 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 509 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
 510
 511 <table border="1">
 512 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
 513 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 514 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 515 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 516 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 517 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
 518 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
 519 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
 520 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
 521 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
 522 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
 523 </table>
 524
 525 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 526 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 527 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 528 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 529 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
 530
 531 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 532
 533 <p><blockquote>
 534 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 535 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 536
 537 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 538 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 539 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 540 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 541
 542 <hr/>
 543
 544 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 545 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 546
 547 <p>Hei</p>
 548
 549 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 550 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 551 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 552 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 553 </blockquote></p>
 554
 555 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
 556 <p><blockquote>
 557 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 558 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 559
 560 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 561 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 562 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 563 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 564 leveringfrekvens?</p>
 565
 566 <hr>
 567 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 568 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
 569
 570 <p>Hei!</p>
 571
 572 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 573 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 574 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 575 leveringsfrekvens.</p>
 576 </blockquote></p>
 577
 578 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 579 <p><blockquote>
 580 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 581 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 582
 583 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 584 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 585 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 586 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 587 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 588
 589 <hr/>
 590
 591 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 592 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 593
 594 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 595 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 596 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 597 gikk tapt.</p>
 598
 599 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 600
 601 <hr/>
 602 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 603 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 604
 605 <p>Hei!</p>
 606
 607 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 608 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 609 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 610 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 611 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 612 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 613 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 614 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 615 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 616 plass de manglende journalene.</p>
 617
 618 </blockquote></p>
 619
 620
 621 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
 622 <p><blockquote>
 623 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 624 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 625
 626 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 627 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 628 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 629 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 630 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 631
 632 <hr/>
 633
 634 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 635 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
 636
 637 <p>Hei,</p>
 638
 639 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 640 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
 641 </blockquote></p>
 642
 643 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 644 <p><blockquote>
 645 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 646 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 647
 648
 649 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 650 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 651 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 652 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 653 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 654 leveringfrekvens?</p>
 655
 656 <hr>
 657
 658 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 659 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 660
 661 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 662
 663 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
 664
 665 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 666 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 667 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 668
 669 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 670 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 671 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 672 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 673 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
 674
 675 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 676 </blockquote></p>
 677
 678 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 679 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 680 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 681 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 682
 683       </div>
 684       <div class="tags">
 685
 686
 687         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 688
 689
 690       </div>
 691     </div>
 692     <div class="padding"></div>
 693
 694     <div class="entry">
 695       <div class="title">
 696         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 697       </div>
 698       <div class="date">
 699          4th July 2012
 700       </div>
 701       <div class="body">
 702         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 703 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
 704 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 705
 706 <p><blockquote>
 707 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 708 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
 709 <br>To: Petter Reinholdtsen
 710 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
 711    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 712 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
 713
 714 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 715 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 716 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
 717
 718 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 719 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 720 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 721 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 722 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 723 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 724 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 725 konsesjonen.</p>
 726
 727 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
 728 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
 729 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
 730 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
 731
 732 <p>Mvh</p>
 733
 734 <p>Arve Lindboe</p>
 735
 736 <p>rådgiver,
 737 <br>Medietilsynet</p>
 738 </blockquote></p>
 739
 740 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
 741 krypteringen av Frikanalen.</p>
 742
 743       </div>
 744       <div class="tags">
 745
 746
 747         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 748
 749
 750       </div>
 751     </div>
 752     <div class="padding"></div>
 753
 754     <div class="entry">
 755       <div class="title">
 756         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
 757       </div>
 758       <div class="date">
 759          3rd July 2012
 760       </div>
 761       <div class="body">
 762         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
 763 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
 764 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
 765 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
 766 forteller historien:</p>
 767
 768 <p><ul>
 769
 770 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
 771   sjokoladepåstander</a></li>
 772
 773 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
 774   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
 777   det helse i hver bit?</a></li>
 778
 779 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
 780   før du starter som Xocai distributør</a></li>
 781
 782 </ul></p>
 783
 784 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
 785 Streisand-effekten</p>
 786
 787       </div>
 788       <div class="tags">
 789
 790
 791         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
 792
 793
 794       </div>
 795     </div>
 796     <div class="padding"></div>
 797
 798     <div class="entry">
 799       <div class="title">
 800         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
 801       </div>
 802       <div class="date">
 803          2nd July 2012
 804       </div>
 805       <div class="body">
 806         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
 807 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
 808 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
 809 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
 810 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
 811 Bitfactorys
 812 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
 813 og Dinsides
 814 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
 815 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
 816 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
 817 2012:</p>
 818
 819 <p><table border="1">
 820 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
 821 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
 822 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
 823 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
 824 <table></p>
 825
 826 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
 827 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
 828 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
 829 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
 830 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
 831 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
 832 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
 833 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
 834
 835 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
 836 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
 837 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
 838 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
 839 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
 840 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
 841 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
 842 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
 843 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
 844 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
 845 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
 846
 847       </div>
 848       <div class="tags">
 849
 850
 851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
 852
 853
 854       </div>
 855     </div>
 856     <div class="padding"></div>
 857
 858     <div class="entry">
 859       <div class="title">
 860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
 861       </div>
 862       <div class="date">
 863          1st July 2012
 864       </div>
 865       <div class="body">
 866         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
 867 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
 868 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
 869 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
 870 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
 871 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
 872 til å lansere en
 873 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
 874 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
 875 som er basert på Silverlight.</p>
 876
 877 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
 878 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
 879 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
 880 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
 881 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
 882 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
 883 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
 884 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
 885 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
 886 langt.</p>
 887
 888 <p><blockquote>
 889
 890 <p>From: Petter Reinholdtsen
 891 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
 892 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
 893 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
 894 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
 895
 896 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
 897 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
 898 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
 899 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
 900 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
 901 gratis.</p>
 902
 903 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
 904
 905 <p><blockquote>
 906   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
 907   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
 908   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
 909   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
 910   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
 911   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
 912   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
 913   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
 914   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
 915   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
 916   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
 917   vil gjelde fram til midten av 2010.
 918 </blockquote></p>
 919
 920 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
 921 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
 922 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
 923 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
 924 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
 925
 926 <p>--
 927 <br>Vennlig hilsen
 928 <br>Petter Reinholdtsen</p>
 929 </blockquote></p>
 930
 931 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
 932 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
 933
 934 <p><blockquote>
 935 <p>From: post (at) rikstv.no
 936 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 937 <br>To: Petter Reinholdtsen
 938 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
 939
 940 <p>Takk for din henvendelse</p>
 941
 942 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
 943 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
 944 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
 945 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
 946
 947 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
 948 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
 949 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
 950 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
 951
 952 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
 953 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
 954
 955 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
 956
 957 <p>Ha en fin dag.</p>
 958
 959 <p>Med vennlig hilsen
 960 <br>Thomas Eikeland
 961 <br>RiksTV AS
 962 <br>Kundeservice
 963 <br>Telefonnummer: 09595
 964 <br>www.rikstv.no</p>
 965 </blockquote></p>
 966
 967 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
 968 fulgte opp med en ny epost:</p>
 969
 970 <p><blockquote>
 971 <p>From: Petter Reinholdtsen
 972 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
 973 <br>To: post (at) rikstv.no
 974 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
 975
 976 <p>[Thomas Eikeland]
 977 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
 978
 979 <p>Takk for svaret.</p>
 980
 981 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
 982 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
 983 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
 984 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
 985 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
 986
 987 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
 988 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
 989
 990 <ul>
 991
 992 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
 993    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
 994    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
 995
 996 </ul>
 997
 998 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
 999 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1000 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1001 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1002 <br>&gt;
1003 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1004 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
1005
1006 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1007 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1008 etter 2010.</p>
1009
1010 <p>--
1011 <br>Vennlig hilsen
1012 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1013 </blockquote></p>
1014
1015 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
1016
1017 <p><blockquote>
1018 <p>From: Arthur Garnes
1019 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1020 <br>To: Petter Reinholdtsen
1021 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
1022
1023 <p>Hei,</p>
1024
1025 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1026 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
1027
1028 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1029 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1030 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1031 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1032 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1033 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1034 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1035 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1036 kostnadene.</p>
1037
1038 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1039 kontakt.</p>
1040
1041 <p>Med vennlig hilsen
1042 <br>Arthur Garnes
1043 <br>Product Manager</p>
1044
1045 <p>Mobil:     +47 98234224
1046 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1047 <br>RiksTV AS
1048 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1049 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
1050
1051 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
1052
1053 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1054 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1055 it contains is confidential and intended only for the right
1056 addressee.</p>
1057 </blockquote></p>
1058
1059 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1060 opp.</p>
1061
1062       </div>
1063       <div class="tags">
1064
1065
1066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1067
1068
1069       </div>
1070     </div>
1071     <div class="padding"></div>
1072
1073     <div class="entry">
1074       <div class="title">
1075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
1076       </div>
1077       <div class="date">
1078         30th June 2012
1079       </div>
1080       <div class="body">
1081         <p>Tidligere leder av
1082 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1083 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1084 i media og
1085 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1086 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1087 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1088 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
1089 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1090 noen måneder etter at
1091 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1092 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
1093
1094 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1095
1096 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1097 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1098 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1099 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1100 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1101 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
1102
1103 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1104
1105 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
1106 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1107 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1108 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1109 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1110 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1111 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1112 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1113 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1114 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1115 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1116 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1117 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1118 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1119 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1120 Windows.</p>
1121
1122 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1123
1124 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1125 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1126 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1127 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1128 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1129 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1130 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1131 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1132 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1133 forårsaket av "kreative" elever.</p>
1134
1135 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1136
1137 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1138 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1139 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1140 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
1141
1142 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1143
1144 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1145 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1146 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1147 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1148 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1149 flere år finansiert et prosjekt som heter
1150 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
1151 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1152 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
1153
1154 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1155 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1156
1157 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1158 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1159 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1160 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1161 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1162 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1163 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1164 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
1165
1166       </div>
1167       <div class="tags">
1168
1169
1170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1171
1172
1173       </div>
1174     </div>
1175     <div class="padding"></div>
1176
1177     <div class="entry">
1178       <div class="title">
1179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
1180       </div>
1181       <div class="date">
1182         29th June 2012
1183       </div>
1184       <div class="body">
1185         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1186 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
1187 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1188 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
1189 for hele teksten.</p>
1190
1191 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
1192
1193 <p><blockquote>
1194 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
1195
1196 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1197 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1198 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1199 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1200 hele offentlig sektor i
1201 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1202 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1203 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1204 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1205 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1206 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
1207
1208 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1209 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1210 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1211 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1212 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
1213 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1214 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1215 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1216 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1217 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1218 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1219 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1220 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1221 best.</p>
1222
1223 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1224 § 4 nr. 2 første ledd</p>
1225
1226 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1227 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1228 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1229 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1230 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1231 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1232 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1233 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1234 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
1235 </blockquote></p>
1236
1237 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1238 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1239 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1240 høringsuttalelser til høringen.</p>
1241
1242 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1243 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1244 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
1245 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
1246
1247
1248       </div>
1249       <div class="tags">
1250
1251
1252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1253
1254
1255       </div>
1256     </div>
1257     <div class="padding"></div>
1258
1259     <div class="entry">
1260       <div class="title">
1261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
1262       </div>
1263       <div class="date">
1264         29th June 2012
1265       </div>
1266       <div class="body">
1267         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1268 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
1269 (DSS) på
1270 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1271 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
1272 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1273
1274 <p><blockquote>
1275
1276 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1277 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
1278 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
1279 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
1280 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
1281
1282 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1283 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1284 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1285 vår avtale med Smartcom.</p>
1286
1287 <p>Vennlig hilsen</p>
1288
1289 <p>Mette Haga Nielsen
1290 <br>Fung. seksjonssjef</p>
1291
1292 <p>Departementenes servicesenter</p>
1293
1294 <p>Informasjonsforvaltning
1295
1296 <p>Mobil 93 09 83 51
1297 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
1298 </blockquote></p>
1299
1300 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1301 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1302 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1303 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1304 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
1305
1306 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1307 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1308 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1309 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1310 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
1311
1312       </div>
1313       <div class="tags">
1314
1315
1316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1317
1318
1319       </div>
1320     </div>
1321     <div class="padding"></div>
1322
1323     <div class="entry">
1324       <div class="title">
1325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
1326       </div>
1327       <div class="date">
1328         28th June 2012
1329       </div>
1330       <div class="body">
1331         <p>Etter at NRK
1332 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1333 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
1334 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
1335 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1336 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1337 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1338 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1339 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1340 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1341 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1342 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1343 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1344 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1345 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1346 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1347 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1348 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1349 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1350 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
1351
1352 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1353 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1354 MPEG-LA.</p>
1355
1356 <p><blockquote>
1357 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1358 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1359 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1360 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1361
1362 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1363 ask.</p>
1364
1365 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
1366 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
1367 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1368 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
1369
1370 <p>The postal address is</p>
1371
1372 <p><blockquote>
1373   NRK
1374   <br>Postbox 8500, Majorstuen
1375   <br>0340 Oslo
1376   <br>Norway
1377 </blockquote></p>
1378
1379 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
1380
1381 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1382 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
1383
1384 <p>--
1385 <br>Happy hacking
1386 <br>Petter Reinholdtsen
1387 </blockquote></p>
1388
1389 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
1390
1391 <p><blockquote>
1392 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1393 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
1394 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
1395 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
1396 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1397
1398 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1399
1400 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1401 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
1402
1403 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1404 technology in your message below, as this technology is commonly used
1405 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1406 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1407 License.</p>
1408
1409 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1410 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1411 party offering such end products and video to End Users concludes the
1412 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1413 associated with the end products/video they offer.</p>
1414
1415 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1416 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1417 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1418 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1419 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1420 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1421 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
1422
1423 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1424 License for your review.  You should receive the License document
1425 within the next few days.</p>
1426
1427 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1428 can be found under the "Licensees" header within the respective
1429 portion of our website.  For example, you may find our list of
1430 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1431 our website,
1432 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
1433
1434 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
1435 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1436 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1437 soon.</p>
1438
1439 <p>Best regards,</p>
1440
1441 <p>Ryan</p>
1442
1443 <p>Ryan M. Rodriguez
1444 <br>Licensing Associate
1445 <br>MPEG LA
1446 <br>5425 Wisconsin Avenue
1447 <br>Suite 801
1448 <br>Chevy Chase, MD 20815
1449 <br>U.S.A.
1450 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1451 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
1452 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
1453
1454 </blockquote></p>
1455
1456 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1457 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1458 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
1459
1460 <p><blockquote>
1461
1462 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1463 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1464 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1465 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1466 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1467
1468 <p>[Ryan Rodriguez]
1469 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
1470
1471 <p>Thank you for your quick reply.</p>
1472
1473 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1474 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
1475 <br>&gt; within the next few days.</p>
1476
1477 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1478 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1479 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1480 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1481 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
1482
1483 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1484 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
1485 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1486 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1487 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
1488
1489 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
1490
1491 <p>--
1492 <br>Happy hacking
1493 <br>Petter Reinholdtsen</p>
1494 </blockquote></p>
1495
1496 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1497 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1498 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
1499 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1500 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1501 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1502 min epost tidsnok.</p>
1503
1504 <p><blockquote>
1505
1506 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1507 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1508 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
1509 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
1510
1511 <p>Thank you for your message.</p>
1512
1513 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1514 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1515 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1516 mpegla.com)</p>
1517
1518 <p>Best regards,</p>
1519
1520 <p>Ryan</p>
1521
1522 <p>Ryan M. Rodriguez
1523 <br>Licensing Associate
1524 <br>MPEG LA</p>
1525
1526 </blockquote></p>
1527
1528 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1529 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1530 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
1531
1532       </div>
1533       <div class="tags">
1534
1535
1536         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1537
1538
1539       </div>
1540     </div>
1541     <div class="padding"></div>
1542
1543     <div class="entry">
1544       <div class="title">
1545         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
1546       </div>
1547       <div class="date">
1548         27th June 2012
1549       </div>
1550       <div class="body">
1551         <p>Den norske
1552 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
1553 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1554 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1555 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1556 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1557 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1558 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1559 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1560 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1561 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1562 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1563 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1564 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1565 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1566 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1567 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1568 forespørsel.</p>
1569
1570 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1571 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1572 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
1573 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1574 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1575 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1576 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1577 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1578 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1579 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1580 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1581 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1582 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1583 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1584 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1585 stor grad ikke skjer.</p>
1586
1587 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1588 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1589 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1590 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1591 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1592 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1593 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1594 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1595 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1596 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1597 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1598 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1599 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1600 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1601 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1602 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1603 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1604 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1605 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
1606
1607 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1608 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1609 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1610 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1611 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1612 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1613 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1614 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
1615
1616 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1617 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1618 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1619 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1620 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1621 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1622 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1623 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1624 trengs det programører. :)</p>
1625
1626 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1627 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1628 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
1629 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1630 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
1631
1632       </div>
1633       <div class="tags">
1634
1635
1636         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1637
1638
1639       </div>
1640     </div>
1641     <div class="padding"></div>
1642
1643     <div class="entry">
1644       <div class="title">
1645         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
1646       </div>
1647       <div class="date">
1648         25th June 2012
1649       </div>
1650       <div class="body">
1651         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1652 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1653 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1654 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1655 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
1656
1657 <p><blockquote>
1658
1659 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1660 avtaler</strong></p>
1661
1662 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1663 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1664 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1665 H.264».</p>
1666
1667 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1668 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1669 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1670 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1671 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1672 står følgende:</p>
1673
1674 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1675 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1676 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1677 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1678 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1679 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1680 til dato, partar eller liknande.»</p>
1681
1682 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1683 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
1684
1685 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1686 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1687 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1688 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
1689
1690 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
1691
1692 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1693 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1694 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1695 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1696 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1697 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1698 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1699 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1700 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1701 om det nok skal mykje til).»</em></p>
1702
1703 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1704 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1705 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1706 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1707 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1708 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1709 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1710 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1711 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
1712
1713 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1714 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1715 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1716 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
1717
1718 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1719 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1720 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1721 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1722 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
1723
1724 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1725 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1726 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1727 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1728 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1729 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
1730
1731 <p>Med hilsen
1732 <br>Dokumentarkivet i NRK
1733 <br>v/ Elin Brandsrud
1734 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
1735 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1736 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
1737
1738 </blockquote></p>
1739
1740 <p>Svaret kom
1741 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1742 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1743 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1744 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1745 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1746 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1747 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1748 MPEG-LA eller ikke...</p>
1749
1750 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
1751 sendte meg til postjournalen for
1752 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
1753 og
1754 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
1755 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1756 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
1757 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1758 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1759 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
1760 Sourcing Service, også omtalt på
1761 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
1762 Tenders</a> og
1763 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
1764 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1765 forespørsel.</p>
1766
1767 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1768 miljøet rundt
1769 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
1770 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1771 MPEG-LA er
1772 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
1773 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1774 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1775 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1776 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
1777
1778       </div>
1779       <div class="tags">
1780
1781
1782         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1783
1784
1785       </div>
1786     </div>
1787     <div class="padding"></div>
1788
1789     <div class="entry">
1790       <div class="title">
1791         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
1792       </div>
1793       <div class="date">
1794         23rd June 2012
1795       </div>
1796       <div class="body">
1797         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
1798 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
1799 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
1800 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1801 De siste dagene har
1802 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
1803 (16. juni),
1804 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
1805 Utenriks</a> (11. juni),
1806 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
1807 Reise</a> (22. juni),
1808 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
1809 (22. juni) og
1810 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
1811 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1812 en kopi av den Østeriske
1813 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
1814 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
1815 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
1816 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
1817 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1818 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
1819 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
1820
1821 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1822 Norges del er hus i en by beskyttet i
1823 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
1824 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
1825 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1826 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
1827 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
1828 åndsverkloven.</p>
1829
1830 <p>Hallstatt står på
1831 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
1832 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
1833 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1834 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1835 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1836 vil.</p>
1837
1838       </div>
1839       <div class="tags">
1840
1841
1842         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1843
1844
1845       </div>
1846     </div>
1847     <div class="padding"></div>
1848
1849     <div class="entry">
1850       <div class="title">
1851         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
1852       </div>
1853       <div class="date">
1854         21st June 2012
1855       </div>
1856       <div class="body">
1857         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1858 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1859 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
1860 fri og åpen standard</a> i henhold til
1861 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
1862 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
1863 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
1864 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
1865 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
1866 nødvendig, så har store aktører som
1867 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
1868 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
1869 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
1870 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
1871 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
1872 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
1873 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
1874 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
1875 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
1876
1877 <p><blockquote>
1878
1879 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
1880 <br>From: Petter Reinholdtsen
1881 <br>To: postmottak@dss.dep.no
1882 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
1883
1884 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
1885 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
1886 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
1887 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
1888
1889 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
1890 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
1891 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
1892 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
1893 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
1894 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
1895 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
1896
1897 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
1898 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
1899 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
1900
1901 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
1902 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
1903 &gt;:</p>
1904
1905 <p><blockquote>
1906
1907   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
1908   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
1909   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
1910   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
1911   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
1912   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
1913   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
1914   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
1915   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
1916   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
1917   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
1918
1919 </blockquote></p>
1920
1921 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
1922 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
1923
1924 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
1925 følgende klausul i følge &lt;URL:
1926 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
1927 &gt;:</p>
1928
1929 <p><blockquote>
1930
1931   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
1932   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
1933   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
1934   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
1935   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
1936   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
1937   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
1938   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
1939   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
1940   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
1941   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
1942 </blockquote></p>
1943
1944 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
1945 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
1946 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
1947 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
1948
1949 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
1950 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
1951 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
1952 </blockquote></p>
1953
1954 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
1955 her.</p>
1956
1957       </div>
1958       <div class="tags">
1959
1960
1961         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
1962
1963
1964       </div>
1965     </div>
1966     <div class="padding"></div>
1967
1968     <div class="entry">
1969       <div class="title">
1970         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
1971       </div>
1972       <div class="date">
1973         19th June 2012
1974       </div>
1975       <div class="body">
1976         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
1977 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
1978 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
1979 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
1980 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
1981 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
1982 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
1983 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
1984 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
1985 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
1986 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
1987 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
1988 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
