blog/tags/valg/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged valg</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="valg.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "valg".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         11th September 2012
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  32 ute på høring, og
  33 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  34 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  35 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  36 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  37 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  38 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  39 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  40 kan ha valg over Internet.</p>
  41
  42 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om
  43 evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12
  44 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok
  45 dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra
  46 til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  47
  48 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  49 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  50 gjengir det derfor her i sin helhet.</p>
  51
  52 <blockquote>
  53 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  54 stemmegivning</strong></p>
  55
  56 <p>Petter Reinholdtsen
  57 <br>Leder i foreningen NUUG
  58 <br>2006-09-30</p>
  59
  60 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  61 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  62 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  63 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  64 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  65
  66 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  67 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  68 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  69 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  70 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  71
  72 <ul>
  73
  74 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  75 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  76 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  77 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  78 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  79 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  80 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  81 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  82
  83 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  84 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  85 gang.</li>
  86
  87 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  88 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  89 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  90 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  91 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  92 måte.</li>
  93
  94 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  95 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  96
  97 </ul>
  98
  99 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 100 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 101
 102 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 103 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 104 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 105 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 106 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 107 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 108 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 109 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 110 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 111 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 112 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 113 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 114 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 115 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 116 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 117 kontrolleres på nytt.</p>
 118
 119 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 120 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 121 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 122 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 123 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 124 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 125 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 126 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 127 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 128 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 129 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 130 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 131 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 132 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 133 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 134 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 135 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 136 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 137 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 138 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 139 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 140 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 141
 142 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 143
 144 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 145 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 146 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 147 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 148 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 149 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 150 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 151 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 152 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 153 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 154 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 155 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 156
 157 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 158 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 159 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 160 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 161 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 162
 163 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 164
 165 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 166 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 167 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 168 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 169 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 170 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 171 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 172 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 173 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 174 USA.</p>
 175
 176 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 177 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 178 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 179 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 180 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 181 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 182 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 183 påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte
 184 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 185 problemene.</p>
 186
 187 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 188
 189 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 190 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 191 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 192 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 193 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 194 fri programvare.</p>
 195
 196 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 197 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 198 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 199 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 200 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 201 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 202 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 203 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 204 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 205 et fri programvaresystem.</p>
 206
 207 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 208 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 209 bør vurderes nøye.</p>
 210
 211 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 212 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 213 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 214 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 215 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 216 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 217 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 218 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 219 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 220 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 221 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 222 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 223 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 224 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 225 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 226
 227 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 228 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 229 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 230 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 231 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 232 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 233
 234 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 235 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 236 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 237 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 238
 239 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 240 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 241 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 242 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 243 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 244 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 245 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 246 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 247 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 248 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 249 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 250 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 251 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 252 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 253
 254 <p><strong>Referanser</strong></p>
 255
 256 <ul>
 257
 258 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 259 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 260 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 261 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 262
 263 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 264 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 265
 266 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 267 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 268
 269 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 270 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 271
 272 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 273 elektroniske valgsystemer må være
 274 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 275
 276 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 277 elektronisk stemmegivingssystem
 278 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 279
 280 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 281 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 282
 283 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 284 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 285 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 286 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 287
 288 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 289 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 290
 291 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 292 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 293 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 294 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 295
 296 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 297 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 298 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 299
 300 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 301
 302 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 303
 304 </ul>
 305 </blockquote>
 306
 307 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 308 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 309 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 310 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 311 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 312 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 313
 314       </div>
 315       <div class="tags">
 316
 317
 318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 319
 320
 321       </div>
 322     </div>
 323     <div class="padding"></div>
 324
 325     <div class="entry">
 326       <div class="title">
 327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
 328       </div>
 329       <div class="date">
 330         14th September 2011
 331       </div>
 332       <div class="body">
 333         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
 334 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
 335 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
 336 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
 337 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
 338 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
 339 valgsystemet.</p>
 340
 341       </div>
 342       <div class="tags">
 343
 344
 345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 346
 347
 348       </div>
 349     </div>
 350     <div class="padding"></div>
 351
 352     <div class="entry">
 353       <div class="title">
 354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
 355       </div>
 356       <div class="date">
 357         13th September 2011
 358       </div>
 359       <div class="body">
 360         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
 361 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
 362 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
 363 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
 364 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
 365 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
 366 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
 367 hemmelige valg.</p>
 368
 369 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
 370 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
 371 meg:</p>
 372
 373 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
 374 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
 375 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
 376 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
 377 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
 378 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
 379 stemmer.</p>
 380
 381 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
 382 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
 383 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
 384 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
 385 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
 386 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
 387 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
 388 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
 389 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
 390 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
 391 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
 392 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
 393 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
 394
 395 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
 396 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
 397 hindre dette.</p>
 398
 399 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
 400 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
 401 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
 402 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
 403
 404 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
 405 County, California hvordan
 406 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
 407 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
 408 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
 409 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
 410 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
 411 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
 412 programvare, og tilgjengelig fra
 413 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
 414
 415       </div>
 416       <div class="tags">
 417
 418
 419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 420
 421
 422       </div>
 423     </div>
 424     <div class="padding"></div>
 425
 426     <div class="entry">
 427       <div class="title">
 428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
 429       </div>
 430       <div class="date">
 431          7th August 2011
 432       </div>
 433       <div class="body">
 434         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
 435 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
 436 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
 437
 438 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
 439 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
 440 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
 441 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
 442 nettleser over Internet.  Slike valg
 443 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
 444 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
 445 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
 446 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
 447
 448 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
 449 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
 450 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
 451 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
 452 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
 453 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
 454 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
 455 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
 456 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
 457 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
 458 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
 459 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
 460 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
 461 kunde/husstand.</p>
 462
 463 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
 464 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
 465 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
 466 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
 467 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
 468 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
 469 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
 470 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
 471 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
 472 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
 473 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
 474 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
 475
 476 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
 477 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
 478 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
 479 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
 480 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
 481 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
 482 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
 483 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
 484 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
 485 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
 486 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
 487 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
 488 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
 489 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
 490 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
 491 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
 492
 493       </div>
 494       <div class="tags">
 495
 496
 497         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 498
 499
 500       </div>
 501     </div>
 502     <div class="padding"></div>
 503
 504     <div class="entry">
 505       <div class="title">
 506         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
 507       </div>
 508       <div class="date">
 509         31st August 2010
 510       </div>
 511       <div class="body">
 512         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
 513 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
 514 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
 515 behandling</a> i Stortinget.
