[homepage.git] / blog / archive / 2012 / 12 / 12.rss

<?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries from December 2012</title>
                <description>Entries from December 2012</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 19 Dec 2012 13:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;
er referert på følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
&lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;kjerneprogrammet
til Piratpartiet&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;5: Åndsverk og patenter: tilbake til start&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;forslag:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;14 års opphavsrett og ingen
programvarepatenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;&lt;th&gt;grunn:&lt;/th&gt;&lt;td&gt;Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
enkelte tilfelle stoppe dem helt.&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en &lt;a
href=&quot;http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/&quot;&gt;bloggpost
fra Geir Aaslid&lt;/a&gt; på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
skriver han følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
partiet stiller til valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
anbefaler jeg å lese boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free
Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
med å
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;oversette
boken til bokmål&lt;/a&gt; og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
korrekturlesing.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
                <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
&lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
interesting, as I am involved with several organizations where
accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
text files that can be stored in a version control system, and there

are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2004-05-27 Book Store
      Expenses:Books                 $20.00
      Liabilities:Visa
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
look for others using it.  I found blog posts from
&lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
Spang&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
Keen&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
Cantino&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
&lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
package is available in Debian Squeeze, while the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
&lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
am able to get a simple balance and accounting status for example
using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Dec 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 61 kommuner
som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
(av 429 kommuner).  Siden
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html&quot;&gt;siste
oppdatering i november&lt;/a&gt; har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
brukere av FiksGataMi?  Se
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Scripting the Cerebrum/bofhd user administration system using XML-RPC</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Scripting_the_Cerebrum_bofhd_user_administration_system_using_XML_RPC.html</link>        
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Scripting_the_Cerebrum_bofhd_user_administration_system_using_XML_RPC.html</guid>
                <pubDate>Thu, 6 Dec 2012 10:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Where I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of
Oslo&lt;/a&gt;, we use the
&lt;a href=&quot;http://sourceforge.net/projects/cerebrum/&quot;&gt;Cerebrum user
administration system&lt;/a&gt; to maintain users, groups, DNS, DHCP, etc.
I&#39;ve known since the system was written that the server is providing
an &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/XML-RPC&quot;&gt;XML-RPC&lt;/a&gt; API, but
I have never spent time to try to figure out how to use it, as we
always use the bofh command line client at work.  Until today.  I want
to script the updating of DNS and DHCP to make it easier to set up
virtual machines.  Here are a few notes on how to use it with
Python.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I started by looking at the source of the Java
&lt;a href=&quot;http://cerebrum.svn.sourceforge.net/viewvc/cerebrum/trunk/cerebrum/clients/jbofh/&quot;&gt;bofh
client&lt;/a&gt;, to figure out how it connected to the API server.  I also
googled for python examples on how to use XML-RPC, and found
&lt;a href=&quot;http://tldp.org/HOWTO/XML-RPC-HOWTO/xmlrpc-howto-python.html&quot;&gt;a
simple example in&lt;/a&gt; the XML-RPC howto.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This simple example code show how to connect, get the list of
commands (as a JSON dump), and how to get the information about the
user currently logged in:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
#!/usr/bin/env python
import getpass
import xmlrpclib
server_url = &#39;https://cerebrum-uio.uio.no:8000&#39;;
username = getpass.getuser()
password = getpass.getpass()
server = xmlrpclib.Server(server_url);
#print server.get_commands(sessionid)
sessionid = server.login(username, password)
print server.run_command(sessionid, &quot;user_info&quot;, username)
result = server.logout(sessionid)
print result
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Armed with this knowledge I can now move forward and script the DNS
and DHCP updates I wanted to do.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>