1989 artikkel om at selgerne av
1990 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
1991 Sorgenfri</a> i Trondheim også
1992 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
1993 utenlandske selgere</a>.</p>
1994
1995 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
1996 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
1997 referanser om temaet, fant jeg et
1998 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
1999 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
2000 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
2001 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
2002 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2003 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
2004 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2005 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2006 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2007 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2008 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2009 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2010 Norge ekskluderes.</p>
2011
2012 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2013 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2014 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2015 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2016 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
2017
2018       </div>
2019       <div class="tags">
2020
2021
2022         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2023
2024
2025       </div>
2026     </div>
2027     <div class="padding"></div>
2028
2029     <div class="entry">
2030       <div class="title">
2031         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
2032       </div>
2033       <div class="date">
2034         15th June 2012
2035       </div>
2036       <div class="body">
2037         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
2038 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2039 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2040 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
2041 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
2042 lager en
2043 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
2044 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
2045 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2046 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2047 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2048 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2049 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2050 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
2051
2052 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2053 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2054 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
2055 Doffin</a> følgende:</p>
2056
2057 <p><blockquote>
2058
2059 <p>Opphavsrett mv</p>
2060
2061 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2062 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2063 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2064 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2065 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
2066
2067 </blockquote></p>
2068
2069 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2070 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2071 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2072 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2073 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2074 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2075 informasjonen allerede er publisert.</p>
2076
2077       </div>
2078       <div class="tags">
2079
2080
2081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2082
2083
2084       </div>
2085     </div>
2086     <div class="padding"></div>
2087
2088     <div class="entry">
2089       <div class="title">
2090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
2091       </div>
2092       <div class="date">
2093         10th June 2012
2094       </div>
2095       <div class="body">
2096         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2097 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2098 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2099 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2100 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
2101 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2102 etater.</p>
2103
2104 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2105 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
2106 opp</a> ved hjelp av
2107 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
2108 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
2109 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
2110
2111 <p><table border="1">
2112 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
2113 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
2114 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
2115 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
2116 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
2117 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
2118 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
2119 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
2120 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
2121 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
2122 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
2123 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
2124 </table></p>
2125
2126 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2127 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2128 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2129 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2130 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
2131 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2132 dag beregnet fra
2133 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
2134 Scraperwiki-database</a>:</p>
2135
2136 <p><table border="1">
2137
2138 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
2139 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2140 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
2141 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2142 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
2143 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2144 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
2145 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2146 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
2147 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2148 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2149 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
2150 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
2151 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2152 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
2153
2154 </table></p>
2155
2156 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2157 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2158 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2159 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
2160
2161 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2162 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2163 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2164 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
2165
2166       </div>
2167       <div class="tags">
2168
2169
2170         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2171
2172
2173       </div>
2174     </div>
2175     <div class="padding"></div>
2176
2177     <div class="entry">
2178       <div class="title">
2179         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
2180       </div>
2181       <div class="date">
2182          2nd June 2012
2183       </div>
2184       <div class="body">
2185         <p>Jeg oppdaget nylig en
2186 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
2187 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2188 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2189 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2190 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
2191
2192 <p><blockquote>
2193
2194 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2195 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
2196
2197 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2198 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2199 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2200 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2201 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2202 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2203 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2204 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2205 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2206 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2207 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2208 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2209 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2210 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2211 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2212 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2213 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2214 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2215 forvaltningslovens krav.</p>
2216
2217 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2218 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2219 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2220 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2221 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
2222
2223 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
2224
2225 </blockquote></p>
2226
2227 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2228 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
2229
2230       </div>
2231       <div class="tags">
2232
2233
2234         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2235
2236
2237       </div>
2238     </div>
2239     <div class="padding"></div>
2240
2241     <div class="entry">
2242       <div class="title">
2243         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
2244       </div>
2245       <div class="date">
2246          1st June 2012
2247       </div>
2248       <div class="body">
2249         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
2250 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
2251 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2252 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
2253 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
2254 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
2255 som PDF</a> fra DIFI).</p>
2256
2257 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2258 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2259 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2260 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2261 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
2262 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2263 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2264 det).</p>
2265
2266 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2267 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
2268 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2269 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2270 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2271 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
2272 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
2273
2274 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2275 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2276 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2277 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2278 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2279 med får en kopi.</p>
2280
2281       </div>
2282       <div class="tags">
2283
2284
2285         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
2286
2287
2288       </div>
2289     </div>
2290     <div class="padding"></div>
2291
2292     <div class="entry">
2293       <div class="title">
2294         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
2295       </div>
2296       <div class="date">
2297         31st May 2012
2298       </div>
2299       <div class="body">
2300         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2301 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2302 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2303 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2304 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2305 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2306 dag.</p>
2307
2308 <dl>
2309
2310 <dt>Dinside.no nettside</dt>
2311
2312 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2313 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
2314 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2315 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2316 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2317 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2318 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2319 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2320 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2321 området 10-35, og jeg har startet på
2322 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
2323 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
2324
2325 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
2326
2327 <dd>I fjor lanserte
2328 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
2329 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
2330 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2331 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2332 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2333 kan hentes ut ved hjelp av et
2334 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
2335 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
2336 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2337 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
2338
2339
2340
2341 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
2342
2343 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
2344 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2345 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2346 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2347 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2348 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2349
2350 <dt>bensinpris.net</dt>
2351
2352 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2353 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2354 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2355 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2356 tiden.</dd>
2357
2358 </dl>
2359
2360 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2361 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2362 inn driftstoffpriser hver måned og
2363 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
2364 PDF-format</a>.</p>
2365
2366 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2367 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2368 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2369 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2370 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2371 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2372 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2373 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2374 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2375 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2376 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2377 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
2378
2379 <table>
2380
2381 <tr>
2382 <th>Tjeneste</th>
2383 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
2384 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
2385 <th>Publisert API for inn-legging</th>
2386 <th>Publisert API for ut-henting</th>
2387 <th>Publisert alle priser</th>
2388 <th>Publisert database</th>
2389 <th>Lands-dekkende</th>
2390 </tr>
2391
2392 <tr>
2393 <td>Dinside</td>
2394 <td>(ja)</td>
2395 <td>nei</td>
2396 <td>nei</td>
2397 <td>nei</td>
2398 <td>ja</td>
2399 <td>(ja)</td>
2400 <td>ja</td>
2401 </tr>
2402
2403 <tr>
2404 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
2405 <td>nei</td>
2406 <td>ja</td>
2407 <td>(ja)</td>
2408 <td>(ja)</td>
2409 <td>nei</td>
2410 <td>nei</td>
2411 <td>ja</td>
2412 </tr>
2413
2414 <tr>
2415 <td>drivstoffpriser.no</td>
2416 <td>ja</td>
2417 <td>ja</td>
2418 <td>nei</td>
2419 <td>nei</td>
2420 <td>nei</td>
2421 <td>nei</td>
2422 <td>ja</td>
2423 </tr>
2424
2425 <tr>
2426 <td>bensinpris.net</td>
2427 <td>ja</td>
2428 <td>nei</td>
2429 <td>nei</td>
2430 <td>nei</td>
2431 <td>nei</td>
2432 <td>nei</td>
2433 <td>nei</td>
2434 </tr>
2435
2436 </table>
2437
2438 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2439 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2440 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2441 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2442 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2443 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2444 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
2445
2446 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2447 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2448 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2449 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
2450
2451       </div>
2452       <div class="tags">
2453
2454
2455         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2456
2457
2458       </div>
2459     </div>
2460     <div class="padding"></div>
2461
2462     <div class="entry">
2463       <div class="title">
2464         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
2465       </div>
2466       <div class="date">
2467         30th May 2012
2468       </div>
2469       <div class="body">
2470         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2471 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
2472 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2473 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2474 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2475 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2476 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2477 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2478 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2479 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2480 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
2481 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2482 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2483 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2484 titt på
2485 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
2486 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2487 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2488 bensinprisene i Norge
2489 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
2490 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2491 bensinstasjoner.</p>
2492
2493 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2494 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2495 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2496 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2497 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2498 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2499 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2500 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2501 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
2502
2503       </div>
2504       <div class="tags">
2505
2506
2507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
2508
2509
2510       </div>
2511     </div>
2512     <div class="padding"></div>
2513
2514     <div class="entry">
2515       <div class="title">
2516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
2517       </div>
2518       <div class="date">
2519         28th May 2012
2520       </div>
2521       <div class="body">
2522         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
2523 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
2524 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
2525 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2526 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2527 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2528 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2529 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2530 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2531 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2532 API-dokumentasjon.</p>
2533
2534 <p>Utrolig nok er det i følge
2535 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
2536 Næringsliv</a> og
2537 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
2538 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2539 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2540 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2541 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2542 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
2543 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2544 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2545 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
2546
2547 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2548 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2549 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2550 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2551 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2552 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2553 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
2554
2555 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
2556
2557 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
2558
2559 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2560 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2561 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2562 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2563 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2564 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
2565 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
2566 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
2567 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
2568
2569 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
2570
2571 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
2572
2573 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2574 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2575 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2576 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2577 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2578 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
2579
2580 <p><pre>
2581 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
2582 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
2583 &lt;STASJON&gt;
2584 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
2585 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
2586 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
2587 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
2588 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
2589 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
2590 &lt;/STASJON&gt;
2591 &lt;STASJON&gt;
2592 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
2593 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
2594 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
2595 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
2596 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
2597 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
2598 &lt;/STASJON&gt;
2599 [...]
2600 &lt;STASJON&gt;
2601 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
2602 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
2603 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
2604 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
2605 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
2606 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
2607 &lt;/STASJON&gt;
2608 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
2609 </pre></p>
2610
2611 <p><b>GetBanStatus</b></p>
2612
2613 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
2614
2615 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
2616 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2617 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2618 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2619 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
2620 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
2621 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
2622 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
2623
2624 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
2625
2626 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
2627
2628 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2629 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
2630 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
2631 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
2632 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2633 det skal hentes ut informasjon.</p>
2634
2635 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2636 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2637 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
2638
2639 <p><table>
2640 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
2641 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
2642 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
2643 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
2644 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
2645 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
2646 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
2647 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
2648 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
2649 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
2650 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
2651 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
2652 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
2653 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
2654 </table></p>
2655
2656 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2657 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
2658 disel.</p>
2659
2660 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
2661
2662 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
2663
2664 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2665 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
2666 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
2667 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
2668
2669 <p><b>AllePriser</b></p>
2670
2671 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
2672
2673 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2674 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2675 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
2676 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
2677 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
2678
2679       </div>
2680       <div class="tags">
2681
2682
2683         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2684
2685
2686       </div>
2687     </div>
2688     <div class="padding"></div>
2689
2690     <div class="entry">
2691       <div class="title">
2692         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
2693       </div>
2694       <div class="date">
2695         21st May 2012
2696       </div>
2697       <div class="body">
2698         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2699 standardkatalog v3.1 blitt
2700 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
2701 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
2702 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
2703 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2704 er
2705 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
2706 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2707 med sin blinde kone blant annet
2708 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
2709 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
2710
2711 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
2712 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2713 grunnlag:</p>
2714
2715 <p><blockquote>
2716 <p>Bruk av fri programvare
2717
2718 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2719 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
2720 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2721 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2722 universelt utformet."</p>
2723
2724 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2725 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2726 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2727 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2728 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2729 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
2730
2731 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2732 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2733 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2734 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2735 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2736 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2737 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2738 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2739 programvareleverandør/produsent.</p>
2740
2741 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2742 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2743 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
2744
2745 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2746 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2747 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2748 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2749 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2750 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2751 hjelpemiddelprogramvare.</p>
2752
2753 </blockquote></p>
2754
2755 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2756 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2757 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2758 fungerer fint også for blinde.</p>
2759
2760 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2761 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
2762 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
2763 utmerket for blinde.</p>
2764
2765       </div>
2766       <div class="tags">
2767
2768
2769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
2770
2771
2772       </div>
2773     </div>
2774     <div class="padding"></div>
2775
2776     <div class="entry">
2777       <div class="title">
2778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
2779       </div>
2780       <div class="date">
2781         20th May 2012
2782       </div>
2783       <div class="body">
2784         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
2785 musiker og mannen bak
2786 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
2787 i Rosegarden</a>
2788 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
2789 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2790 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
2791 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2792 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2793 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
2794
2795 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
2796
2797 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
2798 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2799 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
2800 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
2801 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
2802 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2803 musikkundervisning.</p>
2804
2805 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2806 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
2807
2808 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2809 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2810 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2811 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
2812 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2813 dette operativsystemet.</p>
2814
2815 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
2816
2817 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2818 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2819 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2820 Skolelinuxprosjektet.</p>
2821
2822 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2823
2824 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2825 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
2826 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2827 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2828 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
2829
2830 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
2831
2832 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2833 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
2834 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
2835
2836 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2837 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
2838 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
2839 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
2840 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
2841 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2842 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
2843 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2844 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2845 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2846 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2847 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
2848
2849 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2850 fullført en ønsket oppgave.</p>
2851
2852 <p>Eksempel:</p>
2853
2854 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2855 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2856 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2857 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2858 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2859 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
2860
2861 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2862 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
2863 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
2864
2865 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
2866 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
2867 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
2868
2869 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
2870 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2871 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2872 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2873 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
2874 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2875 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2876 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2877
2878 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
2879
2880 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2881 k3b, openttd og libreoffice.
2882
2883 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2884 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
2885
2886 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2887 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2888 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2889 alternativer.
2890
2891       </div>
2892       <div class="tags">
2893
2894
2895         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2896
2897
2898       </div>
2899     </div>
2900     <div class="padding"></div>
2901
2902     <div class="entry">
2903       <div class="title">
2904         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
2905       </div>
2906       <div class="date">
2907         15th May 2012
2908       </div>
2909       <div class="body">
2910         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2911 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
2912 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
2913 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2914 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2915 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2916 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
2917 = uinteressant"</a>.</p>
2918
2919 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
2920 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2921 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2922 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2923 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
2924
2925 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2926 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2927 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2928 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2929 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2930 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2931 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2932 har i dag fokus på Linux.</p>
2933
2934       </div>
2935       <div class="tags">
2936
2937
2938         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2939
2940
2941       </div>
2942     </div>
2943     <div class="padding"></div>
2944
2945     <div class="entry">
2946       <div class="title">
2947         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
2948       </div>
2949       <div class="date">
2950         11th May 2012
2951       </div>
2952       <div class="body">
2953         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
2954 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
2955 jeg hadde noen kommentarer til
2956 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
2957 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
2958 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
2959 sitater i
2960 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
2961 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
2962
2963 <p><blockquote>
2964 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
2965
2966 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
2967 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
2968 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
2969 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
2970 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
2971
2972 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
2973 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
2974 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
2975 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
2976 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
2977 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
2978 tillatelse fra det offentlige.</p>
2979
2980 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
2981 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
2982 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
2983 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
2984 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
2985 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
2986 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
2987 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
2988 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
2989 </blockquote></p>
2990
2991       </div>
2992       <div class="tags">
2993
2994
2995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2996
2997
2998       </div>
2999     </div>
3000     <div class="padding"></div>
3001
3002     <div class="entry">
3003       <div class="title">
3004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
3005       </div>
3006       <div class="date">
3007         27th April 2012
3008       </div>
3009       <div class="body">
3010         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
3011 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
3012 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
3013 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
3014 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
3015 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3016 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
3017 sider med innspill</a>.</p>
3018
3019       </div>
3020       <div class="tags">
3021
3022
3023         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
3024
3025
3026       </div>
3027     </div>
3028     <div class="padding"></div>
3029
3030     <div class="entry">
3031       <div class="title">
3032         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
3033       </div>
3034       <div class="date">
3035         22nd April 2012
3036       </div>
3037       <div class="body">
3038         <p>I
3039 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
3040 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3041 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
3042 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3043 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
3044 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
3045
3046 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3047 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3048 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3049 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3050 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3051 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
3052 git</a>.</p>
3053
3054 <p>På
3055 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
3056 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
3057 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3058 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3059 til å ta en sniktitt.</p>
3060
3061       </div>
3062       <div class="tags">
3063
3064
3065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3066
3067
3068       </div>
3069     </div>
3070     <div class="padding"></div>
3071
3072     <div class="entry">
3073       <div class="title">
3074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
3075       </div>
3076       <div class="date">
3077         15th April 2012
3078       </div>
3079       <div class="body">
3080         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3081 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
3082 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3083 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3084 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
3085
3086 <p><blockquote>
3087
3088 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3089 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3090 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3091 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3092 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3093 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3094 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
3095
3096 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3097 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3098 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3099 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3100 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3101 er:</p>
3102
3103 <ul>
3104 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
3105 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
3106 </ul>
3107
3108 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3109 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3110 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3111 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3112 dialog med informantene.</p>
3113
3114 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3115 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3116 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3117 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3118 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3119 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3120 OpenOffice.org.</p>
3121
3122 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3123 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3124 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3125 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3126 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3127 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3128 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3129 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3130 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3131 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3132 formater.</p>
3133
3134 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3135 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3136 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3137 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3138 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3139 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3140 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3141 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3142 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
3143 </blockquote></p>
3144
3145 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3146 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3147 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
3148 til DUO...</p>
3149
3150
3151       </div>
3152       <div class="tags">
3153
3154
3155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3156
3157
3158       </div>
3159     </div>
3160     <div class="padding"></div>
3161
3162     <div class="entry">
3163       <div class="title">
3164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
3165       </div>
3166       <div class="date">
3167         13th April 2012
3168       </div>
3169       <div class="body">
3170         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
3171 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
3172 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
3173 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
3174 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
3175
3176       </div>
3177       <div class="tags">
3178
3179
3180         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3181
3182
3183       </div>
3184     </div>
3185     <div class="padding"></div>
3186
3187     <div class="entry">
3188       <div class="title">
3189         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
3190       </div>
3191       <div class="date">
3192         30th March 2012
3193       </div>
3194       <div class="body">
3195         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3196 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
3197 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3198 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3199 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3200 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3201 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3202 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3203 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3204 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3205 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3206 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
3207
3208 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3209 FiksGataMi.</p>
3210
3211       </div>
3212       <div class="tags">
3213
3214
3215         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3216
3217
3218       </div>
3219     </div>
3220     <div class="padding"></div>
3221
3222     <div class="entry">
3223       <div class="title">
3224         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
3225       </div>
3226       <div class="date">
3227         30th March 2012
3228       </div>
3229       <div class="body">
3230         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
3231 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3232 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
3233
3234 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3235 landsgjennomsnittet</strong></p>
3236
3237 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
3238
3239 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3240 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3241 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3242 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3243 dårligere enn snittet i landet.</p>
3244
3245 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3246 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3247 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3248 Nord-Odal:</p>
3249
3250 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3251 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3252 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3253 pengene."</blockquote></p>
3254
3255 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3256 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3257 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3258 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3259 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3260 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3261 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3262 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
3263
3264 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
3265
3266 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3267 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3268 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3269 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3270 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3271 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3272 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3273 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
3274
3275 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3276 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3277 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3278 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3279 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3280 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3281 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3282 Norge og verden.</p>
3283
3284 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
3285
3286 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3287 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
3288
3289 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
3290
3291 <p>Knut Yrvin</p>
3292
3293 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
3294
3295 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
3296 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
3297
3298 <p><strong>Referanser</strong></p>
3299
3300 <p><ul>
3301
3302  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
3303  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
3304  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
3305  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
3306  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
3307  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
3308  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
3309
3310 </ul></p>
3311
3312       </div>
3313       <div class="tags">
3314
3315
3316         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3317
3318
3319       </div>
3320     </div>
3321     <div class="padding"></div>
3322
3323     <div class="entry">
3324       <div class="title">
3325         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
3326       </div>
3327       <div class="date">
3328         28th March 2012
3329       </div>
3330       <div class="body">
3331         <p>I serien med intervjuer av folk i
3332 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
3333 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3334 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
3335
3336 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3337
3338 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3339 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
3340 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3341 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
3342
3343 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3344 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3345 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3346 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3347 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3348 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
3349 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3350 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
3351
3352 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
3353 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3354
3355 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3356 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3357 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3358 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3359 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3360 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3361 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3362 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3363 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
3364 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3365 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3366 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3367 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3368 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3369 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3370 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3371 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3372 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3373 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3374 logistikkproblemer.</p>
3375
3376 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3377
3378 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3379 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3380 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3381 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3382 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3383 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3384 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3385 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3386 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3387 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3388 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3389 samarbeid med andre.
3390
3391 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3392 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3393 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3394
3395 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3396
3397 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3398 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3399 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3400 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3401 dette for enhver pris.</p>
3402
3403 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3404 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3405 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3406 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3407 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3408 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3409 sliter med uansett OS.</p>
3410
3411 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3412 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3413 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3414 skrivere og annen daglig drift.</p>
3415
3416 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3417 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3418 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3419 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3420 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3421 mer som krydder å regne.</p>
3422
3423 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3424 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3425 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3426 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3427 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3428 en jungel å bevege seg i.</p>
3429
3430 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3431 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
3432 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3433 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3434 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3435 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3436 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3437 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3438 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3439 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
3440
3441 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3442
3443 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3444 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3445 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3446 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3447 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3448 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3449 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3450 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3451 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3452 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3453 Bill G sine produkter.