 516 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
 517 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
 518
 519 <p>Håper det får flertall.</p>
 520
 521       </div>
 522       <div class="tags">
 523
 524
 525         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 526
 527
 528       </div>
 529     </div>
 530     <div class="padding"></div>
 531
 532     <div class="entry">
 533       <div class="title">
 534         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
 535       </div>
 536       <div class="date">
 537         23rd August 2010
 538       </div>
 539       <div class="body">
 540         <p>I Norge pågår en prosess for å
 541 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
 542 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
 543 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
 544 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
 545 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
 546 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
 547 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
 548 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
 549 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
 550 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
 551 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
 552 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
 553 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
 554
 555 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
 556 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
 557 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
 558 etter land.  En
 559 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
 560 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
 561 der valgkomisjonen har valgt
 562 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
 563 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
 564 valgsystemet.</p>
 565
 566 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
 567 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
 568 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
 569 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
 570
 571 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
 572 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
 573 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
 574 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
 575 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
 576 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
 577 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
 578
 579       </div>
 580       <div class="tags">
 581
 582
 583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 584
 585
 586       </div>
 587     </div>
 588     <div class="padding"></div>
 589
 590     <div class="entry">
 591       <div class="title">
 592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
 593       </div>
 594       <div class="date">
 595         17th June 2009
 596       </div>
 597       <div class="body">
 598         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
 599 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
 600 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
 601 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
 602 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
 603 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
 604 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
 605 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
 606 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
 607 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
 608 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
 609 stemmene har vært oppbevart.</p>
 610
 611 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
 612 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
 613 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
 614 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
 615 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
 616 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
 617 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
 618 innført.</p>
 619
 620 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
 621 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
 622 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
 623 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
 624 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
 625 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
 626 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
 627
 628       </div>
 629       <div class="tags">
 630
 631
 632         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 633
 634
 635       </div>
 636     </div>
 637     <div class="padding"></div>
 638
 639     <p style="text-align: right;"><a href="valg.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 640     <div id="sidebar">
 641
 642
 643
 644 <h2>Archive</h2>
 645 <ul>
 646
 647 <li>2012
 648 <ul>
 649
 650 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 651
 652 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 653
 654 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 655
 656 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 657
 658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 659
 660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 661
 662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 663
 664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 665
 666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (2)</a></li>
 667
 668 </ul></li>
 669
 670 <li>2011
 671 <ul>
 672
 673 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 674
 675 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 676
 677 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 678
 679 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 680
 681 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 682
 683 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 684
 685 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 686
 687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 688
 689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 690
 691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 692
 693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 694
 695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 696
 697 </ul></li>
 698
 699 <li>2010
 700 <ul>
 701
 702 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 703
 704 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 705
 706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 707
 708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 709
 710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 711
 712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 713
 714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 715
 716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 717
 718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 719
 720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 721
 722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 723
 724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 725
 726 </ul></li>
 727
 728 <li>2009
 729 <ul>
 730
 731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 732
 733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 734
 735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 736
 737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 738
 739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 754
 755 </ul></li>
 756
 757 <li>2008
 758 <ul>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 763
 764 </ul></li>
 765
 766 </ul>
 767
 768
 769
 770 <h2>Tags</h2>
 771 <ul>
 772
 773  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 774
 775  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 776
 777  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 778
 779  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 780
 781  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 782
 783  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 784
 785  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 786
 787  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 788
 789  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 790
 791  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 792
 793  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 794
 795  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
 796
 797  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 798
 799  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 800
 801  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 802
 803  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
 804
 805  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 806
 807  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 808
 809  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 810
 811  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 812
 813  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 814
 815  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
 816
 817  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 818
 819  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 820
 821  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 822
 823  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 824
 825  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 826
 827  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 828
 829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 830
 831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 832
 833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 834
 835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 836
 837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 838
 839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 840
 841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 842
 843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 844
 845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 846
 847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 848
 849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 850
 851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 852
 853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 854
 855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 856
 857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 858
 859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
 860
 861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 862
 863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 864
 865 </ul>
 866
 867
 868     </div>
 869     <p style="text-align: right">
 870  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 871 </p>
 872
 873   </body>
 874 </html>