3454
3455 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3456 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3457
3458 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3459 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3460 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3461 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3462 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3463 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3464 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3465 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3466 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
3467
3468       </div>
3469       <div class="tags">
3470
3471
3472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3473
3474
3475       </div>
3476     </div>
3477     <div class="padding"></div>
3478
3479     <div class="entry">
3480       <div class="title">
3481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
3482       </div>
3483       <div class="date">
3484         27th March 2012
3485       </div>
3486       <div class="body">
3487         <p>Næringsminister Trond Giske er av
3488 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
3489 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
3490
3491 <p><blockquote>
3492 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3493 større hest”
3494 </blockquote></p>
3495
3496 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3497 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3498 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
3499 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
3500 men raskere hester.</p>
3501
3502 <p>I følge
3503 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
3504 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
3505 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3506 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3507 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
3508 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3509 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
3510
3511 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3512 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3513 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
3514
3515       </div>
3516       <div class="tags">
3517
3518
3519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3520
3521
3522       </div>
3523     </div>
3524     <div class="padding"></div>
3525
3526     <div class="entry">
3527       <div class="title">
3528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
3529       </div>
3530       <div class="date">
3531         19th March 2012
3532       </div>
3533       <div class="body">
3534         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3535 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3536 Et eksempel er
3537 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
3538 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3539 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3540 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3541 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
3542 2011</a>, som bruker informasjon fra
3543 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
3544 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3545 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3546 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3547 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3548 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3549 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
3550
3551 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3552 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3553 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3554 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3555 bekreftet med offentlige kilder.</p>
3556
3557 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
3558 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3559 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3560 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3561 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3562 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3563 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3564 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
3565
3566 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3567 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3568 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
3569
3570 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3571 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3572 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3573 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
3574
3575 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3576 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
3577
3578       </div>
3579       <div class="tags">
3580
3581
3582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3583
3584
3585       </div>
3586     </div>
3587     <div class="padding"></div>
3588
3589     <div class="entry">
3590       <div class="title">
3591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
3592       </div>
3593       <div class="date">
3594         13th March 2012
3595       </div>
3596       <div class="body">
3597         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3598 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
3599 er tilgjengelige allerede og
3600 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
3601 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3602 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3603 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3604 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3605 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3606 likevel.</p>
3607
3608       </div>
3609       <div class="tags">
3610
3611
3612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3613
3614
3615       </div>
3616     </div>
3617     <div class="padding"></div>
3618
3619     <div class="entry">
3620       <div class="title">
3621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
3622       </div>
3623       <div class="date">
3624         12th March 2012
3625       </div>
3626       <div class="body">
3627         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
3628 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
3629 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
3630 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
3631 styremedlem i foreningen
3632 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3633 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
3634 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3635 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
3636 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3637 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3638 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3639 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
3640 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3641 veien.</p>
3642
3643 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3644
3645 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3646 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3647 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3648 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3649 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
3650 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3651 slutten.</p>
3652
3653 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3654
3655 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
3656 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3657 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3658 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3659 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3660 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3661 admin-siden).</p>
3662
3663 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3664
3665 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3666 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3667 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3668 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3669 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3670 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
3671
3672 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3673
3674 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
3675 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3676 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3677 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3678 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3679 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
3680 sette slike krav til leverandørene.</p>
3681
3682 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3683
3684 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
3685 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3686 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3687 alle programarkivene som finnes.</p>
3688
3689 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3690 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3691
3692 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3693 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
3694 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3695 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
3696 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3697 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3698 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3699 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3700 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3701 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3702 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3703 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3704 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3705 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3706 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3707 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
3708 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
3709 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
3710
3711       </div>
3712       <div class="tags">
3713
3714
3715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3716
3717
3718       </div>
3719     </div>
3720     <div class="padding"></div>
3721
3722     <div class="entry">
3723       <div class="title">
3724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
3725       </div>
3726       <div class="date">
3727          5th March 2012
3728       </div>
3729       <div class="body">
3730         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3731 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
3732 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
3733 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
3734 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
3735 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3736 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3737 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
3738 for folkene i Hamar kommune!</p>
3739
3740 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
3741 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
3742
3743 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3744 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
3745
3746 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3747 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3748 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
3749 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3750 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
3751
3752       </div>
3753       <div class="tags">
3754
3755
3756         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3757
3758
3759       </div>
3760     </div>
3761     <div class="padding"></div>
3762
3763     <div class="entry">
3764       <div class="title">
3765         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
3766       </div>
3767       <div class="date">
3768          2nd March 2012
3769       </div>
3770       <div class="body">
3771         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3772 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
3773 overraske over at den så ut til å kjøre
3774 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
3775 Professional</a>.</p>
3776
3777 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
3778
3779 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3780 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3781 I følge Wikipedia og
3782 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
3783 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
3784 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3785 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
3786
3787 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3788 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
3789 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
3790
3791       </div>
3792       <div class="tags">
3793
3794
3795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
3796
3797
3798       </div>
3799     </div>
3800     <div class="padding"></div>
3801
3802     <div class="entry">
3803       <div class="title">
3804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
3805       </div>
3806       <div class="date">
3807         27th February 2012
3808       </div>
3809       <div class="body">
3810         <p>I serien med intervjuer av folk i
3811 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
3812 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3813 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3814 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
3815
3816 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3817
3818 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
3819 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3820 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
3821
3822 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3823
3824 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3825 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3826 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3827 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
3828
3829 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
3830 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3831
3832 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3833 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
3834
3835 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3836
3837 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3838 løsninger.</p>
3839
3840 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3841 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3842
3843 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
3844 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3845 under dette.</p>
3846
3847       </div>
3848       <div class="tags">
3849
3850
3851         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3852
3853
3854       </div>
3855     </div>
3856     <div class="padding"></div>
3857
3858     <div class="entry">
3859       <div class="title">
3860         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
3861       </div>
3862       <div class="date">
3863         21st February 2012
3864       </div>
3865       <div class="body">
3866         <p>I serien med intervjuer av folk i
3867 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
3868 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3869 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
3870 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
3871
3872 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
3873
3874 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3875 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3876 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3877 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3878 på like vilkår.  Nå er det
3879 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
3880 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3881 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
3882
3883 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
3884
3885 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
3886 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3887 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3888 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3889 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3890 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
3891 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
3892 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3893 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
3894
3895 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3896 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3897 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3898 en periode på 5-6 år.</p>
3899
3900 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3901 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3902 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3903 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3904 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3905 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3906 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3907 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3908 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3909 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
3910
3911 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3912
3913 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
3914 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3915 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3916 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
3917
3918 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3919 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3920 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
3921 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3922 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3923 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
3924 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3925 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
3926
3927 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3928 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3929 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3930 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
3931 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
3932 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3933 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
3934 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3935 PC-er.</p>
3936
3937 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
3938
3939 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3940 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3941 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3942 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3943 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3944 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
3945 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3946 Foundation.</p>
3947
3948 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3949 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3950 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3951 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3952 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3953 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3954 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3955 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
3956
3957 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3958 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3959 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3960 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3961 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3962 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3963 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
3964 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
3965
3966 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3967 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3968 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3969 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3970 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3971 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3972 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
3973 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
3974 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3975 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
3976
3977 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
3978
3979 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3980 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3981 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
3982 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
3983 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
3984 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
3985
3986 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3987 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
3988
3989 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
3990 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
3991 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
3992 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
3993 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
3994 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
3995 støttetjenester.</p>
3996
3997 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3998 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3999 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
4000 selges til kommuner.</p>
4001
4002       </div>
4003       <div class="tags">
4004
4005
4006         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4007
4008
4009       </div>
4010     </div>
4011     <div class="padding"></div>
4012
4013     <div class="entry">
4014       <div class="title">
4015         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
4016       </div>
4017       <div class="date">
4018         18th February 2012
4019       </div>
4020       <div class="body">
4021         <p>I serien med intervjuer av folk i
4022 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
4023 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
4024 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
4025 Skolen</a>.</p>
4026
4027 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4028
4029 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
4030 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
4031 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
4032
4033 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4034
4035 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
4036 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
4037 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
4038 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
4039 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
4040 familien.</p>
4041
4042 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4043
4044 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
4045 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
4046 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
4047 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
4048 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
4049
4050 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4051
4052 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
4053 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
4054 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
4055 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
4056
4057 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4058
4059 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
4060 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
4061 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
4062 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
4063 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
4064 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
4065 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
4066 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
4067
4068 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4069 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4070
4071 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
4072 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
4073 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
4074 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
4075 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
4076 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
4077 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
4078 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
4079 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
4080 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
4081
4082       </div>
4083       <div class="tags">
4084
4085
4086         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4087
4088
4089       </div>
4090     </div>
4091     <div class="padding"></div>
4092
4093     <div class="entry">
4094       <div class="title">
4095         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
4096       </div>
4097       <div class="date">
4098          7th February 2012
4099       </div>
4100       <div class="body">
4101         <p>I serien med intervjuer av folk i
4102 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
4103 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
4104
4105 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4106
4107 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
4108 mere.</p>
4109
4110 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4111
4112 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
4113 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
4114 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
4115 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
4116
4117 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
4118 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
4119 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
4120 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
4121 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
4122 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
4123
4124 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4125
4126 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
4127 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
4128 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
4129 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
4130 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
4131
4132 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4133
4134 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
4135 versjoner.</p>
4136
4137 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
4138 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
4139 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
4140 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
4141 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
4142 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
4143 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
4144
4145 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4146
4147 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
4148 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
4149 en hel haug andre ved behov :-)</p>
4150
4151 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
4152 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
4153 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
4154 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
4155 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
4156 også.</p>
4157
4158 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4159 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4160
4161 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
4162 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
4163 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
4164 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
4165 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
4166 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
4167 bruker.</p>
4168
4169 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
4170 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
4171 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
4172 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
4173 vil ha det.</p>
4174
4175       </div>
4176       <div class="tags">
4177
4178
4179         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4180
4181
4182       </div>
4183     </div>
4184     <div class="padding"></div>
4185
4186     <div class="entry">
4187       <div class="title">
4188         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
4189       </div>
4190       <div class="date">
4191         26th January 2012
4192       </div>
4193       <div class="body">
4194         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
4195 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
4196 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
4197
4198 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
4199 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
4200 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
4201 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
4202 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
4203 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
4204
4205 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
4206 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
4207 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
4208 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
4209
4210 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
4211 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
4212 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
4213 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
4214 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
4215 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
4216 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
4217 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
4218 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
4219 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
4220 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
4221 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
4222 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
4223 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
4224 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
4225 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4226 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
4227 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
4228 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
4229 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
4230 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
4231 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
4232
4233       </div>
4234       <div class="tags">
4235
4236
4237         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4238
4239
4240       </div>
4241     </div>
4242     <div class="padding"></div>
4243
4244     <div class="entry">
4245       <div class="title">
4246         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
4247       </div>
4248       <div class="date">
4249         18th January 2012
4250       </div>
4251       <div class="body">
4252         <p>I serien med intervjuer av folk i
4253 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
4254 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4255 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4256 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4257 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
4258
4259 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4260
4261 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4262 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
4263 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4264 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
4265 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4266 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4267 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4268 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4269 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
4270 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
4271
4272 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4273
4274 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4275 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4276 dette ble levert.</p>
4277
4278 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4279
4280 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4281 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4282 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4283 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4284 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
4285
4286 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4287 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4288 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4289 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4290 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4291 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4292 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
4293
4294 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4295 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
4296 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4297 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4298 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4299 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4300 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
4301
4302 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4303 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4304 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4305 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4306 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4307 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4308 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4309 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4310 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4311 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4312 nå.</p>
4313
4314 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4315 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4316 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4317 oss.</p>
4318
4319 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4320 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4321 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4322 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
4323
4324 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4325
4326 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4327 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4328 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4329 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4330 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4331 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
4332
4333 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4334 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4335 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4336 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4337 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4338 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4339 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4340 på hvilket OS man bruker.</p>
4341
4342 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4343 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
4344
4345 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4346
4347 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4348 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4349 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4350 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4351 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
4352
4353 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4354 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4355
4356 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4357 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4358 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
4359 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
4360 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4361 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
4362 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4363 hjemme.</p>
4364
4365       </div>
4366       <div class="tags">
4367
4368
4369         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4370
4371
4372       </div>
4373     </div>
4374     <div class="padding"></div>
4375
4376     <div class="entry">
4377       <div class="title">
4378         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
4379       </div>
4380       <div class="date">
4381         11th December 2011
4382       </div>
4383       <div class="body">
4384         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4385 intervjuer av
4386 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
4387
4388 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4389 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
4390 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
4391
4392 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
4393
4394 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4395 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4396 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4397 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4398 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
4399
4400 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
4401
4402 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4403 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4404 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4405 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4406 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
4407
4408 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4409
4410 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4411 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4412 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4413 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4414 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4415 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4416 og foreldre.</p>
4417
4418 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
4419
4420 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4421 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4422 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4423 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
4424
4425 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
4426
4427 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4428 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4429 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4430 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4431 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4432 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4433 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4434 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4435 på
4436 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
4437
4438 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4439 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4440 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4441 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
4442
4443 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4444 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
4445
4446 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4447 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
4448
4449 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4450 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4451 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4452 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4453 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4454 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4455 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4456 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4457 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4458 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4459 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4460 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4461 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4462 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
4463
4464       </div>
4465       <div class="tags">
4466
4467
4468         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4469
4470
4471       </div>
4472     </div>
4473     <div class="padding"></div>
4474
4475     <div class="entry">
4476       <div class="title">
4477         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
4478       </div>
4479       <div class="date">
4480          9th November 2011
4481       </div>
4482       <div class="body">
4483         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4484 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4485 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4486 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4487 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4488 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4489 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4490 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4491 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4492 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
4493
4494 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4495 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4496 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4497 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4498 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
4499
4500 <p>Besøk
4501 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
4502 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4503 bidra.</p>
4504
4505 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4506 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4507 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
4508
4509 <ul>
4510
4511 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
4512   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4513   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
4514
4515 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
4516   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
4517
4518 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
4519   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
4520
4521 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
4522   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4523   i foreningen Digitalt Personvern</li>
4524
4525 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
4526   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
4527
4528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
4529   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
4530   blogg</li>
4531
4532 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
4533   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
4534
4535 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
4536   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
4537
4538 </ul>
4539
4540       </div>
4541       <div class="tags">
4542
4543
4544         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4545
4546
4547       </div>
4548     </div>
4549     <div class="padding"></div>
4550
4551     <div class="entry">
4552       <div class="title">
4553         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
4554       </div>
4555       <div class="date">
4556          5th November 2011
4557       </div>
4558       <div class="body">
4559         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4560 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4561 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4562 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4563 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
4564
4565 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4566 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
4567 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
4568 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
4569 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
4570 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
4571 episodene i en serie.</p>
4572
4573 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
4574 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4575 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4576 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4577 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4578 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
4579 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
4580 meningsløs.</p>
4581
4582       </div>
4583       <div class="tags">
4584
4585
4586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
4587
4588
4589       </div>
4590     </div>
4591     <div class="padding"></div>
4592
4593     <div class="entry">
4594       <div class="title">
4595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
4596       </div>
4597       <div class="date">
4598         28th October 2011
4599       </div>
4600       <div class="body">
4601         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
4602 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
4603 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4604 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4605 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4606 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4607 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4608 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4609 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4610 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
4611
4612 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4613 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4614 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4615 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4616 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4617 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4618 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4619 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4620 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4621 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4622 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4623 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
4624
4625 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4626 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4627 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
4628
4629 <p><blockquote>
4630 <pre>
4631 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4632 To: kontakt@min.kommune.no
4633
4634 Hei,
4635
4636 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4637 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4638 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4639 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4640 kommune-siden.
4641
4642 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4643 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4644 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4645
4646 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
4647 andre kommuner og fiksgatami.
4648 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
4649 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4650 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
4651
4652 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4653 overskriften "Min side / Selvbetjening".
4654
4655 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4656 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4657
4658    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4659    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4660    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4661    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4662    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4663    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4664    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4665    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4666    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4667   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
4668   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4669   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4670   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4671   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4672   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4673   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4674   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4675   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4676   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4677   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4678   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4679   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4680   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4681   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4682   25. Nissedal kommune,
4683       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
4684   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4685   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4686   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4687   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4688   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4689   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4690   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4691   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4692   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4693   35. Ullensvang Herad,
4694       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
4695   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4696   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4697   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4698   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4699   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4700 </pre>
4701 </blockquote></p>
4702
4703 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4704 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
4705 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
4706 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4707 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4708 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4709 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
4710 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
4711 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4712 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
4713
4714       </div>
4715       <div class="tags">
4716
4717
4718         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4719
4720
4721       </div>
4722     </div>
4723     <div class="padding"></div>
4724
4725     <div class="entry">
4726       <div class="title">
4727         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
4728       </div>
4729       <div class="date">
4730         14th September 2011
4731       </div>
4732       <div class="body">
4733         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4734 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
4735 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
4736 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4737 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
4738 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4739 valgsystemet.</p>
4740
4741       </div>
4742       <div class="tags">
4743
4744
4745         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4746
4747
4748       </div>
4749     </div>
4750     <div class="padding"></div>
4751
4752     <div class="entry">
4753       <div class="title">
4754         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
4755       </div>
4756       <div class="date">
4757         13th September 2011
4758       </div>
4759       <div class="body">
4760         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4761 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4762 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
4763 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
4764 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
4765 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4766 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4767 hemmelige valg.</p>
4768
4769 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4770 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4771 meg:</p>
4772
4773 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4774 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4775 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4776 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4777 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4778 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4779 stemmer.</p>
4780
4781 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4782 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4783 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4784 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4785 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4786 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4787 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4788 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4789 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4790 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4791 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4792 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4793 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
4794
4795 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4796 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4797 hindre dette.</p>
4798
4799 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4800 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4801 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4802 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
4803
4804 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4805 County, California hvordan
4806 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
4807 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
4808 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4809 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4810 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4811 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
4812 programvare, og tilgjengelig fra
4813 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
4814
4815       </div>
4816       <div class="tags">
4817
4818
4819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4820
4821
4822       </div>
4823     </div>
4824     <div class="padding"></div>
4825
4826     <div class="entry">
4827       <div class="title">
4828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
4829       </div>
4830       <div class="date">
4831          9th September 2011
4832       </div>
4833       <div class="body">
4834         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4835 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4836 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4837 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4838 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
4839 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4840 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
4841 nettsted</a>.</p>
4842
4843 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4844 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
4845 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
4846 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
4847 og
4848 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
4849
4850 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4851 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
4852 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
4853
4854 <p><ul>
4855
4856 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
4857   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
4858
4859 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
4860 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
4861
4862 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
4863   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
4864
4865 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
4866
4867 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
4868   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
4869
4870 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
4871   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
4872   2006.</li>
4873
4874 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
4875   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
4876
4877 </ul></p>
4878
4879 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4880 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4881 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
4882 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4883 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
4884
4885       </div>
4886       <div class="tags">
4887
4888
4889         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4890
4891
4892       </div>
4893     </div>
4894     <div class="padding"></div>
4895
4896     <div class="entry">
4897       <div class="title">
4898         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
4899       </div>
4900       <div class="date">
4901         23rd August 2011
4902       </div>
4903       <div class="body">
4904         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4905 vi ble brått eier av et hus og skal
4906 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
4907 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
4908 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4909 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
4910 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4911 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4912 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
4913
4914       </div>
4915       <div class="tags">
4916
4917
4918         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4919
4920
4921       </div>
4922     </div>
4923     <div class="padding"></div>
4924
4925     <div class="entry">
4926       <div class="title">
4927         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
4928       </div>
4929       <div class="date">
4930          7th August 2011
4931       </div>
4932       <div class="body">
4933         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4934 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4935 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
4936
4937 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
4938 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
4939 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
4940 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4941 nettleser over Internet.  Slike valg
4942 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
4943 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4944 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4945 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
4946
4947 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
4948 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
4949 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
4950 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4951 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4952 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
4953 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4954 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4955 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
4956 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4957 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4958 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
4959 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4960 kunde/husstand.</p>
4961
4962 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4963 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4964 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4965 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4966 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
4967 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4968 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4969 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
4970 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4971 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4972 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4973 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
4974
4975 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
4976 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4977 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
4978 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4979 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4980 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4981 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
4982 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4983 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4984 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4985 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
4986 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4987 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4988 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4989 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4990 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
4991
4992       </div>
4993       <div class="tags">
4994
4995
4996         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
4997
4998
4999       </div>
5000     </div>
5001     <div class="padding"></div>
5002
5003     <div class="entry">
5004       <div class="title">
5005         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
5006       </div>
5007       <div class="date">
5008          6th August 2011
5009       </div>
5010       <div class="body">
5011         <p>Via
5012 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
5013 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
5014 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
5015 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
5016 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
5017 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
5018 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
5019 en befinner seg.</p>
5020
5021 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
5022 NUUG en
5023 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
5024 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
5025
5026       </div>
5027       <div class="tags">
5028
5029
5030         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5031
5032
5033       </div>
5034     </div>
5035     <div class="padding"></div>
5036
5037     <div class="entry">
5038       <div class="title">
5039         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
5040       </div>
5041       <div class="date">
5042          2nd August 2011
5043       </div>
5044       <div class="body">
5045         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
5046 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
5047 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
5048 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
5049 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
5050 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
5051 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
5052 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
5053 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
5054 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
5055
5056 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
5057 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
5058 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
5059 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
5060 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
5061
5062       </div>
5063       <div class="tags">
5064
5065
5066         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5067
5068
5069       </div>
5070     </div>
5071     <div class="padding"></div>
5072
5073     <div class="entry">
5074       <div class="title">
5075         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
5076       </div>
5077       <div class="date">
5078          1st August 2011
5079       </div>
5080       <div class="body">
5081         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
5082 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
5083 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
5084 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
5085 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
5086 registrerer at det i Danmark
5087 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
5088 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
5089 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
5090 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
5091 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
5092 innføres.</p>
5093
5094 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
5095 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
5096 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
5097 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
5098 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
5099 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
5100 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
5101 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
5102 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
5103 og bør aldri glemmes.</p>
5104
5105       </div>
5106       <div class="tags">
5107
5108
5109         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5110
5111
5112       </div>
5113     </div>
5114     <div class="padding"></div>
5115
5116     <div class="entry">
5117       <div class="title">
5118         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
5119       </div>
5120       <div class="date">
5121         27th July 2011
5122       </div>
5123       <div class="body">
5124         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
5125 personer er en tidligere styreleder i
5126 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
5127 fra starten av
5128 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5129
5130 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5131
5132 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
5133 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
5134 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
5135 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
5136 helhet.</p>
5137
5138 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5139
5140 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
5141 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
5142 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
5143
5144 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5145
5146 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
5147 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
5148 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
5149 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
5150 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
5151 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
5152
5153 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5154
5155 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
5156 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
5157 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
5158 utfordringer.</p>
5159
5160 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
5161 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
5162 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
5163 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
5164 løsningen.</p>
5165
5166 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
5167 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
5168 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
5169 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
5170 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
5171 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
5172 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
5173
5174 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
5175 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
5176 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
5177 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
5178 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
5179 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
5180 utfordring også for andre plattformer.</p>
5181
5182 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
5183 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
5184 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
5185 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
5186 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
5187 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
5188 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
5189 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
5190 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
5191 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
5192 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
5193 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
5194 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
5195 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
5196 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
5197 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
5198
5199 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5200
5201 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
5202 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
5203 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
5204 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
5205 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
5206 Kontact, Kopete, Amarok,
5207 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
5208 rsync, backuppc m.m.</p>
5209
5210 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5211 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5212
5213 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
5214
5215 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
5216 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
5217 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
5218 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
5219 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
5220 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
5221
5222 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
5223 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
5224 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
5225
5226 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
5227 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
5228 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
5229 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
5230 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
5231 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
5232 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
5233 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
5234 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
5235 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
5236 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
5237 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
5238 sidelinjen.</p>
5239
5240       </div>
5241       <div class="tags">
5242
5243
5244         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5245
5246
5247       </div>
5248     </div>
5249     <div class="padding"></div>
5250
5251     <div class="entry">
5252       <div class="title">
5253         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
5254       </div>
5255       <div class="date">
5256         23rd July 2011
5257       </div>
5258       <div class="body">
5259         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
5260 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
5261 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
5262 jeg kjenner har klart seg.</p>
5263
5264 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
5265 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
5266 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
5267 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
5268 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
5269 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
5270 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
5271 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
5272 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
5273 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
5274 kriminelt).</p>
5275
5276 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
5277 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
5278 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
5279 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
5280 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
5281 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
5282 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
5283 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
5284 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
5285 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
5286
5287       </div>
5288       <div class="tags">
5289
5290
5291         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
5292
5293
5294       </div>
5295     </div>
5296     <div class="padding"></div>
5297
5298     <div class="entry">
5299       <div class="title">
5300         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
5301       </div>
5302       <div class="date">
5303         22nd July 2011
5304       </div>
5305       <div class="body">
5306         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
5307 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
5308 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
5309 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
5310 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
5311 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
5312 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
5313 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
5314 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
5315
5316       </div>
5317       <div class="tags">
5318
5319
5320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5321
5322
5323       </div>
5324     </div>
5325     <div class="padding"></div>
5326
5327     <div class="entry">
5328       <div class="title">
5329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
5330       </div>
5331       <div class="date">
5332         21st July 2011
5333       </div>
5334       <div class="body">
5335         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
5336 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
5337 siden
5338 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
5339 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
5340 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
5341 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
5342 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
5343
5344 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
5345 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
5346 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
5347 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
5348 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
5349 datasettene kan brukes.</p>
5350
5351 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
5352 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
5353 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
5354 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
5355 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
5356 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
5357 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
5358 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
5359 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
5360 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
5361 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
5362 men har ikke funnet tid til det.</p>
5363
5364 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5365 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5366 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5367 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5368 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
5369
5370       </div>
5371       <div class="tags">
5372
5373
5374         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5375
5376
5377       </div>
5378     </div>
5379     <div class="padding"></div>
5380
5381     <div class="entry">
5382       <div class="title">
5383         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
5384       </div>
5385       <div class="date">
5386         18th June 2011
5387       </div>
5388       <div class="body">
5389         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
5390 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
5391 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
5392 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
5393 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
5394 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
5395 eiendommen.</p>
5396
5397 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
5398 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
5399 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
5400 å gjøre et geometrisk søk.
5401
5402 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
5403 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
5404
5405 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
5406 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
5407
5408 <blockquote><pre>
5409 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
5410 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
5411 %
5412 </pre></blockquote>
5413
5414 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
5415 eiendom basert på koordinat:</p>
5416
5417 <blockquote><pre>
5418 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
5419 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
5420 %
5421 </pre></blockquote>
5422
5423 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
5424 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
5425 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
5426 en HTML-side med informasjon:</p>
5427
5428 <blockquote><pre>
5429 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
5430 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
5431 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
5432     &lt;head>
5433         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
5434 [...]
5435 </pre></blockquote>
5436
5437 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5438 dokumentert og tilgjengelig på
5439 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
5440 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5441 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5442 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
5443
5444 <blockquote><pre>
5445 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
5446   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5447 [...]
5448 %
5449 </pre></blockquote>
5450
5451 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5452 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5453 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5454 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5455 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5456 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5457 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5458 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5459 form.</p>
5460
5461 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5462 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5463 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
5464
5465 <blockquote><pre>
5466 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
5467 [...]
5468 %
5469 </pre></blockquote>
5470
5471 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5472 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5473 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5474 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
5475
5476
5477       </div>
5478       <div class="tags">
5479
5480
5481         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5482
5483
5484       </div>
5485     </div>
5486     <div class="padding"></div>
5487
5488     <div class="entry">
5489       <div class="title">
5490         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
5491       </div>
5492       <div class="date">
5493         21st May 2011
5494       </div>
5495       <div class="body">
5496         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
5497 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
5498 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
5499 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
5500 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
5501 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
5502 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5503 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5504 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5505 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5506 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5507 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5508 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5509 kortene.</p>
5510
5511 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5512 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5513 offentlige bør skrinlegges.</p>
5514
5515       </div>
5516       <div class="tags">
5517
5518
5519         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5520
5521
5522       </div>
5523     </div>
5524     <div class="padding"></div>
5525
5526     <div class="entry">
5527       <div class="title">
5528         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
5529       </div>
5530       <div class="date">
5531         20th May 2011
5532       </div>
5533       <div class="body">
5534         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5535 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
5536 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
5537 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5538 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5539 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5540 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5541 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5542 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5543 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5544 med FiksGataMi.</p>
5545
5546 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5547 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5548 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5549 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5550 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5551 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5552 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5553 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
5554
5555 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5556 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5557 skrapeprosjektet
5558 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
5559 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5560 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5561 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5562 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5563 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5564 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5565 relevant informasjon er
5566 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
5567 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5568 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5569 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5570 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
5571
5572 <p>Første
5573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
5574 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5575 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5576 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5577 forannevnte, eller den polske
5578 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
5579
5580 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5581 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5582 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
5583 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5584 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
5585
5586       </div>
5587       <div class="tags">
5588
5589
5590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
5591
5592
5593       </div>
5594     </div>
5595     <div class="padding"></div>
5596
5597     <div class="entry">
5598       <div class="title">
5599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
5600       </div>
5601       <div class="date">
5602          4th May 2011
5603       </div>
5604       <div class="body">
5605         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5606 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
5607 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5608 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5609 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
5610 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
5611
5612 <p><blockquote>
5613 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
5614 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5615 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5616 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5617 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5618 ikke ble varslet.</p>
5619 </blockquote>
5620
5621 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5622 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5623 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5624 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
5625 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5626 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5627 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5628 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5629 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
5630 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5631 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5632 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5633 trenger den.</p>
5634
5635 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5636 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
5637 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5638 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5639 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5640 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5641 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
5642 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5643 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5644 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
5645
5646 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
5647 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5648 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5649 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
5650 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5651 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
5652 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5653 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
5654
5655       </div>
5656       <div class="tags">
5657
5658
5659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5660
5661
5662       </div>
5663     </div>
5664     <div class="padding"></div>
5665
5666     <div class="entry">
5667       <div class="title">
5668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
5669       </div>
5670       <div class="date">
5671         15th April 2011
5672       </div>
5673       <div class="body">
5674         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5675 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5676 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
5677 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5678 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
5679
5680 <ul>
5681
5682   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
5683   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
5684   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
5685   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5686   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5687   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
5688   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
5689   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5690   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
5691   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
5692   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5693   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5694   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
5695   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
5696   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
5697   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
5698   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
5699   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
5700   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
5701
5702 </ul>
5703
5704 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5705 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5706 tjenesten.</p>
5707
5708 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5709 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
5710
5711       </div>
5712       <div class="tags">
5713
5714
5715         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5716
5717
5718       </div>
5719     </div>
5720     <div class="padding"></div>
5721
5722     <div class="entry">
5723       <div class="title">
5724         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
5725       </div>
5726       <div class="date">
5727         10th April 2011
5728       </div>
5729       <div class="body">
5730         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5731 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
5732 bidragsyter i
5733 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
5734
5735 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
5736
5737 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5738 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5739 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5740 jeg har noe å bidra med.</p>
5741
5742 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
5743
5744 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5745 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5746 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5747 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5748 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5749 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5750 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5751 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
5752
5753 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5754
5755 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5756 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
5757 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5758 maskinvare for god ytelse.</p>
5759
5760 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
5761
5762 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5763 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
5764 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5765 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5766 distribusjoner i tillegg?</p>
5767
5768 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
5769
5770 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
5771 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5772 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5773 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
5774 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
5775 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5776 og boost-bibliotekene for C++.</p>
5777
5778 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5779 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
5780
5781 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5782 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5783 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5784 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5785 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5786 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5787 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5788 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
5789 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5790 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5791 av.</p>
5792
5793       </div>
5794       <div class="tags">
5795
5796
5797         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5798
5799
5800       </div>
5801     </div>
5802     <div class="padding"></div>
5803
5804     <div class="entry">
5805       <div class="title">
5806         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
5807       </div>
5808       <div class="date">
5809          4th April 2011
5810       </div>
5811       <div class="body">
5812         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
5813 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5814 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5815 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5816 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5817 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5818 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
5819
5820 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5821 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5822 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5823 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
5824 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
5825
5826 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
5827 likegodt
5828 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
5829 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
5830
5831 <p><blockquote>
5832
5833 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5834 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5835 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
5836
5837 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5838 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5839 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5840 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5841 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5842 lommen.</p>
5843
5844 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5845 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
5846
5847 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5848 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5849 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5850 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
5851
5852 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5853 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5854 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5855 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5856 noe galt.</p>
5857
5858 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5859 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5860 som følger etter og overvåker oss.</p>
5861
5862 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5863 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5864 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5865 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5866 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5867 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5868 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5869 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5870 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
5871
5872 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5873 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5874 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5875 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5876 i disse dager.</p>
5877 </blockquote></p>
5878
5879 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
5880 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
5881
5882 <p><ul>
5883
5884 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
5885   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
5886   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5887   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5888   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5889   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5890   uten offentlige debatt.</li>
5891
5892 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
5893   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
5894   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5895   datalagringsarkiv.</li>
5896
5897 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
5898   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
5899   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5900   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5901   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
5902
5903 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
5904   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
5905   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5906   datalagringsdirektivet.</li>
5907
5908 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
5909   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5910   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5911   personvernet.</li>
5912
5913 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
5914   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5915   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5916   innføre datalagringdirektivet.</li>
5917
5918 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
5919   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
5920   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5921   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5922   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5923   snakkes om konsekvensen.
5924
5925 </ul></p>
5926
5927       </div>
5928       <div class="tags">
5929
5930
5931         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
5932
5933
5934       </div>
5935     </div>
5936     <div class="padding"></div>
5937
5938     <div class="entry">
5939       <div class="title">
5940         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
5941       </div>
5942       <div class="date">
5943         30th March 2011
5944       </div>
5945       <div class="body">
5946         <p>I 2005 fortalte
5947 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
5948 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5949 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5950 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5951 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5952 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
5953 2005 enn i dag.</p>
5954
5955 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5956 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5957 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5958 samfunnet.</p>
5959
5960 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5961 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
5962
5963 <ul>
5964
5965 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
5966    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
5967    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
5968
5969 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
5970   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5971   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5972   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5973   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
5974
5975 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
5976   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5977   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
5978
5979 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
5980   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
5981   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5982   dag.</li>
5983
5984 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
5985   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
5986   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5987   situasjon.</li>
5988
5989 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
5990   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5991   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5992   demokratiet.</li>
5993
5994 </ul>
5995
5996 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5997 i dag.  Ta en titt på
5998 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
5999 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
6000
6001       </div>
6002       <div class="tags">
6003
6004
6005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6006
6007
6008       </div>
6009     </div>
6010     <div class="padding"></div>
6011
6012     <div class="entry">
6013       <div class="title">
6014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
6015       </div>
6016       <div class="date">
6017         28th March 2011
6018       </div>
6019       <div class="body">
6020         <p>Høyre har i dag annonsert at
6021 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
6022 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
6023 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
6024 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
6025 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
6026 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
6027 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
6028 mistenkt for noe kriminelt.</p>
6029
6030 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
6031 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
6032 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
6033 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
6034 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
6035 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
6036 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
6037
6038 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
6039 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
6040 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
6041 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
6042 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
6043 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
6044 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
6045
6046 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
6047 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
6048 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
6049 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
6050 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
6051 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
6052 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
6053
6054 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
6055 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
6056 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
6057 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
6058 offentlige rom.</p>
6059
6060 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
6061 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
6062 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
6063 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
6064 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
6065 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
6066
6067       </div>
6068       <div class="tags">
6069
6070
6071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
6072
6073
6074       </div>
6075     </div>
6076     <div class="padding"></div>
6077
6078     <div class="entry">
6079       <div class="title">
6080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
6081       </div>
6082       <div class="date">
6083         28th March 2011
6084       </div>
6085       <div class="body">
6086         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
6087 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
6088 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
6089 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
6090 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
6091 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
6092 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
6093
6094 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6095
6096 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
6097 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
6098 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
6099
6100 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6101
6102 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
6103 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
6104 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
6105 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
6106 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
6107 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
6108 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
6109 klientsiden.</p>
6110
6111 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
6112 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
6113 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
6114 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
6115 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
6116 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
6117
6118 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
6119 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
6120
6121 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
6122 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
6123 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
6124 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
6125 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
6126 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
6127 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
6128 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
6129 fra ErgoGroup).</p>
6130
6131 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
6132 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
6133 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
6134 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
6135 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
6136 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
6137 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
6138 hvordan vi gjør ting :-)</p>
6139
6140 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6141
6142 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
6143 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
6144 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
6145 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
6146 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
6147 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
6148 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
6149 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
6150 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
6151
6152 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
6153 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
6154 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
6155 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
6156 det!</p>
6157
6158 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
6159 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
6160 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
6161 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
6162 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
6163 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
6164 interessert i en liten del av den.</p>
6165
6166 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
6167 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
6168 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
6169 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
6170 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
6171 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
6172
6173 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6174
6175 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
6176 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
6177 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
6178 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
6179 f.eks. AskiRaski.</p>
6180
6181 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
6182 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
6183 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
6184
6185 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6186
6187 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
6188 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
6189 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
6190 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
6191 sluttbrukerprogrammer.</p>
6192
6193 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
6194 osv.</p>
6195
6196 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
6197 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
6198 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
6199
6200 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6201 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6202
6203 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
6204 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
6205 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
6206 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
6207 skvettbillig.</p>
6208
6209 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
6210 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
6211 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
6212 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
6213 Microsoft-løsning.</p>
6214
6215 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
6216 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
6217 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
6218 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
6219 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
6220
6221 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
6222 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
6223 å gjøre det ;-)</p>
6224
6225       </div>
6226       <div class="tags">
6227
6228
6229         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6230
6231
6232       </div>
6233     </div>
6234     <div class="padding"></div>
6235
6236     <div class="entry">
6237       <div class="title">
6238         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
6239       </div>
6240       <div class="date">
6241         24th March 2011
6242       </div>
6243       <div class="body">
6244         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
6245 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
6246 Jeg la inn to kommentarer på
6247 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
6248 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
6249
6250 <blockquote>
6251
6252 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
6253 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
6254 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
6255 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
6256 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
6257
6258 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
6259 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
6260 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
6261 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
6262 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
6263 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
6264 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
6265 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
6266 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
6267 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
6268 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
6269
6270 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
6271 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
6272 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
6273 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
6274 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
6275 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
6276 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
6277 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
6278 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
6279 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
6280 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
6281 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
6282 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
6283
6284 </blockquote>
6285
6286 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
6287 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
6288 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
6289 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
6290 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
6291 gjenbruk av offentlige data.</p>
6292
6293       </div>
6294       <div class="tags">
6295
6296
6297         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6298
6299
6300       </div>
6301     </div>
6302     <div class="padding"></div>
6303
6304     <div class="entry">
6305       <div class="title">
6306         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
6307       </div>
6308       <div class="date">
6309          9th March 2011
6310       </div>
6311       <div class="body">
6312         <p>Etter mandagens lansering av
6313 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
6314 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
6315 saker er allerede løst, og responstiden til
6316 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
6317 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
6318 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
6319
6320 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
6321 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
6322 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
6323 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
6324 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
6325 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
6326 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
6327 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
6328 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
6329 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
6330
6331 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
6332 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
6333 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
6334 så vidt jeg kan se
6335 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
6336 til dem!</p>
6337
6338 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
6339 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
6340 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
6341 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
6342 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
6343 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
6344 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
6345 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
6346 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
6347 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
6348
6349       </div>
6350       <div class="tags">
6351
6352
6353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6354
6355
6356       </div>
6357     </div>
6358     <div class="padding"></div>
6359
6360     <div class="entry">
6361       <div class="title">
6362         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
6363       </div>
6364       <div class="date">
6365          8th March 2011
6366       </div>
6367       <div class="body">
6368         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
6369 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
6370 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
6371 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
6372 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
6373 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
6374 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
6375 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
6376 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
6377 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
6378 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
6379
6380 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
6381 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
6382 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
6383 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
6384 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
6385 via FiksGatami så langt.</p>
6386
6387 <table>
6388 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
6389 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
6390 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
6391 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
6392 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
6393 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
6394 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
6395 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
6396 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
6397 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
6398 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
6399 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
6400 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
6401 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
6402 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
6403 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
6404 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
6405 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
6406 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
6407 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
6408 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
6409 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
6410 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
6411 </table>
6412
6413 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
6414 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
6415 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
6416 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
6417
6418 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
6419 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
6420 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
6421 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
6422
6423 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
6424 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
6425 ses kanskje der?</p>
6426
6427       </div>
6428       <div class="tags">
6429
6430
6431         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6432
6433
6434       </div>
6435     </div>
6436     <div class="padding"></div>
6437
6438     <div class="entry">
6439       <div class="title">
6440         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
6441       </div>
6442       <div class="date">
6443         27th February 2011
6444       </div>
6445       <div class="body">
6446         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
6447 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6448 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
6449 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
6450
6451 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6452
6453 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
6454 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
6455 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
6456 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
6457
6458 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
6459 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
6460 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
6461 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
6462
6463 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
6464 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
6465
6466 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6467
6468 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
6469 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
6470 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
6471 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
6472 etc.</p>
6473
6474 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6475
6476 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
6477 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
6478 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
6479 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
6480 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
6481 Skolelinux.</p>
6482
6483 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6484
6485 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
6486 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
6487 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
6488 Linux.</p>
6489
6490 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
6491 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
6492 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
6493 departement en jobb å gjøre.</p>
6494
6495 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6496
6497 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
6498 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
6499 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
6500 og Joomla som hjemmeside.<p>
6501
6502 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
6503 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
6504
6505 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6506 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6507
6508 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
6509 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
6510 er en god strategi å bruke.</p>
6511
6512       </div>
6513       <div class="tags">
6514
6515
6516         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6517
6518
6519       </div>
6520     </div>
6521     <div class="padding"></div>
6522
6523     <div class="entry">
6524       <div class="title">
6525         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
6526       </div>
6527       <div class="date">
6528         27th February 2011
6529       </div>
6530       <div class="body">
6531         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
6532 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
6533 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
6534 med at ideen om
6535 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
6536 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
6537 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
6538 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
6539 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
6540 kategoriarbeidet.</p>
6541
6542 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
6543 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
6544 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
6545 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
6546 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
6547 (at) nuug.no</a>.</p>
6548
6549 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
6550 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
6551 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
6552 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
6553 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
6554
6555 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
6556 med:</p>
6557
6558 <ul>
6559
6560   <li>Hull i veien</li>
6561   <li>Gater/Veier</li>
6562   <li>Fortau/gangstier</li>
6563   <li>Veinavn-skilt</li>
6564   <li>Sykkelvei</li>
6565   <li>Glatt vei</li>
6566   <li>Snøbrøyting</li>
6567   <li>Gatelys</li>
6568   <li>Dumpet skrot</li>
6569   <li>Forsøpling</li>
6570   <li>Parkering</li>
6571   <li>Grafitti/tagging</li>
6572   <li>Hundedritt</li>
6573   <li>Gaterydding</li>
6574   <li>Trafikkskilter</li>
6575   <li>Forlatte kjøretøy</li>
6576   <li>Trær</li>
6577   <li>Trafikklys</li>
6578   <li>Park/landskap</li>
6579   <li>Ulovlige oppslag</li>
6580   <li>Buss- og togstopp</li>
6581   <li>Offentlige toalett</li>
6582   <li>Vannforsyning</li>
6583   <li>Tett avløpsrist</li>
6584   <li>Oljesøl</li>
6585   <li>Annet</li>
6586
6587 </ul>
6588
6589 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
6590 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
6591 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
6592 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
6593 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
6594
6595
6596       </div>
6597       <div class="tags">
6598
6599
6600         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6601
6602
6603       </div>
6604     </div>
6605     <div class="padding"></div>
6606
6607     <div class="entry">
6608       <div class="title">
6609         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
6610       </div>
6611       <div class="date">
6612         22nd February 2011
6613       </div>
6614       <div class="body">
6615         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
6616 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
6617 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6618 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
6619 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6620 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6621 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6622 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6623 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6624 hvor kommunegrensa går.</p>
6625
6626 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6627 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
6628 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6629 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6630 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6631 stemmer.</p
6632
6633 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6634 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6635 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6636 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6637 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6638 informasjon til riktig kommune.<p>
6639
6640 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6641 og
6642 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
6643 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
6644 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
6645 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6646 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6647 fortsettelsen.</p>
6648
6649       </div>
6650       <div class="tags">
6651
6652
6653         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6654
6655
6656       </div>
6657     </div>
6658     <div class="padding"></div>
6659
6660     <div class="entry">
6661       <div class="title">
6662         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
6663       </div>
6664       <div class="date">
6665         16th February 2011
6666       </div>
6667       <div class="body">
6668         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6669 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
6670 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6671 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
6672
6673 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6674
6675 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6676 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6677 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6678 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6679 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6680 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6681 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6682 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6683 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6684 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
6685
6686 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6687
6688 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6689 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6690 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6691 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
6692
6693 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6694
6695 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6696 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6697 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6698 på.</p>
6699
6700 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6701 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6702 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6703 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6704 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6705 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6706 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6707 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6708 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6709 samhandling på tvers av grenser.</p>
6710
6711 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6712 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6713 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6714 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6715 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6716 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6717 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6718 som burde fokuseres mer på.</p>
6719
6720 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6721
6722 <p>De største ulempene er:</p>
6723
6724 <ul>
6725 <li>Mangel på kompetanse</li>
6726 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6727   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6728   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
6729 </ul>
6730
6731 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6732 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6733 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6734 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6735 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6736 måte.</p>
6737
6738 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6739
6740 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6741 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6742 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6743 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
6744
6745 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6746 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6747
6748 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6749 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6750 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6751 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
6752
6753       </div>
6754       <div class="tags">
6755
6756
6757         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6758
6759
6760       </div>
6761     </div>
6762     <div class="padding"></div>
6763
6764     <div class="entry">
6765       <div class="title">
6766         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
6767       </div>
6768       <div class="date">
6769         13th February 2011
6770       </div>
6771       <div class="body">
6772         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
6773 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6774 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
6775 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6776 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6777 testing.</p>
6778
6779 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6780 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6781 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6782 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
6783 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
6784 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
6785 tittet også på
6786 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
6787 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
6788
6789 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6790 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6791 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6792 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6793 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
6794
6795 <table>
6796 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
6797 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
6798 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
6799 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
6800 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
6801 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
6802 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
6803 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
6804 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
6805 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
6806 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
6807 </table>
6808
6809 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6810 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6811 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6812 eller via post.</p>
6813
6814 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6815 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6816 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6817 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6818 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
6819
6820       </div>
6821       <div class="tags">
6822
6823
6824         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6825
6826
6827       </div>
6828     </div>
6829     <div class="padding"></div>
6830
6831     <div class="entry">
6832       <div class="title">
6833         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
6834       </div>
6835       <div class="date">
6836          7th February 2011
6837       </div>
6838       <div class="body">
6839         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
6840 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
6841 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6842 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
6843 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6844 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6845 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6846 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6847 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6848 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6849 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6850 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6851 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6852 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
6853
6854 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6855 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6856 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6857 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6858 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6859 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6860 for Oslogrensa.</p>
6861
6862 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6863 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6864 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6865 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6866 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6867 etc.</p>
6868
6869 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6870 kartet tilgjengelig fra
6871 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
6872 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6873 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6874 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6875 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6876 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6877 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6878 gang.<p>
6879
6880 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6881 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6882 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6883 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6884 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6885 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6886 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
6887
6888 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6889 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6890 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6891 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6892 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6893 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6894 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
6895 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
6896
6897 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6898 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6899 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6900 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6901 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6902 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
6903 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6904 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6905 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6906 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6907 bedre. :)</p>
6908
6909 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6910 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6911 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6912 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6913 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6914 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
6915 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
6916 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6917 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6918 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6919 informasjon.</p>
6920
6921       </div>
6922       <div class="tags">
6923
6924
6925         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
6926
6927
6928       </div>
6929     </div>
6930     <div class="padding"></div>
6931
6932     <div class="entry">
6933       <div class="title">
6934         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
6935       </div>
6936       <div class="date">
6937         23rd January 2011
6938       </div>
6939       <div class="body">
6940         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6941 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
6942 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6943 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
6944
6945 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6946
6947 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6948 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
6949 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
6950 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6951 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
6952 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6953 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6954 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
6955
6956 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6957
6958 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6959 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
6960
6961 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6962 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6963 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6964 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
6965
6966 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6967
6968 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6969 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6970 elevene skal jobbe.</p>
6971
6972 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6973
6974 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6975 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6976 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6977 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6978 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6979 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6980 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6981 og det er synd.</p>
6982
6983 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6984
6985 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6986 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6987 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6988 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6989 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6990 av maskinvaren.</p>
6991
6992 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6993 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6994
6995 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6996 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6997 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6998 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6999 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
7000
7001       </div>
7002       <div class="tags">
7003
7004
7005         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7006
7007
7008       </div>
7009     </div>
7010     <div class="padding"></div>
7011
7012     <div class="entry">
7013       <div class="title">
7014         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
7015       </div>
7016       <div class="date">
7017         19th January 2011
7018       </div>
7019       <div class="body">
7020         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
7021 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
7022 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
7023 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
7024 Florø.</p>
7025
7026 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7027
7028 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
7029 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
7030 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
7031 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
7032 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
7033 Universitetet i Oslo.</p>
7034
7035 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7036
7037 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
7038 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
7039 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
7040 Skulelinux for alvor.</p>
7041
7042 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
7043 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
7044 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
7045 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
7046 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
7047 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
7048 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
7049 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
7050 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
7051 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
7052 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
7053 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
7054 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
7055 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
7056 skulle få levert med Skulelinux.</p>
7057
7058 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
7059 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
7060 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
7061
7062 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7063
7064 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
7065
7066 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
7067 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
7068 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
7069 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
7070 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
7071 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
7072
7073 <ul>
7074
7075 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
7076 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
7077 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
7078 og det er lett å utvide med fleire.
7079
7080 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
7081 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
7082 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
7083 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
7084 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
7085 krav til kraftigare tenar heller.
7086
7087 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
7088 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
7089 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
7090 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
7091
7092 </ul>
7093
7094 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
7095 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
7096 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
7097 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
7098 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
7099
7100 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7101
7102 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
7103 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
7104 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
7105 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
7106 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
7107
7108 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7109
7110 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
7111 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
7112 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
7113 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
7114 som passar best til kvar del av jobben.</p>
7115
7116 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7117 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7118
7119 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
7120 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
7121 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
7122 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
7123 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
7124 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
7125 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
7126
7127 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
7128 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
7129 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
7130 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
7131 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
7132 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
7133 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
7134 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
7135 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
7136 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
7137 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
7138 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
7139 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
7140 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
7141 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
7142 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
7143 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
7144
7145       </div>
7146       <div class="tags">
7147
7148
7149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7150
7151
7152       </div>
7153     </div>
7154     <div class="padding"></div>
7155
7156     <div class="entry">
7157       <div class="title">
7158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
7159       </div>
7160       <div class="date">
7161         18th January 2011
7162       </div>
7163       <div class="body">
7164         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
7165 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
7166 med tittelen
7167 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
7168 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
7169 oppsummering:</p>
7170
7171 <blockquote>
7172 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
7173 to look at the security, both for the user and for the system owner to
7174 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
7175 the RFID standards and it is important to see how the old standards
7176 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
7177 RFID systems that are already in use, which is especially close to
7178 NFC. For example is
7179 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
7180 in many public transportation systems as ticket and in contactless
7181 access cards. Another example is
7182 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
7183 passports</a> which uses a standard which is included in
7184 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
7185 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
7186 </blockquote>
7187
7188 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
7189 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
7190 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
7191 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
7192 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
7193 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
7194
7195       </div>
7196       <div class="tags">
7197
7198
7199         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7200
7201
7202       </div>
7203     </div>
7204     <div class="padding"></div>
7205
7206     <div class="entry">
7207       <div class="title">
7208         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
7209       </div>
7210       <div class="date">
7211         16th January 2011
7212       </div>
7213       <div class="body">
7214         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
7215 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
7216 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
7217 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
7218
7219 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7220
7221 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
7222 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
7223 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
7224 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
7225 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
7226 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
7227 på skolen.</p>
7228
7229 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7230
7231 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
7232 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
7233 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
7234 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
7235 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
7236 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
7237
7238 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7239
7240 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
7241 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
7242 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
7243 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
7244 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
7245 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
7246 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
7247 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
7248 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
7249 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
7250 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
7251 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
7252
7253 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7254
7255 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
7256 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
7257 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
7258 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
7259 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
7260 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
7261 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
7262 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
7263 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
7264 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
7265 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
7266 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
7267
7268 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7269
7270 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
7271 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
7272 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
7273 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
7274 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
7275 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
7276 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
7277 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
7278 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
7279 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
7280 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
7281 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
7282
7283 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
7284 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
7285
7286 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
7287 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
7288 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
7289 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
7290 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
7291 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
7292 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
7293 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
7294 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
7295 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
7296 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
7297 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
7298 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
7299 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
7300 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
7301 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
7302
7303 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
7304 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
7305
7306       </div>
7307       <div class="tags">
7308
7309
7310         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7311
7312
7313       </div>
7314     </div>
7315     <div class="padding"></div>
7316
7317     <div class="entry">
7318       <div class="title">
7319         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
7320       </div>
7321       <div class="date">
7322         16th January 2011
7323       </div>
7324       <div class="body">
7325         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
7326 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
7327 følge med på hvor de beveger seg.
7328 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
7329 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
7330 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
7331 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
7332 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
7333 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
7334 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
7335 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
7336 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
7337 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
7338
7339 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
7340 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
7341 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
7342
7343 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
7344 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
7345 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
7346 at Ruter sitt
7347 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
7348 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
7349 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
7350 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
7351 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
7352 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
7353 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
7354 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
7355 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
7356 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
7357
7358 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
7359 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
7360 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
7361 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
7362 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
7363 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
7364 avstand.</p>
7365
7366 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
7367 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
7368 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
7369 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
7370 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
7371 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
7372 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
7373 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
7374
7375       </div>
7376       <div class="tags">
7377
7378
7379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
7380
7381
7382       </div>
7383     </div>
7384     <div class="padding"></div>
7385
7386     <div class="entry">
7387       <div class="title">
7388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
7389       </div>
7390       <div class="date">
7391         12th January 2011
7392       </div>
7393       <div class="body">
7394         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
7395 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
7396 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
7397 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
7398 Han er styremedlem i
7399 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
7400 FRISK</a>.</p>
7401
7402 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7403
7404 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
7405 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
7406 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
7407 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
7408 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
7409 Joomla-installasjoner.</p>
7410
7411 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7412
7413 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
7414 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
7415
7416 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
7417 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
7418 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
7419 ny jobb i Narvik kommune.</p>
7420
7421 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
7422 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
7423 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
7424 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
7425 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
7426 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
7427 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
7428 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
7429 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
7430 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
7431 Kubuntu.</p>
7432
7433 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7434
7435 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
7436 enn for andre systemer.</p>
7437
7438 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7439
7440 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
7441 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
7442 plasser.</p>
7443
7444 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
7445 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
7446
7447 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
7448 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
7449 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
7450 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
7451
7452 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7453
7454 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
7455 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
7456 servere.</p>
7457
7458       </div>
7459       <div class="tags">
7460
7461
7462         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7463
7464
7465       </div>
7466     </div>
7467     <div class="padding"></div>
7468
7469     <div class="entry">
7470       <div class="title">
7471         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
7472       </div>
7473       <div class="date">
7474         11th January 2011
7475       </div>
7476       <div class="body">
7477         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
7478 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
7479 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
7480 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
7481 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
7482 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
7483 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
7484 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
7485
7486 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
7487 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
7488 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
7489 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
7490 ansvarlig.</p>
7491
7492 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
7493 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
7494 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
7495
7496 <p><blockquote><pre>
7497 Fra: Petter Reinholdtsen
7498 Sendt: 11. januar 2011 10:42
7499 Til: info (at) stortinget.no
7500 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7501
7502 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
7503 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
7504 Stortinget?
7505
7506 Vennlig hilsen,
7507 --
7508 Petter Reinholdtsen
7509 </pre></blockquote></p>
7510
7511 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
7512
7513 <p><blockquote><pre>
7514 From: Postmottak Informasjonshjornet
7515 To: Petter Reinholdtsen
7516 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
7517 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
7518
7519 Hei.
7520 Takk for henvendelsen.
7521
7522 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
7523 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
7524 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
7525 funksjon.
7526 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
7527
7528 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
7529 har vært behandlet i Stortinget.
7530
7531 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
7532 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
7533 utskrift.
7534
7535 Med vennlig hilsen
7536 Elin B. Relander Tømte
7537 Stortingets Informasjonsseksjon
7538 tlf 23313596
7539
7540 www.stortinget.no
7541 www.tinget.no
7542 </pre></blockquote></p>
7543
7544 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
7545 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
7546 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
7547 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
7548 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
7549 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
7550
7551       </div>
7552       <div class="tags">
7553
7554
7555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
7556
7557
7558       </div>
7559     </div>
7560     <div class="padding"></div>
7561
7562     <div class="entry">
7563       <div class="title">
7564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
7565       </div>
7566       <div class="date">
7567          9th January 2011
7568       </div>
7569       <div class="body">
7570         <p>Inspirert av
7571 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
7572 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
7573 lyst til å gjøre det samme med folk i
7574 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
7575 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
7576 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
7577 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
7578 til Skolelinux-prosjektet.</p>
7579
7580 <p>Først ut er nyvalgt leder i
7581 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
7582 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
7583 alltid flere medlemmer, så
7584 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
7585 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
7586
7587 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
7588
7589 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
7590 for tiden bor Trondheim. -->
7591 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
7592
7593 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
7594 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
7595 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
7596 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
7597 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
7598 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
7599 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
7600 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
7601 FRISK sin hjemmeside.</p>
7602
7603 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
7604
7605 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
7606 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
7607 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
7608 2003.</p>
7609
7610 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
7611 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
7612 det selv.</p>
7613
7614 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
7615 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
7616 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
7617 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
7618 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
7619 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
7620 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
7621
7622 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7623
7624 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
7625 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
7626 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
7627 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
7628 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
7629
7630 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
7631
7632 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
7633 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
7634
7635 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
7636
7637 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
7638 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
7639 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
7640 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
7641
7642 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
7643 Thunderbird og Evolution til e-post,
7644
7645 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
7646
7647 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
7648 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
7649 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
7650 å bli hektet :)</p>
7651
7652       </div>
7653       <div class="tags">
7654
7655
7656         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7657
7658
7659       </div>
7660     </div>
7661     <div class="padding"></div>
7662
7663     <div class="entry">
7664       <div class="title">
7665         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
7666       </div>
7667       <div class="date">
7668          9th January 2011
7669       </div>
7670       <div class="body">
7671         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
7672 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
7673 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
7674 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
7675 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
7676 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
7677 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
7678
7679 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
7680 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
7681 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
7682 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
7683 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
7684 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
7685 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
7686 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
7687
7688 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
7689 mer.</p>
7690
7691 <ul>
7692
7693 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
7694   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
7695   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
7696   deg å gjøre det samme</li>
7697
7698 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
7699   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
7700   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
7701   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
7702   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
7703   av semantisk web</a> kl. 18:30.
7704
7705 <li>Stopp DLD har fått et
7706   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
7707   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
7708   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
7709   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
7710   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
7711
7712 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
7713   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
7714   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
7715   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
7716   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
7717   feil.</li>
7718
7719 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
7720   grunnloven i Tyskland, og
7721   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
7722   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
7723   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
7724   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
7725   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
7726   tyske grunnloven, men ikke den norske.
7727
7728 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
7729   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
7730   liste</a> er tilgjengelig fra
7731   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
7732   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
7733
7734 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
7735   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
7736   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
7737   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
7738   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
7739   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
7740   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
7741   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
7742   datatilsynets sider</a>.
7743
7744 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
7745   jeg at du tar en titt på
7746   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
7747   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
7748
7749 </ul>
7750
7751       </div>
7752       <div class="tags">
7753
7754
7755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
7756
7757
7758       </div>
7759     </div>
7760     <div class="padding"></div>
7761
7762     <div class="entry">
7763       <div class="title">
7764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
7765       </div>
7766       <div class="date">
7767          5th January 2011
7768       </div>
7769       <div class="body">
7770         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
7771 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
7772 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
7773 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
7774 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
7775 kameraet tar opp. :)</p>
7776
7777 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
7778 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
7779 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
7780 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
7781 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
7782 se hva det er som sendes ut.</p>
7783
7784 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
7785
7786 <blockquote><pre>
7787 SupraLink
7788 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
7789
7790 default channel [ ]
7791   identity code [ ]
7792
7793 VTQ Videotronik
7794 06268 Querfurt
7795 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
7796 Made in Germany
7797
7798 AC 230V   [strekkode]
7799 max 10W   84230936
7800 </pre></blockquote>
7801
7802 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7803 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
7804 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
7805 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
7806 kraftigere scanner. :)</p>
7807
7808       </div>
7809       <div class="tags">
7810
7811
7812         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
7813
7814
7815       </div>
7816     </div>
7817     <div class="padding"></div>
7818
7819     <div class="entry">
7820       <div class="title">
7821         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
7822       </div>
7823       <div class="date">
7824          4th January 2011
7825       </div>
7826       <div class="body">
7827         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
7828 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
7829 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
7830 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
7831 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
7832 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
7833
7834 <blockquote>
7835 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7836 <br>av Inspektør Siri (gjest)
7837
7838 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7839 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
7840 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
7841 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
7842
7843 <ul>
7844
7845 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7846 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7847 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7848 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7849 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7850 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7851 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7852 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
7853 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7854 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7855 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
7856 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7857 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7858 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
7859
7860 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7861 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7862 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7863 som er mulig å fjernstyre.</li>
7864
7865 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7866 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7867 bærbare PCer til lærere osv.</li>
7868
7869 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7870 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7871 om.</li>
7872
7873 </ul>
7874
7875 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7876 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7877 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7878 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7879 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7880 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7881 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
7882
7883 <ul>
7884
7885 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7886 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7887 de horrible tingene begynner å skje. </li>
7888
7889 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7890 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7891 dette.</li>
7892
7893 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7894 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7895 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7896 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
7897
7898 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7899 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7900 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7901 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
7902
7903 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7904
7905 </ul>
7906
7907 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7908 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7909 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
7910 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7911 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7912 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
7913
7914 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7915 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7916 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7917 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
7918 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
7919 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
7920 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
7921 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
7922 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
7923 tilsidesette. </p>
7924
7925 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
7926 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
7927 systematisk motarbeidet. </p>
7928
7929 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
7930 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
7931 her. </p>
7932
7933 <ul>
7934
7935 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
7936 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
7937 mulig.</li>
7938
7939 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
7940 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
7941 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
7942 skolene.</li>
7943
7944 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
7945 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
7946 perioder.</li>
7947
7948 </ul>
7949
7950 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
7951 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
7952 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
7953 rutine her nå. </p>
7954
7955 <ul>
7956
7957 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
7958 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
7959 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
7960 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
7961 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
7962 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
7963 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
7964 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
7965
7966 </ul>
7967
7968 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
7969
7970 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
7971 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
7972 </blockquote>
7973
7974 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
7975
7976 <blockquote>
7977 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7978 <br>av captain_obvious</p>
7979
7980 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
7981 historien videre?</p>
7982
7983 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
7984 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
7985 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
7986 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
7987 </blockquote>
7988
7989 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
7990
7991 <blockquote>
7992 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
7993 <br>av Inspektør Siri (gjest)
7994
7995 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
7996 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
7997 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
7998 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
7999 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
8000 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
8001 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
8002 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
8003
8004 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
8005 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
8006 det vil bare rote til igjen. </p>
8007
8008 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
8009 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
8010 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
8011 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
8012 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
8013 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
8014 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
8015 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
8016 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
8017 utrolig hva som kommer fram. </p>
8018
8019 <ul>
8020
8021 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
8022 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
8023 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
8024 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
8025 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
8026 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
8027 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
8028 bare en bonus. </li>
8029
8030 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
8031 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
8032 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
8033 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
8034 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
8035 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
8036 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
8037 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
8038 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
8039 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
8040 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
8041 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
8042 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
8043 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
8044 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
8045 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
8046 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
8047 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
8048 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
8049 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
8050 beste læremester. </li>
8051
8052 </ul>
8053
8054 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
8055 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
8056 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
8057 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
8058 ettertid.</p>
8059
8060 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
8061 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
8062 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
8063 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
8064 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
8065 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
8066 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
8067 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
8068 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
8069 jeg da lære?"</p>
8070
8071 </blockquote>
8072
8073 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
8074 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
8075 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
8076
8077       </div>
8078       <div class="tags">
8079
8080
8081         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8082
8083
8084       </div>
8085     </div>
8086     <div class="padding"></div>
8087
8088     <div class="entry">
8089       <div class="title">
8090         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
8091       </div>
8092       <div class="date">
8093          2nd January 2011
8094       </div>
8095       <div class="body">
8096         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
8097 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
8098 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
8099 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
8100 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
8101 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
8102 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
8103 totalt
8104 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
8105 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
8106 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
8107 langt.</p>
8108
8109       </div>
8110       <div class="tags">
8111
8112
8113         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8114
8115
8116       </div>
8117     </div>
8118     <div class="padding"></div>
8119
8120     <div class="entry">
8121       <div class="title">
8122         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
8123       </div>
8124       <div class="date">
8125         24th December 2010
8126       </div>
8127       <div class="body">
8128         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
8129 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
8130 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
8131 i Norge som
8132 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8133 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
8134 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
8135 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
8136 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
8137
8138 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
8139 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
8140 legg inn ved å følge instruksene fra
8141 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
8142 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
8143 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
8144
8145       </div>
8146       <div class="tags">
8147
8148
8149         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8150
8151
8152       </div>
8153     </div>
8154     <div class="padding"></div>
8155
8156     <div class="entry">
8157       <div class="title">
8158         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
8159       </div>
8160       <div class="date">
8161         11th December 2010
8162       </div>
8163       <div class="body">
8164         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
8165 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
8166 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
8167 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
8168 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
8169 med tittelen
8170 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
8171 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
8172 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
8173 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
8174 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
8175 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
8176 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
8177 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
8178 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
8179 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
8180 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
8181 kan.</p>
8182
8183       </div>
8184       <div class="tags">
8185
8186
8187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8188
8189
8190       </div>
8191     </div>
8192     <div class="padding"></div>
8193
8194     <div class="entry">
8195       <div class="title">
8196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
8197       </div>
8198       <div class="date">
8199          9th December 2010
8200       </div>
8201       <div class="body">
8202         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
8203 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
8204 følgende
8205 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
8206 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
8207 her.</p>
8208
8209 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
8210 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
8211 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
8212 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
8213 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
8214
8215 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
8216 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
8217 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
8218 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
8219 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
8220 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
8221
8222 <ul>
8223 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
8224 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
8225 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
8226 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
8227 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
8228 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
8229 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
8230 </ul>
8231
8232 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
8233 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
8234 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
8235 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
8236 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
8237 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
8238
8239 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
8240 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
8241
8242 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
8243 hvis du har spørsmål om <acronym
8244 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
8245 gjelde.</p>
8246
8247 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
8248 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
8249 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
8250 den!</p>
8251 </blockquote></p>
8252
8253 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
8254 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
8255 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
8256 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
8257 får snart se om det stemmer.</p>
8258
8259       </div>
8260       <div class="tags">
8261
8262
8263         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8264
8265
8266       </div>
8267     </div>
8268     <div class="padding"></div>
8269
8270     <div class="entry">
8271       <div class="title">
8272         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
8273       </div>
8274       <div class="date">
8275         23rd November 2010
8276       </div>
8277       <div class="body">
8278         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
8279 <a
8280 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
8281 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
8282 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
8283
8284 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
8285 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
8286 egne valg.</p>
8287
8288 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
8289 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
8290 med Computerworld Norge</A>:</p>
8291
8292 <p><blockquote>
8293 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
8294 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
8295 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
8296 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
8297 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
8298 dette.
8299 </blockquote></p>
8300
8301 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
8302 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
8303 virtuell
8304 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
8305 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
8306 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
8307
8308 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
8309 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
8310 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
8311 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
8312 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
8313 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
8314 lese alle de tre bøkene.</p>
8315
8316       </div>
8317       <div class="tags">
8318
8319
8320         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8321
8322
8323       </div>
8324     </div>
8325     <div class="padding"></div>
8326
8327     <div class="entry">
8328       <div class="title">
8329         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
8330       </div>
8331       <div class="date">
8332         18th November 2010
8333       </div>
8334       <div class="body">
8335         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
8336 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
8337 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
8338 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
8339 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
8340 nå ikke lenger er gyldig (se
8341 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
8342 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
8343 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
8344 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
8345 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
8346 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
8347
8348 <p>Det er dukket opp kamera på
8349 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
8350 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
8351 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
8352 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
8353 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
8354 kamera finnes på websiden for kartet hos
8355 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
8356
8357       </div>
8358       <div class="tags">
8359
8360
8361         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8362
8363
8364       </div>
8365     </div>
8366     <div class="padding"></div>
8367
8368     <div class="entry">
8369       <div class="title">
8370         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
8371       </div>
8372       <div class="date">
8373         10th November 2010
8374       </div>
8375       <div class="body">
8376         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
8377 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
8378 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
8379 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
8380 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
8381 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
8382 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
8383
8384 Selve teksten finner en på bloggen til
8385 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
8386
8387 <p><blockquote>
8388 <p>Copying is not theft.
8389 <br>Stealing a thing leaves one less left
8390 <br>Copying it makes one thing more;
8391 <br>that's what copying's for.</p>
8392
8393 <p>Copying is not theft.
8394 <br>If I copy yours you have it too
8395 <br>One for me and one for you
8396 <br>That's what copies can do</p>
8397
8398 <p>If I steal your bicycle
8399 <br>you have to take the bus,
8400 <br>but if I just copy it
8401 <br>there's one for each of us!</p>
8402
8403 <p>Making more of a thing,
8404 <br>that is what we call "copying"
8405 <br>Sharing ideas with everyone
8406 <br>That's why copying
8407 <br>is
8408 <br>FUN!</p>
8409 </blockquote></p>
8410
8411 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
8412 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
8413
8414 <p><blockquote>
8415 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8416 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
8417 <br>Kopier den og det er ting til.
8418 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
8419
8420 <p>Kopiering er ikke tyveri.
8421 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
8422 <br>En for meg og en for deg.
8423 <br>Det er det kopier gir oss</p>
8424
8425 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
8426 <br>så må du ta bussen,
8427 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
8428 <br>så får vi hver vår!</p>
8429
8430 <p>Lage mer av en ting,
8431 <br>det er det vi kaller "kopiering".
8432 <br>Deler ideer med enhver
8433 <br>Det er derfor kopiering
8434 <br>er
8435 <br>MORSOMT!</p>
8436 </blockquote></p>
8437
8438 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
8439 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
8440 (at) nuug.no.</p>
8441
8442       </div>
8443       <div class="tags">
8444
8445
8446         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
8447
8448
8449       </div>
8450     </div>
8451     <div class="padding"></div>
8452
8453     <div class="entry">
8454       <div class="title">
8455         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
8456       </div>
8457       <div class="date">
8458          9th November 2010
8459       </div>
8460       <div class="body">
8461         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
8462 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
8463 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
8464 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
8465 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
8466 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
8467 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
8468 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
8469
8470 <p><blockquote>
8471 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
8472 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
8473 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
8474 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
8475
8476 <p>Hei.</p>
8477
8478 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
8479 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
8480 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
8481
8482 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
8483 søke på i &lt;URL:
8484 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
8485 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
8486 &lt;URL:
8487 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
8488
8489 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
8490 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
8491
8492 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
8493 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
8494 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
8495 gjøre egne søk.</p>
8496
8497 <p>Vennlig hilsen,
8498 <br>--
8499 <br>Petter Reinholdtsen
8500 </blockquote></p>
8501
8502 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
8503
8504 <p><blockquote>
8505 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
8506 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
8507 <br>To: Petter Reinholdtsen
8508 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
8509
8510 <p>Viser til e-post av 2. november.
8511
8512 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8513 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8514 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8515 personopplysninger.</p>
8516
8517 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
8518 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
8519
8520 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
8521 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
8522 finner her:
8523 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
8524
8525 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
8526 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
8527 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
8528 opp.</p>
8529
8530 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
8531 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
8532 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
8533 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
8534 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
8535 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
8536
8537 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
8538 overvåke med kamera, se lenke:
8539 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
8540
8541 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
8542 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
8543 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
8544 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
8545 kameraet anmeldes til politiet.</p>
8546
8547 <p>Med vennlig hilsen</p>
8548
8549 <p>Maria Bakke
8550 <br>Juridisk veiledningstjeneste
8551 <br>Datatilsynet</p>
8552 </blockquote></p>
8553
8554 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
8555 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
8556 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
8557 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
8558 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
8559 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
8560 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
8561 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
8562 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
8563 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
8564 konsekvenser.</p>
8565
8566 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
8567 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
8568 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
8569 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
8570 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
8571 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
8572 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
8573
8574       </div>
8575       <div class="tags">
8576
8577
8578         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
8579
8580
8581       </div>
8582     </div>
8583     <div class="padding"></div>
8584
8585     <div class="entry">
8586       <div class="title">
8587         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
8588       </div>
8589       <div class="date">
8590          1st November 2010
8591       </div>
8592       <div class="body">
8593         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
8594 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
8595 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
8596 fribrukskart til sine tjenester:</p>
8597
8598 <p><ul>
8599
8600 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
8601 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
8602 XML feature extracts via
8603 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
8604 nedlastingssider</a>.</li>
8605
8606 <li>Geofabric tilbyr
8607 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
8608 XML</a>,
8609 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
8610 protobuf binærformat</a> og
8611 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
8612 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
8613
8614 <li>Frikart.no tilbyr
8615 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
8616 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
8617
8618 </ul></p>
8619
8620 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
8621 dermed være noe for enhver smak.</p>
8622
8623       </div>
8624       <div class="tags">
8625
8626
8627         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8628
8629
8630       </div>
8631     </div>
8632     <div class="padding"></div>
8633
8634     <div class="entry">
8635       <div class="title">
8636         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
8637       </div>
8638       <div class="date">
8639         30th October 2010
8640       </div>
8641       <div class="body">
8642         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
8643 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
8644 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
8645 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
8646 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
8647 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
8648
8649 <p><blockquote>
8650 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
8651 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
8652 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
8653 nødvendige forkunnskapen."</p>
8654
8655 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
8656 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
8657 er å forlede leseren.</p>
8658
8659 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
8660 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
8661
8662 <p>Anbefaler forresten å lese
8663 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
8664 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
8665 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
8666 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
8667 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
8668 opp under.</p>
8669 </blockquote></p>
8670
8671 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
8672 NRKBeta:</p>
8673
8674 <p><blockquote>
8675 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
8676 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
8677 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
8678 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
8679 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
8680
8681 <p>Hei Petter.
8682 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
8683 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
8684 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8685 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
8686
8687 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
8688 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8689 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
8690
8691 <p>Med hilsen,
8692 <br>-anders</p>
8693
8694 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
8695 </blockquote></p>
8696
8697 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
8698 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
8699 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
8700 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
8701 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
8702
8703 <p><blockquote>
8704 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
8705 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
8706 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
8707 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
8708 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
8709 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
8710 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
8711
8712 <p>[Anders Hofseth]
8713 <br>> Hei Petter.</p>
8714
8715 <p>Hei.</p>
8716
8717 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
8718 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
8719 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
8720 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
8721
8722 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
8723 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
8724
8725 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
8726 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
8727 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
8728
8729 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
8730 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
8731 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
8732 det.</p>
8733
8734 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
8735 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
8736 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
8737
8738 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
8739 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
8740 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
8741
8742 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
8743 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
8744 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
8745 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
8746 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
8747 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
8748 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
8749
8750 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
8751 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
8752 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
8753
8754 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
8755 titt på
8756 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
8757 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
8758
8759 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
8760 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
8761 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
8762 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
8763 langt på overtid.</p>
8764
8765 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
8766
8767 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
8768 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
8769 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
8770 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
8771 ryggraden på plass.</p>
8772
8773 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
8774
8775 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
8776 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
8777 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
8778 NRK1. :)</p>
8779
8780 <p>Vennlig hilsen,
8781 <br>--
8782 <br>Petter Reinholdtsen</p>
8783
8784       </div>
8785       <div class="tags">
8786
8787
8788         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8789
8790
8791       </div>
8792     </div>
8793     <div class="padding"></div>
8794
8795     <div class="entry">
8796       <div class="title">
8797         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
8798       </div>
8799       <div class="date">
8800         17th October 2010
8801       </div>
8802       <div class="body">
8803         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
8804 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
8805 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
8806 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
8807 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
8808 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
8809 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
8810 leveranser.</p>
8811
8812 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
8813 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
8814 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
8815 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
8816 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
8817 støtter.</p>
8818
8819 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
8820 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
8821 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
8822 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
8823 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
8824 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
8825 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
8826 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
8827 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
8828 fungere:</p>
8829
8830 <p><blockquote>
8831 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
8832 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
8833 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
8834 når en kobler seg til oppstart via ssh.
8835 </blockquote></p>
8836
8837 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
8838 VT100-spesifikasjonen.</p>
8839
8840 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
8841 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
8842
8843 <p><blockquote>
8844 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
8845 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
8846 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
8847 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
8848 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
8849 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
8850 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
8851 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
8852 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
8853 Opera 9, etc.
8854 </blockquote></p>
8855
8856 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
8857 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
8858 nettlesere?</p>
8859
8860 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
8861 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
8862 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
8863 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
8864 i anbudsutlysninger?</p>
8865
8866 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
8867 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
8868 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
8869 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
8870 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
8871
8872       </div>
8873       <div class="tags">
8874
8875
8876         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
8877
8878
8879       </div>
8880     </div>
8881     <div class="padding"></div>
8882
8883     <div class="entry">
8884       <div class="title">
8885         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
8886       </div>
8887       <div class="date">
8888         14th October 2010
8889       </div>
8890       <div class="body">
8891         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
8892 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
8893 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
8894 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
8895 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
8896 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
8897 så langt.</p>
8898
8899 <p><blockquote>
8900 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
8901 <br>From: Petter Reinholdtsen
8902 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
8903 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8904
8905 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
8906 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
8907 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
8908 bruksvilkårene[2]:</p>
8909
8910 <p><blockquote>
8911   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
8912   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
8913   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
8914 </blockquote></p>
8915
8916 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
8917 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
8918 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
8919
8920 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
8921 bil?</p>
8922
8923 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
8924 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
8925 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
8926 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
8927 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
8928 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
8929 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
8930 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
8931
8932 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
8933 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
8934 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
8935
8936 <p>Vennlig hilsen,
8937 <br>--
8938 <br>Petter Reinholdtsen
8939 </blockquote></p>
8940
8941 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
8942
8943 <p><blockquote>
8944 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
8945 <br>From: Henok Tesfazghi
8946 <br>To: Petter Reinholdtsen
8947 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8948
8949 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
8950
8951 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8952 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8953 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8954 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
8955 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
8956 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
8957 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
8958 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
8959 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
8960
8961 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
8962 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
8963 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
8964 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
8965 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
8966
8967 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
8968 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
8969 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
8970 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
8971 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
8972 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
8973 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
8974
8975 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
8976 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
8977 se lenke:
8978 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
8979 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
8980
8981
8982 <p>Vennlig hilsen
8983 <br>Henok Tesfazghi
8984 <br>Rådgiver, Datatilsynet
8985 </blockquote></p>
8986
8987 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
8988 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
8989 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
8990
8991       </div>
8992       <div class="tags">
8993
8994
8995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
8996
8997
8998       </div>
8999     </div>
9000     <div class="padding"></div>
9001
9002     <div class="entry">
9003       <div class="title">
9004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
9005       </div>
9006       <div class="date">
9007         14th October 2010
9008       </div>
9009       <div class="body">
9010         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
9011 stemmer i debatten.</p>
9012
9013 <p><ul>
9014
9015 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
9016   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
9017   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
9018   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
9019
9020 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
9021   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
9022   oppdagelsen fra EFN.</li>
9023
9024 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
9025   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
9026   Dagbladet</li>
9027
9028 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
9029   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
9030
9031 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
9032 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
9033
9034 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
9035   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
9036   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
9037   årene.</li>
9038
9039 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
9040   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
9041   Bjørn Remseth i EFN</li>
9042
9043 </ul></p>
9044
9045       </div>
9046       <div class="tags">
9047
9048
9049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9050
9051
9052       </div>
9053     </div>
9054     <div class="padding"></div>
9055
9056     <div class="entry">
9057       <div class="title">
9058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
9059       </div>
9060       <div class="date">
9061          1st October 2010
9062       </div>
9063       <div class="body">
9064         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
9065 talks</a> kringkastet på
9066 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
9067 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
9068 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
9069 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
9070 mine favoritter er
9071 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
9072 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
9073 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
9074 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
9075 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
9076 undertekster.  Registrer deg på
9077 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
9078 dag!</p>
9079
9080 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
9081 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
9082 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
9083 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
9084 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
9085 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
9086 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
9087 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
9088 ser i dag ut til å være
9089 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
9090 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
9091
9092       </div>
9093       <div class="tags">
9094
9095
9096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
9097
9098
9099       </div>
9100     </div>
9101     <div class="padding"></div>
9102
9103     <div class="entry">
9104       <div class="title">
9105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
9106       </div>
9107       <div class="date">
9108         23rd September 2010
9109       </div>
9110       <div class="body">
9111         <p>Jeg er med i
9112 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
9113 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
9114 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
9115 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
9116 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
9117 lese.</p>
9118
9119 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
9120 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
9121 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
9122 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
9123 Bilkollektivet.
9124 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
9125 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
9126 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
9127 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
9128 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
9129 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
9130 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
9131 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
9132 2010-08-26:</p>
9133
9134 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
9135 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
9136 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
9137
9138 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
9139 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
9140 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
9141 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
9142 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
9143
9144       </div>
9145       <div class="tags">
9146
9147
9148         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9149
9150
9151       </div>
9152     </div>
9153     <div class="padding"></div>
9154
9155     <div class="entry">
9156       <div class="title">
9157         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
9158       </div>
9159       <div class="date">
9160         22nd September 2010
9161       </div>
9162       <div class="body">
9163         <p>For ca. et og et halvt år siden
9164 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
9165 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
9166 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
9167 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
9168 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
9169 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
9170 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
9171
9172 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
9173 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
9174 automatisk over i
9175 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
9176 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
9177 OSM-dumpen for Norge.</p>
9178
9179       </div>
9180       <div class="tags">
9181
9182
9183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
9184
9185
9186       </div>
9187     </div>
9188     <div class="padding"></div>
9189
9190     <div class="entry">
9191       <div class="title">
9192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
9193       </div>
9194       <div class="date">
9195         15th September 2010
9196       </div>
9197       <div class="body">
9198         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
9199 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
9200 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
9201 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
9202 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
9203 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
9204 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
9205
9206 <p>Fant en grei kilde for dette i et
9207 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
9208 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
9209
9210 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
9211 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
9212 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
9213 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
9214 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
9215 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
9216 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
9217 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
9218
9219 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
9220 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
9221 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
9222 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
9223 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
9224 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
9225 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
9226 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
9227
9228       </div>
9229       <div class="tags">
9230
9231
9232         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9233
9234
9235       </div>
9236     </div>
9237     <div class="padding"></div>
9238
9239     <div class="entry">
9240       <div class="title">
9241         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
9242       </div>
9243       <div class="date">
9244          7th September 2010
9245       </div>
9246       <div class="body">
9247         <p>Jeg ble riktig fascinert av
9248 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
9249 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
9250 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
9251 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
9252 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
9253 som er tilgjengelig på
9254 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
9255 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
9256 kan kjøpe for penger får til.</p>
9257
9258 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
9259 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
9260 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
9261 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
9262 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
9263 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
9264 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
9265 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
9266 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
9267 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
9268
9269       </div>
9270       <div class="tags">
9271
9272
9273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9274
9275
9276       </div>
9277     </div>
9278     <div class="padding"></div>
9279
9280     <div class="entry">
9281       <div class="title">
9282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
9283       </div>
9284       <div class="date">
9285         31st August 2010
9286       </div>
9287       <div class="body">
9288         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
9289 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
9290 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
9291 behandling</a> i Stortinget.
9292 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
9293 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
9294
9295 <p>Håper det får flertall.</p>
9296
9297       </div>
9298       <div class="tags">
9299
9300
9301         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9302
9303
9304       </div>
9305     </div>
9306     <div class="padding"></div>
9307
9308     <div class="entry">
9309       <div class="title">
9310         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
9311       </div>
9312       <div class="date">
9313         28th August 2010
9314       </div>
9315       <div class="body">
9316         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
9317 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
9318 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
9319 nettopp over en
9320 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
9321 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
9322 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
9323 veldig sans for piloten omtalt i <a
9324 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
9325 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
9326 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
9327 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
9328 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
9329 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
9330 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
9331 tiltakene.</p>
9332
9333 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
9334 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
9335 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
9336 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
9337 problemet.</p>
9338
9339 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
9340 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
9341 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
9342 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
9343 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
9344 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
9345
9346       </div>
9347       <div class="tags">
9348
9349
9350         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9351
9352
9353       </div>
9354     </div>
9355     <div class="padding"></div>
9356
9357     <div class="entry">
9358       <div class="title">
9359         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
9360       </div>
9361       <div class="date">
9362         26th August 2010
9363       </div>
9364       <div class="body">
9365         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
9366 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
9367 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
9368 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
9369 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
9370 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
9371 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
9372 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
9373 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
9374 Løsningen leveres av
9375 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
9376 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
9377 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
9378 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
9379 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
9380 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
9381 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
9382 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
9383 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
9384
9385       </div>
9386       <div class="tags">
9387
9388
9389         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9390
9391
9392       </div>
9393     </div>
9394     <div class="padding"></div>
9395
9396     <div class="entry">
9397       <div class="title">
9398         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
9399       </div>
9400       <div class="date">
9401         23rd August 2010
9402       </div>
9403       <div class="body">
9404         <p>I Norge pågår en prosess for å
9405 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
9406 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
9407 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
9408 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
9409 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
9410 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
9411 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
9412 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
9413 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
9414 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
9415 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
9416 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
9417 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
9418
9419 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
9420 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
9421 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
9422 etter land.  En
9423 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
9424 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
9425 der valgkomisjonen har valgt
9426 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
9427 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
9428 valgsystemet.</p>
9429
9430 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
9431 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
9432 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
9433 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
9434
9435 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
9436 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
9437 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
9438 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
9439 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
9440 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
9441 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
9442
9443       </div>
9444       <div class="tags">
9445
9446
9447         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
9448
9449
9450       </div>
9451     </div>
9452     <div class="padding"></div>
9453
9454     <div class="entry">
9455       <div class="title">
9456         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
9457       </div>
9458       <div class="date">
9459         21st August 2010
9460       </div>
9461       <div class="body">
9462         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
9463 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
9464 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
9465 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
9466 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
9467 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
9468 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
9469 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
9470 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
9471 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
9472 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
9473 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
9474 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
9475 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
9476 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
9477 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
9478 utgangspunkt i den.</p>
9479
9480 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
9481 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
9482 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
9483 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
9484 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
9485 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
9486 klienten om til en tjener.</p>
9487
9488 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
9489 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
9490 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
9491 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
9492 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
9493 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
9494 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
9495
9496 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
9497 samle notater og referanser på <a
9498 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
9499 der hvis du er nysgjerrig.</p>
9500
9501       </div>
9502       <div class="tags">
9503
9504
9505         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9506
9507
9508       </div>
9509     </div>
9510     <div class="padding"></div>
9511
9512     <div class="entry">
9513       <div class="title">
9514         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
9515       </div>
9516       <div class="date">
9517         18th August 2010
9518       </div>
9519       <div class="body">
9520         <p>Jeg kjøpte nettopp to
9521 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
9522 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
9523 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
9524 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
9525 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
9526 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
9527 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
9528 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
9529
9530 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
9531 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
9532 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
9533 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
9534 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
9535 firmwaren. :)</p>
9536
9537 <ul>
9538 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
9539 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
9540 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
9541 </ul>
9542
9543       </div>
9544       <div class="tags">
9545
9546
9547         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
9548
9549
9550       </div>
9551     </div>
9552     <div class="padding"></div>
9553
9554     <div class="entry">
9555       <div class="title">
9556         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
9557       </div>
9558       <div class="date">
9559         22nd July 2010
9560       </div>
9561       <div class="body">
9562         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
9563 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
9564 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
9565 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
9566 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
9567 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
9568 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
9569
9570 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
9571 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
9572 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
9573 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
9574 fornøyd.</p>
9575
9576 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
9577 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
9578 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
9579
9580 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
9581 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
9582 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
9583 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
9584 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
9585
9586       </div>
9587       <div class="tags">
9588
9589
9590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9591
9592
9593       </div>
9594     </div>
9595     <div class="padding"></div>
9596
9597     <div class="entry">
9598       <div class="title">
9599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
9600       </div>
9601       <div class="date">
9602          8th July 2010
9603       </div>
9604       <div class="body">
9605         <p>De siste dagene har Aftenposten
9606 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
9607 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
9608 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
9609 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
9610 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
9611 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
9612 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
9613 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
9614 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
9615 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
9616 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
9617 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
9618 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
9619 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
9620 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
9621 Office.</p>
9622
9623 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
9624 offentlig myndighet?</p>
9625
9626       </div>
9627       <div class="tags">
9628
9629
9630         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9631
9632
9633       </div>
9634     </div>
9635     <div class="padding"></div>
9636
9637     <div class="entry">
9638       <div class="title">
9639         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
9640       </div>
9641       <div class="date">
9642         16th June 2010
9643       </div>
9644       <div class="body">
9645         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
9646 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
9647 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
9648 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
9649 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
9650 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
9651 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
9652 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
9653 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
9654 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
9655 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
9656
9657 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
9658 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
9659
9660 <blockquote>
9661 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
9662
9663 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
9664 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
9665 hver enhet.</p>
9666
9667 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
9668 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
9669 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
9670
9671 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
9672 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
9673 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
9674 </blockquote>
9675
9676 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
9677 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
9678 håndheves strengt.</p>
9679
9680       </div>
9681       <div class="tags">
9682
9683
9684         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9685
9686
9687       </div>
9688     </div>
9689     <div class="padding"></div>
9690
9691     <div class="entry">
9692       <div class="title">
9693         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
9694       </div>
9695       <div class="date">
9696         12th June 2010
9697       </div>
9698       <div class="body">
9699         <p>Veldig glad for å oppdage via
9700 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
9701 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
9702 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
9703 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
9704 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
9705 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
9706 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
9707 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
9708 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
9709 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
9710 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
9711 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
9712 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
9713 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
9714 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
9715 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
9716 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
9717 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
9718 anstrenge oss for å beholde.</p>
9719
9720       </div>
9721       <div class="tags">
9722
9723
9724         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9725
9726
9727       </div>
9728     </div>
9729     <div class="padding"></div>
9730
9731     <div class="entry">
9732       <div class="title">
9733         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
9734       </div>
9735       <div class="date">
9736          9th June 2010
9737       </div>
9738       <div class="body">
9739         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
9740 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
9741 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
9742 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
9743 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
9744 blygsel:</p>
9745
9746 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
9747 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
9748 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
9749 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
9750 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
9751 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
9752
9753 <p>En <a
9754 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
9755 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
9756 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
9757 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
9758 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
9759 nettet sendte meg til
9760 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
9761 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
9762
9763 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
9764 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
9765 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
9766 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
9767 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
9768
9769 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
9770 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
9771 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
9772 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
9773 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
9774 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
9775 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
9776 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
9777 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
9778
9779 <blockquote>
9780 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
9781 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
9782 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
9783 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
9784 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
9785 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
9786 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
9787 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
9788
9789 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
9790 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
9791 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
9792 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
9793 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
9794 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
9795 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
9796 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
9797 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
9798 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
9799
9800 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
9801 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
9802 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
9803 administrasjon av brukarar.</p>
9804
9805 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
9806 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
9807 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
9808 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
9809 arbeid.</p>
9810 </blockquote>
9811
9812 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
9813 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
9814 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
9815 minner.</p>
9816
9817       </div>
9818       <div class="tags">
9819
9820
9821         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
9822
9823
9824       </div>
9825     </div>
9826     <div class="padding"></div>
9827
9828     <div class="entry">
9829       <div class="title">
9830         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
9831       </div>
9832       <div class="date">
9833          2nd June 2010
9834       </div>
9835       <div class="body">
9836         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
9837 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
9838 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
9839 fikset på togproblemene i Norge.</p>
9840
9841 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
9842 effekt på området der?</p>
9843
9844       </div>
9845       <div class="tags">
9846
9847
9848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9849
9850
9851       </div>
9852     </div>
9853     <div class="padding"></div>
9854
9855     <div class="entry">
9856       <div class="title">
9857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
9858       </div>
9859       <div class="date">
9860         21st May 2010
9861       </div>
9862       <div class="body">
9863         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
9864 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
9865 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
9866 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
9867
9868 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
9869 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
9870 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
9871
9872 <pre>
9873 Flytoget Airport Express Train
9874
9875 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
9876 Kategori         : Voksen
9877 Pris             : Nok 170,00
9878 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
9879 Betaling         : Kontant
9880 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
9881 Utstedt:         : 08.05.10
9882 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
9883 Billetttype      : Enkeltbillett
9884
9885 102-1015-100508-48382-01-08
9886 </pre>
9887
9888 <p>På selve magnetstripen er innholdet
9889 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
9890 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
9891 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
9892 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
9893 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
9894
9895 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
9896 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
9897 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
9898
9899 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
9900
9901 <pre>
9902 Romnummer 727
9903 Hurtigruten
9904 Midnatsol
9905 Reinholdtsen
9906 Petter
9907 Bookingno: SAX69   0742193
9908 Harstad-Bergen
9909 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
9910 Lugar fra Risøyhamn
9911 Kost: FRO=4
9912 </pre>
9913
9914 <p>På selve magnetstripen er innholdet
9915 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
9916 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
9917
9918       </div>
9919       <div class="tags">
9920
9921
9922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
9923
9924
9925       </div>
9926     </div>
9927     <div class="padding"></div>
9928
9929     <div class="entry">
9930       <div class="title">
9931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
9932       </div>
9933       <div class="date">
9934          6th March 2010
9935       </div>
9936       <div class="body">
9937         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
9938 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
9939 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
9940 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
9941 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
9942 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
9943 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
9944 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
9945
9946 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
9947
9948       </div>
9949       <div class="tags">
9950
9951
9952         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9953
9954
9955       </div>
9956     </div>
9957     <div class="padding"></div>
9958
9959     <div class="entry">
9960       <div class="title">
9961         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
9962       </div>
9963       <div class="date">
9964          3rd March 2010
9965       </div>
9966       <div class="body">
9967         <p>Den norske bokbransjen har
9968 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
9969 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
9970 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
9971 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
9972 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
9973 eller nei.
9974 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
9975 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
9976 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
9977 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
9978 gjerne gjøre for min del.</p>
9979
9980 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
9981 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
9982 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
9983 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
9984 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
9985 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
9986 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
9987
9988 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
9989 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
9990 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
9991 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
9992 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
9993 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
9994 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
9995 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
9996 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
9997 der</a> for å se hva de har.
9998
9999       </div>
10000       <div class="tags">
10001
10002
10003         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10004
10005
10006       </div>
10007     </div>
10008     <div class="padding"></div>
10009
10010     <div class="entry">
10011       <div class="title">
10012         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
10013       </div>
10014       <div class="date">
10015         29th January 2010
10016       </div>
10017       <div class="body">
10018         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
10019 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
10020 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
10021 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
10022
10023 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
10024 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
10025 til artikkelen og
10026 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
10027 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
10028
10029 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
10030 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
10031 platforme.</blockquote></p>
10032
10033 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
10034
10035       </div>
10036       <div class="tags">
10037
10038
10039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10040
10041
10042       </div>
10043     </div>
10044     <div class="padding"></div>
10045
10046     <div class="entry">
10047       <div class="title">
10048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
10049       </div>
10050       <div class="date">
10051         30th December 2009
10052       </div>
10053       <div class="body">
10054         <p>Via Slashdot fant jeg en
10055 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
10056 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
10057 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
10058 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
10059 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
10060
10061 <p>Oppdatering: Kom over
10062 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
10063 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
10064 på flyplassene.</p>
10065
10066       </div>
10067       <div class="tags">
10068
10069
10070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10071
10072
10073       </div>
10074     </div>
10075     <div class="padding"></div>
10076
10077     <div class="entry">
10078       <div class="title">
10079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
10080       </div>
10081       <div class="date">
10082         17th December 2009
10083       </div>
10084       <div class="body">
10085         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
10086 av en avgjørelse på årsmøtet i
10087 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
10088 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
10089 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
10090 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
10091 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
10092 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
10093 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
10094 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
10095 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
10096 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
10097 til å arrangere
10098 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
10099 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
10100 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
10101 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
10102 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
10103 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
10104 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
10105 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
10106 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
10107 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
10108 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
10109 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
10110 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
10111 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
10112 Resten er historie. :)</p>
10113
10114       </div>
10115       <div class="tags">
10116
10117
10118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10119
10120
10121       </div>
10122     </div>
10123     <div class="padding"></div>
10124
10125     <div class="entry">
10126       <div class="title">
10127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
10128       </div>
10129       <div class="date">
10130          8th December 2009
10131       </div>
10132       <div class="body">
10133         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
10134 TV.  Foredraget om
10135 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
10136 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
10137 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
10138 teksting av video skulle gjøres.</p>
10139
10140 <p>NUUG har vært involvert i
10141 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
10142 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
10143 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
10144
10145 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
10146 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
10147 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
10148 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
10149 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
10150
10151       </div>
10152       <div class="tags">
10153
10154
10155         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10156
10157
10158       </div>
10159     </div>
10160     <div class="padding"></div>
10161
10162     <div class="entry">
10163       <div class="title">
10164         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
10165       </div>
10166       <div class="date">
10167         12th November 2009
10168       </div>
10169       <div class="body">
10170         <p>Dagens
10171 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
10172 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
10173 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
10174 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
10175 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
10176 interesse.</p>
10177
10178 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
10179 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
10180 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
10181 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
10182 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
10183 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
10184 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
10185 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
10186 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
10187 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
10188
10189 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
10190 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
10191 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
10192 nok fortsette å bruke data fra
10193 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
10194 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
10195 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
10196
10197 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
10198 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
10199 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
10200 er ubrukelig til dette.</p>
10201
10202 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
10203 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
10204 nye i stedet</a>.</p>
10205
10206       </div>
10207       <div class="tags">
10208
10209
10210         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10211
10212
10213       </div>
10214     </div>
10215     <div class="padding"></div>
10216
10217     <div class="entry">
10218       <div class="title">
10219         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
10220       </div>
10221       <div class="date">
10222          6th November 2009
10223       </div>
10224       <div class="body">
10225         <p>Det er svært gledelig å se at
10226 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
10227 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
10228 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
10229 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
10230 behandlet, som har
10231 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
10232 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
10233 Polen.</p>
10234
10235 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
10236 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
10237 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
10238 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
10239 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
10240 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
10241 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
10242 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
10243 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
10244 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
10245 publiserer, ikke noen andre.</p>
10246
10247 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
10248 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
10249
10250       </div>
10251       <div class="tags">
10252
10253
10254         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10255
10256
10257       </div>
10258     </div>
10259     <div class="padding"></div>
10260
10261     <div class="entry">
10262       <div class="title">
10263         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
10264       </div>
10265       <div class="date">
10266          2nd November 2009
10267       </div>
10268       <div class="body">
10269         <p>Under helgens utviklersamling i
10270 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
10271 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
10272 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
10273 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
10274 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
10275 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
10276 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
10277 hjertelig velkommen til
10278 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
10279 inn</a>. Formålet lyder:</p>
10280
10281 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
10282 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
10283 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
10284 GNU.</blockquote>
10285
10286       </div>
10287       <div class="tags">
10288
10289
10290         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10291
10292
10293       </div>
10294     </div>
10295     <div class="padding"></div>
10296
10297     <div class="entry">
10298       <div class="title">
10299         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
10300       </div>
10301       <div class="date">
10302         30th October 2009
10303       </div>
10304       <div class="body">
10305         <p>Min hovedbankforbindelse,
10306 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
10307 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
10308 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
10309 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
10310 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
10311 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
10312 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
10313 BankID-avtalen.</p>
10314
10315 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
10316 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
10317 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
10318 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
10319 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
10320 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
10321 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
10322 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
10323 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
10324 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
10325 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
10326 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
10327 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
10328
10329 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
10330 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
10331 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
10332 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
10333 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
10334 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
10335 passord.</p>
10336
10337
10338 <p>I postbankens
10339 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
10340 for BankID</a> står følgende:</p>
10341
10342 <blockquote>
10343   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
10344
10345   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
10346   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
10347   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
10348   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
10349   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
10350   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
10351   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
10352 </blockquote>
10353
10354 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
10355 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
10356 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
10357 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
10358 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
10359 for å få BankID.</p>
10360
10361 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
10362 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
10363 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
10364 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
10365 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
10366 signere avtaler på vegne av meg.</p>
10367
10368 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
10369 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
10370 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
10371 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
10372 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
10373 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
10374 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
10375 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
10376 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
10377
10378 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
10379 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
10380 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
10381 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
10382 begrensing.</p>
10383
10384 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
10385 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
10386 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
10387 nettbankkontroll over egne midler. :(
10388
10389       </div>
10390       <div class="tags">
10391
10392
10393         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10394
10395
10396       </div>
10397     </div>
10398     <div class="padding"></div>
10399
10400     <div class="entry">
10401       <div class="title">
10402         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
10403       </div>
10404       <div class="date">
10405         10th October 2009
10406       </div>
10407       <div class="body">
10408         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
10409 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
10410 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
10411 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
10412 resultatet fra den rettsaken.</p>
10413
10414 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
10415 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
10416 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
10417 sensur".  Jeg tok en titt på
10418 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
10419 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
10420 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
10421 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
10422 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
10423 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
10424 korrekt sitert.</p>
10425
10426 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
10427 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
10428 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
10429 musikkbransjenes egne tall?  De har
10430 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
10431 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
10432 bruk av musikk.</p>
10433
10434       </div>
10435       <div class="tags">
10436
10437
10438         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10439
10440
10441       </div>
10442     </div>
10443     <div class="padding"></div>
10444
10445     <div class="entry">
10446       <div class="title">
10447         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
10448       </div>
10449       <div class="date">
10450         23rd September 2009
10451       </div>
10452       <div class="body">
10453         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
10454 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
10455 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
10456 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
10457 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
10458 en
10459 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
10460 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
10461 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
10462 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
10463 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
10464 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
10465 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
10466 papirbøker.</p>
10467
10468 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
10469 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
10470 DRM må anses som et kjøp.</p>
10471
10472       </div>
10473       <div class="tags">
10474
10475
10476         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
10477
10478
10479       </div>
10480     </div>
10481     <div class="padding"></div>
10482
10483     <div class="entry">
10484       <div class="title">
10485         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
10486       </div>
10487       <div class="date">
10488         23rd August 2009
10489       </div>
10490       <div class="body">
10491         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
10492 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
10493 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
10494 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
10495 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
10496
10497 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
10498 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
10499 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
10500 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
10501
10502 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
10503 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
10504 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
10505 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
10506 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
10507 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
10508 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
10509 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
10510
10511 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
10512 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
10513 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
10514 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
10515 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
10516 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
10517 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
10518 ikke har sjøkart i båten.</p>
10519
10520 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
10521 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
10522 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
10523 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
10524 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
10525 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
10526 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
10527
10528 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
10529 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
10530 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
10531 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
10532 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
10533
10534 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
10535 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
10536 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
10537
10538 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
10539 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
10540 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
10541 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
10542 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
10543 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
10544
10545       </div>
10546       <div class="tags">
10547
10548
10549         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
10550
10551
10552       </div>
10553     </div>
10554     <div class="padding"></div>
10555
10556     <div class="entry">
10557       <div class="title">
10558         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
10559       </div>
10560       <div class="date">
10561          9th July 2009
10562       </div>
10563       <div class="body">
10564         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
10565 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
10566 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
10567 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
10568 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
10569 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
10570 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
10571 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
10572 UTKAST</a>".</p>
10573
10574 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
10575 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
10576 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
10577 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
10578 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
10579 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
10580 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
10581 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
10582 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
10583 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
10584
10585       </div>
10586       <div class="tags">
10587
10588
10589         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10590
10591
10592       </div>
10593     </div>
10594     <div class="padding"></div>
10595
10596     <div class="entry">
10597       <div class="title">
10598         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
10599       </div>
10600       <div class="date">
10601          6th July 2009
10602       </div>
10603       <div class="body">
10604         <p>Jeg ble glad da regjeringen
10605 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
10606 versjon 2 av
10607 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
10608 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
10609 faktisk var vedtatt etter
10610 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
10611 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
10612 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
10613 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
10614 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
10615 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
10616 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
10617 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
10618 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
10619 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
10620 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
10621 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
10622 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
10623 lyden.</p>
10624
10625 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
10626 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
10627 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
10628 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
10629 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
10630 mot dette i
10631 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
10632 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
10633
10634 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
10635 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
10636 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
10637 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
10638
10639       </div>
10640       <div class="tags">
10641
10642
10643         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10644
10645
10646       </div>
10647     </div>
10648     <div class="padding"></div>
10649
10650     <div class="entry">
10651       <div class="title">
10652         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
10653       </div>
10654       <div class="date">
10655         26th June 2009
10656       </div>
10657       <div class="body">
10658         <p>I
10659 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
10660 sin høringsuttalelse</a> til
10661 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
10662 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
10663 de av seg følgende FUD-perle:</p>
10664
10665 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
10666   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
10667   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
10668   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
10669   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
10670   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
10671   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
10672   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
10673   standarder."</blockquote></p>
10674
10675 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
10676 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
10677 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
10678 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
10679 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
10680 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
10681 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
10682
10683 under standardisering via IETF, med
10684 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
10685 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
10686 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
10687 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
10688 jeg ikke finner tegn til at <a
10689 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
10690 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
10691 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
10692 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
10693 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
10694 til FLAC.</p>
10695
10696 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
10697 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
10698 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
10699
10700       </div>
10701       <div class="tags">
10702
10703
10704         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
10705
10706
10707       </div>
10708     </div>
10709     <div class="padding"></div>
10710
10711     <div class="entry">
10712       <div class="title">
10713         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
10714       </div>
10715       <div class="date">
10716         17th June 2009
10717       </div>
10718       <div class="body">
10719         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
10720 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
10721 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
10722 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
10723 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
10724 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
10725 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
10726 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
10727 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
10728 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
10729 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
10730 stemmene har vært oppbevart.</p>
10731
10732 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
10733 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
10734 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
10735 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
10736 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
10737 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
10738 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
10739 innført.</p>
10740
10741 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
10742 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
10743 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
10744 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
10745 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
10746 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
10747 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
10748
10749       </div>
10750       <div class="tags">
10751
10752
10753         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10754
10755
10756       </div>
10757     </div>
10758     <div class="padding"></div>
10759
10760     <div class="entry">
10761       <div class="title">
10762         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
10763       </div>
10764       <div class="date">
10765         19th May 2009
10766       </div>
10767       <div class="body">
10768         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
10769 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
10770 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
10771 uttalelsene som er kommet inn til
10772 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
10773 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
10774 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
10775 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
10776 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
10777 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
10778 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
10779 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
10780 bidrar positivt.</p>
10781
10782       </div>
10783       <div class="tags">
10784
10785
10786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
10787
10788
10789       </div>
10790     </div>
10791     <div class="padding"></div>
10792
10793     <div class="entry">
10794       <div class="title">
10795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
10796       </div>
10797       <div class="date">
10798         17th May 2009
10799       </div>
10800       <div class="body">
10801         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10802 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10803 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10804 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
10805 dager siden kom
10806 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
10807 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
10808 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
10809 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10810 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
10811
10812 <blockquote>
10813 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
10814 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
10815 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
10816 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
10817 </blockquote>
10818
10819 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
10820 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10821 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
10822 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
10823 Copyright Treaty Work?</a></p>
10824
10825 <p>Fant lenkene via <a
10826 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
10827 på Slashdot</a>.</p>
10828
10829       </div>
10830       <div class="tags">
10831
10832
10833         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10834
10835
10836       </div>
10837     </div>
10838     <div class="padding"></div>
10839
10840     <div class="entry">
10841       <div class="title">
10842         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
10843       </div>
10844       <div class="date">
10845         16th May 2009
10846       </div>
10847       <div class="body">
10848         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
10849 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
10850 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
10851 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
10852 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
10853 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
10854 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
10855 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
10856 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
10857 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
10858 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
10859 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
10860 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
10861 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
10862
10863 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
10864 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
10865 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
10866 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
10867 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
10868 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
10869 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
10870 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
10871 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
10872 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
10873 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
10874 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
10875 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
10876 er tilgjengelig i eksporten.</p>
10877
10878 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
10879 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
10880 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
10881 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
10882 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
10883
10884 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
10885 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
10886 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
10887 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
10888 ham.</p>
10889
10890 <p>Høres dette interessant ut, besøk
10891 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
10892 titt.</p>
10893
10894       </div>
10895       <div class="tags">
10896
10897
10898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10899
10900
10901       </div>
10902     </div>
10903     <div class="padding"></div>
10904
10905     <div class="entry">
10906       <div class="title">
10907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
10908       </div>
10909       <div class="date">
10910         16th May 2009
10911       </div>
10912       <div class="body">
10913         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
10914 og
10915 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
10916 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
10917 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
10918 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
10919 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
10920 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
10921 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
10922 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
10923 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
10924 Osloområdet.</p>
10925
10926       </div>
10927       <div class="tags">
10928
10929
10930         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
10931
10932
10933       </div>
10934     </div>
10935     <div class="padding"></div>
10936
10937     <div class="entry">
10938       <div class="title">
10939         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
10940       </div>
10941       <div class="date">
10942         10th May 2009
10943       </div>
10944       <div class="body">
10945         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
10946 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
10947 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
10948 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
10949 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
10950 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
10951 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
10952 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
10953 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
10954 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
10955 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
10956 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
10957 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
10958 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
10959 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
10960
10961 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
10962 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
10963 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
10964 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
10965 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
10966 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
10967 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
10968 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
10969 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
10970 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
10971 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
10972 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
10973 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
10974 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
10975 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
10976 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
10977 massemarkedet.</p>
10978
10979       </div>
10980       <div class="tags">
10981
10982
10983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10984
10985
10986       </div>
10987     </div>
10988     <div class="padding"></div>
10989
10990     <div class="entry">
10991       <div class="title">
10992         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
10993       </div>
10994       <div class="date">
10995          9th May 2009
10996       </div>
10997       <div class="body">
10998         <ul>
10999
11000 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
11001 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
11002 offentligheten.</li>
11003
11004 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
11005 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
11006
11007 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11008 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
11009 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
11010
11011 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
11012 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
11013 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
11014
11015 </ul>
11016
11017       </div>
11018       <div class="tags">
11019
11020
11021         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11022
11023
11024       </div>
11025     </div>
11026     <div class="padding"></div>
11027
11028     <div class="entry">
11029       <div class="title">
11030         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
11031       </div>
11032       <div class="date">
11033          7th May 2009
11034       </div>
11035       <div class="body">
11036         <p>Kom over
11037 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
11038 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
11039 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
11040 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
11041 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
11042 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
11043 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
11044
11045       </div>
11046       <div class="tags">
11047
11048
11049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11050
11051
11052       </div>
11053     </div>
11054     <div class="padding"></div>
11055
11056     <div class="entry">
11057       <div class="title">
11058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
11059       </div>
11060       <div class="date">
11061          2nd May 2009
11062       </div>
11063       <div class="body">
11064         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
11065 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
11066 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
11067 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
11068 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
11069 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
11070 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
11071 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
11072 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
11073 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
11074 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
11075 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
11076 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
11077 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
11078 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
11079 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
11080 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
11081 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
11082 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
11083 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
11084
11085 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
11086 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
11087 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
11088 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
11089 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
11090 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
11091 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
11092 betydelige.</p>
11093
11094       </div>
11095       <div class="tags">
11096
11097
11098         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
11099
11100
11101       </div>
11102     </div>
11103     <div class="padding"></div>
11104
11105     <div class="entry">
11106       <div class="title">
11107         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
11108       </div>
11109       <div class="date">
11110         26th April 2009
11111       </div>
11112       <div class="body">
11113         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
11114 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
11115 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
11116 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
11117 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
11118 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
11119 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
11120 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
11121 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
11122 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
11123 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
11124 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
11125 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
11126 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
11127 I dag er den 70 år.</p>
11128
11129 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
11130 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
11131 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
11132
11133       </div>
11134       <div class="tags">
11135
11136
11137         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11138
11139
11140       </div>
11141     </div>
11142     <div class="padding"></div>
11143
11144     <div class="entry">
11145       <div class="title">
11146         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
11147       </div>
11148       <div class="date">
11149         24th April 2009
11150       </div>
11151       <div class="body">
11152         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
11153 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
11154 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
11155 ting fra noen år tilbake.</p>
11156
11157 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
11158 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
11159 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
11160 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
11161 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
11162 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
11163 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
11164 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
11165 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
11166 Norge AS</a> og
11167 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
11168 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
11169
11170 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
11171 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
11172 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
11173 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
11174 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
11175 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
11176 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
11177
11178       </div>
11179       <div class="tags">
11180
11181
11182         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11183
11184
11185       </div>
11186     </div>
11187     <div class="padding"></div>
11188
11189     <div class="entry">
11190       <div class="title">
11191         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
11192       </div>
11193       <div class="date">
11194         23rd April 2009
11195       </div>
11196       <div class="body">
11197         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
11198 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
11199 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
11200 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
11201 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
11202 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
11203
11204 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
11205 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
11206 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
11207 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
11208 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
11209 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
11210 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
11211 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
11212 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
11213 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
11214 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
11215 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
11216 som kunde.</p>
11217
11218 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
11219 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
11220 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
11221 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
11222 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
11223 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
11224 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
11225
11226       </div>
11227       <div class="tags">
11228
11229
11230         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11231
11232
11233       </div>
11234     </div>
11235     <div class="padding"></div>
11236
11237     <div class="entry">
11238       <div class="title">
11239         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
11240       </div>
11241       <div class="date">
11242         23rd April 2009
11243       </div>
11244       <div class="body">
11245         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
11246 melder</a> at
11247 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
11248 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
11249 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
11250 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
11251 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
11252 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
11253 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
11254 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
11255 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
11256 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
11257 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
11258 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
11259 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
11260 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
11261
11262 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
11263 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
11264 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
11265 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
11266
11267 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
11268 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
11269 fortløpende.</p>
11270
11271
11272       </div>
11273       <div class="tags">
11274
11275
11276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11277
11278
11279       </div>
11280     </div>
11281     <div class="padding"></div>
11282
11283     <div class="entry">
11284       <div class="title">
11285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
11286       </div>
11287       <div class="date">
11288         21st April 2009
11289       </div>
11290       <div class="body">
11291         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
11292 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
11293 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
11294 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
11295 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
11296 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
11297 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
11298 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
11299 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
11300 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
11301 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
11302 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
11303 i Bush-regjeringen.  Les mer i
11304 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
11305 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
11306 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
11307
11308       </div>
11309       <div class="tags">
11310
11311
11312         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11313
11314
11315       </div>
11316     </div>
11317     <div class="padding"></div>
11318
11319     <div class="entry">
11320       <div class="title">
11321         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
11322       </div>
11323       <div class="date">
11324         17th April 2009
11325       </div>
11326       <div class="body">
11327         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
11328 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
11329 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
11330 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
11331 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
11332 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
11333 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
11334 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
11335 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
11336 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
11337 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
11338 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
11339 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
11340 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
11341 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
11342 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
11343
11344       </div>
11345       <div class="tags">
11346
11347
11348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
11349
11350
11351       </div>
11352     </div>
11353     <div class="padding"></div>
11354
11355     <div class="entry">
11356       <div class="title">
11357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
11358       </div>
11359       <div class="date">
11360         12th April 2009
11361       </div>
11362       <div class="body">
11363         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
11364 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
11365 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
11366 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
11367 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
11368 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
11369 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
11370 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
11371 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
11372 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
11373 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
11374
11375 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
11376 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
11377 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
11378 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
11379 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
11380 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
11381 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
11382 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
11383
11384 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
11385 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
11386 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
11387 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
11388 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
11389 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
11390 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
11391 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
11392 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
11393 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
11394 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
11395 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
11396 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
11397 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
11398 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
11399 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
11400 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
11401 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
11402 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
11403 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
11404 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
11405 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
11406 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
11407 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
11408 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
11409 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
11410 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
11411 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
11412 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
11413 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
11414 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
11415 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
11416
11417       </div>
11418       <div class="tags">
11419
11420
11421         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11422
11423
11424       </div>
11425     </div>
11426     <div class="padding"></div>
11427
11428     <div class="entry">
11429       <div class="title">
11430         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
11431       </div>
11432       <div class="date">
11433         10th April 2009
11434       </div>
11435       <div class="body">
11436         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
11437 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
11438 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
11439 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
11440 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
11441 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
11442 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
11443 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
11444 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
11445
11446 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
11447 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
11448 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
11449 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
11450 rettet mot seg.</p>
11451
11452       </div>
11453       <div class="tags">
11454
11455
11456         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11457
11458
11459       </div>
11460     </div>
11461     <div class="padding"></div>
11462
11463     <div class="entry">
11464       <div class="title">
11465         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
11466       </div>
11467       <div class="date">
11468         28th March 2009
11469       </div>
11470       <div class="body">
11471         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
11472 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
11473 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
11474 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
11475 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
11476 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
11477 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
11478 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
11479 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
11480 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
11481 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
11482 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
11483 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
11484 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
11485 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
11486 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
11487 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
11488 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
11489 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
11490 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
11491 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
11492 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
11493 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
11494 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
11495 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
11496 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
11497
11498 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
11499 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
11500 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
11501 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
11502 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
11503 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
11504 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
11505 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
11506 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
11507 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
11508 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
11509 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
11510 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
11511 unngå dette dumme.</p>
11512
11513 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
11514 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
11515 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
11516 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
11517 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
11518 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
11519 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
11520 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
11521
11522 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
11523 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
11524 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
11525 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
11526 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
11527 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
11528 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
11529 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
11530 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
11531 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
11532 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
11533 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
11534 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
11535 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
11536 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
11537 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
11538 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
11539 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
11540 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
11541 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
11542 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
11543 den måten.</p>
11544
11545 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
11546 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
11547 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
11548 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
11549 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
11550 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
11551 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
11552 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
11553 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
11554 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
11555 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
11556 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
11557 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
11558 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
11559
11560 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
11561 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
11562 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
11563 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
11564 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
11565 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
11566 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
11567 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
11568 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
11569
11570       </div>
11571       <div class="tags">
11572
11573
11574         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
11575
11576
11577       </div>
11578     </div>
11579     <div class="padding"></div>
11580
11581     <div class="entry">
11582       <div class="title">
11583         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
11584       </div>
11585       <div class="date">
11586         27th March 2009
11587       </div>
11588       <div class="body">
11589         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
11590 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
11591 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
11592 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
11593 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
11594 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
11595 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
11596 antagelsene som legges til grunn.</p>
11597
11598 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
11599 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
11600 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
11601 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
11602 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
11603 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
11604 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
11605 middelalderen.</p>
11606
11607 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
11608 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
11609 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
11610 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
11611 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
11612 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
11613 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
11614 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
11615 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
11616 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
11617 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
11618 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
11619 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
11620 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
11621 dag.</p>
11622
11623 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
11624 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
11625 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
11626 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
11627 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
11628 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
11629 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
11630 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
11631 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
11632 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
11633 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
11634 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
11635 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
11636 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
11637 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
11638 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
11639 og matematikk.</p>
11640
11641 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
11642 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
11643 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
11644 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
11645 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
11646 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
11647 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
11648 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
11649 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
11650 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
11651 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
11652 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
11653 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
11654 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
11655 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
11656 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
11657
11658       </div>
11659       <div class="tags">
11660
11661
11662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
11663
11664
11665       </div>
11666     </div>
11667     <div class="padding"></div>
11668
11669     <div class="entry">
11670       <div class="title">
11671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
11672       </div>
11673       <div class="date">
11674         19th March 2009
11675       </div>
11676       <div class="body">
11677         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
11678 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
11679 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
11680 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
11681 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
11682 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
11683 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
11684 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
11685 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
11686 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
11687 har nok kraft til å få hele akslingen til å
11688 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
11689 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
11690 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
11691 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
11692 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
11693 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
11694 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
11695 må strammes skikkelig til før første
11696 utskrift.</p>
11697
11698 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
11699 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
11700 limingen, som
11701 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
11702 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
11703 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
11704 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
11705 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
11706 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
11707 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
11708
11709       </div>
11710       <div class="tags">
11711
11712
11713         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11714
11715
11716       </div>
11717     </div>
11718     <div class="padding"></div>
11719
11720     <div class="entry">
11721       <div class="title">
11722         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
11723       </div>
11724       <div class="date">
11725         15th March 2009
11726       </div>
11727       <div class="body">
11728         <p>Jeg kom over bloggposten
11729 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
11730 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
11731 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
11732 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
11733 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
11734
11735       </div>
11736       <div class="tags">
11737
11738
11739         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11740
11741
11742       </div>
11743     </div>
11744     <div class="padding"></div>
11745
11746     <div class="entry">
11747       <div class="title">
11748         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
11749       </div>
11750       <div class="date">
11751         13th March 2009
11752       </div>
11753       <div class="body">
11754         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
11755 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
11756 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
11757
11758 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
11759 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
11760 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
11761 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
11762 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
11763 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
11764 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
11765 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
11766 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
11767 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
11768 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
11769 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
11770 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
11771 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
11772
11773 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
11774 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
11775 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
11776 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
11777 publisert offentlig på web.</p>
11778
11779       </div>
11780       <div class="tags">
11781
11782
11783         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11784
11785
11786       </div>
11787     </div>
11788     <div class="padding"></div>
11789
11790     <div class="entry">
11791       <div class="title">
11792         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
11793       </div>
11794       <div class="date">
11795         12th March 2009
11796       </div>
11797       <div class="body">
11798         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
11799 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
11800 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
11801 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
11802 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
11803 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
11804 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
11805 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
11806 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
11807 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
11808 delen jeg mangler på denne.</p>
11809
11810 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
11811 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
11812 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
11813 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
11814 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
11815 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
11816 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
11817 beskrevet på
11818 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
11819 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
11820 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
11821 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
11822 vha. et Google-søk
11823 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
11824 meg</A> om at en nedgradering
11825 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
11826 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
11827 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
11828 reprap-en kvikner til.</p>
11829
11830       </div>
11831       <div class="tags">
11832
11833
11834         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
11835
11836
11837       </div>
11838     </div>
11839     <div class="padding"></div>
11840
11841     <div class="entry">
11842       <div class="title">
11843         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
11844       </div>
11845       <div class="date">
11846         11th March 2009
11847       </div>
11848       <div class="body">
11849         <p>I går
11850 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
11851 NUUGs videogruppe
11852 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
11853 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
11854 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
11855 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
11856 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
11857 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
11858 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
11859 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
11860 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
11861
11862 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
11863 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
11864 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
11865 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
11866 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
11867 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
11868
11869 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
11870 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
11871 religiøst sludder, fra
11872 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
11873 i jerusalem</a> via
11874 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
11875 vinklede nyheter</a> til
11876 <a
11877 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
11878 retorikk</a>, men også fine
11879 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
11880 om redningsselskapet</a> og
11881 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
11882 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
11883 er
11884
11885 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
11886 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
11887 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
11888
11889       </div>
11890       <div class="tags">
11891
11892
11893         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11894
11895
11896       </div>
11897     </div>
11898     <div class="padding"></div>
11899
11900     <div class="entry">
11901       <div class="title">
11902         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
11903       </div>
11904       <div class="date">
11905          6th March 2009
11906       </div>
11907       <div class="body">
11908         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
11909 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
11910 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
11911 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
11912 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
11913 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
11914 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
11915 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
11916 i denne sammenhengen.</p>
11917
11918       </div>
11919       <div class="tags">
11920
11921
11922         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
11923
11924
11925       </div>
11926     </div>
11927     <div class="padding"></div>
11928
11929     <div class="entry">
11930       <div class="title">
11931         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
11932       </div>
11933       <div class="date">
11934          5th March 2009
11935       </div>
11936       <div class="body">
11937         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
11938 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
11939 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
11940 å dømme blir det disse 9:</p>
11941
11942 <ul>
11943
11944 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
11945   Jon "maddog" Hall</li>
11946 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
11947 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
11948   technology used" med Andy Allan </li>
11949 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
11950 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
11951 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
11952 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
11953   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
11954   JavaBin-miljøet</li>
11955 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
11956 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
11957   Trachtenberg</li>
11958
11959 </ul>
11960
11961 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
11962 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
11963 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
11964 stort.</p>
11965
11966       </div>
11967       <div class="tags">
11968
11969
11970         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
11971
11972
11973       </div>
11974     </div>
11975     <div class="padding"></div>
11976
11977     <div class="entry">
11978       <div class="title">
11979         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
11980       </div>
11981       <div class="date">
11982         15th February 2009
11983       </div>
11984       <div class="body">
11985         <p>I regi av
11986 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
11987 startet på
11988 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
11989 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
11990 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
11991 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
11992 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
11993 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
11994 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
11995 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
11996 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
11997 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
11998 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
11999 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
12000 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
12001 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
12002 automatisk over i spesialkartet.</p>
12003
12004       </div>
12005       <div class="tags">
12006
12007
12008         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
12009
12010
12011       </div>
12012     </div>
12013     <div class="padding"></div>
12014
12015     <div class="entry">
12016       <div class="title">
12017         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
12018       </div>
12019       <div class="date">
12020         15th February 2009
12021       </div>
12022       <div class="body">
12023         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
12024 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
12025 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
12026 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
12027 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
12028 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
12029 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
12030 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
12031 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
12032 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
12033 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
12034 <tt>insserv</tt>.</p>
12035
12036       </div>
12037       <div class="tags">
12038
12039
12040         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12041
12042
12043       </div>
12044     </div>
12045     <div class="padding"></div>
12046
12047     <div class="entry">
12048       <div class="title">
12049         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
12050       </div>
12051       <div class="date">
12052         11th February 2009
12053       </div>
12054       <div class="body">
12055         <p>Jeg ble glad for å se under
12056 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
12057 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
12058 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
12059 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
12060 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
12061 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
12062 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
12063 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
12064 webserver og komprimert.</p>
12065
12066       </div>
12067       <div class="tags">
12068
12069
12070         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
12071
12072
12073       </div>
12074     </div>
12075     <div class="padding"></div>
12076
12077     <div class="entry">
12078       <div class="title">
12079         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
12080       </div>
12081       <div class="date">
12082          3rd February 2009
12083       </div>
12084       <div class="body">
12085         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
12086 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
12087 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
12088 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
12089 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
12090 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
12091 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
12092 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
12093
12094 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
12095 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
12096 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
12097 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
12098 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
12099 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
12100
12101 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
12102 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
12103 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
12104
12105 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
12106 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
12107 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
12108 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
12109 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
12110
12111 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
12112 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
12113 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
12114 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
12115 arbeidet.</p>
12116
12117       </div>
12118       <div class="tags">
12119
12120
12121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12122
12123
12124       </div>
12125     </div>
12126     <div class="padding"></div>
12127
12128     <div class="entry">
12129       <div class="title">
12130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
12131       </div>
12132       <div class="date">
12133          1st February 2009
12134       </div>
12135       <div class="body">
12136         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
12137 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
12138 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
12139 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
12140 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
12141 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
12142 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
12143 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
12144 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
12145 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
12146 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
12147 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
12148 nå får vi se om noen er enig.</p>
12149
12150       </div>
12151       <div class="tags">
12152
12153
12154         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12155
12156
12157       </div>
12158     </div>
12159     <div class="padding"></div>
12160
12161     <div class="entry">
12162       <div class="title">
12163         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
12164       </div>
12165       <div class="date">
12166          1st February 2009
12167       </div>
12168       <div class="body">
12169         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
12170 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
12171 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
12172 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
12173 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
12174 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
12175 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
12176 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
12177
12178 <p>I dag kom jeg over
12179 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
12180 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
12181 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
12182 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
12183 forteller videre at noen jobber med å skrive
12184 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
12185 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
12186 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
12187 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
12188 forretningshemmeligheter framover.</p>
12189
12190       </div>
12191       <div class="tags">
12192
12193
12194         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12195
12196
12197       </div>
12198     </div>
12199     <div class="padding"></div>
12200
12201     <div class="entry">
12202       <div class="title">
12203         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
12204       </div>
12205       <div class="date">
12206         31st January 2009
12207       </div>
12208       <div class="body">
12209         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
12210 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
12211 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
12212 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
12213 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
12214 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
12215 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
12216
12217 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
12218 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
12219 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
12220 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
12221 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
12222 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
12223
12224 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
12225 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
12226 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
12227 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
12228 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
12229 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
12230 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
12231 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
12232
12233 <blockquote>
12234 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
12235
12236 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
12237 som følger:</p>
12238 <ul>
12239 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
12240 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
12241 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
12242 tid.</li>
12243 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
12244 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
12245 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
12246 å delta.</li>
12247 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
12248 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
12249 bruke den uten begresninger.</li>
12250 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
12251 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
12252 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
12253 </ul>
12254 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
12255 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
12256 produkter basert på standarden.</p>
12257 </blockquote>
12258
12259 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
12260
12261       </div>
12262       <div class="tags">
12263
12264
12265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12266
12267
12268       </div>
12269     </div>
12270     <div class="padding"></div>
12271
12272     <div class="entry">
12273       <div class="title">
12274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
12275       </div>
12276       <div class="date">
12277         24th January 2009
12278       </div>
12279       <div class="body">
12280         <p>Kom over
12281 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
12282 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
12283 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
12284 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
12285 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
12286 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
12287 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
12288 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
12289
12290 <p>Innlegget minner meg på
12291 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
12292 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
12293 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
12294 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
12295 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
12296 og
12297 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
12298 oppløsning.</p>
12299
12300       </div>
12301       <div class="tags">
12302
12303
12304         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12305
12306
12307       </div>
12308     </div>
12309     <div class="padding"></div>
12310
12311     <div class="entry">
12312       <div class="title">
12313         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
12314       </div>
12315       <div class="date">
12316         22nd January 2009
12317       </div>
12318       <div class="body">
12319         <p>I går publiserte
12320 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
12321 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
12322 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
12323 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
12324 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
12325 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
12326 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
12327
12328 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
12329 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
12330 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
12331 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
12332
12333       </div>
12334       <div class="tags">
12335
12336
12337         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
12338
12339
12340       </div>
12341     </div>
12342     <div class="padding"></div>
12343
12344     <div class="entry">
12345       <div class="title">
12346         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
12347       </div>
12348       <div class="date">
12349         22nd January 2009
12350       </div>
12351       <div class="body">
12352         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
12353 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
12354 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
12355 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
12356 var involvert i
12357 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
12358 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
12359 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
12360 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
12361 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
12362 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
12363 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
12364 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
12365 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
12366 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
12367 opphavsrettsloven.</p>
12368
12369 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
12370 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
12371 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
12372 slike lesere.</p>
12373
12374 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
12375 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
12376 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
12377 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
12378 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
12379 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
12380 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
12381 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
12382 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
12383 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
12384 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
12385 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
12386 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
12387
12388 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
12389 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
12390 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
12391 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
12392 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
12393 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
12394 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
12395 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
12396 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
12397 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
12398 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
12399 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
12400 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
12401 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
12402 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
12403 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
12404 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
12405
12406 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
12407 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
12408 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
12409 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
12410 innholdet hvis de endres):</p>
12411
12412 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
12413 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
12414 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
12415 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
12416 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
12417 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
12418 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
12419 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
12420 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
12421 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
12422 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
12423 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
12424 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
12425 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
12426 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
12427 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
12428
12429 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
12430 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
12431 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
12432 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
12433 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
12434 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
12435 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
12436 strid med kriteriene for Free Software
12437 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
12438 av FSF</a>,
12439 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
12440 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
12441 publisert i
12442 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
12443 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
12444 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
12445 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
12446 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
12447 og endrer på betingelsene.</p>
12448
12449       </div>
12450       <div class="tags">
12451
12452
12453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12454
12455
12456       </div>
12457     </div>
12458     <div class="padding"></div>
12459
12460     <div class="entry">
12461       <div class="title">
12462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
12463       </div>
12464       <div class="date">
12465         15th January 2009
12466       </div>
12467       <div class="body">
12468         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
12469 med en norsk utgave av
12470 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
12471 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
12472 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
12473 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
12474 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
12475 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
12476 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
12477 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
12478 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
12479 til ny funksjonalitet.
12480 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
12481 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
12482 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
12483 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
12484 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
12485 med dem.  Dette blir bra.</p>
12486
12487       </div>
12488       <div class="tags">
12489
12490
12491         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12492
12493
12494       </div>
12495     </div>
12496     <div class="padding"></div>
12497
12498     <div class="entry">
12499       <div class="title">
12500         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
12501       </div>
12502       <div class="date">
12503          8th January 2009
12504       </div>
12505       <div class="body">
12506         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
12507 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
12508 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
12509 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
12510 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
12511 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
12512 er skammelig.</p>
12513
12514 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
12515 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
12516 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
12517 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
12518 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
12519 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
12520 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
12521 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
12522 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
12523 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
12524 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
12525 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
12526 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
12527 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
12528
12529 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
12530 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
12531 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
12532 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
12533 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
12534 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
12535 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
12536 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
12537 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
12538 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
12539 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
12540 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
12541 motsatte er bevist.</p>
12542
12543 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
12544 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
12545 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
12546 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
12547 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
12548 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
12549 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
12550 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
12551 gangen.</p>
12552
12553 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
12554 kontanter for noen dager siden.</p>
12555
12556       </div>
12557       <div class="tags">
12558
12559
12560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
12561
12562
12563       </div>
12564     </div>
12565     <div class="padding"></div>
12566
12567     <div class="entry">
12568       <div class="title">
12569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
12570       </div>
12571       <div class="date">
12572          2nd January 2009
12573       </div>
12574       <div class="body">
12575         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12576 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12577 i dag.</p>
12578
12579 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
12580 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
12581 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
12582 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
12583 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
12584 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
12585 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
12586 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
12587 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
12588 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
12589 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
12590
12591 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
12592 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
12593 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
12594 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
12595 bidra med sin kompetanse. :)</p>
12596
12597 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
12598 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
12599 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
12600 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
12601 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
12602 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
12603 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
12604 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
12605 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
12606 når rammen begynner å ta form.</p>
12607
12608 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
12609 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
12610 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
12611 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
12612 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
12613 påstår det skulle skje i 2008.</p>
12614
12615       </div>
12616       <div class="tags">
12617
12618
12619         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12620
12621
12622       </div>
12623     </div>
12624     <div class="padding"></div>
12625
12626     <div class="entry">
12627       <div class="title">
12628         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
12629       </div>
12630       <div class="date">
12631         26th December 2008
12632       </div>
12633       <div class="body">
12634         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
12635 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
12636 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
12637 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
12638 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
12639 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
12640 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
12641 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
12642 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
12643 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
12644 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
12645 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
12646 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
12647 Kleveland laget i sin tid.</p>
12648
12649 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
12650 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
12651 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
12652 og
12653 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
12654 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
12655 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
12656 stavekontrollen.</p>
12657
12658       </div>
12659       <div class="tags">
12660
12661
12662         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
12663
12664
12665       </div>
12666     </div>
12667     <div class="padding"></div>
12668
12669     <div class="entry">
12670       <div class="title">
12671         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
12672       </div>
12673       <div class="date">
12674         17th December 2008
12675       </div>
12676       <div class="body">
12677         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
12678 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
12679 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
12680 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
12681 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
12682 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
12683 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
12684 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
12685 kildekoden er tilgjengelig fra
12686 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
12687 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
12688 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
12689 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
12690 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
12691 "egenutviklet" prosjekt.</p>
12692
12693 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
12694 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
12695 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
12696 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
12697 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
12698 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
12699 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
12700 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
12701 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
12702 <pre><blockquote>&lt;object
12703   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
12704   width="100%"
12705   height="100%"
12706 &gt;</blockquote></pre></p>
12707
12708 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
12709 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
12710 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
12711 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
12712 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
12713 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
12714 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
12715 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
12716 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
12717 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
12718 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
12719
12720 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
12721 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
12722 Eclipse-utvidelse i
12723 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
12724 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
12725 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
12726 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
12727 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
12728 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
12729 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
12730 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
12731 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
12732 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
12733 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
12734 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
12735 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
12736
12737 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
12738 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
12739 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
12740 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
12741 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
12742 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
12743 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
12744 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
12745 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
12746 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
12747 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
12748 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
12749 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
12750 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
12751 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
12752 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
12753 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
12754
12755       </div>
12756       <div class="tags">
12757
12758
12759         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12760
12761
12762       </div>
12763     </div>
12764     <div class="padding"></div>
12765
12766     <div class="entry">
12767       <div class="title">
12768         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
12769       </div>
12770       <div class="date">
12771         16th December 2008
12772       </div>
12773       <div class="body">
12774         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
12775 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
12776 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
12777 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
12778 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
12779 bedre denne gangen.</p>
12780
12781 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
12782 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
12783 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
12784 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
12785 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
12786 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
12787 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
12788 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
12789 jul.</p>
12790
12791       </div>
12792       <div class="tags">
12793
12794
12795         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12796
12797
12798       </div>
12799     </div>
12800     <div class="padding"></div>
12801
12802     <div class="entry">
12803       <div class="title">
12804         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
12805       </div>
12806       <div class="date">
12807          9th December 2008
12808       </div>
12809       <div class="body">
12810         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
12811 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
12812 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
12813 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
12814
12815 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
12816 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
12817 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
12818 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
12819 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
12820 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
12821 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
12822 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
12823 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
12824 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
12825 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
12826 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
12827
12828       </div>
12829       <div class="tags">
12830
12831
12832         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12833
12834
12835       </div>
12836     </div>
12837     <div class="padding"></div>
12838
12839     <div class="entry">
12840       <div class="title">
12841         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
12842       </div>
12843       <div class="date">
12844          2nd December 2008
12845       </div>
12846       <div class="body">
12847         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
12848 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
12849 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
12850 dager, hvis alt går bra.</p>
12851
12852 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
12853 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
12854 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
12855 bort første pakke.</p>
12856
12857       </div>
12858       <div class="tags">
12859
12860
12861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12862
12863
12864       </div>
12865     </div>
12866     <div class="padding"></div>
12867
12868     <div class="entry">
12869       <div class="title">
12870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
12871       </div>
12872       <div class="date">
12873         27th November 2008
12874       </div>
12875       <div class="body">
12876         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
12877 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
12878 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
12879 håpe det går bedre denne gangen.</p>
12880
12881 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
12882 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
12883 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
12884 2009</a> i april, så er det greit.</p>
12885
12886       </div>
12887       <div class="tags">
12888
12889
12890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12891
12892
12893       </div>
12894     </div>
12895     <div class="padding"></div>
12896
12897     <div class="entry">
12898       <div class="title">
12899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
12900       </div>
12901       <div class="date">
12902         26th November 2008
12903       </div>
12904       <div class="body">
12905         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
12906 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
12907 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
12908 minnet meg på prosjektet Aros.
12909 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
12910 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
12911 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
12912 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
12913 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
12914
12915       </div>
12916       <div class="tags">
12917
12918
12919         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
12920
12921
12922       </div>
12923     </div>
12924     <div class="padding"></div>
12925
12926     <div class="entry">
12927       <div class="title">
12928         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
12929       </div>
12930       <div class="date">
12931         24th November 2008
12932       </div>
12933       <div class="body">
12934         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
12935 å få min replikator på plass, har jeg som del av
12936 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
12937 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
12938 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
12939 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
12940 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
12941 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
12942 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
12943 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
12944 hjemmelagede utgaven. :)</p>
12945
12946 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
12947 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
12948 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
12949 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
12950 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
12951 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
12952 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
12953 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
12954 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
12955
12956       </div>
12957       <div class="tags">
12958
12959
12960         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
12961
12962
12963       </div>
12964     </div>
12965     <div class="padding"></div>
12966
12967     <div class="entry">
12968       <div class="title">
12969         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
12970       </div>
12971       <div class="date">
12972          4th November 2008
12973       </div>
12974       <div class="body">
12975         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
12976 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
12977 forsøk.</p>
12978
12979       </div>
12980       <div class="tags">
12981
12982
12983         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
12984
12985
12986       </div>
12987     </div>
12988     <div class="padding"></div>
12989
12990     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
12991     <div id="sidebar">
12992
12993
12994
12995 <h2>Archive</h2>
12996 <ul>
12997
12998 <li>2012
12999 <ul>
13000
13001 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
13002
13003 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
13004
13005 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
13006
13007 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
13008
13009 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
13010
13011 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
13012
13013 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
13014
13015 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (2)</a></li>
13016
13017 </ul></li>
13018
13019 <li>2011
13020 <ul>
13021
13022 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
13023
13024 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
13025
13026 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
13027
13028 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
13029
13030 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
13031
13032 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
13033
13034 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
13035
13036 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
13037
13038 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
13039
13040 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
13041
13042 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
13043
13044 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
13045
13046 </ul></li>
13047
13048 <li>2010
13049 <ul>
13050
13051 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
13052
13053 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
13054
13055 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
13056
13057 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
13058
13059 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
13060
13061 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
13062
13063 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
13064
13065 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
13066
13067 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
13068
13069 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
13070
13071 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
13072
13073 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
13074
13075 </ul></li>
13076
13077 <li>2009
13078 <ul>
13079
13080 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
13081
13082 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
13083
13084 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
13085
13086 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
13087
13088 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
13089
13090 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
13091
13092 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
13093
13094 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
13095
13096 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
13097
13098 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
13099
13100 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
13101
13102 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
13103
13104 </ul></li>
13105
13106 <li>2008
13107 <ul>
13108
13109 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
13110
13111 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
13112
13113 </ul></li>
13114
13115 </ul>
13116
13117
13118
13119 <h2>Tags</h2>
13120 <ul>
13121
13122  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
13123
13124  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
13125
13126  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
13127
13128  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
13129
13130  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
13131
13132  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
13133
13134  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
13135
13136  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
13137
13138  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
13139
13140  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
13141
13142  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (145)</a></li>
13143
13144  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
13145
13146  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
13147
13148  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
13149
13150  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
13151
13152  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
13153
13154  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
13155
13156  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
13157
13158  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
13159
13160  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
13161
13162  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (191)</a></li>
13163
13164  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
13165
13166  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
13167
13168  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
13169
13170  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (34)</a></li>
13171
13172  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
13173
13174  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
13175
13176  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
13177
13178  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
13179
13180  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
13181
13182  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
13183
13184  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
13185
13186  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
13187
13188  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
13189
13190  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
13191
13192  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
13193
13194  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (36)</a></li>
13195
13196  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
13197
13198  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
13199
13200  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
13201
13202  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
13203
13204  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
13205
13206  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
13207
13208  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
13209
13210 </ul>
13211
13212
13213     </div>
13214     <p style="text-align: right">
13215  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
13216 </p>
13217
13218   </body>
13219 </html>